Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

fremtidens pleie- og omsorgstjenester, kan
kort beskrives slik:
Økende individuelt fokus på forbruk og
individets mulighet til å velge mellom flere
alternativer.
Pleie- og omsorgstjenesten vil møte tjenestmottakere
som er mindre beskjedne,
som vil bestemme selv og som er vant til å
stille krav.
Morgendagens eldre vil legge mer vekt
på individuelle verdier, opplevelser og prestasjoner
enn på kollektive verdier.
Skrøpeligheten som følger med alderen
gjør det vanskeligere å leve opp til de
individuelle verdiene- det å mestre, å
velge og å oppleve. Det kan bli økt «kollisjon»
mellom disse verdiene og mulighetene
til å leve i samsvar med verdiene.
Når en ikke mestrer å leve i samsvar med
sine verdier, kan det være en rimelig
hypotese at økt depresjon og passivitet
kan bli resultatet.
De svake punktene
Sykehjemmene: Preget av passivitet, pasientene
sitter eller ligger, preg av kjedsomhet.
Personalet har angivelig ikke tid til å
hjelpe pasienter med å komme ut på tur
eller i frisk luft.
Det må være en topprioritert oppgave å
få ansatt aktivitører som kan aktivisere
pasientene både i institussjon og i åpen
omsorg.
Det må og være mulig med mer uteaktivitet
for flere av pasientene.
Så vidt vites har de fleste sykehjemmene
nå fått egen buss/bil slik at de må kunne få
seg turer/teaterbesøk m.v.
Det er et utbredt fenomen med underernæring/feilernæring.
Det gjelder generelt men er særlig uttalt
hos pasienter som trenger bistand fra personalet
for å få i seg maten – og også her
skyldes det for lite personell.
Det kan ikke aksepteres.
Riktig kost og nok mat er grunnleggende
for helse, aktivitet og trivsel og må prioriteres
på topp!
Helse
Tilsvarende er bad, dusj og personlig hygiene
og særdeles viktig for både helse og
trivsel og velvære og må prioriteres deretter.
Kvalitet og kvalitetsikring med internkontroll
må være i samsvar med lover og
forskrift.
Spesielt er dette viktig ved medikamentforskrivning
og medisinhåndtering.
Legetjenesten ved sykehjemmene og i
åpen omsorg er bedret de siste årene, men
målet må være ytterlig bedring med lege i
hel stilling ved sykehjemmene.
Bruk av legevaktlege må være nødfallsløsning.
I åpen omsorg er det et stort problem at
det er stor mangel på kontinuitet slik at en
pasient kan oppleve, et altfor stort antall
forskjellige personer i løpet av kort tid.
Dette er uakseptabelt, spesielt når det
gjelder bistand av strengt personlig og
intim karakter.
Dette er et organisasjonsspørsmål og må
kunne rettes opp.
Etterbehandling og spesielt rehabilitering
er altfor svakt spesielt i sykehjemmene.
51