PPU4000 eksamensoppgave til - NTNU

698297, 698271, 698265, 698264
Læreren skrev opp målene for timen på tavlen og at de skulle ha alle bøkene oppe, og hun
fikk elevenes oppmerksomhet ved å spørre hva dette ville si. Det viste seg at ikke alle elevene
hadde alle bøkene med seg. Samtidig som hun snakket prøvde læreren også å oppnå
øyekontakt med elevene – slik sørget hun for at deres fokus var på henne. Hun spurte om
elevene hadde tatt notater til timen, noe de hadde hatt i lekse, og alle rakte opp hånda. Så tok
hun en rask gjennomgang av leksa ved at elevene kom med stikkord om hva teksten handlet
om. Læreren fortalte oss før timen at hun ikke kommenterer feil uttale eller ordfeil, men i
stedet svarer med å gjenta setningen korrekt. Dette viste hun nå også i praksis. I tillegg enga-
sjerte hun seg i elevens tankerekke og oppmuntret til videre prat.
De brukte ganske kort tid på dette, deretter satte læreren på en avspilling av teksten de hadde i
lekse; den handlet om Wales og ble lest av en dame med walisisk aksent. Elevene satt rolige
og lyttet, og de så ut til å følge med på teksten i leseboka, med unntak av én elev som reiste
seg fra plassen sin og var på tur ut. Læreren oppnådde øyekontakt med ham og pekte ham
tilbake på plassen sin, dette skjedde uten noen lyd eller andre forstyrrende elementer.
Etter at avspillingen var ferdig begynte læreren å stille spørsmål om hvordan elevene oppfattet
teksten, og spesielt om måten den ble lest opp på. Elevene kommenterte at «hun [oppleseren]
hadde dårlig engelsk». Det ble litt småprat og fliring rundt aksenten til oppleseren. Det ble
raskt stille igjen da læreren begynte å snakke og søkte blikket til elevene.
En elev lagde noe uro og fikk en kort kommentar fra lærer – «nå bruker du tida vår», han ble
stille og lærer fortsatte umiddelbart med undervisningen. Dette skjedde et par ganger til i løpet
av timen. Denne gangen brukte læreren elevens navn da hun snakket til ham.
Læreren startet så avspilling av en ny tekst som handlet om kong Arthur. Her var ikke elevene
like konsentrerte som de var tidligere; læreren måtte gå rundt og be folk følge med. Dette
gjorde hun blant annet ved å legge hånda på pulten til den det gjaldt, uten å si noe.
Da teksten var ferdig avspilt fikk elevene beskjed om å gjøre en oppgave i grupper eller par.
Før de begynte ba læreren elevene gjenta hva de nettopp hadde fått beskjed om. Til tross for
dette var det likevel en som ikke visste hva de skulle gjøre. Elevene jobbet i grupper og
læreren gikk rundt og lyttet til alle sammen. Når hun gjorde dette satte hun seg ned ved
pultene deres, noe som gjorde at hun kom på øyenivå med dem.
Læreren rundet av gruppeoppgaven og gikk videre – timen nærmet seg nå slutten. Hun gav
elevene beskjed om å begynne med en oppgave som de skulle gjøre ferdig hjemme, deretter
gikk hun gjennom målene hun satte for denne timen, og viste at de hadde kommet gjennom alt
8