Kommuneplanen sin handlingsdel - Fjell kommune

Kommuneplanen sin handlingsdel 

Med handlingsprogram 2013-2016 

Årsbudsjett 2013 

Økonomiplan 2013-2016, og 

Kommunal planstrategi 2013-2015.

Handlingsprogram 2013-2016 

Jfr. Plan- og bygningsloven § 11-1 

Innhald 

2

Innhald 

Det kommunale plansystemet i Fjell..............................................................................................s.4. 

Politiske fellesprioriteringar 2013..................................................................................................s.5. 

Sektorvise presentasjonar, mål og årsbudsjett............................................................................s.14. 

Skulesjefen....................................................................................................................................s.15. 

Omsorgssjefen..............................................................................................................................s.18. 

Barnehagesjefen...........................................................................................................................s.22. 

Helsesjefen....................................................................................................................................s.25. 

Sosialsjefen....................................................................................................................................s.30. 

Kultursjefen...................................................................................................................................s.35. 

NAV-Fjell........................................................................................................................................s.37. 

Eigedomssjefen..............................................................................................................................s.41. 

Plan- og utbyggingssjefen..............................................................................................................s.47. 

Stabsavdelingane (Personalsjefen, Økonomisjefen, IKT-sjefen og Servicetorgsjefen)..................s.51. 

Tiltredingserklæringa....................................................................................................................s.55. 

3

Det kommunale plansystemet i Fjell 

Plan- og bygningsloven av 2008 setter krav om at kommuneplanen skal ha ein handlingsdel. Det 

same er gjeldande for kommunedelplanar for tema eller verksemdsområdar. Handlingsdelen og 

økonomiplanen er kommunens viktigaste verktøy for å sikre god økonomisk planlegging og styring. 

Handlingsdelen skal vise kommunens prioriteringar og kva kommunen skal arbeida med i løpet av dei 

komande fire budsjettåra. Handlingsdelen synleggjer ressursfordelinga og spesifiserer mål og tiltak 

som er tenkt gjennomført. 

Handlingsprogrammet utgjer saman med økonomiplan og årsbudsjett kommuneplanen sin 

handlingsdel i Fjell kommune. Slik det går fram av plansystemet i figur 1 under; 

Figur 1: Det kommunale plansystemet 

Kortsiktig del (1-årig) 

Langsiktig del (4-årig) 

PLANSTRATEGI 

HANDLINGSPROGRAM 

HANDLINGSDEL 

Med handlingsprogram, 

årsbudsjett og økonomiplan 

PLANPROGRAM 

ÅRSMELDING 

KOMMUNEPLAN 

Arealdel 

I dette dokumentet skal samanhengen med kommuneorganisasjonens arbeid, målstruktur og 

budsjett kome tydeligare til uttrykk enn kva vi har vore van med tidligare. Status på mål, tiltak og 

rekneskap, rapporterast i årsmeldinga som leggjast fram første halvår. Rådmannen ønskjer slik å 

etablere eit klart skile mellom planlegging og rapportering i den kortsiktige delen av årshjulet. 

4

Politiske fellesprioriteringar for 2013 

Dei politiske fellesprioriteringane kjem som eit resultat av kommunestyret sine drøftingar på 

strategi- og budsjettseminaret 18-19.10.2012. Følgjande tema vart presentert og drøfta: 

A) Framtidas helse- og omsorgstenester i Fjell kommune 

Under strategi- og budsjettseminaret på Solstrand 18-19 oktober 2012 orienterte Helsesjefen og 

Omsorgssjefen om arbeidet med å utvikla helse- og omsorgstenestene i Fjell kommune. Det vart lagt 

vekt på hovudspørsmålet: Kva tenester skal utførast i kommunane? Spørsmålet er tett knytt til 

utfordringane med ein aldrande folkesetnad. Det vart orientert om: 

 

 

 

 

 

 

 

 

Straume lokalmedisinske senter (LMS) – Anbodet er klar til å lysast ut. Det er planlagt at 

senteret skal innehalda ei rehabiliteringseining, observasjonseining, dialysesatelitt, 

høyresenter, røntgen, frisklivs- og meistringssenter, bynær fødestove, kommunal sjukeheim, 

kommunalt legesenter og interkommunal legevakt. Andre polikliniske sjukehusfunksjonar 

kan også få plass i senteret. 

Tilskot og overføringar til kommunen i 2012 – Orientering om tilskot og overføringar til 

samhandlingsreforma og samhandlingsprosjekt 

Visjon for helse- og omsorgstenestene i framtida – Sjef i eige liv Gjennom tilrettelegging og 

bruk av omsorgsteknologi, skal det leggjast til rette for at flest mogleg skal kunna bu heima 

lengst mogleg. 

Løysingar for framtida – Førebyggjande helsetiltak (t.d. friskliv og læring, oppsøkande 

verksemd), større satsing på omsorgsbustader framfor sjukeheimsplassar, etablering av ei 

utviklingsavdeling og eit døgnkontinuerleg beredskapssenter kan vera moglege verkemiddel 

for å løysa utfordringane med ein aldrande folkesetnad. 

Tilrettelegging i eigen bustad –Ombygging av bustader, praktisk hjelp i heimen, hjelpemidlar, 

velferdsteknologi og ulike aktivitetar i frivillig eller kommunal regi kan legga til rette for at 

eldre kan få bu heime så lenge som mogleg. 

Behov for utdanna arbeidskraft – Korleis kan ein rekruttera og halda på kompetent 

arbeidskraft? Alternative turnus- og arbeidstidsordningar, kompetanseutvikling og satsing på 

hospiteringar og lærlingar kan vera ei løysing på dette. 

Frivillige – I framtida vil ein ha større behov for å nytta seg av frivillige ressursar, t.d. familie, 

venner, naboar og frivillige. 

Innovasjon – Ved å tilrettelegga for innovasjon saman med eigne tilsette, brukarar, 

nabokommunar, forskingsmiljø, universitet, høgskule og næringsliv, og ved å delta i ulike 

forskingsprosjekt kan ein finna nye løysingar. Ved å tilby tverrfagleg utdanning kan ein læra 

gjennom prosjekt. Det er planlagt å etablera ein lokal visningsbustad der all tilgjengeleg 

velferdsteknologi er installert. 

5

Politiske fellesprioriteringar: Framtidas helse- og omsorgstenester 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommunestyret gir tilslutning til visjonen – sjef i eige liv. 

Det skal etablerast ei kommunalt beredskapssenter med 24-timars beredskap. 

Potensial for frivillig innsats i omsorgstenesta skal kartleggast. 

Dyre tenester skal avviklast. 

Omgrepen sjukeheim avviklast. Framtidas bustadbehov avklarast i kommunedelplan for 

bustadutvikling. 

Det skal etablerast ein utviklingsavdeling. 

Det skal etablerast ein kommunal tenestebank. 

Lokalt medisinsk senter (LMS) skal finansierast, til dømes ved sal av kommunale tomter. 

Det bør etableras høgskuletilbod innan helse- og omsorgsfag på Sotra. Rådmannen skal 

arbeide aktivt for å rekruttere og beholde fagpersonell. 

Rådmannen bør arbeida med å få etablert eit visningshus for velferdsteknologi på Sotra. 

B) Kvalitet i skulen, med bakgrunn i vedteken handlingsplan for skule og statusrapportar frå 

skulane 

Politiske fellesprioriteringar: Skule 

 

 

 

Fjellskulen skal ha som resultatkrav at elevane presterar over snittet i Hordaland og landet. 

Fjell kommune skal ha ein aktiv rekrutteringspolitikk på skuleområdet. Mellom anna skal ein 

profilera seg betre i høgskulemiljøa. 

Skulane skal være med å peika på tiltak som skal betre resultata. 

C) Bustadpolitiske utfordringar i Fjell kommune 

Kommunen har ervervet seg eit breidd kunnskapsgrunnlag som m.a. synleggjer fleire bustadpolitiske 

utfordringar: 

Einsidig bustadstruktur og tilfeldig utbyggingsmønster 

Høg innflytting og høg utflytting 

Einsidig fokus på utbygg av fleirfunksjonelle sentrum (Straume/Ågotnes), og lite fokus på 

korleis bustadutviklinga skal vera i omlandet til sentrumsområda. 

Få bustader for vanskelegstilte på bustadmarknaden og stort behov for slike bustader i 

framtida 

Lang butid i kommunale utleigebustader og lav sirkulasjon 

Fragmentert organisasjonsstruktur knytt til bustadsosialt arbeid, og svar samordning av 

søknadsprosess, tildeling, avslag og ventelister 

Juridiske utfordringar knytt til anskaffing av bustader gjennom Fjell bustadstifting. 

6

Knytt til utviklinga av Fjell som attraktiv bustadkommune legg Kommunedelplan for bustadutvikling 

2013-2020 fram fleire strategiar for å møta utfordringane: 

Utvikling av fleirfunksjonelle sentrum m/ fortetta bustadutbygging på Straume og Ågotnes 

Leggja til rette for variert bustadstruktur i heila kommunen 

Fremme fleirkjerna bygdeutviling gjennom etablering og utvikling geografisk avgrensa 

område (bygdeområde) og bygdesentrum med samlokalisering av kvalitetar/funksjonar og 

bustadutbygging 

Knytt til bustadsosiale behov og utfordringar legg Kommunedelplan for bustadutvikling 2013-2020 

fram følgjande strategiar for å møta utfordringane: 

Etablere ei kommunal eining (tomteselskap) for aktiv framskaffing av bustader med sosialt 

føremål 

Utvida tilfanget av bustadaktørar med sosialt føremål t.d. Fjell bustadstifting, bustadbyggelag 

m.fl. 

Etablera eit bustadkontor for m.a. dagleg forvalting av bustadene (tildeling/venteliste/avslag) 

Politiske fellesprioriteringar: Bustad 

 

 

 

 

 

Behovet for oppretting av eit eige tomteselskap skal klargjerast i eige utgreiing. 

Rådmannen skal snarast opprette eit eige bustadkontor, som skal ha ansvar for å setta 

bustadbehovet for vankeligstilte. 

Bustadstiftinga skal være ein av kommunens tilbydarar av bustadar for vanskeligstilte. 

Det bør leggjast til rette for bygging av fleire utlegebustader. 

Fjell kommune kan samarbeide med bustadbyggjelag og andre utbyggjarar. 

Formannskapet: 

1. Regionalt samarbeid eller kommunesamanslåing 

Det er politisk klima for kommunesamanslåing. Kommunalministeren er for samanslåing av 

kommunar på frivillig basis, og søknadar om midlar til utgreiing vert no løyvd. Fleire kommunar har 

teke fatt på dette arbeidet, m.a. kommunar i Nordhordland. 

I Region Vest har ein hatt ei rekkje gode samarbeidsprosjekt dei siste åra. Regionrådet Vest er etabler 

og ein samarbeidar på om lag 70 ulike tiltak. Men samarbeid på tvers av kommunane er både tid- og 

kostnadskrevjande, administrativt og politisk. Dette arbeidet ville gått lettara om dersom vi hadde 

vore ein kommune. 

Det vil styrka regionen om det vert danna ein stor kommune med Sund og Øygarden. Begge 

kommunane er interessert i å drøfta spørsmålet. Med støtte frå formannskapet/politikarane i Fjell vil 

rådmannen ta fatt på prosessen ved å søkja kommunaldepartementet om midlar til utgreiing av 

mogleg samanslåing av kommunane. 

Politisk fellesprioritering: 

Det skal snarast råd innleias samtaler med kommunane Sund og Øygarden for å starte arbeidet med 

å søke om utgreiingsmidlar med sikte på å slå saman dei tre kommunane til ein. Målsettinga er å få 

til ei samanslåing innan kommunevalet i 2016. 

7

2. Utbyggingsavtalar: 

Forhandlingane mellom private utbyggjarar og Fjell kommunen kring utbyggingsavtaler for Straume 

kystby er i sluttfasen, men nokre punkt står att. Avtalene omfattar tre tilførselsvegar rundt Straume, 

fest plassen og den så kalla almenninga frå toppen av Straumsfjellet og heilt ned til Sjøfronten. 

Innhald i utbyggingsavtale er kostnadsrekna til ca 120 mill og utgangspunkt har vore 50/50 deling 

mellom kommune og privat utbyggjar. Dette fører til at det vil vere eit finansieringsbehov for 

kommunen på ca 60 mill, i hovudsak knytt til kommunen sitt ansvar for tilførselsvegane. 

Utbyggingsavtalene skal politisk behandlast, og kostnadane må inn i budsjett for 2013 og i 

investeringsprogram. 

3. Sotrasambandet og strakstiltak – økonomiske konsekvensar for fjell kommune 

Aktuelle snarlege tiltak knytt til trafikksituasjonen i Fjell; innspel i høve budsjett og 

handlingsprogram. Oversikten under gjev eit oversyn over dei mest aktuelle tiltaka på kort sikt (maks 

2-3år): 

Kollektivfelt Straume - Knarrevik. Kostnadsberar primært Statens Vegvesen. Tidspunkt for 

realisering ikkje fastsett p.t. Delvis iverksetting kan verte vurdert. 

Utvida parker&reis-tilbod på Straume og Ågotnes. Første fase let seg venteleg realisera i 

løpet av vinteren 2012/13. Kostnader og likeins kostnadsdeling m/ fylkeskommune og Skyss 

ikkje avklart p.t. 

Ny veg Storskaret - Arefjord. Kostnadsbærar Hordaland Fylkeskommune 

Tiltak knytt til situasjonen i Valenkrysset. Aktuelt med lysregulering/ skilting/ manuell 

dirigering. Kostnadsdeling Fjell kommune/ Vegvesenet/ politiet. 

Beredskapstiltak Kolltveit - Knarrevik. Naudlommer langs Rv555/ Opning av g&s-veg 

Straume-Liljevatnet for blålys. Kostnader Vegvesen/ Fjell kommune. 

Regulering av fylkesvegane Kolltveit - Ågotnes og Kolltveit - Sund. Totalkostnad i storleik 7- 

10 mill. Start mogleg i 2013. Kostnadsdeling med dei andre komm. aktuelt. 

Komité for plan og utvikling: 

1. Arealplan 

Det blei informert om arbeidet med arealplanen i Fjell kommune. 

Kommuneplanen sin Arealdelen (KPA), er eit overordna verktøy som gjev føringar for korleis alt areal 

innanfor kommunen sine grenser, både på land og i sjø, skal nyttast. Planen skal skape handlingsrom 

for å gjennomføre tiltak og styre utviklinga mot den ønska samfunnsutviklinga (tema-, og 

kommunedelplanar). 

Framlegg til planprogram for KPA vart lagt ut til høyring og offentleg ettersyn 20.01.2012, og gjer 

greie for føremålet med planarbeidet, planprosessen, medverknad og behovet for utgreiingar. Det 

overordna målet med rulleringa er: Kommunen skal gjennom eit planstyrt utbyggingsmønster styrke 

eit mangfaldig samfunn med fokus på gode og varierte bustadmiljø. 

Det skal leggjast til rette for utvikling av eit framtidsretta næringsliv i Fjell.For å nå dette overordna 

målet er tema for rulleringa bustad og utbyggingsmønster, næring og kystkultur. 

8

2. Kommunal planstrategi 

Det blei informert om arbeidet med kommunal planstrategi (sjå eige del i framlegget) 

Komité for finans og forvaltning: 

1. Finansiering av barnehagar 

Servicetorgsjefen orienterte om finansiering av barnehagar i Komité for finans og forvaltning (KFF) 

19. oktober 2012. Det vart vist til utfordringar knytt til utrekning av tilskot til dei private 

barnehagane, og korleis dette er tenkt løyst i ny rettleiar som nyleg er utarbeidd av 

Kommunesektorens organisasjon (KS) og Private barnehagers landsforbund (PBL) i fellesskap: 

Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager. Rettleiaren byggjer på gjeldande lov og 

forskrifter, og inneheld mellom anna ein rekneark-mal for tilskotsberekning. Føremålet er å få ei 

berekning som er: 

 

 

 

 

Sporbar – Kostra- rapportar frå økonomisystemet 

Forenkla – Kostra sitt regelverk 

Standardisert – Reknearkmodell 

Kontrollert – Tilskotsberekninga skal reviderast av revisor ved avrekning 

I tillegg skal tilskotsberekninga forklarast for mottakar i eige brev etter oppsett mal. Innføring av 

nøkkeltal i modellen skal gje grunnlag for å kunne foreta ei rimelegheitsvurdering. 

Det vart og gjort greie for førebelse tilskotssatsar per barn i 2013 til private barnehagar og samla 

budsjettsum, utrekna med bakgrunn i den nye rettleiaren, og forslag til budsjett 2013 for dei 

kommunale barnehagane. Den økonomiske modellen for utrekning av tilskotssatsar til private 

barnehagar tek som tidlegare utgangspunkt i budsjettert sjølvkost for dei kommunale barnehagane. 

Informasjonen frå Servicetorgsjefen vart teken til orientering utan vidare drøfting i komiteen. 

Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager, og utrekna budsjettsatsar for tilskot per 

barn til private barnehagar skal vedtakast av Kommunestyret som eige vedtakspunkt i budsjettsaka. 

2. Vedlikehald 

Eigedomssjefen innleia orienteringa i Komité for finans og forvaltning (KFF) 19. oktober 2012 med det 

politisk vedtekne hovudmålet til Fjell kommune som seier at kommunen skal halda oppe ein god 

standard på sine bygg, anlegg, eigedomar og vegar. Det vart vist til gjeldande lov og regelverk, samt 

fokus på førebyggjande og verdibevarande vedlikehald. Fjell kommune har budsjettert med kr. 90,- 

pr kvm bygg, som er ein forsvarleg sum. Eigedomssjefen informerte likevel om at den ideelle 

summen for vedlikehald pr kvm bygg er kr, 170,-. Også budsjett for vegvedlikehald vart gjennomgått. 

Til rehabilitering av kommunale vegar er det føreslått ei auke frå 2 til 5 millionar. 

Drøftinga i KFF omhandla i houvdsak om summen pr kvm bygg for vedlikehald er akseptabel eller bør 

aukast. Det var stor semje blant dei folkevalde om at budsjettert vedlikehald pr kvm bør aukast 

trinnvis med start allereie frå 2013. Konkret sum vart ikkje diskutert. 

3. Fjell kommune sine inntekter 

Omhandlast i økonomiplan 2013-2016 

9

4. Satsar for gebyr og eigenbetaling 

I budsjettet er det og innarbeid auke i gebyr og brukarbetalingar for å kompensere for deler 

av utgiftsveksten som til dømes løns- og pris vekst. Det er desse satsane som det er mogleg å 

påverke lokalt. Satsane som er lagt inn i framlegget varierer frå 6 - 15%. Total inntektsauke 

som er innarbeid i budsjettet utgjer om lag 4,5 mill. Over tid bør gebyr og brukarbetalingar 

gradvis ha betre samsvar med kostnaden ved å framstille tenestene. Tenester som allereie 

nyttar sjølvkost er feiing, plansak, byggesak og kart og oppmåling. 

5. Konkurranseutsetting 

Det vart vedteken på kommunestyremøte 3. mai 2012 at ein skulle utgreia konkurranseutsetting 

innan følgjande område: 

 

 

 

 

 

 

Reinhald av nokre kommunale bygg 

Teknisk drift og vedlikehald av idrettsanlegg/hallar 

Drift av 6 skulefritidsordningar 

Vaksenopplæring 

Drift av omsorgsinstitusjon, t.d. Kvednatunet 

Oppmåling 

I Komité for finans og forvaltning (KFF) 19. oktober 2012 orienterte Eigedomssjefen om 

konkurranseutsetjing av reinhalds- vaktmeister- og vedlikehaldstenesta i fleirbrukshallen på Straume, 

med anbodsrundar i 2013 og truleg 2014. 

Politiske fellesprioriteringar: Økonomi 

 

 

 

 

Kommunen skal sikre finansiering av lokalt medisinsk senter (LMS) 

Kommunen skal mellom anna nytte sal av kommunale tomter som kjelde til finansiering av 

nye investeringstiltak. 

For å kunne gjere ei vurdering av behov for gebyrauke skal rådmannen leggje fram eit 

detaljert talgrunnlag som inkluderer dagens gebyrinntekter samt kva ein auke vil medføre i 

ekstra inntekter. 

Konkurranseutsetting skal utredast på utvalte område. 

Komité for drift: 

1. Betre saman for barna 

Politiske fellesprioriteringar: Barnevern 

 

 

 

Tverrfagleg samarbeid skal vere gjennomgangstonen i barnevernsarbeidet. 

Rådmannen bør knytte 24 timers barnevernsvakt til det kommunale beredskapssentret. 

Arbeidsvilkåra for barnevernstilsette bør styrkast for å sikre at dei best kvalifiserte blir 

sittande lengre i førstelina. 

10

2. Rustiltak 

Rusteamet består av 10 personar. Per oktober 2012 fylgjer teamet opp 75 brukarar med tett 

individuell oppfølging. Oppfølginga inneber innsøking til tverrfagleg spesialisert behandling (TSB). 

Innsøking til legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Oppfølging før, under og etter behandling. 

Støttesamtalar. Hjelp til å få avklart rett yting. Hjelp til å finne fram i systemet. Hjelp til å finne 

mellombels og permanent bustad. Rusteamet arbeidar også med å fylgje opp brukarar i heimen. 

Hovudutfordringar: 

 

 

 

 

Fjell kommune klarar ikkje å skaffe bustad til rusmiddelbrukarar. Det er kritisk for åtte 

personar. Desse har kognitiv svikt og/eller er psykisk sjuke og rusar seg samtidig. Totalt 

manglar 25 personar bustad. 

Det trengst eit betre tilbod for LAR brukarar idet mange ikkje får den teneste dei treng frå 

apotek/fastlege. 

Kommunen manglar eit lavterskel helsetilbod for rusmiddelbrukarar. 

Kommunen manglar ettervernstilbod for dei som er på veg ut av ein situasjon med 

rusmiddelbruk. 

Politiske fellesprioriteringar Rus 

 

 

 

Stillinga som SLT-koordinator bør gjenopprettast slik man får ein koordinerande instans for 

dei ulike tenestetilboda i det rusførebyggande arbeidet. 

Rådmannen skal vurdere om det er mogleg for kommunen å sjølve stå for utlevering av 

medisin knytt til LAR, og det er mogleg å kombinere dette med eit lågterskeltilbod. 

Det bør skaffast fleire bustader til vanskeligstilte. 

3. Samarbeid med idrettslag og andre lag og organisasjonar 

Fjell kommune skal vere tilretteleggjarar for frivillige lag og organisasjonar innanfor idrett og kultur, 

og skal difor ha gode tenester som legg til rette for fornuftig drift av desse. Dette er forankra i 

Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 som er eit overordna politisk 

styringsdokument innan områda idrett og fysisk aktivitet og skal vera styrande for samarbeidet 

mellom kommunen og dei frivillige organisasjonane. Planen legg til rette for at folk kan vera fysisk 

aktive, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå og sosial bakgrunn. Det er særleg lagt vekt på eit aktivt 

friluftsliv ettersom dette vert rekna som eit lågterkseltilbod som alle kan ta del i . 

Ein koordinert frivillig sektor med gode driftsføresetnader vil vere med på styrke satsinga kring 

folkehelse, og slik vere ein viktig førebyggande faktor for samfunnet i Fjell. Den frivillige sektor er 

bygd opp på glød og kompetanse, som kommunen bør vere med på å ta vare på gjennom å leggje til 

rette på best mogleg måte. Eit nytt grep frå Fjell kommune si side bør vere å gå inn i partnarskap 

med enkelte aktørar innanfor enkelte satsingsområde, slik som til dømes folkehelse og kystkultur. 

11

Døme på tiltak: 

Utarbeide ein Frivilligplan samt styrka Fjell Frivilligsentral 

Partnarskapsavtaler knytt til folkehelse og nærmiljøtiltak 

Revidering av tilskotsordninga, auke rammetilskotet og betre bruk av tilskuddsportalen.no 

Styrka Fjell idrettsråd - for å sikre demokratiserande prosessar i idretten. 

Arbeid knytt til modell for drift av Fleirbrukshall og utvikling av Fjellmodell for alle 

kommunale idrettsanlegg. 

AktivFjell – e-planleggar for tildeling av treningstid i idrettshallar i Fjell 

Bygdelag/grendalag/velforeiningar – behov for koordinering og tilføring av kompetanse – 

samlingar og kurs. Forankre tiltaksinitiativ gjennom LivOGlyst-programmet. 

Tiltaka har budsjetteffekt på om lag 1. mill. 

4. Trafikksikring 

Med grunnlag i handlingsprogrammet for perioden 2011-2015, gjorde kommunestyret vedtak om å 

rullera trafikksikringsplanen i Fjell kommune. Trafikksikringsplanen 2013-2016/2020 er venta 

ferdighandsama på nyåret 2013. 

Trafikktryggleik er eit tema som vedkjem alle, og som mange er oppteken av, spesielt når det gjeld 

barna sin skuleveg. Visjonen for trafikksikringsarbeidet i Fjell er: Ei ulukke er éi for mykje! 

Med bakgrunn i visjonen er det formulert fire satsingsområde med tilhøyrande målsetjingar, som 

kommunen skal ha eit særleg fokus på i planperioden: 

 

 

 

 

Barn og unge: Auka tryggleiken for mjuke trafikantar 

Ulukker: Redusera talet på personskadeulukker med 20 % i planperioden 

Trafikantåtferd: Prioritera førebyggande og haldningsskapande arbeid 

Arealplanlegging og utbygging: Trafikksikring skal bli teken i vare i all planlegging, 

sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging 

I løpet av planprosessen har det til saman kome inn forslag til rundt 200 tiltak. Dei fleste av innspela 

gjeld fysiske tiltak på vegnettet. Behovet for trygging av vegnettet er kostnadsestimert til rundt 500 

millionar, og er svært mykje større enn kva det økonomiske handlingsrommet tillét kommunen å 

utføra i planperioden. 

I tillegg til prioritering av fysiske tiltak på vegnettet, skildrar handlingsplanen også organisatoriske 

tiltak og førebyggjande og haldningsskapande tiltak som skal gjennomførast i planperioden. 

Kommunen har stor påverknad på opplæring og det haldningsskapande arbeidet, og TS-planen 

inneheld konkrete tiltak som skal gjennomførast i helsestasjonar, barnehagar og skular. 

Kommunen si moglegheit til å påverka trafikkforholda ligg i stor grad i utforminga av utbyggingsstrukturen, 

og det er viktig å samordna areal- og transportplanlegginga. Handlingsplanen inneheld 

12

difor fleire organisatoriske tiltak som skal sikra at trafikksikring vert teken i vare i all planlegging, 

sakshandsaming, politiske vedtak og utbygging. 

Politiske fellesprioriteringar Trafikksikring 

 

 

 

 

Rådmannen skal arbeide aktivt for å få til hanldningsendringar i trafikken. Arbeidet må 

rettast mot alle trafikkantgruppane. 

Rådmannen skal sørge for at Fjell kommune si prioritering knytt til trafikksikring kjem med 

ved neste revisjon av fylkeskommunen, og statens sin trafikksikringsplan. 

Rådmannen skal arbeide aktivt for å få ned bilbruken og legge til rette for bruk av 

kollektivtransport. 

Serleg farlege skulevegar skal prioriterast i trafikksikringsplanen. 

5. Kultur 

Visjon: - Opplevingar og aktivitet for alle! 

Kommunedelplanen for idrett og fysisk aktivitet 2011-2018 (Alle i aktivitet) og Tiltredingserklæringa 

ligg til grunn for fokuset på folkehelse knytt til kulturtiltak i Fjell dei neste åra. Eit viktig grep for å 

leggja til rette for betre folkehelse er lågterskeltiltak som t.d. turløyper og friluftsliv. Turløypesatsinga 

må styrkast! Lågterskeltilbod er den enklaste vegen til betre helse og betre samfunn! 

Satsinga på kulturfeltet er soleis nært knytt til satsinga på idrett og fysisk aktivitet, og fleire tiltak vil 

vera samanfallande. Nokre døme på andre tiltak enn dei nemnt under Idrett: 

 

 

 

 

 

 

 

Partnarskapsavtalar med lag og organisasjonar Særskilde tema: Friluftsliv og kystkultur 

Auke faste tilskot til lag og organisasjonar 

Frivillighus i Ågotnes gamle helsestasjon 

Satsa på ungdomsklubbar; Ny ungdomsklubb Ågotnes (Frivillighuset), og midlertidig 

lokalisering i Tranevågen ungd. skule. Ny lokalisering for Straume klubben i Straume kystby 

Museum vest tilsetter i 2012 ein Bygningsvernkonsulent basert på midlar frå Fylkesmannen 

og Hordaland fylkeskommune, søkt på av IKKUS/Fjell. 

Kulturminneplan vil vere ressurssparande i høve administrasjon, samt auke graden av 

service retta mot innbyggjarane i Fjell. 

By-, bygde- og regionsutvikling t.d. Ågotnes som kommunedelsenter nr. to og kommunale 

kulturtenester inn i Sotra kystby 

Ulike jubileum som bør markerast: 

 

 

Grunnlovsjubileet 2014 : Oppretting av komité for markering?! 

175-årsjubileum for Fjell kommune 2012/13: Formannskapslova vart innført i 1837, og det 

første valet vart halde same år. Det første kommunestyret i Fjell trådde i kraft året etterpå, 

og det er soleis 175-års-jubileum. Ved 150-års-jubileet vart det laga til eit jubileumsskrift. Eit 

slikt type hefte er og noko som kan nyttast i gåvesamanheng i kommunen 

13

Stemmerettsjubileet 2013: http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/kampanjer/allmennstemmerett.html?id=648503 

Politiske fellesprioriteringar Kultur 

 

 

 

Det skal leggjast til rette for at velforningar og grendelag får ein felles møteplass slik at gode 

dømer på lokalt arbeid kan bli allmenneige. 

Rådmannen skal leggje fram eigen sak for å sikre at Fjell idrettsråd kan omdisponere 

budsjettmidlar, eventuelt få ein auke i budsjett. 

Tranevågen ungdomsskule kan nyttast som midlertidig ungdomsklubblokale i ein 

overgangsperiode for å sikre eit klubbtilbod til ungdomen i nordre delar av Fjell, i påvente av 

ei permanent løysing. 

Sektorvise presentasjonar, mål og årsbudsjett 

14

Skulesjefen 

Presentasjon av område 

1. Grunnskoleopplæring 

Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 18 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Talet på elevar ser ut 

til å vere stabilt i planperioden. 

Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og resultat. Vi nyttar ulike kartleggingar, 

elevundersøkinga og nasjonale prøver for å få eit godt grunnlag for resultatmåling og evaluering. I 

prosessorienteringa har Fjell dei siste åra lagt større vekt på tilpassa opplæring noko som har ført til 

ein markert nedgang på timetalet bruk til spesialundervisning. 

Skulesjefen har sett ned to arbeidsgrupper som saman med skulane skal evaluere og setje inn tiltak 

for forbetring av resultatkvaliteten både fagleg og sosialt. Særleg fokus er sett på tre viktige element 

i læringsprosessen til elevane: Læraren, læringsarenaen og læringsresultata. 

Satsinga i åra som kjem vert vidareført i norsk og intensivert i realfag . 

2. Skulefritidsordninga (SFO) 

Alle elevane i 1.-4. klasse får tilbod om SFO. Særleg SFO tilbod for born med funksjonshemming er 

oppretta på Tranevågen ungdomsskule. Dei største SFO ordningane har ferietilbod . 

Konkurranseutsetting av inntil 6 skulefritidsordningar skal utredast innan 2013. 

3. Pedagogisk Psykologisk Teneste (PPT) 

PPT tenesta rettar sine tilbod mot born som ikkje kan gjere seg nytte av det ordinære 

undervisningstilbodet i skulen, til organisasjonsutvikling og til kompetanseheving slik at born og unge 

med særskilte behov skal kunne tilhøyre eit inkluderande skulemiljø. Dei siste åra har PPT i Fjell retta 

særleg merksemd mot det førebyggjande arbeidet ved tidleg innsats og kompetansesatsing særleg 

inn mot klasseleiing og leseopplæringa. 

4. Kulturskuletilbod, mellom anna den kulturelle skulesekken 

Fjell kulturskule gjev tilbod til om lag 900 born og unge.. Dei held til med hovudbase på gamle 

Knarrevik skule med desentralisert tilbod på 15 ulike stader. Dei har siste året også gjeve tilbod i SFO 

tida på nokre skular. Dei gjev tilbod innanfor dans, kunst, song og musikk. 

5. Vaksenopplæring 

Fjell kommune har organisert tilbod til vaksne ved Fjell vaksenopplæring. Det er i hovudsak personar 

med ulike psykiske utfordringar som får undervisningstilbod på grunnskulenivå , og vaksne 

flyktningar som får språkopplæring. Andre arbeidsinnvandrarar kan ta kurs ved å nytta eigenbetaling. 

For andre som har krav vert det kjøpt plassar i Bergen kommune. Moglegheitane for å 

konkurranseutsette drifta av vaksenopplæringa skal utredast innen 2013. 

15

6. Introduksjonsprogram for nye flyktningar 

Introduksjonsprogram for nye flyktningeborn frå 6 – 16 føregår på innføringsklasser på Liljevatnet og 

Tranevågen skular. For ungdom over 16 år som treng grunnskuleopplæring, får undervisningstilbodet 

sitt på Fjell vaksenopplæring på Straume. 

Målstruktur 2013-2016 

OVERORDNA MÅL: 

Skulen i Fjell har ein bærande økonomisk plattform som gjev rom for å driva og vidareutvikla skulen 

etter lov og føreskrifter for tenesta. 

RESULTATMÅL: 

Netto driftsutgifter for skulen i Fjell ligg på nivå med samanliknande grupper på fylkes og landsnivå 

innan 2016. 

Skulesjefen viser til at Netto driftsutgifter for grunnskolen i Fjell låg for 2011 på 37,2% medan 

utgiftene for samanliknande grupper på lands og fylkesplan låg på omlag 25%. For netto 

driftsutgifter er det særleg utgiftene til undervisning som vert dominerande for alle kommunane. 

Forklaringa på at Fjell har eit monaleg større uttak til skule kan langt på veg forklarast med ein 

desentralisert skulestruktur, men ulike styrkingstiltak for undervisningstilbodet må også ta ein del av 

ekstrakostnadane. 

Tiltak: 

 

 

Kommunestyret i Fjell har sett ned ei politisk arbeidsgruppe som skal utarbeide framlegg til 

ny skulestruktur. Utvalet er i arbeid og det er venta at framlegg ligg føre våren 2013. 

Med utgangspunkt i dei politiske styringssignala som ligg føre vil skulesjefen utarbeida plan 

for reduksjon i driftsutgiftene slik at dei samla utgiftene til drift vert i samsvar med målsetjing 

fram mot 2016. 

Delmål 1: Eleven 

Alle elevar i Fjell opplever skulen som ein plass der dei trivst og utviklar seg i tråd med eigne evner og 

føresetnader både fagleg og sosialt. 

Delmål 2: Læraren 

I Fjell har vi lærarar som legg vekt på gode relasjonar til elevar og foreldre, og som driv undervisning 

ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde elev. 

Delmål 3: Skuleleiinga 

I Fjell har vi skuleleiing som legg vekt på gode relasjonar til tilsette, elevar og foreldre, og som driv 

skulen ut frå høg fagleg kompetanse og i dialog med den einskilde medarbeidar. 

16

Delmål 4: Læringsarenaen 

Læringsarenaene i Fjell står fram som gode, motiverande og velutstyrte. 

Resultatmål for delmål 1-4: 

 

 

Resultata frå Elevundersøkinga ligg over landsgjennomsnittet 

Nasjonale prøver og karakterar for standpunkt og eksamen ligg over landsgjennomsnittet. 


Sektor Netto driftsutg. 2013 budsj(end) 2012 Vekst i kr 2012-2013 

SKULE 326 144 000 314 679 000 11 465 000 

Forklaring: Tal i tusen kroner 

Kjelde: Fjell kommune/økonomisjefen 

Budsjettet for skule er vidareført på same nivå som i 2012. Hovudforklaringa på auken til 

skulesektoren gjeld heilårsverknad av lønsoppgjeret. Satsane for SFO er føreslegne auka med 15%. 

Det vert elles vist til pkt. 3.2.5 – 3.2.7 ovanfor. 

17

Omsorgssjefen 


1. Pleie og omsorg i heimen 

Kommunale pleie og omsorgstenester vert ytt til personar som bur i eigen heim ( inkludert tenester 

til bebuarar i omsorgsbustader utan heildøgns bemanning. 

Praktisk bistand/heimehjelp - er eit tilbod til dei som er heilt avhengig av hjelp for å utføre 

praktiske gjeremål i heimen. 

Heimesjukepleie - er tilsyn, pleie og medisinsk behandling i heimen i samband med 

funksjonshemming eller sjukdom 

Omsorgsløn - er løn til dei som yt særleg tyngande omsorgsarbeid i heimen som det ikkje er 

teneleg eller mogleg for kommunen å utføre 

Brukarstyrt personleg assistanse - er praktisk og personleg hjelp for menneske med nedsett 

funksjonsevne. Det er brukar sjølv som bestemmer kven som skal være assistent og innan 

tilmålt timetal frå kommunen i stor grad styrer hjelpa si sjølv. 

Matlevering - eldre og funksjonshemma kan få tilkøyrd frosen middag frå Fjell sjukeheim x 1 

pr veke ved behov 

Tryggleiksalarm - alarm til eldre, menneske med nedsett funksjonsevne og andre som grunna 

fysiske tilhøve ikkje sjølv kan tilkalle hjelp. 

Palliativ teneste - tilbod til brukarar og pårørande som treng lindrande behandling, råd og 

omsorg. Dette er eit tilbod som gjeld alle innbyggjarane i Fjell kommune. 

Hukommelsesteam - tilbod om råd og rettleiing ved endring i hukommelse, utgreiing og 

kartlegging. 

I analyse gjort av Agenda Kaupang i 2011 finn ein at Fjell har den høgaste dekkingsgraden for 

heimebaserte tenester samanlikna med nabokommunane og andre samanliknbare kommunar. Av 

innbyggjarar 80+ mottok heile 41,4 % heimebaserte tenester. Samstundes har Fjell kommune dei 

lågaste korrigerte driftsutgifter pr. mottakar av pleie og omsorgstenester ved denne samanlikninga. 

Vi ser av nyare kostratal at Fjell har ein auke (i kroner) frå 152672 i 2010 - 161696 i 2011 i korrigerte 

driftsutgifter pr. brukar. Dette viser at ein i stor grad har satsa på å byggje ut tilbod i heimen heller en 

stor auke i institusjonsplassar. 

2. Pleie og omsorg - sjukeheim 

Direkte brukarretta tenester i samband med pleie og omsorg i institusjon, Fjell sjukeheim. 

 

 

 

 

 

Korttidsplass - tidsavgrensa opphald for personar som har behov for rehabilitering, 

habilitering, vurdering av hjelpebehov, medisinsk behandling eller omsorg ved livets slutt. 

Avlastingsplass - tidsavgrensa opphald. Vert nytta til personar med store hjelpebehov som 

avlasting for frivillige omsorgsytarar som til dømes ektefelle, born eller anna familie. 

Lengre opphald - fast plass i institusjon for personar med stort behov for høg medisinsk 

behandling utan teikn til betring eller personar med demenssjukdom. 

Intermediær avdeling - tidsavgrensa opphald for personar som vert tidleg utskrevet frå 

sjukehus og som får restbehandling og tidleg opptrening i kommunen 

Øyeblikkeleg hjelp tilbod - tilbod til personar som treng høg grad av medisinsk behandling, 

men som ikkje treng innlegging i sjukehus. 

18

Fjell kommune har svært låg dekning i institusjon for 80+ på omlag 6%, men tek ein med 

omsorgsbustader med heildøgns teneste vil en ha ein dekning på omlag 23%. Dette er tilnærma 

landsgjennomsnittet for eldre 80+ 

Korrigerte driftsutgifter pr. kommunal institusjonsplass ligg godt over landsgjennomsnittet. 

Forklaring på dette vil være at sjukeheimen har dei høgast ressurskrevjande brukarane, stor grad av 

korttidsplassar og avlasting som medfører reduserte inntekter. I tillegg er det høg fagdekning, 

inklusiv lege og fysioterapiteneste. 

3. Omsorgsbustad med heildøgns teneste - og omsorgsbustad 

Kvednatunet og Straume bu og servicesenter er bustader til eldre og menneske med 

utviklingshemming som har omfattande hjelpebehov og trong for hjelp/tilsyn heile døgnet. 

Tilbodet vil i stor grad gjelde for: 

 

 

 

Menneske med langt kome demenssjukdom. 

Menneske med utviklingshemming. 

Varig sjukdom og lyte. 

Andre omsorgsbustader er bustader som vert nytta til personar med dårleg tilrettelagt butilhøve, 

varig funksjonssvikt eller psykososiale tilhøve, men som ikkje treng døgnkontinuerleg teneste. 

Omsorgsbustad med heildøgnsbemanning vert i KOSTRA rapportert som heimeteneste og er 

vanskeleg å samanlikne driftseffektivitet med andre kommunar. Fjell nyttar desse plassane som 

"moderne sjukeheim" men har lågare kostnad pr plass enn Fjell sjukeheim. 

4. Aktivisering og dagtilbod 

Tenester til eldre og menneske med utviklingshemming som bur i eigen heim og som har behov for 

aktivisering, arbeidstiltak, sosial kontakt eller som avlasting for pårørande. 

 

 

Sotra dagtilbod og Straume arbeidssenter - ca 25 plassar for menneske med 

utviklingshemming 

Dagavdeling ved Straume bu og servicesenter og Kvednatunet - ca 30 plasser for eldre og 

menneske med nedsett funksjonsevne 

I følgje analysen Agenda Kaupang gjorde i 2011 ligg Fjell høgast på aktivisering og dagtilbod 

samanlikna med andre kommunar. Denne tenesta kan medføre eit betre liv for brukarane og utsette 

behov for institusjonsplass. 

5. Andre tenester 

Parkeringsløyve for forflyttingshemma - vert gjeve etter særskilte vilkår til bilførar eller passasjer som 

har særskilt behov for parkeringslette knytt til bustad, arbeid og anna aktivitet. 

19


Overordna mål 

Fjell kommune skal i dialog med brukarane gje gode omsorgstenester tilpassa den einskilde sine 

behov. 

Delmål 1: Fjell kommune skal leggje til rette for at innbyggjarane skal kunne bu lengst mogleg i eigen 

heim. 

 

 

 

 

 

 

 

 

Informere om støtteordningar til utbetring av eigen bustad. 

Oppsøkjande verksemd for tidleg å identifisere behov og rettleiing om tiltak. 

Innføring av velferdsteknologi som eit verkty i heimen for å auke meistring og eit mest 

mogleg sjølvstendig liv. 

Etablere eit husvære som visser kva teknologi som kan takst i bruk for at innbyggjarane i Fjell 

skal kunne bu heime lengst mogleg. 

Minimum 30 plassar ved Fjell sjukheim skal nyttast til avlasting og korttidsopphald for å 

kunne yte rehabilitering, avlasting og ta imot utskrivingsklare pasientar. 

Opprette ein utviklingsavdeling som på ei heilskapeleg måte kan uvikle og implementere nye 

verkty og løysingar på kort og lang sikt. 

Etablere eit døgnkontinuerleg beredskapssenter i Fjell som skal være av førebyggjande og 

oppsøkjande art, samt være ein vaktsentral som handterer tryggleiksalarmar og andre 

førespurnader om tenester. 

Utvikle og inngå partnarskapsavtalar med frivillige lag og organisasjonar. 

Delmål 2: Utsette grupper skal ha meiningsfylt fritid, aktivitet og arbeid 

 

 

 

 

 

Etablere eige dagtilbod for menneske med demenssjukdom 

Utgreie behov for støttekontakt for menneske med demenssjukdom 

Samarbeid mellom kommune, næringsliv og NAV om arbeidsplassar for menneske med 

utviklingshemming og menneske med nedsett funksjonsevne 

Samarbeide med frivillige lag og organisasjonar om lågterskeltilbod til ulike grupper 

Tilbodet ved eksisterande dagtilbod skal evaluerast og vidareutviklast med tanke på 

førebyggande aktivitet, ernæring, læring og meistring. 

Delmål 3: Fjell kommune skal være førande i vidareutvikling av samhandlingsreforma 

 

 

 

 

 

Sikre drift og tenesteutvikling av intermediær avdeling med fokus på høg kvalitet og høg 

dekningsgrad 

Vidareutvikle ein modell for ØH-hjelp tilbod saman med nabokommunane og Helse Bergen 

som kan være ein modell for andre kommunar 

Bidra til å utvikle ein god modell for lindrande eining, lokalisert ved Kleppestø sjukeheim 

Starte arbeidet med å etablere eit friskliv og meistringstilbod saman med dei andre 

kommunane i regionen og Helse Bergen 

Arbeidet med etablering av lokalmedisinsk senter på Straume må vidareførast 

20

Delmål 4: Etablere fleire omsorgsplassar med heildøgnsbemanning ved Kvednatunet 

 

Starte utgreiing om mogleg utviding av drifta ved Kvednatunet 

Delmål 5: Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. 

Delmål 6: Leggje til rette og sikre bustader med døgnbemanning for unge/vaksne med nedsett 

funksjonsevne/menneske med utviklingshemming 

Omsorgsjefen vil og vise til dei føringane som elles ligg i samhandlingsreforma og andre nasjonale 

planar. Interkommunalt samarbeid om andre sentrale deler av helse og omsorgstenestene må 

vidareførast og vidareutviklast. Etablering av eit lokalmedisinsk senter på Straume må prioriterast i 

perioden. 

Elles vil omsorgsjefen vise til bustadsosial handlingsplan som er under arbeid, når det gjeld 

bustadbehov for ulike grupper i notid og i framtid. Kommunestyret har vedteke at 

konkurranseutsetting av drift for ein omsorgsinstitusjon skal utreiast. Omsorgssjefen planlegg å 

gjennomføre dette innen 2016. 



OMSORG 179 033 000 163 018 000 16 015 000 



Auken i omsorgssjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak heilårsverknad av ny base på Åttringen samt 

flytting av omsorgsløn frå NAV til omsorgssektoren. 

Det er budsjettert med 4 ”øyeblikkeleg hjelp” (ØH) senger i 2013. Desse er finansiert med tilskot frå 

Helsedirektoratet og Helse Vest. I samhandlingsreforma er det lagt opp til at staten finansierer 

strakshjelp døgntilbod fullt ut. Fjell kommune har i samarbeid med Sund kommune tatt i bruk 4 

senger i sjukeheimspaviljongen på Straume til føremålet. 

Midlar til kommunal medfinansiering til samhandlingsreforma ligg i rammeoverføringa og er 

prisjustert for 2013. 

21

Barnehagesjefen 

Presentasjon av området 

Fjell kommune har 11 kommunale barnehagar. Tilsette i 198 årsverk. Omlag 44 % av 

barnehageplassane i kommunen er kommunale. 

Tenestene er: 

 

 

 

 

 

Barnehagetilbod 

Støttetiltak til funksjonshemma barn i kommunale og private barnehagar 

Spesialpedagogisk hjelp til barn i førskulealder 

Rettleiingsteam for private og kommunale barnehagar 

Fag- og kompetanseutvikling i kommunale og private barnehagar 

KOSTRA tal for 2011 viser at Fjell framleis har ei barnehageteneste med lågare kostnader enn 

kommunane i Hordaland og kommunesektoren elles. Dei kommunale barnehagane har framleis ei 

kostnadseffektiv drift. Nøkkeltala viser at Fjell har fleire produserte opphaldstimar pr årsverk i 

kommunale barnehagar enn snittet i Hordaland og i resten av kommunesektoren. 

Kostnadsgrunnlaget i dei kommunale barnehagane dannar grunnlaget for utbetaling av kommunalt 

tilskot til private barnehagar. Kostra tal viser at vi samla sett i Fjell har ein kostnadseffektiv 

barnehagesektor, samanlikna med andre kommunar og kommunesektoren samla. 

Fjell har høg dekningsgrad i høve til barnehageplassar. Andel barn 1-5 år med barnehageplass er på 

92,4 % og dette er høgare enn snittet i Hordaland og i resten av kommunesektoren. Andel barn 1-2 år 

med barnehageplass i høve til innbyggjarar 1-2 år er på 82,8 %. Andel barn 3-5 år med 

barnehageplass i høve til innbyggjarar 3-5 år er på 98,5 %. Ca 90 % av barn i private og kommunale 

barnehagar i Fjell har fulltidsplass. Alle tal som viser dekningsgrader er høgare i Fjell enn snittet i 

Hordaland og i resten av kommunesektoren 

Vidare viser kostra tal at Fjell kommune har høgare kostnader i kategorien tilrettelagte og styrka 

tilbod til førskulebarn. Dette inneber kostnader til spesialpedagogisk hjelp, ekstra hjelp / oppfølging 

av funksjonshemma barn i barnehage, men også kostnader til førebyggjande innsats i 

barnehagesektoren. Dette mellom anna i form av eit Rettleiingsteam på 5 årsverk som vart oppretta i 

2006. Teamet rettar sin førebyggjande aktivitet og sitt programarbeid inn mot både private og 

kommunale barnehagar. 

Ein kan vidare lese av Kostra-tala at Fjell kommune har ein lågare andel barn som får ekstraressursar i 

barnehage enn i kommunesektoren elles. 

Teneste-indikatorane viser også at barnehagane har ein høgare andel tilsette med 

førskulelærarutdanning enn resten av kommunesektoren. Andel menn i barnehagane i Fjell har falle 

frå 8,9% til 7,5 % i 2011. Dette er litt under snittet for Hordaland og kommunesektoren samla. 

22



Fjell kommune skal ha eit barnehagetilbod til alle som ønskjer det, med kostnadseffektiv drift, høg 

kvalitet og stort mangfald 

Delmål 1: Tilby barnehageplass til dei av innbyggjarane som ønskjer det, i samsvar med ny 

barnehagelov og rett til barnehageplass. 

 

 

 

Utarbeida strategi for å dekka framtidige behov for nye barnehageplassar. Politisk sak 

i 2013. 

Ta i bruk modell for kommunalt tilskot til private barnehagar, utvikla av Private 

barnehagars landsforbund (PBL) og Kommunenes Sentralforbund (KS). 2013 

Vurdere felles standard for bemanning / tal barn i kommunale og private barnehagar. 

2013. 

Delmål 2: Vidareutvikla kvaliteten på barnehagetilbodet. 

 

 

 

 

 

Tilby programmet ”Dei utrulege åra” til personalet i barnehagane i Fjell. Styrka 

kompetanse innan førebygging/ handtering av åtferdsvanskar hos små barn. ( 

forsking med Universitetet i Tromsø (UIT)). Vidareføring i perioden 2013-2016. 

Tilby "Dinosaurusskule" til barnehagar som har gjennomført skule- og 

barnehageprogrammet "Dei utrulege åra". Styrka barna sitt sjølvbilete, få og halde på 

vennskap, meistre problemløysing, sjølvkontroll og sinne (samarbeid med UIT). 

Vidareføring i perioden 2013 – 2016. 

Oppdatera kompetanseutviklingsplanen for tilsette i private og kommunale 

barnehagar. 2013 - 2014 

Styrka systematisk språkstimulering i barnehagane, førebuande lese- og skrive 

opplæring Gjennomføre tiltak i samarbeid med Rettleiarteamet og Høgskulen i 

Bergen. 2013 - 2016. 

Utarbeide A-standard på utvalde arbeidsprosessar/område i barnehagane, for å sikre 

god kvalitet på tenesta. 2013-2016 

Delmål 3: Arbeide helsefremjande og førebyggjande. 

 

 

 

Gjennomføre Modellkommuneprosjektet og handlingsplan for regionsprosjektet 

"Betre saman for barna". Utvikla tiltak for tidleg hjelp til barn i familiar som slit med 

rus og psykisk helse. Nye startsamtaler for nye foreldre i alle barnehagar. 2013 - 

2016. 

Gjennomføre tverrfaglege drøftingsmøte 1 gang pr halvår. I samarbeid med 

barnevern og andre fagavdelingar. 2013 - 2016. 

Delta i Kommunenes Sentralforbund (KS) sitt Effektiviseringsnettverk, fokus på 

tverrfagleg arbeid. Samhandling med andre fagavdelingar. 2013. 

23



BARNEHAGE 88 320 000 80 038 000 8 282 000 



Barnehagesjefen sitt budsjett er auka med heilårsverknad av 2 mellombels barnehagar på 

Ågotnes og Kolltveit. Lønsavsetjinga på kr 1 000.000 er lagt inn i barnehagesjefen sitt 

budsjett. Driftsnivået elles vert vidareført på same nivå som i 2012. 

24

Helsesjefen 


Helsesjefen har dekkjar følgjande tenester: Fysioterapi/ergoterapi in kl. hjelpemiddellager og 

terapibasseng, helsestasjon for barn/unge, jordmorteneste, helsetilbod til flyktningar og asylsøkjar, 

fastelegetenesta, Sotra interkommunale legevakt, psykiatriske tenester med psykiatrisk team - 

dagsenter- bustader ADL-team, kommunepsykologar og kommuneoverlege med oppgåver innan 

samfunnsmedisin, miljøretta helsevern og smittevern. 

I 2012 har helsesjefen brukt mye tid/arbeid på å vidareføre samarbeid med nabokommunane 

Askøy, Sund, Øygarden og Helse Bergen i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma. Region vest 

og Fjell kommune hadde besøk av mange delegasjonar frå inn og utland som ønskte informasjon om 

tiltaka og satsinga i Fjell. 

Det vart i 2012 også utarbeidd eit notat som grunnlag for planlegging og utarbeiding av 

funksjonsprogram og skisseprosjekt for nytt lokalmedisinsk senter. Dette senter skal lokaliserast i 

”helselandsbyen” på Straume like ved Straume terapisenter. Målet er å ta eit nytt lokalmedisinsk 

senter i bruk i løpet av 2016/17. . Dette er eit samarbeidstiltak mellom Helse Bergen og dei fire 

kommunane i region vest men med Fjell som byggherre og eigar. 

1. Psykiatrisk team 

Psykiatrisk team har fem tilsette, alle med spesialkunnskap om psykiske lidingar. Tenesta er eit 

lågterskel tilbod, dvs at det er mogleg å ta kontakt utan tilvisning frå lege. Teamet tilbyr individuelt 

tilpassa opplegg etter nærare vurdering. Dette kan vere hjelp til å koma i gang med livet igjen, finne 

sosiale aktivitetar, følgje på vegen inn til NAV, råd og rettleiing, både til den sjuke og til pårørande, 

hjelp til medisinhandtering, individuell plan med meir. 

Kostratal viser at årsverk for psykiatrisk sjukepleiar i Fjell er lågare enn samanliknande grupper. Vi ser 

merkbar auke i tal pasientar som etterspør og har behov for psykiatrisk hjelp. Det er også pågang frå 

sjukehusa for utskriving av pasientar som treng styrka tilsyn/hjelp. Dette medførar stort behov for 

bustader med styrka heildøgnsbemanning. 

Alle som har tiltak frå psykiatrisk teneste, får tilbod om ein kontaktperson i psykiatrisk team. Tenesta 

er eit frivillig tilbod. 

2. Psykiatrisk dagsenter 

Dagsenteret er eit aktivitetstilbod til menneske med psykiske lidingar. På dagsenteret er det sosialt 

samvær med fokus på ulike aktivitetar. På dagsenteret gjev vi tilbod ut frå dei behova og interessene 

den einskilde har i samarbeid med kontaktperson i psykiatrisk team. 

25

3. Psykiatribustad 

Fjell kommune har bygd omsorgsbustadar for menneske med psykiske lidingar. Det er behovsprøvd 

og ein må søkje om plass på Fjell kommune sine søknadsskjema for heimetenester. 

Tenesta har og eit ADL team med 2 årsverk som følgjer opp menneske med ulike psykiske lidingar. 

Oppgåver er praktisk bistand og opplæring og opptrening av ferdigheiter innan dagleglivets 

funksjonar. 

4. Støttekontakt 

Er ei teneste for menneske som ynskjer å koma seg ut av isolasjonen, og er særleg retta mot 

fritidsaktivitetar. 

5. Kommunepsykologtenesta 

Kommunen har tre kommunepsykologar retta mot barn/unge og ein retta mot vaksne. 

Gjer tilbod om psykisk helsehjelp til barn/unge og deira familiar. Arbeider også med utvikling innan 

feltet psykisk helse i kommunehelsetenesta. Gir tilbod om konsultasjon, rådgiving, rettleiing og 

kompetanseheving innan feltet psykisk helse barn og unge 

Kommunepsykolog for vaksne arbeidar nært opp mot fastlegane med fokus på pasientar som har 

angst og depresjonsliding. 

6. Fysioterapi- og ergoterapitenesta inkl. hjelpemiddellager og terapibasseng 

Ergoterapitenesta har 4 årsverk som skal hjelpe brukarane til å fungere optimalt i kvardagen når dei 

har problem med å klare daglege gjeremål på grunn av sjukdom, skade eller anna 

funksjonsnedsetting. Oppfølging av barn, vaksne og eldre i heimen og på institusjon. 

Fysioterapitenesta er organisert i ein kommunal del som har 10 årsverk samt ein privat del. Privat 

fysioterapi er i hovudsak knytt til fysikalske institutt som har inngått driftstilskot- avtale med 

kommunen. Det er i dag inngått 5,25 avtaler. 

Kommunale del av tenesta yter teneste – vurdering/behandling/trening bl.a. på institusjonar, til barn, 

i heimen til vaksne/eldre som ikkje kan kome til fysikalsk institutt, samt har enkelt oppfølging og 

gruppetrening i basseng. 

Det er i dag lang ventetid for å komme til hjå dei private med driftsavtale. Spesielt er dette merkbart 

for nyopererte som frå sjukehuset blir vist til kommunen for oppfølging/behandling. Auke i tal 

operasjonar hjå offentlege og private sjukehus er ikkje teke høgde for i kommunens 

fysioterapiteneste. 

Tenesta omfattar også terapibasseng, samt kommunalt hjelpemiddellager med 2 årsverk for 

ambulerande servicemedarbeidarar . Er ikkje teke høgd for i kommunens fysioterapiteneste. 

26

7. Legetenesta 

Fjell har i dag 16 fastlegar fordelt på 5 ulike legekontor. I tillegg kjem 1 turnuslege stasjonert på 

Straume legesenter. I tillegg har kommunen fått godkjend ein legestilling til, denne er tenkt plassert 

på Ågotnes kor det i dag ikkje er ledig kapasitet på fastlegelistene. Legetenesta gir og teneste til 

intermediær avdeling samt øyeblikkeleg hjelp plassar. 

Fastlegen er ein allmennpraktiserande lege som har inngått avtale med kommunen om å ta del i 

fastlegeordninga. Alle har rett til å vere knytt til ein fast, namngjeven allmennpraktiserande lege. 

Fastlegen skal vere tilgjengeleg for pasientane sine og skal prioritere desse framfor personar som 

ikkje står på lista til legen. Ein kan sjølv velje kva for lege ein vil ha som fastlege, men legen må ha 

ledig kapasitet og vere med i fastlegeordninga. Ein kan velje ein fastlege i annan kommune enn den 

du bur i. Det er frivillig å vere med i ordninga. Dei som har foreldreansvar for barn under 16 år, vel 

også fastlege for barnet . Kommuneoverlegen har også ansvar for samfunnsmedisin miljøretta 

helsevern og smittevern. Kommunen kjøper teneste innan miljøretta helsevern hjå helsevernetaten i 

Bergen. 

8. Helsesøster – Jordmor 

Totalt 20,2 årsverk. Omfattar tenester til barn/unge, flyktningar og asylsøkjarar. Tenesta held til på 

Straume helsesenter og i Helsehuset på Ågotnes. 

Helsestasjon og skulehelsetenesta har som mål å skapa tryggleik og førebyggja alvorlege psykiske og 

fysiske problem for born og unge i ein periode av livet der dei har behov for ekstra støtte og 

oppfølging. Det førebyggjande helsearbeidet for gravide, born og unge er ei lovpålagt og gratis 

helseteneste. Born og unge 6-20 år har rett på skulehelseteneste der dei går på skulen, enten 

offentleg eller privat skule i kommunen. Flyktningar og asylsøkjarar som bur eller har mellombels 

tilhald i kommunen, har rett til naudsynte helsetenester . Tenesta er eit tilbod om: besøk på 

helsestasjon, førebyggjande psykososialt arbeid, heimebesøk, helseundersøkingar, 

opplysningsverksemd, rettleiing og rådgjeving av helsesøster og lege, svangerskapsomsorg ved 

jordmor, tuberkuloseundersøking, tverrfagleg samarbeid kring brukarane i målgruppa, vaksinasjon i 

barne- og ungdomsalder 

Det er i dag stor etterspurnad på tenesta . Kostratal viser at Fjell sine netto driftsutgifter til 

førebygging, helsestasjon og skulehelseteneste (0-20 år), ligg lågare enn gjennomsnitt for Hordaland, 

landet og samanliknande kostragruppe. 

Jordmor har kontor ved Straume og Ågotnes helsestasjonar. Jordmor tilbyr oppfølging i 

svangerskapet. Den fyrste kontrollen er rundt veke 8-10, eller ved stadfesta graviditet. Jordmor tar 

alle naudsynte kontrollar av den gravide og born. Gir informasjon og rettleiing om graviditet, fødsel 

og barseltid. Tilbyr fødselsførebuande kurs og omvising på KK. 

Dei fleste som har født får tilbod om JordmorHeim i Fjell. Unntaka er for tidleg fødde, låg fødselsvekt 

hos barnet eller forhold som gjer at mor eller barn treng eit lengre opphald på sjukehuset. Jordmor 

tilbyr heimebesøk 1-3 gongar i løpet av den fyrste veka. Det blir tatt alle naudsynte prøver av barnet, 

samt oppfølging vedkomande amming og den tidlege barseltida. 

27

9. Legevakt 

Sotra interkommunale legevakt skal yte rask og naudsynt medisinsk hjelp til alle innbyggjarar og 

andre som til ei kvar tid oppheld seg i Fjell eller Sund kommunar. 

Døgnbemanna teneste med sjukepleiarar tek imot varslingar, vurderar hastegrad på innkomande 

meldingar og assisterar legevaktlegen i arbeidet. 1 lege i heildøgnberedskap tilgjengeleg på 

helseradionettet, vurderar hastegrad og set i verk medisinske tiltak. 

Legevakt er for øyeblikkeleg medisinsk hjelp ved akutt sjukdom eller akutt forverring av kjend 

sjukdom, der medisinsk hjelp ikkje kan vente til neste vyrkedag. Annan medisinsk hjelp skal ein 

kontakt sin fastlege. 

Legevakttenesta er eit samarbeid mellom Fjell og Sund kommune og blir betjent av dei kommunale 

fastlegar med driftsavtale. Legevaktsentralen har telefonnummer 56 33 26 10 og vert svart heile 

døgnet av sjukepleiar. På dagtid har fastlegane vakt ved øyeblikkeleg hjelp fordelt etter geografisk 

område.. Frå kl. 15.00 til neste morgon er det 1 vaktlege som er i beredskap. Det registrerast 

aukande behov for legevakt på dagtid til personar som ikkje har fastlege i kommunen. Dette gjeld t.d. 

personar på anlegg etc med midlertidig arbeid/opphald i kommunen. Spesielt merkbart i 

Ågotnesområdet. 

Den aukande folketilvekst vil på sikt gjera det naudsynt å utvide legevakttilbodet samt vurdere 

framtidig organisering. 



Fjell kommune skal ha gode helsetenester når du treng det. 

Delmål 1: Planleggje bygging av eit lokalmedisinsk senter (LMS) på Straume 

 

Samarbeide med Helse Bergen og nabokommunane om opplegg og drift for innhald og 

omfang av tenester 

Delmål 2: Styrka folkehelsearbeidet i kommunen. 

Planlegga tiltak og inngå partnarskapsavtale med Hordaland fylkeskommune. 2013. 

Delmål 3: Etablera koordinerande eining for rehabilitering og habilitering. 

Etablera koordinatorfunksjon som fast ordning i 2013. 

28

Delmål 4: Sikre gode kommunale tenester til menneske med alvorleg psykisk sjukdom ved å byggje 

bustader med døgnbemanning i kommunal eller privat regi 

 

 

Bygge 7. bustadar nær eksisterande psykiatri bustader på Blombakkane 

Etablere 3 bustader med styrkja bemanning for pasientar som er utskrivingsklare frå sjukehus 

Delmål 5: Sikre oppfølging av pasientar som treng fysikalsk behandling 

 

Opprette 2. driftstilskot for fysioterapeutar 

Delmål 5: Sikre helsesøstertenesta i takt med folketalsauke og behov 

 

Opprette 1. stilling som helsesøster 

Delmål 6: Sikra eit samordna tenestetilbod for brukarar med samansette behov for tenester 

 

 

Fokus på samarbeid og samhandling mellom dei ulike kommunale einingar 

Evaluere og utvikle koordinerande eining i kommunen 

Fjell kommune har i dag godt utbygde helsetenester innafor dei ulike tenesteområda men merkar at 

folkeauke samt overføring av oppgåver frå stat og sjukehus gir nye utfordringar og behov så vel 

personellmessig som økonomisk. Høg kompetanse innan dei kommunale tenestene sikrar pasientane 

god hjelp ved behov. Planar for utviding og styrking av tenester ligg føre, noko vi trur innbyggjarane 

vil merke positivt i åra som kjem. Helsesjefen har nært samarbeid med dei andre kommunale 

tenestene då mange tenestetilbod krev samarbeid på tvers av organisering og ansvarsområde. 

Prøveprosjekt og tiltak i samband med samhandlingsreforma har også gitt positive resultat og 

tilbakemelding frå pasientar, tilsette og samarbeidspartnarar tyder på at kommunen er på rett veg. 

Viktig er arbeidet som er kome i gang med å sjå korleis kommunen skal møte framtidas behov innan 

helse og omsorgstenestar. 

Årsbudsjett 


HELSE 58 930 000 53 459 000 5 471 000 



Auken i helsesjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak utgifter knytt til ressurskrevjande tenester. 

29

Sosialsjefen 


Sosialsjefen gjev tenester i høve Lov om helse og omsorgstenester ( ny lov frå 2012- lov om sosiale 

tenester er no ein del av denne lova) og etter lov om barneverntenester. Tenestene femner bredt om 

ei rekkje ulike støttetiltak til barn, unge og vaksne i heim og institusjon, skal også bidra til at trygge 

oppvekstvilkår for barn og unge. Hjelpetiltaka skal vera individuelt tilpassa den enkelte brukar også 

om tiltaka blir gitt som gruppetiltak. Tiltaka kan bli gjeve som avlasting, støttekontakt og ulike 

fritidstiltak, familierettleiing, deltaking i ulike program, samt oppfølging av fosterheimar og adopsjon. 

Konsultasjonsteam for vald og overgrep gjev rettleiing i forhold til saker/mistankar knytt til vald og 

overgrep. 

Ei overordna målsetting hos sosialsjefen er å gje rett teneste til rett tid. Eit ønskje er å vidareutvikle 

solide og faglege forankra tenester for og saman med brukarar og deira Samhandling internt i 

kommunen samt i eit regionalt perspektiv blir viktig. Støtte opp om arbeidet i prosjekta Basecamp, 

Basecamp activ og Felles Ansvar er viktig. 

Me ser ei auke i tal barn og unge som har særlege utfordringar i livet sitt, dette knytt opp imot 

diagnosar. Tilbodet frå statlege organ som helse og Buf-etat forventar at kommunen tar eit større 

ansvar enn det kommunen er førebudd på. Dette gjeld særleg tilrettelegging av bustader med 

oppfølging, behov for tenester ettermiddag og kveld samt helgar og høytider. 

1. Barneverntenesta 

Barneverntenesta si hovudoppgåve er å sikre at barn som lever i omsorgssvikt får nødvendig hjelp og 

omsorg til rett tid. Barneverntenesta har som førebyggjande oppgåve å forhindre 

generasjonsoverføring av dårleg barneomsorg og forhindre at barn og unge som lever under forhold 

som kan skade deira helse og utvikling får nødvendig hjelp. 

Barneverntenesta skal føre tilsyn med fosterheimar i vår kommune, samt utarbeide sosialrapport ved 

søknad om adopsjon. 

Det skal vera eit særskilt prioritert arbeidsområde å følgje opp dei barna kommunen har overteke 

omsorga for og forsikre seg at dei får tilpassa omsorg og hjelp ut i frå deira behov. 

Barnegruppa: 

 

 

Undersøke forhold på bakgrunn av en bekymringsmelding for barn i alderen 0-12 år og deira 

familie. 

I samarbeid med familien vurdere tiltak som kan skape nødvendige endringar til det beste for 

barnet. 

30

Ungdomsgruppa: 

Undersøke forhold på bakgrunn av ein bekymringsmelding for barn/ungdom i alderen 12-18 

år og deira familie. 

I samarbeid med familien og ungdommen vurdere tiltak som kan skape nødvendige 

endringar til det beste for barnet. 

Vald/overgreps gruppa: 

 

Undersøke forhold på bakgrunn av en bekymringsmelding om vold/overgrep der barn er 

involvert, samt sikre forsvarlig oppfølging av saken vidare i form av skjermingstiltak og 

førebyggjande hjelpetiltak. 

Tiltaksgruppa: 

 

 

 

Setja i gong endringsfokuserte hjelpetiltak i familiar etter mandat frå sakshandsamar i 

barneverntenesta. 

Rekruttere og rettleia eksterne tiltakspersonar/ fosterheim. 

Sikre kompetanse på ulike metodar for rettleiing av foreldre og barn/ungdom 

Status 

Barneverntenesta opplever i dag eit større krav til spissa kompetanse innan dei ulike fagområda som 

endringsbasert rettleiing, vald/overgrepsproblematikk, samt behov for differensiera arbeidet i høve 

alder. Derfor er tenesta organiserte slik som vist. 

Barneverntenesta har dei siste åra hatt markant auke i tall bekymringsmeldingar inn til tenesta og 

meldingane er av meir alvorleg art. Dette omhandlar i stort omfang vald/overgrep, rus og psykiatri 

der barn er involvert. Konsekvensar av dette er fleire sakar som vert sendt for handsaming i 

fylkesnemnda med spørsmål om omsorgsovertaking og tvangstiltak. 

KS (kommunesektorens organisasjon) syner til faktorar og auke i samfunnets behov for 

barneverntenester som skuldast endringar i samfunnsforhold, sosiale forhold og levekår. Dei peikar 

også på at kommunens barneverntenester er blitt betre organisert og drevet, og avdekkjer dermed 

eit behov for tenester samt at samhandling med barnehagar, politi og skule har vorte betre. Det kan 

bety at barnevernet har fått fleire meldingar. 

Dei siste åra har barneverntenesta i Fjell hatt stort fokus på kompetanseheving i personalgruppa, 

samt fokus på utgreiingsarbeid. Barneverntenesta har implementert Kvello sin utgreiingsmal som 

inneber strukturerte undersøkingar med fokus på observasjonar. Barneverntenesta har rutinar for 

internrettleiing, samt ekstern rettleiing frå barnepsykolog Magne Raundalen. 

Barneverntenesta gjev i dag rettleiing til barnehagar og skuler, og er delaktig i ulike tverrfaglege 

samarbeidsfora. 

31

Utfordringar 

- kapasitetsvanskar knytt til gjennomføring av undersøkingar jf. Bvl. § 4-3. Grunna behov for lengre 

observasjonar, barnesamtalar, kveldsarbeid, krav til skriftleg presentasjon vert dette eit 

kapasitetsproblem og utfordring knytt til arbeidstid 

- sikre kvalitet i oppfølging av fosterheimar og plasserte barn. Økonomi knytt til frikjøp av 

fosterheimar 

- oppfølging av ungdom som ikkje kan bu heime og som skal etablerast i eigen bustad. Dette må 

sjåast i samanheng med kommunen sitt ansvar for ettervern av ungdom som har vore på 

institusjon eller fosterheim 

- Vaktordning. Fjell kommune har ikkje barnevernvakt i vekedagar. 

- Grunna betre utgreiingar avdekkar barneverntenesta fleire alvorlege tilhøve av omsorgssvikt som 

krev kvalitativt gode endringstiltak og tett oppfølging av familiane. Dette har barneverntenesta i 

dag for lite tilgang til og treng styrke tiltaksapparatet i kommunen. 

2. Støttetiltak for funksjonshemma 

Straumsfjellet avlasting 

Avlastingsbustad for barn og unge med ulike funksjonshemningar. Godt tilrettelagt for fysisk 

funksjonshemma 

11,3 årsverk fordelt på 15 tilsette 

4 miljøterapeutar og 10 miljøarbeidarar 

Turnus i lange vakter 

Vaken nattevakt 

24 barn og unge til avlasting til ulike tider. 

Mange særleg ressurskrevjande brukarar som krev 1:1 bemanning både når det gjeld stell, 

pleie og tilsyn. 

Tilsette deltek aktivt i ansvarsgrupper og koordinerer individuelle planar 

Budsjettramme kr 6.053.000 

Gullfjellbasen 

Avlastingsbustad for barn og unge med psykiske utfordringar og/eller åtferdsvanskar 

6 årsverk fordelt på 8 tilsette 

5 miljøterapeutar og 2 miljøarbeidarar. 

Medleverturnus kombinert med vanlege vakter. Sovande nattevakt. 

13 barn og unge til avlasting til ulike tider. 

Brukarane sine utfordringar krev tett vaksenoppfølging. 

Tilsette deltek aktivt i ansvarsgrupper og koordinerer individuelle planar 

Øygarden kommune kjøper ein plass (79 døgn i 2012) 

Budsjettramme kr 3.708.000 

Støttekontakt og privat avlasting 

 

 

 

 

 

 

2 sakshandsamarar (1 familieterapeut) 

Sakshandsaming, rekruttering, oppfølging av støttekontaktar og privat avlastarar. 

Råd og rettleiing til familiar og brukarar 

Koordinering og samhandling i enkelt saker. Individuell plan som verkty. 

Deltek i ansvarsgrupper. 

Oversikt/rapportering av utviklingshemma i kommunen 

32

129 personar har vedtak om støttekontakt individuelt eller i gruppe. Slike grupper er: 

Klubb Knekten (1. måndag i månaden) 

Fotball – Nest Sotra United (måndagar) 

Gutteklubb (annen kvar måndag) 

Jenteklubb (anna kvar måndag) 

Solsikka barneklubb (tysdagar) 

Bading på i terapibasseng (tysdagar) 

Musikk aktivitet på Knarrevik skule (onsdagar) 

Handball i Bildøyhallen (torsdagar 

Privat avlasting er eit godt alternativ for mange 

28 personar mottek slik teneste i dag primært i helgar 

Utviklingstrekk: 

Utviklinga i samfunnet har på mange måtar gått frå privat omsorg frå familiemedlemmer, til at det 

offentlege i større grad er leverandør av hjelp, støtte og omsorg. Dette gjenspeglar også behovet for 

dei tenestene me gjev. I tillegg ser me eit større behov for skreddarsaum av tenester, der behova 

ikkje samsvarar med dei eksisterande tilboda i kommunen. Familiar ønskjer fleksible løysingar for sin 

unike situasjon. 

I dei fleste familiar med funksjonshemma barn, er begge foreldre som dei fleste andre i fullt arbeid, 

og treng tilsyn til barna sine etter skuletid. 

Kommunen har vorte flinkare til å avdekke tidlege vanskar hos barn, noko som fører til at behov for 

tiltak aukar. 

Vidare ser me ei generell endring i forståing av autismespekteret. Dette gjeld Asperger, atypisk 

autisme og barneautisme. Fleire og fleire barn og unge får diagnosar innanfor dette feltet. Desse 

personane har bruk for tilrettelagde tiltak, både som barn og vaksne, særleg er overgangar ei 

utfordring. Nedanfor er denne utviklinga forsøkt vist i ein tabell: 

2001 2012 

Alder Autisme Autisme/pu Tal i alt Autisme Autisme/pu Tal i alt 

0 – 18 år 2 2 25 6 31 

18 1 1 2 23 4 27 

4 58* 

Støttetiltak funksjonshemma yter ulike tenester til 46 av desse, dei andre får noko oppfølging frå 

andre tenestestadar. 

I 2013 vil vi ha spesielt fokus på: 

 

 

 

Utvikle vidare gruppetiltak som supplement til støttekontakttenesta 

Jobbe fram system som muleggjer større grad av rettleiing i heimane til familiar med barn 

med nedsett funksjonsevne. Dette i samarbeid med andre tenestestadar. 

Kartlegge og undersøke tettare samarbeid mellom avlasting og skule med fokus på utnytting 

av felles ressursar. 

33



Fjell kommune skal vidareutvikla brukarorienterte tenester som gjev medverknad og ansvarskjensle. 

Delmål1: Familiar med barn og unge med særlege behov får hjelp når dei treng det. 

 

 

 

Bidra til at dei som treng det får ein koordinator og at Individuell plan vert nytta aktivt som 

verktøy. 

Yte rett og god nok avlastingsteneste slik at foreldre kan klare omsorgsbyrda 

Utvikle i samhandling med andre tenester og instansar gode rutinar for tidleg råd og 

rettleiing samt oppfølging i heimane. 

Delmål 2: Kommunane i Region Vest skal oppretta Barnevernsvakt ordning heile døgnet. 

Sikra at dei som treng hjelp frå barnevernet i akuttsituasjon skal få det, heile døgnet 

Barnevernsvaktordning skal vera etablert våren 2013. 

Delmål 3: Kommunane i Region Vest skal oppretta ei felles oppfølging av fosterheimsplasserte barn. 

 

Ein vil ha felles oppfølging av fosterheimsplasserte barn, tilsyn med plasserte barn, som sikrar 

at aktuelle barn/ungdom og fosterforeldre opplever å bl ivaretatt og fylgt godt nok opp. 

Delmål 4: Sikra gode arbeidsvilkår for tilsette i barnevernet. 

 

Sikra at arbeidsvilkår er tilpassa oppgåver som ligg til barnevernet og at dei tilsette har løns 

og arbeidsvilkår som er samanliknbare med andre kommunale tenester. 



SOSIAL 43 302 000 40 211 000 3 091 000 



Sosialsjefen sitt budsjett er auka med utgifter knytt til barnevern, elles er budsjettet vidareført på om 

lag same økonomiske aktivitetsnivå som i 2012. 

34

Kultursjefen 


Kultursjefen i Fjell består av følgjande tenester og tenesteområde: Kulturstab: Kultursjef, 

kulturkonsulent og Idretts- og friluftlivskonsulent, Fjell folkeboksamling, Ungdomsklubbane i Fjell, 

Bygdebokforfattar, MOT, Fjell frivilligsentral og Pedagogisk senter. Storparten av tenestene og 

tilboda er retta mot born og unge, men i visjonen om Oppleving og aktivitet for alle ligg det 

folkehelseføringar for alle generasjonar og menneske i kommunen. 

2013 vert det første heile året med denne organiseringa av Kultursjefen i Fjell, og kan soleis nemnast 

som år 0 i høve KOSTRA og Handlingsplan. 


OVERORDNA MÅL: Opplevingar og aktivitet for alle! 

RESULTATMÅL: Effektivisering, tilrettelegging og koordinering. 

Netto driftsutgifter for kultursektoren i 2011 (Servicetorget) låg i underkant (3.4%) av liknande 

grupper på fylkes og landsnivå (3.8+3.9%). I dei føregåande fire åra har snittet vore i overkant av 4%, 

og ein kan soleis spore ein nedgang. Bakgrunn for denne nedgongen har bla. med kutt i 

tilskotsordningane. Netto driftsutgifter for kultursektoren per innbyggjar i kroner er kr. 1398 i 2011, 

og på fylkes- og landsnivå kr. 1720/1788. Gjennom ein effektivisering og reorganisering av 

Kultursjefen i Fjell vil ein få verkty som kan gjere at Fjell kommune kan liggje i overkant etter 

handlingsplanen sin periode. Ei auke av graden av aktivitet til kultursektoren i kommunen, bør fordre 

ei auke i rammetilskotet for at verknaden skal synast i målingar. 

Delmål 1: Kultursjefen i Fjell står fram som ein effektiv administrasjon basert på A-standard innanfor 

sine tenesteområde, og utøve større grad av service gjennom administrative kvalitetsverktøy. 

Arbeidet bør forankrast i planverk. 

• Reorganisering av kulturstab 

• Nytt IT-verktøy i høve tildeling av treningstid/tilskot/frivillige lag og organisasjonar 

• Evaluering av tilskotsordninga 

• Ny ungdomsklubb i kommunedelsenter nr 2 Ågotnes. 

• Drift Fleirbrukshallen i Straume idrettspark. 

• Ny Kulturplan, Kulturminnevernplan, Friluftslivsplan og Frivilligplan. 

• Rasjonalisere bruk av nye/gamle kulturbygg: driftsmodell og koordinering av eksisterande 

kulturhusbygg/områder. Prosess for å samle og sjå på stiftingar initiert av Fjell kommune. 

• Kommunale tenester i kultursektoren inn i Sotra kystby. 

35

Delmål 2: Kultursjefen i Fjell sitt arbeid er særskilt retta mot tiltak for folkehelse, unge og frivillig 

sektor. 

• Folkehelse: Inngå partnarskap med særskilde frivillige organisasjonar i høve satsingar knytt til 

lågterskeltiltak. Døme: Turløypesatsinga, friluftsliv og kulturinstitusjonar. Døme på aktuelle 

aktørar: Fjell turlag, Fjell kystlag og Sotra sportsklubb. 

• Styrke handlekraft og eksistens hos lag og organisasjonar gjennom tilskot, 

kompetanseheving, service og koordinering på tvers av sektorar. Ha fokus retta mot 

Tilskuddsportalen.no. 

• Tiltak knytt til kopling mellom kultur/idrett/friluftsliv, skule og nærmiljø. 

• Utvikling: Fokus på utviklingsprogram som LivOGlyst, samt formidling og seminar knytt til 

Tilskuddsportalen.no. 

• Styrke satsinga knytt til MOT, Ungdomsklubbane i Fjell og Fjell folkeboksamling. 

• Styrke samarbeidsrelasjonar på lokalt til internasjonalt plan. Døme: IKKUS og venskapsby 

med Krosno, Polen. 



KULTUR 11 914 000 11 353 000 561 000 



Kultursjefen er vidareført på same nivå som i 2012. 

36

NAV-Fjell 


NAV Fjell er eit samarbeid mellom stat og kommune og inneheld tenester med anna frå dei tidligare 

etatane aetat, trygdeetat og sosialtenesta. Kontoret har 46 medarbeidarar, og der 28 medarbeidarar 

har kommunal tilsetting og resten er tilsette via statleg finansiering. 

NAV Fjell har ein felles leiar som har det faglege og administrative ansvaret for både den statlege og 

den kommunale delen av NAV Fjell. Kontoret har vore i drift snart tre år, og har eter etableringa 

funne ei god form for oppgåveløysinga. Følgjande kommunale tenester er overført til NAV-kontoret 

frå kommunen: 

• Økonomisk sosialhjelp 

• Økonomisk råd og rettleiing 

• Kvalifiseringsprogram og tiltak 

• Gjeldsarbeid 

• Start-lån og tilskotsordningar 

• Rustiltak og oppfølging 

• Introduksjonsprogrammet for nyankomne flyktningar 

• Vurdering av betalingsevne knytt til barnehageplass 

Som del av eit felles kontor har dei kommunale tenestene fått utvida tilgang til statleg finansierte 

virkemiddel til brukarane. 

Økonomisk forbruk har ei positiv utvikling og NAV Fjell kjem til å halde budsjettet i 2012. På trass av 

at budsjettet er stramt har det vorte teke administrative og faglege grep for å sikre at budsjett vert 

halde. Vi ser ein svak nedgong i tal på brukarar, vi får fleire over i kvalifiseringsprogram, fleire over i 

arbeid, og til rett statleg yting. Økonomisk stønad er meint til å vera av kortvarig karakter. Arbeidsfør 

person skal hjelpast ut i arbeid, og den som har eit helse problem skal få hjelp knytt til rett yting og 

rett oppfylging. 

Å arbeide i fyrstelina innan sosialt arbeid er utfordrande. Kontoret har dei siste to åra vorte styrkja 

med åtte nye kommunale årsverk hovudsakleg knytt til rus området. Det har vore bygd opp 

kompetanse og arbeida med rutineutvikling. For mange har det vore ei tid med store omstillingar og 

endringar i arbeidsmetodar. Medarbeidarane har fått mange nye kollegaer, samt at dei har fått nye 

leiarar. 

Vi arbeidar kontinuerlig med å utvikle ein felles kultur mellom dei statlige og dei kommunale 

medarbeidarane. I tillegg har vi arbeidd med å utvikle kompetanse på tvers av dei tidlegare 

faggrensene. 

Alle desse faktorane har stilt store krav til medarbeidarane, som har gjennomført dette på ein 

glimrande måte. 

37

Endringane i dei fysiske arbeidsforhold ved at NAV-kontoret har ei meir open kontorløysing har vore 

ein positiv bidragsytar i utvikling av nettverk på tvers av stat og kommune og på tvers av fagfelt. 

Sjukefråværet er likevel høgare enn det vi sett pris på, og det er satt inn tiltak for å få dette redusert. 

For å forbetra tenestekvaliteten i NAV Fjell og for å tilpassa tenestene til brukarane sitt behov, skal 

NAV Fjell ha følgjande former for samhandling med brukarane: 

• På individnivå: Nytte ein arbeidsmetodikk som er prega av aktiv brukarmedverknad slik at den 

enkelte brukar i størst mogleg grad vert ansvarleggjort og gjeve sjansen til å medverke i sin eigen 

sak. Aktivitetsplanar vert utarbeidd i samarbeid med brukar. 

• På systemnivå: Gjennomføre årleg brukarundersøking etter mal frå NAV si brukarundersøking. 

Resultat av brukarundersøking i 2012 viser at våre brukarar er meir fornøgd med oss samanlikna 

med det som er gjennomsnitt i fylket. 

Etter førespurnad deltek vi og i møte med brukarorganisasjonar, politiske utval og andre 

samarbeidspartnarar for å gje informasjon og få tilbakemeldingar på tenesteytinga. 

NAV Fjell skal opplevast som ei samla eining der stat og kommune tek felles ansvar med brukarane 

sine behov som styrande. Vi skal syte for naudsynt koordinering innan kommunen og arbeids- og 

velferdsforvaltninga og mot andre relevante tenester som brukaren treng. 

Samarbeid på tvers er heilt naudsynt for å yte dei beste tenestene til innbyggjarane i kommunen. 

Difor har NAV Fjell inngått forpliktande samarbeidsavtalar med kommunale tenester og statlege 

spesialeiningar som er sentrale for å støtte opp om måla i reforma. I tillegg har vi og eit tett 

samarbeid mellom nav-kontora i regionen, med felles leiarmøter, kompetanse- og utviklingstiltak. 

NAV leiar sin sektor har mange utfordringar framover. Spesielt vil vi satse på fortsatt internt felles 

tverrfagleg metode- og rutineutvikling for å sikre ”rett hjelp til rett tid”. Vi vil og halde fram med å 

satse på utvikling av felles rapportering, resultat- og styringssystem på tvers av stat og kommune i 

kontoret. 

Vi vil satse på å betre bu evna til brukarar som fell ut av bustadmarknaden grunna samansette 

problem. Vidare er dei ei hovud utfordring at omlag 25 som vi arbeidar med treng sin eigen bustad. 

Av desse 25 utan bustad er det åtte som peikar seg ut, og som er i ein prekær situasjon med 

rusproblematikk og samtidig psykisk sjukdom og utan at dei har eit permanent husvære. 

Vi ser og behov for å vidareutvikle tiltaket «Muligheten» for å få aktivisert dei brukarane som ikkje er 

klar for arbeidsmarknaden og sjølvforsørging. Vi vil i 2013 søkje FARVE midlar knytt til utviklinga av 

tiltaket, der vi legg opp til ei forskningsbasert evaluering av tiltaket. 

38


I samarbeidsavtalen mellom Arbeids- og velferdsetaten i Hordaland og Fjell kommune kjem det fram 

at NAV-kontoret skal arbeide etter Arbeids- og velferdsforvaltninga sin visjon: 

Visjon: ”Vi gjev menneske moglegheiter” 

I samarbeidet er kommunen og staten likeverdige samarbeidspartar som aktivt skal bidra til å skapa 

eit godt arbeidsfellesskap. Saman skal partane skapa eit velfungerande arbeids- og velferdskontor 

som står fram som ei eining for brukarane. For å få dette til skal vi: 

• Gje brukarane høve til meiningsfylt arbeid eller aktivitet tilpassa deira behov 

• Vere ein aktiv samarbeidspartnar for næringslivet med tanke på rekruttering og formidling av 

arbeidskraft med rett kompetanse 

• Vere ein arena for meistring og trivsel for brukarar og tilsette 

Delmål 1: Dei kommunale tenestene i NAV skal fremja økonomisk og sosial tryggleik, betra levekåra 

for vanskelegstilte, bidra til auka likeverd og likestilling og førebyggja sosiale problem. 

• Finna rett inntektssikring for den enkelte som treng det 

• Alle brukarar av økonomisk sosialhjelp som er arbeidsføre skal delta aktivt enten i det nye 

lågterskel tiltaket som er etablert «Muligheten» eller via deltaking i kvalifiseringsprogram, 

eller andre arbeids og aktivitetsfremmande tiltak kontoret rår over. 

• Det skal vere 0 langtidsmottakarar (over 6 mnd) av sosialhjelp i Fjell kommune 

Delmål 2: Dei kommunale tenestene i NAV skal bidra til at den enkelte kan leva og bu sjølvstendig og 

til å ha eit aktivt og meiningsfylt tilvære i fellesskap med andre. 

• Oppfølging med heimebaserte tiltak for brukarar med dårleg buevne og bustadlause før, 

under og etter behandling/utskriving frå institusjon. 

• Tal på bustadlause skal vere 0. 

• Tal på hospitsbrukarar skal vere 0 

• NAV vil medverke til gjennomføringa av det arbeidet kommunen har igongsett knytt til å 

skaffe permanente bustader til dei som ikkje kan nyttiggjera seg den ordinære 

bustadmarknaden. 

39

Delmål 3: Kvalifiseringsprogrammet utgjer eit sentralt verkemiddel i realiseringa av NAV-reforma. 

Deltaking i programmet skal bidra til at personar som er eller kan bli avhengig av sosialstønad over 

lengre tid kjem i arbeid og aktivitet gjennom tett og forpliktande bistand og oppfølging. 

• Alle unge vaksne brukarar av sosialstønad skal få tilbod om å søkja plass i 

kvalifiseringsprogrammet 

• Vidareutvikla det nye lågterskel aktivitets – og arbeidstiltaket « Muligheten» som kan vera 

eit første tiltak i kvalifiseringsprogrammet. 

Delmål 4: Introduksjonsordninga i Fjell kommune har som si målgruppe nye flyktningar og personar 

med opphald på humanitært grunnlag. Hovudvekta skal liggja på norsk, samfunnskunnskap, og i 

tillegg grunnleggjande kvalifisering/førebuing til utdanning/yrkesliv. 

• Introduksjonsarbeidet i NAV skal sikre at 2/3 av deltakarane går ut i ordinært arbeid/ 



NAV- Fjell 35 642 000 32 562 000 3 080 000 



40

Eigedomssjefen 


Dei viktigaste ansvarsområda er: 

 

 

 

 

 

Eigedomsforvaltning, kjøp og sal, utleige oginnleige 

Reinhald og inneklima i kommunale bygg 

Miljøretta helsevern i skular og barnehagar 

Forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling av kommunale bygg og anlegg 

Forvaltning, drift, vedlikehald, utvikling og sikring av det kommunale vegnettet og kommunale 

kaiar. 

2. Samanlikning med nokre andre kommunar (KOSTRA) 

Avdelinga sin økonomiske status er prega av særs stramme driftsbudsjett dei siste åra. Særleg gjeld 

dette vedlikehald av bygg, anlegg og vegar. Investeringsmidlar til standardheving har til ein viss grad 

kompensert for knappe driftsrammer. Vi ligg likevel lågt m.o.t. vedlikehalds-kostnad for eigne og 

leigde bygg pr. m2, inkl. mva. Fjell kommune nytta i 2011 90 kr/m 2 , medan ei ”forsvarleg” løyving 

ville utgjera 150 - 170 kr/m 2 . 

På grunn av at vi har mange nye bygg og anlegg er den vedlikehaldmessige standarden rimeleg god. 

Det faktum at Eigedomssjefen har generell politisk aksept for å setja i verk tiltak for å handtera 

akutte tryggleiksproblem og problem som følgje av til dømes radon og fukt, gjer også sitt til at vi ikkje 

så lett hamnar i kritiske situasjonar. 

Eigedomsdrift 1 

Tabellen nedanfor gjev ei samanlikning med eit utval andre kommunar over ressursbruken i 

eigedomsdrifta fordelt på teneste. 

1 Opplysningane i dette avsnittet er henta frå Agenda Kaupang sin rapport: Konkurranseutsetting og private 

løsninger m.v., mars 2012 

41

Netto driftsutgifter til eiendomsdrift 

5000 

4500 

Kroner pr. innbygger 

4000 

3500 

3000 

2500 

2000 

1500 

1000 

500 

0 

Fjell 11 Bergen 11 Asker 11 Alta 11 Bømlo 11 Sarpsborg 

11 

Ullensaker 

11 

Steinkjer 

11 

Kommunale kulturbygg 9 116 320 1 108 77 104 9 

Kommunale idrettsbygg 109 474 525 48 23 401 291 79 

Institusjonslokaler 219 677 763 840 356 772 885 668 

Skolelokaler 2490 1642 2164 2824 1830 1677 1976 2100 

Førskolelokaler 368 544 322 316 0 162 157 256 

Administrasjons -lokaler 329 239 316 234 553 470 227 280 

Kommunal forvaltning av eiendommer 84 163 318 46 51 109 90 212 

Figur 1 

Oversikt over ressursbruk inklusive avskrivninger fordelt på tjeneste 

Vi ser av oversikten at Bergen, Asker og Alta bruker betydelig større ressurser til eiendomsdriften enn 

Fjell. Sarpsborg, Ullensaker og Steinkjer bruker om lag like mye som Fjell. Bømlo bruker betydelig 

mindre. Fjell bruker 2 490 pr. innbygger til skoleformål. Det er bare Alta om bruker mer. De andre 

bruker fra kr 1677 i Sarpsborg til kr 2 164 i Asker. I Fjell er det slik at 8 % av elevene ikke går på 

kommunal skole. Det forsterker forskjellene, men skolelokaler må vurderes mot antall elever og ikke 

mot antall innbyggere. 

Det er bare to kommuner som bruker mer til administrasjon av lokaler. Til gjengjeld er det bare Alta 

som bruker mindre til kulturlokaler. Det ser ut til at administrasjonslokalene i Fjell også omfatter 

kulturlokalene som er et flerbrukslokale. 

Av Agendarapporten går det elles fram at Fjell kommune har større areal enn 6 av dei 7 kommunane. 

Skilnaden er til dels vesentleg. Fjell har 5,1 m 2 pr. innbyggjar. Dei andre har frå 3,4 m 2 i Bergen til 5,4 

m 2 i Alta. Spørsmålet er dinest om alle areala går inn i ressursbruken. Her kan vi utan vidare rekna 

med at ein del av areala som vert nytta til undervisning i Fjell ikkje går inn etter som 8 % av elevane 

ikkje går på kommunal skule. Fjell kommune sine netto utgifter pr. m 2 er kr 707. Dei andre 

kommunane brukar frå kr 777 i Ullensaker til kr 1134 i Bergen. Dette betyr at Fjell driftar 

eigedommen rimelegare enn dei andre kommunane. Det kan dermed sjå ut til at Fjell heller bør 

redusere arealforbruket pr. innbyggjar enn å introdusere tiltak for å auka dei private leveransane. 

Innkjøpa skal trass alt administrerast, heiter det i rapporten. 

42

Konkurranseutsetting 

I kommunestyresaka om vurdering av konkurranseutsetting i Fjell kommune, 03.05.2012, vart det 

mellom anna vedteke å arbeida vidare med konkurranseutsetting av reinhald av nokre kommunale 

bygg og teknisk drift og vedlikehald av idrettsanlegg/hallar. 



Fjell kommune skal halde oppe ein god standard på kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og 

vegar. 

Overordna politisk bestemte mål for eigedomsforvaltninga i Fjell 

Det er eit vanleg kriterium for god eigedomsforvaltning at det føreligg politiske bestemte mål, 

strategiar og planar for eigedommane og den forvaltninga som skal vareta desse. Til ein viss grad må 

ein kunna hevda at vi har dette på plass i Fjell kommune. Likevel er vil det truleg vera ønskjeleg å 

betra systematikken, ikkje minst med omsyn til rapportering og evaluering. Av overordna 

målformuleringar frå kommunestyret si side kan nemnast: 

Fjell kommune skal halda oppe ein god standard på kommunen sine bygg, anlegg, eigedomar og 

vegar. 

Betra trafikktryggleiken for innbyggjarane / ”Ei ulukke er ei for mykje”. 

Som oppfølging av dette har kommunestyret gjennom fleire år avsett vesentlege beløp over 

investeringsbudsjettet til større ombyggings- og rehabiliteringstiltak på bygg, anlegg og vegar, til 

inneklimatiltak, til trafikksikringstiltak, til brannførebyggjande tiltak, til helse- og miljøtiltak i skular og 

barnehagar, til PCB-sanering i kommunale bygg. Samanfatta kan vi trygt hevda at kommunestyret har 

søkt å realisera eit overordna mål om å innfri dei krav som lov- og regelverket stiller både til 

forvaltningsprosessane, til bygningane og til lokala i høve til den aktuelle bruken. På grunn av 

økonomiske innsparingsbehov har likevel driftspostane for vedlikehald vorte mellombels reduserte 

dei siste 2-3 åra. Dette bør ikkje halda fram. 

Resultatkrav: Gjennomføra fysiske tiltak i kommunedelplan for trafikksikring 2013-16 i tråd med 

prioriteringane i planen. 

Eit system for planlegging og styring 

For at eigedomsforvaltninga skal kunne føregå på ein rasjonell, målretta og effektiv måte i høve til 

dei overordna måla, må det også stillast krav til eigedomsforvaltninga sitt planleggings- og 

styringssystem på det taktiske nivået. Fjell kommune si eigedomsforvaltning må såleis utviklast 

vidare ut frå følgjande målsetting: 

Eigedomssjefen skal planleggja aktivitetane sine og ressursbruken sin ut frå vedtekne mål og 

rapportera tilstand, prosessar og resultat i høve til måla. 

43

Omfanget av dei evaluerings- og planleggings- og styringssystema som vert etablerte må stå i eit 

rimeleg forhold til dei praktiske behova ut frå mellom anna storleiken på eigedomsmassen, slik at 

også denne delen av eigedomsforvaltninga blir kostnadseffektiv. 

Resultatkrav: Ytterlegare systematisering av tilstandskartlegging og vedlikehaldsplanlegging for dei 

kommunale bygga ved implementering av aktuelle modular i FDV-systemet "Jonathan" først for 

skulane i 2013 og deretter for dei øvrige byggkategoriane utover i planperioden. 

Delmål for eigedomsforvaltninga 

Tilfredsstilla prioriterte brukarbehov: 

Tilfredsstilling av brukarbehova er den grunnleggjande føresetnaden for dei fleste kommunale 

bygningar. Behovstilfredsstillinga kan likevel ikkje vera utan avgrensing og utan prioritering i høve til 

andre behov. Avveging og prioritering av brukarkrava i høve til dei føremålsmessige grunngjevingane 

og dei kostnadsmessige verknadene må skje på eit avgjerdsnivå som har ansvar for begge deler. 

Innføring av kostnadsdekkande husleige er eit kjent middel som har til føremål å la brukarane bera 

alle dei kostnadsmessige konsekvensane av krava sine. Måling av brukarane si oppfatning av 

bygningen, om lokala er eigna, inneklima, vedlikehald og forvaltningstenester går ofte inn i 

profesjonelle eigedomsforvaltarar si evaluering. Nøkkeltal og benchmarking er særleg brukt i 

samband med å kunne vurdera arealøkonomi, vedlikehaldsinnsats og kostnadseffektivitet. 

Effektiv arealutnytting: 

Dette betyr at tal kvadratmeter som til ei kvar tid vert nytta til eit bestemt føremål, bør vera så lågt 

som mogeleg, føresett at det ikkje går ut over effektiviteten i høve til å realisera bruksføremålet på 

ein kostnadseffektiv måte. Lokale det ikkje lenger er behov for, bør disponerast om til anna bruk, 

seljast eller rivast. Lite effektiv arealutnytting er et vesentleg problem ikkje berre for kommunale 

bygningar som skular, helsebygningar og andre føremålsbygg der behova endrar seg som følgje av 

endringar i befolkninga, befolkninga sine behov og endringar i dei faglege krava som bruksføremåla 

stiller til lokala. God arealøkonomi krev eit godt og rasjonelt samarbeid mellom eigedomsforvaltninga 

og brukarane. Det må i denne samanheng også takast omsyn til om bygningen er verd å ta vare på i 

seg sjølv, eller om han vil utgjera ein strategisk viktig arealressurs i eit meir langsiktig perspektiv. 

Resultatkrav: Kommunen skal gjennomføra eit optimalt sal av eigedomar i løpet av planperioden med 

sikte på reduserte låneopptak. Måltal for 2013: 10-20 mill. 

Godt, verdibevarande vedlikehald: 

Dette er uttrykk for eit optimalt vedlikehald, der arten og omfanget av vedlikehaldet vert vurdert i eit 

langsiktig økonomisk perspektiv og i høve til dei politiske måla for eigedomsforvaltninga. Godt, 

verdibevarande vedlikehald har mange ulike faglege aspekt. Planlegging og gjennomføring av 

vedlikehaldet må ha eit bygningsfagleg hovudfokus, slik at tiltak som medverkar til å redusera 

risikoen for akutte skader og reparasjonsbehov, blir prioriterte på ein rett måte. Som eit minimum 

må det kunne krevjast at vedlikehaldet ikkje underskrir eit kostnadsoptimalt nivå. 

44

Resultatkrav: Auka driftspostane for uføresett - og planlagt vedlikehald frå om lag 90 kr/m 2 , til om lag 

170 kr/m 2 , med ein vesentleg del av auken i 2013. 

Resultatkrav: Kommunen skal halda fram arbeidet med oppgradering og vedlikehald av dei 

kommunale vegane. Auka løyving over investeringsbudsjettet til 5 mill årleg frå 2013. 

Kostnadseffektiv eigedomsforvaltning: 

Kostnadene til forvaltning, drift, vedlikehald og utvikling (oppgradering) vert optimaliserte i eit 

livsløpsperspektiv, slik at ein når dei fastsette måla for eigedomsforvaltninga med lågast mogeleg 

samla årskostnad. 

Målretta utvikling av eigedommen sine kvalitetar: 

Dei politiske måla for eigedomsforvaltninga vil sjeldan kunna varetakast på tilfredsstillande måte 

over bygningen si levetid utan at det skjer ei tilpassing av eigedommen til nye krav og endra 

føresetnader. Dette kan også skuldast endringar i offentlege krav. 

Ei føremålstenleg organisering eigedomsforvaltninga: 

Det må etablerast ei organisering som legg til rette for god fagleg kompetanse på alle nivå i 

eigedomsforvaltninga. Sameleis må eit godt samarbeid og ei god gjensidig rolleforståing med klåre 

ansvarstilhøve i trekantforholdet mellom eigar, forvaltar og brukar vera på plass. 

Resultatkrav: Avtalen om ansvarsdeling mellom tenestestadene og eigedomssjefen skal reviderast i 

2013. 

Resultatkrav: Vidareutvikla fagkompetansen i alle seksjonar. Fullføra etableringa som lærebedrift 

innan reinhaldsoperatørfaget i 2013. 

Rette økonomiske rammevilkår som er tilpassa eigedomsforvaltninga sin langsiktige karakter: 

Eigedomsforvaltninga må ha tilstrekkeleg handlefridom til å prioritera forsvarleg ut frå faglege og 

økonomiske vurderingar og bør kunna setja av tilstrekkeleg med pengar til å ta større 

vedlikehaldsoppgåver som har lange tidsintervall. 

Det er dårleg totaløkonomi å vedlikehalda eigedom dårleg. Effektane av dårleg vedlikehald rammar 

likevel ikkje straks, og i ein pressa budsjettsituasjon kan det vera freistande eller til og med naudsynt 

å skjera ned på vedlikehaldet. Dei negative verknadene for eigedommen si verdiutvikling, for 

brukarane si verdiskaping og i form av auka kostnader til reparasjonar og ekstraordinært vedlikehald 

blir først synlege på noko lengre sikt. Det er derfor viktig at eigedomsforvaltninga sine økonomiske 

rammevilkår er tilpassa eigedomsforvaltninga sin langsiktige karakter. 

Skal eigedommane halda oppe verdien og tilstanden sin, vil det krevja tilstrekkelege ressursar over 

bygningane si levetid. 

45

Lovpålagte krav 

Lovpålagte krav overfor eigar og brukar vert innfridde: 

Det er sjølvsagt at kommunal eigedomsforvaltning skal innfri dei krav som lovgjevinga stiller både til 

forvaltningsprosessane, til bygningen og til lokala i høve til den aktuelle bruken. Det vert kravd både 

juridisk og teknisk kompetanse i eigedomsforvaltninga for å kunna handtera krava på ein forsvarleg 

måte. Det vert dessutan kravd ei kontinuerleg oppdatering for å vera tilstrekkeleg orientert om eit 

omfattande lov- og regelverk som er under løpande utvikling. 

Resultatkrav: Alle skular og barnehagar i kommunen skal vera godkjende i medhald av forskrift om 

miljøretta helsevern m.v. i 2013. 

Resultatkrav: Gjennomføra radonkartlegging med eventuelle oppfølgjande tiltak for alle kommunale 

og leigde bygg på line med det som er gjort i skular og barnehagar. Etablering av fast rutinemessig 

undersøking kvart 5. år. 

Lokale politiske vedtak 

Resultatkrav: Konkurranseutsetja reinhalds-, vaktmeister og vedlikehaldstenesta i Straumehallen med 

anbodsrundar i 2013 og truleg 2014. 



EIGEDOM 78 870 000 73 258 000 5 612 000 



Auken i eigedomssjefen skuldast driftsutgifter ved oppstart av ny fleirbrukshall frå og med 1. 

september 2012. 

46

Plan- og utbyggingssjefen 


Ny kommuneplan og utviklinga i arbeidet med nytt fastlandssamband mellom Sotra og Bergen er det 

som vil få størst betyding for arbeidet på avdelinga i tida som kjem. Dette vil også få konsekvensar for 

privat og offentleg byggjeaktivitet, og andre sentrale faktorar som påverkar aktivitetsnivå, 

arbeidsoppgåver og arbeidsmåtar på avdelinga. 

Avdelinga har heile tida hatt høgt servicenivå i fokus. Å utvikla tenestene til å verte enda meir positivt 

kunderetta vil vere ei heilt sentral utfordring også i det vidare. Ein vil prioritera å ta i bruk dei mest 

moderne hjelpemiddel i alle fageiningane i så stor grad som det er mogleg. Ein vil og søkje å finne ein 

enda betre balanse mellom den direkte kunderetta kontakten og sjølve sakshandsaminga. Ein vil også 

søkje å utvikla arbeidsmetodane slik at saksmaterialet som politikarane får til handsaming, skal verte 

endå betre enn det er i dag. 

Arbeidsmarknaden er særs utfordrande for mange av dei fagområda som avdelinga rekrutterer frå. Ei 

tilfredstillandebemanning, både i tal og i fagbakgrunn, vil framleis vere eit høgt prioritert 

satsingsfelt. Avdelinga har stor kompetanse på mange felt og dette gjer at våre medarbeidarar er 

attraktive hos både private og offentlege aktørar. Det er derfor viktig å kunne tilby både eksisterande 

og nye medarbeidarar utfordrande og spennande arbeidsoppgåver . 

1. Bygg- og delesak 

Fageininga driv i hovudsak med handsaming av byggje og delesaker etter plan- og bygningslova, samt 

handsaming/førebuing av klager på desse til komité for plan og utvikling. Eininga har og ansvar for å 

handsame søknader om utslepp av sanitært og kommunalt avlaupsvatn etter forureiningslova. 

Eininga følgjar opp sakar der det vert oppdaga forureining frå private eller offentlege avlaupsanlegg. 

Byggesak har ansvar for å registrere bygg og bygningsopplysningar i matrikkelen både ved 

byggjemelding og ved ferdigstilling. Andre lovpålagte og politisk prioriterte oppgåver er oppfølging av 

ulovleg bygging og tilsyn generelt. Eininga samarbeider med Kart – og oppmåling i 

seksjoneringssaker, og deltar elles i tverrfaglege grupper innafor areal- og reguleringsplanarbeid. 

Eininga har følgande sentrale utfordringar for planperioden: 

 

 

 

Få ned sakshandshamingstida på bygge- og delesaker generelt og klagesaker spesielt. 

Få god og oppdatert informasjon frå eininga ut på heimesidene til kommunen i takt med 

endringar i lovar og forskrifter. 

Ha best mogleg service overfor innbyggjarane og samstundes få tid nok til å sakshandsame 

på eit kvalitativt høgt nivå. 

2. Kart og oppmåling 

Fageininga kart- og oppmåling halder oppmålingsforretningar etter matrikkellova i samband med 

frådeling av t.d bustatomt, tilleggsparsellar, eksisterande grenser osb. Eininga driv og med 

handsaming av seksjoneringsøknader nybygg,eksisterande bygg. Kartleggingsplanlegging, FKB 

47

kartlegging og ortofoto i Norge Digitalt/ Geovekst i samarbeid med Statens kartverk. Tildeling av 

adressernummer og addressering av nye vegar. Handsame konsesjonsfritak i samband med 

overdragelse av eigedomar. Betjene generelle spørsmål frå kunder som gjeld innan fagområde 

eigdedomsspørsmål osb. via vaktordning. Eininga nyttar avansert kartverktøy som ein del av 

sakshandsaminga på fagområde og oppdatere den informasjon i kartprogram/innsyn som skjer via 

t.d oppmålingsforretning og kartlegging slik at brukare av innsynsprogram kan få mest mogeleg 

oppdatert informasjon. Eininga samarbeidar og i Region Vest med å utvikla felles rutiner og fagleg 

samarbeid på tvers av kommunane. 

På grunn av stor utbygging i Fjell kommune, er det å utføre oppmålingsforretningar innafor 

tidsfrister og samstundes kunne sette av nok ressursar til å arbeide med andre fagfelt som ligg under 

fageininga Geodata og Gis arbeid, generell kundehandsaming,adressering osv. den største 

utfordringa for perioden. 

3. Byggprosjekt 

Fageining byggprosjekt er ansvarleg for utvikling og gjennomføring av kommunen sine eigne 

byggeprosjekt. Byggeprosjekta vert utvikla i samsvar med politiske vedtak og i tråd med brukarane 

sine behov. Eininga har ansvar for prosjektstyring av økonomi, kvalitet og framdrift frå initieringsfase 

til ferdig bygg. Eininga arbeider for tida med fleire store prosjekt. 

4. Samfunnsplan 

Fageininga samfunnsplan har ansvar for den strategiske samfunnsplanlegginga i fjell kommune. 

Eininga har og ansvar for planlegginga av tenesteutviklinga på sektorområda, og årshjulet i 

kommunens plansystem (handlingsprogam, planstrategi og årsmelding). Eininga nyttast og som 

rådgivarar i prosjektarbeid, søknadsarbeid, og i større utviklings- prosjekt/ prosessar på 

sektorområda. 

Eininga arbeidar for tida med fleire større planarbeid, til dømes kommunedelplan for bustadutvikling, 

kommunedelplan for trafikksikring. Samt revisjon av plandokumenta i knytt til årshjulet i kommunens 

planssystem og skulebruksplanen. 

5. Arealplan 

Fageininga arealplan arbeidar med sakshandsaming av overordna arealplanar (kommuneplanen sin 

arealdel, kommunedelplanar for areal f.eks KDP Ågotnes, KDP Eide, KDP Nordre Bildøyna, nytt 

fastlandssamband). Utarbeiding av områdereguleringsplanar (ofte i samarbeid med private) for 

eksempel områderegulering for Straume, områderegulering for N. Bildøyna. Sakshandsaming av 

private detaljreguleringsplanar og dispensasjonar frå kommuneplan og reguleringsplan. Utforming og 

forhandlingar av utbyggingsavtaler med private utbyggjarar, både generelt og for Straume sentrum. 

Konsulentstyring / opptre på vegne av kommunen ved kommunale oppdrag. Rådgjeving internt og 

eksternt. Interkommunalt plansamarbeid. 

Dei sentrale utfordringane for eininga er å gjennomføre revisjonen av arealdelen i kommuneplanen 

samstundes med arbeidet med kommunedelplanane m.o.t. kvalitet og tidsbruk. Ha god nok kvalitet 

på private framlegg til detaljreguleringsplanerar. Sakshandsamingstida for private planframlegg. 

48

Oppfølgjing av reguleringsplanarbeid for nytt Sotrasamband og gode løysingar for nytt lokalveg 

system. Rekrutter og halde på kvalifiserte medarbeidarar 

6. Miljø- og landbruk 

Fageininga har ansvar for saksbehandling etter jordlov, konsesjonslov, odelslov m. fl., med 

utfyllande forskrifter og utarbeiding av regional landbruksplan. Vidare gir dei tilsette råd og 

driv tilrettelegging for stadbunden næring, samt administrasjon av kommunale og statlege 

tilskottsordningar. Fageininga er lokal miljømynde og eininga har ansvar for behandling av 

forureiningssaker, saker etter friluftslova, motorferdsle i utmark og bidreg også i saker 

vedkommande ulovleg bygging. Ansvaret for vilt og fiskeforvaltninga er lagt til eininga som 

tildeler fellingsløyve for hjort og vurderar og godkjenner bestandsplanar. Elles blir saker 

knytt til oppdrett i sjø og skjelsandkonsesjonar behandla av fageininga. Fageininga deltak 

aktivt eller gir uttale i saker knytt til plan, deling og dispensasjonar. Vi gjer vurdering av tiltak 

etter naturmangfaldlova, kartlegging av naturtypar, vilt og kulturlandskap. Miljø- og 

landbruk har eit nært samarbeide med andre fageiningar på plan- og utbygging. 

Fjell kommune har store miljøutfordringar med dagens utvikling i kommunen og regionen. 



Fjell kommune skal tilby effektive plan- og utbyggingstenester med høg kvalitet og høgt servicenivå. 

Delmål 1. Redusere sakshandsamingstida for klagesaker, reguleringsplanar og oppmålingssakar. 

• Overtid, og omdisponering av ressursar i kortare eller lengre periodar. Heile perioden 

• Stenge vakttelefonen i kortare eller lengre periodar. Heile perioden. 

Delmål 2. Utvikle gode løysingar for å gje innbyggjarane rask og god service og levere tenester med 

høg kvalitet. 

• Betre Informasjon på heimeside. Heile perioden. 

• Vidareføre samarbeid med kommunane i Region vest for å produsere einsarta materiale til 

bruk i sakshandsaminga og informasjon til brukarane. Heile perioden. 

• Konkurranseutsetting av oppmålingstenesta skal utgreiast innan 2013. 

• Investering og satsing på kartlegging i samarbeid med nabokommunar og Statens kartverk 

for å ha mest mogeleg oppdarte kart. 

• Styrka GIS satsinga som et viktig verktøy for å bringa geografisk informasjon vidare til 

brukarane. 

• Revisjon av kommunedelplan for GIS og geodata. 

49

Delmål 3. Plan- og utbyggingssjefen skal levere bygg og anlegg med riktig kvalitet til rett pris og rett 

tid. 

• Ny fleirbrukshall på Straume, ferdig sommaren 2013. 

• Gravplass Foldnes, ferdig sommaren 2013 

• Turveg Foldnes – Hjelteryggen, ferdig 2013 

• Gravplass Kleivane, ferdig 2014 

• Lokalmedisinsk senter i Region Vest, ferdig 2016 

Delmål 4. Leggja til rette for at landbruket i Fjell kommune kan utvikla seg vidare, og påverke 

miljøutviklinga i kommunen i ei berekraftig retning 

Ta opp landbruksplanen til ny handsaming med siktemål om vedtak i 2013. 

Starte utreiing av fleir interkommunale tenester og/eller interkommunalt landbrukskontor. 

Følgje opp mål og tiltak i Energi, miljø og klimaplanen. 

Intern kompetanseheving på miljøfeltet. 



PLAN 8 558 000 8 610 000 -52 000 



Gebyra til plansak er innarbeid i budsjettet med ei auke på 15%. Bakgrunnen for dette er stort 

underskot på vel 2 mill på sjølvkostfondet. Gebyra knytt til byggesak og kart og oppmåling er 

innarbeid i budsjettet med ein auke på 6%, jfr notat frå gebyrgruppa. 

50

Stabsavdelingane (Personal, Økonomi, IKT og Servicetorg) 

Presentasjon av einingane 

Tenestene er: 

IKT: 

Personal: 

Økonomi: 

Servicetorg: 

Planlegging, prosjektadministrasjon, innkjøp, utvikling, drift og brukarstøtte innan 

IKT-området (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) 

Utforming og iverksetjing av personalpolitiske tiltak, bedriftshelseteneste, 

attføring, verneteneste, juridisk rådgjeving og sakshandsaming, arbeid med 

reglement og rutinar, strategisk kompetanseutvikling og tverrfagleg opplæring i 

samarbeid med linje- og stabsavdelingane og alle tingingar med 

arbeidstakarorganisasjonane. Personalsjefen har ansvar for overordna plan for 

HMT og IA arbeid. Planen vert handsama av Arbeidsmiljøutvalget. 

Økonomisk styring, finansiell forvalting, innkjøp, rekneskap og 

rekneskapsrapportering, fakturering, budsjettering og lønsutbetaling. 

Kundemottak, telefonsentral, dokumentbehandling (post, arkiv), informasjon, 

sekretariat for politisk arbeid, barnehagemynde og fellestenester for private og 

kommunale barnehagar, kommunal kontantstøtte, forvaltning av alkohollova, 

kemnerfunksjonar for Fjell, Sund og Øygarden, næringslivssaker, oppfølging av 

kommunale selskap og stiftingar. 

Stabsavdelingane Økonomi, IKT, Personal og Servicetorg utfører i hovudsak det som i Kostra er 

definert som administrative tenester. Analyse basert på Kostra-tal viser at Fjell kommune har færre 

administrative årsverk pr. innbyggjar enn andre kommunar det er naturleg å samanlikna med 

(kommunar over 20.000 innbyggjarar). 

Stabstenestene har mellom anna ansvar for kommunale heimesider og tenester på nett. Difi 

(Direktoratet for forvaltning og IKT) gjennomfører årleg ei kvalitetsvurdering av kommuneportalar: 

Fjell kommune har per dato 6 av 6 stjerner og ein 27.-plass blant norske kommunar. 

Kommunenes Sentralforbund har gjennomført ei undersøking av i kva grad kommunane har 

gjennomført tiltak i tråd med strategi/handlingsplan "Ekommune 2012 - lokal digital agenda". Fjell 

kommune har her ein 25. plass. blant norske kommunar. 

51


IKT 

1. Fjell kommune skal nytta IKT til å effektivisera og utvikla den kommunale verksemda. 

Oppgradering Microsoft Office-plattform 

2. Fjell kommune skal tilby IKT-tenester tilpassa brukarbehov, med særleg fokus på tenester på 

nett. 

Etablering nettbasert utleigesystem 

3. Fjell kommune skal gje barn og unge høgverdig og relevant IKT-kompetanse. 

Utplassering digitale tavler i skulen 

4. Høg grad av elektronisk samhandling skal medvirka til heilskaplege tenester, særleg innan 

helse og omsorg. 

Etablering elektronisk meldingsflyt med Helse Bergen og i Region vest 

5. Fjell kommune skal søka stordriftsfordelar gjennom auka samarbeid med andre kommunar 

om IKT-drift og –utvikling. 

IKT-sjefen viser elles til ”IKT-strategi Fjell kommune” – strategidokument med 4-årig handlingsplan 

Personal 

1. Dei tilsette i Fjell kommune skal ha god opplæring, fagleg utvikling på alle område som kan gje 

god kvalitet på tenestene og medverka til kostnadseffektiv ressursbruk. 

KOS som strategisk verktøy i kompetanseutvikling 

Satsa på og utvikla strategi for forsking og innovasjon 

Opplæringsplan for den enkelte arbeidstakar 

2. Fjell kommune er ein arbeidsgjevar som utviklar eit godt arbeidsmiljø gjennom fokus på 

arbeidsoppgåvene og utvikling av tenestene gjennom samhandling og kollegabaserte nettverk. 

Integrering av IA arbeid og systematisk HMT arbeid 

Strategisk plan for det helsefremjande arbeidet 

I samarbeid med til dømes Fjell kommunale pensjonskasse prioritera tiltak som reduserer 

uføreutviklinga og auka avgangsalder i Fjell kommune. 

3. Fjell kommune skal vidareutvikla leiarutviklingsprogram tilpassa behovet i 

organisasjonen 

Rekruttere og utvikle gode leiarar på alle nivå 

Tverrfagleg samarbeid og teamarbeid som arbeidsform 

Vidareutvikla coaching basert leiing i kommunen sitt leiarprogram 

Utvikle og implementere ei verksemdsplattform i Fjell kommune. 

Vurdera A-standard i høve til alle kommunale tenester. 

4. Fjell kommune skal stimulera til god rekruttering gjennom strategiske nettverk og 

omdømebygging. 

Strategisk plan for å rekruttere og behalde kvalifisert arbeidskraft. 

Vidareføre arbeidet med alternative turnus og arbeidstidsordningar for å redusere 

uønska deltid og fleire 100% stillingar 

Utvikle ny kompetanse gjennom vidareutdanning og hospitering i samarbeid med 

høgskule og andre samarbeidspartnarar 

Tydelege retningslinjer for rekrutteringsprosess 

52

5. Fjell kommune skal stimulera til godt likestilling-og inkluderings arbeid ved t. d å oppnå om lag 

50% av kvart kjønn i topp og mellomleiar stillingar og auke jamstilling mellom kjønna. Fjell 

kommune skal utvikla ein plan for rekruttering av tilsette med framandkulturell bakgrunn 

 

 

 

Auke delen kvinnelege leiarar 

Auke talet på menn i kvinnedominerte yrke 

Leggje til rette for rekruttering av tilsette med framandkulturell bakgrunn 

Økonomi 

1. Fjell kommune skal føra ei ansvarleg økonomistyring med vekt på god finansiell likviditet og 

soliditet. 

Jamleg statusrapportering til sektorane 

Økonomiopplæring 

2. Fjell kommune skal gjennom god økonomistyring syta for at den finansielle formuen vert teken 

vare på. 

Dagleg overvaking av finansmarknadane 

Jamleg kontakt med finansforvaltarane 

3. Økonomiavdelinga skal rapportera jamleg om den økonomiske stoda både til politiske organ og 

administrativt. 

Månadleg rapportering av økonomiske nøkkeltal og informasjon 

Utarbeiding av tertalrapportar 

Servicetorg 

1. Vidareutvikla fellestenestene for å bidra til auka servicenivå 

Vurdera og gjennomføra postmottak og arkiv for skulane. 2013 

Vurdera og eventuelt gjennomføra telefonsvar for barnehagar. 2011 

2. Innføra heilelektronisk saksarkiv i Fjell kommune. 

Ny oppdatert elektronisk arkivplan gjennomført. 2013 

Etablera prosjektgruppe for innføring av heilelektronisk arkiv. 2013 

Heilelektronisk arkiv realiserast. 2015 

3. Vidareutvikla kemnertenesta i regionen. 

Gjennomføra effektiv rekneskapskontroll, supplert med kjøp av tenester frå Kemneren i 

Bergen, for å nå målkrava frå Skatt Vest. Heile perioden. 

 

 

Tettare samhandling med Skatt Vest på regionnivå for å effektivisera drifta og betra 

servicenivået ovanfor publikum. Heile perioden 

Sikra effektiv innkrevjing for å nå målkrava frå Skatt Vest. Heile perioden 

4. Vera kommunen sitt kontaktpunkt mot næringslivet og bindeleddet mellom ordføraren som 

tiltakssjef og kommunen som faginstans. Etablera samarbeid med andre næringslivsaktørar. 

auka kunnskap om næringslivet i Fjell, mellom anna ved utarbeiding av detaljert oversyn 

over næringsverksemder i kommunen. 2013 

 

etablera rutinar for eit nært og konstruktivt samarbeid med næringslivet og andre 

næringslivsaktørar som til dømes Gode Sirklar AS og Business Region Bergen. 2013. 

53

Delta i næringslivet sine møteplassar som ”lyttepost” for å få gode innspel til tema det 

er naturleg å vurdera nærare for ordførar. Heile perioden 

5. Vera kommunen sitt kontaktpunkt mot kommunalt eigde selskap og stiftingar og sikra 

oppfølging av kommunen sitt eigarskap. 

Sørgje for at kommunen si eigarskapsmelding vert følgd opp. Heile perioden. 

 

Utarbeida faste rutinar for samhandling med politisk nivå, mellom anna faste 

eigarstrategiskapsmøte for kommunestyret. 2013 

Etablera faste rutinar for samhandling mellom kommunen og selskapa. 2013 

6. Følgja opp kommunen sitt ansvar som barnehagemynde og vera kontaktpunkt for private og 

kommunale barnehagar. 

Leggja til rette for strategisk planlegging i høve framtidig barnehagebehov. 2013 

 

 

Syta for full barnehagedekning i tråd med lov og retningsliner. Heile perioden. 

Etablera møteplassar for samhandling mellom kommunen og private barnehageeigarar. 

Heile perioden. 

Servicetorgsjefen viser elles til informasjons- og kommunikasjonsplan for Fjell kommune. 



PERSONAL 10 835 000 10 194 000 641 000 

ØKONOMI 7 084 000 6 959 000 125 000 

IKT 11 576 000 11 281 000 295 000 

SERVICETORG 142 866 000 133 988 000 8 878 000 



Personalsjefen, økonomisjefen og IKT sjefen sitt budsjett er i hovudsak vidareført på same nivå som i 

2012. Servicetorgsjefen har auka budsjettposten for utbetaling av tilskot til private barnehagar med 

5,6 mill, basert på ny barnehagemodell (godkjent av Private barnehagars landsforbund og KS). Totalt 

aukar barnehageområdet under servicetorgsjefen med 6,9 mill. 

54

Posisjonens styringssignal i valperioden – Tiltredingserklæringa 

Politisk plattform for samarbeid mellom Fremskrittspartiet, Kristeleg Folkeparti og Høgre for 

kommunestyreperioden 2011-2015. 

Innleiing 

Fjell kommune si utvikling dei neste fira åra skal byggja på den kristne kulturarven, og vi vil positivt 

arbeida for å inkludera alle som vil høyra til i fellesskapet vårt. Gode miljøhaldningar skal framleis 

liggja til grunn for kommunen sitt arbeid og politiske vedtak. Valfridom og kvalitet er viktige verdiar 

for samarbeidspartia. 

Kunnskap er nøkkelen til god kvalitet i tenestene til kommunen. Vi ønskjer å gjennomføra eit 

kompetanseløft i skulen og i omsorgssektoren. 

Samarbeidspartia ønskjer å trekke fram at regionen si viktigaste politiske sak i komande periode blir 

at eit nytt fastlandssamband med tilhøyrande vegnett skal realiserast så snart det er praktisk muleg. I 

tida fram mot eit nytt fastlandssamband er realisert, skal ein arbeide for å løyse kø-problematikken 

ved hjelp av strakstiltak. 

Kultur, idrett og frivillig arbeid skal danne grunnlaget for å fremja trivsel og identitet. Hos oss er 

tilknytinga til kystkultur viktig både for kulturtilbodet og for utvikling av busetnad og næringsliv. 

For å sikre tilgang på arbeidsplassar i regionen skal utviklinga av næringslivet støttast og følgjast opp 

av kommunen. 

Fjell kommune skal ha ein dekning av gravplassar jamført til lovverket. 

Det skal vera ei heilskapleg utvikling av kommunen. Ågotnes skal styrkjast som eit senter for handel, 

service og industri. Utviklinga av regionsenteret Straume skal gjennomførast slik at det gjev gode 

ringverknader for bygdene i kommunen. 

Desse verdiane vil vi søkja å realisera gjennom følgjande punkt: 

1. Skule og oppvekst 

Tiltak 

1. Endre skulestrukturen for å sikra at alle elevar i Fjell får eit likeverdig pedagogisk tilbod, der eleven 

sitt læringsmiljø står i fokus 

a. Det skal setjast ned eit utval som skal vurdere plassering av ny skule i området 

Skålevik/Sekkingstad/Eide. Dette arbeidet skal gjerast i dialog med representantar for 

skulekrinsane 

2. Satsa på etter- og vidareutdanning av lærarane i tråd med eigen kompetanseplan. 

3. Skapa gode vilkår for eksisterande og nye friskular 

4. Tilby sommarskule til elevane i ungdomsskulen som er motivert for å skaffa seg den kunnskapen 

som må til for å fullføra vidaregåande utdanning 

a. Dette tilbodet skal tilbydast i samarbeid med Hordaland Fylkeskommune. 

5. Gje likebehandling av private og offentlege barnehagar. 

6. Fremje sak om utgreiing av behov for kommunal kontantstøtte dersom statleg støtteordning fell 

bort. 

55

2. Helse, omsorg og sosialtenester 

Tiltak 

1. Gjennomføra eit kompetanseløft for tilsette i omsorgssektoren. 

2. Sikra bustader for personar som har behov for oppfølging innan rusomsorg, og personar med behov 

for butrening og tilrettelegging. 

a. Eit slikt lågterskeltilbod skal sjåast i samarbeid med Region Vest, NAV og frivillige organisasjonar. 

3. Leggja til rette for eit differensiert tilbod innan omsorgssektoren, slik at eldre kan få bu i eigen heim 

eller omsorgsbustad. 

4. Setje i gang bygging av rehabiliteringsbygget på Straume, med 20 nye sjukeheimsplassar 

5. Etablere fleire omsorgsplassar med heildøgnbemanning på Kvednatunet. 

6. Leggje til rette for både kommunale og private løysingar innan drift av sjuke- og pleieheim. 

7. Leggje til rette for bustader med døgnbemanning for yngre fysisk funksjonshemma som treng 

døgnkontinuerleg pleie. 

a. Sikra bustad med døgnbemanning til unge/vaksne funksjonshemma/utviklingshemma 

8. Vidareføre prosjekta med ”Homestart”/Basecamp og ”Betre vern om born” 

9. Fremja eit rusfritt oppvekstmiljø ved å revidera rusmiddelplanen og ha ein gjennomgang av dei 

alkoholpolitiske retningslinene. 

a. Effektiv kontroll med alkoholomsetning og bruk av strenge sanksjonar for brot på lovar og reglar 

3. Utvikling av grendene 

Tiltak 

1. Kartleggje det potensialet den einskilde grend har for bustadbygging og næringsutvikling 

a. Dette arbeidet skal gjennomførast i samband med kommunens arealplan 

2. Arbeide for auka bustadbygging i grendene våre for å sikra livskraftige lokalsamfunn. 

3. Gebyrregulativet skal gjennomgåast for å tilpassast den endringa i bustadutbygginga kommunen har i dag. 

4. Kysten vår 

Tiltak 

1. Styrka respekten for eigedomsretten. 

2. Etablere offentleg tilgjengelege utsetjingsplassar for småbåtar. 

3. Regulera inn fleire naustområde i kommuneplanen sin arealdel 

56

4. Samferdsle 

Tiltak 

1. Arbeide konstruktivt for at nytt Sotrasamband kan realiserast snarast. 

a. Bompengesøknad for nytt fastlandssamband må sendast innan utgangen av 2012. Dette er viktig for å sikre 

framdrifta av prosjektet. 

b. I tida fram mot ferdigstilling av nytt Sotrasamband må ein del strakstiltak setjast i verk for å betre trafikkflyten. 

2. Arbeide for at ferdig regulerte vegstrekningar vert prioriterte på fylkeskommunen sin handlingsplan for fylkesvegar. 

a. Utbetring av nye vegstrekningar må skje i samråd med relevante aktørar, mellom anna BKK og FjellVar 

3. Trafikksikringsplanen skal reviderast i byrjinga av kommunestyreperioden og skal gjennomgåast saman med skule, 

foreldre (FAU) og velforeningar. Vi vil forsetje arbeidet med å lage reguleringsplanar for trafikkfarlege skulevegar 

for dei strekningane trafikksikringsplanen prioriterer. 

4. Styrkja fokuset på trafikktryggleik i samband med utbyggingsavtalar for nye bustadområde. 

a. Kommunen må sørgje for ei styrt utvikling som tek omsyn til infrastruktur og kapasitet i skule og barnehagar. 

5. Administrative innspel om kva tiltak ein utbyggingsplan skal innehalde må fremjast ved oppstart av 

reguleringsarbeidet. 

6. Byggja parkeringsplassar for å betre overgang frå bil til buss i fleire delar av kommunen. 

5. Arbeidsplassar og næringsutvikling 

Tiltak 

1. Ved revisjon av kommunen sin arealplan skal det setjast av attraktive område for ulike typar næringsverksemd. 

a. Arbeida for oppstart og gjennomføring av regulering for Vindeneskvarven og andre område til industri og 

hamneføremål. 

2. Arbeida for at vestsida av Fjell kommune, med sine unike eigenskapar, kan verta utvikla for næringsformål. 

3. Betre tilgangen på arbeidskraft og kunnskapsarbeidarar i samråd med næringslivet i regionen. 

4. Det skal ikkje innførast eigedomskatt i komande periode. 

6. Kultur, idrett og frivillig arbeid 

Tiltak 

1. Etablere nye lokale i Nordre Fjell som ungdomsklubb for ungdom frå heile vestsida av kommunen. 

2. Revidera dei kommunale tilskotsordningane til frivillige lag og organisasjonar for å sikra eit mest muleg rettferdig 

system. 

3. Sikre tilbod for ungdom som ikkje tek del i organiserte fritidsaktivitetar gjennom lag og organisasjonar. Det skal 

planleggjast for skaterampe sentralt på Straume eller Ågotnes i nærleik til møteplassar for unge. 

4. Kommunen sine naturgjevne føresetnader for kystkultur og friluftsliv skal utnyttast og vidareutviklast. 

5. Arbeide for ei driftsform av alle idrettsanlegg – både private og offentlege – som sikrar likskap mellom laga. 

7. Regionalt samarbeid 

Tiltak 

1. Styrkja og vidareutvikla Region Vest 

57

8. Miljø 

Tiltak 

1. Fylgja opp og revidere kommunen sin Energi-, miljø- og klimaplan. 

2. Støtta opp om miljøvenlege tiltak i regi av FjellVar, for eksempel avfall som ressurs, og gjenbrukshall. 

3 Støtte opp om arbeid med forsking og utvikling på alternative energikjelder som er tilgjengelege i vår 

region, for eksempel energi frå havet. 

4. Arbeide for at kommunen blir miljøsertifisert 

Rådmannen rapporterer status på desse tiltaka i årsmeldinga 2013. 

58


Jfr. Kommuneloven § 44 med tilhøyrande forskrifter 

Økonomiplan 2013-2016 

Jfr. Kommuneloven § 44 med tilhøyrande forskrifter 

59

Innhald 

1. Økonomisk status 61 

2. Statsbudsjettet 2013 - Kommuneopplegget 61 

2.1. Anslag for kommunesektoren sine inntekter og utgifter i 2012 61 

2.2. Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2013 62 

2.2.1. Skatteinntekter og skatteøyre 62 

2.2.2. Frie inntekter, skatt og rammeoverføring samla 62 

2.2.3. Kva dekker dei frie inntektene? 63 

2.2.4. Barnehagar 63 

2.2.5. Nytt valfag i ungdomsskulen 64 

2.2.6. Tilskot - fleire lærarar i ungdomsskulen 64 

2.2.7. Innføring av kulturskuletilbod i skulen / SFO 64 

2.2.8. Rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg 64 

2.2.9. Kommunalt barnevern 65 

2.2.10. Samhandlingsreforma 65 

2.2.11. Tilbod om dagaktivitetar 66 

2.2.12. Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader 66 

2.2.13. Innlemming av tilskot til kommunalt rusarbeid i rammetilskotet 67 

2.2.14. Ressurskrevjande tenester 67 

2.2.15. Ordinært skjønstilskot - fordeling 67 

3. Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune 68 

3.1. Brutto og netto driftsresultat 2008 – 2011 68 

3.2. Disposisjonsfond 2008 - 2012 69 

3.3. Ubunde kapitalfond 2008 – 2012 69 

3.4. Lånegjeld 2008 - 2012 69 

3.5. Eigenkapitaldel 69 

3.6. Langsiktig kapitalfond 70 

4. Kostra analyse 70 

4.1. Samandrag 70 

4.2. Befolkningsutvikling – Fjell kommune 71 

4.3. Aldersfordeling 72 

4.4. Finansielle nøkkeltal 73 

4.5. Prioriteringar 74 

5. Årsbudsjett drift 2013 – Fjell kommune 76 

5.1. Innleiing 76 

5.2. Økonomisk oversikt drift 76 

Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for 2013. 77 

5.3. Inntekter 78 

5.4. Utgifter 79 

5.5. Finans 81 

5.6. Sektorane 81 

6. Hovudprioriteringar investering 2013 - 2016 85 

6.1. Investeringsprogram 86 

6.2. Kommentarar til einskilde investeringsprosjekt 87 

7. Økonomiplanen 2013 - 2016 89 

7.1. Hovudtala i økonomiplanen 2013 - 2016 90 

60

1. Økonomisk status 

Fjell kommune har i 2010 og 2011 hatt underskot på driftsbudsjettet (netto driftsresultat). I 2012 er 

budsjettet gjort opp i balanse men det er framleis eit relativt stort kostnadspress. Både 

disposisjonsfondet og eigenkapitalgraden er svekka dei siste åra som følgje av dette. Dei siste 5-6 åra 

har investeringstakten vore stor og dette har gitt seg utslag i auka drifts- og finanskostnader. Det 

langsiktige kapitalfondet er oppretthalde gjennom den finansielle uroa dei siste åra. 

Fjell kommune står framfor store utfordringar i åra som kjem, mellom anna som følgje av endra 

behov i befolkninga. Særleg vil dette gjelde innanfor tenesteområda omsorg og helse. Endringar i 

befolkningssamansetninga og eit aukande tal eldre i Fjell kommune i åra som kjem gjer at ein lyt 

tenke annleis i ma utformina av tenestene til ulike brukargrupper. Det er difor viktig å gjera vegval og 

prioriteringar som sikrar økonomisk kapasitet for å møte desse utfordringane og sikre gode og stabile 

tenester. 

Det er venta at realauken i dei frie inntektene (skatt og rammetilskot) vil vere moderat i 4-års 

perioden, mellom anna som følgje av svakare eller 0-vekst i den økonomiske utviklinga i 

euroområdet. Dette vil stille større krav til lokal styring. Det er difor viktig å halde fram arbeidet med 

å konsolidere økonomien for å sikre vidare berekraftig vekst, og gjere strukturelle tilpassingar og 

prioriteringar for å sikre økonomisk handlefridom i åra som kjem. 

2. Statsbudsjettet 2013 - Kommuneopplegget 

Kommunesektoren har eit bredt ansvar og dermed ei heilt sentral rolle i utbygginga av grunnleggjande 

velferdstenester til landets innbyggjarar, mellom anna innan barnehage, skule, helse, pleie 

og omsorg. Kommunar og fylkeskommunar forvaltar ein betydeleg del av samfunnet sine ressursar, 

og har stor innverknad på befolkninga si velferd. 

2.1 Anslag for kommunesektoren sine inntekter og utgifter i 2012 

I revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2012 vart realveksten i kommunesektoren sine samla 

inntekter anslått til 5,1 mrd kroner. Veksten var rekna frå rekneskapen frå 2011. Ny 

informasjon om skatteinngangen går i retning av at kommunesektoren sine skatteinntekter i 

2012 vil kunne bli 2,6 mrd høgre enn det som vart lagt til grunn i RNB. Den reelle veksten i 

kommunesektoren sine samla inntekter i 2012 vert etter dette anslått til 6,9 mrd. 

Kommuneøkonomien i 2012 ligg dermed an til å verte betydeleg styrka samanlikna med 

føresetnadene i saldert budsjett 2012. Det skuldast at anslaget på skatteinntektene vart 

oppjustert med 2,3 mrd kroner i RNB og med ytterlegare vel 2,6 mrd kroner i følgje 

oppdateringane i dette statsbudsjettet. Av auken i skatteanslaget knytt til RNB var 1,870 mrd 

knytt til kommunane. Kommunane sin del av den siste oppdateringa er på 2,170 mrd. 

Pårekna skatteauke i 2012 vert med dette justert opp frå 4,5 % til 6,5 %. 

Auka skatteanslag for Fjell kommune er rekna til å verte 9,621 mill i 2012. Meirskatten i høve 

til nivået i revidert nasjonalbudsjett vert ikkje vidareført i 2013. 

61

Prisindikatoren for kommunal tenesteyting er auka frå 3,0 % i revidert nasjonalbudsjett til 

3,2 %. Justeringa skuldast høgare rekna lønsvekst i 2012 (frå 3,75 % til 4,1 %). Rekna 

lønsvekst i 2012 er 4,1 prosent. Prisindikatoren består av lønsvekst og kjøp av varer og 

tenester kor lønsvekst utgjer knapt 2/3 av prisindikatoren. 

2.2 Regjeringa sitt framlegg for budsjettåret 2013 

Realveksten i kommunesektoren sine samla inntekter i 2013 vert i framlegget til 

statsbudsjettet anslått til 3,8 mrd kroner, tilsvarande 1,8 %. Av veksten er 5 mrd frie 

inntekter, fordelt med 4,2 mrd på kommunane og 0,8 mrd på fylkeskommunane. Det 

tilsvarar ein realvekst i frie inntekter på 1,7 %. Veksten er rekna frå inntektsnivå i 2012 i 

revidert nasjonalbudsjett 2012. 

I presentasjonen av kommuneopplegget i kommuneproposisjonen/statsbudsjettet vert det 

fokusert på reelle endringar i kommunesektoren sine inntekter. Dette inneber at ein i 

statsbudsjettet prisjusterar kommunesektoren sine inntekter for rekna løns- og prisvekst på 

varer og tenester før ein legg til realveksten. Prisindikatoren er sett saman av ein delindeks 

for lønsvekst og ein delindeks for kjøp av varer og tenester. Lønsveksten utgjer knapt 2/3 av 

prisindikatoren, og denne delen har vore stabil over tid. Prisindikator for 2013 er i regjeringa 

sitt framlegg til budsjett for 2013 sett til 3,3 %. Rekna lønsvekst inngår i prisindikatoren med 

4 %. 

Den nominelle veksten i kommunesektoren sine frie inntekter vert 4,1 % i 2013, rekna frå 

anslag på rekneskap for 2012. Med rekna prisvekst i kommunesektoren i 2013 på 3,3 % 

tilsvarar det ein realvekst på 0,8 %. 

2.2.1 Skatteinntekter og skatteøyre 

Det er rekna med ein nominell skatteauke for kommunane frå 2012 til 2013 med 5,4 %. 

Denne auken er rekna i høve til det som no er skatteinngang for i år. 

Skatteøyret er kor stor del av skatt på alminneleg inntekt for personlege skatteytarar som 

kjem inn til kommunen. Skatteøyret vert vedteke årleg av Stortinget. Skatteøyret for 

kommunane i 2012 er på 11,6 %. Det er lagt opp til uendra skatteøyre i statsbudsjettet, 11,6 

% også for 2013. 

2.2.2 Frie inntekter, skatt og rammeoverføring samla 

Frie inntekter er inntekter som kommunen kan disponera utan andre bindingar enn 

gjeldande lover og forskrifter. I utrekninga av skatteprognosane for 2013 er det justert for 

same endring i prosent i høve til rekneskap 2011 for alle kommunane uavhengig av den 

lokale utviklinga i kvar kommune etter 2011. Denne skatteprognosen er nytta som grunnlag 

for utrekna inntektsutjamning. 

62

Kommunane kan ta utgangspunkt i prognosen for frie inntekter, men må justera for lokale 

tilhøve knytt til skatteutvikling. Folketalsutviklinga fram til 01.01.2013 vil dessutan påverke 

inntektsutjamninga i rammeoverføringa. 

2.2.3 Kva dekker dei frie inntektene? 

Demografi. Den delen av kommunesektorens meirutgifter knytt til befolkningsutviklinga som må 

dekkast av dei frie inntektene vert rekna til 3 mrd. 

Pensjonskostnader. I 2013 er det venta at kommunesektoren sine pensjonskostnader vil auka med 

om lag 1,4 mrd utover det som vert kompensert gjennom prisindikatoren. Dei auka kostnadane må 

dekkast av dei frie inntektene. Høg lønsvekst og lågt rentenivå har over tid ført til auka 

pensjonskostnadar. Kommunesektoren har samstundes monaleg gjeld, og har dermed også fordelar 

av det låge rentenivået. Det må understrekast at kommunar og fylkeskommunar har et sjølvstendig 

ansvar både for pensjon, som er ein del av løns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine 

låneopptak. 

Det skal etter Regjeringa sitt syn vere rom for vekst i kommunale tenester etter at demografi- og 

pensjonskostnader er dekka. Det er viktig å minne om at kommuneøkonomien i 2012 er monaleg 

styrka etter at statsbudsjettet vart vedteke. Skatteinntektene vart oppjustert med 2,3 mrd. kroner i 

samband med revidert nasjonalbudsjett 2012. Desse inntektene vert vidareført i 2013. I 

statsbudsjettet er skatteinntektene for 2012 oppjustert med ytterlegare 2,6 mrd. (eingongsinntekt). 

Pris- og lønnsvekst (prisindikator) for 2012 er på same nivå som i saldert budsjett 2012. I tillegg er det 

potensiale for ei betre ressursutnytting i kommunane som kan gje rom for ytterlegare vekst i 

tenestene. 

2.2.4 Barnehagar 

Driftstilskotet til barnehagar vart innlemma i rammetilskotet til kommunane i 2011. 

Maksimalpris for foreldrebetaling er i framlegget vidareført på same nominelle nivå som i 

2012 då regjeringa sitt mål er at foreldrebetalinga i barnehagen skal vere så låg at alle som 

ønskjer det skal ha råd til å betala for ein barnehageplass. Kompensasjon til kommunane for 

manglande prisjustering av foreldrebetaling vert lagt inn som ein auke i rammeoverføring 

med omlag 273 mill i 2013. 

Opptrapping med sikte på likestilling mellom kommunale og ikkje-kommunale barnehagar 

vert vidareført. Minimumstilskotet til ikkje-kommunale barnehagar vert føreslege auka frå 

92 til 94 % av det dei kommunale barnehagane i gjennomsnitt får i offentleg finansiering, frå 

1.august 2013. Det er framlegg om ei løyving på 58 mill. i auka rammeoverføring til dette 

føremålet i 2013 (halvårsverknad). I tillegg kjem kompensasjon av heilårsverknad av 

opptrappinga i 2012 med om lag 41 mill. 

Fjell kommune praktiserar 100 % tilskot til ikkje–kommunale barnehagar og vidarefører 

dette i 2013. 

63

2.2.5 Nytt valfag i ungdomsskulen 

I stortingsmeldinga om ungdomstrinnet vart det varsla at regjeringa ville innføre valfag på 

ungdomstrinnet, og at dette skulle skje gradvis over tre år frå hausten 2012. Hausten 2012 

vart 1 ½ time valfag (to «skuletimar») innført for 8.trinn. Hausten 2013 vert ordninga utvida 

til 9.trinn og til 10. trinn frå hausten 2014. 

I statsbudsjettet for 2013 vert kommunane kompensert for heilårsverknaden av endringa i 

2012 med kr. 92,7 mill. og 5/12 - effekt for 9.trinn (kr. 66,1 mill.). 

2.2.6 Tilskot - fleire lærarar i ungdomsskulen 

Regjeringa gjer framlegg om etablering av ei fireårig tilskotsordning frå skuleåret 2013-2014 

med sikte på å få fleire lærarar i ungdomsskulen. Regjeringa gir framlegg om ei løyving på 

157 mill som eit øyremerka tilskot i 2013 til føremålet. 

Kommunar som har ungdomsskular med både grunnskulepoeng under gjennomsnittet 

(standpunkt og eksamen) og gruppestørrelse over 20 elevar pr. lærar, får tilbod om å vere 

med i prosjektet. Desse kommunane kan søkje om midlar årleg over fire år til nye 

lærarårsverk og må rapportere om bruken av midlane. Midlane vert utlyst kring årsskiftet 

2012/2013 og vert utbetalt tidleg vår 2013 for å sikra god tid til tilsetjing av nye lærarar. 

Tiltaket skal gjelde frå og med skuleåret 2013/2014. 

2.2.7 Innføring av kulturskuletilbod i skulen / SFO 

Regjeringa gjer framlegg om at det vert innført ein veketime frivillig og gratis 

kulturskuletilbod i skule- eller SFO- tida på barnetrinnet (1.- 4. trinn) frå hausten 2013. Målet 

er at eit gratis og kvalitativt godt kulturskuletilbod vil nå ut til alle elevar som ønskjer det, og 

vil kunne medverke til auka mangfald og inkludering. Kommunane sine meirutgifter for 

hausten 2013 er rekna til 72,1 mill kroner. Dette vert kompensert med same beløp i auke i 

rammeoverføring til kommunane. 

2.2.8 Rentekompensasjon for skulebygg og symjeanlegg 

Rentekompensasjonsordninga for lån til rehabilitering og nybygg av skular og symjeanlegg 

vert vidareført i 2013. Det er lagt opp til ei samla investeringsramme, som grunnlag for 

rentekompensasjon, på 15 mrd. fordelt over åtte år frå og med 2009. For 2013 er ramma for 

skulebygg og symjeanlegg, som grunnlag for rentekompensasjon, 1 mrd. 

Investeringsramma omfattar både kommunane og fylkeskommunane. Ordninga blir 

administrert av Husbanken. I perioden 2009 - 2012 vil 9 mrd av den totale ramma på 15 mrd 

verte nytta. 

64

2.2.9 Kommunalt barnevern 

Barnevernet i kommunane vart frå og med 2011 styrka med eit nytt øyremerka tilskot. 

Tilskotet er i hovudsak nytta til nye stillingar i barnevernet i kommunane. 

Kommunane kan søkje om midlar til stillingar, kompetansetiltak og etablering av 

interkommunalt samarbeid. Fylkesmannen handsamar søknadene frå kommunane. 

Det er framlegg om å auka det øyremerka tilskotet med 205 mill frå 2012 til 2013. Med 

denne auken vil om lag kr. 500 mill vere øyremerka det kommunale barnevernet i 2013. 

2.2.10 Samhandlingsreforma 

Samhandlingsreforma skal gjennomførast gradvis frå 1.januar 2012 og inneber at 

kommunane får vesentleg større påverknad over dei samla helsetenestene og dei får 

verkemidlar til å utvikle dei kommunale tenestene. Frå 1.januar 2012 vart det sett i verk 

kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivingsklare pasientar. 

Det vert difor viktig å byggje opp gode lokale tilbod og arbeide på tvers av sektorar for å 

fremje helse og førebyggje sjukdom. Plikta til kommunal medfinansiering gjeld somatiske 

spesialisthelsetenester. 

I 2012 vart det lagt inn i rammeoverføringa i overkant av 5 mrd. til kommunal 

medfinansiering og 560 mill til utskrivingsklare pasientar. Desse midlane vert vidareført i 

rammeoverføringa for 2013 og er prisjustert til 2013-kroner. 

Tapskompensasjon 

Det vert gitt ein eigen kompensasjon til kommunar som dei siste åra ville hatt høgare forbruk 

innan kommunal medfinansiering og utskrivingsklare pasientar dersom kommunane hadde 

hatt dette betalingsansvaret, og det dei no vil få overført ordinært gjennom 

rammeoverføringa. Samla kompensasjon for landet var 305 mill i 2012 og denne er 

prisjustert til 2013-kroner. 

Fjell kommune får 2,5 mill i tapskompensasjon i 2013. 

Tapskompensasjonen inngår i rammeoverføringa, men midlane vert fordelte særskilt og ikkje 

etter dei faste kriteria i inntektssystemet. Fordelinga mellom kommunane vil vere den same i 

ein periode på tre år (2012 - 2014). 

Døgnopphald - øyeblikkelig hjelp 

Kommunane skal etablera øyeblikkelig hjelp - døgntilbod. Det kan gjerast allereie frå 2012. 

Plikta vert lovpålagt frå 1.januar 2016. Det er lagt opp til ei gradvis oppbygging for å sikre at 

kommunane får tid til å bygge opp tenesta. 

Det øyremerka tilskotet til etablering og drift av øyeblikkelig hjelp tilbodet aukar frå 131 mill 

i 2012 til 270 mill i 2013. Finansieringa er delt mellom 50 % frå det øyremerka tilskotet og 50 

% frå dei regionale helseføretaka, i samsvar med samarbeidsavtale. 

65

Utbygginga er planlagt over perioden 2012 - 2015. Kommunane sine samla utgifter til eit fullt 

utbygd tilbod er rekna til om lag 1,0 mrd. (2012 - kroner). I 2016, når tilbodet blir ein plikt for 

kommunane, vil midla bli innlemma i rammeoverføring. 

I statsbudsjettet er det lagt til grunn at dette tilbodet inneber ei avlastning for kommunane 

si medfinansiering av spesialisthelsetenesta. Det blir difor gjennomført eit trekk på 83 mill i 

rammeoverføring til kommunane i 2013. 

2.2.11 Tilbod om dagaktivitetar 

Regjeringa oppretta i 2012 eit øyremerka stimuleringstilskot til kommunane for etablering av 

dagtilbod til menneske med demens. I første omgang er målet med ordninga å stimulere til 

etablering av nye tilrettelagte dagaktivitetstilbod til heimebuande personar med demens. 

Det er ei målsetjing at alle kommunar innan 2015 skal kunne tilby dagaktivitetstilbod for 

demente. 

På sikt er målet å innlemme tilskotet i inntektssystemet og innføre ei lovfesta plikt for 

kommunane til å tilby dagaktivitetstilbod til personar med demens når tilbodet er bygd 

vidare ut. For å stimulera til utbygging av tilbodet vart eit eige øyremerka tilskot innført i 

2012 med 150 mill. Det er framlegg om å auka dette øyremerka stimuleringstilskotet med 

100 mill i 2013. 

Det er sjølve etableringskostnadene med tilbodet som er planlagt finansiert av det øyremerka 

tilskotet, medan driftskostnadene til nye årsverk må verte finansiert innafor den 

generelle veksten i dei frie inntektene. 

2.2.12 Sjukeheimsplassar og omsorgsbustader 

For 2013 er det framlegg om å gi tilsegn om tilskot på totalt 87,5 mill til etablering av 1.750 

nye einingar med heildøgnsomsorg, fordelt mellom omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. 

Det vert vidare gjort framlegg om å auke grensene for maksimal anleggskostnad for 

berekning av tilskot frå 2,29 mill til 2,8 mill. Statleg investeringstilskot er 30 % for 

omsorgsbustader og 40 % for sjukeheimsplassar med fellesareal, innafor ei øvre 

investeringsramme. 

I 2013 vert maksimalt investeringstilskot kr 840.000,- for omsorgsbustader og 

kr 1.120.000,- for sjukeheimsplassar. 

Målgruppa for ordninga er personar med behov for heildøgns helse- og omsorgstenester 

uavhengig av alder, diagnose og funksjonshemming. Tilskotet kan gå til bygging, kjøp eller 

utbetring. 

66

2.2.13 Innlemming av tilskot til kommunalt rusarbeid i rammetilskotet 

Regjeringa gjer framlegg om å innlemma 333 mill av det noverande øyremerka tilskotet til 

kommunalt rusarbeid i rammetilskotet til kommunane frå 2013. 

Regjeringa ønskjer samstundes å styrka kompetansen og utvikla gode samhandlingsmodellar 

gjennom å omdisponera og vidareføra 100 mill av dagens tilskot til kommunalt rusarbeid til 

følgjande føremål; auka rekruttering av psykologar i kommunane (20 mill), 

stimuleringstilskot til etter- og vidareutdanning (25 mill) og utprøving av 

samhandlingsmodellar samt vidareføring av tilskot til sprøyterom (55 mill). 

2.2.14 Ressurskrevjande tenester 

Det er ikkje gjort reelle endringar i regelverket. Ordninga med øyremerka tilskot for 

ressurskrevjande tenester vart lagt om frå og med 2008. Kompensasjonsgraden er etter 

omlegginga den same for kvar kommune. Tilskotsordninga er for personar under 67 år. 

Det er lagt opp til følgjande for 2013: 

- Kompensasjonsgraden er 80 % for netto utgifter utover innslagsnivået. 

- Innslagsnivået for å få kompensasjon blir auka pr. brukar frå kr. 935.000,- til 

kr. 975.000,- for netto utgifter i 2012. Dette svarer til pårekna lønsvekst frå 2011 til 

2012. I budsjetteringa av inntektene for 2013 vil det vere naturleg å leggje til grunn 

eit innslagspunkt på kr 1.015.000 (= 975.000 x forventa årslønnsvekst for 2013 på 

4%). 

- Kompensasjonen som vert utbetalt frå staten til kommunane i 2013 skal kommunane 

inntektsføra i sine rekneskap i 2012. Kommunane skal inntektsføra den pårekna 

kompensasjonen i same året som utgiftene har vore. 

Tilskot gjennom rammeoverføring for psykisk utviklingshemma (16 år og eldre) blir trekt frå i 

berekningsgrunnlaget. Dette gjeld også for eventuelle øyremerka tilskot. 

2.2.15 Ordinært skjønstilskot - fordeling 

Tilskot i 2012 var 1,5 mill. Fjell kommunen har hatt svak økonomisk utvikling dei seinaste åra med eit 

for høgt driftsnivå i høve til inntektene. Det er no naudsynt at kommunen reelt reduserer 

investeringane og låneopptaka for å unngå at gjeldsbelastninga vert for høg. 

Kommunen hadde eit monaleg rekneskapsunderskot i 2011. Kommunestyret har gjort vedtak om å 

bruka disposisjonsfond til inndekning av underskotet. 

Kommunen har over mange år hatt ein stor folkevekst, men veksten har vore noko mindre i dei 

seinaste åra. Lågare folkevekst dei seinaste åra gjer at kommunen no ikkje får veksttilskot, korkje i 

2012 eller 2013. Kommunen har ei ung befolkningssamansetjing. Aldersgruppene som går i 

barnehage og grunnskule er vesentleg større enn for landsgjennomsnittet. Finansieringa av 

67

arnehageplassar i private barnehagar er ei viktig årsak til den negative økonomiske utviklinga i 

kommunen dei seinaste åra. 

Kommunen har nynorsk som hovudmål. Mange av foreldra ynskjer bokmål for barna i skulen. Det er 

behov for ekstraklassar knytte til språkdeling, og kompensasjon for dette vert vidareført. 

Kommunen har ikkje eigedomsskatt korkje på verk og bruk eller andre faste eigedomar. 

Det vert gitt auka kompensasjon for inntektssvake kommunar med kr. 400.000,-. 

Tilskot 2013: 1,9 mill. 

3 Økonomiske nøkkeltal Fjell kommune 

I det følgjande vert det presentert ulike økonomiske tabellar som gjev eit oversyn over Fjell 

kommune si økonomiske stode. 

3.1 Brutto og netto driftsresultat 2008 – 2011 

Brutto driftsresultat gjev uttrykk for kjernedrifta sitt resultat. Det vil si det samla resultatet 

for dei ulike tenesteområda Brutto driftsresultat viser om kommunen sine løpande inntekter 

er store nok til å dekke løpande utgifter. Det vil sei overskot på drifta før renter og avdrag. 

Brutto driftsresultat er driftsinntekter (skatt, statstilskot, brukarbetaling) minus driftsutgifter 

(lønn, varer og tenester og avskrivingar). 

Netto driftsresultat viser endeleg resultat inklusive finansområdet. Netto driftsresultat viser 

kva kommunen kan sette av til investeringar etter at alle driftsutgifter, renter og avdrag er 

betalt. Det er det talet som liknar mest på årsresultat i eit privat firma. Forenkla kan ein sei at 

avskrivingane i et privat regnskap er byttet ut med avdrag på lån. 

Det er alminnelig akseptert i bransjen at netto driftsresultat bør være minst 3 % av 

driftsinntektene i ein kommune med sunn økonomi. Da har kommunen nok overskot til 

investeringar og til å dekke uføresette utgifter. 

Tabell 1; Tabellen over viser utviklinga i brutto og netto driftsresultat dei siste 4 åra 

. 

68

3.2 Disposisjonsfond 2008 - 2012 

Disposisjonsfondet er ein del av eigenkapitalen som kan disponerast både i drifts- og 

investeringsrekneskapen utan særskilte bindingar. 

Tabell 2; Tabellen over viser utviklinga i disposisjonsfond dei siste 4 åra. 

3.3 Ubunde kapitalfond 2008 – 2012 

Ubunde kapitalfond er ein del av eigenkapitalen som berre kan nyttast i investeringsrekneskapen 

utan særskilte bindingar. 

Tabell 3;Tabellen over viser utviklinga i ubundne kapitalfond dei 4 siste åra. 

3.4 Lånegjeld 2008 - 2012 

Lånegjelda er ein del av den langsiktige gjelda som det er knytt rente- og avdragskostnader til. 

Tabell 4; Tabellen over viser utviklinga i lånegjeld dei siste 4 åra. 

Lånegjelda i 2011 utgjorde 109,2 / 110,6 % av inntektene. 

Tabell 5;Tabellen over viser renteberande gjeld i % av totale inntekter inklusiv finans og totale 

driftsinntekter dei 4 siste åra. 

3.5 Eigenkapitaldel 

Eigenkapitaldelen er den frie eigenkapitalen delt på renteberande gjeld. Eigenkapitaldelen viser ein 

fallande tendens. 

69

Tabell 6; Tabellen over viser eigenkapitalgraden dei siste 4 åra. 

3.6 Langsiktig kapitalfond 

Tabellen viser utviklinga i det langsiktige kapitalfondet og kapitalfondet i % av renteberande gjeld. 

Tabellen 7; langsiktig kapitalfond dei siste 4 åra og kapitalfond i % av gjeld. 

4 Kostra analyse 

Nemninga KOSTRA står for kommune-stat rapportering og gjev styringsinformasjon om 

prioriteringane til kommunal og fylkeskommunal verksemd, dekningsgrad, bruksratar og 

produktivitet. Analysen som følgjer er utarbeida av Telemarksforskning. 

4.1 Samandrag 

Fjell kommune har generelt eit lågare utgiftsnivå enn landsgjennomsnittet før det vert korrigert for at 

kommunen har eit lågare utgiftsbehov enn «gjennomsnittskommunen». Etter at det er korrigert for 

rekna utgiftsbehov har Fjell kommune også mindreutgifter i høve landsgjennomsnittet. 

– Fjell kommune hadde i 2011 mindreutgifter i høve landsgjennomsnittet på 91,1 mill 

kr (ikkje korrigert for rekna utgiftsbehov). 

– Fjell kommune hadde mindreutgifter i høve kommunen sitt ”normerte nivå” 

(=landsgjennomsnittet x utgiftsbehovsindeks) på om lag 81,7 mill. 

– På tenestene barnehage og grunnskole har Fjell kommune høgare utgifter enn 

utgiftsbehovet skulle tilsei (i sum om lag 16,7 mill), dersom ein tek omsyn til kriteria 

og nøklane i inntektssystemet. 

– På tenestene administrasjon, pleie- og omsorg, kommunehelse, barnevern og 

sosialhjelp har kommunen lågare utgifter enn «normert nivå» (i sum om lag 98,4 

mill) 

Fjell kommunen er ein låginntektskommune: 

– Utgiftskorrigerte frie inntekter utgjorde 93 % av landsgjennomsnittet i 2011. 

70

4.2Befolkningsutvikling – Fjell kommune 

Figur: Befolkningsutvikling 2000-12, videreført med SSBs framskrivninger 2012-30. 

Indeksert slik at nivået i 2000=100. 

Kilde: SSB 

Tabell; %vis auke i befolkninga i periodane 2000-2012 og prognosen for 2012-2030. 

71

4.3 Aldersfordeling 

Tabell; Prosentandel av befolkningen i ulike alderstrinn pr 1.1.2012. 

Kilde: SSB. 

Figur. Auke i folketalet frå 2012 til 2040 i Fjell kommune, utvalde Hordalandskommunar og Noreg (dagens 

situasjon = 0% auke). Aldersgrupper over 65 år. 

Samanlikna med utvalde kommunar i Hordaland er det venta ein større prosentdel 

0-19-åringar i Fjell kommune enn i dei andre Hordalandskommunane. Samstundes er det venta ein 

lågare prosentdel 20-66-åringar i Fjell kommune enn i dei andre kommunane. Dette er ei vidareføring 

av den faktiske situasjonen i dag. Når det gjeld den eldre delen av folkesetnaden er det ein mindre 

prosentdel eldre i Fjell kommune enn i dei andre Hordalandskommunane i dag. Aldersgruppene 80- 

89 år og 90 + utgjer i dag høvesvis 2 og 0,4 % av folkesetnaden i Fjell kommune. Dei same tala for dei 

72

andre Hordalandskommunane er 3,5 og 0,8 %. Fram mot 2040 er det venta at desse prosentdelane 

vil auka til 4,5 og 1,3 for Fjell kommune, og 5,2 og 1,4 % for dei andre Hordalandskommunane. 

Sjølv om det er venta at folketalet i Fjell kommune vil vera samansett av ein yngre folkesetnad i 

framtida, samanlikna med Noreg og dei andre Hordalandskommunane, kan det vera verd å merka 

seg at auken i dei eldre aldersgruppene vil vera større i Fjell kommune enn i resten av landet. 

4.4 Finansielle nøkkeltal 

Netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter 2009-11. Kilde: KOSTRA 

Telemarksforskning har følgjande kommentar til tabellen over: 

Sentrale finansielle nøkkeltall i prosent av sum driftsinntekter (konsern*). 

Kilde: KOSTRA 

73

4.5 Prioriteringar 

Telemarksforskning har følgjande kommentar til figuren over: 

74

Del av totale netto driftsutgifter på tjenesteområdene som inngår i inntektssystemet (%): 


Tabellen under søkjer å gje eit mest mogleg realistisk anslag for frie inntekter (skatt- og 

rammeoverføringar) i 2012-16 (2013-kr). 

Kilde: KS prognosemodell versjon prok1205KS 


75

5 Årsbudsjett drift 2013 – Fjell kommune 

5.1 Innleiing 

I budsjettet for 2013 er aktivitetsnivået frå hausten 2012 som utgangspunkt vidareført inn i 2013. 

Delar av innsparingstiltaka som vart gjort i 1. tertial 2011 er vidareført. I tillegg er det 28,2 årsverk 

som anten er inndradd eller satt vakant i 2013. Det er gjort nærare greie for innsparingstiltaka og 

vakansane under dei einskilde sektorane. 

I det føreliggjande budsjettet for 2013 er det ei underdekning på om lag 10,8 mill før bruk av fond. I 

dette budsjettframlegget er inntektsanslaga for skatt strekt maksimalt, medan utgiftssida er teke ned 

med stillingsnedtrekk, minimumsavdrag og andre tiltak. Budsjettet har risiko både på utgifts- og 

inntektssida. 

Alle samanlikningar er gjort i høve til revidert budsjett 2012. Prisindikatoren for 2013, som er eit 

vekta snitt av løns- og prisvekst, utgjer 3,3%. Lønsveksten er rekna til 4,0 % i statsbudsjettet. 

5.2 Økonomisk oversikt drift 

Tabellen som følgjer under viser hovudtrekka i driftsbudsjettet for 2012 og 2013 og rekneskapen for 

2011. Som det går fram av tabellen er det i budsjettet for 2013 eit førebels underskot på 10,8 mill før 

bruk av disposisjonsfond. 

Tal i heile tusen 

Budsjett Budsjett Rekneskap 

2013 2012 2011 

Driftsinntekter 1 290 369 1 217 086 1 161 679 

Driftsutgifter 1 284 503 1 203 500 1 167 725 

Brutto driftsresultat 5 866 13 586 -6 045 

Netto finansutgifter 62 332 58 086 70 067 

Motpost avskrivingar 45 300 44 500 39 612 

Netto driftsresultat -11 166 - -36 501 

Bruk av avsetninger 350 - 31 193 

Avsetninger - - 24 043 

Meir/mindreforbruk -10 816 - -29 351 

76

Tabellen som følgjer viser ei meir detaljert oversikt over driftsbudsjettet for 2013. 

Budsjett 2013 

Hovudoversikt Budsjett Buds(end) Rekneskap 

2013 2012 2011 %-vis endring 

Driftsinntekter 

Brukerbetalinger -47 005 000 -44 471 000 -40 865 526 5,70 % 

Andre salgs- og leieinntekter -48 812 000 -45 010 000 -39 588 098 8,45 % 

Overføringer med krav til motytelse -129 124 000 -138 277 000 -159 321 638 -6,62 % 

Rammetilskudd -469 000 000 -446 961 000 -412 910 860 4,93 % 

Andre statlige overføringer -16 888 000 -17 314 000 -18 950 955 -2,46 % 

Andre overføringer -240 000 -240 000 -243 551 0,00 % 

Skatt på inntekt og formue -579 300 000 -524 813 000 -489 798 664 10,38 % 

Eiendomsskatt - - - 

Sum driftsinntekter -1 290 369 000 -1 217 086 000 -1 161 679 293 6,02 % 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 667 857 000 633 095 000 627 756 398 5,49 % 

Sosiale utgifter 199 765 000 180 348 000 153 746 198 10,77 % 

Kjøp av varer og tjenester som inngår i tenesteprod. 123 347 000 117 095 000 117 904 322 5,34 % 

Kjøp av tjenester som ertsatter tenesteprod. 189 745 000 171 980 000 170 356 321 10,33 % 

Overføringer 58 489 000 56 482 000 58 349 734 3,55 % 

Avskrivninger 45 300 000 44 500 000 39 611 538 1,80 % 

Sum driftsutgifter 1 284 503 000 1 203 500 000 1 167 724 511 6,73 % 

Brutto driftsresultat -5 866 000 -13 586 000 6 045 218 

Finans 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak -20 924 000 -24 429 000 -14 993 060 -14,35 % 

Gevinst på finansielle instrumenter -14 000 000 -14 251 000 - -1,76 % 

Renteutgifter, provisjoner og andre finn 62 256 000 64 301 000 55 812 332 -3,18 % 

Avdragsutgifter 35 000 000 32 465 000 26 996 000 7,81 % 

Sum finans 62 332 000 58 086 000 70 067 448 

Motpost avskrinvninger -45 300 000 -44 500 000 -39 611 538 

Netto driftsresultat 11 166 000 - 36 501 128 

Sum bruk av avsetninger -350 000 -31 193 214 

Sum avsetninger - 24 042 794 

Rekneskapsmessig meir/mindreforbruk 10 816 000 - 29 350 708 

77

5.3 Inntekter 

Inntektssida aukar med totalt 73,2 mill, ei auke på 6,02% i høve til revidert budsjett 2012. Dei frie 

inntektene aukar med 76,5 mill. Nedanfor er det gjort nærare greie for inntektspostane. 

5.4.1 Brukarbetaling og andre sals- og leigeinntekter 

Auken i denne posten er knytt til auke i gebyr som vist i tabellen nedanfor. 

Eigenbetaling 2012 2013 %-vis auke 

Barnehagar 

(satsar pr. månad) 

41 timar og meir 2 330 2 330 0,00 % 

Maks 33 timar 2 100 2 100 0,00 % 

Maks 25 timar 1 805 1 805 0,00 % 

Maks 17 timar 1 500 1 500 0,00 % 

Maks 9 timar 660 660 0,00 % 

Skulefritidsordinga 


Heil plass, frå og med 12 timar pr veke 2 000 2 300 15,00 % 

Delt plass. Til og med 11 timer pr veke 1 500 1 730 15,33 % 

Fjell kulturskule 

(satsar pr. år) 

Pris pr. elev 2 470 2 620 6,07 % 

Søsken 2 010 2 130 5,97 % 

Instrumentleige pr år 770 820 6,49 % 

Heimehjelp 


Under 2 G 

2 til 3 G 500 530 6,00 % 

3 til 4 G 1 010 1 070 5,94 % 

4 til 5 G 1 510 1 600 5,96 % 

Over 5 G 2 010 2 130 5,97 % 

Max timesats 180 190 5,56 % 

Betaling for ferdigmat 

(satsar pr. eining) 

Suppe/dessert 15 20 33,33 % 

Frossen middag pr. porsjon 50 53 6,00 % 

Varm middag pr. porsjon 60 64 6,00 % 

Institusjonsopphald 

(satsar pr. dag, jfr statens satsar) 

Korttidsopphald 129 129 0,00 % 

Dagsopphald 68 68 0,00 % 

Frokost 20 21 6,00 % 

Tryggleiksalarm 


Trygleiksalarm lav sats 190 201 6,00 % 

Trygleiksalarm høg sats 210 223 6,00 % 

Husleige Bu & Servicesenter 

40 m2 - pr .mnd 5 710 6 050 5,95 % 

45 m2 - pr mnd 6 520 6 910 5,98 % 

55 m2 - pr mnd 7 330 7 770 6,00 % 

Mat Bu & Servicesenter 

Full pakke 2 800 2 970 6,07 % 

Feiing og tilsyn 

Vanleg hus 490 520 6,12 % 

Industripipe 730 770 5,48 % 

Feiing etter oppdrag 970 1 030 6,19 % 

78

I tillegg er gebyra knytt til plansak føreslege auka med 15%, byggesak og kart og oppmåling er 

føreslege auka med 6%. Dette er gjort i samsvar med anbefalingane frå gebyrutvalet. Gebyra vil gå 

fram av ”Lokale forskrifter om kommunale gebyr”. 

5.4.2 Overføringar med krav til motyting 

Denne posten omfattar refusjonskontoar der Fjell kommune må sende krav for å få refundert sine 

utlegg, til dømes sjuke- og fødselspengar og meirverdiavgiftskompensasjon. 

Posten er redusert i 2013 med om lag 9 mill, noko som skuldast at sjukeløn og fødselspengar er 

budsjettert opp i 2012 til faktisk nivå. Tilsvarande er gjort på kostnadssida ved at vikarutgiftene er 

budsjettert opp. 

5.4.3 Frie inntekter; rammetilskot og skatt på inntekt og formue 

Dei frie inntektene er auka med totalt 76,5 mill, der rammeoverføringa aukar med 22 mill medan 

skatteanslaget aukar med 54,5 mill. Rammeoverføringa er basert på folketal 01.07.2012 medan 

inntektsutjamninga (skatt) er basert på venta folketal 01.01.2013. Skatteanslaget er justert opp med 

venta auke i befolkningstalet og strekt maksimalt. 

5.4.4 Andre statlige overføringar 

Posten er vidareført på om lag same nivå som i 2012. 

5.5 Utgifter 

Driftsutgiftene aukar med 81,5 mill, ei auke på 6,77% i høve revidert budsjett 2012. Av dette er 54,7 

mill løn og sosiale utgifter. Nedanfor er det gjort greie for utgiftspostane. 

Driftsutgifter 2013 

400,00 371,69 

350,00 

300,00 

250,00 210,40 

200,00 

160,84 

150,00 

111,61 106,07 

100,00 

73,90 47,47 38,24 

50,00 

29,01 12,34 12,25 11,82 7,95 

- 

SKULESJEFEN 

OMSORGSSJEFEN 

SERVICETORGSJEFEN 

EIGEDOMSSJEFEN 

BARNEHAGESJEFEN 

HELSESJEFEN 

SOSIALSJEFEN 

NAV 

KULTURSJEFEN 

PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 

IKT-SJEFEN 

ØKONOMISJEFEN 

PERSONALSJEFEN 

79

5.5.1 Lønsutgifter / lønsoppgjer 

Stillingsbudsjettet er trekt ned med 28,2 årsverk. Av desse er 4,5 årsverk sett vakant medan 23,7 

årsverk er permanent inndregne. Nedanfor følgjer den sektorvise fordelinga. 

Årsverk vakant 

Sektor el. uten budsjett Inndratt 

Rådmannen -0,30 -1,15 

Økonomisjefen - -0,50 

Servicetorsjefen -1,00 -1,30 

Skulesjefen - -17,38 

Barnehagesjefen - -0,70 

Sosialsjefen - -0,45 

NAV-leiar - - 

Helsesjefen - - 

Omsorgsjefen -1,70 - 

Plan- og utbyggingssjefen -0,50 -2,00 

Eigedom -1,00 -0,20 

Sum -4,5 -23,7 

Det er budsjettert med ein lønsavsetnad på 12,8 mill til lønsvekst i 2013. Beløpet er ikkje stort nok til 

å dekke venta lønsauke på 4 % som er lagt til grunn i statsbudsjettet. 

Heilårsverknad av lønsoppgjeret i 2012 er lagt inn i 2013 budsjettet. Årsverknad i 2012 er 

kostnadsrekna til om lag 17 mill inkl. sosiale omkostningar. Heilårsverknaden i 2013 er kostnadsrekna 

til om lag 36,5 mill. 

5.5.2 Sosiale utgifter 

Denne posten omfattar i hovudsak arbeidsgjevaravgift og pensjon. Auken på 19,4 mill skuldast auka 

lønskostnader samt auke i prosentsatsane knytt til pensjon. Pensjonskostnadane som kommunane 

førar i sine rekneskap har i mange år vore lågare enn pensjonspremiane som kommunane har måtte 

betala til sine leverandørar. Når pensjonspremiane er høgare enn pensjonskostnadane oppstår eit 

såkalla positivt premieavvik som vert inntektsført i rekneskapen. Sidan ordninga vart innført i 2002 

har Fjell kommune, som dei fleste andre kommunane i landet, hatt netto positivt premieavvik. Eit 

positivt premieavvik inneber i realiteten utsetjing av kostnadsføring av betalte pensjonspremiar. 

Fram til 2011 vart premieavvik fordelt over 15 år medan det frå 2012 skal fordelast over 10 år. Det er 

venta ytterlegare auke i pensjonsutgiftene i 2012 og påfølgjande år. 

5.5.3 Kjøp av varer og tenester som inngår i tenesteproduksjon 

Utgiftsauken skuldast auka opplæringskostnader som er ein fast %-sats knytt til fast løn, 

husleigekostnader samt kostnader knytt til service- og reperasjonsavtaler og kjøpte tenester. 

5.5.4 Kjøp av varer som erstattar tenesteproduksjon 

Denne posten omfattar tenester som kommunen kjøper frå andre. Auken skuldast i hovudsak auke i 

kommunalt tilskot til private barnehagar som følgje av auka tal barnehageplassar. 

5.5.5 Overføringar 

Auken skuldast heilårsverknad av kommunal kontantstøtte samt auka søskenmoderasjon til private 

barnehagar. 

80

5.5.6 Avskrivingar 

Avskrivingar er rekna til 45,3 mill, ei auke på 0,8 mill i høve 2012. 

5.6 Finans 

5.6.1 Renteinntekter, utbytte og eigaruttak 

Aksjeutbutte frå BKK er redusert med 2 mill. Venta avkastning frå det langsiktige kapitalfondet er 

basert på avkastning frå obligasjonar, då heile aksjeporteføljen vart realisert i september 2012.. 

5.6.2 Renteutgifter, provisjonar og andre finansutgifter 

Renta har gjennom 2012 vore på eit historisk lågt nivå. Dette rentenivået er vidareført i budsjettet 

for 2013. Det er knytt uvisse til den framtidige renteutviklinga. 

5.6.3 Avdragsutgifter 

Avdragsutgiftene er auka med 2,5 mill, frå 32,5 mill til 35,0 mill, og er rekna etter 

minimumsmetoden. Anbefalt metode ville gitt ytterlegare 7 mill meir i avdrag. 

5.7 Sektorane 

2013 2012 2012 2012-2013 

Sektor Netto driftsutg. budsjett budsj(end) Vekst i kr 

RÅDMANN 1000 -1 044 181 000 -961 100 000 -970 985 000 -73 196 000 

RÅDMANN 1010 51 923 000 49 140 000 31 375 000 20 548 000 

PERSONAL 10 835 000 10 021 000 10 194 000 641 000 

ØKONOMI 7 084 000 6 729 000 6 959 000 125 000 

IKT 11 576 000 11 114 000 11 281 000 295 000 

SERVICETORG 142 866 000 126 857 000 133 988 000 8 878 000 

KULTUR 11 914 000 13 757 000 11 353 000 561 000 

SKULE 326 144 000 307 187 000 314 679 000 11 465 000 

BARNEHAGE 88 320 000 77 820 000 80 038 000 8 282 000 

SOSIAL 43 302 000 39 557 000 40 211 000 3 091 000 

NAV 35 642 000 34 187 000 32 562 000 3 080 000 

HELSE 58 930 000 52 334 000 53 459 000 5 471 000 

OMSORG 179 033 000 152 626 000 163 018 000 16 015 000 

PLAN 8 558 000 7 800 000 8 610 000 -52 000 

EIGEDOM 78 870 000 71 971 000 73 258 000 5 612 000 

Sum 10 816 000 - - 10 816 000 

81

%-vis endring pr sektor budsjett 2012-2013 

12,00 % 

10,00 % 

10,35 % 

9,46 % 

8,00 % 

6,00 % 

6,29 % 

6,63 % 

4,94 % 

7,69 % 

7,66 % 

4,00 % 

2,00 % 

1,80 % 

2,62 % 

3,64 % 

0,00 % 

-2,00 % 

PERSONAL 

ØKONOMI 

IKT 

SERVICETORG 

KULTUR 

SKULE 

BARNEHAGE 

SOSIAL 

NAV 

HELSE 

10,23 % 9,82 % 

-0,60 % 

OMSORG 

PLAN 

EIGEDOM 

Auken utanom generell lønsauke på kvar sektor er kommentert nedanfor. 

5.7.1 Rådmannen 1000 

Inntektsveksten på 73,2 mill eller 7,54% er knytt til auken i dei frie inntektene (skatt og 

rammeoverføring). Skatteanslaget er strek maksimalt og ut over anslaget i statsbudsjettet, og det er 

difor knytt risiko til denne inntektsposten. 

MVA kompensasjon knytt til investeringar er tidlegare ført i driftsrekneskapen, men skal frå 2010 

gradvis førast i investeringsrekneskapen. I 2013 er det berre 20% av mva kompensasjon på 

investeringar som skal førast i drift. I 2014 er det ikkje lenger høve å føre mva kompensasjon frå 

investering i driftsrekneskapen. 

Integreringstilskot er auka frå 11 mill i 2012 til 12 mill i 2013. Aksjeutbytte frå BKK er redusert med 

om lag 2 mill, medan avkastninga frå det langsiktige kapitalfondet er vidareført på om lag same nivå 

som i 2012. Denne avkastninga skriv seg utelukkande frå inntekter på omløps- og 

anleggsobligasjonar, då kommunen realiserte aksjepostane sine i september 2012. Dette vil truleg 

gjere avkastninga meir føreseieleg og stabil i 2013. 

Utgiftssida er auka med avdrag og avskrivingar, medan renteutgiftene er redusert med om lag 2 mill. 

Avdraga er rekna etter minimumsmetoden. 

5.7.2 Rådmannen 1010 

Lønsavsetjinga er lagt under rådmannen med 12 mill. Lønsoppgjeret for 2013 vert eit mellomoppgjer 

og overhenget frå 2012 er monaleg. I statsbudsjettet for 2013 er det rekna med ei lønsvekst i 2013 

på 4%. 

Sotra brannvern 

Budsjett for 2013 er i hovudsak vidareført med same nivå som 2012, men er auka med deflator på 

3,3% til kr 15.409.000. Brannsjefen sitt framlegg til budsjett ligg som vedlegg til saka. 

82

Kyrkja 

Tilskot til kyrkja er budsjettert med kr 12.000.000 og er auka med deflator på 3,3%. Kyrkja sitt 

framlegg til budsjett ligg som vedlegg til saka. 

Gode Sirklar 

Kjøp av tenestar frå Gode Sirklar er vidareført på same nivå som i 2012 med 1 mill. 

5.7.3 Stabsfunksjonane 

Personalsjefen, økonomisjefen og IKT sjefen sitt budsjett er i hovudsak vidareført på same nivå som i 

2012.. 

5.7.4 Servicetorgsjefen 

Servicetorgsjefen har auka budsjettposten for utbetaling av tilskot til private barnehagar med 5,6 

mill, basert på ny barnehagemodell (godkjent av Private barnehagars landsforbund og Kommunenes 

sentralforbund). Totalt aukar barnehageområdet under servicetorgsjefen med 6,9 mill. 

5.7.5 Kultursjefen 

Kultursjefen er vidareført på same nivå som i 2012. 

5.7.6 Skulesjefen 

Budsjettet for skule er vidareført på same nivå som i 2012. Hovudforklaringa på auken til 

skulesektoren gjeld heilårsverknad av lønsoppgjeret. Satsane for SFO er føreslegne auka med 15%. 

Det vert elles vist til pkt. 3.2.5 – 3.2.7 ovanfor. 

5.7.7 Barnehagesjefen 

Barnehagesjefen sitt budsjett er auka med heilårsverknad av 2 mellombelse barnehagar på Ågotnes 

og Kolltveit. Lønsavsetjinga på kr 800.000 er vidareført i barnehagesjefen sitt budsjett. 

5.7.8 Sosialsjefen 

Sosialsjefen sitt budsjett er auka med utgifter knytt til barnevern, elles er budsjettet vidareført på om 

lag same økonomiske aktivitetsnivå som i 2012. 

5.7.9 NAV 

Nav - sjefen sitt budsjett er vidareført på om lag same aktivitetsnivå som i 2012 på utgiftssida. 

Inntektssida er svekka med bortfall av tidlegare øyremerka midlar. I statsbudsjettet for 2013 er 

tilskot til kommunalt rusarbeid på 2,3 mill som tidlegare var øyremerka no lagt inn i ramma. 

5.7.10 Helsesjefen 

Auken i helsesjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak utgifter knytt til ressurskrevjande tenester og 

justering av satsar knytt til driftstilskot og satsar til legar og fysiterapeutar. 

83

5.7.11Omsorgssjefen 

Auken i omsorgssjefen sitt budsjett skuldast i hovudsak heilårsverknad av ny base på Åttringen samt 

flytting av omsorgsløn frå NAV til omsorgssektoren. 

Det er budsjettert med 4 ”øyeblikkeleg hjelp” (ØH) senger i 2013. Desse er finansiert med tilskot frå 

Helsedirektoratet og Helse Vest. I samhandlingsreforma er det lagt opp til at staten finansierer 

strakshjelp døgntilbod fullt ut. Fjell kommune har i samarbeid med Sund kommune teke i bruk 4 

senger i sjukeheimspaviljongen på Straume til dette føremålet. 

Midlar til kommunal medfinansiering til samhandlingsreforma ligg i rammeoverføringa og er 

prisjustert for 2013. På utgiftssida er same nominelle nivå vidareført. 

5.7.12 Plan- og utbyggingssjefen 

Gebyra til plansak er innarbeid i budsjettet med ei auke på 15%. Bakgrunnen for dette er stort 

underskot på vel 2 mill på sjølvkostfondet. Gebyra knytt til byggesak og kart og oppmåling er 

innarbeid i budsjettet med ein auke på 6%, jf notat frå gebyrgruppa. 

5.7.13 Eigedomssjefen 

Auken i eigedomssjefen skuldast i hovudsak driftsutgifter ved oppstart av ny fleirbrukshall frå og med 

1.september 2012. 

84

6 Hovudprioriteringar investering 2013 - 2016 

Fjell kommune har dei siste 5-6 åra auka lånegjelda monaleg. På bakgrunn av den totale 

økonomiske situasjonen er det naudsynt å dempe veksten i låneopptaka. Investeringstakten vil 

framleis halde eit relativt høgt nivå og det vert naudsyn å finansiere investeringar på andre 

måtar enn berre ved låneopptak. Til dømes vil sal av eigedom vere med å auke 

eigenfinansieringa. Låneopptaka i perioden 2013-2016 bør nærma seg nivået på avdraga. 

Nedanfor vert det gjort greie for planlagde investeringar i perioden 2012-2015, samt finansiering 

av desse. 

Følgjande premissar er lagt til grunn for utarbeiding og handsaming av investeringsbudsjettet: 

Alle kostnader ved eit prosjekt skal takast med. Dette omfattar kostnader knytt til tomt, 

planlegging/prosjektering, finansiering (byggjelånsrenter), bygging, utsmykking og inventar og 

utstyr. 

Det skal budsjetterast brutto for alle prosjekt. Dette inneber at totalkostnaden ved eit 

prosjekt skal synleggjerast. Bruttoinvesteringa kjem fram i tabellen investeringsprogram 

2012-2015. Finansieringa av prosjekta, statlege og andre tilskot, låneopptak og eigen 

finansiering, kjem fram i oversikta. 

Prosjekta skal gjennomførast på beste måte i teknisk/økonomisk forstand. 

Budsjettert sum i eit år skal dekka venta utgifter same året, men ein kan akseptera visse 

forskyvingar i faktiske utgifter mellom år. Endringar i kostnadsoverslag (budsjett) vert 

innpassa ved justeringar av summane når langtidsprogrammet vert rullert i dei årlege 

budsjetta. 

Kommunestyret skal godkjenne alle kjende kostnadsoverskridingar, anten ved budsjettvedtak 

eller ved handsaming i eiga sak. 

Kommunestyret kan delegera til underordna organ å overføra midlar mellom prosjekt dersom 

utgiftene ved eit prosjekt vert mindre enn forventa og innsparingane vert nytta til å dekka 

forventa overskridingar ved andre prosjekt. 

Kommunestyret skal handsama alle investeringsprosjekt. Dette skjer i samband med 

budsjettopplegget eller ved framlegging av eiga sak. 

Investeringsramma for Fjell VAR A/S skal avgjerast av kommunestyret, men vil i praksis 

fastsetjast gjennom avgiftsnivå og garantiordning. 

Ein del investeringsprosjekt er starta opp i 2012 eller tidlegare og treng fullfinansiering i seinare 

år. Vidare kan det vere naudsynt å endra kostnadsoverslaga for nokre prosjekt på grunnlag av 

meir detaljert kunnskap. 

Kommunen si totale økonomiske stode set grenser for investeringsvolumet. Investeringar er til 

vanleg kostnadsdrivande på driftssida, både gjennom auka renter og avdrag ved nye låneopptak, 

og gjennom utgifter til straum, reinhald, vedlikehald o.a. Berre i nokre få tilfelle kan ein påvisa at 

investeringar i bygg og anlegg verkar direkte effektiviserande på drifta. Driftsutgiftene knytt til 

85

nye investeringar kunne alternativt vore nytta til andre tiltak, til dømes nye stillingar i 

tenesteproduksjonen. Slik sett vil ein auke i investeringstakten redusera kommunen sin 

økonomiske handlefridom. Når investeringsrammene og finansieringsprofilen skal fastleggjast, 

må omsynet til totaløkonomien og trongen for nye tenester vegast opp mot kvarandre. 

6.1 Investeringsprogram 

Investeringsprogram 

Investeringsprogram 2013-2016 

Tot.løyving 2013 2014 2015 2016 

Etablering og utbetringslån Årleg 20 000 000 20 000 000 20 000 000 20 000 000 

IKT-sjefen 1120 

IT-satsing Årleg 6 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 

Sum IKT-sjef 6 000 000 4 000 000 4 000 000 4 000 000 

Servicetorgsjefen 1130 

Inventar/utstyr Årleg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 

Sum servicetorg 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 

Omsorgssjefen 3200 

Buss til funksjonshemma, omsorg 700 000 

Sum omsorgssjefen 700 000 - - - 

Plan og utbyggingssjefen 4000 

Gravplasser hovedprosjekt Foldnes 25 000 000 10 000 000 

Gravplasser hovedprosjekt Kleivane 19 242 000 7 242 000 

Fleirbrukshall/Andre Fritidsaktivitetar 156 000 000 76 000 000 

Lokal medisinsk senter/sjukeheim 275 000 000 8 000 000 10 000 000 127 000 000 130 000 000 

Turveg Hjelteryggen-Foldnes 6 000 000 2 000 000 2 000 000 

Sum Plan- og utbygging 103 242 000 12 000 000 127 000 000 130 000 000 

Eigedomssjefen 4300 

Tomtekjøp Årleg 1 000 000 1 000 000 2 000 000 2 000 000 

Ombygging/Rehab.bygg Årleg 12 000 000 10 000 000 10 000 000 10 000 000 

Utbygging Ågotnes barnehage 10 000 000 2 000 000 8 000 000 

Kommunale kaiar- påkostning Årleg 200 000 200 000 200 000 200 000 

Trafikksikring/veglys Årleg 3 000 000 13 000 000 5 000 000 5 000 000 

Strakstiltak vegar 25 000 000 12 000 000 13 000 000 

Trafikksikring av skulevegar 2 500 000 2 500 000 

Rehab vegar Årleg 5 000 000 5 000 000 2 000 000 2 000 000 

Vatn og avlaup skular, barnehagar mm 1 700 000 300 000 300 000 

Sum eigedomssjef 38 000 000 53 000 000 19 200 000 19 200 000 

Tot.sum eks. formidlingslån 148 942 000 70 000 000 151 200 000 154 200 000 

Tot.sum inkl. formidlingslån 168 942 000 90 000 000 171 200 000 174 200 000 

Finansiering: 80 % 100 % 100 % 100 % 

Mva-komp investering -26 231 000 -13 000 000 -17 540 000 -17 840 000 

Tilskot frå Husbanken LMS -21 000 000 

Tippemidlar -16 000 000 

Bruk av disp fond Skulevegar -2 500 000 -2 500 000 

Sal av eigedom -20 000 000 -50 000 000 -50 000 000 

Sum intern finansiering -64 731 000 -15 500 000 -88 540 000 -67 840 000 

Låneopptak eks. formidlingslån -84 211 000 -54 500 000 -62 660 000 -86 360 000 

Låneopptak formidlingslån -20 000 000 -20 000 000 -20 000 000 -20 000 000 

86

Investeringsprogrammet har ei ramme på 524,3 mill i perioden 2013-2016. I 2013 er 

investeringsramma 148,9 mill, finansiert med kr 84,2 mill i låneopptak, 2,5 mill i bruk av 

disp.fond, 16 mill i tippemidlar, 26,3 mill i mva kompensasjon, og 20 mill i sal av eigedom. 

I tillegg er etablerings- og utbetringslån budsjettert med 20 mill kvart år i perioden 2013-2016. 

Fjell kommune betalar 32 mill. i avdrag i 2012. Dette vil auka til 35 mill i 2013, 38,0 mill i 2014, 

40 mill i 2015 og 42 mill i 2016. Med føreliggjande investeringsprogram vil netto lånegjeld 

(låneopptak ÷ avdrag) til investeringsføremål auka med om lag 87,5 mill i perioden 2013-2016. 

6.2 Kommentarar til einskilde investeringsprosjekt 

I det følgjande vert det gjeve eit oversyn over investeringsprosjekta for perioden 2013-2016. 

6.2.1 IKT- SJEFEN 

IKT- strategien vert rullert i november 2012. Planen inneber investeringar på 6 mill i 2013 og 4 

mill kvart år i perioden 2014-2016. 

6.2.2 SERVICETORGSJEFEN 

Det er budsjettert med ei årleg investering på 1 mill til inventar og utstyr i perioden 2013-2016. 

6.2.3 OMSORGSSJEFEN 

Det er budsjettert med kr 700.000 til innkjøp av buss til funksjonshemma i 2013. 

6.2.4 PLAN OG UTBYGGINGSSJEFEN 

Gravplassar 

Det vart i 2010 budsjettert med kr 250.000 til forprosjekt gravplass Foldnes. I perioden 2011- 

2013 er det budsjettert med 25 mill til hovudprosjekt ny gravplass Foldnes, fordelt på 15 mill i 

2011, og 10 mill i 2012 og 2013. Til Kleivane gravplass er det sett av 19,2 mill i åra 2011-2013, 

fordelt på 2 mill i 2011, 10 mill i 2012 og 7,2mill i 2013. 

87

Fleirbrukshall 

Fleirbrukshallen er budsjettert til totalt 156 mill, fordelt på 38 mill i 2012 og 76 mill i 2013. Hallen 

er finansiert med tippemidlar, all refusjon knytt til mva på investeringskostnaden, tilskot frå 

Sotra sportsklubb og låneopptak. 

Lokal medisinsk senter 

Det er sett av 8 mill i 2013 til utarbeiding av skisseprosjekt for det lokalmedisinske senteret. 

Senteret er kostnadsrekna til om lag 275.000.000. Denne summen er innarbeid i 

investeringsprogrammet for 2013-2016, og finansieringa er basert på sal av eigedom. 

Turveg Hjelteryggen Foldnes 

I investeringsprogrammet 2013-2016 er det set av netto 4 mill til realisering av etappe 2 i 

Foldnesmarka. Etappe 1 er allereie fullfinansiert. 

6.2.5 EIGEDOM, BYGG OG ANLEGG 

Tomtekjøp 

Det er avsett 6 mill til tomtekjøp i perioden 2013-2016. 

Ombygging/rehabilitering bygg 

Det er budsjettert med 12 mill til generell ombygging/rehabilitering av eksisterande bygg i 2013 

samt fullfinansiering av tidlegare uføresette prosjekt (radon, sopp mv). I 2014 og 2016 er det 

budsjettert med 10 mill kvart år. 

Kommunale kaiar 

I perioden 2013-2016 er det budsjettert med kr 200.000 kvart år til påkosting av dei kommunale 

kaiane. Løyvingane vert nytta mellom anna til sikringstiltak. 

Utbygging Ågotnes barnehage 

Det er sett av 10 mill til utviding av eksisterande kommunale barnehage på Ågotnes. 

Vatn og avlaup skular, barnehagar mm 

Det er i åra 2013 og 2014 budsjettert med 300.000 kvart år.. 

Vegar og trafikksikring 

Det er budsjettert med 3 mill i 2013, 13 mill i 2014 og 5 mill i 2015 og 2016 til trafikksikring og 

veglys. Det er sett av 5 mill i 2013 og 2014 og 2 mill i 2015 og 2016 til rehabilitering av vegar. I 

tillegg kjem 2,5 mill i 2013 og 2014 til trafikksikring av skulevegar. 

88

Strakstiltak vegar 

Det er lag inn 25 mill i perioden 2013-2014 tilsærskilte strakstiltak inn veg og samferdsle. 

7. Økonomiplanen 2013 - 2016 

Fjell kommune har teke utgangspunkt i revidert årsbudsjett for 2012 og vidareført 2013- 

budsjettet dei neste tre åra på grunnlag av følgjande premissar: 

Det er eit krav i Kommunelova at økonomiplanen skal gå i balanse kvart år i planperioden, etter 

bruk av fond. Det må understrekast at anslaga er usikre og avrunda. Konkrete tal får ein først når 

Stortinget handsamar budsjettet kvar haust. 

89

7.1 Hovudtala i økonomiplanen 2013 - 2016 

Tabellen over viser samla utgifter både frå drift og investering i planperioden og inntekter og 

finansiering frå drift og investering. 

90

Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 


Brukerbetalinger 47 005 000 49 825 000 52 815 000 55 984 000 

Andre salgs- og leieinntekter 48 812 000 50 764 000 52 795 000 54 907 000 

Overføringer med krav til motytelse 129 124 000 133 450 000 138 454 000 142 954 000 

Skatt og rammetilskot 1 048 300 000 1 097 989 000 1 143 775 000 1 187 467 000 

Andre statlige overføringer 16 888 000 17 454 000 18 039 000 18 643 000 

Andre overføringer 240 000 248 000 256 000 265 000 

Sum driftsinntekter 1 290 369 000 1 349 730 000 1 406 134 000 1 460 220 000 


Lønnsutgifter 667 857 000 695 184 000 726 467 000 755 441 000 

Sosiale utgifter 199 765 000 207 955 000 217 313 000 226 006 000 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 123 347 000 125 937 000 129 085 000 131 667 000 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 189 745 000 196 101 000 203 455 000 210 067 000 

Overføringer 58 489 000 60 448 000 62 715 000 64 753 000 

Avskrivninger 45 300 000 46 500 000 47 600 000 48 700 000 

Sum driftsutgifter 1 284 503 000 1 332 125 000 1 386 635 000 1 436 634 000 

Brutto driftsresultat 5 866 000 17 605 000 19 499 000 23 586 000 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 20 924 000 24 000 000 24 000 000 24 000 000 

Gevinst på finansielle instrument 14 000 000 12 904 000 12 991 000 10 714 000 

Sum eksterne finansinntekter 34 924 000 36 904 000 36 991 000 34 714 000 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 62 256 000 63 000 000 64 090 000 65 000 000 

Avdragsutgifter 35 000 000 38 000 000 40 000 000 42 000 000 

Sum eksterne finansutgifter 97 256 000 101 009 000 104 090 000 107 000 000 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -62 332 000 -64 105 000 -67 099 000 -72 286 000 

Motpost avskrivninger 45 300 000 46 500 000 47 600 000 48 700 000 

Netto driftsresultat -11 166 000 - - - 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av bundne fond 350 000 

Bruk av disposisjonsfond - - 

Sum bruk av avsetninger 350 000 - - - 

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -10 816 000 - - - 

Føresetnader 

Vekst frie intekter 4,7 % 4,2 % 3,8 % 

Auke eigne inntekter 6,0 % 6,0 % 6,0 % 

Sals og leigeinntekter 4,0 % 4,0 % 4,0 % 

Lønsvekst: 

Vekt 62,5 % 62,5 % 62,5 % 62,5 % 

Prosent 4,0 % 4,1 % 4,5 % 4,0 % 

Varekjøp: 

Vekt 37,5 % 37,5 % 37,5 % 37,5 % 

Prosent 2,0 % 2,1 % 2,5 % 2,0 % 

Deflator 3,30 % 3,35 % 3,75 % 3,25 % 

Ved utrekninga i økonomiplan er ovannemnde føresetnadar lagt til grunn for kvart av åra i 

planperioden. 

91

FJELL KOMMUNE 

BUDSJETTFRAMLEGG 

Talbudsjett 2013 

ØKONOMISKE OVERSIKTER 

1. Hovudoversikt driftsbudsjett 

2. Sektoroversikt 

3. Kontooversikt 

4. Tenesteoversikt 

5. Kostra- art 

6. Kostra- funksjon 

92

Hovudoversikt drift 

1 FJELL KOMMUNE (2012) - År/Periode 2013 1 - 12 24.10.2012 

Økonomisk oversikt drift Budsjett Rev. budsjett Rekneskap 

2013 2012 2011 


Brukerbetalinger 47 005 000 44 471 000 40 865 526 

Andre salgs- og leieinntekter 48 812 000 45 010 000 39 588 098 

Overføringer med krav til motytelse 129 124 000 138 277 000 159 321 638 

Rammetilskudd 469 000 000 446 961 000 412 910 860 

Andre statlige overføringer 16 888 000 17 314 000 18 950 955 

Andre overføringer 240 000 240 000 243 551 

Skatt på inntekt og formue 579 300 000 524 813 000 489 798 664 

Eiendomsskatt - - - 

Andre direkte og indirekte skatter - - - 

Sum driftsinntekter 1 290 369 000 1 217 086 000 1 161 679 293 


Lønnsutgifter 667 857 000 633 095 000 627 756 398 

Sosiale utgifter 199 765 000 180 348 000 153 746 198 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 123 347 000 117 095 000 117 904 322 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 189 745 000 171 980 000 170 356 321 

Overføringer 58 489 000 56 482 000 58 349 734 

Avskrivninger 45 300 000 44 500 000 39 611 538 

Fordelte utgifter - - - 

Sum driftsutgifter 1 284 503 000 1 203 500 000 1 167 724 511 

Brutto driftsresultat 5 866 000 13 586 000 -6 045 218 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 20 924 000 24 429 000 14 993 060 

Gevinst på finansielle instrumenter 14 000 000 14 251 000 - 

Mottatte avdrag på utlån - - 

Sum eksterne finansinntekter 34 924 000 38 680 000 14 993 060 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 62 256 000 64 301 000 55 812 332 

Tap på finansielle instrumenter 2 252 176 

Avdragsutgifter 35 000 000 32 465 000 26 996 000 

Utlån - - - 

Sum eksterne finansutgifter 97 256 000 96 766 000 85 060 508 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -62 332 000 -58 086 000 -70 067 448 

Motpost avskrivninger 45 300 000 44 500 000 39 611 538 

Netto driftsresultat -11 166 000 - -36 501 128 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk - - 13 922 148 

Bruk av disposisjonsfond - - 15 289 000 

Bruk av bundne fond 350 000 - 1 982 066 

Bruk av likviditetsreserve - - - 

Sum bruk av avsetninger 350 000 - 31 193 214 

Overført til investeringsregnskapet - - 5 951 265 

Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk - - - 

Avsetninger til disposisjonsfond - - 13 922 148 

Avsetninger til bundne fond - - 4 169 381 

Avsetninger til likviditetsreserven - - - 

Sum avsetninger - - 24 042 794 

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -10 816 000 - -29 350 708 

93

Sektoroversikt 


Budsjett 2013 Buds(end) Regnskap 

2013/V:3 2012 2011 

10 RÅDMANN -992.258.000 0 0 

Utgifter 0 166.164.000 174.181.761 

Inntekter 0 -1105.774.000 -1071.713.924 

10 RÅDMANN -992.258.000 -939.610.000 -897.532.163 

11 PERSONALSJEFEN 10.835.000 0 0 

Utgifter 0 11.402.000 11.620.852 

Inntekter 0 -1.208.000 -577.680 

11 PERSONALSJEFEN 10.835.000 10.194.000 11.043.172 

12 ØKONOMISJEFEN 7.084.000 0 0 

Utgifter 0 7.809.000 8.095.661 

Inntekter 0 -850.000 -1.489.220 

12 ØKONOMISJEFEN 7.084.000 6.959.000 6.606.441 

13 IKT-SJEFEN 11.576.000 0 0 

Utgifter 0 11.955.000 11.071.543 

Inntekter 0 -674.000 -1.569.466 

13 IKT-SJEFEN 11.576.000 11.281.000 9.502.077 

14 SERVICETORGSJEFEN 142.866.000 0 0 

Utgifter 0 152.463.000 142.411.101 

Inntekter 0 -18.475.000 -17.953.884 

14 SERVICETORGSJEFEN 142.866.000 133.988.000 124.457.217 

15 KULTURSJEFEN 11.914.000 0 0 

Utgifter 0 11.768.000 14.202.276 

Inntekter 0 -415.000 -1.624.184 

15 KULTURSJEFEN 11.914.000 11.353.000 12.578.091 

21 SKULESJEFEN 326.144.000 0 0 

Utgifter 0 361.906.000 354.490.905 

Inntekter 0 -47.227.000 -49.870.972 

21 SKULESJEFEN 326.144.000 314.679.000 304.619.933 

22 BARNEHAGESJEFEN 88.320.000 0 0 

Utgifter 0 105.949.000 101.913.297 

Inntekter 0 -25.911.000 -29.432.256 

22 BARNEHAGESJEFEN 88.320.000 80.038.000 72.481.041 

23 SOSIALSJEFEN 43.302.000 0 0 

Utgifter 0 44.177.000 45.725.975 

Inntekter 0 -3.966.000 -4.777.594 

23 SOSIALSJEFEN 43.302.000 40.211.000 40.948.380 

24 NAV 35.642.000 0 0 

Utgifter 0 40.762.000 44.698.707 

Inntekter 0 -8.200.000 -6.969.837 

24 NAV 35.642.000 32.562.000 37.728.870 

30 HELSESJEFEN 58.930.000 0 0 

Utgifter 0 62.650.000 60.953.161 

Inntekter 0 -9.191.000 -10.643.047 

30 HELSESJEFEN 58.930.000 53.459.000 50.310.114 

32 OMSORGSSJEFEN 179.033.000 0 0 

Utgifter 0 194.252.000 175.538.852 

Inntekter 0 -31.234.000 -39.814.750 

32 OMSORGSSJEFEN 179.033.000 163.018.000 135.724.102 

40 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 8.558.000 0 0 

Utgifter 0 27.468.000 26.988.538 

Inntekter 0 -18.858.000 -16.902.549 

40 PLAN- OG UTBYGGINGSSJEFEN 8.558.000 8.610.000 10.085.989 

43 EIGEDOMSSJEFEN 78.870.000 0 0 

Utgifter 0 101.541.000 104.935.186 

94

Inntekter 0 -28.283.000 -23.488.450 

43 EIGEDOMSSJEFEN 78.870.000 73.258.000 81.446.736 


2013/V:3 2012 2011 

T O T A L T 10.816.000 0 0 

Konto 



2013/V:3 2012 2011 

10100 LØN I FASTE STILLINGAR 309.695.000 292.174.000 273.493.097 

10101 FASTE OG VARIABLE TILLEGG 33.215.000 11.367.000 17.267.048 

10103 FAST LØN TILLITSVALDE 1.401.000 1.358.000 1.419.405 

10104 LØN SJUKEPLEIARAR 41.935.000 38.459.000 35.023.878 

10105 LØNN LEGEVAKT DAGTID KVARDAGAR 0 0 87.066 

10106 LÆRARLØN 181.253.000 179.558.000 168.905.477 

10108 LØN REINHALD 22.083.000 20.989.000 20.308.733 

10109 LØN LEGEVAKT 1.815.000 1.815.000 1.694.085 

10200 LØN VIKAR 13.782.000 22.203.000 32.911.857 

10201 LØN FERIEVIKAR 6.201.000 5.623.000 5.926.944 

10206 VIKAR LÆRARLØN 10.025.000 15.316.000 18.396.121 

10208 VIKAR REINHALD 1.336.000 2.471.000 3.184.355 

10209 LØN FERIEVIKAR REINHALD 1.009.000 981.000 633.613 

10300 LØN EKSTRAHJELP 950.000 837.000 1.100.522 

10400 LØN OVERTID 50.000 50.000 2.873.432 

10501 LØN LÆRLINGAR 7.017.000 6.091.000 5.870.098 

10502 OMSORGSLØN 3.000.000 3.000.000 3.263.308 

10503 LØN FOSTERHEIM 4.800.000 3.800.000 1.887.429 

10512 KOMMUNALTEKNISK VAKT 239.000 200.000 943.575 

10513 LØN HJELPETILTAK 4.177.000 3.980.000 6.927.449 

10514 ANNA LØN OG TREKKPL. GODTGJ. 1.033.000 1.016.000 2.257.638 

10700 LØN VEDLIKEHALD 4.464.000 4.952.000 4.345.908 

10701 OVERTID VELIKEHALD 90.000 90.000 0 

10800 LØN ORDFØRAR 713.000 709.000 767.432 

10801 GODTGJERSLE FOLKEVALDE 2.013.000 2.013.000 1.898.892 

10802 LØN VARAORDFØRAR 268.000 270.000 171.975 

10803 LØN FOLKEVALDE 549.000 450.000 348.029 

10890 INTRODUKSJONSSTØNAD 4.320.000 3.320.000 4.429.865 

10891 KVALIFISERINGSSTØNAD 6.000.000 6.000.000 5.426.233 

10900 PENSJON KLP (SJUKEPLEIARAR) 6.752.000 6.147.000 5.030.538 

10901 PENSJON FKP 54.975.000 43.413.000 28.827.171 

10902 PENSJON SPK (LÆRARAR) 22.720.000 21.544.000 17.970.045 

10903 KOLL. ULUKKESFORSIKRING 0 0 767.486 

10904 KOLL. GRUPPELIVSFORSIKRING 0 0 673.914 

10905 AFP PREMIE FKP 7.203.000 6.657.000 6.432.281 

10906 AFP PREMIE SPK 4.328.000 4.087.000 4.344.687 

10907 AFP PREMIE KLP 378.000 324.000 366.949 

10908 AFP PREMIE ORDFØRAR FKP 14.000 14.000 14.198 

10909 PENSJON ORDFØRAR FKP 150.000 149.000 161.161 

10990 ARBEIDSGJEVARAVGIFT 103.245.000 98.013.000 89.157.769 

95

11000 KONTORMATERIELL 1.935.000 1.957.000 1.720.286 

11050 UNDERVISNINGSMATERIELL 6.383.000 6.627.000 6.927.667 

11100 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 999.000 778.000 999.734 

11140 MEDIKAMENTER 835.000 635.000 686.334 

11150 KOMMUNAL BEVERTNING 637.000 587.000 1.014.980 

11151 MATVARER 7.238.000 7.004.000 7.753.719 

11152 KOST BARNEHAGAR 0 0 10.052 

11200 DIVERSE FORBRUKSMATERIELL 3.373.000 3.380.000 1.851.356 

11201 VELFERDSTILTAK TILSETTE 1.323.000 1.315.000 2.010.512 

11202 KLEGODTGJERSLE (IKKJE OPPGAVEPLIKTIG) 20.000 0 0 

11203 REINHALDSUTGIFTER 1.846.000 1.789.000 1.665.221 

11204 UTGIFTSDEKNING 151.000 154.000 352.186 

11205 HOTELLUTG. EKSKL. KURS 0 0 125.888 

11206 UTG.DEKNING FOSTERHEIM 2.600.000 2.300.000 235.911 

11207 ARBEIDSTØY (IKKJE OPPGAVEPLIKTIG) 264.000 244.000 399.227 

11209 VELFERDSTILTAK BRUKARAR 0 0 7.963 

96


2013/V:3 2012 2011 

11300 PORTO 810.000 1.271.000 1.515.361 

11301 TELEFONUTGIFTER 550.000 550.000 344.358 

11302 GEBYR 826.000 926.000 607.812 

11303 DATAKOMMUNIKASJON 1.500.000 1.500.000 1.101.067 

11304 TELEFONUTGIFTER MOBIL 791.000 701.000 606.679 

11400 STILLINGSANNONSER 435.000 440.000 528.854 

11401 INFORMASJON/KUNNGJERING 700.000 710.000 652.417 

11403 REPRESENTASJON 120.000 120.000 138.054 

11500 OPPLÆRING/KURS 9.814.000 7.424.000 5.223.006 

11501 FELLESOPPLÆRING 1.000.000 979.000 124.093 

11600 OPPG.PLIKTIGE REISEUTGIFTER 2.426.000 2.345.000 2.083.050 

11601 REISEUTGIFTER M/REFUSJON 0 0 41.738 

11602 REISEUTGIFTER STØTTEKONTAKTER 70.000 0 0 

11603 FAST BILGODTGJERSLE 268.000 88.000 549.108 

11650 ANNA OPPG.PL. GODTGJERSLE 40.000 61.000 0 

11652 KLEGODTGJERSLE 455.000 442.000 348.165 

11655 DEKNING TELEFON 0 0 166.784 

11657 KOMPENSASJON 1.165.000 1.067.000 756.235 

11658 UTLEGG FOSTERHEIM OPPGÅVEPL. 0 0 2.031.534 

11659 SKATTEPLIKTIG TRENING 0 0 16.321 

11700 DRIFT EIGNE TRANSPORTMIDDEL 1.675.000 1.733.000 1.996.285 

11701 KJØP AV TRANSPORTTENESTER 8.876.000 8.258.000 8.063.338 

11702 EKSKURSJONAR 678.000 686.000 466.552 

11703 REF. REISEUTGIFTER 296.000 296.000 706.593 

11800 ENERGI 17.485.000 18.469.000 17.645.409 

11850 ELEVFORSIKRING 214.000 214.000 214.410 

11851 YRKESSKADEFORSIKRING 1.353.000 1.353.000 1.709.884 

11852 ALARMSYSTEM 0 0 122.300 

11853 VAKTHALD 1.602.000 1.406.000 1.100.911 

11854 BYGGFORSIKRING O.A. 1.318.000 1.244.000 1.156.346 

11855 ANSVARSTRYGDING 260.000 260.000 254.344 

11856 FRITIDSFORSIKRING 534.000 534.000 533.525 

11900 HUSLEIGE VED TENESTEYTING 15.286.000 14.074.000 11.793.725 

11950 KONTINGENTER/LISENSAR 4.069.000 3.882.000 3.812.865 

11951 VEDLIKEHALD DATAPROGRAMVARE 3.100.000 3.000.000 2.763.055 

11952 KOMMUNALE GEBYRER 3.382.000 3.469.000 2.404.820 

11956 AVGIFT LEVERING SPEISIALAVFALL 0 0 4.800 

11957 AVGIFT LEVERING ANNA AVFALL 0 0 7.687 

11958 AVGIFT LEVERING PAPIR 31.000 0 27.251 

11959 AVGIFT EIDE DEPONI 46.000 0 42.523 

12000 INVENTAR/UTSTYR 2.232.000 2.205.000 2.720.626 

12001 UTSTYR 50.000 50.000 33.901 

12002 PROGRAMVARE 0 0 22.548 

12003 VERKTY 145.000 115.000 64.214 

12004 BØKER O.A. TIL BIBLIOTEK 475.000 479.000 536.844 

12005 HJELPEMIDDELLAGER 110.000 110.000 19.689 

12090 MEDISINSK UTSTYR OG INVENTAR 130.000 130.000 89.458 

12100 TRANSPORTMIDDEL 1.409.000 1.409.000 1.530.846 

12200 MASKINER 746.000 746.000 689.422 

12300 PLANLAGT VEDLIKEHALD 635.000 635.000 715.516 

12301 UFØRESETT VEDLIKEHALD 1.562.000 1.562.000 1.202.274 

12302 VEDLIKEHALD UTEAREAL 529.000 514.000 199.070 

12303 SKADE 159.000 159.000 652.759 

12400 SERVICE/DRIFTSAVTALE/REPARASJON 3.083.000 2.390.000 2.827.125 

12401 VEDLIKEHALD DATAUTSTYR 600.000 600.000 764.943 

12500 UTGIFTER TIL MATERIALER 790.000 790.000 1.008.712 

97


2013/V:3 2012 2011 

12600 REINHALDS- OG VASKERITENESTER 115.000 115.000 84.785 

12700 KONSULENTTENESTER 500.000 0 951.489 

12701 KONTROLLOPPGÅVER 0 0 72 

12702 BYGGELEIING, PROSJEKTERING 0 0 9.677 

12705 KJØPTE TENESTER 5.722.000 4.817.000 12.350.992 

13000 KJØP FRÅ STATEN - ERSTATTER KOMM. PROD. 4.421.000 5.421.000 3.700.170 

13300 KJØP FRÅ FYLKESKOMM.-ERST. KOMM. PROD. 0 0 25.096 

13500 BET. TIL ANDRE KOMM./INTERKOMM.FORETAK 20.990.000 18.609.000 20.325.562 

13700 KJØP FRÅ ANDRE / DRIFTSAVT. / BETALING TIL PRIVATE 142.440.000 127.620.000 118.385.778 

13702 AKTIVITETSTILTAK 2.703.000 2.730.000 2.587.656 

13705 KJØPTE TENESTER 1.160.000 810.000 724.319 

13706 DRIFTSTILSKOT OPPGÅVEPLIKTIG 2.622.000 1.873.000 9.666.540 

13750 KJØP FRÅ IKS DER KOMMUNEN ER DELTAKAR 15.409.000 14.917.000 14.583.217 

13800 TIL ANDRE/TJENESTER SÆRBEDRIFTER 0 0 357.983 

14000 OVERFØRING TIL STATEN 20.400.000 20.400.000 1.240 

14290 MVA. PÅ KJØP I DRIFTSREKNSK. 1.600.000 1.565.000 20.273.837 

14500 OVERFØRING TIL KOMMUNAR 0 0 96.133 

14700 TILSKOT 19.103.000 21.501.000 24.465.932 

14701 SØSKENMODERASJON OG INTRO 2.350.000 1.200.000 45.000 

14702 TAP PÅ KRAV 0 0 7.909 

14703 TILSKOT KANTINEDRIFT 410.000 390.000 380.278 

14705 FORSKOTERING NAV, SOSIAL 0 800.000 1.779.305 

14706 TILSKOT TIL BUSTAD 4.500.000 4.500.000 5.956.615 

14707 TILSKOT TIL LIVSOPPHALD 3.300.000 3.300.000 3.230.275 

14708 FLYKTNINGETILSKOT 1.400.000 1.400.000 1.901.374 

14709 TILSKOT TIL BORN 400.000 400.000 90.215 

14710 ARBEIDSOPMUNTR.PENGAR 100.000 100.000 121.620 

14711 KOMMUNAL KONTANTSTØTTE 1.700.000 700.000 0 

14900 DISP.KONTO 226.000 226.000 0 

14902 TILLEGGSLØYVING 3.000.000 0 0 

15000 RENTEUTGIFTER 49.120.000 49.920.000 45.298.688 

15001 RENTEUTG. ETABL.-/UTBETR.LÅN 2.424.000 3.669.000 2.839.202 

15002 ANDRE RENTEUTGIFTER 0 0 21.209 

15003 KAPITALUTGIFTER 10.712.000 10.712.000 7.653.233 

15090 TAP FINANSIELLE INSTRUMENT 0 0 2.252.176 

15100 AVDRAG EKSTERN LÅN 35.000.000 32.465.000 26.996.000 

15400 AVSETNAD DISP.FOND 0 0 13.922.148 

15500 AVSETNAD BUNDNE FOND 0 0 4.169.381 

15700 OVERFØRING TIL KAPITAL 0 0 5.951.265 

15900 AVSKRIVINGAR 45.300.000 44.500.000 39.611.538 

16000 BRUKARBETALING -45.333.000 -42.844.000 -39.123.747 

16001 MAT BARNEHAGAR -1.672.000 -1.627.000 -1.741.778 

16200 AVG.FRIE INNTEKTER -4.138.000 -3.735.000 -3.807.860 

16201 GEBYR -5.247.000 -5.001.000 -5.413.161 

16203 SAL AV KONSULENTBISTAND 0 0 -826.832 

16204 GEBYR (BYGGESAK) -14.888.000 -12.257.000 -10.687.941 

16290 BILLETTINNTEKTER 0 0 -123.385 

16300 HUSLEIGE -20.409.000 -20.463.000 -15.550.985 

16301 FESTEAVGIFTER -245.000 -237.000 -260.007 

16302 UTLEIGE LOKALER -124.000 -120.000 -24.900 

16500 SALSINNTEKTER, AVG.PL. -832.000 -434.000 -481.116 

16502 KOMMUNALE ÅRSGEBYR -2.929.000 -2.763.000 -2.411.911 

17000 REFUSJON STATEN -25.300.000 -15.262.000 -14.525.147 

17006 ANDRE REFUSJONAR FRÅ STATEN -13.381.000 -17.735.000 -20.980.903 

17009 REF. FORSKOTERING NAV, SOSIAL 0 -800.000 -899.897 

17100 SJUKELØNSREFUSJON -18.346.000 -21.616.000 -30.566.074 

98


2013/V:3 2012 2011 

17101 REFUSJON FØDSELSPENGAR 0 -11.300.000 -14.081.255 

17280 MVA.KOMP. INVESTERING -6.493.000 -6.040.000 -14.878.162 

17290 MVA.KOMP. DRIFT -26.264.000 -26.146.000 -20.266.487 

17301 LÆRLINGETILSKOT -1.899.000 -1.748.000 -1.569.560 

17302 ANDRE REF. FRÅ FYLKET -3.655.000 -3.476.000 -6.668.618 

17500 REFUSJON GJESTEELEVAR -6.349.000 -5.991.000 -5.948.363 

17501 ANDRE REFUSJONAR KOMMUNAR -23.422.000 -23.525.000 -22.166.612 

17701 REFUSJON FRÅ ANDRE -3.865.000 -4.348.000 -6.619.421 

17702 REFUSJON STRAUM -150.000 -290.000 -151.140 

18000 STATLEG RAMMEOVERFØRING -469.000.000 -446.072.000 -412.910.860 

18001 SØSKENMODERASJON KOM.BARNEH. 0 -889.000 0 

18100 GRUNNSKULEREFORM OG NYBYGG -4.888.000 -6.314.000 -4.832.461 

18101 STATSTILSKOT BARNEHAGAR 0 0 -77.000 

18103 INTEGRERINGSTILSKOT -12.000.000 -11.000.000 -14.041.494 

18700 SKATT PÅ INNTEKT OG EIGA -579.300.000 -524.813.000 -489.798.664 

18901 SKJENKEAVGIFT ALKOHOL -240.000 -240.000 -236.551 

18902 OVERFØRING FRÅ PRIVATE 0 0 -7.000 

19000 RENTER AV BANKINNSKOT -3.000.000 -3.250.000 -3.816.287 

19002 RENTEREF. UTBETRINGS- OG ETABL.LÅN -2.424.000 -3.669.000 -2.535.076 

19004 ANDRE RENTEINNTEKTER -500.000 -500.000 -341.244 

19050 AKSJEUTBYTE -15.000.000 -17.010.000 -8.300.453 

19090 GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENT -14.000.000 -14.251.000 0 

19300 DISP. AV TIDL. ÅRS RESULTAT 0 0 -13.922.148 

19400 BRUK AV DISP.FOND 0 0 -15.289.000 

19500 BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND -350.000 0 -1.982.066 

19800 REKNESKAPSMESSIG UNDERSKOT 0 0 -29.350.708 

19900 MOTPOST AVSKRIVINGAR -45.300.000 -44.500.000 -39.611.538 

T O T A L T 10.816.000 0 0 

99

Teneste 



2013/V:3 2012 2011 

1000 POLITISK VERKSEMD 5.444.000 5.290.000 5.516.199 

1001 ARBEIDSMIJØUTVAL OG VERNEOMBOD 572.000 595.000 426.631 

1100 REVISJON 300.000 300.000 199.700 

1200 ADMINISTRATIV LEIING 47.006.000 26.498.000 28.656.301 

1201 FELLESFUNKSJONAR I RÅDHUSET 25.031.000 24.539.000 22.667.715 

1202 BEDRIFTSHELSETENESTE 480.000 480.000 439.836 

1203 ATTFØRINGSUTVAL 500.000 500.000 528.051 

1210 FORVALTNING AV KOMMUNENS BYGG OG EIGEDOM 5.406.000 1.948.000 1.917.586 

1300 DRIFT AV ADM.BYGG 5.118.000 5.734.000 7.034.656 

1700 PREMIEAVVIK 0 0 -15.021.093 

1710 AMORTISERT PREMIEAVVIK 0 0 5.515.302 

1800 ELDRERÅDET 111.000 112.000 58.557 

1801 OVERFORMYNDERIET 804.000 707.000 755.216 

1803 UNGDOMSRÅDET 150.000 150.000 101.446 

2010 OPPHALD BARNEHAGE 68.314.000 61.337.000 57.498.604 

2011 STØTTETILTAK TIL PRIVATE BARNEHAGAR 109.998.000 103.255.000 100.736.960 

2012 FELLESUTGIFTER BARNEHAGAR 329.000 229.000 -4.280.322 

2013 KOMPETANSEOPPBYGGING BARNEHAGAR 0 0 -447.496 

2020 UNDERVISNING 261.370.000 256.663.000 245.009.264 

2021 ALTERNATIV UNDERVISNING 11.115.000 9.295.000 9.833.893 

2022 LEIRSKULE 730.000 520.000 847.223 

2023 MORSMÅLSOPPLÆRING 5.223.000 4.545.000 3.647.136 

2024 NORSK II-OPPLÆRING 8.221.000 6.698.000 5.650.474 

2025 SPES.PED.SKULEBORN 7.346.000 6.759.000 7.274.173 

2027 SPESIALAVDELING UNDERVISNING 8.098.000 7.656.000 6.766.883 

2110 SPESIALUNDERVISN. BARNEH. 4.841.000 4.474.000 3.675.245 

2111 STYRKA TILBOD I BARNEHAGE 10.190.000 8.666.000 7.670.916 

2112 STYRKA TILBOD RETTLEIARTEAM 3.730.000 3.468.000 3.244.577 

2113 STYRKA TILBOD KVELDSOPEN BARNEHAGE 173.000 168.000 112.484 

2130 VAKSENOPPLÆRING 4.012.000 4.128.000 4.003.648 

2131 VAKSNE MINORITETSSPRÅKLEGE 878.000 650.000 -239.474 

2150 SKULEFRITIDSORDNING 2.742.000 2.879.000 5.816.708 

2151 SPESIALAVDELING SKULEFRITIDSORDNING 2.771.000 2.800.000 2.612.633 

2210 DRIFT/VEDLIKEHALD BARNEHAGAR 8.530.000 7.942.000 8.844.423 

2222 SKULEANLEGG 38.922.000 38.990.000 47.867.102 

2223 VAKTHALD/TILSYN 47.000 47.000 942.000 

2230 SKULESKYSS 8.026.000 7.931.000 6.467.710 

2310 TILTAK FOR BORN OG UNGE 828.000 725.000 657.138 

2311 AKTIVISERING/SOSIAL TRENING BORN/UNGE 865.000 1.034.000 419.769 

2312 NÆRMILJØTILTAK 870.000 790.000 1.086.287 

2313 UNGDOMSKLUBB STRAUME 1.033.000 1.050.000 1.015.735 

2314 UNGDOMSKLUBB KÅRTVEIT 710.000 667.000 667.618 

2317 MOT 753.000 689.000 653.721 

2318 KONTANTSTØTTE 1.700.000 700.000 0 

2320 HELSESTASJON- OG SKULEHELSETENESTA 11.817.000 10.026.000 9.118.192 

2330 KONTROLL ALKOHOLLOV 493.000 435.000 397.231 

2331 FØREBYGGJANDE TILTAK 0 0 -60.367 

2332 MILJØRETTA HELSEVERN 240.000 312.000 181.333 

2340 SOSIAL KONTAKT OG AKTIVISERING 24.378.000 22.478.000 21.199.451 

2342 PSYKIATRISKE TENESTER 304.000 296.000 51.260 

2410 LEGETENESTE 19.851.000 19.644.000 18.706.992 

2411 ERGO- OG FYSIOTERAPITENESTE 12.487.000 9.954.000 8.271.610 

2412 DIAGNOSEBEHANDLING 2.849.000 2.616.000 2.804.281 

100

2420 SOSIALTENESTA 12.146.000 9.642.000 11.350.742 

2430 BEHANDL AV PERS. M/RUSPROBLEM 440.000 300.000 469.932 

2440 BARNEVERNTENESTA 10.163.000 10.144.000 8.450.769 

101


2013/V:3 2012 2011 

2510 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 2.308.000 1.908.000 4.735.652 

2520 BARNEVERNTILTAK UTANFOR FAMILIEN 11.895.000 11.454.000 11.361.243 

2530 PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON 48.919.000 45.355.000 47.385.376 

2532 LÆRLINGAR 369.000 369.000 200.406 

2540 PLEIE OG OMSORG I HEIMEN 112.659.000 100.338.000 92.358.884 

2550 MEDFINANSIERING SOMATISKE TENESTER 20.400.000 20.400.000 0 

2610 DRIFT/VEDLIKEHALD HELSEINST. -1.692.000 -3.777.000 3.524.636 

2650 BOTILBUD ELDRE/FUNKSJ.H. 86.000 77.000 112.678 

2750 INTRODUKSJONSORDNINGA 6.365.000 5.227.000 5.622.452 

2760 KVALIFISERINGSPROGRAM 6.300.000 6.300.000 5.229.482 

2810 ØKONOMISK SOSIALHJELP 9.600.000 9.600.000 12.593.902 

2830 UTBETRINGS- OG ETABLERINGSTILSKOT 0 0 1.226.286 

2900 INTERKOMMUNALE SAMARBEID 264.000 249.000 0 

3010 PLANSAKBEHANDLING - REGULERING 1.237.000 1.379.000 1.037.196 

3011 ANNA PLANSAKBEHANDLING 5.035.000 4.843.000 6.168.904 

3020 BYGGESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERING -1.473.000 -1.382.000 757.473 

3030 KART OG OPPMÅLING 184.000 564.000 -500.382 

3150 BUSTADBYGGING OG FYSISKE BUMILJØTILTAK 871.000 968.000 -59.573 

3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND NÆRINGSLIV 2.398.000 2.510.000 3.919.165 

3290 LANDBRUKSFORVALTNING 1.859.000 1.454.000 1.287.659 

3300 SAMFERDSLEBEDRIFTER OG TRANSPORTTILTAK 103.000 119.000 93.239 

3330 VEGAR OG GATER M.V. 8.226.000 7.422.000 11.255.505 

3340 TRAFIKKSIKRING 0 0 1.481.861 

3350 PARKER, PLASSER, TORG M.V. 0 0 14.458 

3380 FEIING OG TILSYN -2.929.000 -2.763.000 -2.247.729 

3381 FOREBYGGING BRANN/ULYKKER 31.000 31.000 374.000 

3390 BRANN- OG ULYKKESVERN 15.409.000 14.917.000 14.620.751 

3391 OLJEVERNBEREDSSKAP 0 0 99.469 

3600 FRILUFTSOMRÅDE 1.020.000 1.005.000 81.272 

3601 FORVALTNING AV NATUR, MILJØ, KULTURMINN. 136.000 136.000 170.474 

3700 BIBLIOTEKSTENESTA 8.582.000 7.451.000 6.883.075 

3730 KINO 0 0 181.980 

3750 MUSEER 0 800.000 0 

3770 KUNSTFORMIDLING 110.000 110.000 50.000 

3800 IDRETT 782.000 1.191.000 3.945.107 

3801 BADEVAKTAR 0 0 185.977 

3810 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG ANLEGG 2.630.000 3.468.000 2.474.586 

3830 KULTURSKULEN 7.828.000 6.378.000 6.740.550 

3851 KULTUR 4.108.000 3.559.000 3.228.410 

3852 KULTURVERN 1.400.000 674.000 1.252.295 

3853 AKTIVITETSBYGG 0 0 489.317 

3861 KOMMUNALE KULTURBYGG 316.000 314.000 194.559 

3900 KYRKJELEG ADMINISTRASJON 12.000.000 11.617.000 12.293.893 

3901 KYRKJEBYGG -134.000 0 62.155 

3920 TRUDOMSSAMFUNN 770.000 695.000 719.461 

3930 GRAVPLASSAR 0 0 900 

8000 SKATT PÅ INNTEKT OG EIGA -579.300.000 -524.813.000 -489.798.664 

8400 STATLEG RAMMETILSKOT -503.381.000 -481.426.000 -417.743.321 

8500 STATSTILSKOT FLYKTNINGAR -12.000.000 -11.000.000 -13.616.365 

8600 AVSKRIVINGAR 0 0 -39.611.538 

8700 RENTER/UTBYTTE OG LÅN 59.070.000 54.824.000 70.058.765 

8800 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONAR 0 0 -9.337.735 

8990 UDISPONERT OVERSKOT 0 0 -29.350.708 

T O T A L T 10.816.000 0 0 

102

Kostra-art 



2013/V:3 2012 2011 

10 FASTLØNN (INKL. AVTALEFESTEDE TILLEGG) 591.397.000 545.720.000 518.198.789 

20 VIKARER 32.353.000 46.594.000 61.052.890 

30 EKSTRAHJELP 950.000 837.000 1.100.522 

40 OVERTID 50.000 50.000 2.873.432 

50 ANNEN LØNN OG TREKKPLIKTIGE GODTGJØRELSE 20.266.000 18.087.000 21.149.498 

70 LØNN VEDLIKEHOLD / NYBYGG OG NYANLEGG 4.554.000 5.042.000 4.345.908 

80 GODTGJØRELSER FOLKEVALGTE 3.543.000 3.442.000 3.186.329 

89 TREKKPLIKTIG/OPPGAVEPLIKTIG IKKJE ARB.AVG.PLIKTIG L 10.320.000 9.320.000 9.856.098 

90 PENSJONSINNSKUDD OG TREKKPLIKTIGE FORSIK 96.520.000 82.335.000 64.588.429 

99 ARBEIDSGIVERAVGIFT 103.245.000 98.013.000 89.157.769 

100 KONTORMATERIELL 1.935.000 1.957.000 1.720.286 

105 UNDERVISNINGSMATERIELL 6.383.000 6.627.000 6.927.667 

110 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 999.000 778.000 999.734 

114 MEDIKAMENTER 835.000 635.000 686.334 

115 MATVARER 7.875.000 7.591.000 8.778.752 

120 ANNET FORBRUKSMATERIELL / RÅVARER OG TJE 9.577.000 9.182.000 6.648.263 

130 POST, BANKTJENESTER, TELEFON 4.477.000 4.948.000 4.175.277 

140 ANNONSE, REKLAME, INFORMASJON 1.255.000 1.270.000 1.319.325 

150 OPPLÆRING, KURS 10.814.000 8.403.000 5.347.099 

160 UTGIFTER OG GODTGJØRELSER FOR REISER, DI 2.764.000 2.433.000 2.673.895 

165 ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER 1.660.000 1.570.000 3.319.039 

170 TRANSPORT / DRIFT AV EGNE TRANSPORTMIDLE 11.525.000 10.973.000 11.232.768 

180 ENERGI 17.485.000 18.469.000 17.645.409 

185 FORSIKRINGER, VAKTTJENESTER 5.281.000 5.011.000 5.091.719 

190 HUSLEIE, LEIE AV LOKALER, GRUNN 15.286.000 14.074.000 11.793.725 

195 AVGIFTER, GEBYRER, LISENSER M.V. 10.628.000 10.351.000 9.063.001 

200 INVENTAR OG UTSTYR 3.012.000 2.959.000 3.397.823 

209 MEDISINSK UTSTYR 130.000 130.000 89.458 

210 LEIE, LEASING / KJØP AV TRANSPORTMIDLER 1.409.000 1.409.000 1.530.846 

220 LEIE, LEASING / KJØP AV MASKINER 746.000 746.000 689.422 

230 VEDLIKEHOLD, BYGGETJENESTER, NYBYGG 2.885.000 2.870.000 2.769.619 

240 SERVICEAVTALER, REPARASJONER OG VAKTMESTERTJE 3.683.000 2.990.000 3.592.068 

250 MATERIALER TIL VEDLIKEHOLD OG NYBYGG 790.000 790.000 1.008.712 

260 RENHOLD- OG VASKERITJENESTER 115.000 115.000 84.785 

270 KONSULENTTJENESTER 6.222.000 4.817.000 13.312.230 

300 KJØP AV TJENESTER FRA STATEN / STATLIGE 4.421.000 5.421.000 3.700.170 

330 KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNER / F 0 0 25.096 

350 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER / K 20.990.000 18.609.000 20.325.562 

370 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE / DRIFTSAVTA 148.925.000 133.033.000 131.364.292 

375 KJØP FRA IKS DER KOMMUNE SELV ER DELTAGER 15.409.000 14.917.000 14.583.217 

380 KJØP AV TJENESTER FRA SÆRBEDRIFTER 0 0 357.983 

400 OVERFØRINGER TIL STATEN 20.400.000 20.400.000 1.240 

429 MVA. PÅ KJØP DRIFT OG INVESTERING 1.600.000 1.565.000 20.273.837 

450 OVERFØRINGER TIL ANDRE KOMMUNER 0 0 96.133 

470 OVERFØRINGER TIL ANDRE (PRIVATE) 33.263.000 34.291.000 37.978.524 

490 RESERVERTE BEVILGNINGER / AVSETNINGER 3.226.000 226.000 0 

500 RENTEUTGIFTER, LÅNEOMKOSTNINGER 62.256.000 64.301.000 55.812.332 

509 TAP FINANSIELLE INSTRUMENT 0 0 2.252.176 

510 AVDRAGSUTGIFTER 35.000.000 32.465.000 26.996.000 

540 AVSETNINGER TIL DISPOSISJONSFOND 0 0 13.922.148 

550 AVSETNINGER TIL BUNDNE FOND 0 0 4.169.381 

570 OVERFØRINGER TIL KAPITALREGNSKAPET 0 0 5.951.265 

590 AVSKRIVNINGER 45.300.000 44.500.000 39.611.538 

600 BRUKERBETALING FOR ORDINÆRE KOMMUNALE TJ -47.005.000 -44.471.000 -40.865.526 

103

620 ANNET AVGIFTSFRITT SALG AV VARER OG TJEN -24.273.000 -20.993.000 -20.859.179 

630 HUSLEIEINNTEKTER, FESTEAVGIFTER, UTLEIE -20.778.000 -20.820.000 -15.835.892 


2013/V:3 2012 2011 

650 AVGIFTSPLIKTIG SALG AV VARER -3.761.000 -3.197.000 -2.893.027 

700 REFUSJONER FRA STATEN -38.681.000 -33.797.000 -36.405.947 

710 SYKELØNNSREFUSJON -18.346.000 -32.916.000 -44.647.329 

728 MVA.KOMP FRÅ INVESTERING -6.493.000 -6.040.000 -14.878.162 

729 MVA.KOMP. DRIFT -26.264.000 -26.146.000 -20.266.487 

730 REFUSJONER FRA FYLKESKOMMUNER -5.554.000 -5.224.000 -8.238.178 

750 REFUSJONER FRA KOMMUNER -29.771.000 -29.516.000 -28.114.975 

770 REFUSJONER FRA ANDRE (PRIVATE) -4.015.000 -4.638.000 -6.770.561 

800 RAMMEOVERFØRINGER -469.000.000 -446.961.000 -412.910.860 

810 ANDRE STATLIGE OVERFØRINGER -16.888.000 -17.314.000 -18.950.955 

870 SKATTEINNTEKTER -579.300.000 -524.813.000 -489.798.664 

890 OVERFØRINGER FRA ANDRE (PRIVATE) -240.000 -240.000 -243.551 

900 RENTEINNTEKTER -5.924.000 -7.419.000 -6.692.607 

905 UTBYTTE FRA SELSKAPER -15.000.000 -17.010.000 -8.300.453 

909 GEVINST FINANSIELLE INSTRUMENT -14.000.000 -14.251.000 0 

930 DISPONERING AV TIDLIGERE ÅRS IKKE DISPON 0 0 -13.922.148 

940 BRUK AV DISPOSISJONSFOND 0 0 -15.289.000 

950 BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND -350.000 0 -1.982.066 

980 UINNDEKKET DEL AV NEGATIV NETTO DRIFTSRE 0 0 -29.350.708 

990 MOTPOST AVSKRIVNINGAR -45.300.000 -44.500.000 -39.611.538 

T O T A L T 10.816.000 0 0 

104

Kostra-funksjon 



2013/V:3 2012 2011 

100 POITISK STYRING OG KONTROLLORGANER 6.016.000 5.885.000 5.942.830 

110 KONTROLL OG REVISJON 300.000 300.000 199.700 

120 ADMINISTRASJON 73.017.000 52.017.000 52.291.903 

121 FORVALTNINGSUTGIFTER I EIGEDOMSFORVALTNINGA 5.406.000 1.948.000 1.917.586 

130 ADMINISTRASJONSLOKALER 5.118.000 5.734.000 7.034.656 

170 ÅRETS PREMIEAVVIK 0 0 -15.021.093 

171 AMORTISERT PREMIEAVVIK 0 0 5.515.302 

180 DIVERSE FELLESUTGIFTER 1.065.000 969.000 915.219 

201 FØRSKOLE 178.641.000 164.821.000 153.507.747 

202 GRUNNSKOLE 302.103.000 292.136.000 279.029.046 

211 STYRKET BARNEHAGETILBUD 18.934.000 16.776.000 14.703.222 

213 VOKSENOPPLÆRING 4.890.000 4.778.000 3.764.173 

215 SKOLEFRITIDSTILBUD 5.513.000 5.679.000 8.429.341 

221 FØRSKOLELOKALER OG SKYSS 8.530.000 7.942.000 8.844.423 

222 SKULELOKALER 38.969.000 39.037.000 48.809.102 

223 SKULESKYSS 8.026.000 7.931.000 6.467.710 

231 AKTIVITETSTILBUD BARN OG UNGE 6.759.000 5.655.000 4.500.269 

232 FOREBYGGING - SKOLE OG HELSESTASJONSTJEN 11.817.000 10.026.000 9.118.192 

233 FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL 733.000 747.000 518.197 

234 AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 24.682.000 22.774.000 21.250.711 

241 DIAGNOSE, BEHANDLING, REHABILITERING 35.187.000 32.214.000 29.782.883 

242 SOSIAL RÅDGIVNING OG VEILEDNING 12.146.000 9.642.000 11.350.742 

243 TILBUD TIL PERSONER MED RUSPROBLEMER 440.000 300.000 469.932 

244 BARNEVERNTJENESTE 10.163.000 10.144.000 8.450.769 

251 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 2.308.000 1.908.000 4.735.652 

252 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN 11.895.000 11.454.000 11.361.243 

253 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 49.288.000 45.724.000 47.585.782 

254 PLEIE, OMSORG, HJELP I HJEMMET 112.659.000 100.338.000 92.358.884 

255 MEDFINANSIERING SOMATISKE TENESTER 20.400.000 20.400.000 0 

261 BOTILBUD I INSTITUSJON -1.692.000 -3.777.000 3.524.636 

265 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 86.000 77.000 112.678 

275 INTRODUKSJONSORDNINGA 6.365.000 5.227.000 5.622.452 

276 KVALIFISERINGSPROGRAMET 6.300.000 6.300.000 5.229.482 

281 ØKONOMISK SOSIALHJELP 9.600.000 9.600.000 12.593.902 

283 BISTAND TIL ETABLERING AV BUSTAD 0 0 1.226.286 

290 INTERKOMMUNALE SAMARBEID (§27 SAMARBEID) 264.000 249.000 0 

301 PLANSAKSBEHANDLING 6.272.000 6.222.000 7.206.100 

302 BYGGESAKSBEHANDLING OG SEKSJONERINGSSAKER -1.473.000 -1.382.000 757.473 

303 KART OG OPPMÅLING 184.000 564.000 -500.382 

315 BUSTADBYGGING OG FYSISKE BUMILJØTILTAK 871.000 968.000 -59.573 

325 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI 2.398.000 2.510.000 3.919.165 

329 LANDBRUKSFORVALTNING OG LANBRUKSBASERT NÆRI 1.859.000 1.454.000 1.287.659 

330 SAMFERDSELSBEDRIFTER / TRANSPORTTILTAK 103.000 119.000 93.239 

333 VEIER OG GATER 8.226.000 7.422.000 11.255.505 

334 KOMMUNALE VEGAR, MILJØ OG TRAFIKKSIKKERHETSTILT 0 0 1.481.861 

335 PARKER, PLASSER OG TORG MV. 0 0 14.458 

338 FOREBYGGING AV BRANN OG ULYKKER -2.898.000 -2.732.000 -1.873.729 

339 BRANN- OG ULYKKESVERN 15.409.000 14.917.000 14.720.220 

360 NATURFORVALTNING 1.156.000 1.141.000 251.746 

370 BIBLIOTEK 8.582.000 7.451.000 6.883.075 

373 KINO 0 0 181.980 

375 MUSEER 0 800.000 0 

377 KUNSTFORMIDLING 110.000 110.000 50.000 

380 IDRETT 782.000 1.191.000 4.131.084 

381 KOMMUNALE IDRETTSBYGG OG- ANLEGG 2.630.000 3.468.000 2.474.586 

105

383 MUSIKK- OG KULTURSKULAR 7.828.000 6.378.000 6.740.550 

385 ANDRE KULTURAKTIVITETER 5.508.000 4.233.000 4.970.023 

386 KOMMUNALE KULTURBYGG 316.000 314.000 194.559 

390 KIRKELIG ADMINISTRASJON 11.866.000 11.617.000 12.356.048 

392 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL 770.000 695.000 719.461 

393 KIRKEGÅRDER, GRAVLUNDER OG KREMATORIER 0 0 900 

800 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE -579.300.000 -524.813.000 -489.798.664 

840 STATLIG RAMMETILSKUDD OG ØVRIGE GENERELL -503.381.000 -481.426.000 -417.743.321 

850 GENERELT STATSTILSKUDD VEDRØRENDE FLYKTN -12.000.000 -11.000.000 -13.616.365 

860 AVSKRIVNINGER 0 0 -39.611.538 

870 RENTER / LÅN 59.070.000 54.824.000 70.058.765 

880 INTERNE FINANSIERINGSTRANSAKSJONER 0 0 -9.337.735 

899 ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RESULTAT 0 0 -29.350.708 

T O T A L T 10.816.000 0 0 

106

Kommunal planstrategi 2013-2015 

Jfr. Plan- og bygningsloven § 10-1 

107

Innleiing 

Kommunal planstrategi er eit nytt verktøy i plan og bygningsloven der føremålet er å prioritera kva 

planoppgåver kommunen bør starta opp eller vidareføra, for å leggja til rette for ei ønskja utvikling i 

kommunen. Planstrategi set fokus på at planlegging skal vera behovsstyrt og ikkje skal gjerast meir 

omfattande enn naudsynt. Kommunal planstrategi skal utarbeidast og vedtakast seinast eitt år etter 

konstituering av nytt kommunestyre. 

Fylkestinget skal i same periode vedta ein regional planstrategi som skal avklara dei regionale 

planbehova. Miljøverndepartementet tilrår at kommunane og fylkeskommunen etablerar rutinar 

som sikrar samordning og oppfølging av planoppgåver som går på tvers av kommunegrensene. 

Hordaland fylkeskommune har i skriv av 23.03.2012; Kommunal planstrategi - synspunkt frå 

Hordaland fylkeskommune, anbefalt generelle og temavise rammer for kommunale planstrategiar. 

Den kommunale planstrategien skal òg gjera reie for kva statlege omsyn ein skal innarbeida i 

planlegginga på alle nivå. Kvart fjerde år vil det difor bli utarbeida eit eige dokument med nasjonale 

forventningar (føringar) til regional og kommunal planlegging. Gjeldande forventningar blei vedteken 

ved kongeleg resolusjon 24.06.2011 (T-1497, 2011). 

Prosess og innhald i kommunal planstrategi 

Den kommunale planstrategien er ikkje ein plan. Ein skal difor ikkje vedta mål eller strategiar, men 

drøfta utviklingstrekk i kommunen som samfunn og organisasjon. Planstrategien skal vera 

retningsgjevande for kommunen si planlegging og har ingen direkte rettsverknad for kommunen sine 

innbyggjarar. Det kan ikkje fremjast motsegn mot ein planstrategi. Forslag til vedtak av kommunal 

planstrategi skal gjerast offentleg tilgjengeleg i minimum 30 dagar før kommunestyret si handsaming. 

Det vert tilrådd at kommunen gjer ei vurdering av behovet for medverknad og allmenn debatt ut 

over dette høyringskravet, men det er ikkje eit krav. 

Kommunestyret skal, gjennom vedtaket av kommunal planstrategi, ta stilling til om gjeldande 

kommuneplan heilt eller delvis skal reviderast. I tillegg kan kommunestyret ta stilling til om det i 

valperioden er behov for andre planar, anten det er arealplanar eller temaplanar (sektorplanar), 

eventuelt vurdera om det er naudsynt å revidera eller oppheva slike planar. 

Kommunal planstrategi kan innarbeidast og vera ein del av oppstartsarbeidet med kommuneplanen. 

I praksis kan då planstrategien og planprogrammet for kommuneplanen samordnast. I fall det siste vil 

prosesskrava til planprogram gjerast gjeldande (jf. PBL § 11-13). Planstrategien kan elles bli revidert 

ved behov. 

108

Plansystemet i Fjell kommune 

På overordna nivå kan ein dela kommunen sitt plansystem inn i to hovuddelar; ein kortsiktig del som 

samlar den årvisse planlegginga og rapporteringa, og ein langsiktig del som samlar den planlegginga 

som har ein fireårig vurderingshorisont. 

Figur 1: Plansystemet i Fjell kommune 

Kortsiktig del (1-årig) 

Langsiktig del (4-årig) 

PLANSTRATEGI 

HANDLINGSPROGRAM 

HANDLINGSDEL 

Med handlingsprogram, 

årsbudsjett og økonomiplan 

PLANPROGRAM 

ÅRSMELDING 

KOMMUNEPLAN 

Arealdel 

På kommuneplannivået har Fjell kommune ikkje vedteke ein eigen samfunnsdel, men vedtekne 

kommunedelplanar for alle føremålsområda i kommunen ligg under dette punktet. 

109

Utviklinga av Fjell kommune som samfunn og organisasjon 

a) Eksterne tilhøve 

Utviklinga i Fjell kommune vert direkte påverka av både lokale, regionale og globale hendingar og 

tilhøve. Etter andre verdskrig er det særleg den omfattande rasjonaliseringa av næringslivet, med ei 

opphoping av arbeidsplassar i bysentra, som har vore viktig. Utviklinga av ein god landverts 

infrastruktur har definert kommunen tett inn i ein regional bustad- og arbeidsmarknad kring 

storbyen Bergen. Fjell kommune har i dag høgast arbeidsmarknadsintegrasjon i Hordaland. 

Dei seinare åra har utviklinga av velferdsstaten som eit sosialpolitisk og rettspolitisk prosjekt, i tillegg 

til auka krav til kompetanse i næringslivet, ført til skjerpa konkurranse om arbeidskraft. For 

kommunane er det viktigare enn nokon gong å framstå med godt utvikla tenestetilbod og med 

attraktive bustadområde og arbeidsplassar. 

Befolkningsauken i verda, krigar og økonomiske nedgangstider har verka til ei sterkare innvandring til 

Noreg. Den høge nasjonale veksten vert for ein stor del kanalisert til dei store bykommunane. Ein 

forventa kraftig befolkningsauke i verda, med ein million fleire menneske annankvar dag, vil føra til 

eit sterkare press på dei landa der levestandarden er høg, deriblant Noreg. 

Auka mobilitet i global samanheng kan medverka til å oppretthalda det gode velferdstilbodet. Noreg 

er eit land der levealderen aukar, og velferdspolitikken møter nye utfordringar i høve til 

gjennomføringskapasitet. Samstundes representerer ei sterkare kulturell differensiering utfordringar 

i høve til integrasjon og demokrati. 

Etterspurnad etter energi har auka dramatisk som konsekvens av industrialiseringa og utviklinga av 

transportteknologi. Tendensen har fått globalt omfang, med tilhøyrande konsekvensar for levemiljø 

og klima. Mykje av klimautfordringane skuldast den høge forbruksdelen av fossilt brennstoff. 

b) Interne tilhøve 

Fjell kommune har tradisjonelt vore ein kommune med høge fødselsratar. Samstundes har 

kommunen frå 1970-talet vore ein populær kommune å busetja seg i for småbarnsfamiliar som 

ønskjer betre bustadtilbod enn dei kan få i Bergen. Samanfallet av desse to faktorane har ført til at 

folkesetnaden i Fjell er mellom dei yngste i landet. Dette gjev særlege utfordringar for tenestene 

retta mot borgarane i dei yngre aldersstega. 

Demografiske endringar, saman med nye levemåtar som er påverka av ein vellukka likestillingspolitikk, 

auka velstand og lengre utdanning, har òg konsekvensar for etterspurnaden etter hensiktsmessige 

bustader og buområde med mangearta tilbod. I Fjell kommune har ein dei siste førti åra 

satsa på å tilfredstilla etterspurnaden etter einebustader, og talet på einebustader utgjer i dag om lag 

80 % av bustadmassen. Den einsidige bustadstrukturen er ikkje tilpassa dei nye bustadtrendane eller 

-behova. 

110

Auka velstand har fått konsekvensar for folkehelsa. I Fjell representerer livstilsrelaterte sjukdommar 

hovudutfordringa knytt til dødsraten i alle alderssteg over 30 år. Det er ei særleg utfordring å leggja 

til rettes for eit endra livsmønster med omsyn til fysisk aktivitet og kosthald. 

Dei store barnekulla frå 1940-talet og fram til slutten av 1960-åra vil i løpet av dei komande tiåra i 

større grad gjera seg gjeldande som brukarar av kommunale helse- og omsorgstenester. Samstundes 

har betra helseteknologi og auka helsekunnskap i folkesetnaden ført til ei forlenging av levealder. 

Saman med eit sterkare fokus på individuelle rettar i velferdspolitikken, verkar dette direkte på 

omfanget av tenesteproduksjonen. I Fjell vil ein frå om lag 2018 få ein merkbar auke i talet på eldre 

over 80 år. Auken i talet på eldre og i auken i innbyggjartala vil òg ha innverknad på kompleksiteten i 

tenestespektret, og skapa behov for ei sterkare horisontal spesialisering, med tilhøyrande 

samordningsutfordringar. 

Sentraliseringa av busetnaden i Fjell kommune til dei to sentra Straume og Ågotnes er i tråd med 

fylkeskommunale føringar om satsing på regionale sentra. Arbeidsplassutviklinga i desse to sentra er 

sterk. Kommunen legg difor opp til eit utbyggingsmønster som gjev minst mogleg negative effektar 

på klima og miljø. 

Endringar i busettingsmønster, sentralisering av service- og tenestetilbod, i tillegg til rasjonaliseringa 

av næringslivet, har ført til at dei gamle matrikkelgardane i kommunen har mista mykje av si 

tradisjonelle rolle som arbeids-, leve-, og buområde. Samstundes representerer desse områda, for 

mange, essensen i bustaddraumen for dei som ønskjer å flytta ut av dei omgjevnadene byen 

representerer. Dei seinare åra har tilpassinga til voksteren i Bergen vore eit hovudfokus, noko som 

har gått på bekostning av dei andre områda i kommunen. Kommunen har difor ei utfordring i å 

redefinera bygdene slik at dei kan inngå som ein del av eit attraktivt bustadområde, i tråd med 

overordna retningsliner, og fylle dei med eit bustadtilbod som samsvarar med dei forventningane 

tilflyttarane har. 

c) Utviklinga av folkesetnaden 

Fjell kommune har vore ein kommune med høg vekst i folkesetnaden heilt frå dei første samla 

oversyna blei laga i 1769. Veksten har vore særleg tydeleg dei siste førti åra, og prognosane tilseier at 

veksten vil halda fram mot 2040. Fjell kommune vil då ha vakse frå 6.798 innbyggjarar i 1970, til om 

lag 37.600 innbyggjarar i 2040. Dette vil vera ein vekst på formidable 450 %. 

111

Figur 2. Endringane i folkesetnaden si storleik frå 1970 til 2040. 

Forklaring: Alternativ med høg nasjonal vekst. 

Kjelde: SSB 

Dei ulike aldersgruppene vil òg endra seg i tilhøve til kvarandre. Fjell kommune vil følgja dei nasjonale 

tendensane med ein vekst i gruppa 67 år +, og ein nedgang i gruppa 20-66 år og gruppa 0-19 år. 

Verknadene vil likevel avvika noko frå den nasjonale utviklinga, sidan Fjell kommune har hatt ei særs 

ung befolkning. 

Figur 3: Prosentvis endring i tal innbyggjarar etter alderskategoriar 1990-2040 

Forklaring: Framskriving med alternativ høg nasjonal vekst. 

Kjelde: SSB 

112

I aldersgruppa 0-19 år ventar ein at den prosentvise veksten vil vera på om lag 59 % i perioden. Den 

største prosentvise veksten vil koma i aldersgruppa 1-5 år, som vil auka med om lag 69 %, medan det 

vil vera minst vekst i gruppa 13-15 år (46 %). I aldersgruppa 6-12 år vil veksten skyta fart rundt 2015, 

medan for aldersgruppa 16-19 år vil den største veksten koma etter 2025. 

Figur 4: Forventa endring av folkesetnaden i aldersgruppa 0-19 år, 2011-2040 

Forklaring: Framskriving med alternativ høg nasjonal vekst 

Kjelde: SSB 

I aldersgruppa 20-66 år er det venta ein prosentvis vekst på om lag 57 % i perioden. Veksten vil vera 

størst i gruppa 20-34 år (63 %), medan gruppa 35-66 år vil auka med 54 % frå 2011 til 2040. 

113

Figur 5: Forventa endring av folkesetnaden i aldersgruppa 20-66 år, 2011-2040 


Kjelde: SSB 

I aldersgruppa 67 år + antar ein at den prosentvise veksten vil vera på om lag 250 % i perioden. I 

gruppa 80 år + vil endringane skyta fart frå om lag 2018, og gå frå om lag 550 innbyggjarar i 2011 til 

2.239 innbyggjarar i 2040. 

Figur 6: Forventa endring av folkesetnaden i aldersgruppa 67 år +, 2011-2040 


Kjelde: SSB 

114

Nasjonale forventningar 

Regjeringa har fastsett nasjonale forventingar til regional og kommunal planlegging (Kgl.res. av 24.06. 

2011). Regjeringa har formulert 66 forventningar som er ordna under seks tema: 

 

 

 

 

 

 

Klima og energi 

By og tettstadsutvikling 

Samferdsel og infrastruktur 

Verdiskaping og næringsutvikling 

Natur, kulturmiljø og landskap 

Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø 

Desse tematikkane skal leggjast vekt på i alle relevante planar. 

Den regionale ramma 

Fylkeskommunen er regional planmynde, og gjennom regionale planar legg fylkeskommunen føringar 

og rammer for den kommunale planlegginga. I høyringsutkastet til regional planstrategi for 

Hordaland 2012-2016, vert det trekt fram fem utfordringar som fylket og kommunane må hanskast 

med. Det dreier seg om å skapa og handtera vekst, møta klimautfordringane på ein best mogleg 

måte, sikra tilgang på kompetanse og arbeidskraft, i tillegg til å møta utfordringane knytt til kystsona 

og marine næringar. For å handtera desse felles utfordringane i fylket er det er viktig med tett dialog 

og gjensidig påverknad mellom kommunane og fylkeskommunen. Forventingane er at samtidigheita i 

utarbeidinga av kommunale og regionale planstrategiar skal føra til betre samhandling om 

planoppgåver, i tillegg til betre oppfølging av vedtekne planar som kryssar kommunegrensene. 

Regionrådet Vest er eit rådgjevande og koordinerande organ for kommunane Fjell, Sund, Øygarden 

og Askøy. Regionrådet skal fremja forpliktande samarbeid mellom kommunane og vidareutvikling av 

regionen. Prioriterte felt er utvikling av regionen, næring og organisering av tenesteapparatet, og det 

er i dag sett i gang eit mangfald av samarbeidsprosjekt. 

Regionrådet Vest og Bergensalliansen er viktige politiske samarbeidsfora med sikte på å løysa felles 

utfordringar i den funksjonelle Bergensregionen, som samferdsel, arealutvikling og næringsstruktur. 

Lokale føringar 

I den politiske plattforma for kommunestyreperioden 2011-2015 er det sett ned ei rekkje mål og 

tiltak som skal arbeidast med i perioden. Når det kjem til planbehovet er følgjande kommunedelplanar 

prioritert: 

 

 

 

 

Kommuneplanen sin arealdel 

Trafikksikringsplan 

Energi-, miljø- og klimaplan 

Rusplan 

115

Gjennom vedtak av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om kommuneplanen heilt eller 

delvis skal reviderast. Arbeidet med å revidera kommuneplanen sin arealdel 2011 - 2022 er sett i 

gang, og er forventa ferdigstilt i løpet av denne kommunestyreperioden. Fjell kommune har ikkje 

gjeldande samfunnsdel. Jamfør vedtekne handlingsprogram 2011-2014 skal oppstart av planarbeidet 

vurderast i samband med planstrategien. Utarbeiding av kommuneplanen sin samfunnsdel bør vera 

ei prioritert oppgåve i denne kommunestyreperioden. Jamfør lovkravet i plan og bygningslovens § 

11-2 kommuneplanens samfunnsdel. 

Oversyn over gjeldande planar i Fjell kommune 

Plan Status Merknad 

Kommuneplanar 

Kommuneplanen sin arealdel 2011 - 2022 

Vedteken 

14.04.2011. Ny 

rullering er sett i 

gang. 

Rammeplan utan tiltak. 

Handlingsprogram med årsbudsjett og 

økonomiplan 

Interkommunale planar 

Strategisk landbruksplan for kommunane Fjell, 

Sund og Øygarden 2004-2008 

Kommunedelplan for landbruk i kommunane 

Fjell, Sund og Øygarden 2010 - 2014 

Kommunedelplan for avfall for Region Vest 

1996 - 2000 

Strategisk næringsplan for Bergensregionen 

2010 - 2014 

Strategisk næringsplan for Region Vestkommunane 

Kommunedelplanar, areal 

Kommunedelplan for Straume 2005 - 2018 

Kommunedelplan for Ågotnes 2000 - 2010 

Vedteken 

17.02.2005. 

Under handsaming. 

Vedteken 

26.08.2010. 

Under utarbeiding. 

Vedteken 

30.03.2006. 

Vedteken 

31.08.2000. 

Økonomiplan og årsbudsjett 

vert rullert årleg 

Temaplan 

Business Region Bergen 

Regionsrådet Vest 



116

Kommunedelplan for Ågotnes 2012 - 2023 Under handsaming. Rammeplan utan tiltak. 

Planen består av plankart, 

planomtale (inkludert KU og 

ROS) og føresegner. 

Planarbeidet er ein revisjon 

av gjeldande 

kommunedelplan vedteken i 

2000. 

Kommundelplan og områderegulering for 

Nordre Bildøyna 2011 - 2023 

Kommunedelplan for Eide 

Kommunedelplan Sotrasambandet delprosjekt 

2, Rv 555 Kolltveit - Austefjord 

Planprogram 

vedteken 

01.09.2011. 

Planprogram 

vedteken 

27.10.2011. 

Vedteken 

26.11.2009. 

Kommunedelplan Sotrasambandet delprosjekt 

3, Rv 561 Kolltveit - Ågotnes 

Kommunedelplan med konsekvensutgreiing for 

Rv 555 fastlandssambandet Sotra Bergen, 

parsell Kolltveit - Storavatnet 

Vedteken 

26.11.2009. 

Vedteken 

21.06.2012. 

Geodataplan for Fjell 2003-2006 

Kommunedelplan for vassforsyning og 

avlaup/vassmiljø 2011 - 2022 

Vedteken 

01.09.2011. 

Kommunedelplanar, samfunn og organisasjon 

Kommunedelplan for trafikksikring 2006 - 2009 Vedteken 

22.06.2006. 

Kommunedelplan for trafikksikring 2013 - 

2016/2020 

Kommunedelplan for informasjon og 

kommunikasjon 2007 - 2010 

Kommunedelplan for skule og utdanning 2011 - 

2014 

Kommunedelplan for helse-, sosial- og omsorg, 

med bustadsosialt handlingsprogram 2008 - 

2011/2016. 

Kommunedelplan for psykisk helse 2006-2009 

Kommunedelplan for bustadutvikling 2013 - 

2020 

Kommunedelplan for energi, miljø og klima 

2009 - 2012 

Under handsaming. 

Vedteken 

21.06.2007 

Vedteken 

14.04.2011 

Vedteken 

31.01.2008. 

Vedteken 

16.02.2006. 

Planprogram 

vedteken i 

formannskapet 

13.02.2012. 

Vedteken 

28.05.2009. 

Venta ferdighandsama vinter 

2012/2013 

117

Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 

2011 - 2018 

Vedteken 

26.01.2012. 

Kommunedelplan for kultur 2007 - 2010 

Strategisk næringsplan for Fjell 2004-2007 

Kommunedelplan for ungdom 2006 - 2007 

Andre planar 

Plan for informasjonstryggleik 2012 - 2016 

Krise- og beredskapsplan 

Smittvernplan 

Plan for helsemessig og sosial beredskap 

Tiltaksplan mot rus 2002-2005 

Plan for helsetenester for flyktningar og 

asylsøkjarar i Fjell kommune 

Vedteken 

26.04.2007. 

Vedteken 

17.06.2004. 

Vedteken 

15.03.2006. 

Administrativt 

godkjent 

05.06.2012. 

Vedteken 

24.04.2008. 

Vedteken 

20.09.2001. 

Utarbeida i 2010 

Kommunedelplan 

Orienteringssak i komité for 

finans og forvalting, 

handsama i AMU, godkjent av 

rådmannen. 

Fagplan utan planstatus. 

Revidert i 2012, men ikkje 

politisk handsama. I brev frå 

Fylkesmannen (vårt saksnr. 

07/3532-3) vert det slått fast at 

smittevernplanen er ein 

tematisk delplan til 

kommuneplanen sin 

samfunnsdel. Ved neste revisjon 

må difor smittevernplanen følgja 

prosesskrava i plan- og 

bygningsloven. 

Plan for helsemessig og sosial 

beredskap er ein delplan av 

Beredskapsplan for Fjell 

kommune. 

Fagplan 

Fagplan 

IKT Strategi for Fjell kommne 2011-2014 Rullert 2010 Fagplan 

Plan for skulehelsetenesta i Fjell Utarbeida i 2010 Fagplan 

Tiltaksplan for Ungdommens kommunestyre 

2011 - 2012 

Vedteken i UKS 

29.11.2011. 

Årleg revidering etter at nytt 

UKS er konstituert 

118

Planbehov i perioden 

Kommuneplanar 

Kommuneplanen sin arealdel 

Kommuneplanen sin samfunnsdel 

Handlingsprogram med årsbudsjett og 

økonomiplan 

Interkommunale planar 

Ekommunestrategi, Region vest 

Strandsone som interkommunalt plansamarbeid, 

Region vest 

Overordna ROS-analyse for Fjell, Øygarden, Sund 

og Austevoll 

KDP for landbruk Fjell, Sund og Øygarden 

Kommunedelplanar, areal 

Pågår 

Oppstart 

Behov i planperioden 

2013 2014 2015 

Årleg revisjon 


2013 2014 2015 

Pågår 

Pågår 

Oppstart 

KDP og områderegulering for Nordre Bildøyna 

2011 - 2023 Pågår 

KDP for Eide 

Pågår 

KDP for Ågotnes 2012 - 2023 

Pågår 

KDP for geodata 

Oppstart 

KDP for avfall 

Oppstart 

Oppstart 


2013 2014 2015 

Kommunedelplanar, samfunn og organisasjon 

KDP for bustadutvikling 2013 - 2020 

KDP for trafikksikring 2013 - 2016/2020 

KDP for demens- og omsorg 

KDP for sosialtenesta, barnevern og avlasting 

KDP for rus- og psykiatri 

KDP for skule og utdanning 

KDP for kultur og friluftsområde 

KDP for informasjon- og kommunikasjon 

KDP for energi-, miljø- og klima 

KDP for næringsutvikling 

KDP for beredskap og tryggleik 

Andre planar 

ROS-analyse for Fjell kommune 

Plan for kulturminnevern 


2013 2014 2015 

Pågår 

Pågår 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 

Oppstart 


2013 2014 2015 

Oppstart 

Oppstart 

119

Reguleringsplanar 

Områdeplan Nordre Bildøyna 

Områdeplan Eide 

Områdeplan Vindeneskvarven 

Detaljplan for nytt Sotrasamband Rv 555 

Kolltveit – Bergen kommunegrense 

Detaljplan for nytt Sotrasamband Fv 561 Kolltveit 

- Ågotnes 

Nytt Sotrasamband Fv 555 Kolltveit – Sund 

grense 

Detaljplanar for lokalvegsystem Kolltveit – 

Knarrvika 

Detaljplan for utbetring av Fv 209 Svingen – x Rv 

555 Knarrevika 


2013 2014 2015 

Pågår 

Mogleg 

oppstart 

Oppstart 

Mogleg 

oppstart 

Mogleg 

oppstart 

Oppstart 

Mogleg 

oppstart 

Mogleg 

oppstart 

120

Kommuneplanen sin handlingsdel - Fjell kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?