Blyttia_200601_skjer.. - Universitetet i Oslo

1133.
Herr, R.A., Ajello, L., Taylor, J.W., Arseculeratne, S.N. & Mendoza,
L. 1999. Phylogenetic analysis of Rhinosporidium seeberi’s
18S small-subunit ribosomal DNA groups this pathogen among
members of the protoctistan Mesomycetozoa clade. J. Clin.
Micriobiol. 37: 2750-2754.
Hibbett, D.S., Gilbert, L.-B. & Donoghue, M.J. 2000. Evolutionary
instability of ectomycorrhizal symbiosis in basidiomycetes.
Nature 407: 506-508.
Hirt, R.P., Logsdon, J.M., Healy, B., Dorey, M.W., Doolittle, W.F.
& Embley, T.M. 1999. Microsporidia are related to Fungi:
Evidence from the largest subunit of RNA polymerase II and
other proteins. Proc. Natl. Acad. Sci. USA 96: 580 585.
Høiland, K. 1997. Dyr er vrengte sopp, sopp er vrengte dyr...
Naturen 121: 141-147.
Høiland, K. 1998. Gjennom mykorrhiza-speilet! Naturen 122: 152-
162.
Høiland, K. 2000a. Soppgåten løses I. Naturen 124: 179-186.
Høiland, K. 2000b. Soppgåten løses II. Naturen 124: 243-250.
vedkvalitet (5-delt skala).
Alt i alt er teksten grei nok uten å være noe mer
enn det. Det er tegningene, og da i særdeleshet
tegninger av hele trær og blad som er usedvanlig
flotte. Blomster, frukter, stammetegninger er også
fine, men de stråler ikke ut den samme kraften
som tegningene av blad og hele trær. Ved stammebasis
er det en gang i blant tegnet en grevling, en
hest, en hund eller noen som sitter og hviler på en
benk. Dette virker noe umotivert, men er samtidlig
litt sjarmerende. Navnsettingen er trolig etter tradisjon
i hagebruket i England. Det er ikke authornavn
eller synonymer. Norske navn er brukt så langt
slike er i bruk i Norge for arten det gjelder og det er
helt greit. Det er ikke funnet på en rekke nye norske
navn og det synes jeg er bra.
Noe av det aller fineste med boka er det store
utvalget av arter og kultivarer som er illustrert og
omtalt innen en del sentrale hortikulturelle slekter.
Det er for eksempel navngitt og tegnet 60 kultivarer
av lawsonsypress Chamaecyparis lawsoniana,
45 arter fra edelgranslekta, 60 arter av eik,
70 arter av furu, rundt 60 kultivarer av prydeple, 80
varianter av fargesterke prydkirsebær og 56 ulike
arter og kultivarer av lindeslekta. Det er stort sett
kun arter som kan bli skikkelig trær som er tatt
med, og derfor er det bare med én art av rododendron,
og da den treformede Rhododendron arborum
fra Sentral-Asia. Jeg blir litt nysskjerrig på om
det var et forord av David More i den originale en-
Blyttia 64(1), 2006
SKOLERINGSSTOFF
Høiland, K. 2001. Livets tre. Biolog 19, 2: 2-9.
Høiland, K. 2002. Tre mutualismer ved én av dem. Naturen 126:
119-127.
Høiland, K. 2003. Sopp: fra ufullkomne planter til eget rike. Naturen
127: 30-37.
Høiland, K. 2004. To riker, tre riker, fem riker – rock’n roll! Blyttia
62: 174-182.
Keeling, P.J. 1998. A kingdom’s progress: Archezoa and the
origin of eukaryotes. BioEssays 20: 87-95.
Keeling, P.J. 2003. Congruent evidence from á-tubulin and âtubulin
gene phylogenies for a zygomycete origin of microsporidia.
Fung. Gen. Biol. 38: 298-309.
Keeling, P.J., Luker, M.A. & Palmer, J.D. 2000. Evidence from
Beta-Tubulin Phylogeny that Microsporidia Evolved from
Within the Fungi. Mol. Biol. and Evol. 17: 23-31.
King, N. & Carroll, S.B. 2001. A receptor tyrosine kinase from
choanoflagellates: Molecular insights into early animal evolution.
Proc. Natl. Acad. Sci. USA 98: 15032-15037.
Kumar, S. & Rzhetsky, A. 1996. Evolutionary Relationships of
BØKER
gelske utgaven, og var det et slikt burde det ha
vært tatt med også i den norske utgaven hvor noe
slikt mangler. Til slutt er det en kort og noe unødvendig
og ufullstendig ordliste, tegninger av en
del skuddtyper i vinterdrakt og 72 ulike bladformer.
Disse tre vedhengene må kunne sies å være ganske
lite informative.
Uten at jeg dirkete har sammenlignet med originalen
virker oversettelsen og tilretteleggelsen
for norske av Tanaquil Enzensberger god. Inkonsekvent
og noe rotete beskrivelse er vanskelig å
gjøre noe med for en oversetter og fagkonsulent.
En siste, og rent praktisk kommentar er at boka
virker utrolig tung. Det er antakelig brukt et tungt
papir. Boka veier 2,93 kg (til sammenlikning veier
Den store nordiske 2,25 kg og Lid 1,40 kg).
Alt i alt vil jeg si at «Trær i Norge og Europa» er
en litt egenartet botanisk håndbok, både når det
gjelder utvalg, omtale og illustrasjoner. Den er rett
og slett David Mores personlige, tja «kunstneriske»
livsverk. Men den subjektive tilnærmingen
som på en måte kan være en svakhet er også
bokas styrke da det gjør den personlig og unik og
til en bok å bli glad i. Når det samtidig er mulig å
lære seg å kjenne en rekke nye trær på en fin
måte er dette ei bok som trykt kan anbefales til
alle som liker trær, uansett om det er ute i naturen
eller i en hage. Hvis man i tillegg i det minste har
i en viss sans for sære hortikulturelle varianter er
det ingen ulempe.
Anders Often
65
>>