Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune
Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Haakon VIIs gate fra Domkirkeplassen<br />
Bebyggelsen i Kongsgårdbakken<br />
Olav Vs gate – tidligere Jernbaneveien<br />
grepene og litt seinere i perioden motforestillingene<br />
som resulterte i blant annet<br />
Gamle <strong>Stavanger</strong> og enda litt seinere reguleringsplanen<br />
for Sentrum og bestemmelsene<br />
for Trehusbyen. Det er disse prosessene<br />
Unnleiv Berggard gir oss spennende<br />
innblikk i: Planene, paradoksene,<br />
konfliktene, løsningene. Men veien dit var<br />
lang – og den kostet penger. På boligbyggingens<br />
område kom <strong>Stavanger</strong> Boligbyggelag<br />
til å spille en hovedrolle, i sentrum<br />
<strong>kommune</strong>n og næringslivet. Den sosiale<br />
boligbygging hadde sitt økonomiske fundament<br />
i et samspill mellom offentlige<br />
banker og sparebankene. Sentrumssaneringen<br />
ble en hardere nøtt å knekke. I 1950<br />
ble «Lex <strong>Stavanger</strong>» vedtatt av Stortinget.<br />
Loven innebar at tomteeiere i <strong>Stavanger</strong><br />
sentrum kunne oppnå skattefritak dersom<br />
«erstatningen» ved salg eller makeskifte<br />
med <strong>kommune</strong>n ble reinvestert i annen fast<br />
eiendom. To år senere ble <strong>Stavanger</strong>modellen<br />
gjeldende for hele landet. «Arkitekten»<br />
bak løsningen var Andreas Cappelen.<br />
Det må fastslås at Unnleiv Bergsgard<br />
har helt spesielle forutsetninger for å skrive<br />
historien om <strong>Stavanger</strong>s byutvikling i<br />
årene etter krigen, i tillegg til sin leservennlige<br />
skrivestil. Han er arkitekt fra<br />
NTH og kom til <strong>Stavanger</strong>regionen i 1956<br />
og har vært byplansjef, regionplansjef, fylkesreguleringsarkitekt<br />
og ikke minst <strong>Stavanger</strong>s<br />
byantikvar fra 1981 til 1989. Artikkelen<br />
i Museets årbok er tilrettelagt av<br />
33
Change language