2-058 Planbeskrivelse.pdf - Stjørdal kommune

De 5 første tema i dette kapitte let er sammendrag av konklusjon er fra de respektive tema i
KU. Det vises derfor til den.
Landskap
og fjernvirkninger
Tiltaksområdet består av flere landskapstyper. På Sandfærhus, nord for Stjørdal selva, finner vi nord for
dagens jernbane ei strandeng. Denne var tidligere helt åpen, men er nå under tilgroing av vegetasjon.
Øst for jernbanen på Sandfærhus er arealet preg et av tyngre service- og næringsbebyggelse
(kjøpesenter, hotell). Sør for elva ligger ei flat elveslette som inntil jernbanen kom var et jordbruksland
med gårder og småbruk. Jordbruket er fortsatt viktig , men må dele plass med jernbaneanlegg, veger, et
sagbruk og en variert bolig- og næringsbebyggelse. Det største landskapsinngrepet i dette området i
nyere tid skjedde i 1959 da Stjørdalselvas utløp ble flyttet til Hellstranda for å gi plass til forlenget
rullebane over det gamle elveløpet på Sandfærhus. Derved ble også Langøra brutt og fysisk skilt fra den
resterende elvesletten på Hell. Denne er i hoveds ak skogkledd, med innslag av nakne bergvegger.
På tross av de mange inngrep av infrastruktur i om rådet har Hell fortsatt viktige landskapskvaliteter.
Stasjonsområdet på Hell fra ca. 1900 er både et viktig landskapselement og et verd ifullt kulturmiljø. Elva
og Hellstranda er markante og positive landskapsele menter, og deler av strandsonene har fortsatt store
kvaliteter. Jordbrukslandskapet vest i området gir land skapet en ro på tross av de mange nyere inngrep i
landskapet. Det danner overgang mellom natur og bebyggelse. I sør avgrenses området av den bratte
Gevingåsen.
Viktigste avbøtende tiltak vil være å bygge opp vege tasjonsskjermer («kulisser») som kan redusere og
dempe de visuelle konfliktene mellom dagens kulturlandskap og ny arealbruk.
Verdisetting
På bakgrunn av beskrivelsen ovenfor vil vi samlet sett vurdere landskapsverdien av tiltaksområdet på
Hell og Sandfærhus til å være litt over middels.
Sårbarhet
Landskapet i området som berøres av tiltaket er genere lt flatt og åpent. Stedvi s finner vi mindre arealer
med trevegetasjon som lokalt bidrar til en visuell oppdeling av tiltaksområdet i mindre landskapsrom.
Hovedinntrykket for folk som befinner seg i tiltakso mrådet er likevel at dette området er åpent og
oversiktlig, og at landskapsinngrep generelt vil være synlige og eksponert. I dette prosjektet vil ny
næringsbebyggelse på Hell bli en klart viktigere endring visuelt enn ny jernbanebru. Den nye brua vil
imidlertid kunne bli et element som er visuelt eksp onert for et større område, men uansett mindre enn
idag – på godt og vondt.
Sårbarheten for nye inngrep vurderes samlet å være litt større enn middels.
Omfang og konsekvenser
Omfang av inngrepet er en vurdering av de positive eller negative virkninger som det aktuelle tiltaket har
på landskapsbildet, uavhengig av den verdi som dagens landskap har i tiltaksområdet. Det ligger i sakens
natur at inngrep i natur- og kulturlandskap meget sj elden vil være positive. Dette skjer som regel kun i
de tilfeller hvor tiltaket bidrar til en visuell opprydding i tidligere negative landskapsinngrep.
Omfanget av inngrep i landskapet i forhold til utredn ingsalternativet vurderes å ligge mellom lite og
middels negativt. Når denne vurderingen sammenstilles med landskapets verdi i konsekvensviften blir
landskapskonsekvensene også liggende mellom lite og middels negative.
Fjernvirkning (visuell influenssone)
Brua vil være synlig i forhold til de eldre boligom rådene i Sandbakkvegen og nederst i Petrinebakken,
samt reisende langs fylkesvegen. Tiltaket som reguleres ansees imidlertid ikke å være visuelt
dominerende fra noen av de nevnte områdene. Årsaken er fysisk avst and, skjermende trevegetasjon og
det forhold at tiltakene i reguleringsplanen er en just ering og endring av tekniske inngrep som allerede er
etablert i kulturlandskapet på Hell.
Brua vil for øvrig være synlig over meget lange avstander, under gode siktforhold.
Nye næringsbygninger og asfalterte arealer på hele den del av dagens landbruksareal som ligger sør for
jernbanen vil endre landskapsopplevelsen. Ny bygn ingsmasse vil kunne bli sammenliknbar med dagens
på Sutterøleiret. Togreisende og bilister vil oppleve å møte en slik tettbebyggelse med en gang de
kommer ut av tunnelen.
På bakgrunn av ovenstående diskusjon vil vi vu rdere det samlede omfang av virkningen for
landskapsbildet til å være middels negativt.
Jernbaneverket , Stjørdal kommune
RAMBØLL20