2006-2 Logistikk Nettverk - Schenker

More documents

Recommendations

Info

New Orleans En havneby under orkanen Fjorårets orkan Katrina ødela store deler av havneområdet i New Orleans. I dag er havnen igjen operativ, men fremtiden er usikker. På de følgende temasidene har vi prøvd å kaste lys over katastrofen fra logistikknæringens ståsted. Men, først må vi repetere litt av det som skjedde 29. august 2005. Gary LaGrange hadde en ganske god følelse den mandagen da han kom ut fra sitt hotell og red av orkanen Katrina. LaGrange, administrerende direktør og øverstkommandere ved havnebyen New Orleans, hadde tilbrakt mye tid den morgenen ved vinduet på hotellet, hvor han kunne se rester av bygninger og gjenstander som fløy over Mississippi elven. De første meldingene var gode: New Orleans hadde blitt truffet av orkanen den 29. august, men det så ut som om byen hadde klart seg gjennom det aller verste. Når LaGrange deretter gikk ut for å inspisere det nærliggende havnebassenget, så det ut som om også havnebyen New Orleans hadde klart seg gjennom orkanen overraskende intakt. – Jeg var ganske opprømt over å gå oppover elven, hvor cirka 70 % av havnen befinner seg, og kunne konstatere at vi kun hadde fått moderate skader, men ingen oversvømmelse, minnes LaGrange. Men lettelsen var kun kortvarig. Etter hvert som nyhetene begynte å strømme på, ble omfanget av Katrinas ødeleggelser tydelige. Hele byområder langs golfkysten lå i ruiner. Bølgene forårsaket av Katrina hadde dekket havneområdet og forårsaket enorme ødeleggelser i hele sørøstre Louisiana. Kaier og diker som var bygget for å beskytte lavereliggende New Orleans ga nå etter og sendte ødeleggende flomvann inn i distriktene. New Orleans ble på kort tid forvandlet til en stor gryte av menneskelig lidelse og kaos. Havneområdet hadde også blitt påført betraktelig større skader enn hva LaGrange først trodde. Ved nærmere inspeksjoner ble det avdekket enorme skader på undersiden av pålene, selve fundamentet for havnen. Men den virkelige ødeleggelsen lå noen få kilometer nedover elven, hvor omtrent en tredjedel av havneområdets lokaler, inklusive et gigantisk kjølelager og et skipsverft, lå i en stor klynge. – Den tredjedelen av havnen var stort sett historie, sa LaGrange. Borte. Alt var slettet. Det var helt oversvømt og kraner hadde brukket rett av. Det var ganske enkelt en helt forferdelig situasjon. fakultet og turistindustrien er fremdeles avventende. Det tok måneder før den amerikanske kongressen godkjente ytterligere nødhjelpsbistand til gjenoppbygging. Bak dette sceneteppet setter dog forretningsledere og valgte politikere sin lit til havneområdet, for på den måten å kunne spille en aktiv rolle i byens gjenoppbygging. Det viste seg at mesteparten av havneområdet unngikk total ødeleggelse. Bare to uker etter orkanen startet man opp med begrenset havneaktivitet, med containere av kaffe og trevirke fra Sør-Amerika. I dag, måneder etter at orkanen drepte mer enn 1.300 mennesker og gjorde hundretusentalls hjemløse, er New Orleans Tiden etter Katrina Måneder etter orkanen Katrine befinner New Orleans seg fremdeles i en meget dårlig situasjon. Store områder i den engang så livlige byen er fremdeles i ruiner. Kun en fjerdedel av byens tidligere 500.000 innbyggere hadde pr. januar 2006 flyttet tilbake til sine hjem. Store deler av den lokale økonomien utenfor havneområdet, universiteter, medisinske 80 % av alt gods som kommer inn til havnen i New Orleans skal videre til and 16 LogistikkNETTVERK 2/2006
Kundene ble bekymret Selv om en del av leddene i transportkjeden var gjenopprettet relativt raskt (den første sendingen ankom havnen bare to uker etter Katrina), forårsaket sammenbruddet en langvarig bekymring hos de største kundene. – Når havnen gikk ned med Katrina, skapte det store anslag mot vår logistikk, sier Dan Borné, administrerende direktør i Louisiana Chemical Association, en handelsorganisasjon som representerer dusinvis av kjemiske firmaer, som igjen utgjør en av havneområdets største kundebase. Statens kjemiske industrinæring, verdt $30 milliarder, sender de fleste av sine produkter til utlandet via havneområdet i New Orleans, og er således helt avhengig av å kunne stole på nettverket av prammer, biler og tog for å transportere produkter og materiale som benyttes i fremstillingen av dette. – Det at havnen ble slått ut var ille nok, sier han. Men når du også tar med i beregningen at alle de logistiske støttefunksjoner ble slått ut, ble en voldsom mengde kjemikalier ikke eksportert. I og med at havneområdet i New Orleans var ute av drift etter orkanen, la flere av Borné’s medlemmer planer for hvordan de skulle få sine varer ut til kundene via havneområe destinasjoner. og havnemyndighetene usikre på hvordan man skal få tilbake trailersjåfører, havnearbeidere og annet kvalifisert personale som må til for å kunne opprettholde driften. Dette var dog det siste LaGrange tenkte på i de første dagene etter at Katrina hadde truffet byen. Samtlige åtte leietakere i havnens industriområde led under de enorme ødeleggelsene. Vegger ble forvandlet til bruddstein. Lagertak ble revet av. Innholdet ble utsatt for enorme nedbørsmengder, etterfulgt av flere uker med tropisk sommervarme. Som om ikke det var nok, 26 millioner tonn frosne kyllinger, som var lagret i tre forskjellige lagre og klargjort for eksport, hadde tint og begynte å råtne. LaGrange tilbrakte de påfølgende fryktelige og hektiske dagene ved det stekende varme havnekontoret. Her sov han på en sofa og drev forretningen via en mobiltelefon. Men ingenting var som normalt; Katrina hadde ført til at all trafikk langs elven hadde gått i stå. Oversvømmelsen førte igjen til at mer enn en millioner arbeidere i området langs golfkysten måtte flytte, og dermed tømme New Orleans og havneområdet for arbeidskraft. I forkant av stormen, mottok havnen opptil 40 skip pr. uke. Man mente at det kunne ta flere måneder før et skip kunne ankre opp i New Orleans. LaGrange var fast bestemt på å bevise det motsatte. – Dagen etter stormen ble vi fortalt at vi måtte regne med at vi de neste seks månedene ikke ville se et skip, sier han. Vi trodde selvsagt det var en spøk. Vi fortalte at vi innen seks måneder ville være tilbake på cirka 70 % av hvordan det hadde vært i forkant av Katrina. I januar, når volumene var oppe på 60 % så den ambisiøse målsetningen ut til å være oppnåelig. Viktig transitthavn I tillegg til sin strategiske beliggenhet, ligger havneområdets styrke i dets sofistikerte kombinerte tilslutninger. LaGrange forteller at drøyt 80 % av alt gods som kommer inn til havnen i New Orleans skal til en annen destinasjon; mer enn halvparten av godset ankommer eller forlater kaiområdene med bil, og det øvrige transporteres via jernbane. New Orleans drar store fordeler av et sammenfallende jernbane- og motorveisystem. Havneområdet ligger nær flere motorveier, og betjenes av seks førsteklasses jernbaneoperatører; Canadian National, CSX, Burlington Northern/Santa Fe, Norfolk Southern, Kansas City Southern og Union Pacific. Med tanke på de ødeleggelsene som hadde funnet sted også på motorveier og jernbaneskinner, var det vanskelig å få havnen opp og gå igjen. De fleste hovedveier forbundet med havneområdet var oversvømmet, broer ble ødelagt, noe som igjen forårsaket at trafikken brøt sammen i hele regionen. Fremdeles den dag i dag er atkomst via veier vanskelig. Også jernbanesystemet led. – Katrina ødela nærmere en tredjedel av vår hovedlinje, sier Jim Bridger, administrerende direktør i New Orleans Public Belt. Jernbanen var operativ i løpet av to uker, selv om det var gjort enorme skader. En av de ting vi foretok oss, som jeg er veldig stolt over, er at vi to dager før Katrina flyttet våre største aktiva fra New Orleans til Houston, sa Bridger. Vi koblet sammen alle våre fire lokomotiver og våre private jernbanevogner og fraktet dem til Houston for å få dem i sikkerhet. Ti dager senere var jernbanevognene på plass i New Orleans igjen. LogistikkNETTVERK 2/2006 17
Page 1 and 2: Logistikk NETTVERK Nr 2 | Juni 2006
Page 3 and 4: Innhold s. 6 s. 8 s. 12 s. 19 s. 22
Page 5 and 6: LogistikkNETTVERK 2/2006 5
Page 7 and 8: strømmer på i et drepende tempo d
Page 9 and 10: Dersom banen ser ut som en «potet
Page 11 and 12: The Confederation Cup var en skikke
Page 13 and 14: Fotballspillernes bagasje Selv når
Page 15: www.man.no MAN Euro 4 Uten behov fo
Page 19 and 20: Schenker i New Orleans: «Så mye u
Page 21 and 22: Innboks (0) Surf videre når bølge
Page 23 and 24: Drammen sett fra verden Slik ser Dr
Page 25 and 26: 4738_0 Inhouse NO EXW, FOB, FCA, CI
Page 27 and 28: kritisk at brukerne vet nøyaktig h
Page 29 and 30: system for momshåndtering, dersom
Page 31 and 32: Internett setter fart i fjernhandel

2006-2 Logistikk Nettverk - Schenker

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?