Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

More documents

Recommendations

Info

Leveregler – er noe vi har og lever etter bevisst eller ubevisst alle sammen. Dersom du er glad og tilfreds og har det rimelig bra både med deg selv, dine nærmeste, venner og naboer, må vi tro at du er velsignet med gode leveregler. Men kommer du stadig i konflikt med folk og stadig tror at feilen er de andres, er det kanskje lurt hvis du ser litt på deg selv og hva det er du gjør. Kanskje er det dine leveregler som trenger en liten oppussing? Av Helga Laake Som de fleste har også jeg noen leveregler. Noen av disse finner jeg det lett å etterleve, for eksempel det å spise mye fisk. Jeg elsker nemlig fisk, og foretrekker derfor ofte fisk fremfor kjøtt. Andre leveregler derimot, som å holde meg vekke fra farlige fristelser, for eksempel sigaretter (jeg har relativt nylig sluttet å røyke), er mye vanskeligere å følge. I hvert fall med entusiasme. Men jeg gjør det likevel, selv om det iblant er med sammenbitte tenner. Men leveregler dreier seg ikke bare om helsa vår og hva vi spiser og drikker. Leveregler dreier seg også om vår måte å leve på, om vår adferd generelt, og fremfor alt vårt forhold til andre mennesker. Disse reglene er kanskje de viktigste. For det er disse, når det kommer til stykket, som styrer den enkeltes liv og hvordan vi har det med oss selv og andre. Mange av disse levereglene er svært så prosaiske, for eksempel å ikke pille seg i nesen når vi er sammen med andre, eller ikke snakke med mat i munnen. Men bevares, de er viktige nok og vitner om at vedkommende som lever etter slike regler har fått en god oppdragelse! Det samme – likevel ikke helt det samme – gjelder de leveregler som har sitt utspring i Bibelens påbud og forbud, og de var mange. Særlig vår generasjon som ble født og vokste opp på tjue – og trettitallet (og generasjonene før oss og etter oss med) har nok alle mer eller mindre – både på godt og vondt – fått erfare hvordan disse levereglene ble «banket» inn i hodene våre. At dette iblant fikk katastrofale følger, vet vi. Men stort sett gikk det jo bra. Ihvertfall vokste det opp mye bra folk på den tiden også. I gamle dager kunne du ofte høre folk bemerke om en eller annen, at vedkommende hadde fått «en god kristen oppdragelse»! Selv om de bibelske ord også i dag betyr mye for mange menneskers måte å tenke og leve på, har de likevel ikke samme gjennomslagskraft som før. Utviklingen på alle områder, utdanning og forskning spesielt – samt velstandsøkningen i befolkningen generelt, har i løpet av de siste tiårene endret oss mennesker på mange måter. Fra å være avhengige av den familie- og det sammfunnslag man tilhørte, er vi i dag (i hvert fall ideelt sett) uavhengige og selvstendig tenkende enkelt individer, som på en helt annen måte enn for 50–70 år siden, tar ansvar for oss selv og vår egen skjebne. En følge av dette er at mange av de gamle 24
kollektive levereglene er på veg ut. Og nye, mer individuelle regler er på vei inn. Mye av det gamle kollektive tro- og tankegodset som før var selve forutsetningen for at man fulgte de gamle levereglene, er følgelig i ferd med å forsvinne, og nye måter å tro og tenke på i full gang med å etablere seg. Dette er ikke noe nytt. Det har pågått i flere årtier allerede. Men det er først nå vi ser det utfolde seg for fullt. I skrivende stund er det prinsesse Märtha Louise som må til pers i media fordi også hun – arvtaker til tronen – står frem og forfekter sin rett til å tenke og tro som det passer henne. Og når en spør dronning Sonja om hva hun mener om datterens fritt tenkende uttalelser både om engler og healing, så svarer dronningen at ja, det er hennes rett å tro og tenke det som er best for henne. Og på spørsmål om hvilke konsekvenser hun tror dette kan få for monarkiet, svarer hun bare rolig at det får tiden vise! På den ene side kan det i en slik fase som vi nå er inne i, lett kunne oppstå anarki. Ingen regler står liksom fast lenger, det er fritt frem for enhver som vil prøve seg. Men det skjer nok ikke – selv om en iblant kan lure på om det ikke er det som nå skjer! Det hersker fortsatt lov og orden i gamle Norge. Og moralen – den gode gamle du skal og du skal ikke – ulmer fortsatt i det norske folkedypet. Men det skjer spennende ting omkring oss hele tiden. Skrivekyndige kvinner og menn, som forlengst har skjønt hvilken veg det bærer, har i mange tiår allerede, nærmest matet oss (ikke bare oss her på berget, men hele den vestlige kulturkrets!) med råd og vink om hvordan vi skal klare oss – ja bentfrem leve mye bedre – i den verden vi nå lever i. Og nøkkelen til vår suksess er gjennomgående finn deg selv, vær deg selv, og stol på deg selv. Det er ikke få slike bøker jeg har lest i løpet av de siste 40 åra. Det begynte med kvinnelitteraturen som var den dominerende på 70 tallet, og det fortsatte med selvutviklings- og råd-og-vinklitteraturen på 80 og 90 tallet. Etter hvert som jeg ble eldre må jeg in<strong>nr</strong>ømme at interessen for selvutviklingslitteraturen har minket noe. Nå får det liksom være som det er, har jeg tenkt. Stort bedre enn det jeg er nå, blir det nok ikke likevel!! Så hendte det her i våres at jeg måtte vente noen timer på Heathrow, fordi flyet vårt var forsinket. For å slå tiden ihjel oppsøkte jeg derfor bokhandelen på flyplassen for å se om jeg kunne finne noe interessant lesestoff. Og det var da jeg fant den boken som jeg for det første selv leste med stor interesse, og deretter uopphørlig har anbefalt både til den ene og den andre i vennekretsen. Bokens tittel er THE RULES OF LIFE – a personal code for living a better, happier, more successful kind of life. Og forfatterens navn er Richard Templar. Etter å ha rådført meg med folk med særs gode kunnskaper i engelsk har vi kommet til at tittelen på norsk må bli noe slikt som LIVETS (LEVE)REGLER – en personlig kodeks for et bedre, lykkeligere og mer suksessfullt liv. Hva er det så som gjør denne boken verd å lese? Til det vil jeg svare ganske enkelt: Fordi den faktisk leverer det den lover, nemlig; veiledende (leve)regler som er bygget på det forfatteren selv kaller god gammeldags sunn fornuft. Det er ingenting i denne boken som du ikke vet allerede, sier han. Denne boken er nemlig ikke en åpenbaring (revelation), men en påminner (reminder). Den vil minne deg på at det jeg skriver er universelt, opplagt og enkelt. 25
Page 1 and 2: Mortepumpen Mortepumpen 30 30 år
Page 3 and 4: BYPROFILEN Reidar Gardum Bokhandler
Page 5 and 6: Bokhandelen i Søregata har fått n
Page 7 and 8: sammen om positive opplevelser Teks
Page 9 and 10: - kommunen etter hvert har lært å
Page 11 and 12: Jalta - en gang et sovjetisk feries
Page 13 and 14: På hodet i arkivet Tekst og foto:
Page 15 and 16: - Hvordan synes du Samfunnet skjøt
Page 17 and 18: De gamle kånene og kaffikosen Av K
Page 19 and 20: for all verden om din udugelighet,
Page 21 and 22: gjort ved det nasjonale franske ins
Page 23: Det er første pinsedag i Zmevjevka
Page 27 and 28: TRO OG TANKE Om englevakt og prinse
Page 29 and 30: Inger Waage begynte på Stavangerfl
Page 31 and 32: SENIORSAKEN ROGALAND Den 22 mai i
Page 33 and 34: Haakon VIIs gate fra Domkirkeplasse
Page 35 and 36: Eldrerådet og Stokka sykehjem på
Page 37 and 38: FELLESUTVALGET FOR PENSJONISTFORENI
Page 39 and 40: Vi oppfordrer alle eldre til å inv
Page 41 and 42: Elgjakt Teologiprofessor, Stavanger
Page 43 and 44: Etter alle de interessante tingene
Page 45 and 46: Referat fra Skipper Worse’s pensj
Page 47 and 48: Trenger du hjelp til følgende prob
Page 49 and 50: 2. Formiddagskurs: Onsdag 24.oktobe
Page 51 and 52: fremtidens pleie- og omsorgstjenest
Page 53 and 54: Fremtidig løsning Politisk press o
Page 55 and 56: BERGELAND BYDELSSENTER Åpent manda
Page 57 and 58: KURS SOM STARTER FRA OG MED 25. SEP
Page 59 and 60: W skipper worse BILFØRER 65+ I sam

Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?