Mortepumpen nr. 3 2007 - Stavanger kommune

Sigrid Hoffmann 1884–1971
Avduking av byste på Nylund skole
Tekst og foto: Oddvar Høiland
Til venstre: Tidl. rektor William Ostermann og bysten
av Sigrid Hoffmann på bordet. Til høyre: Undervisningsinspektør
Grete Wennerlund Pedersen.
Lokalforfatter Gottfred Borghammer som etter sin død i
2003 skjenket hele sin formue på 3–4 mill. kroner til kulturformål
i Stavanger, hadde i tillegg også fått billedhugger
Hugo Wathne til å lage bronsebyster av 3 kvinner som
han beundret mest. Først å fremst sin mor Ellen Nilsen som
står i Kampen skole, Røsi Fein utstilt i Byarkivet, og sanglærer
Sigrid Hoffmann som ble avduket av tidligere rektor
William Ostermann for en tid siden.
Det var møtt opp 12 av «Frøken Hoffmanns» tidligere
elever og 3 repr. fra «Gottfreds Venner» som fikk en utrolig
omvisning fra «kjeller til loft» av undervisningsinspektør
Grete Wennerlund Pedersen. Hun fortalte om de store
forandringer i undervisningen fra tiden med lærer Sigrid
Hoffmann og for mange elever var dette bare et eventyr.
Etter en grundig orientering etter avdukingen, fikk vi besøke
et «vanlig» klasserom, det riktige er vel «uvanlig» i den
forstand at skolepultene nå var skiftet ut med at elevene
satt ved et bord i grupper på 4–5. Læreren som satt like
ved tavlen kunne da undervise elevgruppene med god
oversikt i 12 minutter av gangen som deretter ble skiftet
ut med ny gruppe.
Disse 12 minuttene er det forsket på og resultatet viser
at elevene gradvis mister konsentrasjonen og får derfor
annet arbeide inntil det er deres tur igjen, altså en totalt ny
undervisningsmetode. Denne metode er landskjent, også i
Kulturdepartementet hvor man betegner dette som
«Nylund-metoden».
Det moderne sløydrommet var heller ikke som før, nå
hadde man i tillegg fått installert flotte maskiner og
moderne tørkeovner for keramisk arbeide, et ukjent
begrep for de fleste av oss. Skolekjøkkenet bemerket seg
ved funksjonsriktig avtrekk (mantel) over hver av de 7–8
skinnende rene komfyrene som vi trodde var nye, men det
var de slett ikke, undervisningen går fortsatt også på hygiene
og hele kjøkkenet var skinnende blankt, noe elevene
har forstått og det hele virket meget betryggende. Biblioteket
som før ble benyttet bare av lærerne, hadde nå egen
bibliotekar for elevene og var meget populært, slik at det
til tider kunne være kø etter den ordinære undervisningen.
Elevene kunne ligge i 3–4 hengekøyer, men betingelsen
var at bøker måtte leses samtidig, de fikk også gode svar
på spørsmål om alle fotografiene på veggene som viser
kjente personer eller hendelser. Det var kjøpt inn fargerike
eventyrbøker fra England med ekstra stor skrift, slik at
flere elever kunne lese samtidig, noe som selvsagt var
populært, men mange fikk også hjelp til hjemmelekser etc.
Auditoriet var et helt ukjent begrep både for oss og sikkert
også for «frøken Hoffmann», dagens elever bruker
dette både til sang og musikk, men også til oppvisning.
Auditoriet har egen avdeling for musikkundervisning med
lydtette rom for enkeltelever eller smågrupper.
Alt i alt, en minnerik opplevelse for tidligere elever av
«Frøken Hoffmann», tidligere rektor William Ostermann,
dessuten Oddvar Høiland, Fredrik Moss-Iversen og Odd-Jan
Jonassen fra «Gottfreds Venner» som fikk istand denne
usedvanlige omvisningen som alle med glede vil formidle
videre. Men uten en positiv rektor, Frøydis Antonsen og
undervisningsinspektør Grete Wennerlund Pedersen som
kunne sine saker, ville det bare blitt med tanken.
54