Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

More documents

Recommendations

Info

Sagbladet Den nye leiaren - Dårlegare tider kan brukast til bygging av kompetansen. Difor vert dette hovudoppgåva vår framover. No har vi mogelegheitene, og dette er med og set næringa vår på kartet, seier nyvald leiar i bygdesagforeninga, Jostein Ljones. Tekst: Gunnhild Sindre Foto: Torleiv Ljones Den nyvalde styreleiaren er heimehøyrande i Hardanger, nærare bestemt i Tørvikbygd, der han driv mjølkeproduksjon med rundt 20 årskyr, eggproduksjon med 6000 høns, har gardssag og høgg litt i eigen skog. Kombinasjonsdrifta trivst han med: - Eg har alltid drive slik, og veit ikkje om noko anna. Eg synest det er ein god kombinasjon. Så lenge eg ikkje investerer meir enn eg gjer no, kan sagbruket lett utfylle resten av gardsdrifta når det gjeld arbeid. Eg har få tilsette, berre éin fast, og sagbruksdrifta utfyller godt arbeidsflyten på garden slik at det alltid er nok å gjere, seier han Forening som trengst Gardssaga er vesentleg basert på innkjøpt virke, der mesteparten av produksjonen vert levert gjennom Hordatre. Mykje av produksjonen går inn mot hytte- og restaureringsmarknaden. Dessutan leverer han emballasje til eit stort firma i Bergen. Organisasjonsarbeid har Ljones lenge vore engasjert i. Mellom anna skal han snart takke for seg etter 10 år som styremedlem i Tine Vest, og han har vore styremedlem i Norsk Bygdesagforening siste to åra. - Og no har du blitt styreleiar. Kva er årsaka til at du sa ja til dette vervet? - Eg ser det som ein spennande og utfordrande jobb å utvikle bygdesagforeninga med dei mogelegheitene vi har. Dette er ei forening som trengst i bransjen. Vi har mange oppgåver som kan gjerast felles, som HMS-arbeid og kompetanseutvikling. Det er også viktig å lage Vår nye styreleiar, Jostein Ljones er aktiv sagbrukar, mjølke- og eggprodusent frå Tørvikbygd i Hardanger eit miljø mellom sagbruka, så dei veit at det finst både eit fagmiljø og eit sosialt miljø dei kan vere ein del av. Det er ofte einskildpersonar som driv disse bruka, og då er det bra å kunne ha eit større miljø ein kan knyte seg til. Krav til dokumentasjon - Kva er dei største utfordringane i bransjen komande år? - Eg trur det er litt delte utfordingar, alt etter kva slags verksemd du driv. For småsagbruka er dei største utfordringane dette med dokumentasjon for å kome inn i større prosjekt. Det vert stilt kvalitetskrav, krav om miljødokumentasjon, HMS … alt skal dokumenterast før du kjem inn og vert aktuell som leverandør. Det er her det er uhyre viktig at vi som forening kan gå inn og gjere felles arbeid. Gjere det lettare for kvar enkelt å kunne oppfylle desse krava, seier Ljones. I tillegg ser han sjølvsagt den generelle konjunkturnedgangen som ei utfordring for næringa. - Betalingsviljen for det vi tradisjonelt har drive med, hytte- og bustadmarknaden, er mindre. Men eg har likevel stor tru på at bransjen skal klare seg. Særleg småsagbruk, som har høve til å omstille seg fortare enn den store industrien. Ljones er ikkje av dei som tek lett på den økonomiske nedgangen og meiner det verste er over. - No skal eg ikkje gjere meg til nokon spåmann, men eg trur nok vi berre har sett byrjinga på denne finanskrisa så langt. Spørsmålet blir kor lenge ho vil vare, seier han, og legg til: - Ein skal også hugse at for nokre er det betre tider no. Dei som har pengar og arbeid i dag, har betre forhold enn for eitt år tilbake. Renta er lågare, prisane er fallande, og 16 Forum for norske bygdesager
Sagbladet det er ikkje det same presset på å få tak i handverkarar. Evne til omstilling - Media har fokusert mykje på finanskrisa. Er du redd for at det skal breie seg ein pessimisme i bransjen, ei frykt for framtida? - Eg er redd det kan spreie seg, ja. Og dette vil igjen gjenspegle seg i korleis ein satsar framover, kanskje legge band på satsingsviljen til folk. Ljones legg til at ei viss bekymring kan vere berettiga. - Så langt har ein gjerne drege med seg prosjekt som var i gang før finanskrisa inntraff, men til våren og hausten vil nok konkurransen verte tøffare, og det vil bli starta færre nye prosjekt. Men eg har som sagt ikkje tru på at det er dei mindre sagbruka som vert verst stilt, seier Ljones. - Evna til omstilling er større hos dei små bruka. Det er jo det som er vår fordel. Vi er ikkje avhengige av så store seriar og så store volum for å overleve. Vi er gode nok Den nye leiaren i Norsk Bygdesagforening er svært nøgd med at bygdesagene dei siste åra har hatt ei svært positiv utvikling. - Bransjen har gått bra, heilt til denne bråstoppen kom på ein del område. Det viser at vi har vorte tekne seriøst. og det gledar meg at vi får ein anerkjennelse for at småsagbruk er noko å ta med i store samanhengen. At vi har bygd kompetanse til å kunne konkurrere i marknaden. - Dei små sagbruka kunne lett blitt ståande i veggrøfta med lua i handa medan dei store susa forbi i marknaden? - Ja, og det er mange som har prøvd å setje oss i utkanten, prøvd å overtyde marknaden om at vi ikkje gjer god nok jobb. Men i og med at vi greier å halde oss inne marknaden, så viser det at nettopp at vi er gode nok. Og det er gledeleg. Landbruksbygg I media har det vore fokusert sterkt på at tre er på veg tilbake når det gjeld interiør. - Vil dette merkast positivt for bygdesagene? - Det er sjølvsagt positivt at tre kjem tilbake og vil verte brukt meir. Men eg trur det tek ei stund før furu kjem tilbake som det vanlege kjøkentreslaget. I hyttene har det alltid vore brukt tre, så der vert det inga stor endring. Korleis dette vil slå ut på lang sikt, har eg difor inga klar meining, seier Ljones. Han har derimot større forventning til ein annan del av byggebransjen: - All trebruk er positiv, men for småsagbruka kan det ha vesentleg meir interesse å setje fokus på landbruksbygg. Arbeidet for å finne fram til rimelegare byggjemåtar for landbruksbygg kan nok bety meir for småsagbruka enn om folk byrjar å bruke furu i kjøkenet igjen. Stål og betong har vore heilt dominerande lenge, så om vi klarar å få til noko på denne fronten, kan det bli ein spennande marknad. Eg er i det heile ikkje i tvil om at det vert spennande år framover, seier den nyvalde styreleiaren. www.sag.no 17
Page 1 and 2: Sagbladet Forum for Norske Bygdesag
Page 3 and 4: Sagbladet Frå redaktørkrakken Nyt
Page 5 and 6: Sagbladet Kurs/Arbeidsplan 2009 Kur
Page 7 and 8: Sagbladet Årsmøtehelg Vi sette fo
Page 9 and 10: Sagbladet Årsmøtehelg i bilder ww
Page 11 and 12: Sagbladet Historisk grunn i Østfol
Page 13 and 14: Sagbladet 2”x4” på 5 år. Vi f
Page 15: Annonser www.sag.no Prøv oss når
Page 19 and 20: Sagbladet Fylkeslaget i Rogaland er
Page 21 and 22: Bransjenytt Tak basert på massivtr
Page 23 and 24: Bygdesagenes leverandørguide Strid

Sagbladet - Norsk Bygdesagforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?