Blyttia_200601_skjer.. - Universitetet i Oslo

Leif Galten
Figur 6. Galtstrømmen i vårflom. Holmen nærmest og Sølen bakenfor.
Spring flood in the Galtstrømmen rapids. The isle Holmen and Mount Sølen behind.
Figur 7. Flotgras danner flytebladvegetasjon på sandbunn i Galtsjøen.
Sparganium angustifolium in a nymphaeïd vegetation formation in
Lake Galtsjøen.
pene og utformingene som er beskrevet. En
skjønnsmessig frekvens for typenes opptreden i
naturreservatet er gitt. Myr- og skogstyper som spiller
en dominerende rolle i området for øvrig, kan
være oppgitt med lave frekvenser fordi typene bare
så vidt berører reservatet.
En mer objektiv og pålitelig henføring til vegetasjonstyper
og angivelse av typenes frekvens krever
dokumentasjon i form av analyseruter. Det er
en arbeidskrevende prosess som ikke er utført
her.
Tabell 2 gir en oversikt over karplantegeografiske
grupper der taksa innen hver gruppe er
skjønnsmessig ordnet etter avtagende utbredelsestendens.
Hvert takson er dessuten ført til den
vegetasjonstype det vanligvis opptrer i innen reservatet.
Et påfallende trekk er at nesten alle de svakt
varmekjære taksa er karakteriserende eller dominerende
arter i sump- og vannvegetasjonen. Det
er tydelig at vannet gir tilstrekkelig varme for disse
artene. Gruppa er konstruert, i den forstand at den
er satt sammen av taksa som sjelden går opp
over mellomboreal sone og som samtidig framviser
et sørlig-sørøstlig utbredelsesmønster i alle
fall i Norden (Moen 1998, Mossberg & al 1995,
2003, Lid & Lid 2005).
48 Blyttia 64(1), 2006