Utdanning nummer 05 2010 - Utdanningsnytt.no

5 

12. mars 2010 

www.utdanningsnytt.no 

Lokale rapporter 

skal styrke skolen 

> underviste seg til flyktning > hockeyfeber > hva en styrer kan > 

side 12–17

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 

leder. 

Den kuriøse hijabdebatten 

> Debatten om bruken av hijab i norsk skole har gått høyt de siste 

ukene, og meningene er mange og sterke. Kunnskapsminister og SVleder 

Kristin Halvorsen fikk flere reaksjoner da hun ga uttrykk for at det 

ikke er i tråd med sentrale, liberale frihetsverdier at småjenter går med 

hijab. Statsråden vil ikke ha noe forbud – som flere i både SV og ikke 

minst Fremskrittspartiet ønsker – men det er en «grunnleggende verdi 

at barn skal få være barn og at de skal rustes til å ta egne valg.» Det er 

det vanskelig å være uenig i, men hva så? Det verste vi hittil har hørt i 

denne debatten, er Fremskrittspartiets Christian Tybring-Gjedde som 

sammenligner det å kle på barna hijab med å sette på dem en Ku Klux 

Klan-hette. Mange av oss lurer på hva som blir det neste, hvis det i det 

hele tatt er mulig å synke lavere i debattnivå. 

Det er etter vår oppfatning lett å være enig med Kjell Ingolf Ropstad fra 

Kristelig Folkeparti som i et intervju med Dagsavisen sier følgende: 

– Jeg lurer på hva de jentene tenker nå, når de opplever at det politiske 

Norge er etter dem på grunn av det de har på hodet. Jeg trodde SV 

kjempet for minoritetene. Nå synes jeg de roter det til og lager en total 

avsporing i integreringsdebatten. Tidligere byrådsleder i Oslo, Erling 

Lae fra Høyre, sier han sjelden er blitt så provosert, og at debatten om 

hijabforbud må være ett av de dummeste utslag av dobbeltmoral og 

snerpete formynderholdning på lenge. – Kunnskapsministeren burde 

være mer opptatt av lærdommen inne i hodet enn klesplagget oppå, sier 

Lae til avisen. 

ikke slik i den norske skolehverdagen, i et land hvor svært mange 

nasjonaliteter og ulike religioner er representert, og hvor det hele tiden 

understrekes hvor viktig det er med både respekt og toleranse. Første 

nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, sier i et intervju med 

Utdanning at for henne handler debatten om hvordan vi håndterer at vi 

er flerkulturelt samfunn som har ulike uttrykk for vår identitet i samme 

rom. Bruken av hijab hindrer ikke læringsprosessen, slår Holst fast – 

som karakteriserer debatten som kuriøs. 

Det er vi helt enig, og det er fristende å ta enda sterkere karakteristikker 

i bruk. Vi lar imidlertid det ligge i håp om at både SV og andre partier 

snart kommer på noe bedre og langt viktigere å diskutere enn hijab. 

Noen tror tydeligvis det kan være stemmer å hente ved å kjøre en «tøff 

linje» i dette spørsmålet, vi tror det bare fører til større avstand, mer 

segregering og flere konflikter i det norske samfunnet. Det har vi ikke 

råd til. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

Lærere og skoleledere som har uttalt seg kjenner seg ikke igjen i alle 

problemene som blir trukket fram om bruken av hijab. Det oppleves 

UTDANNING 

www.utdanningsnytt.no 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, 

Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, 

Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, 

Liv Skjelbred 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Nina Mietle (permisjon) 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 Fax: 24 14 22 85 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: 

142.113 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær 

Varsom-plakatens regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler seg 

urettmessig rammet, oppfordres til å ta 

kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

En gang i året skal skoleeierne utarbeide 

en tilstandsrapport om skolene i kommunen. 

Denne skal gi lokale politikerne 

bedre grunnlag for skolestyringen. 

Arkivfoto 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Kommunale tilstandsrapporter 

SIDE 17 

12 .... Kommune-Norge logrer for staten 

14 .... Bøter bak speilet 

14 .... – Skoledebatten skal bli bedre 

15 .... Sjekk om kommunen din er i gang 

16 .... – Gledelig oppslutning 

17 .... Førstehjelp fra direktoratet 

Aktuelt: 

SIDE 12–17 

Virke og viten: 

4 ......... Tvilte seg fram til språkkartlegging 

5 ......... – Hijab hindrer ikke læring 

6 ......... – Språket holder ikke mål 

7 ......... – Norsk skole er urettferdig 

8 ......... Flink er best 

9 ......... – Fagbrev til alle 

SIDE 30 

11 ....... – Advarte mot testbruken i skolen 

25 ....... Kunnskapsministeren på studentjakt 

SIDE 26 

SIDE 50 

Rett fram: 

Faste spalter: 

10 ....... Aktuell profil: Sunniva Ørstavik 

36 ....... Innspill: En oppfordring til å utøve besinnelsens kunst 

38 ....... Innspill: Snikmisjonering i den norske skole 

40 ....... Innspill: Bål, kol og kompetansemål 

42 ....... Innspill: Kunsten å gjere verknad til biverknad 

43 ....... Innspill: AFP – endringsframlegg 

44 ....... Debatt 

49 ....... Rett på sak: Ingrid Liland 

50 ....... Kronikk: Innvandrerelever: 

Høy motivasjon, men noen sliter 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Samspill, opplevelse og læring 

22 ....... Portrettet: Underviste seg til flyktning 

26 ......... Fotoreportasje: Hockeycamp på Manglerud 

30 ....... «Langskudd» 

31 ....... Kort om bøker 

32 ....... Aktuell bok 

34 ....... Lett 

35 ....... Gylne øyeblikk 

53 ....... Minneord 

Stilling ledig/kunngjøringer: 54–63 Forbundssider: 64–67


aktuelt. 

> kvalitetsmeldingen 

Tvilte seg fram til 

språkkartlegging 

Stortingsmeldingen «Kvalitet i barnehagen» fikk bred 

støtte da den ble behandlet i Stortinget 2. mars. 

Tekst: Marianne Ruud 

> Saksordfører Arild Stokkan-Grande fra Arbeiderpartiet 

tvilte seg fram til sitt svar på det mest omstridte 

spørsmålet: at det er riktig med språkkartlegging. 

Han viste til at språkkartlegging har fått mange fagpersoner 

til å uttalt seg kritisk. Det førte til at Stokkan- 

Grande også ble i tvil selv. Men etter å ha funnet ut at 

over 90 prosent av norske kommuner rapporterer at 

de allerede i dag gjennomfører språkkartlegging, ble 

han positiv. 

– Det flertallet i komiteen og regjeringen ønsker, 

er å kvalitetssikre dette arbeidet gjennom at man får 

et godt verktøy, at man har godt trent personale, og at 

foreldrene får anledning til å gi sitt samtykke, sa han. 

Bedre, tettere og mer koordinert oppfølging av barn 

med spesielle behov var han også opptatt av. Han tok 

også opp at regjeringen ønsker en vurdering av hvordan 

man kan sikre at barn fra familier med lav inntekt 

kan få reell mulighet til barnehageplass. 

Han avsluttet med å si at han i arbeidet med stortingsmeldingen 

er blitt en dedikert barnehagetilhenger. 

– De barnehageansatte er kanskje den viktigste 

yrkesgruppen vi har i Norge for velferdsstatens framtid, 

sa Ap-representanten. 

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti 

ville ikke ha obligatorisk språktest av treåringer. 

– I stedet bør man bruke ressursene på de barna 

som virkelig trenger det. Dem som de barnehageansatte 

observerer i sitt vanlige arbeid og som trenger 

ekstra oppfølging, sa stortingsrepresentant Solveig 

Horne (Frp). 

Hun tok også til orde for en nettportal der foreldre 

kan søke informasjon om barnehagene. 

Språkkartlegging var et av de mer omstridte forslagene 

da Stortinget behandlet regjeringens stortingsmelding 

om kvalitet i barnehagen. Ill.foto: Allan Klo 

– Må få hjelp 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen mener regjeringens 

forslag om språkkartlegging er «balansert». 

> – Det er helt avgjørende at man har et kritisk blikk 

på hvordan dette gjennomføres, og at man ikke tenker 

«skolsk» når man vurderer barnehagen. Men jeg 

mener at vi har funnet den balansen som gjør at man 

får et tilbud – det er jo ikke obligatorisk, det er et tilbud 

– om et verktøy som gjør at man kan finne ut av om 

barn har problemer med språkutviklingen på et tidlig 

stadium. Vi har altfor mange ganger opplevd at man 

sier om en 18-, 19- eller 20-åring, at han kunne man 

se slet allerede i barnehagen. Sånn kan vi ikke ha det. 

Hvis man ser at en treåring sliter, så skal en treåring 

ha hjelp, sa Halvorsen i debatten. 

De fleste 

forslagene 

fikk støtte 

Stortinget sluttet seg enstemmig til de 

fleste av forslagene i Stortingsmelding 

41, «Kvalitet i barnehagen». I tillegg 

får regjeringspartiene vekslende støtte 

fra andre partier. 

Kvalitetsarbeidet har tre hovedmål: 

l Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle 

barnehager. 

l Styrke barnehagen som læringsarena. 

l Alle barn skal få delta aktivt i et 

inkluderende fellesskap. 

Likebehandling 

Stortingsmeldingen går blant annet 

inn for å øke andelen med barnefaglig 

kompetanse i barnehagene. Studiekapasiteten 

skal også økes. Flere 

yrkesgrupper inn i barnehagen skal 

dessuten utredes. 

Tittelen førskolelærer er foreslått 

endret til barnehagelærer. 

Godkjente private og kommunale 

barnehager skal behandles likeverdig 

i løpet av inntil 5 år. Det blir foreslått 

å opprette et nasjonalt foreldreutvalg 

for barnehager. 

Et nasjonalt system for å følge med 

på utviklingen av kvaliteten i sektoren 

er også foreslått. Barnehageloven og 

forskriften for familiebarnehager skal 

gjennomgås. 

Et utvalg skal se på det pedagogiske 

tilbudet til førskolebarn. 

Det mest omstridte forslaget som 

ble vedtatt, er at alle barn som går i 

barnehagen, skal språkkartlegges. 

Ikke lovfestet rett 

Et forslag fra Høyre om å utrede lovfestet 

rett til barnehageplass falt. Det 

samme gjorde forslaget fra Fremskrittspartiet 

og Høyre om å opprette 

en nettportal med informasjon om 

barnehagene til foreldre. Forslaget fra 

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig 

Folkeparti om ikke å innføre språkkartlegging 

fra treårsalderen falt også. 

De samme tre partiene foreslo at 

barnefamilier med dårlig betalingsevne 

sikres ordninger med inntektsgradert 

betaling. Heller ikke dette 

forslaget ble vedtatt, men Kristin 

Halvorsen lover å komme tilbake til 

spørsmålet senere. 

mr@utdanningsnytt.no 

4

Hijabdebatten 

Utdanningsforbundets 

utgangspunkt er at det er 

lite klokt å innføre et nasjonalt 

forbud mot et enkelt 

klesplagg eller et religiøst 

symbol. OBS: Personene på 

bildet har ikke noe med 

artikkelen å gjøre. 

Arkivfoto: Lena Opseth 

– Hindrer ikke læring 

Utdanningsforbundet har ikke behandlet noen 

egen sak om hijab, men 1. nestleder Haldis 

Holst sier at det religiøse hodeplagget ikke hindrer 

læringsprosessen. 

Tekst: Paal M. Svendsen 

> Til Utdanning sier Holst at hijabdebatten er 

kuriøs. 

– For meg handler den om hvordan vi håndterer 

at vi er et flerkulturelt samfunn som har 

ulike uttrykk for vår identitet i samme rom, sier 

Holst, og fortsetter: 

– Er det en debatt om kleskoder i skoler, om 

religiøse symboler eller om grensedragning mellom 

foreldrerett og samfunnets styring? spør 

Holst. 

Utdanningsforbundets utgangspunkt er at det 

er lite klokt å innføre et nasjonalt forbud mot et 

enkelt klesplagg eller et religiøst symbol. 

– Retten til å utvikle ordensreglement som 

regulerer grensene for elevenes atferd på skolen 

ligger lokalt på skolenivå ifølge opplæringsloven, 

og skal utvikles i samarbeid med elever og hjem. 

Den skal ha en forankring der. Det er det naturlige 

stedet for meg å diskutere hvis man har et 

syn på hvordan elevene kommer kledt på skolen, 

sier Holst. 

– I de fleste tilfeller bestemmer foreldre hva barna 

skal ha på seg på skolen. Dersom et plagg fører til 

mobbing eller utstøting, er det ikke da naturlig å 

forby dette plagget? 

– Nei, da skal man gripe tak i hva som skaper 

problemet, om det er klesplagget eller andre ting 

rundt eleven. Man skal aldri overse mobbing og 

trakassering, og det er svært viktig med en god 

dialog mellom skole og hjem. Når man oppdager 

at en elev blir isolert eller holdt utenfor, er det en 

dialog man må ta med dem hjemme. 

Dersom det i et slikt tilfelle er et hodeplagg 

som er årsaken til mobbingen eller utstøtingen, 

mener Holst at dette må tas med hjemmet. 

– Det er ingen grunn til å innføre et nasjonalt 

forbud mot det. Man må gripe det enkelte barn 

og situasjon an, sier Holst. 

– Erling Lae (H) sier kunnskapsministeren opptrer 

som et «klespoliti». Hva synes du? 

– Nå har ikke Kristin Halvorsen sagt at hun 

Vil tillate hijab i barneskolen 

Mens kunnskapsminister Kristin Halvorsen vil 

ha hijaben ut av barneskolen, sier likestillingsog 

diskrimineringsombudet at et forbud ikke er 

fornuftig. 

> Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva 

Ørstavik sier til NRK at barn i den norske 

skolen selv må få velge om de vil bruke hijab eller 

ikke, og vil ikke ha et forbud mot plagget. 

Ombudet presiserer at det er vanskelig å vite 

om barna selv velger dette, eller om det er foreldrene 

som bestemmer. Likevel sier hun at et 

forbud ikke passer inn i norsk skole. 

– Et forbud mot klesplagg, altså offentlig 

å lovregulere hvordan vi skal kle oss, er noe vi 

har liten tradisjon for i Norge, og det skal vi ikke 

starte med nå, sier Ørstavik. 

vil innføre et nasjonalt forbud, men hun har hatt 

et personlig syn, slik jeg tolker henne, og det er 

fullt legitimt. Dersom hun fremmer et forslag om 

nasjonalt forbud, kan jeg ta til orde mot et slikt 

forslag. Men i en debatt må det være lov å ha et 

syn uten å bli kalt politi, sier Holst. 

Hun sier at saken som har oppstått, er et bilde 

på det moderne samfunnet vi er blitt. 

– Det er en konsekvens av at vi er blitt et multikulturelt 

samfunn og at vi har en verden med 

mobilitet. Vi lever sammen med mennesker med 

ulike bakgrunner, og det bringer utfordringer. 

ps@utdanningsnytt.no 

Tidligere i uke 8 sa statsråd Halvorsen til Dagbladet 

at hijaben ikke har noe i barneskolen å 

gjøre. 

– Jeg mener det ikke er veien å gå for å få til 

mangfold, likeverd og likestilling i vårt samfunn, 

sa hun. 

Statsminister Jens Stoltenberg mener at 

dagens løsning fungerer greit. 

– Jeg tror vi har en ganske god løsning, og 

det er at vi overlater til den enkelte skole og den 

enkelte kommune å vurdere om det er behov for 

regler og forbud, sa Stoltenberg i Politisk kvarter 

i NRK. 

Gruppenestleder Mazyar Keshvari i Oslo Frp 

sier at uttalelsene til Stoltenberg er feige og at han 

vil foreslå et forbud mot hijab i Oslo-skolen. 

5


aktuelt. 

> Læremidler 

– Språket 

holder 

ikke mål 

Språkdirektør Sylfest Lomheim 

mener språket i en del læremidler 

ikke holder mål. 

læremidler skolen bruker. Det er 

ikke slik det skal være, sier Lomheim. 

Tekst og foto: 

William Gunnesdal 

> Dette var ett av de momentene 

som ble påpekt da Språkrådet på 

sitt årsmøte i slutten av februar la 

fram en statusrapport over det norske 

språkområdet. 

– Det er alvorlig at læremidlene 

ikke holder mål, hvis det virkelig 

viser seg at svikten er så stor som 

den er beskrevet. Ikke i noe annet 

land enn vårt er man så lite nøye 

med kvaliteten på de læremidler 

som brukes i skolen, mener Lomheim. 

Blant læremidlene som får stryk 

av Språkrådet, er NDLA, Nasjonal 

digital læringsarena. 

– Dette fellesinitiativet fra fylkeskommunene 

om å produsere 

gratis digitale læremidler til bruk i 

videregående skole er for eksempel 

ikke tilgjengelig på begge målformer, 

det har Språkrådet sjekket. 

Noe av det lærestoffet som er produsert, 

har vært av så dårlig kvalitet 

at man rett og slett har måttet 

fjerne det. Ellers er det så mange 

feil både i språk og innhold at 

mange foreldre har reagert. På en 

skole vest i Telemark har en hatt 

som elevoppgave å finne feil i de 

Ny norsk språkpolitikk 

Lomheim forteller at rapporten 

«Språkstatus 2010» er et ledd i en 

ny norsk språkpolitikk. Stortinget 

har signalisert at de vil ha en ny 

rapporteringsmåte om språktilstanden 

i Norge. Der vil man hvert 

fjerde år utforme en stortingsmelding 

om språkforholdene og diskutere 

disse. Som grunnlag for ei 

slik melding skal Språkrådet gi ut 

en årlig statusrapport om norsk 

språk. 

– Argumentet for å gjøre dette 

er at vi i Norge bør ha noe mer enn 

en symbolpolitikk på dette området, 

slik at en reagerer når det 

dukker opp urovekkende signaler 

omkring språkbruken i landet, sier 

Lomheim. 

Språkpolitikken i Norden 

– Grannespråk var et eget tema på årsmøtet. 

Kan du si litt om statusen der? 

– Det er en negativ utvikling når 

vi ser på kunnskapen om grannespråkene 

våre. Tilstanden nå er 

dårligere enn den var for tretti år 

siden. Det som skjer i skoleverket 

på dette området, er urovekkende, 

for det foregår nesten ingen undervisning 

i grannespråk, selv om 

læreplanene sier noe annet. Dette 

Aftenposten kritiserer språket 

> Språket i Nasjonal digital læringsarena (NDLA) får 

det glatte lag også av Aftenpostens anmelder. «NDLA 

har vært kritisert for dårlig nynorsk, blant annet i 

kroppsøvingsfaget. Ja, det er virkelig ille. Hvorfor 

skal elever på videregående anstrenge seg for å skrive 

god nynorsk når en autorisert læremiddelleverandør 

bruker grautmål? Enda mer beklemmende er det å se 

svake tekster – også på bokmål – med åpenbare feil 

er et område vi i Språkrådet vil 

følge opp, og skjer det ikke noe mer 

i skolen, må staten gripe inn. Stortinget 

vil nå hvert fjerde år framover 

diskutere språksituasjonen. 

Da det nylig skjedde i forbindelse 

med stortingsmeldingen «Mål og 

meining», hadde ikke nasjonalforsamlingen 

hatt språkspørsmål på 

sakskartet de siste tretti årene! Vi 

går derfor inn i ei ny tid. Og med 

de rutiner som det nå legges opp 

til, håper vi situasjonen blir bedre, 

forteller Lomheim. 

Hele statusrapporten er fritt 

tilgjengelig på nettet: www.sprakradet.no 

wg@utdanningsnytt.no 

i selveste norskfaget.», skriver journalist Mette Hofsødegård 

i sin anmeldelse i 2. mars. Hennes inntrykk 

av tekstene er at de ofte er flate, fantasiløse og har et 

«leksikonslignende anonymt forfatterpreg». Anmelderen 

mener likevel det er mye fint å finne hvis lærerne 

med pedagogisk kløkt bruker NDLA som en samling 

av supplerende ressurser til undervisningen, og framhever 

blant anna film, lyd og spill. 

– Det er bekymringsfullt at språket 

i en del læremidler i skolen ikke 

holder mål, mener direktør Sylfest 

Lomheim i Språkrådet. 

Bergensbarnehager 

bryter loven 

> 35 barnehager i Bergen har fått 

påpakning fra kommunen fordi 

de bryter loven, skriver Bergens 

Tidende. Det er i all hovedsak 

private barnehager som har fått 

påpakning, men det er også noen 

kommunale barnehager. 16 barnehager 

hadde tatt inn for mange 

barn i forhold til lovlig disponibelt 

areal, mens ti barnehager har for få 

pedagoger i forhold til antall barn. 

Foreldrebetalingen i fire barnehager 

ligger over vedtatt maksimalpris. 

Til sammen 290 barnehager 

ble sjekket av fagavdeling for barnehage 

og skole. 

6

Kvalitet 

– Norsk skole er urettferdig 

Professor Johan From ved Høyskolen BI hevder 

norsk skole er urettferdig fordi den underleverer. 

Kjønn, etnisitet og familiebakgrunn betyr 

mer for elevresultatene enn selve skoleløpet. 

– Men bare skolen kan hjelpe barn til å forandre 

livet sitt, mener han. 

Tekst og foto: Lena Opseth 

> I et foredrag under utdanningsmessa Skoleforum 

på Lillestrøm 17. og 18. februar sa Johan 

From at skolen ikke har tatt innover seg statistikk 

som viser at læringsutbyttet har gått ned 

siden 1999. 

– Mens enkelte skoler og kommuner griper 

tak i utfordringen og får til positive endringer, 

viser resultatene stillstand eller fortsatt nedgang 

andre steder, påpekte From. 

– Vernet bedrift 

BI-professoren mener det er en myte at skolen 

utsettes for et større trykk enn det som er vanlig 

i arbeidslivet. 

– Tvert imot er skolen en av de siste vernede 

bedrifter. Likedan er tida inne for å avlive myten 

om at dersom man pøser inn mer ressurser i 

skolen, vil resultatene bli bedre. Det stemmer 

ikke, problemene i skolen kan ikke løses med 

mer ressurser. Videre er det en myte at avanserte 

pedagogiske metoder vil føre til resultatforbedring. 

BI er også skeptisk til mye av 

ledelsesforskningen som sier at en skoleleder 

må ha spesielle trekk for å lykkes. Det tror vi 

ikke på, sa From, for deretter å påpeke: 

– Det som skal til for å få bedre resultater, 

er først og fremst ledere som er i stand til å ta 

tak i egne data om skolen, for dernest å sette i 

gang presise og målrettede prosesser for å få til 

bedre resultater. Det å lede en skole er ikke så 

veldig forskjellig fra det å lede en bedrift. Det 

handler om å ha en god struktur, systematikk 

– Skolen underleverer 

– Jeg er enig med BI-professor From i at skolen 

underleverer. Vi har ikke hatt en enhetsskole i 

Norge, sier leder i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 

på Stortinget, Marianne Aasen 

(Ap). 

> Hun er videre enig med From i at mer ressurser 

til skolen ikke uten videre vil gi bedre 

resultater. Det vil eventuelt bare gjelde for kommuner 

med lav lærertetthet. 

– Nei, det handler ikke om ressurser. Det 

handler om, slik From peker på, at skoleeier 

– Det fins ingen «quick-fix»-løsning på problemene i skolen, men det er ikke så vanskelig heller, 

hevdet Johan From i foredraget på Skoleforum-messen. 

og bevissthet i arbeidet. 

From mener skolelederne må bli mer kompetente 

i å analysere skoleresultater for dernest 

å sette i gang målrettede prosesser som øker 

læringstrykket. 

– I skolen gjelder det å ha en kultur for 

læring, der man er opptatt av å gi hjelp og støtte, 

slik at skolen blir et sted som hjelper barn å 

forandre livet sitt. Skolen må ha tydelige mål for 

må ta mye større ansvar for å føre en målrettet 

skolepolitikk som gir gode læringsresultater. Og 

det er politikerne som har ansvaret for å føre en 

tydelig skolepolitikk. Det er deres ansvar å legge 

til rette for at skolen og lærerne kan nå målet 

om å sikre barn basiskunnskap, sier Aasen, som 

synes det er flott at BI har fokus på skoleledelse 

og nå har startet opplæring av skoleeiere. 

Hun sier videre at Arbeiderpartiet har ambisiøse 

planer om å skolere lokalpolitikere slik at 

de blir bedre i stand til å forvalte sitt ansvar som 

skoleeiere. 

undervisningen, hyppige vurderinger av elevaktiviteter 

og tydelige forventninger til elevene. 

Likedan må skolelederen legge vekt på et 

godt sosialt miljø i skolen der det råder normer 

for respekt, vennlighet og hjelpsomhet. Et godt 

sosialt miljø vil bidra til økt læring, sa From. 

Eierstyring og skoledrift 

From understreket at skolen trenger skoleeiere 

som tør å etterspørre hvordan det står til med 

skolen i kommunen. 

– Etter at staten har fraskrevet seg ansvaret 

for skolen, har det utviklet seg en stor variasjon 

av måter å styre skolen på i ulike kommuner. 

Dette har ført til kolossale kvalitetsforskjeller 

mellom skoler, og er en viktig årsak til at skolen 

underleverer, påpekte From. 

I sitt skolelederprogram har BI siden 1990 

gitt lederopplæring, eller er i ferd med å gi 

opplæring, til rundt 500 skoleledere. Skolelederprogrammet 

er utviklet i samarbeid med 

skoleetaten i Oslo, som From omtaler som en 

«konsistent» skoleeier. 

I mars starter BI opp et helt nytt konsept: 

lederopplæring for skoleeiere. 

lo@utdanningsnytt.no 

7


aktuelt. 

> Ungdommens kritikerpris 

Flink 

er best 

Forfatter Jon Øystein Flink er tildelt Ungdommens 

kritikerpris for boka «Sex, død og 

ekteskap». 

Tekst og foto: Paal Mosseng Svensen 

> Det er ni skoler landet over, fra Sandnes i sør til 

Alta i nord, som har vært med på kåringen. 200 

av ungdommene var til stede i Det norske teateret 

i Oslo da utdelingen fant sted torsdag 4. mars, og 

jubelen stod i taket da juryen kunngjorde at det 

var Flink som fikk prisen. 

– Dette hadde jeg aldri trodd, men det er veldig, 

veldig gøy, sier en tydelig overrasket forfatter 

til Utdanning. 

Flink var nominert sammen med sju andre 

forfattere, blant annet Karl Ove Knausgård for 

den første boken i «Min kamp»-serien. Boken 

hans er gitt ut på Cappelen Damm. 

– Hvorfor tror du boka di appellerer til ungdommen? 

– Jeg vet ærlig talt ikke. Jeg hadde faktisk trodd 

at de ville komme til å forkaste boka, sier Flink. 

I romanen gjør jeg-fortelleren sitt ytterste for å 

ta sitt eget liv, og vi følger hovedpersonen fra selvmordsforsøket, 

gjennom anger, feighet, horeri, 

ekteskap og sodomi, ifølge forlagets nettside. 

Boka kom ut i mai i fjor og har blitt godt mottatt 

av det «voksne» kritikerkorpset. VGs Gabriel 

Michael Vosgraff Moro gir boka terningkast fem, 

Aftenpostens Marie G. Aubert skriver at «romanen 

er glitrende velskrevet og velkomponert», 

mens Oddmund Hagen i Dag og Tid skriver at 

boka er «hylande morosam». 

Intenst juryarbeid 

Skolene som deltok, fikk vite at de skulle delta i 

kåringen like etter skolestart i fjor høst, og juryen 

innrømmer at det ble en hektisk tid med lesing 

av åtte bøker ved siden av skolearbeidet. Da representanter 

fra skolene samlet seg for å diskutere 

seg fram til en vinner, merket de seg fort at det 

var noen bøker som skilte seg ut. 

– Etter mye blod, svette og tårer – og mange 

pizzaer, falt avgjørelsen, og den var enstemmig, 

sier juryen. 

Juryen skriver i sin begrunnelse at Jon Øystein 

Flink fanger leseren fra første setning. 

– Boka er uforutsigbar og hysterisk morsom, 

noe som bidrar til dens driv. Plottet, der de mest 

infame opplevelser skildres som helt dagligdagse 

affærer, inneholder ingen dødpunkter. Boka kan 

dessuten leses både rett frem som en underholdningsroman 

og tolkes i dybden, der man finner 

Jon Øystein Flink med det synlige beviset på 

at han er vinner av Ungdommens kritikerpris: 

et bilde av kunstneren og musikeren Magne 

Furuholmen. 

rystende samfunnskritikker. Denne boken appellerer 

til alle typer lesere. 

Omstridte bøker 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen åpnet prisutdelingen, 

og hun minnet skoleungdommen 

som var til stede om at mange bøker har skapt 

heftig debatt gjennom historien. 

– Noen er blitt forbudt og noen er blitt fordømt, 

og de er likevel blitt en spennende del av 

verdenshistorien. Husk bare at «Alice i Eventyrland» 

ble forbudt i Kina i 1931 fordi myndighetene 

mente det var upassende å utstyre dyr med 

menneskespråk, sa Halvorsen. 

ps@utdanningsnytt.no 

Ungdommens kritikerpris 

> Det er Utdanningsforbundet, Foreningen Les, 

Norsk kritikerlag, Nasjonalt senter for kunst og 

kultur i opplæringen og Den norske Forleggerforening 

som står bak prisen. 

Juryen bestod av elever fra: 

Bergen Katedralskole 

Fosen videregående skole 

Akademiet vgs i Sandnes 

Ski videregående skole 

Horten videregående skole 

Oslo By Steinerskole 

Bodin videregående skole i Bodø 

Voss gymnas 

Alta videregående skole 

utdanningsnytt.no 

Mer stress med 

problematiske jenter 

Foreldre som har jenter med atferdsproblemer, 

har et høyere stressnivå enn foreldre 

som har gutter, viser en fersk studie 

av behandlingsprogrammet «De utrolige 

årene». [03.03.] 

Likelønn som paroler 

Parolene på Kvinnedagen 8. mars blir 

trolig preget av krav om et likelønnsløft. 

Unio, LO og YS har slått fast at dette blir 

tema i årets tariffoppgjør, og kampen vil 

dermed få drahjelp fra markeringer landet 

over på mandag, skriver Unio på sine 

nettsider. [03.03.] 

Uenighet om Nesnas framtid 

Det er ulike meninger i styret til Høgskolen 

i Nesna om innstillingen til Nordlandsutvalget. 

Utdanningsforbundet og 

Forskerforbundet står på hver sin side i 

debatten. [02.03.] 

Studentene velger tradisjonelt 

Selv om jentene er bedre enn guttene i 

naturfag og matematikk på barneskolen, 

er det overvekt av menn på disse studiene. 

Ifølge Statistisk sentralbyrås tidsskrift 

Samfunnsspeilet ligger andelen kvinner 

som studerer realfag i Norge på bunn 

blant de nordiske landene. [02.03.] 

Nedslående rapport 

om skolerådgivning 

Den første SINTEF-rapporten slår fast at 

rådgivningstjenesten ved mange skoler 

halter. Kun to av ti rektorer og rådgivere 

mener den holder mål. [01.03.] 

Studenter hjelper elever 

med matematikk 

Det er nå laget et nasjonalt opplegg for 

hvordan studenter ved lærersteder rundt 

om i landet kan tilby hjelp til elever, først 

og fremst i 10. klasse i ungdomsskolen 

og første klasse i videregående skole, som 

vil ha oppmuntring og hjelp i forbindelse 

med matematikkfaget. [26.02.] 

8

Yrkesfag 

– Fagbrev til alle 

En fersk Fafo-rapport om frafall i videregående 

foreslår blant annet innføring av et toårig praksisbasert 

opplæringsløp. 

Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen 

> – Alle elever er overutstyrt, og alle har muligheter. 

Det er utgangspunktet vi må ha, også når 

vi skal jobbe med frafallet i videregående opplæring, 

sa en svært optimistisk Fafo-forsker Gudmund 

Hernes da han torsdag 4. mars presenterte 

en tiltaksrapport mot frafall. Rapporten, som har 

tittelen «Gull av gråstein – tiltak for å redusere 

frafallet i videregående opplæring», var bestilt av 

Utdanningsforbundet og LO. 

Utdanningsforbundet og LO liker godt Hernes’ 

forslag om å innføre et toårig praksisbasert 

opplæringsløp for å øke gjennomføringen i videregående 

opplæring og foreslo at dette skulle 

innføres allerede fra neste skoleår. 

– Det må legges til rette for at skoler skal 

kunne tilby elever i yrkesfaglige program, som 

ikke får læreplass, et toårig praksisbasert opplæringsløp 

fram mot fag- eller svennebrev. Dette må 

skje allerede fra kommende skoleår. Dessuten 

må tilgangen på læreplasser økes, og det offentlige 

må ta et mye større ansvar, sa Ragnhild Lied, 

2. nestleder i Utdanningsforbundet. 

Hun la også vekt på at elever som sliter, må 

fanges opp allerede i ungdomsskolen. 

Fakta. 

Frafall 

> 75 prosent av elevene på allmennfag 

fullfører på normert tid. Ytterligere 

7 prosent fullfører etter 5 år. 

> 39 prosent på yrkesfag fullfører på 

normert tid, ytterligere 16 prosent 

fullfører etter 5 år. 

Det vil si at kun 55 prosent av elevene 

på yrkesfag oppnår fagbrev/ 

Et praksisbasert opplæringsløp 

på to år er ett av tiltakene 

mot frafall i yrkesfag som 

foreslås i en ny Fafo-rapport. 

Ill.foto: Bjørn Erik Larsen 

Register 

Hernes foreslår å opprette et sentralt register over 

lærlingplasser i offentlig og privat sektor. 

I tillegg anbefaler han å innføre en lærlingavgift 

for alle virksomheter, etter dansk modell. Når 

de mottar lærlinger, får de avgiften tilbake. 

Da Hernes la fram rapporten, la han vekt på 

oppfølging. 

– Helt fra barnehagen må den enkelte følges 

opp. Alle må lære norsk tidlig, det må bli gratis 

kjernetid i barnehagen, det må bli bedre førskolelærerutdanning, 

og det må bli flere norsktalende 

i de barnehagene der behovet for å lære norsk er 

størst, sa Hernes. 

– Slutt å skylde på andre 

Elevorganisasjonens leder Ingrid Liland sa at det 

beste med rapporten er at den ikke bare handler 

om frafall, men at den også handler om skolen. 

– Skolen må slutte å skylde på andre. Noen 

unge føler at de blir gitt opp fra dag én. Slik kan 

vi ikke ha det. Skolen skal gi full læring til den 

enkelte, lærerne må jobbe med det «materialet» 

de har fått, og de må gjøre det nå. Vi har ingen 

tid å miste, sa hun. 

Følge opp kommuner og fylker 

Lisbet Rugtvedt (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet, 

sa at de rødgrønne allerede hadde 

gjort noe med mange av Hernes’ forslag. 

– Vi jobber kontinuerlig med frafall i videregående 

opplæring og har nylig nedsatt et prosjekt 

i departementet som systematisk skal følge opp 

alle fylker og kommuner når det gjelder frafall. 

Vi skal sammen kartlegge, følge opp og sørge for 

å tette frafallshullene. 

Det skal dessuten bli sterkere satsning på 

yrkesretting i opplæringen, og rådgivningstjenesten 

skal bli mye bedre, lovte hun. 

vitnemål i løpet av femårsperioden. 

I oktober i fjor var 3342 søkere til 

læreplass fortsatt uten et tilbud. 

Rundt halvparten av dem som ikke 

får læreplass, slutter i videregående 

opplæring. 

Kilder: Statistisk sentralbyrå og Dagsavisen 

kort fra kloden 

> Chile 

Flere småbarn 

lærer engelsk 

> I Chile øker etterspørselen etter tospråklige 

barnehager. Foreldre ønsker at barna 

deres skal være best mulig forberedt for å 

lære fremmedspråk i barneskolen. Flere 

barnehager tilbyr engelsk for barn mellom 

tre og fire år, skriver nettstedet til avisen 

La Tercera. Barnepsykolog Miguel Cordero 

uttaler at undervisningen ikke bør overstige 

syv timer i uka. 

> USA 

Obama til kamp 

mot frafall 

> President Barack Obama vil dele ut 900 

millioner dollar til delstater og skolekretser 

som klarer å snu skoler med stort frafall, 

melder nyhetsbyrået Associated Press. Blant 

tiltakene de kan velge mellom, er å skifte 

ut rektorer og minst halvparten av lærerne, 

legge ned skoler og starte dem på nytt, legge 

ned skoler og overføre elevene til skoler som 

presterer bedre, eller kreve at skolene satser 

på effektivisering, undervisning og planleggingstid. 

De foreslåtte tiltakene er retta mot 

skoler der færre enn seks av ti fullfører. 

> Portugal 

Stavereform 

gir hodepine 

> En reform skal standardisere språket i 

verdens åtte portugisisktalende land, skriver 

nyhetskanalen www.france24.com. Utdanningsdepartementet 

i Portugal har uttalt at 

både gammel og ny stavemåte aksepteres 

i skolene til 2014. Reformen bringer blant 

annet standard portugisisk nærmere språket 

i Brasil, der 190 av verdens 230 millioner 

portugisisktalende bor. Valgfrihet er en del 

av den nye standarden. 

– Det verste blir å forstå at det nå er forskjellige 

stavemåter for ett og samme ord, 

sier lærer Elisabete Rodrigues. 

9


aktuell profil! 

Hvem: Sunniva Ørstavik (42) 

> likestillingsog diskrimineringsombud 

Aktuell med: 

Nytilsatt fra 1.1.2010. Er for tiden aktiv i debatten om hijabforbud i skolen og likelønn.! 

Et ombud for oss alle 

– Samfunnsengasjement og rettferdighetssans 

er Sunniva Ørstaviks fremste egenskaper. Hun 

blir rasende når folk blir diskriminert eller stigmatisert, 

sier en tidligere kollega. 

Tekst: Lena Opseth 

foto: Kyrre Lien/Scanpix 

> Ideologien hennes er at vi er alle i samme båt. 

Slik beskrives Sunniva Ørstavik av sin tidligere 

kollega, fagsjef Anne-Grethe Skjerve i Rådet for 

psykisk helse. 

Selv har Ørstavik uttalt at hun velger bevisst å 

se virkeligheten fra mindretallets side. 

– Det bør vi alle gjøre, for en eller annen 

gang er vi alle i mindretall. Alle som sitter i rullestol, 

har opplevd å bli snakket til som om de 

var spedbarn; gamle folk regnes ikke med lenger; 

kommer du fra fjerne himmelstrøk, er du 

litt skummel; får du en psykisk plage, blir du lett 

møtt med rare holdninger. Vi må snart slutte å 

putte folk i båser, sa Ørstavik i avskjedsintervjuet 

i Mental helse, bladet som utgis av Rådet for psykisk 

helse. 

I denne sammenhengen kastet Sunniva Ørstavik 

seg inn i hijabdebatten sist uke. 

– Forbud mot klesplagg er ufornuftig, passer 

ikke inn i norsk tradisjon og er ikke noe man skal 

starte med nå, var det klare budskapet fra likestillings- 

og diskrimineringsombudet. 

Ørstavik har de siste ti årene vært ansatt i 

Rådet for psykisk helse, og hun ble generalsekretær 

i 2005. 1. januar i år tiltrådte hun stillingen 

som likestillingsog diskrimineringsombud, som 

hun fikk i konkurranse med 16 søkere. 

Ifølge Skjerve trenger likestillingsog diskrimineringsarbeidet 

i Norge en dame som Ørstavik. 

Hun var populær og godt likt i Rådet for psykisk 

helse. Både brukere, medlemsorganisasjoner og 

ansatte mener hun fylte plassen sin veldig godt. 

Hun utviklet rådet til å bli en viktig samfunnsaktør. 

Hun torte å utfordre sannheter og tunge 

fagmiljøer. 

– Hun hadde en ryggmargsholdning om at alle 

skal være inkludert fra starten av. Da hun søkte 

stillingen som likestillingsog diskrimineringsombud, 

var det for få en enda større mulighet til 

å kjempe for alles rettigheter, sier Skjerve. 

Kommunikasjonssjef Ingeborg Grimsmo 

hos Likestillings- og diskrimineringsombudet 

(LDO) bekrefter at sjefen hennes er ei grei og 

dyktig dame. Hun fyller godt skoene til ombudet 

og har et veldig engasjement på hele feltet. 

Hun er synlig, tydelig og uavhengig. Hun forstår 

diskriminering. 

LDO skal bekjempe diskriminering og fremme 

likestilling på syv områder: kjønn, etnisitet, 

funksjonsevne, språk, religion og livssyn, seksuell 

orientering og alder. LDO har både tilsyn, er 

lovhåndhever og pådriver for likeverd og mangfold. 

Fra et likestillingssynspunkt trengs det at 

Ørstavik blir en særs dyktig samfunnsaktør i 

likelønnsspørsmål. Lønnsforskjellene mellom 

kvinner og menn har stått på stedet hvil de siste 

25 år og er fortsatt på gjennomsnittlig 15 prosent. 

Alle er enig om at lønna må opp, men det er som 

med hallelujaene: Alle sier det, men ingen gjør 

det! 

Ørstavik har uttalt at hun forventer at vårens 

lønnsoppgjør minsker lønnsforskjellene mellom 

kvinner og menn. «Etter dette lønnsoppgjøret vil 

vi ikke høre forklaringer på hvorfor dette ikke 

gikk en gang til», uttalte ombudet i siste nummer 

av Utdanning. Rett nok var det ikke Ørstavik selv 

som uttalte dette. For selv om Ørstavik er ombudet, 

ansatt på åremål for seks år, er ombudet også 

60 ansatte med Norges fremste kompetanse på 

dette feltet, blant dem 20 jurister som kan diskrimineringslovene 

til fingerspissene. 

Som ombud har Ørstavik allerede rukket å markere 

seg som forsvarer av bruk av hijab i politiet, 

hun har gitt 9 av 46 undersøkte kommuner stryk 

i likestilling, hun har etterlyst bedre hjelp til de 

som blir utsatt for seksuell trakassering på jobb, 

hun er urolig over at Stortinget og regjeringen 

ikke speiler mangfoldet i befolkningen verken 

med hensyn til alder, kjønn, etnisitet eller nedsatt 

funksjonsevne, og omtaler det som et demokratisk 

problem. 

Om Sunniva Ørstavik selv kan det sies at hun 

er født med en sølvskje i munnen. Hun er oppvokst 

på Oslos beste vestkant, begge foreldrene 

var leger. Hun har tre søsken, alle leger, bare hun 

er utdannet sosiolog. Hun kommer fra et likestilt 

hjem preget av diskusjon og god debatt. I helgene 

var det «ut på tur, aldri sur» – men ikke i mer 

overdrevne doser enn at Ørstavik fortsatt elsker 

friluftsliv, i tillegg til å være en altetende lesehest 

og ei sosial dame som er glad i vennene sine og 

bruker tid på dem. 

I fjor tilbrakte Ørstavik et sabbatsår i havgapet 

på Lista sammen med ektemannen og datteren 

på ni. Det fortelles at hun gikk turer i heiene, 

lærte seg toving og bakte. Det liker hun. Nå er 

hun tilbake med all sin energi på samfunnsspørsmål. 

Det liker hun også. 

lo@utdanningsnytt.no 

«Hun velger bevisst 

å se virkeligheten fra 

mindretallets side.» 

10


aktuelt. 

Advarte mot 

testbruken i skolen 

Vektlegging av tester fører til 

oppstykket undervisning, advarer 

professor Stefan Hopmann. 

Tekst: William Gunnesdal 

> – Jo mer skoler er opptatt av poengsammenlikninger, 

jo mer vil de fragmentere og innrette opplæringen 

mot å følge flyktige og stadig endrede 

mønstre. Dette ødelegger det største aktivum 

skoler har, nemlig stabile opplæringsbetingelser, 

sa Hopmann til skoleledere som var samlet til 

konferanse i Stjørdal i midten av februar. Han 

støttet seg til funn fra Agderforskning, FAFO, 

Møller/Prøitz/Aasen, Organisasjonen for økonomi, 

samarbeid og utvikling (OECD) og Utdanningsdirektoratet. 

Hopmann har vært ansatt ved flere læresteder 

rundt om i Europa, deriblant et par i Norge. Han 

er for tiden tilknyttet Universitetet i Wien. 

Ifølge Hopmann har forskning vist at hvis 

man skal måle resultatene av dagens undervisning 

sett i forhold til læreplanene, må man 

utvikle en annen testtradisjon. Og i denne tradisjonen 

må en finne at det som ligger til grunn for 

utdanningspolitiske beslutninger, også må kunne 

brukes av lærerne som beslutningsgrunnlag for 

deres undervisning. 

Internasjonale funn 

Tilsvarende funn som er gjort i Norge, er påvist i 

blant annet Australia, Tyskland og England. Systemene 

for kvalitetssikring signaliserer ulike og 

til dels forvirrende budskap. Til tross for uttalt 

økende autonomi ser de nye måleresultatene ut 

til å redusere handlingsrommet for skolelederne. 

Den virkningen målingene i praksis har, er at de 

resulterer i mer «teaching to the test». 

Hopmann mente at gode testresultater heller 

Professor Stefan Hopmann. 

Foto: William Gunnesdal 

Professor Stefan Hopmann er svært skeptisk til vektlegginga av tester i skolen. 

Arkivfoto: Erik M. Sundt 

ikke betyr at en får et bedre «klima» i skolen. 

– Det blir ikke nødvendigvis bedre prestasjoner 

på et høyere skolenivå. Jo mer skoler sammenliknes 

poengmessig, jo mer fragmenterer 

de sine anstrengelser i kortsikte tilpasninger til 

forventninger som ikke er begrunnet, noe som 

medfører en usikker utvikling av skolen sett på 

lang sikt. 

Utenfor skolens kontroll 

Professoren understreket at nøkkelen til nasjonal 

suksess i å øke elevenes testresultater ligger 

grunnleggende utenfor skolens rekkevidde: 

Skoleledere og lærere kan heller ikke påvirke 

her. Høyst 10–15 prosent av variasjonene i testresultatene 

kan forklares ved forholdene ved den 

enkelte skolen – resten skyldes primært sosial 

bakgrunn og er utenfor skolens læringsressurser, 

ifølge Hopmann. 

– Det er en bevist mulighet til å oppnå kortvarig 

– men usikker – suksess ved å konsentrere 

undervisningen om den neste testen. Men det 

har sin pris, fordi det blir dårligere prestasjoner 

på alle andre områder enn det som det skal testes 

i, sa Hopmann. 

Skolen kan instrueres til å levere det som forventes 

på nasjonalt nivå, det vil si øke score på 

tester, slik at de kommer bedre ut i internasjonale 

sammenlikninger. 

– Dette medfører at «politiske» resultater 

kommer foran behov som er mer kostbare, nemlig 

å få svake elever til å prestere bedre. Politikere 

og skoler opererer langs ulike tidslinjer. De førstnevnte 

har en kort tidshorisont, som er bestemt 

av internasjonale organisasjoner og av media. 

Skoler opererer i et generasjonsperspektiv, sier 

Hopmann. 

– Ideologisk ærend 

Professor Svein Lie ved institutt for lærerutdanning 

og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo 

har vært sentral i arbeidene med de internasjonale 

undersøkelsene PISA og TIMSS. Han 

mener et stort problem med Hopmanns uttalelser 

er at han påberoper seg hva forskning har 

«vist», mens mye av denne forskningen er av en 

karakter som ikke er egnet til entydig å «vise» hva 

man «må» gjøre av tiltak i skolen. 

– At Hopmann er ute i et ideologisk ærend, 

er i og for seg greit nok, men jeg synes han i for 

stor grad påberoper seg vitenskapelig evidens, 

sier Lie. 

Lie synes argumentet om at nøkkelen til 

«nasjonal suksess» skulle ligge utenfor skolens 

rekkevidde, er underlig. 

– At det er vanskelig å påvise og kvantifisere 

nøyaktig hva som kjennetegner god undervisning 

for læring, forhindrer selvsagt ikke at god undervisning 

kan føre til både høy motivasjon og god 

læring, for ikke å si høye testresultater. 

På et viktig punkt mener Svein Lie det er lett 

å være enig med Hopmann: 

– Det er grunn til å være på vakt hvis de nasjonale 

prøvene blir altfor sterkt vektlagt i skolens 

daglige virksomhet. Særlig viktig er det at disse 

prøvene er godt forankret i læreplanens målformuleringer. 

Om dette trenger vi mer diskusjon. 

wg@utdanningsnytt.no 

11

Ordfører Ole Gustav Narud (Sp) i Åmot kommune i 

Hedmark kan være stolt av at Åmot allerede tidlig 

på nyåret 2010 var i gang med en kommunal tilstandsrapport 

om skolen, mener Eva Lian, direktør 

for utdanning i kommunenes arbeidsgiver- og 

interesseorganisasjon, KS. 

Kommune-No


tema. 

Fra 1. august 2009 er det lovfestet at alle skoleeiere årlig skal lage kommunale 

tilstandsrapporter om skolen. En spørrerunde i slutten av januar 

viste at bare en av seks kommuner forberedte en tilstandsbeskrivelse 

til politisk behandling, men 24. februar var 185 i sving. 

Side 12–17 > 

rge føyer seg


tema.kommunale tilstandsrapporter 

Tekst: Fred Harald Nilssen 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Bøter som ris 

bak speilet 

– Hvis kommunene ikke følger opp lovpålegget om tilstandsrapporter, vil vi i første rekke gå ut med 

veiledning, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet. Departementet kan bøtelegge 

dersom kommunene begår lovbrudd. 

> Ut fra fylkesmennenes tilsyn i 2009 med hvordan 

skoleeierne forholdt seg til opplæringsloven, 

kan det være grunn til å tro 

at den nye lovbestemmelsen 

vil resultere i nye lovbrudd. 

2009-tilsynet viste at to av tre 

kommuner brøt loven, men 

bare én av tre private skoleeiere. 

Kommunene fikk frist 

Statssekretær 

Lisbet Rugtvedt. 

Arkivfoto: Fred 

Harald Nilssen 

– Skoledebatten skal bli bedre 

Hedmark-kommunen Åmot er blant landets 

kommuner som har laget et redskap som gjør 

politikerne bedre kvalifisert til å føre en faktabasert 

lokal skoledebatt. 

> Ordfører Ole Gustav Narud (Sp) mener at 

de årlige kommunale tilstandsrapportene for 

skolene kan feie til side lokal skoledebatt bygd 

på synsing og stemningsbølger. Han synes det 

er hyggelig å høre at Åmot er blant de få kommunene 

som allerede tidlig på nyåret 2010 levde 

opp til kravet om å lage en kommunal tilstandsrapport 

om skolen. 

Da Utdanning oppsøkte 

rådhuset på Rena, viste det 

seg at verken rådmann Arne 

Druglimo eller ordføreren 

var klar over at staten fra 

1. august 2009 påla dem å 

Ole Gustav 

Narud (Sp). 

Arkivfoto: Fred 

Harald Nilssen 

til 1. august med å rette opp 

avvikene. To måneder seinere 

hadde fire av ti kommuner 

rettet opp avvikene. 

lage årlige kommunale tilstandsrapporter. 

De opplyste 

at 2009-rapporten var den 

andre tilstandsrapporten som 

Men når det gjelder det nye lovpålegget om 

kommunale tilstandsrapporter, sier statssekretær 

Lisbet Rugtvedt i Kunnskapsdepartementet 

til Utdanning at hun vil bli overrasket om kommunene 

ikke følger opp. 

185 har meldt seg for å lage 

tilstandsrapport 

Når Utdanning opplyser at 185 kommuner 

per 24. februar hadde lastet ned Utdanningsdirektoratets 

mal for tilstandsrapportering 

fra Skoleporten.no, sier Rugtvedt at det var 

ei oppmuntrende melding, og minner om at 

kommunen har laget for å vise at de tok skoleeieransvaret 

sitt på alvor. 

– I tillegg til rapporten har vi et system for mål 

og resultatstyring for skolen. Budsjett, regnskap, 

tertialrapport to ganger i året og årsrapporten 

gir kommunestyret flere anledninger til å drøfte 

skole. Den første skolerapporten ble bare drøftet 

i hovedutvalget for oppvekst. Men vi syntes rapporten 

måtte opp i kommunestyret, sier Narud. 

Han tar gjerne æren for at kommunen er i 

forkant med det verktøyet for god skoledrift som 

tilstandsrapportene kan være. Men han viser til 

at det er Torill Grøtte, Åmots skole- og barnehagefaglige 

koordinator som har vært pådriver og 

fått rådmannen til å fremme saka for politisk 

behandling. 

– Grunnlag for fornuftig diskusjon 

– Hvor mye klokere blir du av å lese rapportene? 

– Jeg blir klokere for hver gang. Slik vi har 

utformet rapportene med fakta, gir de grunnlag 

for en fornuftig diskusjon om skolen. Tida hvor vi 

hadde skoledebatter på grunnlag av magefølelse 

endringa av opplæringslova er relativt fersk. 

– Har dere noen sanksjonsmidler om resultatet 

ikke skulle bli så godt som det ligger an til nå? 

– Vi har ikke bedt fylkesmennene føre tilsyn 

med dette ennå. Skulle det vise seg at kommunene 

ikke følger opp, vil vi i første rekke gå ut 

med veiledning, sier Rugtvedt. 

Hun opplyser at departementet har sanksjonsmidler 

som bøtelegging dersom kommunene 

begår lovbrudd. 

– I første rekke vil det bli brukt dersom elevene 

ikke får det opplæringstilbudet som de skal 

ha, sier Rugtvedt. 

og stemningsrapporter, burde være forbi. 

– Hvilket hovedfunn vil du trekke fram i den siste 

rapporten? 

– Det er ikke så veldig mye nytt, men rapporten 

forteller at vi gjør det bedre på noen områder. 

Elever og foreldre er blitt mer fornøyde med skolen, 

men elevene gjør det dårligere på nasjonale 

prøver. Resultatet er ikke godt sammenlignet 

med de pengene vi bruker på skole, og så har vi 

et uvanlig høyt forbruk av spesialundervisning. 

– Skolene må se på pengebruken 

– Hvor godt er rapporten forankra i skolen? 

– Forhåpentlig godt, for det er viktig at vi har 

et felles utgangspunkt for diskusjonen om skole 

som innhold og resultater. Det kunne vært ønskelig 

at vi i tillegg til kommunestyret hadde andre 

møteplasser hvor foreldre, lærere og politikere 

kunne snakke sammen. 

– Det står i rapporten at Åmot har flere svake og 

færre gode lesere enn gjennomsnittet i landet. Hva 

gjør dere med det? 

– Det må føre til at skolene prioriterer leseopplæ- 

14

Det har rådet usikkerhet om rapportene 

skal følge skoleåret eller kalenderåret. Rugtvedt 

mener det er opp til den enkelte kommune når 

på året tilstandsrapportene skal settes på kommunestyrets 

sakskart. 

Hun viser til at Fylkesmannen i Hedmark har 

ringa. Hvordan det skal skje, må lærerne bestemme. 

Jeg forventer at det blir satt inn flere tiltak. Vi kan 

ikke bevilge mer penger til skolen. Skolene må se 

på hvordan de bruker pengene sine. 

– Hvordan kan du si at tilstandsrapporten kan 

gjøre Åmot-skolen bedre? 

– Rapporten fører til at skolen får mer oppmerksomhet, 

og vi retter søkelyset mot resultater. 

Gode resultater er oppmuntrende i seg sjøl, 

men eventuelle dårlige resultater fører til at vi 

må følge opp dem. 

– Hvilken hensikt har det å sammenligne resultater 

fra år til år når det ikke omfatter de samme 

elevene? 

– Vi sammenligner ut fra to dimensjoner, 

bedt om ei avklaring for å kunne veilede kommunene 

i saka. 

– Vi anbefaler at rapportperioden bør være 

skoleåret. Blir rapportene ferdigstilte i august, 

kan rapportene trekkes med i kommunenes 

budsjettprosesser, sier statssekretæren. 

«Tida hvor vi hadde skoledebatter på grunnlag av 

magefølelse og stemningsrapporter, burde være 

forbi.» 

Ordfører Ole Gustav Narud (Sp) i Åmot, Hedmark 

resultater over tid og resultatene sammenlignet 

med andre kommuner. Over tid kunne vi tenke 

oss å få tilbakemelding om hvordan Åmotelevene 

gjør det i videregående skole. En høyere 

gjennomføringsprosent kan virke positivt på 

sosialbudsjettet. 

– Lesetesten av elevene på 2. årstrinn i 2007 viste 

en markert økning av elever under kritisk grense. 

Hvordan fulgte dere opp det? 

– Skolene intensiverte leseopplæringa. 

– Hvilken plan har Åmot for å nå målet om to 

elever per PC? 

– Vi har en skolepolitisk plattform og en plan 

for anskaffelse av tilstrekkelig med pc-er i langtidsbudsjettet, 

sier ordfører Narud. 

Vel fire av ti kommuner har lastet ned verktøyet 

for å rapportere om status for skolene. 

Disse kommunene huser mer enn 73 prosent 

av landets innbyggere. Arkivfoto: Bo Mathisen 

Sjekk om 

kommunen din 

er i gang 

Én metode for å finne ut hvor mange kommuner 

som er i gang med å lage tilstandsrapporter, er å 

se hvor mange kommuner som bruker skoleporten.no 

som hjelpemiddel. 

> Utdanningsdirektoratet har gitt Utdanning 

tilgang til brukerlista. Per 24. februar i år hadde 

185 av landets 430 kommuner logget seg inn på 

nettstedet og lastet ned skoleportens mal. (For listen, 

se www.utdanningsnytt.no) Kommunikasjonsdirektør 

i direktoratet, Helge Lund, kan dermed 

slå fast at mer enn 4 av 10 kommuner tar verktøyet 

i bruk. Blant de 185 kommunene er det bare 

et fåtall av landets største kommuner som ikke er 

med, som Fredrikstad, Moss og Ålesund. 

Utdanning har under gjennomgangen av 

lista summert innbyggertallet for å få et klarere 

bilde av hvor god oppslutninga om den lokale 

tilstandsrapporteringa er. I slutten av februar i 

år huset disse kommunene 73 prosent av landets 

innbyggere. 

Den høye prosentsatsen skyldes altså at landets 

største kommuner er med på lista. Selv om dette 

> 

15


tema.kommunale tilstandsrapporter 

i hovedsak er landets storkommuner, finnes det 

også kommuner med færre enn 1000 innbyggere, 

som Bokn i Rogaland med sine 811 innbyggere. 

– Gledelig oppslutning 

Har hivd seg rundt 

Utdannings tidligere spørrerunde, blant fylkesmennene 

i slutten av januar, viste at bare en av 

seks kommuner forberedte en tilstandsbeskrivelse 

til politisk behandling. 

Varaordfører og rektor i Lødingen i Nordland, 

Kurt Olsen, opplyste at kommunen ikke hadde 

laget noen tilstandsrapport. Han sa at lærerne 

jobbet med elevsentrert opplæring. 

– Vi gjør så godt vi kan for at elevene skal lære 

det de er pålagt etter læreplanen. 

Utdanning var i kontakt med 33 kommuner. 

Det lyktes ikke å finne én kommune som kunne 

vise til mange års erfaring med å lage rapporter 

som ligner de tilstandsrapportene som nå skal 

lages. Fjorårets skolekommune, Stavanger, har 

en tilstandsrapport, men kaller den kvalitets- og 

utviklingsmelding. Det var imidlertid først i 2008 

at bystyret vedtok at meldinga årlig skulle legges 

fram som sak i bystyret. 

I Gildeskål i Nordland har kontrollutvalget innkalt 

rådmannen for å redegjøre for arbeidet med 

å lage den første tilstandsrapporten: – Vi tok opp 

saka for å være sikre på at arbeidet er i gang, sier 

Gunnar Skjellvik, som leder Gildeskåls kontrollutvalg. 

I spørrerunden avdekket Utdanning også uvitenhet 

om lovbestemmelsen blant sentrale kommunepolitikere. 

Flertallet av politikerne trodde 

tilstandsrapporter dreide seg om skolebyggenes 

tilstand. 

– Det er en veldig positiv tendens at såpass 

mange kommuner følger opp lovpålegget om 

å lage lokale tilstandsrapporter, sier Eva Lian, 

direktør for utdanning i kommunenes arbeidsgiver- 

og interesseorganisasjon, KS. 

> Lian hadde gjerne sett at samtlige kommuner 

hadde kommet i gang. KS’ «skolesjef» mener 

imidlertid at det er noen gode forklaringer til 

at kommunene forholder seg ulikt til tilstandsrapportering. 

Lian mener at én forklaring er at 

kommuner med «skolekontor» er bedre rustet 

til å følge opp statlige signaler. En annen forklaring 

er forskjellene i Kommune-Norge. 

– Bare tenk på Utsira med sine 250 innbyggere 

og Oslo med over 600.000 innbyggere, sier 

Lian. For å understreke hvor ulike utgangspunkt 

kommunene har for å være skoleeiere, trekker 

hun fram at over 250 av landets 430 kommuner 

har mindre enn 5000 innbyggere. 

– Det blir en stor utfordring når hver tredje 

norske skole har 8 prosent av landets elever. 

Håpet er at tilstandsrapportene blant 

annet skal få fart på debatten om 

skolens innhold i kommune styrene. 

Denne livlige debatten i Gulen kommunestyre 

i Sogn og Fjordane handler 

imidlertid om asfaltering. 

Foto: Carl Martin Nordby, 

Aftenposten/Scanpix 

Når det viser seg at det er storkommunene 

som har best grep om kvalitetsutvikling, spør vi 

om kommunesammenslåing er ett av svarene 

på problemene i norsk skole. Om det tier Lian. 

– Et skritt i riktig retning 

Hun erkjenner derimot at kommunene sliter 

med å framstå som kompetente skoleeiere. 

– De nasjonale tilsynsrapportene som ble satt 

i system som en årlig øvelse fra 2006, er nedslående 

lesning. I kommunenes arbeids giver- og 

interesseorganisasjon, KS, vedgår man mye 

svikt i arbeidet med å få kommunene til å følge 

opp statlige ambisjoner. 

KS-direktør for utdanning, Eva Lian, innrømmer 

at man ikke har lyktes med å få kommunene 

til å stå fram som aktive og attraktive skoleeiere. 

– Vil de kommunale tilstandsrapportene gjøre 

flere kommuner til bedre skoleeiere? 

– Rapportene er et skritt i riktig retning. 

På bakgrunn av dem blir kommunene bedre i 

stand til å vurdere, analysere og reflektere over 

Bakgrunn 

> Etter at PISA-undersøkelsene sjokkerte Norge 

og staten ga fra seg forhandlingsansvaret for 

lærerlønningene til Kommunenes Sentralforbund 

(nå KS), har man fra kommunalt hold 

anstrengt seg mer for å vise seg som kompetente 

skoleeiere. Øverst har vi utdanningsministre 

med sine rådsorganer, sentre og direktorat. 

De sitter med pisk, det vil si trussel om tilsyn, 

og gulrot, som den årlige skoleeierprisen, men 

også med hjelpemidler som veiledning og skoleporten.no 

for å få Kommune-Norge til å gjøre 

norsk skole best i verden. 

I Stortingsmeldinga Kvalitet i skolen (nr. 31 

2007-08) foreslo Kunnskapsdepartementet at 

skoleeierne skulle arbeide med tettere oppfølging 

av kvaliteten i skolen. For å gjøre det 

mulig foreslo departementet at kommunene 

skulle forpliktes til årlig å lage kommunale 

tilstandsrapporter. Stortinget sluttet opp om forslaget 

da meldinga ble behandlet i november 

2008. Stortinget understreket at ansvaret for 

den gode skole ligger hos kommunene, lokale 

skoleledere og den enkelte lærer i samarbeid 

med elevenes foresatte. Samtidig ble det vist til 

at staten har et betydelig ansvar for kvaliteten 

i skolen. 

Rapportene skal gi politikerne innblikk 

i hvordan skolene drives og hvordan elevene 

lærer og trives, eller som det heter på 

skole byråkratenes språk: strukturkvalitet, 

prosesskvalitet og resultatkvalitet. Slik ble det 

formulert av Kunnskapsdepartementet og 

gjengitt i utdanningskomiteens innstilling nr. 

42 (2008-09) til Stortinget: 

Alle elever som går ut av grunnskolen, skal 

mestre grunnleggende ferdigheter som gjør 

dem i stand til å delta i videre utdanning og 

arbeidsliv. 

Alle elever og lærlinger som er i stand til 

det, skal gjennomføre videregående opplæring 

med kompetansebevis som anerkjennes for 

videre studier eller i arbeidslivet. 

Alle elever skal inkluderes og oppleve 

mestring. 

Kommunene skal vite hvordan de skal legge 

forholdene bedre til rette for at elevene lærer 

det de skal i skolen. Politikerne skal legge forholdene 

bedre til rette for dette ved å bevilge 

nok penger til bedre skole. 

Lokalpolitikerne kan dermed gjennom 

tilstandsrapportene få bedre innsyn i hvilke 

resultater elevene i kommunen deres oppnår 

i de obligatoriske lese- og regneprøvene, de 

nasjonale prøvene og til eksamen. 

16

Eva Lian. Arkivfoto: 

William 

Gunnesdal 

situasjonen i skolen. Med et 

slikt grunnlag kan politikerne 

drøfte tiltak. 

– Grip muligheten! 

– Regjeringa er blitt nødt til, 

gjennom opplæringsloven, å 

pålegge kommunene å lage tilstandsrapporter. 

Er ikke dette et 

nederlag for Kommune-Norge? 

– KS er skeptisk til stadige nye lovpålegg, 

men er de fornuftige, oppfordrer vi medlemmene 

våre til å følge dem. Nå må kommunene 

gripe muligheten til å lage de kommunale tilstandsrapportene, 

sier Lian. 

– Samlet sett er vi på vei. De lokalpolitiske 

skoledebattene beveger seg fra å dreie seg om 

kretsgrenser og skolebygg til at det blir stilt 

spørsmål om lærerne gjør det de skal og elevene 

lærer det de skal. Skoledebattene i kommunestyrene 

dreier seg mer om innholdet i skolene. 

Resultater i vid forstand blir etterspurt. Stadig 

flere er opptatt av frafallet i videregående skole, 

og forsøker å finne løsninger på problemet som 

vi ser begynner på ungdomstrinnet. 

– KS anstrenger seg 

Lian kan imidlertid liste opp at KS anstrenger 

seg med å få medlemmene sine på skinner. KS 

har støttet opp om statlige tiltak enten ministeren 

for skole har vært Kristin Clemet (H) eller 

SV-erne Øystein Djupedal, Bård Vegar Solhjell 

og Kristin Halvorsen. 

Clemet sørget i sin tid å få lovfestet et statlig 

krav om at kommunene skulle ha et forsvarlig 

system for å sikre at de fulgte opplæringslovens 

bestemmelser. Bestemmelsen trådte i kraft fra 

1. september 2004. Utdanningsdirektoratet og 

KS samarbeidet om å lage en veileder. 

– Den ble kanskje for juridisk. Nå derimot 

har direktoratet laget skoleporten.no. Det ser ut 

til at kommunene har skjønt at dette er et praktisk 

verktøy, sier Lian. 

Registrere, respektere, resultere og rapportere. 

Gorgon vaktmester ville hatt sansen for Skoleportens 

mal for tilstandsrapportering. 

Foto: Janne Møller-Hansen, VG/Scanpix 

Førstehjelp fra 

direktoratet 

På Utdanningsdirektoratets nettside skoleporten.no 

ligger et redskap som skal forenkle jobben 

med å lage de årlige tilstandsrapportene. 

> Alle skoleeiere som er logget inn i Skoleporten, 

kan ta i bruk den ferdige malen for rapporten. 

Rapporten skal ha lokale mål for skolen, 

vurderinger av tilstanden, beskrivelse av system 

for oppfølging (internkontroll) og sammendrag 

og konklusjon av rapporten. 

Ifølge direktoratet vil dataene være inndelt 

i obligatoriske indikatorer som skal med for å 

oppfylle kravene til rapporten. I tillegg er det 

noen indikatorer som direktoratet anbefaler å 

bruke. Ifølge netteksten mener Utdanningsdirektoratet 

at det er enkelt å hente dataene fra 

Skoleporten, og uttrykker håp om at redskapet 

bidrar til at det blir enklere å utarbeide gode, 

årlige tilstandsrapporter. Det blir samtidig 

understreket at bruk av denne malen ikke er 

obligatorisk. 

– Ved at rapportmalen og grunnleggende 

datainnhold er tilrettelagt på forhånd, kan 

offentlige skoleeiere og private skoler få bedre 

tid til det vesentligste rapportarbeidet – nemlig å 

gjøre grundige vurderinger av tilstanden, skriver 

direktoratet. 

17


litt av hvert. 

Vil snakke med lærere 

om datakrenking 

Ferda med ekspedisjonsskipet går mellom anna i Davis-stredet mellom 

Canada og Grønland. 

Foto: Jonathan Hayward/The Canadian Press/Scanpix 

Polarekspedisjon for ungdom 

> Datatilsynet vil i mars lansere 

en tjeneste som skal gi råd 

og veiledning til folk som blir 

krenket på nett. Som en del av 

forberedelsen ønsker tilsynet nå 

å komme i kontakt med lærere 

som har erfaring med nettsjikane, 

uønsket bildepublisering, falske 

profiler eller andre former for 

nettkrenkelser. 

– Tjenesten som skal lanseres, 

vil få navnet slettmeg.no. Målet 

er å lage en effektiv rådgivningstjeneste 

som folk kan henvende 

seg til når de føler seg krenket 

på nett, sier Lars-Henrik Paarup 

Michelsen, rådgiver i Datatilsynet 

og prosjektmedarbeider i slettmeg.no 

i en pressemelding. 

Selv om tjenesten ikke er 

lansert ennå, ønsker Datatilsynet 

at lærere som har erfaring med 

nettkrenkelser, tar kontakt nå. 

– Målet til Datatilsynet er å etablere 

en tjeneste som skal hjelpe 

folk til å få uønskede personopplysninger 

endret eller slettet fra 

nett. Fordi lærere har pulsen på 

nåtiden, tror vi det er mye nyttig 

kunnskap om nettkrenkelser å 

hente hos denne yrkesgruppen, 

sier Paarup Michelsen. 

Entreprenørskap i barnehagen 

> I august kan to norske ungdomar 

mellom 14 og 18 år bli 

med eit skip på ekspedisjon i den 

canadiske delen av Arktis. Målet er 

å lære meir om naturen i nordområda. 

Det norske utanriksdepartementet 

tilbyr eit stipend som 

dekkjer kostnadene, med unntak 

av reisa mellom Noreg og Ottawa. 

Turen skal vare frå 4. til 20. august 

og vert arrangert av organisasjonen 

Students on Ice. Søknadsfristen 

er 23. april. Meir informasjon kan 

ein få ved å kontakte Students on 

Ice (www.studentsonice.com) eller 

den norske ambassaden i Ottawa: 

www.emb-norway.ca. 

> Nordland fylkeskommune har tildelt 225.000 kroner til et samarbeidsprosjekt 

ved Høgskolen i Nesna. Prosjektet «Entreprenørskap i barnehagen» 

skal ifølge en pressemelding ha fokus på urolige og aktive barn, og 

det dreier seg om å utvikle en metode som skal hjelpe disse barna til å få 

større utbytte av de samme aktivitetene som alle barna er med på. 

Prosjektet er et samarbeid mellom Bodø kommune, Skivik barnehage 

og flere faglærere fra Pedagogikkseksjonen ved Høgskolen i Nesna. Marit 

Myrvoll fra Høgskolen er prosjektleder. 

Samarbeidet skal ende ut i et intensivkurs høsten 2010 for barnehager i 

Salten og på Helgeland. 

Appell frå dødsdømd lærar vart gøymd 

> Læraren og fagforeiningsaktivisten 

Farzad Kamangar vart dømd 

til døden av ein iransk domstol i 

februar 2008. Forsvararen hans 

fekk ikkje snakke under rettssaka, 

som varte i fem minutt. Men 

styresmaktene godtok at Kamangar 

fekk sende eit forsvarsskrift 

til høgsterett i landet. I juli vart 

likevel dødsdommen stadfesta. 

No viser det seg at appellen 

frå læraren aldri vart send vidare 

til domstolen. Brevet vart nyleg 

funne i det private skapet til den 

nyleg avgåtte sjefanklagaren i 

Teheran, Saieed Mortazavi, som 

er kjend for å slå hardt ned på 

demokratiforkjemparar og journalistar. 

Den nye sjefanklagaren 

skal vurdere dokumenta på nytt. 

Kamangar sin forsvarar Khalil 

Bahramian åtvarar likevel mot for 

stor optimisme. 

– Med stadig fleire tilhengjarar 

av ei hard line i det iranske 

rettssystemet er situasjonen for 

fagrørsleaktivistar og politiske 

fangar blitt vanskelegare, seier 

han i ei pressemelding frå den 

internasjonale lærarorganisasjonen 

Education International. 

Farzad Kamangar var aktiv i 

den kurdiske avdelinga av den 

iranske lærarorganisasjonen. Han 

har vore fengsla sidan 2006 og 

vart dømd til døden for å vere eit 

trugsmål mot nasjonal tryggleik 

og for såkalla «fiendskap mot 

Gud», trass i at etterforskinga 

ifølgje Educational International 

synte at skuldingane var 

grunnlause. Åra i fengsel har ført 

Farzad Kamangar. 

Foto: Education International 

til store fysiske og psykiske helseplager 

for den fengsla læraren og 

aktivisten. 

«Goebbels var for ytringsfridom for syn han likte. Det var Stalin òg. Viss du er for ytringsfridom, 

er du for ytringsfridom for nett dei syna du hatar. Elles er du ikkje for ytringsfridom.» 

Noam Chomsky (1928–), i boka «Manufacturing Consent», 1992 

18

Skispor… 

Spor av ski … spor for ski … løyper 

to parallelle renner bortover en snødekt mark 

de bukter seg etter terrengets formasjoner 

i lange harmoniske svinger 

eller i mer brå retningsforandringer 

rundt et tre, en stein, en bergnabb, et gjerde … eller … 

men mye rett fram ut mot noe … 

skogen, marka eller fjellet … alltid mot noe der ute 

før en rast, et lappekast eller en rundløype 

bringer skiløperen tilbake til utgangspunktet … 

løyper … 

noe bestandig og uforanderlig 

en flik av evighetens magi … 

magi fordi de forsvinner med snøen om våren 

og dukker opp akkurat der de forsvant 

like etter at snøen har lagt seg om høsten 

generasjon etter generasjon … 

går opp de samme løypene igjen og igjen 

uten å være anvist av sirlige kart … 

nei, løypene ligger lagret som negativer 

i den enkeltes indre rom … 

under kategorien «livskvalitet» ligger de 

og de eksponeres gjennom bruk av naturen 

det indre og ytre landskap flyter sammen 

gjennom handling i spor av ski … 

løyper … 

tydelige spor satt engang i gryende barneår 

sammen med en erfaren sporsetter … 

for så å bli vedlikeholdt igjen og igjen 

uavhengig av utstyrets beskaffenhet … 

trender og moter 

løypene er de samme spor for ski … 

fastere og jevnere der massene bruker dem 

maskinkjørte … 

rettet mot vintereventyret der ute i terrenget 

en magisk kraft som drar mennesket til seg 

og gir livet en ekstra dimensjon … 

løyper … 

«å være på sporet» heter det når 

mennesket får teften av noe positivt … 

å være i sporet er å være på sporet … 

av evigheten … 

Kontinuitet og gjenoppleving … 

de bestandige spor blir tilgangsnøkler 

til turer i en annen tid … i et annet landskap 

sammen med andre mennesker 

eller alene … 

tid som begrep blir borte 

når skisporene bringer deg inn i ditt 

indre landskap der løypene er livsveien 

og tiden har stått stille i et evig liv … 

løyper … 

Det går unna sa veteranen, det er gøy 

jeg går like fort som før … 

det tar bare litt lengre tid … 

i de gamle løyper … 

Leif-Harry Hansen 

Foto: Arne Nævra/SCANPIX 

Esso_Annonse(B197x85H)_Ut-forbundet:Esso_MC_annonse_1-4s 23.02.10 13.16 Side 1 

Med Esso MasterCard får medlemmer: 

8 

8 

8 

8 

40 øre i rabatt pr liter bensin og diesel på pumpepris 

20% rabatt på bilvask 

Ingen årsavgift eller gebyr på kjøp 

Valgfri PIN-kode 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET 

og din E-POSTADRESSE til 2290 

(eks: UTDANNINGSFORBUNDET min@epost.no), 

så sender vi deg et søknadsskjema. 

Sjekk ut mer info under medlemsfordeler på www.utdanningsforbundet.no 

19


mitt tips. 

> I denne spalten formidler Utdanning tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan 

være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det 

om musikk og læring. 

Samspill, opplevelse 

Med boka «Bruk konserten!» vil Rikskonsertene styrke opplevelsen 

av skolekonserten ved å knytte den til undervisningen. 

Tekst og foto: Liv Skjelbred 

> Ifølge Rikskonsertenes avis riksavisen har 

ingen land i verden så stor kultursatsing på barn 

og unge som Norge: en lovforankret kulturskole 

i hver kommune, en kulturell skolesekk og en 

skolekonsertordning der barn får en konsert av 

god kvalitet to ganger i året. 

Hvert skoleår gir 800 profesjonelle musikere 

over 9000 konserter for alle barn i alle skoler i 

alle kommuner. Musikken er i alle sjangre og 

fra alle verdensdeler. Konsertene blir til i et samarbeid 

mellom Rikskonsertene, Den kulturelle 

skolesekken og kommunene. 

For å styrke konsertopplevelsen har Rikskonsertenes 

ressurs- og utviklingssenter gitt ut boka 

«Bruk konserten!». Målet er å forankre konsertopplevelsen 

i undervisningen, og målgruppen 

er produsenter av skolekonserter, musikere og 

lærere. Boka er tenkt som en praktisk inspirasjonsbok 

om samspillet mellom opplevelse og 

læring, mellom kunst og pedagogikk og mellom 

skole og kultur. 

– Vi ble inspirert av ei lignende dansk bok, 

forteller de to redaktørene, Åshild S. Nygaard og 

Guro von Germeten, begge konsertprodusenter 

hos Rikskonsertene. Nygaard er førskolelærer 

med mastergrad i musikkpedagogikk, von Germeten 

sanger og musiker med mastergrad i 

kulturledelse. 

«Bruk konserten!» er delt inn i tre hovedka- 

Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken 

sørger for at hver skoleelev får 

en konsert to ganger i året. Her ser vi 

vokalgruppa Hands Down i konsert på 

Abildsø skole i Oslo i regi av Rikskonsertene. 

Foto: Heiko Junge / Scanpix 

20

og læring 

Bok om musikk 

og læring: 

pitler. Først presenteres Rikskonsertene, Den 

kulturelle skolesekken og skolekonsertordningen. 

Faglige grunnlag og hvorfor skolekonserten 

bør brukes i undervisningen, utdypes her. 

I andre kapittel, idébanken, har lærere, musikere 

og produsenter skapt 35 metodiske opplegg 

for hvordan bruke konserten. Flere av ideene har 

Nygaard og von Germeten utviklet selv, andre 

har de fått lærere til å skrive om. Musikklæreren 

i TV-serien «Klasse 10 b», Matias Iversen, også 

kjent fra bandet Ila Auto, er blant dem som har 

bidratt. Brukervennligheten er tenkt sikret ved 

at leserne får vite hvilke fag som kan integreres, 

tidsramme, målgruppe, ressursbruk og får gode 

argumenter for «hvorfor» i hvert opplegg. 

– Alle oppleggene er forankret i Kunnskapsløftet 

og retter seg direkte inn mot kompetansemålene 

i fagene og den generelle delen av 

læreplanen, sier von Germeten. 

I det tredje kapittel belyses en mer teoretisk 

og ideologisk tilnærming til skolekonsertens forankring 

i skolen. Artiklene er skrevet av aktører i 

samarbeidet kultur og skole, fra rektor til musiker 

via lærerutdanner til produsent. 

I boken finnes også en musikkordliste, en lenkesamling 

til nyttige nettsteder og en diskografi 

med musikkforslag til ulike elevaktiviteter. 

Tidlig i prosessen ble også lærerutdannere 

koblet inn, og under samlinger på høgskolene 

har de presentert boka for lærerstudenter. Det 

har resultert i at den enkelte steder blir pensum 

for lærerstudenter og musikkstudenter, ifølge 

redaktørene. 

Ifølge dem er det også slik at minst 20 prosent 

av konsertene skal være av ikke-vestlige 

musikere. 

– Å bruke konserten i undervisningen, er ikke det 

å bruke musikken instrumentelt? Kan ikke musikkopplevelsen 

stå på egne ben? 

– Det er spørsmål som har dukket opp underveis, 

derfor har vi prøvd å legge vekt på musikkens 

egenverdi, samtidig som vi understreker 

dens potensial som utgangspunkt for læring. Vi 

tror at selve opplevelsen forsterkes når vi setter 

den inn i en sammenheng. Det går an å ha 

to tanker i hodet samtidig. Kunstopplevelser og 

læring har ofte felles mål; sette varige spor hos 

den enkelte, utfordre til å tenke nytt, kreativt 

og innovativt og skape felles forståelse. I tillegg 

handler mange av oppgavene om å skape 

et språk rundt kunst og kultur, stille spørsmål, 

undre seg og reflektere, sier von Germeten. 

– Vi skriver både om undervisning i musikk 

og undervisning gjennom musikk, derfor er 

boka rettet mot allmennlæreren like mye som 

musikklæreren, utdyper Nygaard. 

ls@utdanningsnytt.no 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Merk e-posten «Mitt tips». 

> Rikskonsertene har utgitt boka «Bruk 

konserten!» for å inspirere læreren til å ta i 

bruk skolekonserten i undervisningen slik 

at elevene kan få mer ut av konsertopplevelsen. 

Musikere, produsenter og lærere 

har bidratt med gode ideer og konkrete 

forslag til undervisningsopplegg om 

musikk og læring. Rikskonsertene i samarbeid 

med Musikk i skolen følger opp 

boka med kurstilbud rettet mot skolene. 

Bok og kurs kan bestilles på www.musikkiskolen. 

Les mer om boka på www. 

rikskonsertene.no/brukkonserten. 

Guro von Germeten (t.v.) og Åshild S. Nygaard, 

begge konsertprodusenter hos Rikskonsertene, 

har redigert boka. Foto: Liv Skjelbred 

OPPLEV OSLO MED 

SKOLEPAKKEN 

Skolepakken inneholder alt klassen trenger på skoleturen. 

Vårt skoletilbud gir gode opplevelser av faglig og 

pedagogisk karakter. 

www.visitoslo.com/skoletur 

e-post: skole@visitoslo.com 

Tlf: 24 14 77 16 

21


portrettet. 

Hvem: Semet Abla (44) 

Yrke: Sikkerhetsvakt på Gardermoen og 

tolk 

Bakgrunn: Lærer fra lærerhøgskolen 

i Kashgar i Øst-Turkistan (Xinjiang). 

Politisk flyktning. 

Aktuell: Leder for Den norske 

uigurkomiteen. 

Spørsmålet som jeg gjerne ville blitt 

stilt: 

– Hva synes du om den norske skolen? 

– Jeg synes en gratis skole for alle er 

fantastisk, og jeg er imponert over viljen 

til å undervise slik at elevene ikke 

opplever stress og angst. Omsorgen for 

de svakeste er viktig, men jeg savner 

mer omsorg også for de flinkeste. Hvem 

skal sikre høyt nivå i norsk politikk og 

samfunnsutvikling hvis alt skal holdes 

middelmådig? 

Underviste seg 

til flyktning 

– De ni åra jeg var lærer, er de mest meningsfylte jeg har hatt. Nå er de bare 

en fjern drøm, sier Semet Abla. For lærergjerninga gjorde ham til flyktning. 

Tekst: Kirsten Ropeid 

Foto: Erik M. Sundt 

> – Et diktatur skaper alt etter sine interesser. 

Men en lærers plikt er å snakke sant og lære 

sannhet. Jeg kunne ikke fortelle elevene mine 

propagandaen fra det kinesiske kommunistpartiet 

om mitt folks historie. Jeg kunne heller 

ikke la være å peike på den kinesiske språklige, 

religiøse og økonomiske undertrykkinga av oss 

uigurer, for undervisning må alltid relateres til 

dagliglivet, sier Semet Abla. 

For å fortelle oss hvem uigurene er tar han 

oss med langt bort fra Karihaugen øst i Oslo, 

der han bor med kone og to døtre, en tenåring 

og en baby. Han forteller oss om Øst-Turkistan, 

den største av de kinesiske provinsene nordvest 

i riket, grensende til Tibet i sør, Kashmir, 

Kasakhstan, Afghanistan og Tadsjikistan i vest, 

Russland i nord og Mongolia i øst. 

– Vi er et folk på rundt 20 millioner med 

et språk lik tyrkisk, og vi er muslimer. 15 millioner, 

kinesiske myndigheter sier 10 millioner, 

uigurer bor i Øst-Turkistan, resten i nabolandene. 

Verken språklig, religiøst eller på annet 

kulturelt vis har vi bånd til han-kinesere, sier 

han. 

Men åtti prosent av innbyggerne i byene i 

Øst-Turkistan er han-kinesere. Myndighetene 

har stimulert en voldsom innflytting av hankinesere 

de siste tiåra. 

– Byene i Øst-Turkistan er flotte og moderne. 

Men på landsbygda, der flertallet av uigurene 

bor, er det fattig og tilbakeliggende. Det er kineserne 

som profitterer på all vekst og framgang. 

Vi regner oss som okkupert av kineserne. De 

kinesiske myndighetene nekter for at uigurene 

har hatt sitt sjølstendige land, men hevder tvert 

imot at vi alltid har vært en del av Kina. Det 

var blant løgnene jeg ikke ville fortelle elevene 

mine, sier Abla. 

Intervjueren hadde prøvd å lese seg opp om 

uigurene før møtet, men innsett at det ikke er 

kjapt gjort. For vi har å gjøre med et stort folk 

med lang og markert historie og klare kulturelle 

trekk. Men Abla forklarer tålmodig som 

en småskolelærer om folket sitt, og lar seg ikke 

provosere av lavt kunnskapsnivå. Tvert om: Han 

forklarer at kommunistmyndighetene holdt landet 

lukket fram til 1980, ingen fikk komme ut 

eller inn. I 1999 kom den første uigur til Norge. 

Nå er det fem hundre her. 

Men 5. juli i fjor skjedde det som for en kort 

stund fikk den vestlige verden til å se mot Øst- 

Turkistan: Gatekamper mellom uigurer og hankinesere 

blei opptakten til det som er kalt de 

største etniske urolighetene i Kina på flere tiår. 

Bakgrunnen var den langvarige undertrykkelsen 

av uigurene, meldte lederen av Den norske 

uigurkomiteen til norske journalister. 

– Det langsiktige målet er å bli en sjølstendig 

stat, men akkurat nå handler det om å sikre 

grunnleggende menneskeretter, siteres han i 

Aftenposten. 

– Vi sto midt i flyttinga fra boligen i Bærum 

til den nye leiligheten på Karihaugen, og vi venta 

det nye barnet om få uker. Journalistene ringte 

hele tida, og vi demonstrerte og markerte. Det 

var et utrolig stress, forteller Abla. 

Likevel kan ikke belastningen måle seg med 

å nå sitte uten oppmerksomhet og registrere 

iverksettelsen av dødsdommene mot uigurene 

som er arrestert etter opptøyene. 

– Meldingene kommer: Nå er den… og så 

22

Det er trygt på Karihaugen, øst i Oslo. Men Semet Abla veit at det han foretar seg her, kan gå ut over brødrene hans i Øst-Turkistan. 

den, og den. Mellom 13. oktober i fjor og 24. 

januar i år er 80 dømt til døden, og flere av dommene 

er alt fullbyrdet. Arrestasjonene fortsetter, 

sier han, og bekrefter opplysninger Utdanning 

alt har fått fra Amnesty Norge. Det begynner 

å synke inn i oss hva risikoen ved å undervise 

utenom pensum kan ha dreid seg om. 

– Men kommer ikke en lærer i din situasjon i 

et etisk dilemma: Du skal si sannheten, men også 

beskytte elevene. Ved å fortelle det myndighetene 

fortier, øker risikoen for at de seinere utsetter seg for 

fare ved å protestere? 

– En lærer må si det som er sant, gjentar 

Semet Abla. – Men ved å gjøre det tar han den 

største risikoen sjøl. 

– Fortell din egen historie! 

– Jeg var ferdig med videregående da jeg var 

17, begynner han. Etter fire år på lærerhøgskolen 

i Kashgar, en gammel by langs Silkeveien 

og uigurenes kulturelle hovedstad, var han 21 år 

gammel tilbake på sin gamle skole i hjembyen 

Aksu, nå som språk- og litteraturlærer for de 

eldste elevene. 

– Under skolegangen og i studietida leste jeg 

vestlig psykologi og filosofi ved sida av pensum. 

Jeg var svært opptatt av vestlig tenkemåte, særlig 

alt som kan knyttes til stikkordene demokrati og 

ytringsfrihet, sier han. 

Det var ikke vanskelig å peike på manglene 

av dette i samfunnet elevene levde i, og konsekvensene 

for uigurene. Abla blei en populær 

lærer, men ikke bare elevene hørte om undervisninga 

hans. Myndighetspersoner oppsøkte 

ham stadig og truet ham med å miste jobben, 

med fengsel … 

– ... eller noe annet, sier han, uten å gå i >


portrettet. 

detalj. Men han fortsatte sin undervisning, og i 

1996 blei han sagt opp. 

– Jeg søkte anna arbeid, men ingen turde 

ansette en som var svartelista. Det er en fryktelig 

situasjon å være i, og en svært effektiv måte 

for myndighetene å ødelegge et menneske på, 

forteller han. 

Etter to år forlater han kone og datter, foreldre 

og søsken og flykter til Kasakhstan. Han 

kunne flykte fordi han hadde fått mulighet til å 

betale bestikkelser i størrelse av omtrent ei årslønn 

for et kinesisk pass. Men kasakhstanske 

myndigheter utleverte gjerne uiguriske asylsøkere 

til Kina, så etter fire måneder flyktet han 

videre til Kirgisistan. 

– Der arbeida jeg som hemmelig journalist 

for nettsidene til eksilorganisasjonen for uiguere 

i München, samla informasjon og skreiv om 

menneskerettighetene for de 100.000 uigurene 

i Kirgisistan, forteller han. 

I juni 2002 blir han avslørt. 

– For penger arresterer og utleverer Kirgisistan 

politiske flyktninger til Kina, konstaterer han, 

og legger til at det var uiguriske agenter som 

anga han. 

Den stedlige representanten for FNs høykommissær 

gir ham status som kvoteflyktning. Kone 

og datter flykter fra hjemmet, for nye årslønner 

i bestikkelse, de gjenforenes og sikkerheten er i 

sikte. Men ting tar tid, og når kirgisiske myndighetspersoner 

beslaglegger identitetspapirene til 

familien og kommer med trusler, gjemmer Høykommisærens 

representant dem i en dekkleilighet 

i to og en halv måned. Bare om natta våger 

Semet seg ut for å skaffe mat. Endelig en dag 

følger høykommissærens representant familien 

om bord i flyet, og reisa starter til et land Semet 

har en eneste referanse til: Skuespillet «Et dukkehjem» 

fra pensum på lærerhøgskolen. Omsider 

kan to foreldre svare ja når sjuåringen spør: 

«Kan jeg springe? Kan jeg rope høyt». 

– 17. september 2002 er vi i Norge, sier 

han. 

Kinesiske soldater har stengt den store basaren i Urumgui, Øst-Turkistan, 9.juli i fjor. To uigurkvinner 

kommer ikke inn. Foto: Peter Parks/Scanpix 

Lærerstaben blir presentert i boka som blei gitt 

ut til skolens 50-årsjubileum i 1994, og Semet 

Abla er fortsatt med. 

«Nå handler 

det om å sikre 

grunnleggende 

menneskeretter.» 

Da var det alt rundt 60 uigurer her, de fleste 

rundt Bergen, der denne familien havnet først. 

Raskt blir Den norske uigurkomiteen dannet. 

– Vi skjønte at vi måtte slå oss sammen både 

for å dyrke vår felles kultur og for å organisere 

arbeidet for uigurenes sak. Komiteen driver vi 

på dugnad, sier han. Det norske ordforrådet er 

imponerende, og det grammatikalske mønstret 

helt på plass. Bare av og til glipper det litt: 

– Jeg er trist mot det, sier han når han forteller 

om vanskelighetene med å få gehør. 

Men i 2004 tildeler Raftostiftelsen i Bergen 

Rafto-prisen til Rebiya Kadeer, uigurenes øverste 

talsperson. Prisen gis for arbeid som underbygger 

FNs charter om menneskerettighetene. Da 

satt Kadeer fortsatt fengslet i Kina. Ansatte ved 

Raftostiftelsen har fortalt Utdanning om den 

spesielle og sterke gleden de delte med Semet 

Abla da de i 2005 var sammen med ham og 

mottok meldingen om at hun var løslatt. 

– Under bilturen som brakte henne direkte fra 

fengselet til USA-flyet blei Kadeer minna om at 

hun fortsatt hadde familie i Kina, en klar trussel 

om å ikke provosere. Er du redd for din familie i 

Øst-Turkistan? 

– Sønnene hennes er dømt til lange fengselsstraffer. 

Mine egne brødre har opplevd arrestasjon, 

trakassering og trusler om å miste jobben. 

Grunnen er arbeidet jeg driver her. Myndighetspersoner 

har til og med vært hjemme hos min 

mor på nesten åtti år og skremt henne med at 

kinesisk politi kan arrestere meg i Oslo. Brødrene 

mine har, vennlig og forståelsesfullt, bedt 

meg ta hensyn til dem, svarer Abla, som likevel 

fortsetter med å informere om uigurenes sak 

så mye han kan. 

– Tenker du ikke at Jonas Gahr Støre og andre 

norske politikere kunne ha pressa kinesiske myndigheter 

mye mer med mye mindre risiko enn du 

kan? 

– Vi flytta fra Bergen til Osloområdet for å 

lettere kunne påvirke politiske organer og viktige 

organisasjoner. Men jeg har lært at jeg må 

være svært, svært tålmodig i arbeidet med informasjon 

om uigurene. Derfor prøver jeg å være 

det. Svært, svært tålmodig og langsiktig. 

– Er ikke skepsis mot muslimske grupper i Sentral-Asia 

forståelig på bakgrunn av herjingene til 

Taliban? 

– Det er jo nettopp det kinesiske myndigheter 

utnytter. Etter 11. september har de kunnet 

kalle menneskerettsaktivister i Øst-Turkistan for 

terrorister og forfulgt oss som det. Samtidig har 

Vesten endra syn på islam. 

– 22 uigurer satt på Guantánamo, amerikanernes 

leir for talibanfanger… 

– Det var 23. Men amerikansk høyesterett 

frikjente alle fra anklagene om taibanaktivitet. 

Religion dominerer ikke hverdagen til mange 

uigurer. Svært få religiøse uigurer har trodd at 

Taliban er en hjelp mot Kina. Men Taliban er de 

eneste i våre naboland som ikke sender flyktninger 

tilbake til Kina, sier han, og slår samtidig fast 

at et diktatur ikke gir mulighet til å bekjempe et 

diktatur med fredelige midler. 

Men i Norge er det fredelig. Fredelig, trygt 

og demokratisk. Likevel er Semet Abla aldri helt 

trygg, helt hel eller helt lykkelig. 

– Far og svigerfar døde uten at vi her kunne 

si farvel. I sommer stengte kineserne internett 

og mobilnettet, og i fire måneder var vi uten 

kontakt med familie og venner. Nå er mobilnettet 

åpna, men undertrykkelsen øker, og asylsøkere 

avvises, sier han. 

Semet Abla har sikra seg og sine økonomisk 

trygghet ved å arbeide i butikk og på lager. Det 

siste året har han vært sikkerhetsvakt på Gardermoen, 

og tolker litt. 

– Men jeg savner sterkt et arbeid mer etter 

bakgrunn og interesse, altså: Jeg savner skolen 

voldsomt. 

kr@utdanningsnytt.no 

24


reportasje. 

Kunnskapsminister 

på studentjakt 

– Jeg tror du har en liten lærer i deg. Du har bare 

ikke oppdaget det ennå, sa kunnskapsministeren 

da Anders Damhaug (21) tok en nettbasert test på 

om han passer til yrket på utdanningsmessen i 

Oslo Spektrum. 

Tekst og foto: 

Marianne Ruud 

> Fredag 19. februar inntok kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen 

utdanningsmessen i Oslo Spektrum 

og Kunnskapsdepartementets 

stand. Der motiverte hun ungdom 

til å søke lærerutdanning. 

Anders Damhaug stilte seg 

foran den bærbare PC-en for å 

ta testen som er utviklet i forbindelse 

med Kunnskapsdepartementets 

lærerrekrutteringskampanje 

«Gnist». 

– Jeg synes du svarer veldig bra 

på spørsmålene, skrøt Halvorsen. 

Da spørsmålet «Kan man bli 

gravid av å kline?» kom opp på 

skjermen, la hun til: 

– Hvis du svarer feil på det 

spørsmålet, da kaster jeg deg ut. 

Da har du ikke noe i læreryrket å 

gjøre! 

Men da testen var over, fortalte 

læreren på pc-skjermen at Anders 

Damhaug var som skapt for læreryrket. 

Det gledet statsråden. Selv 

har Damhaug prøvd seg litt som 

vikar på småskoletrinnet, men det 

ga ikke mersmak. 

– Jeg tror ikke jeg har de pedagogiske 

egenskapene som skal til. 

Som lærer må du i tillegg både ha 

autoritet og kunnskaper. Dessuten 

skal du være en god rollemodell, 

sier han. 

Anders Damhaug er usikker på 

om han ville oppfylt alle kravene. 

Derfor har han i stedet søkt seg inn 

på studiet «International relations» 

ved et universitet i USA. Studiet er 

beslektet med «sammenlignende 

politikk» ved et norsk universitet. 

Damhaug benyttet anledningen 

til å spørre Halvorsen hvorfor 

regjeringen ennå ikke har innført 

gratis skolemat. Til det svarte statsråden 

at det er noe av det hun har 

fått mest kjeft for. I tillegg ønsket 

Damhaug at KRL-faget (kristendom, 

religion og livssyn) kommer 

tilbake i skolen. Det kunne Halvorsen 

ikke love. 

Etter diskusjonen med kunnskapsministeren 

forlot Damhaug 

standen til Kunnskapsdepartementet 

for å gå tilbake til dugnadsjobbing 

på utdanningsmessen. 

Skal bli lærer 

Litt heldigere var Kristin Halvorsen 

med neste besøk. Lillian Marie 

Shetelig (19) har allerede bestemt 

seg for å søke lærerutdanning. 

Også hun besto Gnist-testen med 

glans. 

– Jeg trives veldig godt med å 

jobbe med barn og kunne gjerne 

tenkt meg å undervise i matematikk 

og samfunnsfag. Jeg tror læreryrket 

er noe for meg, sa Shetelig. 

– Da ønsker jeg deg lykke til 

med studiet, sa Halvorsen, som 

var klar til å rekruttere flere. 

Arnt Isaksen (19) fra Kirkenes 

fortalte at han har læreryrket til 

vurdering. Han valgte realfag i 

videregående opplæring. Et annet 

alternativ han vurderer er universitetsstudier 

i matematikk og fysikk. 

Filosofifaget frister også. 

– Da jeg leste boka til filosofiprofessor 

Arne Næss om livsfilosofi, 

tenkte jeg at vi begge er fascinert av 

det abstrakte, sa Isaksen, som ikke 

ønsker å bli verken ingeniør eller 

lege, selv om han er glad i realfag. 

– Både realfag og filosofi kan 

du bruke i læreryrket, oppmuntret 

statsråden. 

Isaksen røpet at han kan tenke 

Fredag 19. februar var Kristin Halvorsen på jakt etter nye lærerstudenter 

på utdanningsmessen i Oslo. Men Anders Damhaug lot seg ikke friste. 

seg å prøve ut læreryrket som assistent 

et år. 

– Ingen dum inngang til læreryrket. 

Praksis kan føre til at du finner 

ut at dette er jobben for deg, sa 

Halvorsen. 

Trenger flere lærere 

– Regjeringen lover økt lærertetthet. 

Vil «Gnist» bidra til å rekruttere nok 

lærere? 

– Vi hadde en bra økning i 

søkertallet til lærerutdanningene i 

fjor. Nå håper vi økningen fortsetter. 

Selvsagt kan finanskrisen ha 

hatt en innvirkning på søkertallet i 

fjor. Men samtidig har regjeringen 

vist at vi virkelig satser på skolen. 

Det tror jeg folk har fått med seg, 

sier Halvorsen og legger til: 

– Mange lærere nærmer seg nå 

pensjonsalderen. Derfor er vi nå 

nødt til å satse på rekruttering av 

ungdom. Og vi ønsker oss oppegående 

ungdom til dette viktige 

yrket. 

– En ny undersøkelse gjort av Thomas 

Aanensen i Statistisk sentralbyrå 

viser at lærerne har sakket akterut i 

lønnskampen helt siden midt på 

1970-tallet. Kan manglende rekruttering 

ha sammenheng med manglende 

lønnsutvikling? 

– Nå er det KS som forhandler 

om lønn. Men hvordan lønnsutviklingen 

har vært de siste årene er KS 

selvsagt klar over, sier Halvorsen. 

– Kommer du til å snakke med KS 

om lønnsutviklingen for lærerne? 

– Jeg regner med at dette blir et 

tema i KS framover. 

– På hvilken måte har du tenkt 

å bidra til rekrutteringen av flere 

lærere? 

– Jeg driver en PR-kampanje 

for skolen overalt hvor jeg er. Jeg 

sier blant annet at det er folk vi skal 

leve av framover, ikke oljeformuen, 

sier kunnskapsministeren. 

mr@utdanningsnytt.no 

25


fotoreportasje. 

Tekst: Marianne Ruud/Foto: Erik M. Sundt 

Hockeycamp 

> Det er vinterferie og stille på Manglerud skole i Oslo, men i ishallen 

vegg i vegg er det full fart på hockeybanen. Elever fra sju til tolv år har 

meldt seg på en ukes hockeycamp arrangert av Manglerud Star Ishockey. 

De fleste deltakerne spiller på hjemmelaget, men spillere fra klubbene 

Furuset Ishockey og VIF Hockey (Vålerenga idrettsforening) i Oslo, Sparta 

i Sarpsborg og Nes i Akershus er ønsket velkommen og deltar. Tre tøffe 

jenter har også meldt seg. De spiller sammen med gutta. Her er det plass 

til alle som kan og vil. De 46 deltakerne er inndelt i to grupper etter alder. 

Barna suser rundt på isen som om de skulle vært født med skøyter på 

beina. Selv de minste vet hvordan de håndterer både kølle og puck. Sikkerheten 

ivaretas med hjelm, hansker og masse polstring. Kompisene Trym 

Auren (10) og Markus Trygg (10) stortrives på hockeybanen. De kan ikke 

tenke seg et bedre sted å tilbringe vinterferien. I bakgrunnen instruerer 

Ole-Anders Backe, som til daglig er lærer i kroppsøving. 

26

Hockeyhjelp 

> Hjelm, albuebeskyttere, hansker samt kne- og leggbeskyttere er bare 

noe av det spillerne må iføre seg før de kan gå ut på banen. Ikke rart at 

spillerne har fått 20 minutter til både å ta utstyret av og på. Lissene til 

Markus Trygg kan lett få stramme knuter. Da er trener og sportslig leder 

i MS Ishockey ,Jarl Eriksen, god å ha. Eriksen har spilt hockey på topplan 

i Norge og er dessuten vant til å jobbe med barn. I tillegg til MS Hockey 

har han spilt for Sparta og VIF Hockey. Dessuten var han landslagskeeper 

for Norge på 1980-tallet. I 1983 hadde han en rolle i filmen «Hockeyfeber» 

regissert av Oddvar Bull Tuhus. Eriksen har helt siden han var tenåring 

jobbet med barn med atferdsproblemer, de siste årene på Nordvoll skole 

og autismesenter. En av A-lagsspillerne til MS Hockey er også i garderoben. 

Pål Skogli er assisterende kaptein på laget og til daglig lærer på 

Manglerud skole. Markus har fått beskjed om å få i seg nok væske. Nå er 

han klar for lunsj. Så blir det fotball, innebandy og tøyning. – Vi tøyer for 

å unngå skader, forklarer Markus. 

27


fotoreportasje. 

Hockeyfeber 

> Selv om Viktor Waagesand (bildet) til vanlig spiller for VIF Hockey, 

føler han seg velkommen på vintercampen til MS. Han har flere kompiser 

her. Alle trener mye. Av og til både før og etter skolen, forteller de. 

Manglerud skole har en egen ishockeyfritidsordning (IFO) som alternativ 

til skolefritids ordningen (SFO). Den arrangeres etter skoletid tre dager i 

uka. På campen er alle for å ha det gøy. Den brukes ikke til talentspeiding, 

forsikrer Eriksen. Men han er ikke i tvil om at det er nødvendig å begynne 

tidlig for å bli skikkelig god på skøyter. For første gang skal MS Hockey 

i samarbeid med Manglerud videregående skole starte et toppidrettstilbud 

for hockeyspillere til høsten. Elevene skal gå studiespesialiserende 

og tilbys i tillegg treningsøkter med topptrener, samt utvidet skoledag til 

35 timer i uka med leksehjelp. Søknadsfrist var 1. mars. Samtidig som 

hockeycampen pågikk i Manglerud ishall, pågikk OL på tv. Både Markus, 

Martin og Viktor sto opp grytidlig og så på kamper. Når Utdanning spør 

hvem som er heltene på landslaget, kommer det kjapt: Mats Zuccarello 

Aasen og Tore Vikingstad. De fikk med seg den norske landslagsspilleren 

Ole-Kristian Tollefsens harde takling av slovakiske Lubos Bartecko. 

– Han er en god spiller, mener Viktor, som er overbevist om at det hele 

var en ulykkeshendelse. 

28

Hockeymammaer 

> Sultne spillere bykser opp trappa fra garderoben og stiller seg i kø for 

å få kjøttboller og potetstappe. Kate Hermansen og Bodil Fischer lager 

mat på dugnad. På menyen denne uka står spagetti, omelett og varme 

ostesmørbrød i tillegg til brød og pålegg. Fornøyde spillere venter lydig på 

tur. Sunn mat og rikelig med drikke er viktig, påpeker treneren. Da unngår 

man vondt i hodet mot slutten av dagen. Martin Brandsdal stiller først i 

køen. Bak seg har han Erik Andreas Kolstad og Markus Trygg. På campen 

lærer spillerne også om kosthold. Når Utdanning spør om hockeyspillere 

bør ta kosttilskudd for å vokse seg store og kraftige, får vi et kontant nei fra 

Eriksen. Han er trenerutdannet i Norges Ishockeyforbund. – Det er ikke 

nødvendig å være så stor lenger, se på landslagsspiller Mats Zuccarello 

Aasen. Men sterk må man være, understreker Eriksen og legger til. – Et 

par bananer og en halv liter melk er bra rett etter trening, helst innen 

tjue minutter. Sunn mat og ikke for mye cola og sjokolade. Det anbefaler 

jeg, sier Eriksen. – Treninga er ganske hard, synes Martin. Ishockey er 

en sport med mye kroppskontakt. Men både guttene og jentene tåler en 

trøkk. Ingen klager. 

29


«langskudd» 

> Når vi har valgt å kalle spalten «Langskudd», er det ut fra en forestilling om at vi 

i forhold til skolehverdagen og skoledebatten befinner oss på midtbanen. Det er vår 

ambisjon at langskuddet skal havne foran mål. Vi håper at du som leser går opp og 

nikker det pent inn. 

Frivillige underlivsundersøkelser 

for skoleelever 

> Fra og med 2010 blir det gitt et «tilbud om 

samtale og frivillig underlivsundersøkelse» over 

hele landet for å forebygge kjønnslemlestelse. 

Tilbudet er allerede prøvd ut i Drammen og 

deler av Oslo og gis til jenter som har foreldre 

med bakgrunn fra land der kjønnslemlestelse 

utføres. Foranledningen til undersøkelsene har 

vært en noe kronglete politisk prosess som startet 

med et ønske om obligatoriske undersøkelser 

av innvandrerjenter i risikosonen for å avdekke 

om de er kjønnslemlestet eller ikke. Dette ble 

ikke godkjent. 

Nå har det blitt til et hovedsakelig forebyggende 

tiltak som skal bidra med informasjon og eventuelt 

medisinsk oppfølging dersom jenta er 

kjønnslemlestet fra før. Det er ikke straffbart å 

være omskåret, det er handlingen i seg selv som 

er straffbar med mindre omskjæringen er gjort 

før ankomst til Norge. 

Det nye tilbudet gis primært til familier 

som kommer fra land som har en forekomst 

av kjønnslemlestelse på 30 prosent eller mer. 

Tilbudet gis fire ganger: ved ankomst til Norge, 

ved oppstart i 1. klasse, i 5. klasse og på ungdomsskolen. 

Ofte vil det være skolehelsetjenesten 

som gir tilbudet. Dermed er både skolen og 

helsesøster involvert. Tiltaket skal baseres på 

et frivillig samtykke, og velger familien å takke 

nei, skal dette alene ikke være tilstrekkelig for å 

utløse helsesøsters opplysningsplikt til barnevernet. 

Skolehelsetjenesten vurderer om det foreligger 

andre forhold som kan gi en begrunnet 

bekymring for at jenta eller hennes søstre kan 

bli utsatt for kjønnslemlestelse. Andre forhold 

som kan bidra til bekymring, vil eksempelvis 

være mistanker som er levert helsesøster fra 

skolens lærere. 

De frivillige underlivsundersøkelsene kan fremstå 

som et noe underlig tilbud. De er et resultat 

av politisk kompromiss, og det kan tidvis være 

vanskelig å forstå logikken fordi begrunnelsene 

og målet med undersøkelsene har endret seg i 

prosessen. De frivillige undersøkelsene er forebyggende 

og fremstår dermed som et mildt 

tiltak, men en skal heller ikke undervurdere 

effekten av å få et brev i posten med invitasjon 

til samtale og undersøkelse. Det nye tilbudet 

bidrar til at vi fortsatt holder kjønnslemlestelse 

fremme i vår kollektive bevissthet. Og de få som 

fortsatt måtte vurdere å lemleste døtrene sine, 

får regelmessige påminninger om at dette ikke 

er godtatt i Norge. 

I desember var den yngste av oss i Gambia 

for å intervjue omskjærere om deres praksis. Det 

var interessant å merke seg at flere av omskjærerne 

langt ute på landsbygda var godt informert 

om det gambiske ekteparet i Oslo som ble arrestert 

i Norge og siktet for å ha kjønnslemlestet 

sine døtre. Dette er effektive signaler som går 

langt over landegrensene. Vi tror på en kombinasjon 

av et tydelig lovverk som vi allerede har 

på plass – og et effektivt informasjonsarbeid fra 

helsesøster og skole. 

Vi har imidlertid erfart at det kan være relativt 

stor motstand mot å ta opp kjønnslemlestelse 

som tema på skolen. Lærere vegrer seg, og rektorer 

vegrer seg. De forklarer vegringen med at 

de frykter at det å snakke om kjønnslemlestelse 

vil tydeliggjøre forskjeller og føre til stigmatisering. 

Dette er også noe av kritikken som har 

fulgt de frivillige undersøkelsene – at dette er et 

stigmatiserende tiltak som retter seg mot barn 

av afrikansk herkomst og fører til mistenkeliggjøring 

og generalisering på bakgrunn av etnisitet 

og hudfarge. 

Fra 2010 gis et «tilbud om samtale og frivillig 

underlivsundersøkelse» for å forebygge kjønnslemlestelse. 

Et nei fra familien er imidlertid ikke 

nok til å utløse helsesøsters opplysningsplikt til 

Barnevernet. Arkivfoto: Inger Stenvoll 

« … vi må fortsette å 

hente kjønnslemlestelse 

ut av tausheten og 

løfte det frem i opinionen, 

på læreværelsene 

og i klasserommene.» 

Våre synspunkter og erfaringer på dette feltet er 

klare. Ettersom samtaler om kjønnslemlestelse 

fortsatt fremstår som et tabu, må tabuene sprenges. 

Det mest effektive sprengstoffet er ord. En 

sentral del av de frivillige undersøkelsene består 

av nettopp ord. Vi kan anta at et overveiende 

flertall av minoritetsforeldre er imot kjønnslemlestelse, 

men det er likevel for tidlig å avblåse 

forebygging og kontroll. Det er fortsatt mange 

lommer av taushet og tabu, og vi må fortsette 

å hente kjønnslemlestelse ut av tausheten og 

løfte det frem i opinionen, på lærerværelsene og 

i klasserommene. De frivillige undersøkelsene 

bidrar til at vi fortsatt snakker – og dette er det 

beste botemiddelet mot taushet og tabuer. 

«langskudd» 

Av: Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz 

Magne Raundalen er psykolog og tilknyttet 

Senter for krisepsykologi i Bergen. 

Jon-Håkon Schultz er forsker ved Nasjonalt Kunnskapssenter om 

Vold og Traumatisk Stress. 

30


kort om bøker. 

Alkoholens kulturhistorie 

Livet i Barentshavet 

> Uansett hvilken holdning 

en har til alkohol, kan en ikke 

trylle bort dens eksistens og 

dens tiltrekning i ulike former 

på en viss andel av den voksne 

befolkningen. Det er derfor ei 

viktig kulturhistorisk bok sivilingeniør 

og forsker Tor Bruun 

har skrevet om nettopp alkohol. 

Undertittelen «Fra rennestein 

til kongens bord» sier noe om 

at alkoholbruk er utbredt i alle 

lag av folket. Jahn Otto Johansen 

har skrevet om egne erfaringer 

med alkohol, og den ellers 

fotoillustrerte boka er krydret 

med muntre tegninger. 

Boka gir oss innsyn i framstillingsmåter 

av alkohol opp 

gjennom tidene, handel med 

alkohol, lovgivning, oppbevaring, 

drikkekar og bruk av alkohol i 

forbindelse med ulike store begivenheter 

og ritualer (herunder 

kirkens bruk). Boka forteller om 

> aktuell bok 

Alkoholens 

historie 

Av: Tor Bruun 

240 sider 

Norgesforlaget 

alkoholens plass i den nordeuropeiske 

kultursfæren, og derfor er 

det store kunnskapsfeltet i tilknytning 

til vin utelatt. 

Og en skal ikke i det viktige 

edruskapsarbeidets navn holde ei 

slik bok unna skolebiblioteket i 

videregående skole. 

Av William Gunnesdal 

> Mange tror kanskje at det 

ikke er særlig mye liv det kalde 

polarhavet der nord, selv om 

det er her torsken tilbringer sin 

tid fra yngel til kjønnsmoden 

fisk. Undersøkelser har vist at i 

havområdene rundt Svalbard er 

det et yrende liv selv midtvinters. 

Dette får man bekreftet i 

den engelskspråklige nyutgaven 

av artikkelsamlingen «Ecosystem 

Barents Sea». Her får en 

presentert næringskjedene i 

dette havområdet, fra virus/ 

bakterier gjennom plankton, 

med fugl, fisk og pattedyr på 

toppen av næringskjedene. 

Med planene om oljeaktivitet 

i russisk del av havområdet er 

det fint at en håndfull norske 

forskningsinstitusjoner har 

gått sammen om et slikt bredt 

dokumentasjonsverk. En viktig 

målgruppe må være lærere 

for elever som velger «fiske og 

> aktuell bok 

Ecosystem 

Barents Sea 

Av: Egil Sakshaug, 

Geir Johansen, 

Kit Kovacs 

(redaktører) 

588 sider 

Tapir forlag 

fangst» i videregående skole. 

Interessant er også kapitlet som 

omhandler forurensing i Barentshavet, 

for noe av industrisamfunnets 

giftutslipp i hav føres 

hit med Golfstrømmen. 


Ole Høiland – 

myteomspunnet forbryter 

Studie- og gruppereiser 

> Til like med Gjest Baardsen 

er Ole Høiland en forbryter 

som har fascinert ettertida. Jeg 

har selv hatt skoleelever med 

på omvisning på Akershus 

festning. Når veien går innom et 

mørkt, ufyselig rom og tilhørerne 

får greie på at her satt 

Høiland som fange ei tid, går et 

grøss gjennom flokken. Det er 

mange historier om Høilands 

meritter. Han er den eneste 

som har greid å bryte seg inn i 

selveste Norges Bank. Der dirket 

han opp seks låste dører og stjal 

64.000 spesidaler, og etterpå 

låste han seg ut igjen. I Anne B. 

Gundersens bok om «mesterforbryteren 

og utbryterkongen» 

skildres hans evne til å komme 

seg fri fra fangenskap. Han satt 

fire ganger innlåst på Akershus, 

men kom seg alltid fri. Han 

> aktuell bok 

Ole Høiland 

Av: Anne B. Bull 

Gundersen 

158 sider 

Omnipax 

rømte også fra mange andre 

fangehull. Denne rikt illustrerte 

historieboka egner seg som 

lesning både for ungdom og 

voksne. 


KILROY group travel er spesialister på å arrangere studieturer med 

høyt faglig innhold. Vi skreddersyr alt av program for våre grupper og 

tilbyr et variert og spennende utvalg av både kulturelt, sosialt og faglig 

program. Ta kontakt med oss i dag for et uforpliktende forslag! 

Amsterdam fra kr. 2 455,- 

London fra kr. 2 635,- 

Athen fra kr. 3 485,- 

Lisboa fra kr. 3 025,- 

Barcelona fra kr. 3 180,- 

Madrid fra kr. 3 285,- 

Beijing fra kr. 6 735,- 

Mexico fra kr. 6 500,- 

Berlin fra kr. 2 499,- 

New York fra kr. 6 025,- 

NB! Prisen inkl. fly fra Oslo, 4-5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og 

avgifter. Prisen gjelder for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene 

varierer ut fra reisedato, og vi har tatt utgangspunkt i billigste 

reiseperiode. Forbehold tas for prisendring og plassproblemer 

ved reservasjon. 

kilroygroups.no - tlf.: 23 10 23 40 

oslo.groups@kilroytravels.no 

Brussel fra kr. 3 575,- 

Roma fra kr. 3 520,- 

Budapest fra kr. 2 320,- 

Paris fra kr. 3 125,- 

Dublin fra kr. 2 510,- 

Praha fra kr. 2 165,- 

Edinburgh fra kr. 2 865,- 

Reykjavik fra kr. 3 035,- 

Istanbul fra kr. 3 395,- 

Krakow fra kr. 2 675,- 

Dette er bare et lite utvalg av våre reisemål. Har dere andre ønsker 

er det bare å ta kontakt. 

31


aktuelle bøker. 

Norskopplæring og verdiformidling 

Språklæreren som formidler av 

kunnskap om kultur og samfunn. 

Dilemmaer og utfordringer i et 

flerkulturelt læringsmiljø – dette 

var tema på Voksenopplæringskonferansen 

i Trondheim i mars 

2009. 

> Nå foreligger rapporten fra 

konferansen. Den er redigert av 

Kent Hirsch. 

Norskopplæring for innvandrere 

og flyktninger er et 

utfordrende fagfelt med svært 

ambisiøse målsettinger. Vårt 

offentlige rom er utilgjengelig 

hvis en ikke kan noe norsk, og 

dermed vil ferdigheter i norsk 

språk i seg selv representere en 

terskel for deltakelse og inkludering. 

Samtidig er språket bærer 

av makt, forståelsesformer og 

verdier som gjør det utilstrekkelig 

å avgrense norskferdighetene til 

glosekorrekthet og grammatisk 

feilfrihet. Formidling av norsk 

tenkemåte, tradisjoner og verdier 

som settes høyt i Norge, norsk 

historie og norske samfunnsformer 

skal alt sammen ideelt sett 

være en del av norskopplæringen. 

Vi glemmer ofte at mange 

nordmenn selv kommer til kort 

i forhold til slike idealer. Men 

vi forlanger friskt og freidig at 

250 timer norsk og 50 timer 

samfunnskunnskap skal strekke 

til for at flyktninger skal få en 

god innføring i vår kultur og vårt 

språk. I dag får arbeidsinnvandrere 

ikke gratis norskopplæring 

– dessverre. Ryggraden i dette 

arbeidet er likevel det heldags 

toårige introduksjonsprogrammet 

som Voksenopplæringen driver. 

For de lærerne som står oppe i 

dette arbeidet, vil jeg sterkt anbefale 

å lese denne rapporten. Her 

gis en god innføring i både praktiske 

og teoretiske utfordringer. 

Perly Folstad Norberg fra 

Norges teknisk- naturvitenskapelige 

universitet (NTNU) skriver 

hvor viktig det er at integrering 

og didaktikk forstås i en sammenheng. 

Hun tar til orde for at voksenopplæringen 

for innvandrere 

fortjener et tilbud med «både 

Dette er en rapport som kan anbefales lærere som underviser innvandrere i norsk, mener anmelderen. 

Ill.foto: Lena Opseth 

akademisk kvalitet og profesjonskvalitet», 

og hun ser positivt på 

mulighetene som kan ligge i den 

nye introduksjonsloven. 

Heidi Biseth fra Høgskolen 

i Oslo skriver om språklæreren 

som demokratibygger, og hun 

går grundig til verks med elegant 

akademisk stil i sin drøfting av 

hvordan formidling av kultur- og 

samfunnsverdier kan forenes 

og innlemmes i språkopplæringen. 

Det må skje gjennom en 

relasjonsbygging og didaktikk 

som respekterer den enkelte 

elevens utgangspunkt og egenart 

– og Biseth advarer dermed mot 

assimilering som strategi i dette 

arbeidet. 

Forfatteren Karsten Alnæs 

leverer et essay av høy klasse om 

filosofiske sider ved språket som 

formidler av humanistiske fellesverdier 

på tvers av kulturer og 

livssituasjoner. 

Sigmund Asmervik tar opp 

retorikkens plass i språkopplæringen. 

Vår mangel på begreper 

er en utfordring, og den kan ikke 

løses via stringente definisjoner, 

men må snarere få oss til å skape 

kreative metaforer som åpner opp 

for mulighetene i moderniteten. 

En ting er hva vi gjør med språket. 

En annen ting er hva språket 

gjør med oss når vi «planlegger, 

kategoriserer og setter grenser, 

både synlige og usynlige». 

Martin Thomassen fra NTNU 

skriver om norske verdier, og han 

advarer mot en undervisning som 

illuderer at vi står i én kunnskapstradisjon. 

Vi står nemlig i 

flere, og dette mangfoldet kan 

brukes positivt. Elevene i denne 

utdanningen er ulike, de har ulike 

kunnskapstradisjonen med seg 

i bagasjen, og de har stått i ulike 

læringstradisjoner. Dette må vi 

forstå bedre. 

Til slutt tar Brit Steinsvik fra 

> aktuell bok 

Språklæreren som formidler 

av kunnskap om kultur og samfunn 

Av: Kent Hirsch (red) 

60 sider 

Høgskolen i Oslo opp hvordan 

sosiokulturelle læringsformer har 

et fortrinn når undervisningen 

skal fremme både språkferdigheter 

og kulturkompetanse. 

Skulle jeg si noe kritisk, må 

det være at ingen av bidragsyterne 

refererer til John Dewey 

og hans verk om «Demokrati og 

utdanning», som er en klassiker 

og som neppe bør glemmes når 

temaet er utdanning, dannelse og 

demokratiforståelse. 

Alt i alt er dette en liten og 

overkommelig bok, som etter min 

mening vil gi norsklærerne i dette 

feltet inspirasjon, klokskap og 

innsikt. 

Omtalt av Lars Gunnar Lingås 

32

Spennende lesning om «Skoletid» 

«Skoletid» er en lett tilgjengelig 

beretning om en klasses ferd gjennom 

grunnskolen. 

> For 17 år siden fikk Harriet 

Bjerrum Nielsen ideen om at hun 

skulle følge en skoleklasse gjennom 

hele grunnskolen. Professoren, 

som arbeider ved Senter 

for tverrfaglig kjønnsforskning, 

Universitetet i Oslo, ønsket å 

finne ut hva elevene foretar seg i 

timene og i friminuttene. 

Allerede første skoledag 

tropper Bjerrum Nielsen opp på 

Byskolen, en kombinert barneog 

ungdomsskole i Oslo med to 

parallellklasser på hvert trinn. 

Hun observerer de 18 elevene i 

klasse x, et antall som senere øker 

til 21, gjennom en intensiv uke i 

året, høst eller vår. Noen ganger 

blir hun lenger for å intervjue 

lærere og elever. Intervjuene 

foregår i 5. og 9. klasse, noen 

også etter at de er ferdige med 

videregående skole i 2004 for 

å høre hva de holdt på med i 

tilknytning til utdanning, jobb og 

familie. Noen av elevene skrev 

også hvordan de hadde opplevd 

årene på Byskolen, det gjaldt spesielt 

de som ikke hadde likt seg så 

godt på skolen. 

I tillegg deltar hun ved spesielle 

anledninger. Hun samler 

også inn elevarbeider for å sjekke 

om inntrykket hun har dannet 

seg av elevens faglige nivå, stemmer. 

Noen av disse elevarbeidene 

er brukt som illustrasjoner i boka. 

Det kan være en tegning, vits eller 

beskrivelse om hvordan eleven 

har opplevd timen. 

Bjerrum Nielsen har tidligere 

gitt ut «Historien om jenter og 

gutter» (1989), «Psychological 

Gender and Modernity» (1994) 

og «Moderne jenter» (2006). 

Med boka «Skoletid» ser hun på 

ulike sider av elevens og klassens 

liv og hvordan dette utvikler seg 

over tid: klasserommets relasjoner, 

elevenes faglige strategier, 

vennskap og konflikt i jevnaldergruppen, 

betydningen av kjønn, 

etnisitet og sosial bakgrunn. Hun 

observerer også lærernes undervisning 

og behandling av elevene. 

Forfatteren påpeker at hun har 

prøvd å unngå psykologiske 

karakteristikker av de enkelte 

barna. 

Både elever og de fleste 

lærerne er anonymisert i «Skoletid». 

Det gjelder også bokomslaget, 

som er illustrert med 

portretter av den tyske fotografen 

Anne Koch. Bildene fremstiller 

fem elever på seks ulike stadier 

i livet. Disse personene er ikke 

identiske med elevene ved Byskolen, 

men sier tydelig noe om hva 

boka handler om. 

«Skoletid» er delt inn i ti kapittel. 

Bortsett fra første, andre og 

siste kapittel tar forfatteren for 

seg et klassetrinn under hvert. I 

andre kapittel slår hun sammen 

de tre første skoleårene. 

Hvert kapittel har i tillegg 

et tema som blir belyst. Det 

kan være alt fra samarbeid og 

krangling i 4. klasse til flørt og 

faglighet i 9. klasse. Ved å starte 

hvert kapittel med en situasjonsbeskrivelse, 

der både elever og 

lærer skildres enkeltvis eller i 

samhandling, settes vi raskt inn i 

tematikken. Dette fungerer også 

som et skjønnlitterært grep. Vi 

rykker nærmere, blir kjent med 

personene og får lyst å lese mer 

om denne klassen. Det driver 

handlingen framover. Gjennom 

hele kapittelet krydrer Bjerrum 

Nielsen teksten på denne måten 

med sine konkrete observasjoner, 

som hun deretter kommenterer, 

tolker og setter inn i en faglig 

sammenheng. 

Hun viser til tidligere forskning 

som er gjort på området, 

sammenligner for deretter å 

bekrefte eller avkrefte tidligere 

funn. 

«Skoletid» er generelt holdt 

i en lett tone med ikke altfor 

mange kompliserte faguttrykk. 

Boka henvender seg til lærere, 

foreldre og forskere. «Den vil ikke 

minst være svært nyttig som kilde 

til elevkunnskap i lærerutdanningen», 

står det på «vaskeseddelen». 

Dette kan også jeg gå god for. 

> aktuell bok 

Skoletid 

Av: Harriet Bjerrum Nielsen 

327 sider 

Universitetsforlaget 

Men boka kan også være til glede 

og gjenkjennelse for lærere som 

har vært noen år i skolen. Ved 

å se ulike situasjoner utenfra 

kan den også fungere som en 

tankevekker eller korrigering i 

forhold til stereotype handlemåter 

i forhold til kjønn. Et eksempel er 

når den unge kjekke lærer Jens 

kysser jentene på kinnet og gir 

gutta et klapp på ryggen, eller at 

de får lov til å prøve krefter med 

ham. Det stadfester for elevene at 

dette er de kjønnede måtene man 

blir stor på, og gjør det dermed 

tilsvarende vanskelig for de som 

ikke velger denne, konkluderer 

Bjerrum Nielsen. 

Omtalt av Lise-M. Vikse Kallåk 

Nyheter og tilbudspriser til skole/barnehage. Februar 2010. 

sløyd spesial 

Bestill innen mai måned og få 

15% rabatt 

gjelder bestilling over 4000 kr 

2010 

Holsfjordvegen 16 3410 sylling 

Tlf. 32 85 63 93 Faks. 32 85 64 94 

sloyd-detaljer@online.no www.sloyd-detaljer.no 

33


lett-side. 

Privat foto 

Mutter’n på Facebook 

Petit: 

Av: Ingunn Blauenfeldt 

Christiansen 

> frilansjournalist 

> Kræsj, skraaap! Jeg måker som 

en gal for å komme inn i oppkjørselen 

før trikken kommer. Jeg 

skjønner akkurat at jeg ikke rakk 

det. Det er søndag, snøen laver 

ned, brøytekantene er uangripelige. 

Bilen er plassert langt oppi 

brøytekanten. Jeg er sikker på at 

trikken kommer forbi, og jeg står 

jo her og måker, den stopper vel. 

Det er akkurat det den ikke gjør, 

den bremser ikke engang. Jeg 

kjenner sinnet stiger, stormer inn 

på trikken og øser ut av meg all 

den edder og galle jeg kan komme 

på. Trikkesjåføren «trodde det 

skulle gå». Jeg kjefter enda litt 

og blir oppmerksom på folk på 

trikken, noen ungdommer jeg 

kjenner. 

Jeg måker meg ferdig og får 

den smadra bilen på plass. Etter at 

jeg har roet meg, kommer det fra 

andre etasje: – Mamma, hva gjør 

du på Facebook? 

«Nettets styrke og svakhet demonstreres 

med all tydelighet. Ingen redigerer, alt kan 

legges usensurert ut.» 

Hvorfor mase om det nå? Jeg 

er ærlig. Jeg er på Facebook fordi 

lærerne sier det. Lærene forteller 

stadig hvor viktig det er at vi følger 

med på hva ungene gjør på nettet. 

Sier lærerne noe, så gjør vi det. Det 

er ikke så lenge siden yngstemann 

fikk lov til å legge ut profilen sin, 

jeg må jo følge med. 

– Nei, det er ikke det. Hvorfor 

er det en video av deg på Facebook? 

På Facebook legges alt som 

skjer i en ungdoms hverdag, kun 

den dokumenterte hverdag er en 

ekte hverdag! Bilder fra siste fest, 

bilder fra siste kamp – rett ut, og 

nå en kjekk liten video, filmet av 

ungdommer som tok trikken en 

søndag kveld: «Mora til Kjersti 

kræsjer med trikken». Det levner 

ingen tvil. Det har knapt gått to 

timer etter hendelsen før hele opptrinnet 

kan beskues på Facebook, 

og ikke bare der, på YouTube også! 

Heldigvis er kvaliteten på mobilen 

som er brukt så dårlig at skjellsordene 

ikke kommer tydelig fram, 

men det er ikke tvil om hva jeg 

driver med. Jeg må bare le, ungdommer 

er ganske effektive, men 

jeg merker at vinklingen irriterer 

meg. Det var da virkelig ikke jeg 

som kræsja med trikken, min bil 

stod stille. 

Nettets styrke og svakhet 

demonstreres med all tydelighet. 

Ingen redigerer, alt kan legges 

usensurert ut. Nettsamfunnet 

Facebook har mer enn 100 millioner 

brukere på verdensbasis. 

På nettstedet YouTube kan du 

laste opp, vise og dele videoklipp. 

«Share your video with family, 

friends and the world!» 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Er AF i strid 

med seg selv? 

Hva AF internt må slite med, 

fremgår kanskje av følgende 

to debattinnlegg: En kvinne 

(lærer) sa at ønsket om 

6-timersdagen ikke er basert 

på sysselsettingssituasjonen, 

men på kvinnebevegelsens 

krav. Kvinnene vil ta ut mer 

av den verdien de er med på 

å skape. En mann, forsker (og 

økonom?) sa at den økonomiske 

struktur i Norge er så 

treg at om vi også skal sette 

ned arbeidstiden, gir det oss 

dundrende tømmermenn på 

lang sikt. 

(Fra årskonferansen til Akademikernes 

Fellesorganisasjon) 

Skoleforum nr. 4/1985 

For 50 år siden: 

Venstrehendthet i småbarns- 

og skolealder 

Med kjennskap til de større 

eller mindre ulemper venstrehendthet 

kan føre med 

seg og til den vekt de aller 

fleste nå mener en kan legge 

på læringens betydning for 

utviklingen av håndvalget, 

synes det å være god grunn 

til å vise utvikling av håndvanene 

positiv interesse og 

med forsiktige midler søke å 

påvirke barnet i retning av 

høyrehåndspreferanse. 

(Fra innlegg av dr.philos. Hans 

Jørgen Gjessing) 

Norsk Skuleblad nr. 6/1960 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

34


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Hva en styrer kan 

Å være styrer ga ingen mening for femåringen. 

Han fikk en aha-opplevelse da han 

så styreren bak rattet i en bil. 

TEKST OG FOTO: Kjersti Mosbakk 

> Jolanta Ewa Seferowicz er styrer i Rosetårnet 

barnehage, som holder hus i en praktfull villa 

på Nygårdshøyden i Bergen. Bygningen minner 

om et eventyrslott: høy og smal med et 

tårn på toppen. Da Utdannings utsendte tuslet 

inn med blå plast på skoene, var to ivrige 

femåringer snare til å ta kontakt. 

– Hvem er du? Hvem skal du hente, da? 

Hva heter du? 

Denne nysgjerrigheten er noe av det som 

fascinerer Seferowicz. Spesielt opplever hun 

at mange av barna er veldig nysgjerrige på 

hennes rolle. Hva gjør egentlig denne styreren 

– bortsett fra å flakse rundt i gangene? 

For to år siden var det en femåring i Marken 

barnehage, der hun jobbet tidligere, som var 

veldig opptatt av det. 

– Han sa ved flere anledninger, med forskjellig 

tonefall: «Jolanta, du er styrer…?» Jeg svarte 

«Ja, ja, det stemmer.» Det gjentok seg flere ganger i 

dagene som kom. Noen ganger sa han det spørrende, 

andre ganger som noe han slo fast: «Jolanta, du er styrer!» 

Jeg svarte ja igjen, og undret meg over hvorfor han 

spurte så mye om det. Han nærmet seg fem år og var veldig 

oppegående, forteller Seferowicz. Hadde hun hatt tid, ville hun 

kanskje plukket opp tråden. I ettertid er hun glad hun ikke gjorde 

det. 

– Ja, for litt seinere ville skjebnen det slik at jeg kjørte bil til jobb. Da 

jeg passerte bussholdeplassen, så jeg denne gutten og moren stå der og 

vente. Jeg tilbød dem skyss, og de sa ja. De satte seg inn i baksetet, og 

jeg satt jo bak rattet. Mens vi satt i bilen, hørte jeg en jublende stemme 

fra baksetet: «Jolanta, du ER styrer!» Da fikk han satt det på plass. For 

meg var det en god opplevelse av at ja; barna har kompetanse, de trenger 

Hvem: Jolanta Ewa Seferowicz (50) 

> styrer i Rosetårnet barnehage i Bergen 

Godt å tenke på: 

At barn er så kompetente. De trenger bare erfaringsgrunnlaget 

for å se sammenhengene. Vi har så mye å lære av dem! 

bare erfaringsgrunnlaget. Du skulle hørt denne jublende stemmen: «Ja, 

du er styrer, du kan i det minste kjøre bil», forteller Seferowicz. 

Hun flyttet til Norge fra Polen i 1986. Da hun kom hit, var hun utdannet 

småbarnspedagog og grunnskolelærer. Hun satte i gang med førskolelærerutdanning 

her, noe som i seg selv var en utfordring på grunn av 

språket. Så opplevde hun et traumatisk møte med norsk barnehage da 

hun kom ut i praksis. Barnehagevirkeligheten levde ikke opp til hennes 

forventninger. Hun var vant til polsk barnehage, som er mye mer 

voksenstyrt. 

– Etter tre dager i praksis sa jeg: «Aldri mer!» Det var mange årsaker, 

sikkert også språket. Men jeg hadde en vidunderlig styrer som sa: «Jolanta, 

gi meg to uker!» Og det funka. Jo mer jeg jobber, desto mer ser jeg hvor 

fantastisk det er å kunne være med barna og lære av dem – se deres perspektiv. 

Jeg har lært språket, jeg har lært alt gjennom barna! 

km@utdanningsnytt.no 

35


innspill. 

En oppfordring til å utøve besinnelsens 

> «Sørlandet kompetansesenter foreslås nedlagt!» Fædrelandsvennens 

budskap kommer som lyn fra klar himmel: Midtlyngutvalget har foreslått 

å legge ned Sørlandet kompetansesenter. Jan Giskedal Johannessen, 

regionleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede, forteller om kompetansesenterets 

betydning for sønnen på ti år. Han har Downs syndrom 

og har ifølge faren vært helt avhengig av den hjelpen kompetansesenteret 

har bidratt med. Peter Arnesen er sjefpsykolog og bringer de ansattes 

bekymring for brukerne til torgs. Hører vi stemmene til en doven far som 

ikke vil reise til Bergen og en tillitsvalgt som i kampen for arbeidsplassene 

skyver brukerne foran seg? Eller har de rett i at Midtlyngutvalget mangler 

gode argumenter for å legge ned Sørlandet kompetansesenter? 

Jeg jobber som lærer ved Samfundets skole i Kristiansand. I dette leserinnlegget 

vil jeg vise hvordan Sørlandet kompetansesenter (SKS) spiller en 

rolle i utviklingen av matematikkundervisningen og forebygging av matematikkvansker 

ved Samfundets skole. Jeg vil også vise hvordan kompetansesenterets 

nettverk «Matematikk i Agder» er på vei ut av startblokkene, 

innstilt på å bidra til en langsiktig utvikling av matematikkundervisningen 

i Agder. På denne bakgrunn vil jeg oppfordre beslutningstakerne til å 

utøve besinnelsens kunst og la senteret leve! 

«Selv om Midtlyngutvalget ønsker å 

endre dette, kan jeg vanskelig se for 

meg at PPT kan utvikle seg til den 

langsiktige samarbeidspartneren 

skolene trenger for å jobbe forebyggende 

innenfor matematikk.» 

Foto: Skolefoto 

Av: Gjermund Torkildsen 

> fagkontakt og prosjektleder i matematikk 

ved Samfundets skole 

Midtlyngutvalget 

I NOU 2009:18 foretar Midtlyngutvalget etter mitt skjønn mange kloke 

vurderinger i forhold til tilpasset undervisning. De oppsummerer blant 

annet fem utfordringer med spesialundervisningen i norsk skole og svarer 

med å beskrive en ønsket situasjon. For eksempel kjennetegnes norsk 

skole ved at vi kommer sent i gang med tiltak. Utvalget ønsker å stimulere 

til tidlig innsats og forebygging av problemene. Utvalget peker også på at 

mange elever får enetimer og segregeres gjennom spesialundervisningen. 

Midtlyngutvalget erkjenner at inkluderende og differensierte opplegg er 

veien å gå. 

I Agder kjenner jeg ingen andre institusjoner som ivaretar disse to 

perspektivene bedre enn Sørlandet kompetansesenter og deres forum for 

matematikkmestring. Kan denne kompetansen puttes i en pott og smøres 

tynt ut over Sørøst-Norge? Vi snakker om et lite fagmiljø på omtrent fire 

stillinger. Lønningene deres kan fordeles på rådgivere i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT) fra Lindesnes til Lillehammer, men sannsynligvis 

fordamper viktig innsikt i bestrebelsen på å flytte ressurser fra Statlig 

spesialpedagogisk støttesystem (Statped) til PPT. For den store utfordringen 

i Midtlyngutvalgets innstilling blir etter min oppfatning skjult bak 

det som i utgangspunktet virker som en veldig god idé: Å bygge et statlig 

kompetansesenter for PPT, samt styrke PPT slik at den kan jobbe tettere 

sammen med skolene. Problemet er at Midtlyngutvalgets mandat bygger 

på at de skal foreslå endringer innenfor eksisterende ressursrammer. Da 

må pengene hentes fra andre steder hvis PPT skal styrkes. Midtlyngutvalget 

foreslår å flytte 100 millioner kroner fra Statped til PPT for å hente 

pengene som trengs. 

I dag oppfatter jeg ikke at PPT har forskningsbasert spisskompetanse, i 

alle fall ikke innenfor matematikk og matematikkvansker. Jeg tror også det 

blir feil å tenke at PPT eller det foreslåtte kompetansesenteret for PPT skal 

utvikle en slik kompetanse. La oss heller bygge på det som allerede fungerer 

godt! Sørlandet kompetansesenter samarbeider med PPT og bidrar til 

kompetanseheving der. Men PPT kan aldri erstatte kompetansesenterets 

forum for matematikkmestring. 

Samfundets skole og SKS 

Samfundets skole har inngått en samarbeidsavtale med Sørlandet kompetansesenter. 

SKS sitter på kompetanse som verken Universitetet i Agder 

(UiA) eller PPT har rendyrket: Hva kjennetegner de elevene som av ulike 

årsaker sliter med matematikkfaget? Hvordan snur vi vansker til mestring? 

Alene og sammen med UiA arrangerer kompetansesenteret seminarer 

hvor lærere, PPT med fler får anledning til å møtes sammen med 

spesialister på ulike områder. På et slikt seminar ble vi på Samfundets 

skole nysgjerrige på om det finnes kritiske punkter i barns matematikkutvikling. 

Sammen med SKS ønsker vi å utforske dette, slik at vi gjennom 

den ordinære undervisningen kan jobbe bevisst med de kritiske punktene 

for å forebygge vansker. Vi jobber videre ut fra hypotesen om at det er 

viktig med solid forståelse på disse områdene for å unngå vansker etter 

hvert som barna kommer oppover i klassene. 

Vi får også verdifull hjelp til å jobbe med tidlig avdekking av problemer. 

Hvordan kan vi bruke kartleggingsverktøy på en konstruktiv måte, uten at 

vi går over i et testregime som virker ødeleggende på læringen? Hva gjør 

vi når vi er bekymret for en elev? I NOU 2009:18 hevdes det at Statped 

36

kunst 

«La oss heller bygge 

på det som allerede 

fungerer godt!» 

opererer fjernt fra praksisfeltet (s. 114). Jeg deler ikke den oppfatningen. 

Tvert imot møter vi et senter som vi kan ringe til, skrive til og besøke. 

Vi blir alltid møtt med interesse og opplever at rådgiverne lytter til våre 

utfordringer og hjelper oss videre uten at de trer sin forståelse ned over 

hodet på oss. Samarbeidsavtalen innebærer også at rådgiverne er til stede 

når vi arrangerer samlinger for våre matematikklærere. Her forsøker vi å 

hjelpe hverandre med å gi en best mulig undervisning for elevene, med 

spesielt fokus på de elevene som ikke lykkes med matematikk. SKS er i 

praksisfeltet! 

«Matematikk i Agder» 

I regi av SKS er prosjektet «Matematikk i Agder» (MiA) startet. Nettsiden 

www.matematikkiagder.no er opprettet og blir brukt i større og større 

grad. Ideen er at nettsiden skal synliggjøre den kompetansen som finnes 

i Agder, en kompetanse som blant annet er utviklet gjennom flere 

prosjekter innenfor matematikk. MiA skal være et bindeledd mellom alle 

som vil bidra til å skape god matematikkundervisning. MiA organiserer 

også nettverk hvor lærere sammen kan dele erfaringer og prøve ut ideer 

i sin egen undervisning. 

For meg er «Matematikk i Agder» den beste veien å gå for å ta vare på 

nettverkene, erfaringene, oppleggene og holdningene som har utviklet 

seg i Agder. En nedleggelse av Sørlandet kompetansesenter vil bety at 

matematikkmiljøet på Sørlandet mister en mulighet vi trenger akkurat 

nå. «Matematikk i Agder» kan ikke administreres fra Oslo eller Bergen. 

Nettverk bygges ikke over natten. Tvert imot er vel erfaringen i norsk 

skole at det er vanskelig å få nettverk til å fungere godt over tid? Jeg håper 

stortingspolitikerne ser at dette ikke bare handler om å flytte ressurser, 

men at mye mer skylles ut med badevannet. 

Sørlandet kompetansesenter arbeider både med matematikkvansker 

og forebyggende arbeid. Jeg opplever at PPT først kommer på banen når 

problemene eksisterer. Selv om Midtlyngutvalget ønsker å endre dette, 

kan jeg vanskelig se for meg at PPT kan utvikle seg til den langsiktige 

samarbeidspartneren skolene trenger for å jobbe forebyggende innenfor 

matematikk. Samarbeidet mellom Samfundets skole og SKS har et langsiktig 

perspektiv. Samarbeidsavtalen er inngått med SKS i forvissning om 

at de i fremtiden vil spille en viktig rolle for barn og pedagoger i Telemark 

og Agderfylkene. Men det var før Midtlyngutvalgets innstilling … Jeg håper 

politikerne besinner seg, så vi får anledning til fortsette arbeidet. For uten 

Sørlandet kompetansesenter stanser dette! 

Geografi 

Jeg begynte innlegget med å stille spørsmål om Jan Giskedal Johannessen 

var en doven far som ikke orket å reise til Bergen. Midtlyngutvalget 

vil begrense antall kompetansesenter for å tvinge sentrene til å jobbe 

innenfor et større geografisk nedslagsfelt. I et radioprogram på NRK Sørlandet 

argumenterte professor Peder Haug med at avstand er et relativt 

begrep, og at avstanden Kristiansand-Bergen ikke er noe å snakke om i 

forhold til avstandene i Nord-Norge. Jeg er enig med Haug i dette, og det 

vil jo være umulig å bygge pedagogisk spesialkompetanse i hvert eneste 

lokalmiljø i vårt langstrakte land. Selv må jeg til Østlandet for å benytte 

kompetansesenter som Huseby (synsvansker) og Statens Spesialsykehus 

for Epilepsi. Likevel oppfatter jeg at utviklingen går i gal retning når antall 

kompetansesentre skal ned, først og fremst fordi mye spesialkompetanse 

vil fordampe underveis. Det oppfatter jeg også er Giskedal Johannessens 

hovedpoeng når det gjelder Downs syndrom. Så doven er han neppe! 

Jeg legger også merke til at Peder Haug gir uttrykk for at innholdet i NOU 

2009:18 er omstridt, og at det er store ideologiske og faglige uenigheter 

innenfor Midtlyngutvalget. Det burde være god nok grunn til å tenke seg 

godt om. 

Gruppereiser 

Vi har lang erfaring med å arrangere studieturer for lærere, og i tillegg 

til fly, overnatting og kulturelt program kan vi også hjelpe med et faglig 

opplegg som f.eks besøk på en skole eller bedrift. 

Her er et utvalg av våre reisemål: 

Praha fra Kr. 2510,- 

London fra Kr. 2995,- 

Riga fra Kr. 2945,- 

www.team-benns.no 

Budapest fra Kr. 2475,- 

Berlin fra Kr. 3055,- 

Istanbul fra Kr. 3360,- 

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo i midtuke, 4 overnattinger i dobbeltrom på 3* hotell i sentrum, frokost, 

samt alle skatter og avgifter. Prisene er gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur 

retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt utgangspunkt i billigste periode. Vi tar 

forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, pris- og avgiftsendringer 

samt valutasvingninger. 

Vi hjelper med alle type gruppereiser som f.eks lærertur, firmatur, 

vennetur, kortur, julebord osv. For mer informasjon - ta kontakt med oss. 

Nedre Slottsgate 23 - 0157 Oslo - Tlf.: 23 10 23 19 - grupper@team-benns.no 

37


innspill. 

Snikmisjonering i den norske skole 

> Jeg har merket meg at debatt rundt evolusjon i Utdanningsforbundet 

kan by på en del interessante uttalelser. Ulf Benonisen skriver på Utdannings 

nettdebatt at Bibelen og vitenskapen ikke kan sammenlignes fordi 

viten og tro er av natur forskjellig. Det var godt å høre at noen er enige 

med meg her. Naturfag.no har nemlig en tendens til å trekke religion inn i 

undervisningen. Nettstedet kobler en del TV-serier opp mot Kunnskapsløftet 

2006 (LK 06) for bruk i skolen. Særlig kritikkverdig er TV-programmet 

«Darwins verden». Her blir kirken motpolen til vitenskapen. Denne sammenligningen 

er stråmannaktig og uheldig av flere grunner. Blant annet 

fordi faglig kritikk ikke slipper til. Dermed fremstår programmet som et 

misjonsprogram for ateismen. Elevene får blant annet høre at deres egen 

tro sløver ned intellektet, at mennesker som ikke tror på evolusjonsteorien, 

ikke har vettet i behold, og at pedagoger som tar hensyn til elevers tro, er 

skremt. Det spørs om den norske skole kan forsvare at barn blir undertrykt 

i biologitimene. 

Privat foto 

Av: Sigve Brekke 

> adjunkt med opprykk og student 

til å innfri LK 06, som sier at eleven skal oppøve kritisk sans til å gå løs på 

gjengs tenkning, innarbeidede forestillinger og bestående ordninger (LK 

06, 2006:20). Intelligent design kan dermed ha en pedagogisk verdi i klasserommet 

samtidig som debatten er aktuell for vår samtid. 

Intelligent design 

Naturfag.no ivrer etter å trekke inn kreasjonisme som motpol til utviklingslæren, 

selv om kreasjonistene bygger sin forklaringsmodell på Bibelen. Det 

gjør meg skeptisk. Hvorfor ikke heller trekke inn intelligent design? Intelligent 

design er en teori som bruker de samme vitenskapelige metodene 

som Darwin brukte. Intelligent design bør derfor ikke blandes sammen 

med kreasjonisme i biologiundervisningen. Det finnes en liste med 700 

forskere internasjonalt som forsvarer denne teorien, så påstanden til Jarle 

Tryti Nordeide på debattsiden i Utdanning om at alle er enige i neodarwinismen, 

er helt feil. 

«Elevene får høre at mennesker som ikke tror på evolusjonsteorien, ikke 

har vettet i behold.» 

Noe av årsaken til at mange ikke tror at dette er en dekkende forklaring, 

er at naturlig seleksjon bare velger vekk informasjon i DNA og at mutasjoner 

i all hovedsak er ødeleggende for alt liv. Ifølge teorien oppstår ny 

informasjon i arvematerialet ved sjeldne, tilfeldige og gunstige mutasjoner. 

Disse blir drevet frem i populasjonen av naturlig seleksjon. Spørsmålet 

er om detter er en god forklaring på alt det biologiske mangfoldet vi ser. 

Kanskje er det bare halve sannheten. Dessverre tror jeg at mange har følt 

seg overstyrt til å velge å måtte tro på evolusjonsteorien uten at de helt vet 

hva de er blitt opplært til å tro på. Gå selv inn på naturfag.no sine sider 

og let opp serien. Den eneste alternative motteorien her er kreasjonisme. 

Kreasjonisme blir for mange ikke et likeverdig valgalternativ. 

Forskerspiren 

LK 06 har et helt eget hovedområde som heter forskerspiren. Etter 10. trinn 

skal eleven forklare betydningen av å se etter sammenheng mellom årsak 

og virkning og forklare hvorfor argumentering, uenighet og publisering 

er viktig i naturfag (LK 06, 2006:88). Forskerspiren og tema om evolusjon 

gir en god mulighet til å bli bevisst på at uenighet er nødvendig for å 

drive forskningen videre. En av de sidene som kjennetegner vitenskap, er 

diskusjon. Å sette to teorier opp mot hverandre kan sette læreren i stand 

«Elevene får blant annet høre at 

deres egen tro sløver ned intellektet. 

Det spørs om den norske 

skole kan leve med at barn blir 

undertrykt i biologitimene.» 

Darwins verden 

Fremstillingen av evolusjon i «Darwins verden» er preget av retoriske spørsmål, 

vikarierende argumenter, selektiv informasjon, misvisende begrepsbruk 

og misjonering. Disse faktorene forsøpler «Darwins verden» sin pedagogiske 

verdi. Nå vil sikkert noen si at programmet bygger på et naturvitenskapelig 

produkt, men jeg er ikke enig i at man kan skyve rådende naturvitenskapelige 

oppfatninger foran seg og samtidig undertrykke barn. 

TV-programmet «Darwins verden» teppebomber seeren med retoriske 

spørsmål. Et retorisk spørsmål retter seg mot følelsene og ikke fornuften. 

Ofte er det følelsen som får deg til å tro på en forklaringsmodell. Ifølge LK06 

skapes sosial fremgang gjennom fornuft og opplysning (LK 06, 2006:4). 

Retoriske spørsmål har derfor kanskje ikke så mye i biologitimen å gjøre. 

Retoriske spørsmål stilles dersom svaret er gitt på forhånd. I programmet 

sier biologen Richard Dawkins for eksempel: «Er det bevis for evolusjon 

eller er det ikke? Kan jeg overbevise skoleungdommene?» Spørsmålene kan 

misbrukes fordi man blir styrt inn på en ønsket tankerekke. I skolesammenheng 

burde det være opp til eleven selv å tenke. 

Vikarierende argumenter 

Et annet eksempel på forstyrrende argumentasjon er vikarierende argumenter. 

Vikarierende argumenter brukes for å omgå det egentlige argumentet, 

enten fordi det ikke passer inn eller i mangel på noe bedre. I Darwins 

verden får vi høre mange argumenter av typen: «Evolusjonsteorien er like 

bevist som Napoleons liv er bevist av historikerne». Et annet eksempel er 

myten om at boken til Darwin ble utsolgt med det samme. Teorien fikk en 

rask utbredelse, men det stemmer ikke at boken ble utsolgt samme dag. 

Opplaget var på 1250 bøker, som var lite i Storbritannia, og det var bare 598 

bøker som gikk til bokhandlerne. Hvor mange som faktisk ble solgt, er det 

umulig å si noe om. 

Selektiv informasjon 

En tredje forstyrrende kommunikasjonsmåte er selektiv opplysning. Det vil 

si å utelate noen detaljer for leseren, slik at budskapet som forfatteren vil 

ha frem, blir belyst. Da er det vanskelig å slippe til innvendinger. Et typisk 

eksempel er finkene på Galápagos. Eleven skal ut fra innbyrdes variasjoner 

blant finkene bli overbevist om at mikroevolusjon peker på at makroevolusjon 

har skjedd. «Darwins verden» unnlater å legge til at størrelsen på nebbet 

var bestemt av klimatiske variasjoner som påvirket mattilgangen og dermed 

størrelsen på nebbet innad i populasjonen. En fink er fortsatt en fink! 

Misvisende begrepsbruk 

Et misvisende begrep som blir brukt gjentatte ganger, er bevis. Det ville vært 

mer korrekt å bruke ordet indisium. Et indisium peker i retning av en hypo- 

38

tese. For eksempel at likhetene i DNA peker på en urcelle, dersom vi legger 

evolusjonsteorien til grunn. Et indisium er ikke et håndfast bevis og kan like 

gjerne peke på en skaper. Hvilken retning indisiet peker, avhenger da av de 

som har definisjonsmakt til å bestemme hva indisiet skal bety, for eksempel 

en professor i biologi. Når man bruker ordet bevis, risikerer skolen å overtale 

eleven i stedet for å la han tenke selv og la seg bli overbevist. Å si at noe 

er bevist når vi ikke vet sikkert, kan være i konflikt med læringsplakaten i 

Kunnskapsløftet 06 (LK 06, 2006:31). Her står det at eleven skal stimuleres 

til nysgjerrighet. Å bli fortalt at vi vet sikkert om en sannsynliggjort teori, kan 

understimulere elevens lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. 

Misjonering i skolen 

I TV-programmet «Darwins verden» blir vitenskap plassert som fornuften, 

mens kreasjonistene og religion generelt får status som ufornuften, men 

når ble det fornuftig å si at vi kommer fra ingenting? I mitt hode et det like 

ufornuftig å påstå at jorden er 10.000 år som at vi kommer fra ingenting. 

Det er vel kanskje noe i påstanden om at like barn (dogmatikere) leker best. 

Dersom mennesker vil sitte hjemme i stuen sin og tro at vi kommer fra 

ingenting eller at jorden er 10.000 år, må de få lov til det, men jeg kan ikke 

sitte stille og se på at et program som «Darwins verden» har fritt talerør 

inn i norske klasserom. 

Programmet gir lytteren inntrykk av at det var i barndommen at man søkte 

forklaringer hos Gud og at evolusjonsteorien har motbevist Guds eksistens. 

Denne logikken kjenner jeg igjen fra den tiden jeg selv forkastet min barnetro 

og trodde at alt kunne forklares ut fra det vi vet om naturlige prosesser. 

«Darwins verden er egentlig en misjonsserie for ateismen». Selv har jeg ikke 

registrert at det er åpnet opp for forkynnelse i skolen. Som sagt sier Dawkins 

blant annet at mennesker uten tro på evolusjon ikke har vettet i behold og at 

pedagoger som tar hensyn til elevens personlige tro, er skremt. 

Slike uttalelser bryter med LK 06 siden vi her kan lese at skolen skal 

vise romslighet for andres syn (LK 06, 2006:5). Den tredelte programserien 

kunne vært todelt dersom vi hadde skrelt vekk alt antireligiøst stoff og ateistisk 

misjonering. Selv da ville det vært romslig plass for andre syn. 

Dawkins krig mot troende fortsetter ved å forklare eleven at årsaken til 

at vi er snille med hverandre, kan forklares ut fra den sterkestes rett og ikke 

ut fra guddommelig skapelse. Ifølge LK 06 skal oppfostringen bryte med 

selvopptatthet og tro på den sterkestes rett (LK 06, 2006:20). Dette er nok 

et eksempel på at «Darwins verden» ikke holder mål ifølge LK 06. 

Naturfag.no kunne trenge å rydde opp i eget hus. Her slippes det frem 

svært graverende læringsressurser som ikke har noe å gjøre i norske klasserom. 

Kritikere, våkn opp! Uten kritikk kan darwinister fremstille seg selv 

og andre slik de selv ønsker, og det kan være til hinder for fremskrittet. 

Enda verre er det kanskje at vi i dag læres opp til å tenke likt om hva som 

fikk oss inn i vår tilværelse. Min oppfordring er: Ikke la deg bli undertrykt 

til å tenke likt av dagens makthavere. Vitenskap og dermed skolen trenger 

annerledes tenkende. 

Students on Ice Arktis Ekspedisjon 2010 

4. – 20. august 2010 

Husk søknadsfristen 23. april 

For søknadsskjema og info: 

studentsonice.com 

Official Youth Expeditions 

for the International Polar 

Years 2008-2010 

39


innspill. 

Bål, kol og kompetansemål 

> Sola skin, og brisen stryk deg mildt på kinnet idet du er på veg til 

dagens undervisning. Du er lærar og skal ha naturfag med 7B, og temaet 

for dagen er olje, kol og gass. Det kjem fram av Kunnskapsløftet at etter 

7. trinn skal elevane kunne forklare korleis kol, olje og gass vert danna, 

og skildre konsekvensar energiforbruk har for miljøet (Utdanningsdirektoratet, 

2006). 

Du går inn i klasserommet og har ei lita innføring før du set elevane i 

gong med å jobbe med oppgåver. 

Eller: 

Du tek elevane med ut og lagar kolstiftar på bål, og brukar naturen 

for å demonstrere korleis olje og kol vert danna. De kokar saft på gass og 

snakkar om konsekvensane CO2-utslepp har for miljøet, medan elevane 

drikk den varme safta. Bålet brenn, gassen susar, og brisen stryk alle på 

kinnet. 

Kva vel du? 

Skulen sitt uteområde som læringsarena 

Skulepolitikarane har lansert «Den naturlige skolesekken», eit pilotprosjekt 

der det blir fokusert på å bruke natur og nærmiljø som kunnskapskjelde. 

Miljøverndepartementet (2008) seier dette i ein artikkel: 

«Den naturlige skolesekken legger til rette for feltarbeid, naturopplevelser 

og aktiviteter som kan inspirere elevene til å lære enda mer. Skolebasert 

erfaring og forskning viser at bruk av skolens utemiljøer bidrar 

til bedre kunnskap og forståelse for natur og samfunn, enn tradisjonell 

klasseromsundervisning.» 

Uteområdet er ein viktig læringsarena som kan by på variert undervisning 

og vere utgangspunktet for mykje god læring hos skuleelevar. Men i 

ein lærarkvardag der tida allereie er knapp og opplæringsmåla er mange, 

kan det bli lett å følgje faste mønster og halde seg innafor klasserommet 

sine trygge rammer. 

Av: Martine Bø, Kristin Løkling, Harriett Vårdal 

og Josefine Furnes 

> studenter ved Høgskolen i Bergen 

Avdeling for lærerutdanning, fagfordypning uteskole 

Ute versus inne 

Vi er fire allmennlærarstudentar som tar vidareutdanning i uteskule. Med 

utgangspunkt i praksiserfaringar vi har gjort oss gjennom fleire års studium, 

ser vi klart at uteområda i skulen sitt nærmiljø kan nyttast mykje 

meir i undervisninga. Som komande lærarar ville vi i praksisen vår på 

7. trinn forske meir på moglegheitene uteområdet gjev for læring, og 

prøve å finne ut om det er fordelaktig å ta undervisninga ut. Dette ville vi 

undersøkje ved å samanlikne læringsutbyte frå undervisning på to ulike 

læringsarenaer; det tradisjonelle klasserommet og skulen sitt uteområde. 

Problemstillinga vår var: «Kan kompetansemål frå Kunnskapsløftet oppnåast 

like godt ute som inne?» For å få svar på dette, var det naturleg å bruke 

elevgruppa vår på 7. trinn; 10 gutar og 14 jenter. Skulen låg i utkanten 

av ein stor by på Vestlandet. Vi planla å gjennomføre undervisning i eit 

emne i naturfag. 

For å skaffe oss eit grunnlag for å kunne samanlikne desse læringsarenaene, 

delte vi elevgruppa i to, A og B. Første dagen plasserte vi gruppe 

A inne i klasserommet og gruppe B på uteområdet. Andre dagen skifta 

gruppene arena. Det var viktig at vi underviste om det same emnet ute 

og inne, og at dei to lærarane brukte dei same omgrepa og kompetansemåla 

som grunnlag for utarbeiding av undervisningsopplegga. Etter enda 

undervisning gav vi alle elevane den same testen, med spørsmål basert 

på dei aktuelle kunnskapsmåla. Slik kunne vi samanlikne det faglege 

læringsutbytet til elevane frå dei to gruppene. Funna våre kunne tyde på 

at det ikkje var stor skilnad på det faglege læringsutbytet elevane sat igjen 

med. Derimot observerte vi fleire fordelar ved å drive undervisning ute. 

Desse fordelane er nyttige i alle fag. 

Kvifor dra undervisninga ut 

Vi opplevde at elevane som hadde vore ute, var meir opplagde på slutten 

av dagen enn dei som hadde vore inne. Dette trur vi kan vere ein verknad 

av at utegruppa hadde vore i fysisk aktivitet. Frå hausten 2009 kom Kunnskapsdepartementet 

med ei ny forskrift til opplæringslova: «[…] elever på 

5.–7. årstrinn skal ha jevnlig fysisk aktivitet i tillegg til kropps øvingsfaget». 

I artikkelen «Fysisk aktivitet hos 11–12 åringar i skulen» av Grønningsæter 

med fleire (2007), vert det lagt fram forskingsresultat om samanhengen 

mellom bruk av uteområdet og det tradisjonelle klasserommet når det 

gjeld fysisk aktivitet. Dei fann at elevgruppa var meir fysisk aktive i løpet 

av ein dag med uteundervisning enn ein vanleg skuledag kor både friminutt 

og kroppsøving var ein del av skuledagen. Dette viser at auka bruk 

av uteområdet som læringsarena i seg sjølv vil vere eit viktig bidrag for å 

sikre auka aktivitetsnivå blant elevane (Grønningsæter m. fl., 2007). 

Grunnleggjande ferdigheiter 

Dei grunnleggjande ferdigheitene er sentrale i LK 06, og det er difor viktig 

å skape motivasjon for å vidareutvikle desse. Å kunne uttrykkje seg munnleg 

er ei av ferdigheitene. I forsøket vårt kravde mange av aktivitetane 

ute meir samarbeid, noko som føreset god kommunikasjon. Utemiljøet 

kan difor vere ein god arena for vidareutvikling av å kunne uttrykkje seg 

munnleg, i alle fag. 

Å kunne uttrykkje seg skriftleg er ei anna grunnleggjande ferdigheit 

der eleven sin motivasjon er avgjerande. I elevgruppa vår var det elevar 

som sleit med lese- og skrivevanskar. Vi observerte at desse elevane var 

meir motiverte til å skrive etter at dei hadde vore ute. Dette kan tyde på at 

elevar er meir inspirerte og motiverte til å uttrykkje seg skriftleg når dei 

sit med nye sanseinntrykk og opplevingar (Hallås, 2009). 

Læringsplakaten 

«... evne til demokratiforståing og demokratisk deltaking» 

I uteundervisninga registrerte vi at det var større deltaking i drøfting 

«Vi meiner at ein i lærarutdanninga bør lære meir om praktiske kunnskaps- 

og læringsformer, og korleis bruke uteområdet som læringsarena.» 

40

og dialogar enn det vi registrerte inne i klasserommet. Vår teori er at dei 

uformelle rammene la forholda til rette for ein meir demokratisk struktur 

i samtalen. 

«Fremje tilpassa opplæring og varierte arbeidsmåtar» 

Inne i klasserommet er ofte arbeidsoppgåvene, gjeremåla og arbeidsmetodane 

like på sikt. Klasserommet kan gje lite rom for handlingsbasert 

undervisning på grunn av at dei kognitive kunnskaps- og læringsformene 

vert vektlagt inne i klasserommet. Kravet om tilpassa opplæring bør 

også komme til gode for dei som profitterer på praktiske kunnskaps- og 

læringsformer. «Tilpasset opplæring kjennetegnes ved variasjon i bruk av 

arbeidsoppgaver, lærestoff, arbeidsmåter, læremidler og variasjon i organisering 

av og intensitet i opplæringen» (Kunnskapsdepartementet, 2006- 

2007:76). Ute kan ein finne mange kunnskapskjelder til det elevane skal 

lære dersom ein er medviten på å dra nytte av moglegheitene. Eksempel 

på dette kan vere å bruke konkretar frå naturen. Desse kunnskapskjeldene 

kan stimulere nyfikna til elevane. Samtidig kan ein leggje opp til arbeidsmetodar 

som blir meir praktiske og fysiske, og ikkje minst autentiske. Nye 

læringsarenaer krev nye gjeremål, arbeidsoppgåver og arbeidsmetodar, og 

denne variasjonen gjev moglegheit for at fleire elevar kan ta del med sine 

kunnskapar og ferdigheiter. Ved å variere undervisninga kan ein mest 

sannsynleg tilfredsstille fleire elevar sin måte å lære på, og dette kan vidare 

føre til auka motivasjon for å jobbe med faget. 

I forsøket vårt skulle elevane lære om fornybare energikjelder. I den 

samanhengen laga utegruppa vasshjul og vindmøller. Ein av elevane, som 

elles hadde problem med å konsentrere seg inne, gjorde ein kjempeinnsats 

for å spikre saman vasshjulet. Ei jente, som elles var sliten og lei på 

slutten av dagen, var djupt konsentrert i sin produksjon av ei vindmølle. 

I den generelle delen av læreplanen står det at «Elever […] bør ta del i eit 

bredt spekter av aktiviteter der alle får plikter for arbeidsfellesskapet…» 

(Utdanningsdirektoratet, 2006: 16). Ved å la elevane få ta del med sine 

kunnskapar og ferdigheiter støttar læraren opp om viktige element i inkluderingstanken: 

«Skal inkludering være mulig, må elevene kunne delta, 

utvikle seg og bidra til fellesskapet ut fra egne forutsetninger og behov...» 

(Nilsen, 2008: 516). 

Ekstra arbeid for deg som lærar: Utstyr 

Praktiske elevaktivitetar krev som oftast anna utstyr enn papir, blyant og 

lærebok, men ikkje nødvendigvis meir utstyr. Ein kan utnytte naturen sine 

eigne ressursar, og i tillegg kan ein be elevane ta med seg utstyr (ved, vatn 

og liknande). Ved regelmessig bruk av uteområdet i undervisninga vil ein 

på sikt byggje opp eit lager med utstyr. 

Tverrfagleg samarbeid 

Å flytte undervisning ut krev godt forarbeid, men inneundervisning krev 

også planlegging. Gjennomføring av lengre uteøkter krev godt samarbeid 

mellom lærarar. Dersom elevgruppa har fleire faglærarar, kan teamsamarbeid 

opne opp for fordeling av ansvar og ein meir fleksibel timeplan. 

Det vil seie at ein kan omrokere timeplanen og fordele gjennomføring og 

planlegging av ei uteøkt. 

All undervisning ut? 

Uteområdet som læringsarena har mange moglegheiter, men også 

avgrensingar. Det er ikkje alle kompetansemål som er like godt eigna 

her. Rammene gjer at det kan vere vanskeleg å skrive, sitje lenge 

stille og få tilstrekkeleg arbeidsro. IKT er også eit ugunstig verktøy å 

«Funna våre kunne tyde på at 

det ikkje var stor skilnad på det 

faglege læringsutbytet elevane sat 

igjen med. Derimot observerte vi 

fleire fordelar ved å drive 

undervisning ute.» 

bruke ute. Vi tenkjer at så lenge det å ta undervisninga ut ikkje hemmar 

læringa, kan det å bruke uteområdet vere ein fin måte å variere undervisninga 

på. 

Det bør vere eit krav at læringsutbytet skal vere vel så bra ute som inne. 

Gjennom regelmessig bruk av skulen sitt uteområde som læringsarena, vil 

ein etter kvart få erfaring som gjer det enklare å tilfredsstille dette kravet. 

Ein vil også opparbeide seg eit repertoar av aktivitetar og metodar som 

fører til at det vert lettare å ta undervisninga ut. 

Vi meiner at ein i lærarutdanninga bør lære meir om praktiske kunnskaps- 

og læringsformer, og korleis ein kan bruke uteområdet som 

læringsarena. Pedagogikkfaget i den nye grunnutdanninga for lærarar 

legg blant anna vekt på å gje læraren ei fagleg plattform og metodisk 

kompetanse. Vi håpar at dette kan bidra til at fleire elevar i framtida vil få 

utbyte av fordelane uteundervisning tilbyr. 

Referansar: 

Grønningsæter, I., Hallås, O., Kristiansen, T., Nævland, F.: Fysisk aktivitet 

hos 11–12-åringar i skulen. Tidsskrift for Den norske legeforening, 

22/2007. Tilgjengeleg frå: www.tidsskriftet.no/index.php?seks_id=1612734 

[Lese 16.11.09]. 

Hallås, O.: Kroppsøvingsfaget og de grunnleggende ferdighetene. I: Traavik, 

H., Hallås, O., Ørvig, A. (red.): Grunnleggende ferdigheter i alle fag. 

Universitetsforlaget, Oslo (2009). 

Kunnskapsdepartementet 2006–2007. ... og ingen stod igjen. Tidlig 

innsats for livslang læring. St. meld. 16 (2006-2007). Tilgjengeleg 

frå: www.regjeringen.no/Rpub/STM/20062007/016/PDFS/ 

STM200620070016000DDDPDFS.pdf [Lese 20.11.09]. 

Miljøverndepartementet (31.10.08) Den naturlige skolesekken [Internett]. 

Tilgjengeleg frå: www.regjeringen.no/nb/dep/md/aktuelt/nyheter/2008/ 

den-naturlige-skolesekken. html? id=534358) [Lese 15.11.09]. 

Nilsen, S.: Spesialundervisning i grunnskolen som ledd i tilpasset og 

inkluderende opplæring. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.): Spesialpedagogikk 

(s. 516). Cappelen Damm AS, Oslo (2008). 

Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Midlertidig utgave 2006. Utdanningsdirektoratet, 

Oslo (2006). 

41


innspill. 

Kunsten å gjera verknad 

til biverknad 

> I Utdanning 04/2010, side 42-43, fyrer Inger Øvsthus-Tønder, sjef for 

drift og utvikling i Opplæringsavdelinga i Hordaland fylkeskommune, av 

det ho nok meiner er ein kraftsalve retta mot verda utanfor kontorglasa. 

Utgangspunktet for det temmeleg beiske innlegget hennar er ein større 

reportasje i Utdanning 02/2010. Oppslaget set her søkjelys på den nye 

budsjettmodellen i Hordaland og korleis stykkprisfinansieringa slår ut 

på skulane. 

Øvsthus-Tønders innlegg liknar eit stjernedøme på den tenkinga me 

kjenner som New Public Management: mykje makt og drift, men lite 

pengar og endå mindre utvikling. Det er vel verd å merka seg tonen i 

innlegget. Den gjennomgåande arrogansen og mistilliten til medarbeidarane 

i skulane er neppe noko stjernedøme på den samarbeidsånda KS og 

Utdanningsforbundet freistar å fremja gjennom SIKT-samarbeidet. 

Hovudsynspunktet er at alle andre tek feil: lærarar, skuleleiarar, representanten 

for direktoratet, dr. polit. Marit K. Helgesen i forskningsinstituttet 

NIBR, heile Utdanningsforbundet med sine 150.000 medlemmar og 

journalisten som skreiv reportasjen. Dei einaste som vert friskmelde, er 

fylkespolitikarane som skjer ned på løyvingane. Dei «(…) er – sjølvsagt – i 

høgste grad styringsdyktige». 

Det som no går gale i Hordaland, har gått gale før, og skal sjølvsagt 

halda fram. At ein stikk i strid med arbeidet mot fråfall på yrkesfag held 

fram med å slå saman klassar, er ein gammal «tradisjon» og har såleis 

ikkje noko med budsjettmodellen å gjera. At økonomien for skulane vart 

endå dårlegare, kjem «sjølvsagt» av at politikarane skar ned, og har difor 

«sjølvsagt» heller ikkje noko med modellen å gjera. Kva dei så ville med 

ein budsjettmodell den vrange verda ikkje forstår, veit berre Øvsthus- 

Tønder og dei styringsdyktige politikarane hennar. 

Utdanningsforbundet Hordaland sender kvart år, som Øvsthus-Tønder 

peikar på, ein større uttale før budsjetthandsaminga. Fylkespolitikarane 

Foto: Oddleiv Apneseth 

Av: Jon Severud 

> nestleiar utval 

for vidaregåande opplæring 

Utdanningsforbundet Hordaland 

har rosa oss for å gjera det, medan den overordna regelen for Øvsthus- 

Tønder er at me ikkje kan gjera det utan å fortelja kvar pengane skal takast 

frå. Dei faktiske behova er mindre viktige. Som fagforeining ser me det 

annleis. Det er vårt profesjonelle ansvar å grunngi auke på ulike postar 

ut frå behova på skulane. Dette burde vel også vera eit ansvar for den fylkeskommunale 

fagavdelinga, som skal utarbeida framlegga til budsjettet. 

At folkevalde fylkespolitikarar i etterkant likevel vel å skjera ned, er ikkje 

spesielt klokt, men likevel deira rett og ansvar. Etter budsjettet er vedteke, 

kan Øvsthus-Tønders sjølvsagt mana til budsjettdisiplin og forsvarleg drift 

innafor ramma. 

Eg lurar på om Inger Øvsthus-Tønder kanskje bør vurdera å skifta tittel. 

Utviklinga må visst andre ta seg av. At fagtilbodet er for dårleg, at det er 

store manglar i spesialundervisninga, at fråfallet er for stort, at praksisen 

med for store klassar held fram, er visst helt greitt så lenge det ikkje er 

modellen si skuld. Her er det «sjølvsagt» kartet som tel. At fylkeskommunen 

innfører ein budsjettmodell ingen på skulane ikkje forstår, er heller 

ikkje noko problem. «Sjølvsagt» ikkje. 

«At fagtilbodet er for dårleg, at det er store manglar i spesialundervisninga, 

at fråfallet er for stort, at praksisen med for store klassar 

held fram, er visst helt greitt så lenge det ikkje er modellen si skuld.» 

42

Urimelege lønsavkortingsreglar 

med AFP 

> Etter å ha hatt avtalefesta pensjon (AFP) i nærare eitt år og snakka med 

ein del som har vore i tilsvarande situasjon, tillet eg meg å komme med eit 

endringsframlegg på noko som blir opplevd som svært urimeleg. 

Det er greitt nok at der er eit tak på kva ein kan tene i tillegg til AFP 

utan at dette resulterer i nokon form for avkorting av inntekt eller pensjon. 

Men samanlikna med andre pensjonsordningar blir det opplevd som 

sterkt urettferdig at dersom ein tener over 15.000 kroner, fører dette til 

ein så stor avkorting av pensjonen at det er langt gunstigare å tene 15.000 

kroner enn å tene 16.000 kroner. Dette er ein svært urimeleg regel. 

Nokre døme: Her er rekna AFP-grunnlag 420.000 kroner og AFP 

240.000 kroner. 

Privat foto 

Av: Tor Kalleklev 

> pensjonert rektor 

Eg vil oppmode Utdanningsforbundet til å ta dette opp med rette 

instans, slik at desse reglane kan bli endra. Det har sikkert vore teke 

opp før, men regelen er etter mitt syn prega av gamaldags byråkratisk 

tankegang. 

Både eg og andre kan finne haugevis med andre argument for å endre 

denne sterkt urimelege ordninga. Dette får vi heller gå inn på i ein annan 

samanheng. 

I vedlegget nedanfor har eg kopiert frå paragrafen der ordninga er 

omtalt: 

Dei som tener 35.000 kroner, sit altså igjen med 8 kroner meir enn dei 

hadde hatt igjen om dei hadde stoppa på 15.000 kroner. Om dei skulle 

vere så uheldige at dei tener 1000 kroner meir enn fribeløpet, taper dei 

8144 kroner. 

Utan å gå inn på alle nyansar som er samanliknbare i andre pensjonsordningar 

eller det overordna føremålet med AFP, vil eg nedanfor skissere 

kva eg meiner vil vere ein langt meir fornuftig og akseptabel ordning. 

Inntekt utover det vedtekne maksbeløpet (15.000 kroner) blir avkorta 

etter ein fastsett prosent. 

Om denne prosenten bør vere 10, 20 eller 30 prosent, tek eg ikkje 

stilling til. Kanskje burde avkortinga vere gradert. Men ordninga må ha 

innebygd ein viss motivasjon til å delta i arbeidslivet samtidig som ein 

aksepterer at inntekta blir avkorta som følgje av at ein har pensjonsutbetalinga 

som grunninntekt. 

Arbeidsinnsats i det omfanget som svarer til lønsinntekter i tabellen 

ovafor (opp til 40.000 kroner) er så beskjedent at ein svært stor del av dei 

som har AFP, vil kunne klare dette. 

§ 1. Avkorting av pensjon mot pensjonsgivende inntekt 

Endring Dersom pensjonisten har pensjonsgivende inntekt etter uttaket av 

avtalefestet pensjon, skal pensjonen inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg 

reduseres med samme prosentandel som den nye pensjonsgivende inntekten 

utgjør av tidligere pensjonsgivende inntekt. Det samme gjelder for inntekter av 

samme art i utlandet. Det gjelder likevel et toleransebeløp på 15.000 kroner, 

se § 4. 

Pensjonen reduseres ikke for pensjonsgivende inntekt som pensjonisten dokumenterer 

å stamme fra arbeid eller virksomhet før pensjonen ble tatt ut, herunder 

feriepenger og eierinntekt fra aksjeselskap som pensjonisten ikke lenger 

er aktiv eier i. 

Pensjonisten skal selv gi opplysninger om forventet framtidig inntekt etter 

pensjonering. 

§ 2. Beregning av tidligere pensjonsgivende inntekt 

Den tidligere pensjonsgivende inntekten beregnes på grunnlag av de tre beste 

av de fem inntektsårene som ligger forut for året før pensjoneringsåret. Inntekten 

divideres med grunnbeløpet for det enkelte år. De forholdstallene som da kommer 

fram, fastsettes med to desimaler. Tidligere pensjonsgivende inntekt utgjør gjennomsnittet 

av disse forholdstallene multiplisert med det til enhver tid gjeldende 

grunnbeløp, avrundet opp til nærmeste 1000 kroner. 

Det skal regnes med pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15, opp 

til 12 ganger grunnbeløpet. Dersom det for noen av de inntektsårene som nevnt 

i første ledd er godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven §§ 3–16 og 3-19, 

beregnes den pensjonsgivende inntekten for disse årene ut fra de godskrevne 

poengtallene. 

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for begrensningsregelen 

i tilskottsloven § 2 bokstav c femte ledd. 

«Det er langt gunstigare å tene 15.000 kroner enn å tene 16.000 kroner» 

43


debatt. 

Meninger 

på nettet 

> Åpent brev til Utdanningsforbundet 

Taler forbundet med to tunger? 

Redaksjonen i Utdanning mottar 

mange flere meningsytringer enn 

det er plass til i bladet. Men det 

aller meste publiseres i nettutgaven 

vår, www.utdanningsnytt.no. 

Her følger presentasjon av noen 

meningsytringer: 

Tiden går – tidstyvene 

består 

Mange skoler drives nå i stort 

monn via e-post og møter – jeg 

mottar rundt 10–20 e-post (også 

med vedlegg jeg ikke greier å 

åpne) – hver dag, uke etter uke 

strømmer føringene og forespørslene 

på. Blir jeg syk, minner innboksen 

meg på at jeg snart MÅ 

bli frisk. En kollega av meg hadde 

et år 1400 uåpnede mail – han 

var skolens friskeste lærer, skriver 

Knut Michelsen. [20.01] 

Pensjonister bare til 

besvær? 

Hva skal man med et forbund 

som ikke fungerer for sine medlemmer? 

Slik tenkte jeg etter å ha 

lest innlegget til Eva Nærby, leder 

av Utdanningsforbundets pensjonistgruppe 

i nr. 22 i 2009, skriver 

Laila Jernsletten. [25.01.] 

Om kvinner i vampyrverdenen 

– ungdommene 

leser jo! 

Ikke på mange år har de unge lest 

så mye som nå. Med Harry Potter 

ble det in å lese igjen, og Twilightbøkene 

har forsterket denne 

trenden, og det er bra! Vi vil jo at 

folk skal lese. Mange uttrykker 

bekymring for at så mange unge 

jenter leser om Bella og vampyrene 

og for det kvinnesynet og for 

den kvinnerollen Bella representerer. 

Jeg forstår bekymringen, 

samtidig som jeg er helt sikker 

på at mange av dagens unge 

jenter (og gutter, for de leser også 

dette) er bedre rustet enn noen 

gang tidligere til å vite hva som er 

underholdning og ei og til selv å 

sette skiller for hva som er kvinnefiendtlig 

og ikke, skriver Elin 

Sebjørnsen. [19.01.] 

> På landsmøtet i Utdanningsforbundet 

2009 holdt professor 

Jonathan Neale et foredrag som 

ensidig fremstilte klimaendringene 

som menneskeskapte. 

Klimagassen CO2 var synderen. 

Neale manet til felles kamp for å 

redde kloden. Da jeg spurte om 

ensidigheten var uttrykk for forbundets 

standpunkt i klimasaken, 

svarte spesialkonsulent Trond 

Harsvik (forkortet): «Vi (Utdanningsforbundet) 

legger stor vekt 

på utvikling av selvstendig og 

kritisk tenkning. Dette gjelder 

både for våre medlemmer som 

profesjonelle yrkesutøvere og for 

elevene i skolen. Utdanningsforbundet 

ønsker en fri og åpen 

debatt også i spørsmål knyttet 

miljø og klima.» 

Dette slo jeg meg til ro med, 

til jeg leste lederen i Utdanning 

22/2009. Der fant jeg følgende 

under tittelen «Fagbevegelsen 

som miljøpådriver»: «Det nærmer 

seg raskt starten på klimakonferansen 

i København, hvor delegater 

fra 192 land skal forhandle 

om nye klimamål som skal gjelde 

fra 2012. De fleste av oss er klar 

over at det haster med å komme 

til enighet om konkrete, effektive 

og politisk bindende tiltak, 

bare siden 1990 har utslippet av 

CO2 på verdensbasis økt med 40 

prosent.» 

Lenger ned: «Selv om vi i årtier 

har fått utallige påminnelser om 

å tenke på miljøet og spare på 

energien, går det stort sett den 

motsatte veien. Så får vi ekstremvær 

tilbake som svar fra naturen.» 

Og videre: «Neale var tydelig på 

at fagforeningenes erfaring med 

å mobilisere store masser og til 

å arbeide for kollektive, politiske 

løsninger, gjør dem godt egnet 

som pressgrupper i kampen mot 

klimaendringene.» 

Redaktøren har bestemt seg: 

Klimaendringene er menneskeskapte 

og skyldes utslipp av CO2 

fra fossilt brennstoff. 

Jeg har tidligere påpekt at 

klimaundervisningen i skolen 

er svært ensidig. Et læreverk jeg 

har gransket, etterlater ingen 

tvil (Utdanning 13/2009, s. 40). 

Klimaendringene er menneskeskapte. 

Årsaken er CO2-utslipp. 

Læreboka unnlater å nevne naturlige 

faktorer som påvirker klimaet, 

som sola, kosmisk stråling, 

vanndamp, skydannelser samt 

aerosoler og sot i atmosfæren. 

Basert på forbundets uttalelse: 

«Utdanningsforbundet vil 

selvsagt i god faglig og demokratisk 

tradisjon slippe til ulike 

syn og meninger», burde en 

mer nyansert undervisning være 

mulig. Men dette får jeg ikke 

til å stemme med redaktørens 

ensidige og noe dogmatiske leder 

i forbundets medlemsblad. Er 

forbundet komfortabelt med at 

medlemsbladet avblåser enhver 

form for diskusjon om mulige 

årsaker til klimaendringene? 

Er forbundet innstilt på å 

legge bladets «leder» til grunn for 

undervisningen om klima i norsk 

skole? 

Erik Bye, 

> forsker og dr. philos (kjemi) 

> Svar til Erik Bye 

Ønsker frisk klimadebatt i Utdanning 

> Forsker Erik Bye spør i innlegget 

over om Utdanningsforbundet 

taler med to tunger. Bye viser 

til et svar han har fått fra Utdanningsforbundet 

hvor det heter 

at forbundet ønsker en fri og åpen 

debatt, også i spørsmål knyttet til 

miljø og klima. 

Vi kan ikke svare på vegne av 

andre enn bladet, men Utdanningsforbundet 

hadde klimaspørsmålet 

som en aktuell sak på 

landsmøtet i november. Nyvalgt 

leder Mimi Bjerkestrand sa blant 

annet at organisasjonen må 

engasjere seg, ta ansvar og bidra 

i klimapolitikken. – Den som 

ikke tar klimapolitikken på alvor, 

svikter sine medlemmer, sa Bjerkestrand. 

Også hovedorganisasjonen 

Unio har markert seg tydelig 

og klart i klimadebatten. 

I et hovedoppslag like før 

jul trakk vi fram dette, men vi 

snakket også med professor Ole 

Humlum ved Universitetet i Oslo 

– som er en av dem som tviler 

på at klimaendringene er menneskeskapte. 

Vi viste i tillegg til 

en undersøkelse som forteller at 

én av fem nordmenn tviler på at 

menneskene selv har forårsaket 

klimaendringene. I Norden ellers 

er det én av ti som mener det 

samme. 

Utdanning redigeres i henhold 

til Redaktørplakaten. Det innebærer 

blant annet at lederartikkelen 

gir uttrykk for bladets og 

redaktørens oppfatninger, ikke 

nødvendigvis sammenfallende 

med organisasjonens synspunkter 

i alle spørsmål. I denne 

saken er sammenfallet nærmest 

100 prosent, men det betyr ikke 

at debatten er avsluttet eller at 

innlegg vil bli refusert. Tvert om 

– vi ønsker en frisk klimadebatt 

i Utdanning, både på nettet og i 

papirutgaven. 

Velkommen med nye innlegg 

til alle som vil engasjere seg i 

dette viktige spørsmålet! 

Knut Hovland 

> ansvarlig redaktør Utdanning 

44

Svar til Vidar Mohn i Utdanning nr. 04/2010 

Rett til å redigere 

innsendte bidrag 

> Vidar Mohn kommer i Utdanning 

nr. 4/2010 med kritikk av 

redaksjonen fordi det er blitt gjort 

noen endringer i hans anmeldelse 

av Jan Inge Sørbøs biografi 

om Olav Aukrust. Nå har Mohn 

i sitt siste innlegg fått plass til å 

skrive om det som ble endret på 

i anmeldelsen, så kan jo leserne 

selv bedømme om dette var viktig 

eller ikke. 

På rent prinsipielt grunnlag 

må vi likevel understreke at 

redaksjonen er i sin fulle rett til 

å gjøre endringer på innsendte 

bidrag. Det kan blant annet 

skyldes at artiklene er for lange 

eller at noe oppfattes som uklart 

eller uvesentlig. Hvis Mohn eller 

> Okkupasjonen 

Fotoreportasje 

vekker minner 

> I Utdanning 21/2009 er det 

interessante bilder fra skoleundervisningen 

under krigen, blant 

annet fra undervisning i et privat 

hjem. For en som var skolegutt 

den gang, vekkes gamle minner. 

Det er ikke så lett for folk i ettertid 

å skrive om dette. 

Det jeg reagerte på med en 

gang, var dette: «Under krigen 

rekvirerte tyskerne mange skoler. 

Mottrekket fra lærerne og foreldre 

var å arrangere hjemmeundervisning». 

Mottrekket – tror noen at vi 

spilte sjakk med den tyske militærmakt? 

For skolefolk var det 

viktigst å holde i gang et minimum 

av undervisning. Undervisningen 

i den private stua på bildet 

var nok mest i den første tida. 

Så fikk skolens folk etter hvert 

oppsporet andre og ikke-private 

lokaler. Under bildet er nevnt 

forværelset på et legekontor og 

spisesalen i en bedrift. En slik 

andre innsendere mener vi har 

brutt med god presseskikk, er det 

mulig å sende klage til Pressens 

Faglige Utvalg, som har sete i 

Norsk Presseforbund i Oslo. 

Når det gjelder Vidar Mohns 

bemerkninger om bildebruken 

i Utdanning, vil vi bare kort 

bemerke: Bildene i Utdanning 

er ment å ha en klar funksjon, 

rent journalistisk. De skal bidra 

til å fortelle historiene med mer 

enn bare ord. Det gjelder enten 

bildene er små eller store, og det 

har vi også inntrykk av at de fleste 

leserne setter pris på. 

Knut Hovland 

> ansvarlig redaktør i Utdanning 

spisesal brukte vi også – i over 

et år. Det ble trangt for 25–30 

gutter i 12-13-årsalderen. Under 

krigen sto vi skulder ved skulder, 

blir det sagt, men vi satt skulder 

ved skulder, helt tett. Jeg husker 

at vi både var i et mødrehjem og 

i et klubblokale. Den første tida 

var vi til og med i en kinogarderobe. 

Mot slutten av krigen fikk 

vi et bedre lokale som to klasser 

brukte skiftevis, en fra kl. 9–14, 

en annen fra 14–19. Det er ikke 

alle barn som har hatt undervisning 

til kl. 18.30 på lørdager. Da 

er det bare å tilføye at dette kunne 

vare også lenge etter frigjøringen 

i mai. Skolene var ikke bare 

skitne, men også sterkt nedslitte, 

og reparasjoner kunne vare helt 

til begynnelsen av 1946. Etter det 

har jeg aldri klaget på de skoleforholdene 

jeg har undervist i! 

Tor Rogne 

> Lærerutdanning 

Hvor er alle lærerne? 

> Forskerforbundet er bekymret. 

De er bekymret for svikt i rekruttering 

av lærere når utdanningen 

legges om fra høsten av. Lærerutdanningen 

legges om til den nye 

todelte modellen, hvor studentene 

må velge om de vil satse på å 

undervise på trinn 1–7 eller 5–10. 

Det vil medføre økt sentralisering 

og ramme distriktene. 

At mange kommuner har et 

stort antall eldre lærere, opptil en 

av tre, gjør at man er avhengig av 

god rekruttering. Da er det ytterst 

beklagelig at en del lærere i tillegg 

også velger å slutte i skolen for å gå 

til andre yrker. 

Når gode og kompetente lærere 

ønsker seg bort fra en jobb som 

egentlig er et av de mest givende 

yrker vi har, må det være noe galt. 

Årsakene er flere, men at en av tre 

kommuner enda et år reduserer 

allerede magre skolebudsjett, gjør 

at mange lærere er i ferd med å 

gå grundig lei. Læreren har gått 

fra å undervise til å bli en «altmuligmann» 

som skal utføre alt fra 

vaktmesteroppgaver til familieterapeutiske 

ytelser, i tillegg til sitt 

egentlige oppdrag. 

> Fargerikt fellesskap 

Bruning 

> Nei, eg snakkar ikkje om 

bruning av smør eller kotelettar. 

Eg snakkar om det nye ordet eg 

lærte på skolen i går. «Bruning». 

Vi prata i all fred og harmoni 

om menneskerettar, fridom og 

humanisme, då samtalen brått 

tok ei uventa vending. Ein elev 

fortalde naturleg og rett fram om 

ein episode frå kvardagen, der to 

bruningar og to andre … 

««Bruning», kva er det for 

noko?» spurde eg. 

«Det er jo ein sånn som ser 

brun ut», svarte eleven. 

«Å ja, du meiner ein innvandrar, 

eller kanskje du meiner ein 

asylsøkar, da?» 

Magre skolebudsjett får lærere til å 

forlate yrket. Ill. foto: Bo Mathisen 

Likelønnskommisjonen avslørte 

i fjor at høytutdannede kvinneyrker 

i offentlig sektor sakket akterut i 

lønnskampen. Til tross for denne 

viten satt lærerne atter igjen med 

smuler og tapte lønnskampen enda 

et år. 

Ja, det er klart Forskerforbundet 

er bekymret, for det er vi lærere 

også. Men er styrende myndigheter 

klar over ansvaret sitt? 

Eva Sæther 

> lærer ved Ørland ungdomsskole 

«Ja, det er dei der folka.» 

«Akkurat, ja. Og kva trur du 

dei brune bør kalle oss da – bleikingar 

eller kvitingar, kanskje?» 

«Hehe, hm. Jo, det ville ikkje 

vore så dumt.» 

Det slår ikkje feil. Barn gjer 

klok. Vi fekk ein levande diskusjon 

om det fargerike fellesskapet 

vårt, og vi fekk spissa våre 

språklege fargeblyantar. Neste 

gang trur eg vi skal ta ein prat om 

kvifor det er så populært å dra 

til Syden for å bli … ja, nettopp, 

BRUN. 

Ågot Gjærde Benjaminsen, 

> Hekkelstrand 

45


debatt. 

> Organisasjonen 

Pensjonistjakt 

> Om en følger med, og det er 

det mange pensjonister som gjør, 

er det tydelig at noe som ligner en 

samordnet aksjon mot pensjonister 

er satt i gang! 

Regjeringen og Stortinget har 

siden 2005 sørget for å skattlegge 

pensjonister hardere enn 

lønnsmottakere, blant annet ved 

å gi pensjonister over 11.000 

kr mindre i minstefradrag enn 

lønnsmottakere. I tillegg skal 

en nå oppheve den årelange og 

rettferdige bestemmelsen om at 

pensjoner skal ha samme årvisse 

prosentvise økning som lønnsøkninger 

ellers i samfunnet. 

Utdanningsforbundet følger 

ellers opp med å godta at pensjonister 

ikke skal få den lønna 

de hadde da de var i jobb. De må 

nøye seg med en sterkt redusert 

pensjonistlønn – ellers vil det gå 

ut over den årlige pensjonen. 

Det siste denne underlige 

«fagforeninga» vår har funnet 

på, er at den årlige kontingenten 

for pensjonister må mer enn 

dobles. For å dekke inn hva? 

Lønnsøkninger til administrasjonen 

som sitter beskyttet bak 

solide skrivebord i Oslo? Eller 

kan vi pensjonister for en gangs 

skyld få noe igjen for den innsatsen 

vi i en mannsalder har gjort 

for fagforeninga? 

Utdanningsforbundet lokalt 

kalte i høst inn til medlemsmøte 

med bevertning; medlemmer 

gratis, pensjonister (i Utdanningsforbundet) 

100 kr. Ingen 

av de yrkesaktive medlemmene, 

lokalt eller nasjonalt, har vel gjennom 

sitt yrkesaktive liv betalt inn 

mer til fagforeninga enn nettopp 

pensjonistene. Hva blir det neste? 

Finn Myrestrand 

Utdanningsforbundet lokalt kalte 

i høst inn til medlemsmøte med 

bevertning; medlemmer gratis, 

pensjonister 100 kr. Ingen har vel 

betalt mer til fagforeninga enn 

pensjonistene. Hva blir det neste? 

spør innsenderen. 

Ill. foto: Inger Stenvoll 

> organisasjonen 

Vedrørende 

pensjonistkontingenten 

> Det er i disse dager sendt ut 

en kontingentfaktura for 2010. 

Kontingenten som skal betales er 

på 420 kr – mot 180 kr i 2009. 

I brevet som følger blir det forklart 

at det var Utdanningsforbundets 

landsmøte i 2009 som vedtok å 

endre kontingentsatsene for blant 

annet pensjonistmedlemmene. 

Det forklares også at satsen skal 

indeksreguleres i takt med endringen 

i folketrygdens grunnbeløp. 

For meg som fulltids uførepensjonist 

føles denne prisøkningen 

urimelig: Her sitter landsmøtet og 

øker vår kontingent, pensjonistkontingenten, 

med over 100 prosent. 

Over 100 prosent for oss som får 

utbetalt minst! Dette er urimelig! 

Hvor var/hvem representerte 

pensjonistene på landsmøtet? 

I brevet står det videre «Tenk 

på miljøet og velg å få tilsendt 

denne fakturaen på avtalegiro 

i årene fremover.» Fint å tenke 

miljø denne ene gangen i året – 

eller? Jeg ønsker å komme med et 

par tips som vil kunne være enda 

mer miljøbesparende: 

1) Almanakken: Hvor mange 

av oss pensjonister ønsker egentlig 

å motta denne dyre boka? For 

min egen del: ikke jeg! Den gir 

jeg bort. Innhold, format og vekt 

gjør den upraktisk! 

2) Medlemsbladet Utdanning: 

Hvor mange av oss pensjonister 

er det som fortsatt ønsker og 

gleder seg over å få dette tilsendt? 

Med hånden på hjertet – og 

med beklagelse: ikke jeg. Bladet 

inneholder ikke mye av interesse 

for meg som pensjonist. Jeg har 

en følelse av at det sendes ut mye 

papir som forblir ulest. Gang 

etter gang har jeg bladd gjennom 

Utdanning og tenkt på at disse 

forsendelsene er sløseri! 

Tenk miljø – og spør pensjonistene! 

Kanskje vi da kunne 

slippe dette kontingentprishoppet? 

Tenk på pensjonistene. Det 

er ingen selvfølge at vi forblir 

medlemmer. 

Inger Fløviken 

> medlem 

> Seniorpolitikk 

Aldersriktig ledelse 

> Senter for seniorpolitikk har 

i sitt magasin Seniorpolitikk.no 

kjørt en seniorpolitisk lederskole i 

ti deler som anbefales på det aller 

varmeste. 

I siste del (nr. 6 des. 2009) 

introduseres begrepet aldersriktig 

ledelse. Aldersriktig ledelse er 

– å kommunisere respekt og 

forventninger til eldre medarbeidere 

– å bidra til å utvikle og 

anvende deres kompetanse og 

motivasjon 

– å legge til rette for at eldre 

medarbeidere opprettholder sin 

arbeidsevne. 

Det kan også være hensiktsmessig 

med særlige motivasjonstiltak 

som bonus eller høyere 

lønn. Dessuten må arbeidsmiljøet 

utvikles slik at aldersmangfoldet 

verdsettes, og en må unngå 

aldersdiskriminering. Respekt og 

verdsetting kan for mange bety 

mer enn penger! 

Ved siden av å kunne kommunisere 

med eldre medarbeidere og 

ha en positiv holdning til disse, bør 

en leder også ha kunnskap om og 

forståelse av blant annet 

– de demografiske endringene 

og deres konsekvenser 

– hva arbeidsevne, alder og 

aldring innebærer 

– styrke og svakhet hos eldre 

arbeidstakere 

– betydningen av identitetsutvikling 

i forhold til arbeidsplassen 

– hvorfor noen eldre medarbeidere 

slutter tidlig mens andre 

blir lenger i arbeidslivet 

– økonomiske, kompetansemessige 

og sosiale virkninger 

for virksomheten ved at eldre 

arbeidstakere fortsetter i jobben. 

Mange eldre gir seg på jobben 

på grunn av dataens inntog i norsk 

arbeidsliv på alle plan. Her er det 

etter mitt skjønn en hel del å ta tak 

i, både når det gjelder opplæring, 

støtte og organisering slik at systemene 

blir mest mulig brukervennlige 

og på den måten bidrar til at 

folk står i jobben. Et system hvor 

bare andre har adgang til å rette 

feil du har gjort, anbefales ikke! 

Nils Tore Gjerde 

> lærer ved Molde VO-senter 

46

Voksenopplæring 

Voksenopplæringa og lønnstillegg 

> Utdanningsforbundet har 

voksenopplæring som et av sine 

satsingsområder. I den forbindelse 

har de for eksempel laget et 

temanotat for voksenopplæring, 

samt holdt konferanser med 

voksenopplæring som tema. 

Kompetansereformen har Utdanningsforbundet 

satt spesielt fokus 

på. Dette er et viktig arbeid, og vi 

som jobber i voksenopplæring til 

daglig, setter pris på det. 

For å kunne møte framtidige 

arbeidsoppgaver er de ansatte 

i voksenopplæringa samtidig 

avhengig av et godt avtaleverk. 

Kveldsundervisning er i mange 

sammenhenger nødvendig for å 

møte etterspørselen, ikke minst 

når det gjelder kompetansereformen. 

Samtidig som Utdanningsforbundet 

ønsker å satse 

på voksenopplæring, har de 

forhandlet seg fram til svimlende 

21 kroner i tillegg pr. undervisningstime 

etter klokka 17.00. Når 

Utdanningsforbundet samtidig 

uttrykker skepsis til lokale 

forhandlinger, er vi usikre på om 

de dermed mener at dette er et 

rimelig kveldstillegg. 21 kroner 

i tillegg pr. undervisningstime 

tvinger enhver lærer til forhandlinger 

lokalt. Resultatet er at det 

er høyst forskjellig hva lærere får 

for å jobbe med kveldsundervisning 

her i landet. Utdanningsforbundet 

kan umulig si seg fornøyd 

med dette. 

Kontaktlærertillegg er noe som 

i mange kommuner er forbeholdt 

grunnskolen. Nå skal det sies at 

voksenopplæringens arbeidsoppråder 

har vært, og er, svært ulike. 

Men år for år har det kommet flere 

og flere krav til oppfølging rundt 

den enkelte deltaker, i forbindelse 

med for eksempel individuelle 

planer, møter med NAV, PPT, deltakersamtaler, 

med eller uten tolk, 

om trivsel/progresjon/oppmelding 

til norskprøver, kontakt med 

språkarbeidsplasser, oppfølging 

av fravær osv. Både opplæringsloven 

og introduksjonsloven stiller 

krav til slik oppfølging, og mange 

av deltakerne våre kommer inn 

under en av disse to lovene. Så 

har vi på den andre siden andre 

deltakere som ikke automatisk 

har rett til den type oppfølging, for 

eksempel deltakere på kommersielle 

kurs eller asylsøkere. Utdanningsforbundet 

bør også fokusere 

på at kontaktlærertillegg gis der 

funksjonen utføres. 

For to år siden gikk Utdanningsforbundet 

Telemark inn 

for å danne et utvalg for voksenopplæring. 

Utvalget har en 

kontaktperson i fylkeslaget som 

jobber tett med utvalget. Vi har 

konsentrert oss om å få fram 

de enkelte kommuners avtaler 

og hvordan de praktiseres, samt 

laget fora der plasstillitsvalgte kan 

diskutere hvordan avtaleverket 

håndteres på den enkelte skole. Vi 

ser at både kveldstillegget og kontaktlærerfunksjonen 

praktiseres 

høyst forskjellig fra kommune til 

kommune. Kontaktlærertillegg er 

ikke forbeholdt grunnskole/videregående 

skole, og skal vi forvente 

at lærere fortsatt skal undervise 

på kveldstid, er vi avhengig av at 

Utdanningsforbundet også tar tak 

i dette når de jobber med voksenopplæring 

som satsingsområde. 

Solveig Hals 

> utvalg for voksenopplæring i 

Telemark 

Utdanningsforbundet må bedre 

situasjonen for lærere i voksenopplæringen, 

mener innsenderen. 

Ill. foto: Harald F. Wollebæk 

> Klimadebatten 

«Stort hull i biologiopplæringen» 

> Dette er overskriften på et innlegg 

Martin Eggen (fra Framtiden 

i våre hender) har i Utdanning 

01/2010. Som Eggen har også 

undertegnede biologibakgrunn, og 

jeg har nylig (09.11.2009) deltatt 

på Miljøverndepartementets 

kurs «Klimaklok» for lærere med 

blant annet Siri Kalvig som en av 

kurslederne. 

Det er ikke vanskelig å være 

enig i at det er et stort hull i biologiopplæringen 

i norsk skole, og 

dette gjelder like mye for ungdomsskolen 

som for videregående skole 

(jeg bygger på egne undersøkelser 

av lærebøkene som benyttes i 

naturfag i begge skoleslag). Eggens 

bekymring dreier seg for det ene 

om mangelfull opplæring om tap/ 

nedbygging av naturarealer, og her 

kommer Eggen med en del tanker 

og synspunkter det ikke er vanskelig 

å slutte seg til. Men når det 

gjelder hans andre ankepunkt mot 

dagens biologiopplæring, nemlig 

behandlingen av drivhuseffekten, 

er det slutt på enigheten! Riktignok 

er jeg enig i at det er store mangler 

ved omtalen av dette temaet, men 

det er sett fra en helt annen synsvinkel 

enn Eggens. 

Når Eggen skriver «I våre dager 

er klimautfordringene og arbeidet 

med å redusere klimautslipp ensbetydende 

med miljøvern», må jeg 

få minne om følgende: Miljøvern 

er sikring av eksistensgrunnlaget 

for plantene, som igjen utgjør 

livsgrunnlaget for dyr og mennesker 

på jorda. Og plantelivet er ikke 

truet av drivhuseffekten, det er 

avhengig av den og CO2-innholdet 

i lufta. 

Menneskenes utslipp av CO2 

blir i lærebøkene framstilt som 

den store trusselen for klima (og 

miljø!), og det hoppes elegant over 

at med dagens CO2-nivå på 385 

ppm (parts per million) blir allerede 

99,99 prosent av varmestrålene 

i CO2-spekteret absorberte 

(etter 20 m over bakken). 

Med andre ord: Ytterligere 

CO2-utslipp kan ikke føre til økt 

drivhuseffekt, og i den forbindelse 

er det fristende å referere hva Siri 

Kalvig sa på «Klimaklok»-kurset 

jeg deltok på: «Noen ganger stiger 

CO2-innholdet før temperaturen 

stiger, andre ganger stiger temperaturen 

først» …. 

Under siste del av nevnte klimakurs 

(med rundt 100 deltakere, 

hvorav omtrent halvparten var fra 

lærerutdanningen ved Høgskolen 

i Oslo), ba jeg om ordet og hevdet 

at det ville være langt mer interessant 

for elevene om de også ble 

gjort kjent med argumentene for 

motforestillingene til det klimasynet 

som per i dag er enerådende 

i lærebøkene. Ingen, verken av 

kursdeltakerne eller foreleserne, 

imøtegikk dette. Kanskje er det 

håp om at hullet i biologiundervisningen 

kan tettes? 

Trond Vivelstad 

> klimarealist 

47


debatt. 

> TV-serien «Klasse 10 B» 

> Kina 

Demokratiet 

fra hvilket ståsted? 

Kunnskapsløftets vektlegging av teoretiske fag gjør det vanskelig for 

elever som er mer praktisk orienterte. Ill. foto: Anne Lise Flavik 

En enhetsskole 

for alle elever 

> I Romerikes Blad lørdag 6. 

februar er det en artikkel om 

kreative Ole Andreas Haugen fra 

serien «Klasse 10 b». Ole Andreas 

har fått et nytt liv etter at han 

begynte på kunstlinja på Steinerskolen. 

Jeg er glad for at han har 

det bra der. Men bakgrunnen er 

tragisk: «Mobbet i årevis» i norsk 

grunnskole. Han «var sliten» og 

brukte «all energi på å holde seg 

oppreist». 

Jeg uttaler meg verken om 

hans opprinnelige lærere på Sten- 

Tærud eller «Norges beste lærere» 

som overtok klasse 10 b. Men vi 

har et system i norsk skole som 

ble innført med partiet Høyres 

«Kunnskapsløftet», hvor vi har 

fått felles faglige mål for alle elevene. 

Er alle elever like? I tillegg 

ble det innført et test- og konkurransevelde 

i de teoretiske fag. Alle 

får gjentatte ganger de samme 

prøver i hovedfagene, igjen som 

om alle er like. 

På ungdomstrinnet fjernet 

man muligheten til å velge fag. 

Dette gikk ut over de praktiskestetiske 

fagene. De som ikke vil 

ha et annet fremmedspråk, må ta 

engelsk fordypning. Det er ikke et 

alternativ for en ungdom som er 

praktisk eller estetisk orientert. 

Lærerne blir med på dette 

teoretiske kjøret. For å få bedre 

faglige resultater bruker de mer 

tid på faget enn på hovedoppgavene: 

utvikle alle elevene, tilpasse 

undervisningen, arbeide med 

klassemiljøet, hjelpe elevene med 

å løse konflikter og lede klassen 

slik at det ikke oppstår mobbing. 

Da får vi skoletapere som kreative 

Ole Andreas. 

Han led også under problemet 

at lærerne «brukte mest tid på 

dem som bråkte». Sammenhengen 

er at «de som bråkte» selv er 

offer for den teoretiske skolen. 

Når man føler at man ikke mestrer 

noe, begynner man enten å 

bråke eller å trekke seg vekk. 

Den gode, norske enhetsskolen 

har muligheter for valgfag og 

respekt for de praktisk-estetiske 

fagene, uten et teoretisk konkurransepress 

mellom elever, skoler, 

kommuner og land. Men med 

testresultater som viser at elevene 

trives, liker lærerne, har tro på 

seg selv og egne muligheter og 

evne til å samarbeide. 

Trygve Wasa 

> rektor 

> I utdanning nr. 2/2010 publiseres 

et kort innlegg om ytringsfrihet 

og demokrati i Kina, skrevet 

av Nils Tore Gjerde. Jeg er enig 

med forfatteren i at måten kinesiske 

myndigheter behandlet Liu 

Xiaobo-saken på, bør kritiseres, 

og i at Kina har en lang vei å gå 

i sin politiske utvikling mot et 

modent demokratisk system. Men 

samtidig reagerer jeg på måten 

forfatteren beskriver demokrati 

på, og hans beskrivelse av den 

politiske utviklingen i dagens 

Kina. 

Det er mye som kan kritiseres i 

det politiske systemet i Kina. Men 

sett i en historisk sammenheng, 

eller når vi sammenligner dagens 

kinesiske samfunn med det for 

ti eller tjue år siden, vil jeg si at 

kineserne er mer fri til å uttrykke 

sine meninger i det offentlige 

rom. Det viser seg blant annet i 

det akademiske miljø og media. 

Eksempler på det er at akademia 

og medias beskrivelser av historiske 

hendelser (for eksempel studentoppgjøret 

i 1989) og ytringer 

om kinesisk lederskap nå er mye 

mer nyansert. Da vil jeg gjerne 

spørre: Fra hvilket ståsted snakker 

forfatteren om demokratiet (og 

demokratisk utvikling) i Kina? 

Hvordan kan man dømme om en 

politisk utvikling er i en demokratisk 

retning (positiv) eller ikke? I 

hans kritikk fremstår demokratiet 

som noe universelt og absolutt: 

Det er nemlig kun ett demokrati, 

det vestlige demokratiet. Ved 

bruk av den vestlige modell som 

standard kan man skille ut hvilke 

politiske systemer som kan kalles 

demokratiske og hvilke som ikke 

kan. Ytringsfriheten fra et vestlig 

ståsted er i denne sammenhengen 

et konkret eksempel på hvordan 

det vestlige blir konstruert og 

anvendt som det universale. 

Jeg mener at når man snakker 

om demokratiet, bør man ikke 

isolere diskusjonen fra den historiske 

og kulturelle konteksten. 

Utviklingen i Afghanistan er et 

godt eksempel på at den vestlige 

demokratiske modellen ikke kan 

kopieres til andre deler av verden 

i løpet av kun kort tid. 

Måten å kontrastere fastlandet 

Kina med Taiwan som «svart og 

hvitt», virker også vilkårlig. Jeg vet 

ikke hvor godt forfatteren kjenner 

Fastlands-Kina og Taiwan, samfunnsmessig 

og politisk. Jeg vil 

tro at årsaken til at man ofte har 

en tendens til å danne et «svart 

og hvitt» bilde, har å gjøre med 

hvordan det kinesiske blir presentert 

i vestlige media. Kina er 

jo veldig stort, og det skjer veldig 

mye hver dag. Men hvilke saker 

plukkes ut av vestlige media? 

Hvilken versjon av historien lages 

og presenteres (for eksempel om 

saker som «opptøyene» i Tibet)? 

Fins det flere versjoner? Hva er 

sannhet, og sannheten for hvem? 

Jeg ber forfatteren å ta med disse 

spørsmål i sin kritikk. Til slutt 

vil jeg minne om det fins kun 

ett Kina – selv om det er flere 

politiske systemer. 

Zhao Yan 

Har du mye på hjertet? 

Det er du ikke alene om. Utdanning mottar store mengder korte og 

lengre debattinnlegg, innspill og kronikker. Men plassen er begrenset. 

Derfor går det ofte lang tid før tekstene kommer på trykk, noen ganger 

så lang tid at de blir uaktuelle. Vårt tips er: fatt deg i korthet! 

Holder du debattinnlegget ditt på under 2500 anslag (= antall tegn 

inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass – på debattsidene: 

debatt@utdanningsnytt.no 

48


rett på sak. 

Saken handler om læring 

– ikke lekser 

> Debatten om lekser har rast i flere uker, og valget er visst enten en skole 

med for mye unyttig arbeid og stress for elevene, eller en skole med kjas 

og fjas. Samtidig skal arbeidslivsfaget inn for å gjøre ungdomsskolen mer 

praktisk. Skolen, som skal utdanne hundre tusener av ulike ungdommer, 

forsøkes igjen å forenkles med naive og symbolske debatter og tiltak. 

Lekser har to viktige roller i opplæringen. For det første aktiviserer leksene 

eleven. Det er i dag ingen tvil om at læring er en individuell prosess; 

en prosess som avhenger av tilpasset opplæring. Dette krever at eleven 

aktivt jobber med et stoff, på ulike måter og på måter som fører til læring 

og utvikling. Den andre viktige oppgaven lekser har, er en konsekvens av 

denne aktive prosessen, nemlig grunnlaget for oppfølging, vurdering og 

videre læring. 

Min definisjon av lekser gjør at «lekser» ikke lenger entydig kan være 

hjemmelekser. Når forskning viser at hjemmelekser ikke gir store utslag 

på læringsresultatene til elevene, betyr det at verktøyet brukes feil, og i 

mange tilfeller er kanskje selve verktøyet feil. 

Et nei til hjemmelekser må ikke bety et nei til elever med et aktivt 

forhold til egen læring. Hjemmelekser er ett av mange verktøy lærere 

og elever kan bruke for å få læring, men bruken av dette må avgjøres av 

lærere og elever, ikke av andre. Dette er også avgjørelser som må tilpasses 

hver elev og hver situasjon. For de elevene som ikke får utbytte av 

det selvstendige arbeidet hjemmelekser krever, må prosessen skje på en 

annen måte, og det er lærerens ansvar å oppdage og tilfredsstille disse 

behovene. 

Foto: Ingunn B. Christiansen 

Av: Ingrid Liland 

> leder i 

Elevorganisasjonen 

Saken handler nemlig ikke om lekser, men om læring. Det lærere og 

elever nå trenger, er verktøy, ressurser og debatter som fremmer og stimulerer 

til best mulig læring. Lærere og elever må ha rom til sammen å 

finne ut hvilke læringsmetoder og verktøy som passer den enkelte elev 

best. Dette skjer ikke først og fremst ved at vi prøver å finne ut om det 

skal være lov til å gi hjemmelekser eller ikke, men ved å diskutere hvilken 

funksjon lekser skal ha, og gi lærere i oppgave å sørge for at denne 

funksjonen blir ivaretatt. 

Kravet om tilpasset opplæring er ikke nytt, men likevel virker det som 

om vi aldri har vært fjernere fra en skole som klarer å møte den enkelte 

elev. Noen elever er gitt opp allerede fra første skoledag, mens andre blir 

glemt fordi «de klarer seg selv». Vi har en ensrettet skole, der noen få 

læringsmetoder blir benyttet og flere former for kompetanse og ferdigheter 

ikke blir verdsatt. Elever gis aldri mulighet til å finne ut hvordan de 

kan lære mest mulig. 

«Lærere og elever må ha rom til 

sammen å finne ut hvilke læringsmetoder 

og verktøy som passer den 

enkelte elev best.» 

Til høsten skal det settes i gang en forsøksordning med arbeidslivsfaget, 

et alternativ til andre fremmedspråk og fordypning i språk i ungdomsskolen. 

Et alternativ til språkfagene skulle bare mangle, men pass opp for 

hva slags rolle vi gir dette faget. Arbeidslivsfaget blir fort en hvilepute for 

både politikere og lærere som tror at de nå har gitt disse elevene som ikke 

finner sin plass i skolen rommet de trenger å boltre seg på. 

Vi må begynne å handle som om vi mener alvor. Det betyr å stille de 

som har den viktigste oppgaven i skolen til ansvar og forlange at disse skal 

være i stand til å drive en opplæring som er inkluderende og tilpasset, i 

stedet for ensrettet og lukket som den oppleves i dag. 

49


kronikk. 

Innvandrerelever: 

Høy motivasjon, men noen sliter 

Barn av innvandrere fra ikke-vestlige land er mer ambisiøse i sine utdanningsvalg, men får dårligere 

karakterer enn elever med norsk bakgrunn. Karakterforskjellene er små, spesielt i grunnskolen. De er 

noe større på høyere nivåer, siden flere innvandrerbarn med lave karakterer velger studieforberedende 

videregående og høyere utdanning. 

> NRKs dokumentarserie «Klasse 10 b» viser hvor 

utfordrende det kan være å være lærer i norsk skole i 

dag. Klasseromssituasjonen skal beherskes, elevene 

skal motiveres og – selvsagt – de skal lære matematikk, 

norsk, fremmedspråk og samfunnsfag. 

Dagens skole er ikke bare preget av elever med 

forskjellige former for kompetanse, interesser 

og vitebegjær. I tillegg er innslaget av elever med 

innvandrerbakgrunn ikke ubetydelig, og kulturelt 

mangfold i skolen representerer en tilleggsutfordring 

for lærerne. 

Hvordan bør lærerne forholde seg til dette? Vi kjenner alle stereotypiene 

våre: Muslimske jenter med hijab er stille og skoleflinke og 

trenger ikke så mye ekstra oppmerksomhet, mens mange gutter med 

innvandrerbakgrunn har problemer med å finne seg til rette på skolen 

og faller fra så snart de får en sjanse. Stereotypiske forestillinger har 

ofte et snev av sannhet i seg, men de er også fordomsfulle. Derfor er 

det viktig at vi er bevisste våre egne fordommer, slik at de ikke styrer 

våre handlinger. 

Vi har ledet et stort forskningsprosjekt ved Universitetet i Oslo, 

finansiert av Forskningsrådet, kalt Educational Careers, hvor vi har 

analysert hele årskull og deres utdanningskarrièrer i det norske skolesystemet. 

Basert på registerdata har vi informasjon om hver elev i den 

norske skole, og vi har kunnet følge dem gjennom hele utdanningssystemet. 

Vi vet hvilke karakterer de har fått, vi vet om de fortsetter videre 

til neste nivå eller faller fra, og dessuten vet vi hvilken utdanning og 

inntekt deres foreldre har, slik at vi kan undersøke om sosial bakgrunn 

har samme betydning for innvandrerbarna som for barn av norskfødte 

foreldre (majoriteten). Disse dataene er tilgjengelige for forskning i 

anonymisert form, og våre analyser viser gjennomsnittstall for ulike 

grupper av elever. 

Vi har sett på utdanningskarrièrer for både innvandrere, barn av 

innvandrere og majoriteten. Vi vil her bare kommentere resultatene vi 

fant for barn av innvandrere og sammenligne dette med majoriteten, 

ettersom vi mener at lakmustesten på integrasjon er knyttet til hvordan 

det går med dem som er født og oppvokst i Norge, og som derfor snakker 

godt norsk. 

Vi sammenligner skoleprestasjoner og gjennomføring på ulike nivå 

hos barn av ikke-vestlige innvandrere (det vil si fra land utenfor OECD, 

samt Tyrkia) med barn av norskfødte foreldre i samme årskull. I boken 

«Integrert? Innvandrere og etterkommere av innvandrere i utdanning 

og arbeidsliv», (Abstrakt forlag, 2009), har vi samlet hovedfunnene 

våre. Hva finner vi? Våre analyser gir i det store og hele et positivt bilde. 

Grunnskolen 

I grunnskolen er forskjellene i skoleprestasjoner mellom elever med 

norskfødte og utenlandsfødte foreldre klart mindre enn forskjellene i 

skoleprestasjoner mellom gutter og jenter. Jenter fra majoriteten har en 

Privat foto 

Privat foto 

Av: Gunn Elisabeth Birkelund og 

Arne Mastekaas 

> professor, dr.polit. 

> professor 

begge ansatt ved Institutt for sosiologi og 

samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo 

gjennomsnittskarakter på 4,2 mot 4,0 for døtre av ikke-vestlige innvandrere. 

For gutter er forskjellen enda mindre. 

Barn av ikke-vestlige innvandrere har ofte foreldre med lav utdanning. 

På grunnskolenivå forklares hele forskjellen mellom elever uten 

innvandringsbakgrunn og etterkommere av ikke-vestlige innvandrere 

av sosial bakgrunn: Når man justerer for forskjeller i foreldrenes utdanning 

og inntekt, blir karakterforskjellene borte. Dette betyr at dersom 

minoritetselevene hadde hatt foreldre med samme utdannings- og 

inntektsnivå som majoritetselevene, så ville det ikke vært forskjeller 

mellom dem i skoleprestasjoner. 

De karakterforskjellene som finnes, er altså små. Likevel er der en 

systematisk tendens til at elever med innvandrerforeldre har noe dårligere 

karakterer enn andre. 

Videregående skole 

På videregående skole er karakterforskjellen mellom elever med innvandrerbakgrunn 

og majoriteten større enn i grunnskolen, og denne 

forskjellen forsvinner ikke selv om den reduseres når vi sammenligner 

elever med lik sosial bakgrunn. Ingen lærer blir overrasket over at karakterer 

i grunnskolen er aller viktigst for å forklare karakterer i videregående 

skole. Og denne sammenhengen er mye sterkere enn forskjellen 

mellom innvandrerelever og de andre. Det er altså noen elever som 

sliter i videregående, og dette er de samme som har hatt problemer på 

ungdomsskolen. 

Det er mye frafall i videregående skole, og det arbeides systematisk 

med å minske dette. Våre analyser, som er basert på data som går noen 

år tilbake i tid, viser at på yrkesfaglige linjer var det bare 32 prosent av 

majoritetsguttene som fullførte på fire år, mot 28 prosent av gutter med 

ikke-vestlige innvandrerforeldre (dette gjelder for gutter født 1985–87). På 

allmennfaglige linjer var gjennomføringen mye bedre, men forskjellene 

var større: 72 prosent av majoritetsguttene og 58 prosent av sønner av 

ikke-vestlige innvandrere fullførte i løpet av tre år. For jenter var gjennomføringsprosenten 

noe høyere. 

Det høyere frafallet fra videregående skole blant minoritetselever 

skyldes først og fremst at de har noe dårligere karakterer fra ungdomsskolen. 

Det er altså her hovedutfordringen synes å ligge. Hvis vi sammenligner 

elever på samme karakternivå, ville minoritetselevene hatt den > 

50

Illustrasjon: Tone Lileng www.tonelileng.no www.tonelileng.blogspot.com 

51


kronikk. 

> Innvandrerelever: Høy motivasjon, men noen sliter 

høyeste sannsynligheten for å gjennomføre videregående skole. Skal man 

motvirke frafall på videregående skole, er det altså viktig å bedre grunnskoleprestasjonene 

til de svakeste elevene. 

Det er også et slående og gjennomgående trekk at elever med ikkevestlige 

innvandrerforeldre velger å ta både relativt mye utdanning og 

akademisk krevende utdanninger. På videregående skole velger de ofte 

studieforberedende linjer framfor yrkesfag. Og – på tross av et noe lavere 

karakternivå fra videregående skole – går en større andel elever med innvandrerforeldre 

videre til høyere utdanning enn blant majoriteten. Dette 

tyder på at de har høyere utdanningsambisjoner enn majoriteten. 

Høyere utdanning 

Det kan være nyttig for lærere i skolen å vite hva som skjer med elevene 

når de skal gå videre i utdanningssystemet. Vi har sett på elevenes fagvalg 

i høyere utdanning og finner at på universitetene er etterkommere av 

ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i helseprofesjonene (medisin, 

odontologi, farmasi) og matematisk-naturvitenskapelige fag. På høgskolene 

er etterkommere av ikke-vestlige innvandrere overrepresentert i 

ingeniørfag, tekniske fag og i administrative og økonomiske fag. 

Vi vet at Norge peker seg ut internasjonalt med en lav andel studenter 

i realfag. Dette er bekymringsfullt ettersom vi trenger flere kandidater 

med kompetanse i disse fagene. Våre data viser altså at studenter med 

ikke-vestlig innvandrerbakgrunn i større grad enn andre studenter velger 

disse fagene. Deres utdanningsvalg viser ambisjoner om å tilegne seg 

kompetanse som det er etterspørsel etter i det norske samfunn. Dette er 

svært gledelig, for i disse fagene trengs det flere studenter. Men en del av 

disse studentene har ikke spesielt gode karakterer i realfag fra videregående 

skole. Faktisk er det slik at sammenliknet med andre elever gjør 

etterkommere av ikke-vestlige innvandrere det relativt bedre i språk og 

samfunnsfag enn i realfag. 

En del av etterkommerne etter ikke-vestlige innvandrere som velger 

universitets- eller høgskolefag hvor realfagskompetanse er særlig viktig 

(realfag, medisinske fag, ingeniørfag eller tekniske fag), vil ha et dårligere 

utgangspunkt fra videregående, og derfor sannsynligvis slite mer 

med studiene enn andre studenter. Her står vi overfor en situasjon hvor 

en gruppe elever kanskje har høyere ambisjoner enn deres kompetanse 

tilsier. Bedre realfagsundervisning i videregående vil være viktig for alle 

elever opptatt av realfag, og i særdeleshet vil det være viktig for elever 

med innvandrerbakgrunn som har ambisjoner om å ta realfag, medisinske 

fag, tekniske fag, eller ingeniørfag i høyere utdanning. 

Også i høyere utdanning er det en tydelig sammenheng mellom 

tidligere karakterer og frafall: Jo bedre karakterer studentene har fra 

videregående skole, jo mindre sannsynlig er det at de faller fra i høyere 

utdanning. Barn av ikke-vestlige innvandrere har i snitt noe dårligere 

karakterer, men på tross av dette har de ikke større frafall enn andre. 

Igjen tyder våre funn på høy motivasjon for utdanning blant etterkommere 

av ikke-vestlige innvandrere. 

Kjønn og sosial bakgrunn 

Ulikhet i utdanningssystemet diskuteres ofte i forhold til kjønn, sosial 

bakgrunn og innvandringsbakgrunn. Det viser seg altså, kanskje motsatt 

av hva vi trodde på forhånd, at kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner i 

grunnskolen er mindre blant elever med innvandrerbakgrunn enn blant 

majoriteten. 

Mye forskning har vist at elevenes sosiale bakgrunn har betydning for 

deres utdanningsprestasjoner og utdanningsvalg, slik at foreldre med 

høy utdanning også får barn som tar høy utdanning. Hvor mye av denne 

forskjellen som skyldes arv (gener) og hvor mye som skyldes miljø er ikke 

så lett å si; begge forhold har nok betydning. Imidlertid viser utdanningsforskning 

at de elevene som har foreldre med lav utdanning, ofte også 

avstår fra å gå videre i utdanningssystemet selv når de karaktermessige 

forutsetningene er de samme som andres. Dette er ofte forklart som et 

tegn på lav utdanningsmotivasjon og er sannsynligvis sosialt betinget. 

For elever med innvandrerbakgrunn er dette svært annerledes. For dem 

er det ene og alene svakere prestasjoner som fører til lavere utdanning: 

ved likt karakternivå velger etterkommere av ikke-vestlige innvandrere 

systematisk mer utdanning enn personer uten innvandringsbakgrunn. 

Våre funn tyder altså på at det finnes et utdanningsdriv blant elever med 

innvandrerbakgrunn. Dette kan det være lurt for lærere å vite om: Svært 

mange av elevene med innvandrerbakgrunn går videre i utdanningssystemet, 

ambisjonene deres er ofte høye, kanskje høyere enn det som vanligvis 

anses som realistisk, gitt de krav til prestasjoner som finnes lenger 

oppe i utdanningssystemet. Dette kan ses som et problem (urealistiske 

ønsker). Men det kan også snus og ses som en gyllen mulighet: disse 

elevene trenger ikke motiveres! De trenger gode arbeidsforhold og god 

undervisning – de ønsker å lære noe! 

En heterogen gruppe 

Vi har så langt snakket generelt om etterkommere av innvandrere fra 

ikke-vestlige land. Vi vet imidlertid at det er en god del variasjoner mellom 

elever med forskjellig landbakgrunn, og der datamaterialet har tillatt 

dette, har vi delt elevene inn etter hvilket land deres foreldre kom fra. 

Det viser seg at elever med vietnamesiskfødte foreldre i mindre grad 

enn elever med norsk bakgrunn faller fra i videregående skole, mens 

etterkommere av innvandrere fra Pakistan, Iran, Tyrkia og Chile har 

høyere sannsynligheter for frafall. Det er en viktig oppgave for fremtidig 

forskning å se nærmere på betydningen av landbakgrunn. 

Våre analyser gir grunn til optimisme 

Elever av ikke-vestlige innvandrere har et dårligere utgangspunkt enn sine 

medelever fordi deres foreldre ikke er oppvokst i Norge og ikke kjenner det 

norske skolesystemet like godt som andre foreldre. På tross av dette ser vi 

at mange minoritetselever virker svært motivert for skole og utdanning. 

En del elever med innvandrerforeldre har imidlertid problemer med å 

mestre de faglige kravene i skolen. Dårlige karakterer i grunnskolen gir 

lavere andel som gjennomfører videregående opplæring, enten de har 

innvandrerbakgrunn eller ikke. 

Mange minoritetslever har foreldre med lav utdanning, en del har 

foreldre som snakker norsk dårlig, og vi kan regne med at mange innvandrerforeldre 

med ikke-vestlig bakgrunn har problemer med å hjelpe 

barna med skolearbeidet. Leksehjelp i grunnskolen peker seg ut som et 

viktig satsingsområde. Dette vil kunne hjelpe alle elever som har foreldre 

med lav utdanning, lite kjennskap til norsk språk, eller av andre grunner 

har liten tid eller anledning til å hjelpe med lekser hjemme. Et slikt tiltak 

vil også kunne bidra til å øke sosial integrasjon i klassen, og ettersom 

tilbudet omfatter alle elevene, vil det være mindre stigmatiserende enn 

særtiltak for bestemte grupper. 

Våre stereotypiske forventninger stemmer delvis – jentene er bedre 

på skolen enn guttene, men kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner blant 

innvandrerbarna er mindre enn blant majoriteten. Utfordringen med 

hensyn til oppmerksomhet fra læreren er derfor ikke annerledes for 

innvandrerelevene enn majoriteten: De stille elevene bør også bli sett; de 

kan trenge faglige utfordringer. Og – de utagerende bør ikke få mindre 

oppmerksomhet heller, så her stilles store krav til lærerens evne til å 

balansere sin tid og oppmerksomhet. 

Sammenfattet viser analysene at hovedbildet er positivt: Barn av innvandrere 

benytter seg av utdanningsmulighetene i Norge. Våre funn kan 

tyde på at det finnes et pågangsmot blant innvandrere som oppmuntrer 

barna til å få seg en god utdanning. Deres kompetanse vil bli viktig for 

det norske samfunnet i årene fremover. 

52


minneord. 

Anne Sofie Wågønes 

> Anne Sofie Wågønes døde 3. februar, 58 år gammel. Tankene våre går til 

familien og de aller nærmeste. Vi har mistet en engasjert, omsorgsfull og 

sosial venn og kollega med en sjelden utstråling og energi. Dødsfallet kom 

ikke uventa; hun hadde vært alvorlig kreftsyk siden våren 2007, og de siste 

ukene var det tydelig at det gikk mot slutten. Likevel er det livsglede og optimisme 

mange forbinder med Anne Sofie; hun viste en utrolig vilje til å 

kjempe og tviholdt i det lengste på at hun var «mer frisk enn syk». 

Anne Sofie var fra Bodø med nordlendingens frodighet i uttrykk, vesen 

og væremåte. Studietida tilbrakte hun i første omgang i Bergen, med 

blant annet fagene sosialantropologi, samfunnskunnskap og nordisk. Etter 

praktisk-pedagogisk utdanning i Kristiansand i 1978 ble det enda et opphold 

i Bergen og en årsenhet i kroppsøving, før turen gikk til Kautokeino. 

Der var hun lærer ved Kautokeino ungdomsskole og Samisk videregående 

skole i en seksårsperiode. I denne tida lærte hun mye om den samiske kulturen, 

og kanskje var det også der hun fikk den store interessen for norsk 

som andrespråk. Etter Kautokeino-oppholdet reiste hun jorda rundt et helt 

år. Tilbake i Norge underviste Anne Sofie først noen år på Lahelle skole i 

Kristiansand. Deretter ble hun ansatt på Kvadraturen videregående skole 

i 1990, og dette var hovedarbeidsplassen hennes til det siste. Hun hadde 

en sentral rolle i den perioden Kvadraturen skolesenter var fokusskole for 

opplæring av minoritetsspråklige. I 1999 fullførte hun nordisk hovedfag 

med hovedoppgaven «Om sammenhengen mellom bøyningsmorfologi 

og generell språkferdighet». 

Ved siden av undervisningsjobben har hun hatt en rekke engasjementer 

og oppdrag, ofte relatert til opplæring av minoritetsspråklige elever. 

Hun har vært med på å utvikle læremidler, både i tradisjonelt lærebokformat 

(Nettopp norsk, Aschehoug) og digitalt 

(e-lev,Migranorsk/Norsk Interaktiv). 

I 2005 gikk hun over i en stilling som rådgiver 

på Kvadraturen skolesenter. Anne Sofie kjente de 

ulike sidene ved skolesamfunnet godt: kollegene, 

elevene (spesielt de fremmedspråklige), fagplanene, 

utviklingen. Hun husket elevene bakover 

i tid ved navn, hadde lett for å komme i kontakt 

med den enkelte elev og var opptatt av å hjelpe 

dem. Derfor betydde hun mye på det menneskelige 

plan for mange. Hun var ikke bare glad i 

mennesker, hun var genuint interessert i dem og 

Privat foto 

inkluderende i sin væremåte. Anne Sofie hadde 

evnen til å uttrykke seg tydelig og vennlig; elevene skjønte at hun ville 

dem vel. 

Det er ikke fort gjort å oppsummere et liv med så mange utfordringer 

og så stort engasjement som Anne Sofies. Hun hadde mye energi og stor 

arbeidskapasitet, var alltid klar for nye oppgaver og ivrig etter å gjøre nye 

erfaringer. Med sitt smittende humør, sin entusiasme og vennlighet var 

hun ofte et midtpunkt i sosiale sammenhenger, både på arbeidsplassen 

og i private settinger. Vi som har vært så heldige å ha henne som venn og 

kollega, kjenner takknemlighet og vet at vi skal bære de gode minnene 

med oss videre. 

Venner og kolleger 

Frede Fuglestvedt 

> Frede Fuglestvedt døde 5. februar og etterlater seg et tomrom hos oss i 

Utdanningsforbundet Østfold. Heldigvis har vi mengder av gode minner 

å øse av. 

Selv om vi finner Fredes formelle posisjoner for mer enn en mannsalder 

siden, i det daværende Norsk Lektorlag, var fagforeningsengasjementet 

fortsatt til stede i stort monn. Og det er bare et par år siden, 

før helsa ble for dårlig, vi kunne bruke ham som hjelper i innviklede 

pensjonsberegninger. 

I sin tid var Frede kretsformann (fylkesleder) i Norsk Lektorlag, Østfold, 

samtidig som han hadde stor tillit på landsplan og derfor ble valgt 

til ordfører i det sentrale representantskapet. Det vervet innebar også at 

han møtte fast – og engasjert! – i sentralstyret. 

Men vi i Østfold liker å tenke at det var her han gjorde den aller største 

innsatsen. Vi som kom etter i rekken av ledere, følte nok at det var store 

fotspor å følge. Men det var ikke så farlig, han gikk jo ved siden av oss, 

også! Fortsatt som representantskapets ordfører, men også i tiden uten 

verv kunne vi be ham om hjelp eller diskutere viktige saker og prinsipper 

med ham. Ikke rart at han ble utnevnt til æresmedlem i daværende 

Norsk Undervisningsforbund Østfold. Og et godt minne har vi fra årsmøtet 

2006. Da fikk han sammen med sin Inger kjenne varmen som 

strømmet mot ham idet vi feiret 80-årsdagen til vårt æresmedlem. 

Varmen skyldtes ikke minst at Frede selv var 

et hjertevarmt menneske. Snillere mann finner vi 

ikke. Men det betydde slett ikke at han unnlot å 

stille krav, enten det var som organisasjonsmenneske 

eller i lærergjerningen. Man må strekke 

seg for å oppnå resultater. Nøyaktighet var ett 

av kravene. Frede underviste ikke i matte, men i 

matematikk. Og er svaret minus 1,8 grader celsius, 

er det ikke ca. minus 2. Et annet kjennetegn er 

ærligheten hans, som er legendarisk og har ført 

til mange gode anekdoter! 

Frede Fuglestvedt var født på Rjukan i 1926. 

Foto: NTB 

Tenåringstiden falt sammen med krigen, og motet 

sitt fikk han vist ved å delta i distribusjonen av illegale 

aviser. Etter krigen ble det realfagsstudier. Han hadde hele yrkeskarrieren 

sin som lektor i Mysen, ved det som i dag er Mysen videregående 

skole. Mange er de tidligere elevene som i dag, sammen med oss, tenker 

tilbake på Frede Fuglestvedt med stor takknemlighet. 

For Utdanningsforbundet Østfold 

din venn Leif Ervik 

53

annonser: øst-norge 


Bærum kommune 

søker dyktige lærere 

Fra 1. august 2010 har Bærum kommune 

ledig faste stillinger, årsvikariater og 

kortere vikariater ved mange av skolene. 

Bærum har egne tillegg for lærere med 

ekstra studiepoeng i matematikk, naturfag 

og norsk. Bærum kommunes lønnsstige 

ligger over KS stigen. 

Se de enkelte annonsene og send oss en søknad. 

Se vår nettside: www.baerum.kommune.no, 

og velg Jobb i Bærum/Jobb i skole. 

Søknadsfrist 6. april 2010 

www.baerum.kommune.no 

Jobb i barnehage 

To store private barnehager i Ski søker førskolelærere 

Hebekkskogen barnehage www.hebekkskogen.no 

Dalstunet barnehage www.dalstunet.bhg.no 

Sjekk barnehagenes hjemmesider 

for fullstendige utlysninger 

02_Øst-Norge 

Follo Kvalifiseringssenter IKS 

i Ski er et interkommunalt voksenopplæringssenter for ca. 250 

flyktninger og innvandrere. 

Senteret tilbyr opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt 

introduksjonsprogram. 

2 ledige stillinger fra 01.08.2010: 

Undervisningsinspektør og lærer 

i 100% fast stilling og tilkallingsvikarer. 

Vi kan tilby spennende og meningsfylte arbeidsoppgaver 

innen et område som har høyt fokus i samfunnet. 

Kontakt Elisabeth Hystad tlf 64 91 19 50. Søknadsfrist 20. mars 2010. 

Follo Kvalifiseringssenter IKS, Postboks 3010, 1402 Ski. 

Se fullstedig utlysning på www.nav.no 

Nannestad kommune er en flyplassnær landbrukskommune i vekst med ca. 11.000 innbyggere. Kommunen har 4 barneskoler og 1 ungdomsskole. 

Nannestad ungdomsskole ligger i Nannestad sentrum og har per i dag ca. 460 elever og 46 ansatte. Skolens lederteam består av rektor og tre avdelingsledere. 

Mer informasjon om Nannestad kommune finnes www.nannestad.kommune.no 

Oppvekst og kultur 

Nannestad ungdomsskole 

– ref. nr. 10/455: 

Rektor 

Stillingen som rektor blir ledig fra 01.08.10. 

Vi ønsker oss en rektor som: 

• legger til rette for god dialog og kreativt samspill med elever, lærere og 

foresatte i utvikling av skolen 

• har læreplanens mål og den enkelte elevs læring i fokus 

• har god kompetanse i forhold til opplæringslovens intensjoner og krav 

• utnytter ressurser effektivt og fleksibelt og utfører administrative 

lederoppgaver raskt og ryddig 

• bidrar aktivt i utvikling av et helhetlig oppvekstmiljø 

• gir ansvar, ser muligheter og er løsningsorientert 

Som virksomhetsleder i Nannestad kommune forventes det at rektor 

bidrar aktivt i kommunens lederforum og viser interesse for utvikling av 

kommunen som helhet. 

Avdelingsleder 

Fra 01.08.10 blir det også ledig en avdelingslederstilling ved samme 

skole. Rektor og tre avdelingsledere utgjør skolens lederteam. 

Avdelingsleder har ansvar for å lede, inspirere og samordne det 

pedagogisk arbeidet på trinnet og i skolen som helhet. Det legges vekt på 

å utvikle gode planer for elevenes læring som ivaretar variasjon i 

læringsstrategier og læringsarenaer slik at alle elever kan oppleve 

mestring. Nært samarbeid med foresatte og andre samarbeidspartnere er 

en viktig del av oppgavene. Avdelingsledere skal bidra til et godt læringsog 

arbeidsmiljø for lærere og andre ansatte. 

Det vil i begge stillingene bli lagt vekt på personlige kvalifikasjoner og på 

å tilsette ledere som sammen kan fylle de lederfunksjoner en stor og 

mangfoldig ungdomsskole har bruk for. 

Vi kan tilby: 

• spennende og utfordrende oppgaver i et godt arbeidsmiljø 

• utbygd system for kompetanseutvikling for lærere og ledere 

• nært samarbeid og faglig fellesskap med skoleledere og andre ledere 

i kommunen 

• lønn etter avtale 

Nærmere opplysninger om stillingene kan fås ved henvendelse til 

kommunalsjef Anne Bergem, tlf. 66 10 50 00. 

Godkjent politiattest må fremlegges før tiltredelse. 

Minst to referanser må oppgis. Vi gjør oppmerksom på at søkerens navn kan bli 

offentliggjort selv om søkeren har anmodet om konfidensiell behandling, jfr. 

Offentlighetsloven § 25. 

Skjema for elektronisk søknad finnes på kommunens hjemmeside 

www.nannestad.kommune.no. 

Her finnes også link til Nannestad ungdomsskoles hjemmeside. 

Søknadsfrist: 26.03.10. 

frantz.no 

54

Akershus fylkeskommune har ansvar for viktige samfunnsoppgaver som 

videregående opplæring, kollektivtransport, tannhelsetjeneste, kultur og kulturminner. 

Fylkeskommunen står sentralt i arbeidet med den regionale utviklingen 

og planleggingen i fylket, i sam arbeid med andre offentlige og private aktører. 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

I VIDEREGÅENDE SKOLE 

FRA 01.08.2010 

Akershus har et bredt og variert undervisningstilbud og er det fylket 

i landet som har est elever i videregående opplæring. 

Vil du være med å skape et godt og utviklende læringsmiljø for disse 

elevene? 

Se fullstendig utlysingstekst på vår hjemmeside www.akershus.no. 

Søknadsfrist 6. april 2010. 

Akershus fylkeskommune er opptatt av mangfold, og vi oppfordrer 

derfor alle som er kvalisert til å søke hos oss, uansett alder, 

kjønn, funksjonshemming, nasjonal eller etnisk bakgrunn. 

Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv både innen idrett, friluftsliv, 

musikk, dans og teater, kunst og håndverk. Mer enn 150 ulike lag og foreninger gjør at de 

fleste vil føle seg hjemme her også i fritiden. Vi er et populært utfartsmål for 

friluftsinteresserte både sommer og vinter. 

FØRSKOLELÆRERE - se her ! 

Nittedal kommune trenger dyktige førskolelærere til våre barnehager. Vi har ledige 

stillinger for pedagogiske ledere og for førskolelærere på utvidet småbarnsavdeling. 

Stillingene er både faste og årsvikariater. 

Vi har også ledig årsvikariat i 80% stilling som: 

STYRER til Åneby barnehage 

Har du lyst til å prøve deg som styrer i en to avdelings-barnehage? Da har du 

muligheten nå! 

For ytterligere informasjon: barnehageansvarlig Mona S.Haugen, 

tlf.: 67 05 92 95 eller e-post:mona,sigvartsen.haugen@nittedal.kommune.no 

eller styrer i den enkelte barnehage. 

Søknadsfrist : 20. mars 2010 

Alle som tilsettes i barnehager må legge fram politiattest før tilsetting. Manglende 

innlevering av politiattest kan få konsekvenser for stillingen. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til 

innsyn i dokumenter i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring 

på offentlig søkerliste må begrunnes skriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om 

reservasjon ikke tas til følge. 



Nittedal kommune har i overkant av 20 000 innbyggere og ligger bare 20 minutter fra Oslo 

sentrum i grønne og landlige omgivelser. Vi har et rikt kulturliv og er et populært utfartsmål for 

friluftsinteresserte både sommer og vinter. 

LÆRERE TIL GRUNNSKOLEN - SKOLEÅRET 2010/2011. 

Har du lyst til å jobbe i en kommune 

• der de 10 skolene ligger fantastisk til i forhold til naturen? 

• der vi tenker helhetlig rundt oppvekst? 

• der hele kommunen jobber forebyggende? 

• der lærerne gir uttrykk for at de trives på jobben? 

Da er Nittedal kommune stedet for deg! 

Vi ser etter deg som synes dette høres spennende ut og som 

• ønsker å jobbe i team 

• er utviklingsorientert 

• er en god klasseleder og ser hele eleven 

• er faglig dyktig 

Nittedal kommune har ledige lærerstillinger både i barneog ungdomsskolene. 

Søknadsfrist : 20. mars 2010 

Alle som tilsettes i grunnskolen må legge fram politiattest før tilsetting, jfr. opplæringslovens § 10-9. Det tas 

forbehold om at tilbud om tilsetting vil bi trukket tilbake dersom politiattesten inneholder siktelse, tiltale eller 

dom for seksuelle overgrep mot barn. 

Se fullstendig utlysningstekst på 

www.nittedal.kommune.no, under stilling ledig. 

Søkere bes benytte elektronisk søknadsskjema og oppgitt ref.nr. 

Velkommen som søker ! 

Vi gjør oppmerksom på at opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlige, jf. Lov om rett til innsyn i dokumenter 

i offentlig virksomhet (offentleglova § 25). Reservasjon mot oppføring på offentlig søkerliste må begrunnes 

skriftlig. Søkeren vil bli varslet dersom ønsket om reservasjon ikke tas til følge. 

Styrer og avdelingsleder 

Martina Hansens Hospitals personalbarnehage søker en styrer og en 

pedagogisk leder, begge i 100% stilling fra august 2010. Stillingene er 

vikariater med mulighet for fast ansettelse. 

Barnehagen består av 3 avdelinger med til sammen 39 barn. 

Martina I dag er barnehagen Hansens Hospitals kjent for å personalbarnehage et hyggelig arbeidsmiljø har med ledig et 

100% stabilt stilling personale. som Vi får pedagogisk svært gode tilbakemeldinger leder ved småbarnsavdeling 

på arbeidet som 

fra utføres 03.08.09. i ulike brukerundersøkelser. 

Barnehagen har fokus på kommunikasjon, språk og barnas 

Barnehagen medvirkning. har Vi jobber 3 avdelinger med prosjektgrupper med til sammen og ønsker 39 plasser hele tiden for å 

barn utvikle i alderen oss. 0–6 år. Ved ansettelse vektlegges utdannelse, 

I vår barnehage skal barn og voksne kunne utvikle seg innen trygge 

tidligere praksis, motivasjon, engasjement, positiv holdning, 

rammer. 

personlig egnethet og gode samarbeidsevner. 

Vi Vi forutsetter søker personer også med god pedagogisk kjennskap utdanning til Rammeplan og/eller for annen relevant 

barnehagens bakgrunn som innhold vil være og med oppgaver. å videreutvikle Vårt det fokus pedagogiske er kommunikasjon, tilbudet 

språk 

i vår barnehage. 

og barns medvirkning. 

Vi ønsker personer 

Vi kan 

som 

tilby 

er engasjerte, 

ordnede arbeidser 

positive av 

natur og har gode samarbeidsevner. Videre forutsettes det kjennskap 

forhold og pensjonsordning i KLP. Sykehuset har flere velferdstil 

rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. 

tilbud 

I tillegg 

og 

til 

kan 

det 

være 

gode arbeidsmiljøet 

behjelpelig med 

kan 

bolig 

vi tilby 

og 

ordnete 

barnehageplass 

arbeidsforhold 

ved og pensjonsording behov. Lønn etter i KLP. avtale. Hvis det er ønskelig kan hospitalet være 

behjelpelig med å skaffe bolig og barnehageplass. 

For nærmere opplysninger, kontakt styrer på tlf. 67 52 18 64 

Lønn etter avtale. 

eller personaldirektør på tlf. 67 52 17 10. 

Utdanning og tidligere erfaring vil bli vektlagt i ansettelsesprosessen 

Søknadsfrist: For ytterligere informasjon 15.03.09. send e-post til barnehagen@mhhbhg.no 

eller ring økonomidirektør Halfdan Brandtzæg på 67 52 17 04. 

Skriftlig 

Søknad 

søknad 

samt dokumentasjon 

med vitnemål 

av 

og 

utdanning 

attester 

og 

sendes 

tidligere arbeidserfaring 

Personaldirektør, sendes så snart som Martina mulig personaldirektøren, Hansens Hospital, med adresse Barnehagen, Martina 

Postboks Hansens Hospital, 23, 1306 Postboks Bærum 23, Postterminal. 

1306 Bærum Postterminal. 

1936 

Martina Hansens Hospital 

55

frantz.no 



Vevelstadsaga barnehage, Langhus Ski kommune 

Vi er en foreldredrevet 4-avdelingsbarnehage ved Vevelstad stasjon, 

med plass til 70 barn i alderen 0–6 år. 

Vi søker: 

Førskolelærer (100 %) stilling (326.000–359.000,-) 

Pedagogisk leder (100 %) stilling (338.000–382.000,-) 

Vi søker positive, kreative, fleksible, samarbeidsvillige miljø- og 

ansvarsbevisste kolleger. Vi ønsker flere menn til barnehagen. 

Vi tilbyr et inkluderende humoristisk arbeidsmiljø med store 

påvirkningsmuligheter, betalt spisepause, klesgodtgjørelse, 

pensjonsordning og opplæring innom IKT. PC på alle avdelinger. 

Barnehagen er medlem av PBL - A. For flere opplysninger kontakt styrer 

Cecilia Ekelund tlf. 64 86 10 12. Skriftlig søknad vedlagt vitnemål og 

attester sendes innen 26. mars 2010 til: 

Vevelstadsaga barnehage, Gamle Vevelstadveg 23, 1405 Langhus 

Enebakk kommune 

Enebakk kommune er kåret til en av landets beste service-kommuner. Kommunen 

ligger bynært i Akershus, fire mil øst for Oslo sentrum, og har 10 000 innbyggere. 

Enebakk kommune er en spennende og fremtidsrettet organisasjon, der det 

satses på nettbaserte tjenester, offentlig servicetorg og kvalitetssikring av tjenester. 

Enebakk kommune har ca. 500 årsverk. 

PORTEN TIL DET GODE LIV- VIL DU BLI MED INN? 

De kommunale barnehagene i Enebakk har ledig: 

• Assisterende styrer - 100% fast stilling 

• Pedagogisk lederstillinger, faste og vikariater 

• Førskolelærer - 100% faste stillinger 

I henhold til ny offentlighetslov gjøres det oppmerksom på at 

opplysninger om søkeren kan bli gjort offentlig. 

For hele utlysningsteksten, se www.enebakk.kommune.no 

Oslo kommune 

Oslo Lofsrud kommune 

skole 

Bydel Vestre Aker 

Lærerstillinger i en av Oslos mest spennende bydeler 

På Lofsrud skole vil du være aktivt deltakende i å forme ungdommens 

fremtid og DU som lærer vil spille en viktig rolle i elevenes utvikling. 

Lofsrud skole søker høyt kvalifiserte lærere som er ambisiøse og 

entusiastiske i forhold til elevenes læring og fremtid. Her vil du finne 

mulighet til å arbeide på en skole som har sterkt fokus på læring og trivsel. 

Lofsrud skole er en 8–10 skole med ca. 420 elever, hvor en del av 

elevene har flerkulturell bakgrunn. 

Fra 01.08.2010 har skolen ledige undervisningsstillinger, årsvikariat og 

faste stillinger. 

Vi har spesielt behov for ansatte med variert fagkrets og kompetanse 

i realfag, norsk, engelsk, fransk, tysk, musikk, kroppsøving, mat og 

helse. Hvis du i tillegg har god IKT- kompetanse, er positiv, fleksibel og 

samarbeidsvillig, kan du være personen vi søker. 

Vi kan tilby: 

• Inntil tre lønnstrinn ekstra til nytilsatte 

• Veiledning til nyutdannede lærere 

• Dekning av utgifter til praktisk pedagogisk utdanning 

og ikke minst godt utviklet teamsamarbeid og et fellesskap der de 

ansatte blir ivaretatt. 

Vi søker også rådgiver/sosiallærer i 100% stilling. 

Vedkommende må ha fullført godkjent utdanning for rådgivere. 

Stillingen er en del av en velorganisert forsterket rådgivertjeneste, hvor 

to rådgivere/sosiallærere jobber tett mot elever, lærere og ledelse. 

Personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Søknadsfrist: 25. mars 2010 

Kontaktpersoner: Rektor Bitten Koch (922 47 486), 

eller ass. rektor Hege Skau-Nilsen (977 65 952), 

mail; lofsrud@ude.oslo.kommune.no Skolens telefon: 22 76 49 60 

Studentbarnehagene - mer enn du forventer! 

Vil du jobbe i et kreativt og mangfoldig studentmiljø? 

Vi trenger pedagogiske ledere i høst. 

Du - er målbevisst og engasjert 

- yter topp service 

- er et godt forbilde 

Vi - er best i test 

- har høy dekning av førskolelærere 

- har gode ressurser til barnehagedrift 

Studentbarnehagene tar vare 

på barndommens magi. 

Menn oppfordres til å søke. 


Tiltredelse 2. august 2010 

Kontakt: Mette M. Lie, tlf 22 59 68 85 

mette.margrethe.lie@sio.no, www.sio.no 

56

Oslo kommune 

Bydel Østensjø 

Bydel Østensjø - et godt sted å bo, hele livet. Bydel Østensjø er Oslos 

fjerde største bydel med ca. 45 000 innbyggere. Bydelen har en flott 

beliggenhet rundt Østensjøvannet. Det er kort vei til sentrum og til marka. 

Bydelens barnehager er miljøsertifiserte og erklært rasismefri sone. Bydelen 

har 33 kommunale barnehager. Barnehagene har felles kvalitetsprogram, 

veiledning av nyutdannede og engasjerte medarbeidere. 

Barnehagene i Bydel Østensjø trenger 

dyktige og engasjerte pedagogiske ledere 

Fra 01.08.2010 er det ledige stillinger i flere av bydelens barnehager, 

både faste stillinger og vikariater, deltid og heltid. 

For nærmere informasjon om den enkelte barnehage, se: 

http://www.bydel-ostensjo.oslo.kommune.no/barn_og_unge/barnehager/ 

Fullstendig utlysningstekst for den enkelte stilling, se: 

http://www.ledigestillinger.oslo.kommune.no/ søk på Bydel Østensjø. 

Utdanningskrav: Godkjent førskolelærerutdanning eller annen treårig 

pedagogisk utdanning på høyskolenivå med videreutdanning i barnehagepedagogikk. 

Søkere med annen relevant høgskoleutdanning, vil også kunne 

komme i betraktning, men vil da få midlertidig ansettelse. 

Avlønning: Kr. 341100 – 420500 pr. år. 

Kontakt: Seksjonsleder barnehager Trine Løvsjø, tlf. 970 81 172/ 23 43 85 50. 

Bydel Østensjø 

Ryensvingen 1, 0680 Oslo 

www.oslo.kommune.no 

Vestre Toten kommune 

Vestre Toten kommune ligger sentralt på Østlandet, ca. 11 mil 

nord for Oslo og 12 km fra Gjøvik. Rv. 4 og Gjøvikbanen går 

igjennom kommunen. Kommunen har ca. 12 730 innbyggere. 

Det er mange muligheter for friluftsaktiviteter året rundt. I 

kommunen er det badeland, med ny moderne svømmehall 

under oppføring, golfbane og et aktivt idretts- og kulturmiljø. 

Raufoss industrpark er et av Norges største høyteknologiske industrimiljøer. 

Grunnskolen i Vestre Toten har 6 barneskoler og 2 ungdomsskoler med 

tilsammen ca. 1500 elever. Hovedmålsetting for grunnskolen: Grunnskolen i 

Vestre Toten skal være en lærende organisasjon og kulturbærer i lokalsamfunnet. 

Den skal ivareta alle elevers behov for læring og utvikling i et godt tilrettelagt 

fysisk og sosialt skolemiljø. 

REKTOR – Reinsvoll ungdomsskole 

Fra 1. august 2010 er det ledig stilling som rektor ved Reinsvoll 

ungdomsskole. 

Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til 

grunnskolesjef Gunnar Tofsrud, tlf 61 15 33 61, 

e-post: gunnar.tofsrud@vestre-toten.kommune.no 

eller rektor Olav Grasbakken, tlf. 61 19 45 00, 

e-post: olav.grasbakken@vestre-toten.kommune.no 

Vi ser helst at det søkes elektronisk. 

På vår hjemmeside: www.vestre-toten.kommune.no 

(under Ledige stillinger) får du mer informasjon om hvordan du går 

fram ved å søke elektronisk. 


Bekreftede kopier av vitnemål og attester må kunne fremlegges på 

forespørsel. 

Det vises til fullstendig utlysning på kommunens hjemmeside: 

www.vestre-toten.kommune.no 

Du kan også få utlysingsteksten tilsendt ved å henvende deg til 

tlf. 61 15 33 60. 



Skjåk kommune 

Ledige lærarstillingar i Skjåk kommune 

Skjåk kommune, fjellkommunen i Oppland fylke der aust møter vest, 

har ledige faste lærarstillingar frå 01.08.2010. 

Skulane i kommunen satsar på utviklingsarbeid på fleire områder. Når 

det gjeld IKT har skulane lenge jobba aktivt med utviklingsarbeid. Her 

har vi utstyr som er blant det beste i landet. 

Vil du vere med på utviklingsarbeid i ein kommune der «Skule-løftet» 

er ei viktig satsing, så er du velkomen som søkjar. 

Skjåk kommune har to barneskular og ein ungdomsskule. 

Det er til saman ca 280 elevar i grunnskulen. 

Frå 01.08.2010 vil det bli ledige ca 2,5 faste stillingar, i tillegg kan det bli 

ledige vikariat og engasjement. 

Vi ynskjer søkjarar med pedagogisk kompetanse innafor eitt eller fleire 

av faga: 

– musikk (samarbeid med kulturskulen kan drøftast) 

– tysk 

– spesialpedagogikk 

– lese- og skriveopplæring 

– realfag på barnesteget 

– kroppsøving 

I tillegg kan det og bli ledig inntil 100 % stilling med norskopplæring 

med samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar. 

Vi ynskjer å tilsette engasjerte lærarar som ynskjer å vere med å utvikle 

skulane i kommunen til å bli enno betre, og som er opptekne av å 

utvikle gode læringsmiljø fagleg og sosialt. 

Sjå nærare om kommunen og stillingane på http://skjaak.kommune.no. 

Søknadsfrist 7. april 2010. 

drammen videregående SkoLe 

Avd. Lerberg skole- og kompetansesenter 

Opplæring grunnskole 

Ledige StiLLinger 

Lærerstillinger i barneog ungdomstrinn ledig fra 

01.08.2010. Søknadsfrist 24.03.2010 

Utfyllende stillingsannonse og elektronisk søknadsskjema 

finner du under ledige stillinger på vår nettside: 

www.bfk.no 

Kontaktperson: Marit Wad Nilsen, tlf 32 25 69 50 

Livskraftig og initiativrik utviklingspartner - www.bfk.no 

Ringerike kommune 

Inspektør ved Haugsbygd ungdomsskole 

Haugsbygd ungdomsskole ble bygd i 1984 og har i dag i alt 213 elever. 

Skolens ledelse består av rektor og undervisningsinspektør. 

Inspektør ved Veien skole 

Veien skole er en ren barneskole med ca 200 elever, med SFOtilbud 

til elever i 1.–4. klasse. Skolens ledelse består av rektor og 

undervisningsinspektør. 

Begge stillingene, som er faste, er ledige fra 01.08.10. 

Søknadsfrist: 26. mars 2010. 

For fullstendig utlysning se: www.ringerike.kommune.no 

57

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: øst-norge/SØR-NORGE 

Kongsberg er en internasjonal 

småby med 25.000 innbyggere, 

beliggende i Buskerud fylke. Byen 

har et stort teknologimiljø med 

meget høy kompetanse. Høgskolen 

i Buskerud er lokalisert sentralt 

i Kongsberg med et variert 

studietilbud. 

Det er gode buss- og togforbindelser 

til Oslo og til våre 

nabokommuner. Fra Kongsberg er 

det kort vei til både sjø og fjell, og 

gode muligheter for en aktiv fritid 

innen både idrett og kultur. 

To spennende og utfordrende lederstillinger er ledige fra 

01.08.10. 

Rektor – Fredheim voksenopplæring 

Fredheim voksenopplæring ligger sentralt på Vestsiden i 

Kongsberg og har ca. 230 elever og ca. 17 ansatte. 

Voksenopplæringssenteret er organisert administrativt som egen 

seksjon i Oppveksttjenesten, med Oppvekstsjefen som nærmeste 

overordnede. 

• Voksenopplæringssenteret har som hovedoppgave å gi: 

• Opplæring i norsk med samfunnskunnskap for voksne 

innvandrere og yktninger. 

• Norskopplæring for asylsøkere 

• Grunnskoleopplæring for voksne. 

Rektor – Tislegård ungdomsskole 

Tislegård ungdomsskole ligger sentralt plassert i Kongsberg, i 

gangavstand fra sentrum. 

Skolen har ca. 300 elever fra 8.- 10.klasse. Det er ca. 40 tilsatte. 

Vi søker deg som: 

• utøver tydelig personalledelse, og forstår viktigheten av god 

relasjonsbygging 

• evner å skape et læringsmiljø der lærerne blir en del av et 

fellesskap med en motiverende målsetting. 

• formidler høye ambisjoner på vegne av ansatte og elever 

• vektlegger at alle elever får utfordringer som gir grunnlag for 

positive mestringsopplevelser. 

• har grundig kjennskap til ungdomsskoletrinnets utfordringer 

• søker å nne konstruktive løsninger gjennom medbestemmelse 

og i samarbeid med andre. 

For begge stillinger gjelder at tidligere relevant ledererfaring og 

personlig egnethet vil bli vektlagt. 

Velkommen til Kongsberg! 

Full utlysningstekst og kontaktinformasjon nnes på vår 

hjemmeside: www.kongsberg.kommune.no 

Vi ber om at søkere benytter elektronisk 

søknadsskjema 

Søknadsfrist: 26.mars 2010 

www.kongsberg.kommune.no 

Larvik kommune 

Ledige lærerstillinger 

Fra 1.8.2010 vil det bli ledige lærerstillinger ved grunnskolen i Larvik 

kommune, både hel- og delstillinger, barneog ungdomstrinn. 

De fleste stillingene er vikariater, men der hvor hjemler blir frigitt 

foretas fast tilsetting. 

Politiattest må fremlegges før tiltredelse. 

For fullstendig utlysingstekst, se www.larvik.kommune.no 

Søknadsfrist 19. mars 2010. 

Blokade av stillinger 

Portveien barnehage AS i Fevik og Hisøy har nektet å inngå tariffavtale 

med Utdanningsforbundet. Det betyr at medlemmer av Utdanningsforbundet, 

med bakgrunn i lov for Utdanningsforbundet § 22, pålegges 

ikke å søke eller motta stillinger i denne barnehagen før kollektiv 

tariffavtale er inngått mellom eierne og Utdanningsforbundet. 

Eventuelle spørsmål vedrørende konflikten/blokaden for Portveien barnehage 

kan rettes til Utdanningsforbundet Aust-Agder, tlf. 37 00 23 23. 

Mimi Bjerkestrand 

leder 

For Utdanningsforbundet 

Erik Løvstad 

forhandlingssjef 

Bykle kommune ligg midt i smørauga, det er mest like langt til Kristiansand/ 

Stavanger som til Bergen/Oslo. Vi er få, men moderne på dei aller fleste 

område, og har veldig gode tilbod innan kultur og idrett. Oppvekstvilkåra for 

barn og unge er dei beste, og likar du vinter bør du kome til oss. 

Vi har følgjande stillingar ledig: 

Spesialpedagogisk rådgjevar for skulane og barnehagane 

• 50% fast stilling som spes.ped. rådgjevar frå 01.08.10. 

Stillinga kan kombinerast med anna arbeid i skulen opp til 100%. 

Bykle barneog ungdomsskule, 1–10 skule: 

• Inntil to stillingar som lærar på barneog ungdomstrinnet frå 

01.08.10. 

Fjellgardane skule 1–7 skule: 

• Inntil 3 stillingar som lærarar frå 01.08.10. 

Fjellgardane barnehage: 

• 100% førskulelærar m/spes.ped. eller anna relevant utdanning. 

Stillinga er fast og kan følgje over i skulen frå hausten 2011. 

Utlysinga gjeld også andre lærarstillingar som kan bli ledige på 

skulane. 

Fullstendig lysingstekst finn du på heimesidene våre 

www.bykle.kommune.no 

Søknad med CV og godkjende kopiar av vitnemål og attestar sendast 

Bykle kommune, 4754 Bykle, eller på E-post 

postmottak@bykle.kommune.no 


58

Eigersund kommune 

Levekårsavdelingen: 

Sollund kommune 

Ledige stillinger grunnskole/ 

barnehage fra 01.08.10 

Det er fra 1. august 2010 ledige stillinger innen levekårsavdelingen: 

Faste stillinger / årsvikariater / vikariater for deler av barnehageåret / 

skoleåret 2010-2011, hele stillinger / delstillinger. 

1. Grunnskolen 

a) Undervisningsstillinger (arkivnr. 10/401) 

Til sammen skal alle fag dekkes, men det er et særlig behov for 

lærere med tilleggsutdanning i spesialpedagogikk, kunst & 

håndverk, realfag, engelsk, kroppsøving og musikk 

b) Miljøterapeutstillinger (arkivnr. 10/402) 

Ved de forsterkede avdelingene ved Grøne Bråden skole og ved 

Rundevoll skole er det behov for miljøterapeuter 

2. Barnehage: 

a) Pedagogiske ledere (arkivnr. 10/405) 

b) Miljøterapeuter, (arkivnr. 10/407) 

For nærmere opplysninger om stillingene kan den enkelte skole / 

barnehage kontaktes, eventuelt skole- og oppvekstkontoret: 

Tlf 51 46 82 42 (grunnskole), tlf. 51 46 82 38 (barnehage) 

Vi ber om at det søkes elektronisk: Se www.eigersund.kommune.no 

«Ledige stillinger» 

Dersom det ikke søkes elektronisk, sendes søknad vedlagt CV til 

Eigersund kommune, boks 580, 4379 Egersund. 

Vitnemål/attester tas med til eventuelt intervju. 

Merk søknaden med arkivnummer. 


Mer informasjon om de ledige stillingene / fullstendig utlysning finner 

du på kommunens internettsider www.eigersund.kommune.no 

Flora kommune har ca 11.600 innbyggjarar og det særeigne 

bysenteret Flora kommune heiter har Florø. ca 11.600 Vi har innbyggjarar gode kommunikasjonar 

og det særeigne bysenteret heiter 

Florø. Vi har gode Flora (Fly kommunikasjonar kommune bil, båt), har eit ca (Fly, variert 11.600 bil, innbyggjarar nærings- båt), eit variert og og arbeidsliv næring det særeigne s- og i arbeidsliv bysenteret i heiter 

Florø. Sunnfjordregionen, Vi har gode kommunikasjonar (Fly, bil, båt), eit variert nærings- og arbeidsliv i 

Sunnfjordregionen, gode Sunnfjordregionen, gode oppvekstvilkår, gode 

oppvekstvilkår, gode kultur- kultur- oppvekstvilkår, og fritidstilbod. 

og fritidstilbod. gode kultur- og 

fritidstilbod. 

Pedagogiske stillingar stillingar i Flora i Flora 

Pedagogiske stillingar Flora 

kommune kommune frå frå august august 2010 2010 

kommune frå august 2010 

• LÆRARAR 

• LÆRARAR 

I FLORASKULANE 

I FLORASKULANE 

– faste 

– faste 

stillingar 

stillingar 

og 

og 

• LÆRARAR I FLORASKULANE – faste stillingar og vikariat 

vikariat 

vikariat 

LEIARAR I FLORABARNEHAGANE 

• PEDAGOGISKE 

• PEDAGOGISKE 

– og LEIARAR 

LEIARAR 

vikariat I FLORABARNEHAGANE 

I FLORABARNEHAGANE 

- faste 

- faste 

stillingar 

stillingar 

og vikariat 

og vikariat 

Felles: 

Felles: 

• Vi treng deg som som er oppteken er oppteken av å skape av å skape g ode lærings- gode lærings- og utviklingsvilkår og for barn 

• Vi treng deg som er oppteken av å skape g ode lærings- og utviklingsvilkår for barn 

og utviklingsvilkår ungdom. Du er for oppteken barn og av di ungdom. eiga læring Du og er utvikling oppteken og av trivs di i eiga eit miljø som 

og ungdom. Du er oppteken av di eiga læring og utvikling og trivs i eit miljø som 

gjev 

gjev deg 

læring deg 

høve 

og høve 

til 

utvikling til dette. 

dette. 

og trivs i eit miljø som gjev deg høve til dette. 

• 

• Vi Vi 

er er 

med med 

i i det 

det verdsomspennande i det verdsomspennande prosjektet 

prosjektet Community prosjektet Community 

Designed Community Designed Schools 

Schools Designed (CDS) 

(CDS) 

og 

og Community Schools Community (CDS) Designed 

Designed og Education Community Education 

(CDE) Designed (CDE) Education (CDE) 

• 

• Startpakke, Startpakke, coaching 

coaching og 

og rettleiing og rettleiing rettleiing for nytilsette. 

for nytilsette. for nytilsette. 

Du får vite meir om dei aktuelle stillingane, vilkåra, skulane og barnehagane ved å gå inn på 

www.flora.kommune.no, der du også finn det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. Annonsen 

Du får Du vite får meir vite om dei meir aktuelle om stillingane, dei aktuelle vilkåra, stillingane, skulane og barnehagane vilkåra, ved skulane å gå inn og på 

www.flora.kommune.no, finn barnehagane du også på www.kommunaljobb.no der du også finn det 

ved å gå inn på . Tlf elektroniske 

www.flora.kommune.no, Flora søknadsskjemaet 57756000. du skal nytte. Annonsen 

der du også finn 

finn du også på www.kommunaljobb.no . Tlf Flora kommune 57756000. 

det elektroniske søknadsskjemaet du skal nytte. Annonsen finn du også 

Søknadsfrist : 07. april 2010. 

Søknadsfrist på www.kommunaljobb.no : 07. april 2010. – Tlf Flora kommune 57 75 60 00. 

Søknadsfrist : 7. april 2010. 

Barnehage og grunnskule treng 

pedagogisk kompetanse frå 01.08.10. 

Ved barnehagane er det ledig 280 % stilling for førskulelærar. 

Avhengig av fagkompetanse er det ledige lærarstillingar ved Hardbakke 

skule/Solund ungdomsskule. Prioritert kompetanse norsk, musikk, 

kroppsøving og spesialpedagogikk/logopedi. 

Fullstendig utlysingstekst www.solund.kommune.no 

Kontaktpersonar: 

Gunnlaug Olsvoll Røed tlf.nr 57 78 62 00/908 55 224 

Søknad vert å sende: Solund kommune, postboks 73, 6921 Hardbakke 

innan 21. mars 2010 

SUNNDAL KOMMUNE 

GRUNNSKOLETJENESTEN 

ORDFØREREN (Frutiger Black CN 8 pkt, 50% svart) 

Følgende stillinger er ledige fra 01.08.10 

ST. LEDIG (Frutiger Bold 14 pkt) 

REKTOR 

Rektorstilling • xxxxxxxxxx Løykja skole (Frutiger – 76 elever Bold 9 pkt) 

Rektorstilling Gjøra skole – 18 elever 

Rektorstilling xxxxxxx xxxxx Ålvundeid xxxxx skole xxxx – (Frutiger 41 elever light 9 pkt) 

Forbehold xxxxxxx om xxxxx organisasjonsendring xxxxx x som kan gi felles rektorstilling 

for xxxxxxx Gjøra og xxxxx Løykja xxxxx skoler xxxxxxxx og for Ålvundeid xxx og Ålvundfjord skoler. 

LÆRERSTILLINGER 

xxxxxxx xxxxx xxxxx xxxxx 

Ca xxxxxxx 10 årsverk xxxxx – Faste x og årsvikariater i hel- og delstillinger 

RÅDGIVER/SOSIALLÆRER 

100% stilling ved Sunndal ungdomsskole 

SOSIALPED.RÅDGIVER FOR BARNETRINNET 

100% stilling tilknyttet pedagogisk senter 

I tillegg andre stillinger som måtte bli ledige utover våren 

Fullstendig utlysningstekst er lagt ut på Sunndal kommune 

sin hjemmeside, www.sunndal.kommune.no. Elektronisk 

søknadsskjema skal benyttes, og dette finner du sammen med 

utlysningsteksten. 


KRAFTSENTERET PÅ NORDMØRE 

Levanger kommune 

har som visjon å arbeide for «Livskvalitet og Vekst». 

Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt kulturliv. 

Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevn vekst. 

Innbyggertallet er ca. 18.500. 

FAGANSVARLIG GRUNNSKOLE 

Vi søker etter fagansvarlig grunnskole i 100 % fast stilling. Stillingen er 

kommunalsjef oppveksts nærmeste rådgiver i skolefaglige spørsmål. 

REKTOR TUV SKOLE 

Vi søker etter ny rektor til Tuv skole i 100 % fast stilling. 

Tiltredelse fra 1. august 2010 for begge stillingene. 

Søknadsfrist: 6. april 2010 

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: 

www.levanger.kommune.no 

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: Vest-norge/midt-Norge 

59

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: NORD-norge 

Ledige stillinger 

Bodø kommune er en by i vekst med ca. 47 000 innbyggere og ligger 

sentralt i Nordland fylke i naturskjønne omgivelser med gode 

muligheter for friluftsliv. Byen er kjent for et rikt kulturliv og høy 

idrettsaktivitet. 

Avdeling for oppvekst og kultur 

Barnehagesjef 

Fast stilling for tiltredelse 01.08.2010. 

Søknadsfrist: 4. april 2010. 

Annonsen er merket: 2010/5739 

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk 

søknadsskjema finner du på 

www.bodo.kommune.no under ledige stillinger. 

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no 

Ledige stillinger 

Grunnskolen i Bodø 

Undervisningsstillinger 

fra 01.08.2010 

Bodø kommune er en aktiv og målrettet skoleeier 

Vi ønsker oss pedagoger med samarbeidsevne og 

endringsvilje som ser nye læringsmåter og 

organiseringsformer som spennende utfordringer. 

Gjelder alle stillingskategorier i kommunens 

24 barneog ungdomsskoler og voksenopplæringen 

som vi får behov for fram til skolestart. 

Fullstendig utlysningstekst, samt elektronisk 

søknadsskjema finner du på 

www.bodo.kommune.no under ledige stillinger. 


Annonsen er merket: 2010/4790 

Telefon 75 55 50 00 - Telefaks 75 55 50 18 - www.bodo.kommune.no 

STEIGEN KOMMUNE 

Steigen kommune har ca 2600 innbyggere, og ligger nord for Bodø, ut mot Vestfjorden. 

Næringslivet domineres av landbruk, fiske og aquakultur. Kommunen har mange 

muligheter for rekreasjon og friluftsliv. Et rikt kulturliv, godt utbygd skole- og barnehagetilbud 

m.m. gjør kommunen til et godt sted å bo. 

LederstiLLinger 

• REKTOR STEIGENSKOLEN LEINES FRA 01.08.10. Leines skole har 

1.-7. årstr. med ca 36 elever og en adm.res. på ca 50%. Skolen har SFO. 

• VIKARIAT SOM REKTOR STEIGENSKOLEN NORDFOLD 

SKOLEÅRET 2010/2011. Nordfold skole har 1.-7. årstr. ca 26 elever og en 

adm.res. på ca 65%. Skolen har SFO. 

• VIKARIAT SOM STYRER I STEIGENBARNEHAGEN NORDFOLD 

For perioden 01.08.10 – 31.07.11. En to avdelingsbarnehage med ca 45 

plasser med adm. ressurs på 40%. 

Felles for lederstillingene: Skolene og barnehagene i Steigen er organisert 

som Steigenskolen, Steigenbarnehagen, med 5 skoleenheter med rektorer og 

5 barnehageenheter som har et forpliktende samarbeid mht bruk av ressurser, 

materiell og personell. Stillingenes to hovedoppgaver er å lede den enkelte 

enhet og å delta aktivt i lederteamet. 

Vi søker etter ledere som: 

• har tidligere ledelsespraksis fra skole og barnehage 

• har kompetanse i teamarbeid 

• er utviklingsrettet og kan lede endringsprosesser 

• har evne til å videreutvikle et godt arbeids- og læringsmiljø 

UNDERVISNINGSSTILLINGER 

Med forbehold om ledighet og behov lyses det ut undervisningsstillinger i 

grunnskolen i Steigen kommune. Undervisningsstedene er Nordfold, Leines, 

Laskestad og Leinesfjord. 

Fagbehovene er norsk, matematikk, engelsk og spesialpedagogikk. 

Lærene er organisert i team med tett samarbeid. 

Felles for alle stillingene: 

Personlig egnethet vektlegges for alle stillinger. Referanser må oppgis. 

Spørsmål angående stillingene kan rettes til Steigen kommune, tlf 75 77 88 00 

Søknad sendes elektronisk via www.jobbnorge.no innen 26. mars 2010. 

Jobbnorge.no 

I Båtsfjord kommunes barnehager er det fra 1. august 2010 

ledige stillinger som: 

Pedagogisk leder/førskolelærer 

(1 fast 100% stilling) I utgangspunktet er det pedagogisk leder 

på avdeling 0-3 år ved Nordskogen barnehage. 

Førskolelærer/støttepedagog 

(1 fast - 100% stilling) Klausjorda barnehage søker etter støttepedagog. 

Denne har hovedansvar sammen med personalet i barnehagen 

å planlegge og gjennomføre tiltak for enkeltbarn med behov for 

spesialpedagogisk tiltak etter opplæringsloven. 

Ønskede kvalifikasjoner: 

Pedagogisk leder: Godkjent førskolelærerutdanning, annen pedagogisk 

utdanning (høgskole) med videreutdanning i barnehagepedagogikk, 

og gjerne med ledererfaring. 

Støttepedagog: Godkjent førskolelærerutdanning og helst videreutdanning 

i spes.ped. Søkere med annen relevant fagutdanning vil også 

kunne komme i betraktning. Evne til samarbeid/fl eksibilitet og vilje til 

utvikling til beste for barn og voksne. 

Ytterligere informasjon fås ved henvendelse til: 

Styrer i Klausjorda barnehage, Line Røtvold, tlf. 78 98 32 06. 

E-post: klbarnehage@batsfjord.kommune.no 

Styrer i Nordskogen barnehage, Britt M Hansen, tlf. 78 98 32 46. 

E-post: nobarnehage@batsfjord.kommune.no 

Søknad med CV og minimum to referanser sendes elektronisk 

via www.jobbnorge.no - her finnes fullstendig utlysningstekst. 

Søknadsfrist 28.03.2010 

Jobbnorge.no 

60

Unjárgga gielda/Nesseby kommune 

9840 Vuonnabahta/Varangerbotn 

www.lingit.no 

Ledige stillinger i grunnskolen og 

barnehagen i Unjárgga/Nesseby 

Lærere, førskolelærere og fagarbeidere/assistenter 

Fullstendig utlysingstekst på kommunens hjemmesider på 

http://www.nesseby.kommune.no/ 

SIU er eit kompetanse- og informasjonssenter for internasjonalt samarbeid 

innan utdanning og forsking. SIU er eit statleg forvaltningsorgan under 

Kunnskapsdepartementet med 65 tilsette. 

Høgskolelektor 

i Frankrike 

SIU har ledig ei 2-års engasjementstilling som lektor ved årskurs 

i fransk ved Fransk-norsk senter i Caen i Frankrike (OFNEC). Årskurset 

er berekna på norske lærarar og lærarstudentar, men også 

andre studentar følgjer studiet. 

Du må ha fransk hovudfag eller tilsvarande og undervisningserfaring 

frå vidaregåande skole, høgskole eller universitet. 

Sjå heile utlysninga på www.siu.no/stilling 

Søknadsfrist 23. mars 2010 

tlf: +47 55 30 38 00 

www.siu.no 

Ved Nordisk avdeling ved Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald i 

Tyskland skal en 

lektor i norsk 

ansettes fra 1. oktober 2010, på heltid og begrenset til to år. 

Stillingen omfatter undervisning i norsk språk og kultur fra nybegynner 

til masternivå. Søkere bør ha norsk som morsmål eller tilsvarende 

språkkunnskaper, mastergrad med norsk eller norsk som andrespråk 

samt et fremmedspråk. Det forutsettes undervisningserfaring og 

gode tyskkunnskaper. Nærmere opplysninger gir Prof. Dr. Joachim 

Schiedermair på telefon +49-(0)3834-863610 eller 

e-post: joachim.schiedermair@uni-greifswald.de 

Søknad med vedlegg sendes til: Ernst-Moritz-Arndt-Universität 

Greifswald, Nordische Abteilung, Herrn Prof. Dr. Joachim Schiedermair 

Hans-Fallada-Str. 20, D-17489 Greifswald 

Søknadsfrist er 31. mai 2010. 

scanpartner.no 

Gratis kurs 

i nye Lingdys og Lingright! 

Lingdys 3.5 og Lingright 2.5 er på markedet 

Programmene har nå full høytlesing av all tekst i alle program med 

skjermleseren Lingspeak. Vi har også laget den nye norske stemmen 

Lingvoice Isak HTS som fi nnes i Lingdys 3.5. Skrivestøtten med 

ordforslag, gode ordbøker og den kraftige stavekontrollen fungerer 

nå også i Internet Explorer, både for norsk (Lingdys) og engelsk 

(Lingright). 

Lingdys og Lingright blir gitt som lese- og skrivestøtte- program fra 

NAV Hjelpemiddelsentral til elever med dysleksi, og det er viktig at 

alle med oppfølgingsansvar for elever med lese- og skrivevansker 

har innsikt i hvordan programmene fungerer. 

Gratis kurs 

Lingit holder nå 3 timers gratis kurs i Lingdys og Lingright for lærere 

og pedagoger rundt omkring i landet i februar, mars og april 2010. 

Kursdeltakerne får bl.a. en kurshåndbok og kursbevis. 

Kurssteder 

Lingit holder kurs på følgende steder: Oslo, Sarpsborg, Drammen, 

Sandefjord, Grimstad, Kristiansand, Voss, Førde, Ålesund, Molde, 

Kristiansund, Stavanger, Hamar, Lillehammer, Haugesund, Bergen, 

Trondheim, Røros, Steinkjer, Brønnøysund, Bodø, Harstad, Tromsø, 

Alta og Kirkenes. 

Finn ut når vi er nær deg og 

meld deg på kurs! 

Finn datoer, tidspunkt og meld deg på kurs her: www.lingit.no/kurs 

Større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: Nord-Norge/Utlandet/kunngjøringer 

61

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: KUNNGJØRINGER 

Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

www.hio.no 

Kurs 

Videregående 

lesing 

(utfordringer når 

lesekoden er knekt?) 

Odd Haugstad (forfatter av boka «Begynnerlesing» 

og skrevet leseverk for 1. – 7. trinn) 

Oslo 

12.-13. april (0830-1500) 

Trondheim 

14.-15. april (0830-1500) 

Bergen 

16.-17. april (0830-1500) 

Videregående lesing 

– Hvordan skape lese- og skriveglede? 

– Tekstbyrde og lesemotivasjon. 

– Samsvar mellom språk-, lesekompetanse 

og tekstbyrde. 

– Minstekrav til en tekst. 

Lunsj 

– Skriftlige utfordringer. 

– Lesetekniske utfordringer. 

– Leseflyt og lesetempo. 

– Leseforståelse. 

– Eksponeringstrening (muntlighet). 

– Noen tanker om klasseledelse. 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 Kursavgift: Kr 1250,- 

Vil du bli fransklærer? 

Ta ett års studium i Frankrike og få 

undervisningskompetanse i fransk. 

Nynorsksenteret 

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa 

Utlysing av FoU-midlar 

Nynorske lærebøker i andre fag enn norsk 

Nynorsksenteret lyser ut FoU-midlar til prosjekt der 

elevar med bokmål som hovudmål får lærebøker på 

nynorsk i eit anna fag enn norsk på ungdomsskulen 

eller i vgs. Nynorsksenteret tilbyr seminar og kurs for 

lærarane som deltek. Søknadsfristen er 15. april. 

Søknadsskjema og meir informasjon: 

www.nynorsksenteret.no/utlysing/ 

Gir 60 studiepoeng og er godkjent av Lånekassen. 

Søknadsfrist: 8. april 2010 

Les mer på www.siu.no/frankrike 

(undervisningskompetanse i fransk). 

www.siu.no 

62

Oslo kommune 

Oslo kommune 

Bydel Vestre Aker 

Utdanningsetaten, Sogn videregående skole 

Sogn vgs inviterer til konferansen 

Skolemekling i et dannelsesperspektiv 

Konferansen dekker hele utdanningsløpet fra barnehage til 

lærerutdanning, samt ser på meklingsmetodikkens muligheter og 

styrke i forhold til å skape positive og inkluderende lærings- og 

arbeidsmiljø. Innlegg også fra de andre nordiske landene. 

Åpning av Kunnskapsminister Kristin Halvorsen, hovedtaler er Rektor 

Dag Hareide, Nansenskolen. 

Tid: Mandag 3. mai 2010, kl 09:00 – 15:30 

Sted: Litteraturhuset, Wergelandsveien 29, Oslo 

Det er ingen konferanseavgift og påmeldingsfrist er fredag 9. april. 

Påmelding sendes elektronisk til kristin.skare@ude.oslo.kommune.no 

Kunngjøring 

 

 

ØNSKER DU Å BLI LÆRER I 

NATURBRUK ELLER REALFAG? 

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) tilbyr tilbyr 

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) (PPU) i i realfag realfag og og 

naturbruk. 

naturbruk. 

Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i 

Søk PPU ved UMB som kvalifiserer for undervisning i 

grunnskolen, videregående opplæring, i lærebedrifter og 

grunnskolen, i videregående opplæring, i lærebedrifter og 

rådgivnings- og formidlingsarbeid i offentlig og privat 

rådgivnings- og formidlingsarbeid 

virksomhet. 

i offentlig og privat 

virksomhet. 

Høsten 2010 starter et deltidsstudium over to år og et ettårig 

heltidsstudium Høsten 2010 starter som et består deltidsstudium av felles ukessamlinger, over to år og et veiledet ettårig 

heltidsstudium praksisopplæring som består og oppgavearbeid felles ukessamlinger, via Internett. veiledet 

praksisopplæring Første samling høsten og oppgavearbeid 2010 er lagt via til Internett. uke 32. 

Første samling høsten 2010 er lagt til uke 32. 

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med ettergiving av 

studiegjeld Regjeringen for innførte å rekruttere i 2009 flere en ordning lærere med i realfag ettergiving i av 

videregående studiegjeld for skole. å rekruttere flere lærere i realfag i 

videregående skole. 



For mer informasjon kontakt 

Seksjon for For læring mer informasjon og lærerutdanning kontakt – UMB 

Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75 

Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB 

e-post: sll@umb.no 

Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 61 61 · faks 64 96 61 75 

http://www.umb.no/sll 

e-post: sll@umb.no 

http://www.umb.no/sll 

Er du på jakt etter gode undervisningsopplegg? 

Treng du døme på teikneseriar eller velskrivne 

reportasjar på nynorsk? Leitar du etter tips om gode, 

nye nynorske tekstar? 

1 

NY VERSJON AV 

LOGOS ER NÅ 

LANSERT! 

LOGOS 3.0 inneholder oppgavesettene 3-5 trinn 

og 6-10 + voksne, er nå utvidet med et 

oppgavesett for trinn 2. Standardiseringen på 

trinn 2 omfatter både nynorsk – og 

bokmålsversjonen av testen. 

Forskning viser at tidlig hjelp ved 

lesevansker gir størst effekt 

Det er ikke meningen at man på dette trinnet 

skal stille diagnosen dysleksi, men å identifisere 

barn som trenger hjelp med å tilegne seg ulike 

delferdigheter i leseprosessen. LOGOS 3.0 gir 

viktige informasjoner med tanke på å kunne 

iverksette målrettede pedagogiske tiltak alt på 

trinn 2 for å avhjelpe vanskene. 

Deltester på trinn 2 

Oppgavesettet trinn 2 inneholder 13 deltester. 

Til forskjell fra oppgavesettet 3-5 trinn, er fire 

deltester utelatt: Leseflyt og leseforståelse, 

Lytteforståelse, Å skille mellom ord og homofone 

nonord og Visuell analyse. Deltestene for 

ordidentifikasjon. Fonologisk avkoding og 

ortografisk lesing er nye. Ellers inneholder 

oppgavesettet trinn 2 de samme deltestene som 

en finner på trinn 3-5. 

Under testingen av ordavkoding, fonologisk 

lesing og ortografisk lesing, kan testleder 

avbryte testingen dersom eleven gjør mange feil. 

Resultatet på deltestene blir likevel registrert. En 

har valgt denne ordningen for å minske elevens 

negative følelse av å komme til kort. 

Informasjon om priser i forbindelse med kjøp av 

testen eller oppgradering fra eldre versjoner, 

finnes på vår nettside (www.logometrica.com). 

Brit H. Clausen 

Daglig leder 

Utdanning > nr 5/12. mars 2010 annonser: KUNNGJØRINGER 

Nynorsksenteret 

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa 

63


lov og rett. 

Pensjonering om sommeren 

Foto: Erik M. Sundt 

> Fra fylte 62 år har undervisningspersonalet 

som medlemmer av Statens 

Pensjonskasse mulighet til å 

gå av med avtalefestet pensjon. Fra 

fylte 67 år kan alle som ønsker det, 

gå av med alderspensjon. 

De øvrige vilkårene for å gå av 

med alderspensjon eller avtalefestet 

pensjon (AFP) tas ikke opp i denne 

sammenhengen. I Pensjonskassen 

kan man få en kortfattet og klar brosjyre 

om alderspensjon og om AFPordningene, 

både fra 62/63/64 år og 

fra 65/66 år. Se også www.spk.no. 

Forskjellen på ordningene fra 

62/63/64 år og fra 65/66 år er 

at pensjonsgrunnlaget fastsettes 

ulikt. For undervisningspersonalet 

vil fastsettelsen fra 65/66 år som 

oftest gi den beste pensjonen. Dersom 

fastsettelsen fra 62/63/64 år 

gir en bedre pensjon, vil medlemmet 

få opprettholde dette nivået 

også fra 65/66 år. 

Selv om også lærere har anledning 

til å ta ut pensjon når som 

helst i skoleåret, vil mange foretrekke 

å ta ut pensjon fra 1. juli eller 

1. august. Hvilke momenter taler så 

for det ene eller det andre av disse 

to tidspunktene? 

En ekstra måneds pensjon 

Hvis man fratrer stillingen pr. 30. 

juni, vil alderspensjonen eller den 

avtalefestede pensjonen begynne å 

løpe 1. juli. 

Fratrer man 31. juli, vil pensjonen 

begynne å løpe 1. august. Man mister 

da en måneds pensjon. 

En lærer som velger 31. juli som 

avgangstidspunkt, vil ikke få utbetalt 

mer lønn enn en lærer som velger 

30. juni som avgangstidspunkt, 

fordi lærere etter den kommunale 

hovedtariffavtalen pkt. 7.2 anses 

for å avvikle ferien sin i juli måned. 

Og for ferietiden mottar man ikke 

64 

Ill.foto: Inger Stenvoll 

Av: Kirsten Bache Dahl 

> advokat i Utdanningsforbundet 

«For lærere som har til hensikt å gå av med AFP 

eller alderspensjon til sommeren, vil det for de 

aller fleste være gunstigst å velge 30. juni som 

avgangstidspunkt.» 

lønn, men feriepenger. 

Enten man velger 1. juli eller 

1. august som pensjoneringstidspunkt, 

vil feriepenger opptjent i 

2009 bli utbetalt før man slutter. 

Feriepengene kommer derfor i tillegg 

til pensjonen. Når man slutter, 

skal man også ha feriepenger 

opptjent fra 1.1.2010 og frem til 

fratreden. 

Opptjening av tjenestetid 

For enkelte kan den ekstra måneden 

arbeidsforholdet består frem 

til 31. juli, ha betydning. Det gjelder 

særlig for dem som ikke har opptjent 

full pensjon i Pensjonskassen 

(tjenestetid på 30 år eller mer), og 

som vil få sin tjenestetid forlenget 

ved å stå i arbeidsforholdet frem til 

31. juli. 

Reglene er slik at den samlede 

tjenestetid avrundes slik at brøkdel 

av et år mindre enn en halv, ikke 

regnes med. En større brøkdel regnes 

som helt år. 

Lønnsøkninger 

Vi får en del henvendelser om 

hvilken betydning en eventuell 

lønnsøkning i det kommende 

tariffoppgjøret vil få for pensjonsgrunnlaget. 

Størrelsen på AFP fra fylte 65/66 

år og alderspensjon fra 67 år fastsetts 

på grunnlag av sluttlønnen. Et 

eventuelt lønnsopprykk pr. 1. juli vil 

følgelig kunne gi en høyere pensjon 

resten av livet dersom man venter 

med å gå av til 31. juli. 

Etter den såkalte sikringsbestemmelsen 

i Statens Pensjonskasse vil 

imidlertid pensjonen bli beregnet ut 

fra G-regulert lønn pr. 30. april, dersom 

dette gir et gunstigere resultat 

for den enkelte enn pensjon etter 

sluttlønnen. Dette vil være tilfellet 

med mindre lønnsøkningen er 

betydelig. 

Sikringsbestemmelsen vil følgelig 

redusere behovet for å spekulere 

i når eventuelle lønnsøkninger vil 

bli gitt. 

Den enkelte vil automatisk få 

beregnet sin pensjon etter det gunstigste 

alternativet og trenger ikke 

selv å passe på dette. 

Melding om fratreden 

Oppsigelsesfristen er for de fleste 

som skal gå av med pensjon, tre 

måneder. For å overholde denne 

fristen, bør oppsigelse (melding 

om fratreden) ha skjedd før 1. april 

for dem som ønsker å gå av pr. 30. 

juni 2010. Det vil imidlertid ikke 

innebære noe praktisk problem 

om melding gis arbeidsgiver noe 

senere. Det viktige er at skolen i 

god tid får vite hvilket personale 

den skal planlegge neste skoleår 

med.


fra forbundet. 

Stortinget vil ha flere førskolelærere 

og bedre bemanning i barnehagene! 

Haldis Holst 

> 1. nestleder i Utdanningsforbundet 

Foto: Utdanningsforbundet 

> Familie- og kulturkomiteen på Stortinget la i 

februar fram sin innstilling til Stortingsmelding 

nr. 41 Kvalitet i barnehagen. Utdanningsforbundet 

får her et gjennombrudd for målet om å øke 

andelen førskolelærere i barnehagen. Det er en 

historisk hendelse når Stortinget nå skal debattere 

barnehagens kvalitet uten at man samtidig 

må ha behovsdekning og utbygging i tankene. 

Familie- og kulturkomiteen har med sin innstilling 

lagt godt til rette for en bred debatt med de 

vesentligste kvalitetselementene. 

Komiteens flertall mener at regjeringen bør 

vurdere å øke pedagogtettheten i barnehagen 

ved å innføre en mer ambisiøs pedagognorm. 

Det er ikke bare regjeringspartiene som utgjør 

dette flertallet. Det består av hele komiteen 

med unntak av Fremskrittspartiet. Det betyr 

at det er et stort flertall på Stortinget for å øke 

andelen førskolelærere i barnehagene. Utdanningsforbundet 

har i lang tid hevdet at minst 

halvparten av de ansatte i barnehagene må ha 

førskolelærerutdanning. Vi er særdeles glade for 

at stortingspolitikerne ikke bare i ord, men også 

i praktisk politikk, faktisk viser at de mener det 

når de hevder at barnehagens personell og førskolelærere 

er den viktigste innsatsfaktoren for 

kvalitet i tilbudet. 

«Familie- og kulturkomiteens flertall mener at 

regjeringen bør vurdere å øke pedagogtettheten 

i barnehagen ved å innføre en mer ambisiøs 

pedagognorm.» 

Det samme flertallet har også merket seg den 

ulike praktiseringen av dagens pedagognorm i 

barnehagene og viser til at departementet bør 

gjøre nødvendige presiseringer for å sikre at 

barnehagene innretter seg etter en fortolkning 

som er i tråd med departementets intensjon. 

Her understreker flertallet at pedagognormen 

er en minimumsbestemmelse og at det er viktig 

at denne overholdes. Vi mener at regjeringen 

nå har fått klarsignal for å komme med sin 

bebudede veileder for hvordan pedagognormen 

skal forstås og praktiseres. Vi forventer derfor at 

dette vil skje raskt. 

Komiteens flertall mener også at det er ønskelig 

med flere barneog ungdomsarbeidere i barnehagene. 

Vi er glade for dette, og ser nå konturene 

av en satsing både på økt kompetanse og på 

økt bemanning. Flertallet tar til orde for at flere 

ansatte og mindre barnegrupper vil kunne bidra 

til større trygghet, mer ro i barnehagen og at 

barna blir sett. Det er også oppløftende å lese at 

en eventuell økning i antall ansatte må medføre 

at grunnbemanningen økes i hele åpningstiden, 

slik at man unngår at én ansatt er alene med alle 

barna i en barnehage. Vi vet at mange av våre 

medlemmer her vil oppleve at den hverdagen 

de står i, er blitt både hørt og sett. Det er nå 

skapt positive forventninger til oppfølgingen og 

etterarbeidet. 

Regjeringen har med denne innstillingen fått 

noe å strekke seg etter. Stortinget har vært villige 

til å gå lenger enn regjeringen var da den 

la fram kvalitetsmeldingen og da den utformet 

Soria Moria II-erklæringen. Det gir vi honnør 

for. Vi vil følge nøye med og kan vanskelig se 

for oss annet enn at konklusjonen må bli en 

forskriftsendring for en mer ambisiøs pedagognorm, 

og forskriftsfesting av en minstenorm for 

grunnbemanningen i barnehagene. 

Til slutt: Flertallsinnstillingen løfter fram intensjonen 

i barnehageloven om at hver barnehage 

skal ha én styrer, og ber regjeringen vurdere om 

barnehageloven bør stille krav om barnehagefaglig 

kompetanse i kommuneadministrasjonen. 

Utdanningsforbundet imøteser med spenning 

fortsettelsen også i forhold til disse viktige innspillene. 

65

Barnehagedage 


fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av informasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

Med slagordet «Kom inn og se!» satser barnehagene på en aktiv og 

vellykket barnehagedag også i 2010. 

Statsråden tek tak 

i Tidsbrukutvalets 

rapport 

> Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

ønskjer å følgje opp rapporten frå Tidsbrukutvalet, 

og vil ha innspel frå mellom anna 

Utdanningsforbundet. 

Halvorsen har hatt eit møte med lærarorganisasjonane 

og KS der ho ba om synspunkt 

på rapporten og innspel på kva som er viktig 

å ta tak i, først og fremst på nasjonalt nivå. 

– Det er positvt at rapporten blir teken på 

alvor og at framlegg til tiltak på ulike nivå blir 

diskutert, seier leiar i Utdanningsforbundet, 

Mimi Bjerkestrand, som deltok på møtet. 

Utdanningsforbundet meiner rapporten 

inneheld mange gode tiltak som kan gi 

lærarane betre tid til kjerneoppgåvene undervisning, 

vurdering og planlegging av undervisning. 

Deltakarane på møtet diskuterte også 

kommunane sitt ansvar for å gi elevane god 

opplæring og kva som kan gjerast på den 

einskilde skule når det gjeld tidsbruk. 

Den nye 

IA-avtalen 

> Regjeringen og partene i arbeidslivet er 

enige om en ny avtale om et inkluderende 

arbeidsliv (IA). Unio mener tilrettelegging 

på arbeidsplassen vil være en sentral 

suksessfaktor. 

I den nye IA-avtalen er det et enda sterkere 

fokus på arbeidsplassen. – Innsatsen på 

arbeidsplassen er avgjørende. Og et godt 

arbeidsmiljø står helt sentralt i arbeidet med å 

få ned sykefraværet, sier Anders Folkestad. 

I hovedsak blir den gamle avtalen videreført, 

der et av de overordnede målene er 

en 20 prosents reduksjon av sykefraværet fra 

nivået i andre kvartal 2001. 

Les mer om IA-avtalen på våre nettsider. 

www.udf.no 

> Alle barn har nå rett til barnehageplass – og 

en omfattende barnehageutbygging har ført til 

at de fleste som ønsker det, har et barnehagetilbud. 

Regjeringen har derfor varslet at den vil 

satse på kvalitet. 

Dette er en anerkjennelse av dagens kvalitetsstempel 

av barnehagen. Undersøkelser viser 

også at blant de kommunale tjenestene er det 

barnehagetilbudet folk er mest fornøyd med. 

Det er bra – men vi kan bli bedre! 

Barnehagedagen 2010 arrangeres for sjette 

år på rad – og forhåpentligvis med like stor aktivitet 

landet rundt som de siste fem årene! 

Kom inn og se! 

Vi inviterer alle til å komme inn og se hva som 

foregår i barnehagen. Denne dagen skal vi 

vise fram det fine og positive hverdagslivet i 

barnehagen, og vi ønsker å legge vekt på noen 

viktige kjennetegn ved kvaliteten. 

Slagordet «Kom inn og se!» inviterer voksne 

og barn – ikke bare fysisk til å komme inn i barnehagen 

– men også til å bli bedre kjent med 

barnehagen som virksomhet. 

Les mer om Barnehagedagen 2010 på våre 

nettsider. 

Rapporten «Gull av gråstein» om frafall i videregående opplæring: 

Frafall: Krever handling 

LO og Utdanningsforbundet krever at det 

allerede fra neste skoleår innføres et toårig 

praksisbasert opplæringsløp for å øke gjennomføringen 

i videregående opplæring. 

> Fafo-rapporten «Gull av gråstein», som er 

laget av Gudmund Hernes, understreker at det 

ikke er ett tiltak, men en rekke tiltak som må 

settes inn i hele utdanningsløpet for å øke gjennomføringen 

i videregående opplæring. 

Rapporten, som Hernes har laget på oppdrag 

fra LO og Utdanningsforbundet, viser at frafall 

kommer som en følge både av strukturelle svakheter 

og manglende oppfølging av tiltak som 

en vet virker. 

Av alle de gode forslagene som er oppsummert 

i rapporten fra Hernes, vil vi særlig 

framheve følgende forslag som vi mener at 

regjeringen må prioritere i det videre arbeidet 

for å redusere frafallet: 

l Tilgangen på læreplasser må økes – og det 

offentlige må ta et større ansvar. Videre må 

det legges til rette for at skoler skal kunne tilby 

elever i yrkesfaglige program som ikke får 

læreplass, et toårig praksisbasert opplæringsløp 

fram mot fag- eller svennebrev. Dette må skje 

allerede fra kommende skoleår. 

l Læremidlene og utstyrsparken i skolen må 

oppgraderes og moderniseres slik at undervisningen 

kan gjøres mer praksisbasert og aktuell. 

Myndighetene må umiddelbart sette i gang 

kartlegging av utstyrssituasjonen i videregående 

opplæring. 

l Elever som sliter, må fanges opp allerede i 

ungdomsskolen, og det må utvikles relevante 

og systematiske tiltak overfor disse. Elever som 

mangler grunnleggende kunnskaper og ferdigheter, 

må tilbys ekstra muligheter for å tilegne 

seg disse. 

Utdanningsforbundet og LO mener at den 

sittende regjeringen må gjennomføre både 

kortsiktige og langsiktige tiltak som omfatter 

strukturelle endringer og tiltak som muliggjør 

mer systematisk oppfølging av den enkelte elev 

og lærling. 

Les hele rapporten på våre nettsider. 

Det må legges til rette for at skoler skal 

kunne tilby elever i yrkesfaglige program 

som ikke får læreplass, et toårig praksisbasert 

opplæringsløp fram mot fag- eller 

svennebrev. Arkivfoto: Erik Holand 

66

n 16. mars! 

Illustrasjon: Olve Askim, Storm Studios 

20. april: 1GOAL – 

Utdanning for alle 

Utdanningsforbundet i Norge inviterer skoler 

i hele Norge til å ta del i 1Goal: Utdanning for 

alle, den 20. april. Global Campaign for Education 

står bak aksjonen, Utdanningsforbundet 

koordinerer det norske nettverket i alliansen. 

Nordisk spesialpedagogisk konferanse 

Nordisk forbund for spesialpedagogikk, NFSP, 

arrangerer i samarbeid med Utdanningsdirektoratet 

i Norge og Utdanningsforbundet en 

nordisk konferanse i spesialpedagogikk i Oslo 

12.–13. april 2010. 

www.fagforbundet.no 

> Årets konferanse stiller spørsmål om hvilken 

plass spesialpedagogikk og spesialundervisning 

har i utdanningssystemet. 

l Er den en integrert del av allmennpedagogikken 

og den ordinære opplæringen, 

eller lever den sitt eget liv isolert fra resten av 

opplæringen? 

l Hvordan ønsker vi at spesialpedagogikk og 

spesialundervisning skal fungere i et utdanningssystem 

som skal romme alle? 

l Har utviklingen gått slik vi ønsker, er vi nærmere 

våre idealer, eller er avstanden mellom 

www.utdanningsforbundet.no 

idealer og virkelighet like stor eller muligens 

større enn tidligere? 

Du kan melde deg på konferansen på våre 

nettsider. Påmeldingsfrist er 15. mars. 

> 1GOAL – ett mål – spiller på at FIFA, fotballens 

verdensorganisasjon, også støtter opp om ett 

av tusenårsmålene, nemlig Utdanning for alle 

– Education for All. Dette vil FIFA promotere 

under verdensmesterskapet i Johannesburg 

i Sør-Afrika til sommeren. Vi håper og tror at 

internasjonale fotballstjerner i flere enn 100 

land vil slutte opp om aksjonen! 

Utdanningsforbundet og Global Campaignnettverket 

tror det kan bli en artig opplevelse å 

være med på aksjonen 1GOAL! Forhåpentligvis 

bidrar dere og vi til en historisk verdensrekord 

når det samtidig verden over holdes undervisning 

om det samme temaet: 1GOAL! – Utdanning 

for alle! 

Undervisningstimen tirsdag 20. april skal 

handle om hvor viktig det er at alle får utdanning. 

Mange barn og voksne er analfabeter 

fordi de aldri har gått på skole. Statsledere 

verden over har lovet at dette skal endres, og vi 

håper at de holder løftet i år. 

Som du vil se av nettstedet 1GOAL! (http:// 

www.join1goal.org/), har vi støtte fra mange 

av verdensstjernene i fotball, og på dette nettstedet 

kan også dere signere på at målet om 

Utdanning for alle er et viktig mål. Lærerne og 

elevene i din skole vil både gjennom signeringen 

og deltakelse i undervisningstimen få 

muligheten til å gjøre det samme som millioner 

av andre over hele verden. Dette markerer 

dere ved å signere på nettsiden og ved å knyte 

på dere kampanjesymbolet – skolissen – rundt 

håndleddet. 

Det er enkelt å ta del i 1GOAL!: Undervisning 

for alle, og vi har følgende å bidra med: 

l Undervisningsmal for 1GOAL! Undervisning 

for alle-timen 

l Et forslagsbrev for dem som ønsker å invitere 

en lokal fotballstjerne eller en annen 

idrettsstjerne 

l Registreringsskjema som skal fylles ut for at vi 

kan få vite at dere deltar 

l Vurderingsskjema som kan forevises etter 

1Goal: Undervisning for alle-timen 

Ressursene finner du på www.udf.no. GCEnettverket 

i Norge består av Plan Norge, Redd 

Barna, SOS-barnebyer, Hei Verden, Elevorganisasjonen, 

Skolenes landsforbund, Flyktninghjelpen, 

den norske Unesco-kommisjonen, Unicef 

og Utdanningsforbundet. 

67

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Gratis skolemateriell! 

På subjectaid.no kan du helt kostnadsfritt bestille 

over 70 ulike materiell til din undervisning! 

”Fint med fordypning i 

sentrale emner i forholdt 

til læreplan og lærerverk.” 

Stangnes videregående skole 

Miljøagentrapporten – Medlemsblad nr 

1/2010 – Miljøagentene 

I Miljøagentrapporten kan du lære mer om natur og miljø. 

Du kan løse spennende oppgaver og være med i trekningen 

av flotte premier. Miljøagentrapporten er medlemsbladet 

til Miljøagentene – Barnas miljøvernorganisasjon. Tema 

i dette nummer: TOMGANG. 

Mot alle odds – UNHCR 

Brosjyren presenterer ”Mot alle Odds” – et webbasert spill 

for ungdom. I spillet får man leve seg inn i hva det vil si å 

forlate hjemlandet sitt for å søke beskyttelse fra forfølgelse 

i et annet land. I tilknytning til spillet finnes en ”faktaweb” 

med artikler og intervjuer og en lærerveiledning. For bl.a. 

samfunnsfag. 4 sider. 

Hva gjør du hvis du er ung 

og har fått type 1-diabetes? 

– Norges Diabetesforbund 

Type 1-diabetes er en kronisk sykdom hvor hormonet insulin 

mangler. Denne brosjyren gir deg som er ung og har fått 

diabetes, og andre interesserte, informasjon om sykdommen. 

Det gis også råd om hvordan man kan mestre sykdommen, 

og tips om hvor du kan få hjelp. 6 sider. 

Aktiv med Astma 

– Norges Astma- og Allergiforbund 

Mange lærere og elever føler usikkerhet i forbindelse 

med kroppsøving og andre fysiske aktiviteter i skoleregi. 

Resultatet kan bli unødig inaktivitet. Treningsveilederen er 

utviklet for den som selv vil trene, kroppsøvingslærere og 

andre med ansvar for elever og fysisk aktivitet. En liten, 

men innholdsrik brosjyre. som forteller om astma, viktig og 

riktig oppvarming og medisinering ved fysisk aktivitet o.a. 

Grenseløs – Europabevegelsen 

Det dynamiske EU-samarbeidet på justis- og politiområdet 

har vokst raskt de sist årene. I takt med åpne landegrenser, 

illegal innvandring og grenseoverskridende kriminalitet; 

som narkotikasmugling og menneskehandel koordinerer 

nå EU-landene seg. Temaheftet på 44 sider forklarer 

EU-samarbeidet og hvordan Norge er med på kampen. 

Klima nr 1/2010 – Cicero 

Har den globale oppvarmingen blitt avlyst, og hva skjedde 

egentlig på klimatoppmøtet i København? Magasinet Klima 

holder deg oppdatert på klimaforskning og klimapolitikk. 

Magasinet kommer ut seks ganger i året og artiklene er 

skrevet for aldersgruppen videregående skole og oppover. 

Zink – et metall i naturens kretsløp 

– Nordic Galvanizers 

Her beskrives hvordan metallet zink utvinnes samt dets 

bruksområder i samfunnet. Zink forekommer i mange ulike 

produkter, fra vitaminer og sårsalver til rustbeskyttelse av 

stål. Mennesker, dyr og avlinger behøver zink for å overleve, 

forplante seg og ha det bra. 24 sider. Fra klassetrinn 9 i 

grunnskolen, tekniske og naturvitenskapelige gymnasprogram. 

Jobbhåndboka – LO 

LOs jobbhåndbok er en brosjyre med omfattende informasjon 

om rettigheter og plikter i arbeidslivet for ungdom. 

Den gir god oversikt over vanlige problemstillinger ungdom 

har i møte med arbeidslivet, med mange referanser til aktuelle 

lover og forskrifter. Brosjyren passer godt til samfunnsfag 

i både ungdomsskole og videregående skole. 

Biodrivstoff 

– Norsk Bioenergiforening, NoBio 

Dette heftet forklarer hva biodrivstoff er, hvilke typer biodrivstoff 

som finnes, hvordan de produseres og hvilke sammenhenger 

og konflikter det er mellom økt bruk av biodrivstoff 

og en bærekraftig utvikling. 31 s. 

Det magiske klasserommet – Redd Barna 

Unikt digitalt, interaktivt materiell for 4.–7. trinn der film, bilder 

og ”magiske” tekster gir kunnskap om barn fra Uganda 

og Nepal, og om barns rettigheter. Lærerveiledningen har 

informasjon om blant annet barnekonvensjonen og Redd 

Barnas arbeid, samt varierte aktiviteter knyttet til kompetansemål 

i læreplanen. Fag: Samfunnsfag og RLE. 38 sider 

og CD. 

Bestill på www.subjectaid.no. Dere betaler ingenting for verken materiell eller frakt. Vi reserverer oss for at materiell 

kan være slutt. Velkommen med din bestilling! 

www.subjectaid.no

Utdanning nummer 05 2010 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?