Utdanning nummer 10 2011 - Utdanningsnytt.no

10 

20. mai 2011 

www.utdanningsnytt.no 

byggjer skolar 

– manglar 

lærarutdanning 

> Gylne morGenstunder > bunnsolid toppdommer > prøven før prøven > 

side 12–17

Utdanning > nr 10/20. mai 2011 

leder. 

Høyre-skole på sparebluss 

> Høyre har hatt landsmøte og fått stor oppmerksomhet rundt sin 

skolesatsing. Nok en gang ønsker Høyre å stå fram som skolepartiet 

framfor noe annet her i landet, det lykkes partiet bare delvis med. Vi 

synes det er flott at både Høyre og andre partier løfter fram skole og 

utdanning som hovedsaker i valgkampene, men det må skje noe i 

periodene utenom også. Det som skjer i hverdagen, betyr mest for folk 

flest. Hva som kommer fram i festtaler og programerklæringer, betyr 

i det lange løp mindre. Det SV har gjort siden de inntok Kunnskapsdepartementet 

høsten 2005, er et «godt» eksempel på det. Mange av 

løftene som ble gitt den gangen, er fortsatt et langt stykke unna å bli 

innfridd – dessverre. 

I det som – litt oppkonstruert – blir kalt storresolusjonen om skole på 

Høyres landsmøte, heter det blant annet at partiet vil gå til valg på en 

økt satsing på lærerne, at skolen skal få konsentrere seg om kunnskapsformidling, 

det varsles kamp mot uro i klassen og mobbing i skolen, og 

ingen skal velge bort videregående opplæring fordi skolen har sviktet. 

Det blir slått fast at mye er bra i norsk skole, og at lærere og lektorer 

gjør en stor innsats. Likevel er resultatene bare rundt middels, og det 

er et alvorlig problem for Norge og for barn og unge som ikke lærer 

det de trenger å lære. – Høyres mål er å skape en skole som tar vare på 

lærelysten, og som ser den enkeltes behov og muligheter, heter det. 

Det er det trolig ingen som er uenige i, men hvordan får vi det til i praksis? 

Partiet som ligger an til å få statsministeren om drøye to år, sier 

som nevnt at det vil satse på lærerne og på en styrket lærerutdanning 

(det er bra), men det sies ikke et eneste ord om hvor mange lærere som 

trengs de kommende årene. Det vet vi imidlertid fra en prognose som 

Statistisk sentralbyrå har laget, og den konkluderer med at det er behov 

for 18.000 nye lærere i løpet av en periode på seks–sju år. Skal vi klare 

å nå det målet, er det ikke bare nødvendig med flere søkere – det må 

også komme flere lærere ut i den andre enden. Dagens tempo holder 

ikke, på langt nær. 

Høyres svar er blant annet å heve opptakskravet til lærerutdanningen 

ytterligere, slik at det trolig tas opp færre studenter i tiden som kommer. 

I tillegg vil partiet sikre at man «beholder de dyktigste lærerne gjennom 

bruk av lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og 

støttefunksjoner». Med andre ord et mer individuelt lønnssystem som 

de aller fleste lærerne skyr som pesten. Hva skal skje med dem partiet 

definerer som de mindre dyktige lærerne? Jo, der er svaret at lærere 

med lav måloppnåelse over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, 

eventuelt til å finne annet arbeid. Hvor mange lærere det til slutt blir 

igjen, vet vel ingen. Og da har vi hittil ikke nevnt ett ord om kommuneøkonomi, 

et annet sårt punkt for Høyre. Mange husker fortsatt godt hva 

som skjedde under Erna Solberg som kommunalminister i den siste 

Bondevik-regjeringen. 

Knut Hovland 

> Ansvarlig redaktør 

UTDANNING 

www.utdanningsnytt.no 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

Ansvarlig redaktør: 

Knut Hovland 

Nettredaktør: 

Paal M. Svendsen 

Desk: 

Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk 

Journalister: 

William Gunnesdal, Sonja Holterman, 

Jørgen Jelstad, Kjersti Mosbakk, 

Lena Opseth, Kirsten Ropeid, 

Marianne Ruud 

Formgivere: 

Inger Stenvoll, 

Tore Magne Gundersen 

Redaksjonskonsulent: 

Hege Neuberth 

Markedssjef: 

Synnøve Maaø 

Markedskonsulent: 

Helga Kristin Johnsen 

Salgskonsulenter: 

Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no 

Design: Gazette 

Besøksadresse: 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse: 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse: 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall: 

Per 1. halvår 2010: 143.516 

issn: 1502-9778 

Trykk: Aktietrykkeriet 

Abonnementsservice: 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter 

Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens 

regler for god presseskikk. 

Den som likevel føler 

seg urettmessig rammet, oppfordres til å 

ta kontakt med redaksjonen. 

Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler 

klager mot pressen. PFUs adresse er 

Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo. Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet: 

Med støtte frå hjelpeorganisasjoner 

vert det bygd skolar i Sierra Leone. 

Men lærarutdanninga i landet 

er ikkje god nok. 

Foto: Kirsten Ropeid 

Leder: 

Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder: 

Haldis Holst 

2. nestleder: 

Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef: 

Cathrin Sætre 

2

innhold. 


Tema: 

Sierra Leone 

SIDE 17 

12 .... Store skoleproblem i Sierra Leone 

14 .... Låg skolekvalitet under høge palmar 

SIDE 12–17 

Aktuelt: 

4 ......... Mer moderat skolepolitikk 

5 ......... Krever stans i utbetalinger til Brussel-skole 

6 ......... Uenige i kritikken mot valgfag 

7 ......... Stiller krav til statsråden 

8 ......... – Ikke elevkarakterer til lærerne 

9 ......... Satser på klasseledelse og regning 

Virke og viten: 

11 ....... Vinneren er Verdal! 

25 ....... Siste «Langskudd» avfyrt 

SIDE 20 

SIDE 26 SIDE 32 

Rett fram: 

Faste spalter: 

34 ....... Innspill: Mobb en prinsesse 

36 ....... Innspill: Om å stirre seg blind på egne løsninger 

37 ....... Innspill: Skolefrontens Fond 

38 ....... Innspill: Femårig grunnskulelærarutdanning 

– ein «masterplan»? 

40 ....... Debatt 

45 ....... Rett på sak: Elisabeth Aspaker 

46 ....... Kronikk: Mennesket i norsk skole 

10 ....... Aktuell profil: Håvard B. Øvregård 

18 ....... Litt av hvert 

20 ....... Mitt tips: Gylne morgenstunder 

22 ....... Portrettet: Bunnsolid toppdommer 

26 ........ Fotoreportasje: Prøven før prøven 

30 ....... Bøker 

32 ....... Lett 

33 ....... Gylne øyeblikk 

Stilling ledig/kunngjøringer: 50–54 Forbundssider: 55–59


aktuelt. 

> Høyres landsMøTe 

Prestasjonslønn 

og sertifisering 

Blant noen av de andre politiske 

målsettingene som ble vedtatt, er: 

• å arbeide for at etter- og videreutdanningstilbudet 

i større grad skal styrke 

kompetansen i norsk, matematikk og 

engelsk 

• å innføre kollegaveiledning mellom 

lærere for å sikre god praksis, læring 

og utvikling 

• å gi lærere mer administrativ støtte i 

skolehverdagen 

• å sikre at man beholder de dyktigste 

lærerne gjennom bruk av lønn, fleksible 

arbeidstidsordninger, mentorsystemer 

og støttefunksjoner 

• å innføre en sertifiseringsordning av 

lærere knyttet til gjennomføring av 

etter- og videreutdanning 

• at lærere med lav måloppnåelse 

over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, 

eventuelt til å finne annet arbeid 

Høyres første nestleder Jan Tore sanner og partileder erna solberg kunne konstatere at flere skolepolitiske 

forslag ble rundere i kantene etter landsmøtets behandling. Foto: Terje Bendiksby/Scanpix 

Mer moderat skolepolitikk 

En rekke av Høyres gamle kampsaker som nei 

til obligatorisk sidemål, åpenhet om resultatene 

og fritt skolevalg ble vedtatt på landsmøtet 6.–8. 

mai. Men på flere områder sørget flertallet av 

delegatene for mer moderate vedtak enn forslagsstillerne 

ønsket seg. 

TeksT: Marianne Ruud 

> Stortingsrepresentant Jan Tore Sanner er blant 

dem som har moderert sine synspunkter siden 

han startet karrieren som leder i Unge Høyre 

for rundt 20 år siden. Den gang kjempet han 

for at elever skulle få gi lærerne karakter. Nå 

fikk han vedtatt en litt mer forsiktig formulering 

om at elever kan evaluere lærerne sine på en 

«hensiktsmessig måte». 

Delegaten Paul Joakim Sandøys ønske om å 

gi elevene mulighet til å velge nivå i fagene på 

ungdomstrinnet falt også. Høyre går i stedet inn 

for at nivådelingen skal skje i perioder. Det ble 

heller ikke fattet noen beslutning om at nivådelingen 

skal gjelde i alle fag. 

– Det skal overlates til lærerne lokalt, mener 

delegat og stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker. 

Paul Joakim Sandøys forslag om å svekke 

stillingsvernet for lærere ble for drøy kost for 

landsmøtet. I stedet vedtok det en mer moderat 

formulering om at «lærere med lav måloppnåelse 

over tid bør få hjelp til å øke sin kompetanse, 

eventuelt til å finne annet arbeid». 

Delegat Jostein Dahl Myklatun fra Unge Høyre 

ville ha anonym retting av prøver og fikk gjennomslag 

for det. 

– Vi må teste elevene fra år til år, hevdet 

Unge Høyre-representant Jenny Clemet von 

Tetzschner, datter av tidligere utdanningsminister 

Kristin Clemet. Men forslaget om årlige 

nasjonale prøver falt. 

Forslaget om at karakterer i orden og oppførsel 

skal telle ved inntak til videregående skole, 

led også nederlag i landsmøtesalen. 

Frivillig sidemål 

– Høyre vil ha kunnskap i skolen. Bør vi da 

fjerne kravet til skriftlig sidemål, undret delegat 

Arne Hjeltnes fra Bærum Høyre, som selv 

er nynorskbruker. Han sjarmerte med et dikt av 

Olav H. Hauge og fortsatte: 

– Hva med Pytagoras, en vrien kar for ungdomsskoleelever. 

Skal vi fjerne ham også? 

– Og graviditetslovene til Einstein – eller 

gravitasjonslovene. Dem kan jo elevene google 

hjemme på fritida, sa Hjeltnes til latter og 

applaus fra salen. Men han tapte. Med 164 mot 

87 stemmer vedtok landsmøtet å gjøre skriftlig 

sidemål frivillig. 

Forslaget ble fremmet av Unge Høyre. Partileder 

Erna Solberg og første nestleder Jan Tore 

Sanner var blant dem som stemte imot. 

– Det at et flertall vil gjøre skriftlig sidemål 

frivillig, betyr ikke at elevene skal reservere seg 

mot dikt, litteratur og kunnskap om den nynorske 

kulturarven. Kravet om kunnskap faller ikke 

bort, sier Erna Solberg til Avisenes nyhetsbyrå. 

Den sittende rødgrønne regjeringen sier nei 

til å fjerne sidemål fra både videregående og 

ungdomsskolen. 

Andre nestleder Bent Høie stemte for å 

fjerne kravet om skriftlig sidemål. 

mr@utdanningsnytt.no 

strengere krav til 

nye lærerstudenter 

> Høyre vil nekte søkere med dårligere karakter 

enn 4 i norsk, engelsk og matematikk å bli 

lærere. 

Partiet vil også utvide lærerutdanningen til et 

femårig masterstudium, og kravene for å bestå 

skal bli tøffere. 

– Mener vi alvor med å heve den faglige kvaliteten, 

så krever det tøffe tiltak, sier Solberg til 

dagbladet.no 

4

UTenlandsskoler 

krever stans i utbetalinger 

til Brussel-skole 

Brudd og mangler ved driften av Den skandinaviske 

skolen i Brussel gjør at den svenske 

Skolinspektionen krever at statsstøtten stanses 

umiddelbart. Norske myndigheter vil i sommer 

vurdere om de skal føre tilsyn ved skolen. 

TeksT: Paal M. Svendsen 

> Da den svenske Skolinspektionen besøkte 

Den skandinaviske skolen i Brussel (École Reine 

Astrid) i september i fjor, anbefalte den at Skolverket 

lukker pengesekken på grunn av måten 

skolen drives på. 

Bruddene gjelder blant annet at tallene som 

skolen innrapporterer til svenske myndigheter, 

som er grunnlaget for statsstøtten, er feil. Dessuten 

har skolens høye elevavgifter og høye kostnader 

vært gjenstand for kritikk ved tilsyn i 1996, 

2000 og 2007, og også nå i 2010. 

– Skolen har ikke ved noen av disse tilfellene 

endret økonomisystemene, slik vi krevde. Vi ber 

derfor Skolverket om å holde tilbake statsstøtten 

i påvente av at disse utbedringene blir gjort, 

opplyser undervisningsråd Monika Ivarsson i 

Skolinspektionen overfor Utdanning. 

Svenske myndigheter har ikke mandat til å 

føre tilsyn med de norske elevene ved skolen, 

som teller 76 av totalt 289 elever. Utdanningsdirektoratet 

opplyser overfor Utdanning at det 

kjenner til tilsynet ved skolen i den belgiske 

hovedstaden og har hatt løpende kontakt med 

Skolinspektionen underveis. 

– De har orientert oss om funn og reaksjoner. 

Tar kritikken på alvor 

Rektor Kristy Lundström ved Den skandinaviske 

skolen i Brussel gjør det klart overfor Utdanning 

at hun tar innholdet i rapporten fra Skolinspektionen 

svært alvorlig. 

TeksT: Harald F. Wollebæk 

> – Helt siden september i fjor, da inspeksjonen 

ble utført, har vi arbeidet med å rette opp 

de ulike punktene som ble tatt opp. Innen 

midten av juli skal en arbeidsgruppe ha ferdig 

en arbeidsplan som skal sendes til Skolinspektionen. 

Så dette jobber vi veldig aktivt med, sier 

Lundström, som tok over som rektor ved skolen 

i august i fjor. 

– Synes du at kritikken er rettmessig? 

den skandinaviske skolen i Brussel (École reine astrid) Foto: Wikimedia Commons 

Vi har ikke ført tilsyn med skolen, men Skolinspektionens 

vedtak går inn som en del av vår 

løpende risikovurdering. Dersom vi bestemmer 

oss for å føre tilsyn, vil det gjelde den norske 

delen – altså tilbudet til de norske elevene – og 

vurderingene gjøres opp imot norsk lovverk, 

sier Håvard Tvinnereim, avdelingsdirektøren i 

tilsynsavdelingen, til Utdanning. 

– Iblant er det vanskelig å tolke vår situasjon 

her i Belgia opp mot regelverkene i Norge, 

Sverige og Finland. Men det er ingen grunn til 

å krangle om punktene som er tatt opp. Vi må 

naturligvis jobbe i henhold til myndighetenes 

krav. Det er vårt oppdrag. 

– Hvordan påvirker rapporten stemningen blant 

de ansatte? 

– Det virker ikke som om lærerne er nedstemte 

på grunn av dette. Mitt inntrykk er at de 

er stolte av arbeidet, men at de opplever iblant 

at de ikke lykkes i å dokumentere det de gjør 

på riktig måte. Det finnes utviklingsområder de 

må engasjere seg i, og det gjør de, sier Kristy 

Lundström, som oppfordrer dem som har 

spørsmål, om å ta kontakt med skolen. 

Kontroll i sommer 

Direktoratet ser nå på opplysningene fra Sverige 

og lar disse være en del av vurderingen av hva 

som skal skje videre. 

– Nå anbefaler svenske tilsynsmyndigheter at 

statsstøtten stanses inntil videre. Hvorfor gjør ikke 

norske myndigheter den samme vurderingen? 

– Vi har ikke fattet noen beslutning om tilsyn 

eller ikke. I løpet av sommeren skal vi gjennomføre 

en kontroll av årsregnskapet til samtlige private 

skoler i Norge og i utlandet, sier han. 

Denne kontrollen omfatter mange punkter 

– blant annet vil de se på skolepenger – og vil 

kunne gi direktoratet svar på om de skal føre 

tilsyn med noen av skolene. 

Skolinspektionen har funnet flere kritikkverdige 

forhold i sitt tilsyn, i tillegg til høye elevavgifter 

og feilaktige elevtall: Elevene får ikke 

tilstrekkelig timeantall i enkelte fag, de setter 

spørsmålstegn ved bruk av fremmedspråk i 

undervisningen, pedagogisk personale mangler 

kvalifikasjoner for fag de underviser i, det 

er manglende kunnskapsutvikling ut fra mål og 

karakterer, rektor og lærere jobber ikke tilstrekkelig 

for å sørge for at undervisningen er tilpasset 

elevenes behov, forutsetninger og erfaringer, 

og ordensreglene ved skolen er ikke utarbeidet i 

samråd med elevene. 

ps@utdanningsnytt.no 

5


aktuelt. 

> sTorTingsmelding om UngdomsTrinneT 

Uenig i kritikken 

mot valgfag 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen fikk 

kritikk fra både Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet 

da hun la fram stortingsmeldingen 

om ungdomstrinnet like etter påske. 

Statsråden mener hun satser på de tiltakene 

lærere og elever har etterspurt. 

TeksT: Marianne Ruud 

> – Under arbeidet med stortingsmeldingen lyttet 

du til elevene i «Kristins time» og hadde tett kontakt 

med lærerorganisasjonene. Er du overrasket over at 

Elevorganisasjonen og Utdanningsforbundet var så 

kritiske da stortingsmeldingen kom? 

– Jeg er overrasket over og også uenig i kritikken 

av valgfagssatsingen. På de ungdomsskolene 

jeg har besøkt, har både lærere og elever sagt at 

de ønsker seg et valgfagstilbud, og i «Kristins 

time» har elevene etterspurt valgfag. Vi har lyttet 

til over 3000 enkeltstemmer, så jeg er veldig 

sikker på at vi treffer med de tiltakene vi foreslår. 

Jeg så at nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet 

ønsket at valgfag bare skal tilbys de 

elevene som ikke har valgt annet fremmedspråk. 

Men det betyr at vi kun ville nådd en liten andel 

av elevene, sier Halvorsen. 

Stortingsmeldingen «Motivasjon – mestring 

– muligheter» viser at 73 prosent av elevene på 

8. trinn valgte annet fremmedspråk høsten 2010, 

en svak nedgang fra innføringen av Kunnskapsløftet 

i 2006 da 78 prosent valgte annet fremmedspråk. 

Kunnskapsløftet åpnet også for valg av fordypning 

i norsk, samisk eller engelsk som alternativ 

til annet fremmedspråk. 

– Resultatene viser at elever som velger språklig 

fordypning, gjør det dårligere enn elever som 

velger annet fremmedspråk. Disse elevene oppfattes 

også som mindre motiverte. Dette er noe 

av bakgrunnen for at vi ville åpne for flere valgmuligheter, 

sier Halvorsen. 

Valgfag og motivasjon 

Høsten 2009 ble det startet forsøk med arbeidslivsfag 

som alternativ til annet fremmedspråk. 

Arbeidslivsfaget vurderes med karakter og tar 

utgangspunkt i de yrkesfaglige programmene 

i videregående opplæring. Utprøvingen startet 

med 16 skoler i 2009. Året etter kom 117 nye 

skoler med. Tilbudet omfatter nå 1635 elever, 

eller 19 prosent av elevmassen. 

– Interessen for arbeidslivsfaget viser tydelig 

at mange elever ønsker seg en mer praksisrettet 

opplæring. Derfor foreslår vi å åpne for at enda 

flere kan starte opp i 2012, sier Halvorsen. 

– Hvorfor er valgfag så viktig? 

– Undersøkelser har vist at elevenes motivasjon 

for å lære synker gjennom hele ungdomstrinnet. 

Det starter allerede på 5. trinn. Derfor 

er ungdomstrinnet ekstra krevende. Med valgfagene 

ønsker vi å gi elevene mulighet til å velge 

noe som både er lystbetont og gir faglig utbytte. 

Og det er ikke bare de svakeste som mangler 

motivasjon. Det gjelder også de flinkeste. Derfor 

vil vi ha et bredt valgfagstilbud som kan favne 

alle, sier Halvorsen. 

– Både Elevorganisasjonen, Utdanningsforbundet 

og opposisjonen mener stortingsmeldingen er for 

lite forpliktende. De frykter at satsingen på valgfag 

vil gå ut over arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende 

ferdigheter. Hva er din kommentar til det? 

– Jeg er uenig. Det er helt uvanlig at det følger 

budsjettmidler med en stortingsmelding, 

men vi fikk det til denne gangen. Regjeringen 

forplikter seg til å bruke 470 millioner på en 

gradvis innføring av valgfagene. Valgfagene 

er selvsagt ikke det eneste tiltaket vi foreslår. 

Andre tiltak er kompetanseheving for lærere, 

bedre klasseledelse, mer praksis i opplæringen 

samt styrking av opplæringen i matematikk og 

lesing. Stortingsmeldingen understreker også at 

det er viktig å styrke grunnleggende ferdigheter. 

Vi ser ingen motsetning mellom det å velge noe 

«Valgfag er ikke kosefag, 

slik Utdanningsforbundet 

hevder.» 

kunnskapsminister 

kristin Halvorsen 

forsvarer gjeninnføringen 

av valgfag 

på ungdomstrinnet. 

Arkivfoto: Fred 

Harald Nilssen 

lystbetont og det å strekke seg faglig. Valgfag er 

ikke kosefag, slik Utdanningsforbundet hevder. 

Valgfagene skal være tverrfaglige og basere seg 

på læreplanene i eksisterende fag. Det skal også 

utvikles nasjonale læreplaner for dem. Dette er i 

tråd med Utdanningsforbundets ønske, sier hun. 

Fjerner elevrådsarbeid 

Halvorsen understreket at et hovedmål med forslagene 

i stortingsmeldingen er å gi elever mer 

læreglede og lærelyst, noe hun tror vil føre til 

bedre resultater. 

– Elevene blir ikke bedre av flere tester, men 

av å få utfordringer på sitt nivå og bli stilt krav 

til. Vi skal holde læringstrykket oppe, men både 

nasjonal og internasjonal forskning advarer mot 

permanent nivådeling. Det har vist seg å virke 

mot sin hensikt, sier hun. 

– Hva skal valgfagene inneholde? 

– Blant annet entreprenørskap, kunst- og 

håndverk og praktisk-estetiske fag. Her ønsker vi 

innspill og synspunkter. I tillegg foreslår vi større 

fleksibilitet i fag- og timefordelingen. 

– Du har foreslått å fjerne elevrådsarbeid som eget 

fag. Elevorganisasjonen er kritisk. 

– Vi har fått tilbakemeldinger på at faget har 

fungert dårlig. Vi foreslår i stedet å styrke elevenes 

mulighet til å drive elevrådsarbeid gjennom 

en forskriftsendring. 

– Hva med kravet om femårig lærerutdanning og 

økte kompetansekrav for å undervise på ungdomstrinnet? 

– Dette må komme gradvis. Innføring av 

Fakta. 

stortingsmelding om ungdomstrinnet 

> regjeringen la fram 

stortingsmeldingen 

»motivasjon – mestring – muligheter» 

29. april. 

>Blant satsingsområdene er: 

– innføring av 10–12 ulike valgfag 

– mer praktisk og variert undervisning 

– å utvikle et skolebasert program 

over fem år for kompetanseutvikling i 

klasseledelse 

– å styrke elevenes leseferdigheter, med 

særlig vektlegging av gutter 

– å styrke elevenes regneferdigheter 

6

femårig lærerutdanning krever et nytt vedtak i 

Stortinget. Kompetansekravene for å undervise 

på ungdomstrinnet ble skjerpet i 2008. Nå sender 

vi på høring et forslag om å skjerpe kravene 

ytterligere, først for nytilsatte, sier hun. 

Og fra høsten 2011 blir det opprettet 910 nye 

studieplasser på mastergradsnivå for lærerstudenter, 

får Utdanning opplyst fra Kunnskapsdepartementet. 


Undervisningen skal bli mer praktisk og variert, 

ønsker regjeringen i stortingsmeldingen om 

ungdomstrinnet. Foto: Erik M. Sundt 

stiller krav til statsråden 

– Ungdomstrinnsmeldingen har mange gode 

forslag til tiltak, men uten nødvendige ressurser 

kan lærerne ende opp med svarteper, sier 

nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet. 

> Haldis Holst mener stortingsmeldingen preges 

av mange gode intensjoner, men hun er 

usikker på om statsråden og regjeringen kommer 

til å sette av nok ressurser til de konkrete 

tiltakene. 

– Hvorfor har du uttalt deg kritisk om valgfagssatsingen? 

– Vi ønsker oss en mer praktisk tilnærming 

til læring i alle fag for å motvirke en for teoritung 

skole. Det har vi mer tro på enn en avgrenset 

valgfagsmodell, sier hun og legger til: 

– Vi er ikke motstandere av valgfag, bare 

usikre på om de 470 millioner kronene som 

er lagt inn i stortingsmeldingen, er nok til å 

finansiere et reelt valg mellom flere valgfag på 

en typisk ungdomsskole. Men skal valgfagene 

først innføres, støtter vi forslaget om å lage sentrale 

læreplaner, at de skal bygge på tverrfaglige 

temaer, og at elevene skal ha ordinær vurdering. 

– Halvorsen lover 700 nye lærerstillinger. Er ikke 

det et godt tiltak? 

– 687, korrigerer Holst. – Økt lærertetthet er 

i tråd med Utdanningsforbundets ønske. Men 

med begrensede ressurser er vi usikre på om 

lærertettheten i valgfag bør økes først. Dette må 

ikke gå på bekostning av bedre lærerdekning i 

andre timer. 

To ønsker 

I en intervjuundersøkelse Utdanningsforbundet 

gjennomførte blant 750 lærere i ungdomsskolen 

i begynnelsen av april, peker nesten samtlige 

lærere på to tiltak: færre elever per lærer og mer 

bruk av praktiske metoder i undervisningen. 

– Også elevene Kristin Halvorsen har spurt, 

etterlyser en mer praktisk ungdomsskole. Men 

skal praktiske metoder gjennomsyre alle fag, kreves 

mindre elevgrupper, flere lærere og mer ressurser 

til læremidler, materiell og utstyr, sier Holst. 

nestleder Haldis 

Holst i Utdanningsforbundet 

mener intensjonene 

er gode, 

men er usikker på 

om det vil bevilges 

nok penger til 

å oppfylle dem. 

Foto: Tom-Egil 

Jensen 

– Du er kritisk til at regjeringen ennå ikke har 

innført maksgrense for antall elever per lærer. Kristin 

Halvorsen sier hun har behov for en høringsrunde, 

fordi Utdanningsforbundet var kritiske til å 

starte med økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Hva 

er din kommentar? 

– Jeg synes normen for lærertetthet burde 

vært på plass for lenge siden. Statsråden lovet at 

et forslag skulle komme tidlig i 2011. Skal hun 

få tiltaket inn i årets statsbudsjett, begynner det 

å haste veldig, understreker Holst. 

> Les mer på utdanningsnytt.no 

7


aktuelt. 

> VurderIng 

– Ikke elevkarakterer 

til lærerne 

Verken Arbeiderpartiet, deres ungdomsorganisasjon 

AUF, Utdanningsforbundet eller Elevorganisasjonen 

vil at elever skal sette karakterer 

på lærerne. 

TeksT: Lena Opseth 

utdanningsnytt.no 

Tapte ein halv million 

arbeidsdagar 

Ein halv million arbeidsdagar gjekk tapt 

som følgje av arbeidskonfliktar i fjor. Vi må 

attende til 1996 for å finne eit tilsvarande 

tal på tapte arbeidsdagar, ifølgje Statistisk 

sentralbyrå. [13.05.] 

> Partene er imidlertid enige om at et system for 

elevers tilbakemelding til lærerne bør på plass for 

å gjøre skolen bedre. Det kom fram da partene 

møttes til et uformelt møte på Stortinget 12. mai. 

Arbeiderpartiet ved komitéleder i Utdanningskomiteen 

Marianne Aasen hadde invitert til møtet. 

Til stede var nestleder i Utdanningsforbundet 

Ragnhild Lied, påtroppende leder av Elevorganisasjonen 

Andreas Borud og leder av AUF Eskil 

Pedersen. 

Bakgrunnen for møtet er at Unge Høyre og 

Fremskrittspartiet ønsker et system der elevene 

vurderer lærernes undervisning og setter karakterer. 

Flere fylkeskommuner har allerede igangsatt 

elevvurdering av lærerne i videregående skole. 

Ifølge Borud skal systemet fungere ganske bra i 

Vestfold, mens det i Oslo og Hordaland ikke er 

særlig vellykket. 

Videre har Utdanningsdirektoratet utarbeidet 

et hefte om hvordan elevvurdering av lærerne 

kan foregå. Heftet, som kom i januar, er ennå 

ikke offisielt, og lite har skjedd rundt saken. 

– Arbeiderpartiet synes ikke det er OK å 

innføre et system der elevene setter karakter på 

lærerne, sa Aasen under møtet. Hun tilføyde at 

Ap likevel ønsker en bedre tilbakemelding til 

lærerne for å få en bedre skole. 

– Vi må få et system som bygger på tillit, dialog 

og kvalitetssikrede metoder. Dessuten må 

systemet følges opp dersom det innføres, sa hun. 

Heller ikke Utdanningsforbundet ønsker et 

system der elevene setter karakterer på lærerne. 

– Vi må få et system der elevene vurderer 

lærerne på en annen måte enn å sette karakterer. 

Vi ønsker en metode som kan føre til forbedring, 

det gjør ikke karakterer, sa nestleder i 

Utdanningsforbundet Ragnhild Lied. 

– Vi må utvikle en god tilbakemeldingskultur 

i skolen, og da holder det ikke å gi lærerne 

karakterer. Dette handler mer om undervisningsevaluering 

for å gjøre skolen bedre enn 

om lærerevaluering, uttalte Andreas Borud i 

Elevorganisasjonen. 

unge Høyre og Frp ønsker at elevene setter 

karakterer på lærernes undervisning. Ap, 

utdanningsforbundet, elevorganisasjonen og 

AuF tar til motmæle. 

Arkiv-/ill.foto: Harald F. Wollebæk 

AUF-leder Pedersen pekte på at måten de norske 

kommunene er organisert på, gjør det vanskelig 

å følge opp et system med elevvurdering 

av lærerne. 

– Og dersom verken skoleleder eller rektor 

følger opp resultatene av vurderingen, faller vitsen 

med å innføre systemet bort, understreket 

Pedersen. 

Også Aasen fryktet at en innføring av elevvurdering 

av lærerne lett kan bli symbolpolitikk. Ap 

har nettopp gjennomført en undersøkelse som 

viser at over halvparten av kommunene nå har 

innført tonivåorganisering, noe som bidrar ytterligere 

til å svekke muligheten for statlig styring 

av skolepolitikken. 

Borud kritiserte heftet om lærervurdering 

som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet. 

Både Borud og Aasen mener at det må jobbes 

videre med et nytt hefte, der elev- og lærerorganisasjoner 

trekkes mer inn. Blant annet bør det gis 

eksempler på hvordan elevvurdering av lærere 

kan gjøres i praksis. I tillegg bør det trekkes inn 

solid forskerkompetanse i arbeidet med et slikt 

hefte for å sikre rett metodebruk. 

– Vi er i en prosess der vi samarbeider for å 

finne ut hvordan elevvurdering av lærerne best 

kan gjøres, oppsummerte Aasen etter endt møte. 

lo@utdanningsnytt.no 

Vil lage verdens største 

naturfagtime 

I juni håper TV-fysiker Andreas Wahl å 

samle 8000 elever til verdens største naturfagtime 

i Bø Sommarland. Arrangementet 

finner sted 15. juni i fornøyelsesparken. 

Wahls mål er å slå to Guinness-rekorder: 

verdens største naturfagtime og flest samtidige 

cola–mentos-fontener. [11.05.] 

Vil heve lærerlønna 

Den svenske regjeringen sier den vil satse 

på høyere lærerlønninger. Allerede under 

høstens budsjettforhandlinger kan høyere 

lærerlønninger i Sverige bli en realitet. Det 

er budskapet fra Moderaternas finansminister 

Anders Borg, ifølge nyhetsbyrået TT. 

[10.05.] 

Tilsyn med skoler i 55 kommuner 

Nå i mai starter Arbeidstilsynet tilsyn med 

inneklima i skoler. Arbeidstilsynet skriver 

på sine nettsider at et godt inneklima er en 

forutsetning for å unngå helseplager, og at 

de derfor planlegger å føre tilsyn med 55 

kommuner i år. Prosjektleder Connie Tove 

Bruun i Arbeidstilsynet sier til Utdanning 

at listen over kommuner ikke er klar ennå. 

[06.05.] 

Færre uten studiepoeng 

Av de om lag 249.000 registrerte studentene 

i studieåret 2009/10 var det i underkant 

av 36.000, eller 14 prosent, som ikke 

oppnådde studiepoeng. Dette er en nedgang 

på drøyt 1 prosentpoeng sammenlignet med 

studieåret før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. 

[06.05.] 

8

RevideRt naSjonalbudSjett 

Satser på klasseledelse 

og regning 

Regjeringen foreslår mer penger 

blant annet til etterutdanning i 

revidert nasjonalbudsjett, som ble 

lagt fram 13. mai. 

> Forslaget innebærer at 25 millioner 

kroner skal settes av til etter- og 

videreutdanning for lærere knyttet 

til bedre klasseledelse og styrking 

av elevenes regneferdigheter. I tillegg 

ønsker regjeringen å styrke 

Ny Giv-arbeidet mot frafall med 55 

millioner kroner, på toppen av de 

175 millioner kroner som allerede 

er bevilget til Ny Giv i 2011. Mesteparten 

av de nye midlene skal 

brukes til oppfølging av elever som 

presterer faglig svakt på 10. trinn 

og i videregående opplæring. 

– Både god klasseledelse, bedre 

regneferdigheter og oppfølging av 

elever som kan falle fra i videregående 

opplæring, krever lærere med 

spesiell kompetanse. Vi satser derfor 

på målrettet etter- og videreutdanning 

på disse tre områdene. Vi 

har samtidig erfart at færre lærere 

enn ventet har fått anledning til å 

delta i det ordinære programmet 

for etterutdanning. Derfor vrir 

vi nå midlene over til de nevnte 

områdene, sier kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen i en pressemelding. 

I ungdomstrinnsmeldingen ble 

det også foreslått egne valgfag som 

innføres gradvis fra høsten 2012. 

Ordningen skal være ferdig utbygd 

Misfornøyde studenter 

høsten 2014 med 1,5 timer valgfag 

hver uke på alle trinn i ungdomsskolen. 

I kommuneproposisjonen, 

som legges fram samtidig med 

revidert nasjonalbudsjett, varsles 

det at en ferdig utbygd valgfagsordning 

vil koste 470 millioner 

kroner. 

Utstyr og rehabilitering 

Regjeringen foreslår en engangsbevilgning 

på 30 millioner kroner 

til utstyr og rehabiliteringsprosjekter 

innenfor universitets- og 

høyskolesektoren. Minister for 

høyere utdanning og forskning 

Tora Aasland viser til at særlig de 

eldre universitetene som forvalter 

bygningsmassen sin selv, har store 

utfordringer knyttet til større rehabiliteringsprosjekter. 

– Forslaget vi nå fremmer, vil 

derfor bidra til bedre rammebetingelser 

for å drive god forskning og 

utdanning, sier Aasland. 

Lederen i Norsk studentorganisasjon (NSO) er skuffet over at regjeringen 

ikke vil øke studiestøtten. 

> NSO er særlig skuffet over at regjeringen nok en gang har nedprioritert 

å gjøre noe med studiestøtten. 

– De historiske tallene fra Lånekassen viser at studiestøtten reelt sett 

svekkes år for år, og stadig flere må bruke mer tid på deltidsjobben framfor 

studiene. Vi er skuffet over regjeringens manglende vilje til å ta tak i 

problemene, sier NSO-leder Anne Karine Nymoen i en pressemelding. 

NSO har stilt krav om at studiestøtten må knyttes til grunnbeløpet i 

folketrygden. Det vil sikre at studentenes kjøpekraft opprettholdes når prisene 

går opp. 

Regjeringen foreslår å sette av ekstra midler til videre- og etterutdanning, 

og klasseledelse er et av satsingsområdene. Ill.foto: Erik M. Sundt 

Fire milliarder til 

kommunene 

Kommunene får fire milliarder 

kroner ekstra i frie inntekter, ifølge 

kommuneproposisjonen, som ble 

lagt fram 13. mai. 

I tillegg til de frie overføringene 

som kommunene fritt kan disponere, 

kommer det trolig også en 

økning i de øremerkete midlene. 

Staten overfører ytterligere 5 milliarder 

for å dekke utgiftene til de oppgavene 

kommunene overtar som en 

følge av samhandlingsreformen. 

For å sikre tilbudet i kommunene 

mener KS at det kreves betydelige 

økninger i midlene som 

kommer ut til kommunene. 

> Les mer om revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen på 

utdanningsnytt.no 

Studier på nett 

• Pedagogikk årsstudium 60 stp. 

• Spesialpedagogikk 30 stp. 

• Mediepedagogikk 15 stp. 

• Karriereveiledning 7,5 stp. 

• GLSM for førskolelærere 30 stp. 

• Sosiologi årsstudium 60 stp. 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 15 stp. 

• Statsvitenskap årsstudium 60 stp. 

• Biologi 30 stp. 

www.nks.no/skole 

9


aktuell profil! 

Hvem: Håvard B. Øvregård (36) 

> leder for Noregs mållags rundt 10.070 medlemmer 

Aktuell med: 

Leder av Noregs mållag og medlem av partiet som vil fjerne obligatorisk 

sidemålsundervisning. 

! 

Mulighetenes mann 

Lederen av Noregs mållag er organisert og engasjert. 

Han kjemper i politikken, for homofiles 

rettigheter og for nynorsken. Mest av alt for 

nynorsken. 

TeksT: Sonja Holterman 

foTo: Hege Lothe 

> Folk skal ha muligheter til å påvirke sin egen 

situasjon, har Håvard B. Øvregård uttalt. Og det 

kjemper han for. Øvregård er leder, eller leiar, i 

Noregs mållag. Og han er medlem av representantskapet 

i Høyre. 

Under Høyres landsmøte kunne det ha blitt 

vanskelig for Øvregård å være en konservativ 

målmann. Landsmøtet i Høyre vedtok nemlig 

at partiet ikke vil at elevene i ungdomsskolen 

skal ha obligatorisk sidemålsundervisning. Det 

ble ikke vanskelig for Øvregård. Han var raskt 

ute med en krass og direkte kritikk av vedtaket. 

Han beskriver vedtaket som et angrep på landets 

ene nasjonalspråk. Useriøse kultur- og språkpolitikere 

er betegnelsen han bruker på dem som 

stemte for og som dermed bidrar til å fjerne 

nynorsk som allment bruksspråk. Og selv ville 

han aldri ha funnet på å stemme for. Selvfølgelig. 

Mindre useriøs språkpolitiker enn Håvard B. 

Øvregård skal man lete lenge etter. 

Øvregård er født med nynorsk. Han kommer fra 

Nordfjordeid, eller er det Volda eller Bjørkedalen? 

Litt uklart akkurat det der. Volda, skriver NRK 

Møre og Romsdal; Nordfjordeid, skriver Nationen 

i et portrett. Sunnmøring eller nordfjording. 

Det er ikke viktig for Øvregård. Nynorsk er det. 

Og det var ikke før han kom høyt opp i hierarkiet 

i Norges gymnasiastsamband i 1994 at han 

skjønte hvor viktig den var. Fram til da trodde han 

det var uproblematisk å skrive på nynorsk. Det er 

det på Sunnmøre og i Nordfjord. Men i Gymnasiastsambandet 

ble det å bruke sidemål en sak. 

Heldigvis for Øvregård holdt Målungdommen 

til rett over gangen for Gymnasiastsambandet, 

og han ble ganske raskt dratt inn i den organisasjonen 

også. Det var ikke den første, og ikke den 

siste organisasjonen han har latt seg dra inn i. 

Søker man på Håvard Øvregård på Wikipedia, 

står han betegnet som «en organisasjonsmann». 

En god beskrivelse, når man går mannen nærmere 

etter i sømmene. CV-en avslører at Øvregård 

er godt over middels engasjert. Han har 

engasjert og organisert seg siden han var ung. 

Det begynte med elevrådet på ungdomsskolen, 

og han ble leder for den lokale ungdomsklubben. 

Og det virker som om han ble bitt av basillen. 

Han klarte å kuppe skoleutvalget. Ingen elever 

hadde tidligere vært leder for utvalget hvor 

lærere, politikere, elever, vaktmester og rektor 

møtte. Øvregård godtok ikke at en elev skulle 

være uegnet til oppgaven bare fordi han var ung 

og elev. Han fikk hjelp av noen medelever, og 

sammen lobbet de veien til toppen. Med stemmene 

fra lokalpolitikerne og vaktmesteren ble 

han den første eleven som ledet skoleutvalget på 

sin skole. 

Øvregård flyttet fra Vestlandet til Oslo, og han 

organiserte seg enda mer. Etter den gode forsmaken 

på å lede elevene ble han like godt leder for 

Norges gymnasiastsamband. Derfra ble han hentet 

inn som styremedlem i Landsrådet for Norges 

barne- og ungdomsorganisasjoner. Og videre 

som styremedlem i Det europeiske ungdomsforum 

fra 1998 til 2002. I den organisasjonen 

reiste Øvregård verden rundt 150 dager i året, de 

dagene han ikke gjorde det, var han lagerarbeider 

i det tidligere flyselskapet Braathens Safe. Innimellom 

klarte organisasjonsmannen å få tid til å 

studere pedagogikk. Men det ble et kort studium. 

Han har beskrevet seg selv som verdens mest 

motiverte student, men studiene må ha skuffet. 

Motivet for alt Øvregård har foretatt seg, har 

han selv beskrevet som å gi folk muligheter til 

å påvirke sin egen situasjon. Studiene var ikke 

veien til det målet for Øvregård. Foreløpig er det 

blitt med pedagogikk grunnfag og halve grunnfaget 

i spesialpedagogikk. Nynorsk er veien, og 

homofiles rettigheter. Han leder prosjektet «Med 

idretten mot homohets» uten å være homofil. 

Igjen den røde tråden, den med mulighetene til 

å påvirke sin egen situasjon. Nå er det viktigste 

for målmannen at målfolket ikke skal bli fratatt 

den. Frykten er for eksempel at elever som ikke 

valgte å lære sidemål på skolen, ikke skal kunne 

bli lærere, eller at lærere som bare har lært bokmål, 

skal bli utestengt fra klasserommene til de 

81.214 elevene som har nynorsk som hovedmål. 

sh@utdanningsnytt.no 

«Med stemmene fra lokalpolitikerne og vaktmesteren ble han den første 

eleven som ledet skoleutvalget på sin skole.» 

10


reportasje. 

Vinneren er: Verdal! 

Her danser elevene til shakiras «Waka waka – (this time for Africa)», fotball-VM-sangen i sør-Afrika i 2010. fra v.: Vegard Heitlo Holm, Vilde e. Aksnes, 

Nina e. kjesbu, Li Wei William Lu, Julianne V. Lian, elisabeth krieg, eirin s. Landsem og Trine H. Rotvold. 

For tredje gang ble Verdal videregående skole i Nord-Trøndelag kåret til best i landet til å arrangere 

internasjonal uke. Diplom og 50.000 kroner vanket i premie fra juryen. 

TeksT og foTo: Marianne Ruud 

> Foran en fullsatt aula danset noen elever 

afrikansk dans. To elever framførte den egenkomponerte 

sangen «One city – two worlds». 

Dessuten fortalte de om arbeidet de har lagt ned 

i internasjonal uke. 

Simon Oliver Ommundsen, leder for Operasjon 

dagsverk i 2010, overrakte Operasjon dagsverk-prisen 

til elev Line Nysæter. Som fjorårets 

leder for komiteen som arrangerer Internasjonal 

uke, mottok hun prisen på vegne av elevenes 

og lærernes innsats. 

– Jeg er stolt av at vi har klart å engasjere 

alle elever og lærere her på skolen i Internasjonal 

uke. I år har vi fått med oss yrkesfagelevene 

også, sier Nysæter til Utdanning. 

– Dere har vist hvordan en kan inkludere 

vesentlige internasjonale temaer i ulike fag, sa 

Ommundsen under overrekkelsen. Også samarbeidet 

med lokalt næringsliv for å skaffe midler 

til Operasjon Dagsverk fikk skryt. 

Ommundsen, som selv satt i juryen for prisen, 

leste opp juryens begrunnelse. 

– Jeg er særlig stolt av det vi har fått prisen 

for, sa rektor Ragnhild Saxebøl Nordset, som 

minnet om at skolen har som mål å være mangfoldig 

og inkluderende. 

Venner i Kenya 

Verdal videregående har lange tradisjoner i 

arbeidet med Operasjon Dagsverk og Internasjonal 

uke. Ett element juryen vurderte, var 

Verdal videregående skoles langvarige kontakt 

med vennskapsskolen i Kenya, St. Alfred Secondary 

School. Høsten 2010 besøkte åtte elever fra 

Verdal videregående skole St. Alfred. I oktober 

kom kenyanske elever og lærere til Verdal. 70 

familier i Verdal har blitt kjent med elever fra 

Kenya i løpet av de årene vennskapsskolene har 

hatt kontakt. 

Nysæter og de andre elevene besøkte blant 

annet en øy der hiv-positive og aids-syke er 

internert. Hun besøkte også slummen i utkanten 

av Nairobi. På tross av sterke inntrykk herfra 

trekker hun også fram gode minner: – Den 

livsgleden jeg møtte i Kenya, gjorde et sterkt 

inntrykk, og det var det jeg snakket mest om da 

jeg kom tilbake, sier Nysæter. 

Pølsestativ og jakttårn 

Pengene fra årets OD går til barn og unge i Brasil. 

Juryen trakk fram alle de kreative måtene 

elever har tjent penger på til OD. Elevene ved 

studieretning for teknikk og industriell produksjon 

(TIP) designet og produserte pølsestativ til 

grilling. Elevene på byggfag produserte jakttårn. 

Begge produkter ga salgssuksess. Jentene 

på helse- og sosialfag arrangerte foredrag om 

tropesykdommer. Uka ble avsluttet med festforestilling 

der både elever og lærere bidro med 

sang og dans. To av skolens brasilianske elever 

danset samba med glitter og fjær. Også elevene 

på besøk fra Kenya danset og sang. 

Utdanningsforbundets representant i juryen, 

lærer Thomas Valås, sier til Utdanning at juryen 

ikke var i tvil etter å ha sett på de 12 kandidatene 

til prisen for 2010. 

– Verdal pekte seg klart ut ved at de har fått 

med seg alle elever og lærere. Og Internasjonal 

uke påvirker hvordan skolen jobber med internasjonale 

spørsmål langt ut over den ene uka i 

året, sier han. 


elev Line Nysæter mottar diplom og 50.000 

kroner av simon oliver ommundsen, leder for 

operasjon dagsverk i 2010. 

11

Store skole 

Kva lærer dei i skolestuene i Sierra Leone? Den låge 

kvaliteten på undervisninga er eit stort problem. 

i Sierra Leone


tema. 

Å byggje skolar har vore resepten for å auke kunnskapsnivået i utviklingsland. 

Kva som skjer i skolestuene, har fått mindre interesse. Det blir nå 

spurt om dårleg undervisningskvalitet er eit større hinder for læring enn 

mangelen på klasserom. 

Side 12–17 > 

problem


tema.sierra leone 

TEKST og foTo: Kirsten Ropeid, kr@utdanningsnytt.no 

Låg skolekvalitet 

under høge palmar 

– Cat, ropar læraren, og ungane gjentek i kor. Cup, held ho fram og peikar på neste ordet på tavla. 

Koret følgjer som eit ekko. Vi er på grunnleggjande leseog skriveopplæring i Sierra Leone. 

Fakta. 

> Fatmata Y. Baujula har fortalt oss at ho har 

vore lærar i det ho kallar femten gode år. Ho har 

undervist dei minste ved Kulafai Rashideen Primary 

School i landsbyen Kareneh der ho er fødd 

og oppvaksen, eit stykke nordaust for hovudstaden 

Freetown. Det er lett å skjøne at ho er ein 

entusiastisk lærar med stor glede av arbeidet. Like 

fullt slit både sierraleonske Lucinda Amara og eg 

med å skjøne engelsken. Heldigvis kan Lucinda 

Amara, som er leiar av det nasjonale kontoret 

til den norske utvekslingsorganisasjonen Forut, 

kommunisere med lokalt språk. 

Det er vanleg å seie at Sierra Leone har 23 

språk, så ein skulle ikkje tru at ein dyktig småskolelærar 

måtte kunne akkurat engelsk. Men 

engelsk er det offisielle språket. All grunnleggjande 

leseog skriveopplæring skjer på engelsk, 

eit språk ungane ofte kan lite og ingenting av når 

dei begynner på skolen. Lucinda Amara, som 

sjølv er lærarutdanna, medgir at lærarane nok stør 

opp med det lokale språket innimellom. Men den 

grunnleggjande leseopplæringa skjer med engelske 

ord og engelsk stavemåte. I dette tilfellet er 

det altså eit språk korkje elevar eller lærar kan 

særleg godt. Først i ungdomsskolen, «secondary 

school», kan elevane velje å få undervisning i eit 

lokalt språk. 

Fatmata Y. Baujula fortel at ho har lærareksamen. 

Men Lucinda Amara medgjer at lærarutdanninga 

i lang tid og ved mange høve har vore 

så mangelfull at studentar er blitt uteksaminert 

Undervisning i Sierra Leone 

– 74 prosent av barna deltek i grunnskolen, som er på seks år. 

– Det er i gjennomsnitt 44 elevar på kvar lærar. 

– 38 prosent av alle over 15 år er analfabetar. 

– 40 prosent av ei befolkning på 5,5 millionar er under 14 år. 

– forventa levealder er 48 år. 

Kjelde: Unesco 

utan grunnleggjande kunnskapar. Og når vi spør 

Fatmata Y. Baujula om kva som er framtidsdraumen 

hennar, har ho svaret klart: Meir utdanning! 

– Eg vil vere lærar, for det er eit fantastisk yrke 

der eg kan vere ein avgjerande, positiv faktor for 

livet eit barn skal leve. Men eg vil lære meir, seier 

ho. 

Ho veit at draumen ligg langt inn i framtida. 

Først må ho få fram sine eigne fire barn. Og til 

det rekk ikkje ei lærarlønn langt. Baujula tener 

190.000 leoner i månaden, drygt tre hundre norske 

kroner, og Lucinda Amara stadfestar at det er 

ei svært låg lønn som gjer det vanskeleg å få familieøkonomien 

til å gå rundt. Vi kan ikkje få stadfesta 

av rektor at lønna er som Baujula seier, for 

han er reist til Freetown. Der har han vore i fleire 

dagar for å prøve å spore opp kvar pengane til 

lærarlønnene er blitt av. Det er fleire veker sidan 

dei skulle vore utbetalt, men ingen har sett dei. 

– Mannen min, mor og far, alle døydde i krigen. 

Nå er det berre meg, fortel Fatmata Y. Baujula. 

Med krigen meiner ho borgarkrigen som 

Sierra Leone leid under frå 1991 til 2002. Ho 

fortel òg at sonen, som er eldst, studerer økonomi. 

Difor har Baujula tatt opp eit lån i ei av 

dei spare- og lånegruppene Forut organiserer for 

kvinner, og kjøpt datamaskin til han. Planen er at 

når han har fått jobb, skal han vere med og koste 

utdanning for søskena. 

Så må ho tilbake til elevane sine, og vekselsongen 

tar til att: – Blackboard, ropar ho. – Blackboard, 

svarar elevane som eit ekko. Det er lett å 

følgje med for utanforståande, for Baujula underviser 

i ein slags overbygd terrasse, halvvegger 

med bambustak over. Ved sida av har Forut bygd 

ein skikkeleg skolebygnad i mur, etter nasjonal 

standard, ferdig i fjor. Men dei yngste elevane er 

framleis i bambusterrassen. 

– Katastrofalt 

Vi køyrer bort frå Kareneh på raud afrikansk 

jord og ser på røyken som stig mot himmelen 

bak den tette skogen langs vegkanten. Regntida, 

og med ho såtida, kjem snart, og det gjeld 

å brenne ned vegetasjon på jord som har lege 

brakk, og som nå skal gjerast klar til dyrking 

igjen i det langsiktige vekselbruket dette landbruket 

er. Den dumme norske journalisten er 

fleire gonger blitt skremt av flammane, men 

Er det alltid negativt om elevane pratar i 

timen? Eit nytt og dristig spørsmål for pedagogar 

i Sierra Leone. 

14

All grunnleggjande leseog skriveopplæring skjer med engelske ord og engelsk stavemåte. Men engelsk er eit språk korkje lærar fatmata Y. Baujula 

eller elevane hennar kan særleg godt. 

har fått klar melding: – Ta det med ro, bøndene 

veit kva dei gjer. Og medan vi skumpar av stad 

på den humpete vegen, melder spørsmålet seg: 

Kanskje er bambusterrassen, med skugge og 

god lufting, ei vel så grei skolestue i eit tropisk 

land som eit murhus. Kanskje bør ikkje den 

store utfordringa vere å byggje skolehus i fattige 

land. Kanskje bør utfordringa vere å sikre at 

skolane blir fylt med vettuge aktivitetar? 

– Etter at regjeringa i 1990 svelgde pilla og 

innførte Verdsbanken sitt økonomiske tilpassingsprogram, 

er kvaliteten på undervisninga 

sokke katastrofalt, skriv Educational international 

sin ansvarlege for Sierra Leone, Emmanuel 

Fatoma. Vel heime i Oslo når vi han med e-post 

medan han er på travelt besøk i Liberia. Likevel 

tar han seg tid til eit bekymra, men engasjert svar 

til Utdanning. Utdanninga for grunnskolelærarar 

i Sierra Leone vart etter innføringa av programmet 

redusert frå tre til eitt år, halvårig utdanning 

blir også gitt, og nå har mange lærarar ikkje ein 

gong det. Undervisningsmateriell er lite eller fråverande. 

Lønna er lav, og mange lærarar må ha to 

og tre ekstra jobbar for å klare seg. Lærarane er 

demoraliserte av fallet i lønn og status, og dei har 

lite tid og interesse å setje inn i undervisninga, 

slår Fatoma fast. 

– Det enkle utviklingsarbeidet 

– Utviklingsarbeid innafor skolesektoren har 

konsentrert seg om det enkle: å byggje skolar. Eg 

har sett så mange nøgde donorar som har bygd 

ein skole, tatt bilete av han til å vise fram heime, 

og ferdig med det. Det vanskelege, å sikre kvalitet 

på det skolane skal innehalde, det får alt 

for lite merksemd, seier forskingsleiar ved Fafo, 

Morten Bøås, som har arbeidd med Vest-Afrika 

generelt og Sierra Leone spesielt. 

Han held fram: 

– Når foreldre ikkje er systematiske i å sikre 

at ungane kjem på skolen, blir dei framstilt som 

kortsynte og berre interesserte i å bruke ungane 

som arbeidskraft i landbruket. Men foreldre i 

eit land som Sierra Leone er ikkje dumme. Ser 

dei at barna har gått på skole i fem eller seks år 

utan å ha lært noe særleg, kanskje ikkje eingong 

«Det vanskelege, å sikre kvalitet på det skolane 

skal innehalde, får alt for lite merksemd.» 

Morten Bøås, forskingsleiar ved Fafo 

å lese og skrive skikkeleg, tar dei sjølve ansvaret 

for å lære opp ungane. Og kan foreldra lære dei 

eit komplisert tropisk landbruk, har ungane lært 

noko særs viktig for å klare seg, seier han. 

Også Bøås trekk fram dårleg lærarutdanning, 

tilfeldig utveljing av kven som får lærarutdanning, 

og låg lønn som årsaker til den låge kvaliteten. 

– Vi må hugse på at vi snakkar om eit land der 

det ikkje er uvanleg å sjå på lønn til statstilsette 

som unødvendig, for dei har høve til å skaffe seg 

inntekt på anna vis. Problemet med pengane går 

hardt ut over motivasjonen til lærarane. Dessutan 

tvingar det lærarane til å sysle med alt mogleg 

anna for å få det til å gå i hop. Dei har kanskje 

fått utdanning takk vere støtte frå familie, og det 

er forventa at støtta skal betalast tilbake, eller i 

alle fall at utdanninga deira skal generere meir 

pengar enn det er grunnlag for. 

– I boka «Sierra Leone» skriv forfattarane 

Katrina Mason og James Knight at det blir fortalt 

at lærarane tar betalt for eksamenar eller for å rette 

oppgåver. Dei sel til og med sukkertøy til ungane for 

å tene ekstra pengar. Skal vi tru på slike historier? 

– Kanskje ikkje på alle, men på mange av dei. 

Låge lønner tvingar fram slike meir eller mindre 

korrupte utvegar, seier Bøås. 

Han trekk dessutan fram at lærarstudentar 

som kan dokumentere god lærarutdanning og 

gode eksamensresultat, både kan og vil søkje seg 

> 

15


tema.sierra leone 

> Låg skolekvalitet under høge palmar 

jobb i betre stilte land, som Storbritannia. Kan dei 

engelsk godt, treng dei ikkje tenkje på grenser. 

Eller dei er attraktive for arbeidsgivarar i Sierra 

Leone, som tilbyr dei anna arbeid og heilt anna 

lønn enn i skolen. 

Dette siste stadfestar også avdelingsleiar Lajla 

Blom, som har budd i Sierra Leone, og som nå 

arbeider med internasjonale spørsmål i Utdanningsforbundet. 

Dei best kvalifiserte lærarane tar 

i svært liten grad arbeid i skolen i Sierra Leone. 

– Smått, men positivt 

Trine Sveinhaug er internasjonal programkoordinator 

i Forut, den norske utviklingsorganisasjonen 

som mellom 2004 og 2010 har bygd 25 

skolar i Sierra Leone. Det er ho som den første 

veka i april har latt Utdanning sin journalist 

få henge på slep under ein runde for å sjå til 

ulike Forut-prosjekt i landet. Sveinhaug meiner 

det er openbert at problema med kvaliteten på 

undervisninga i Sierra Leone er store, men også 

erkjende. Også ho gir låge lærarlønner og mangelfull 

lærarutdanning mye av skulda. Men ho 

er ikkje einig i konklusjonen til Bøås. 

– Vi følgjer med på eksamensresultata frå dei 

skolane vi har bygd. Eg meiner dei viser oss at 

ungane trass alt lærer, seier ho og held fram: 

– Etter borgarkrigen var det berre drygt 40 prosent 

av barna som begynte på skolen. Nå begynner 

over sytti, og ein viktig grunn er at det er bygd 

fleire skolar. Vi ser klart at eit nytt skolebygg i seg 

sjølv aukar interessa for å sende barnet på skolen. 

Dessutan ser vi at å byggje skolar genererer andre 

viktige prosessar rundt utdanning og pedagogikk, 

seier ho. Sveinhaug fortel at regjeringa krev at eit 

skolebygg-prosjekt skal ha ein lokal skolekomité. 

Der skal det sitje representantar for blant andre 

landsbyen, lærarane og elevane. 

– Ein gut og ei jente, her er det er viktig med 

likestilling, understrekar Sveinhaug. Staten gir 

komiteen kurs og informasjon om plikter og 

lover. Med det kjem viktig informasjon og nye 

tankar i sirkulasjon. Eit viktig emne på kursa er 

barnerett, som blant anna slår fast at lærarar ikkje 

har lov til å slå ungar i skolen. Det skjer dessverre 

i Sierra Leone. 

– Eg var òg med på spennande diskusjonar om 

Athen i Afrika 

> Afrikas Athen vart freetown kalla. Det første 

vestlege universitetet i Afrika sør for Sahara, 

fourah Bay College, vart oppretta i freetown i 

1827. I I860-åra hadde 22 prosent av innbyggjarane 

i Sierra Leone fått utdanning, mot 13 

prosent i England. Utdanningssystemet britane 

lét etter seg da dei oppløyste kolonien 27. april 

1960, var ikkje for alle. Men det er sagt at for 

dei som fekk del i det, var det eit godt system. 

Trine Sveinhaug frå forut deler ut leiketøy 

til elev- og lærarrepresentantar og vonar ho 

samstundes gir nokre tankar om barn sin rett 

til å leike. 

pedagogikk i ein slik komité, fortel Sveinhaug. 

Den vanlegaste og ofte einerådande pedagogiske 

metoden er at elevane kopierer læraren, 

gjentek det læraren seier, eller skriv av det læraren 

skriv. Her er ikkje noko rom for opplæring til 

kritisk og sjølvstendig refleksjon. 

– Men i rammene av eit kurs kalla «Pedagogikk 

med barnet i sentrum» begynte denne komiteen 

å diskutere om det kunne vere situasjonar 

der det var positivt at barn snakka i timen. Kanskje 

det stundom til og med hadde vore fint om 

dei snakka med kvarandre. Interessa for å få vere 

med på dette kurset var stor, fortel ho. 

Utdanning har dessutan fått vere med på at 

Forut har gitt leikemateriell til skolane vi har 

besøkt. Men norske auge er det smålåtne gåver: 

Eit par fotballar med pumpe, eit ballnett og ein 

stabel brettspel. Men dei blir tatt imot med store 

seremoniar og stor takksemd frå elevar og lærarar. 

Og Forut ønskjer å gi nokre tankar saman 

med dei materielle gåvene: å minne om at barn 

etter FN sin barnekonvensjon har rett til å leike, 

og at skolane er medansvarlege for å sikre den 

retten. 

Sveinhaug vedgår at dette kan framstå som 

smått. 

– Men vi er i eit av dei fattigaste landa i verda, 

der all utvikling vart sett tilbake elleve år av ein 

brutal og heilt unødig borgarkrig. Vi må akseptere 

at ting tar tid, seier Trine Sveinhaug. 

Nyttar megafon 

Likevel er rektor Haja Isata Thomas ved Murray 

Town Army Junior Secondary School i Freetown 

så utålmodig at ho nyttar megafon for å bli 

høyrt. Slik sikra ho at elevar, lærarar og vi gjester 

Rektor Haja Isata Thomas nyttar megafon for 

å få fram det ho meiner er manglane i skolen i 

Sierra Leone. 

høyrde klagene hennar da vi vitja skolen hennar. 

Ho retta dei mot regjeringa og framheva at valet 

i 2013 bør gi von om betre tider. Konkret er det 

særleg mangelen på datamaskinar i skolen ho 

klagar over. På rektorkontoret etterpå utvida og 

utdjupa Thomas det ho meinte var problemet. 

16

Skoleorkesteret må leige instrument kvar gong 

dei skal øve og opptre. 

Skole i ei bambushytte ser fattigsleg ut. Men i eit tropisk land kan det vere betre ventilasjon og 

kjølegare der enn i eit murhus. 

– Vi lever framleis i ei etterkrigstid med mange 

sår og problem. Kunnskapsinnlæring i snevraste 

forstand er ikkje nok ballast for eit godt liv i eit 

land med så mange vanskar som vårt. Men vi har 

så lite ressursar å bruke på arbeid som ikkje er 

undervisning i svært snever forstand. Tilnærma 

alt av dei pengane skolen får i offentlege overføringar, 

går til lærarlønningar, seier ho. 

Ei gruppe elevar har alt fortalt oss at den vanlegaste 

konflikten elevar imellom skuldast steling. 

Elevar som ikkje har pengar til skolemat, 

stel av dei som har. Elevgruppa vedgår at steling 

er vanskeleg å takle, for steling er gale sjølv om 

det er synd på dei som ikkje har mat. Ein lærar 

fortel at når elevane ber lærarane om hjelp i slike 

konfliktar, er det vanlegaste at læraren gir barnet 

pengar til mat av si eiga slunkne lommebok. 

Vi er på skolen av di Forut har initiert såkalla 

fredsgrupper der. Det er elevgrupper som arbeider 

med konfliktløysing blant elevane og samstundes 

haldningsskapande arbeid mot rusmiddel. Difor 

har skolen halde eit stort møte til ære for gjestene. 

Rektor har talt, det har vore song og musikk, og 

fredsgruppa har vist eit langt skodespel som dei 

både har laga og spelar sjølv. Med stor innleving 

og energi skildrar dei det dekadente liv med alkohol 

og dop og følgjer opp med helvetesskildringar 

på line med Dante når søt kløe er blitt til sur svie. 

Rektor er svært takksam for initiativet frå Forut, 

fordi det gir høve til slike aktivitetar utover den 

smalaste og mest tekniske definisjonen av undervisning. 

– Er ikkje det flotte skoleorkesteret som tok imot 

oss gjester, eit teikn på at det er ressursar ut over det 

heilt basale? 

– Ja, orkesteret vårt, svarar ho. 

– Vi eig stortromma og to skarptrommer. 

Resten av instrumenta må vi rundt i byen og leige 

kvar gong vi skal nytte dei, seier ho. 

Når vi spør forundra om korleis elevane er 

blitt så dyktige med så få sjansar til øving, smiler 

rektor stolt og konstaterer at ho har flinke og 

motiverte elevar. 

– Men at dei trass vanskane er blitt så dyktige, 

viser jo berre kor viktig det er at vi klarer å halde 

oppe orkesteret. Vi må ha moderne undervisning 

retta fram mot eit moderne samfunn og elevtiltak 

utover eit strengt undervisningsmessig minimum, 

oppsummerer rektor Thomas. 

> Reportasjereisa er betalt av den norske 

hjelpeorganisasjonen Forut. 

Etter borgerkrigen gjekk berre 40 prosent av ungane på skolen. Nå kjem 70 prosent. 

17


litt av hvert. 

Mange søkere til nytt musikktilbud 

Ill.foto: SXC 

> 39 musikalske talenter i Osloskolen 

har søkt om opptak til det 

nye musikktilbudet ved Majorstuen 

skole fra høsten 2011. 

«Musikk på Majorstuen» er et 

tilrettelagt grunnskoletilbud for 

elever med særlig motivasjon for 

og ferdigheter i musikk. Inntil 

25 unge musikere skal tas opp til 

5.–7. trinn ved Majorstuen skole 

fra høsten. Elevene vil få ekstra 

musikkopplæring, slik at de kan 

utvikle sitt musikalske talent allerede 

fra tidlig alder, skriver Oslo 

kommune på sine nettsider. 

Blant søkerne er det elever 

som spiller følgende instrumenter: 

klaver, fiolin, bratsj, cello, 

kontrabass, fløyte, obo, klarinett, 

fagott, valthorn, trompet, trombone 

og tuba. 

Opptaksprøver vil bli gjennomført 

uken etter påske. Juryen 

består av representanter fra 

Barratt Due Musikkinstitutt, Oslo 

musikk- og kulturskole, Majorstuen 

skole og Utdanningsadministrasjonen. 

Statistikk over voksnes læring 

> Vox – nasjonalt organ for kompetansepolitikk 

– har presentert 

en ny statistikkbank. Den inneholder 

tall som dokumenterer 

formell og uformell opplæring, 

læring i arbeidslivet, realkompetanse 

og norsk for innvandrere. 

Statistikken er basert på tallmateriale 

fra offentlige registre og 

spørreundersøkelser som Vox og 

andre har gjennomført. 

Brukerne kan selv gjøre 

utvalg i dataene og velge om de 

vil se statistikken som tabeller 

eller diagrammer. Dataene kan 

eksporteres til Excel eller vises 

som pdf-filer. 

«Fred kan ikke 

bevares med 

makt; den kan 

bare oppnås ved 

forståelse.» 

Albert Einstein (1879– 

1955), tysk/amerikansk 

vitenskapsmann 

Den Akademiske Lærerstands Understøttelsesselskap 

> Selskapets årlige generalforsamling ble 

avholdt ved Oslo katedralskole torsdag den 

31. mars 2011. 

Årsregnskapet, gjennomgått og funnet i 

orden av revisor, ble godkjent. Dette viste at 

Understøttelsesselskapet hadde gitt kr. 8700 i 

bidrag til etterlatte i 2010. 

Gravferdsutbetalinger beløp seg til kr. 

9300. Størrelsen på sistnevnte er for tiden kr. 

3100. Understøttelsesbeløpet er på kr. 8700 

og vil grunnet det lave rentenivået ikke bli 

endret nevneverdig for neste år. 

Styrets formann, lektor Frøydis Dietrichson, 

og nestformann lektor Petter Bjørn-Hansen 

ble gjenvalgt. 

Styrets innenbys medlemmer var i år på 

valg. Lektor Jill Kvamme Schau ble gjenvalgt, 

likeså rektor Paul Jasper (vara), lektor Clemens 

Saers (vara) og adjunkt Kari Midttømme 

(vara). Styret består ellers av lektor Harald 

Berg (Mysen videregående skole) og inspektør 

Stein Eriksen (Mysen videregående skole). Arve 

Strømman (Atlanten videregående skole), som 

snart går inn i pensjonistenes rekker, ønsket 

ikke å sitte i styret lenger. I hans sted foreslås 

Jørgen Øksenvåg fra samme skole, og han ble 

valgt inn som nytt medlem av styret. 

Understøttelsesselskapet har nå rundt 1000 

medlemmer, et tall som forventes å holde seg 

noenlunde jevnt fremover. 

Selskapet har vært i virksomhet siden 1899 

og tar med glede imot nye medlemmer. Kontingent 

for livslangt medlemskap er kr. 600. 

Interesserte bes henvende seg til forretningsfører, 

direktør Kjell Gjævenes, Sognsveien 6A, 

0451 Oslo, eventuelt til selskapets sekretær, 

lektor Øystein Skjæveland, Bleikerfaret 97, 

1387 Asker. 

Øystein Skjæveland, Den Akademiske Lærerstands 

Understøttelsesselskaps sekretær 

18

Ny 

utgave 

2011! 

Drahjelp til filosofistunder 

> Lærere og førskolelærere som 

vil prøve seg på å ha filosofistunder 

med barna, kan få god hjelp 

av to bøker som Birte Svatun har 

skrevet. Boka «Hva er følelser», 

med illustrasjoner av Bo Gaustad, 

sporer barna inn på tanker 

om både glede og sinne, dårlig 

samvittighet, stolthet, misunnelse 

med mer. Boka inneholder små 

fortellinger med etterfølgende 

spørsmål som det kan snakkes 

om sammen med barna. Boka 

kom på Cappelens Forlag i 2007. 

I fjor kom hun med ny bok i 

samme sjanger, «Rett eller galt», 

med illustrasjoner av Anders 

Kaardahl, på Cappelen Damm 

forlag. De 21 fortellingene gir 

leseren noe å gruble over. 

Det er ikke lett å vite hva som 

er rett og hva som er galt. Ofte er 

det lurt å snakke med andre om 

det. Og kanskje blir vi ikke alltid 

enige: Er det for eksempel alltid 

best å si det som er sant? 

Av Lena Opseth 

S K Y 

S A K E T E O R B E N 

K L I F R A E N E 

O P P T R E M I N K E 

L E A I R A N S E 

E N M M E N I L K 

J O R K E R I G A N A 

U V I J O R N A M E N T E R 

I N G E N I Ø R E U R O L A N D 

K Y N I S K E G T S J A N T I 

E M N E K A R A T A K E N 

A R N E R E L L E G I S T R A 

A S A N T E R E K K O K L 

H U S L Ø S E G I S K U M L E 

S T A V E T G Å T L E E D S 

T I E N K E T A I O 

A K E R E R B I U M S T E L L 

D K I R E D R O O R I B I 

I S O L A R E N A N Å R D 

E G O G E T S E M A N E L E G E 

Påskekryssordløsning 

Kosmos YF dekker den nye læreplanen i naturfag, 

yrkesfaglige utdanningsprogram (2010). 

Kosmos YF tilrettelegger for mer differensiert 

undervisning. Strukturen er ryddig og det er mer 

fordypningsstoff. Fagstoffet er forklart så enkelt 

som mulig. 

komponenter: 

• Lærebok med grunndel og arbeidsdel 

• Arbeidsbok med utfyllingsoppgaver 

• Elevnettsted, gratis 

• Lærernettsted, gratis – passordbeskyttet 

• Lydbokfiler på nett, gratis 

• kosmos.cappelendamm.no 

Bestill vurderingseksemplar 

av nyheter på cdu.no 

Vinnerne er Nils Inge Nilssen, Kolsås og Jo A. Moen, Lillestrøm, 

som får tilsendt boksjekk à kr. 500. 

19


mitt tips. 

> I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være 

tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om 

samlingsstunder om morgenen. 

gylne morgenstunde 

Mikkel endresen kåserer om New York 

Rangers en tidlig morgenstund og sørger 

for en gyllen start på dagen for alle skolens 

elever og lærere. 

Hver morgen samles elevene på Søre Ål skole på Lillehammer til felles samlingsstund – en tradisjon 

skolen har holdt fast ved siden 1978. Det blir musestilt i salen når lyset går på og elevene entrer scenen. 

TeksT og foTo: Lena Opseth 

> Simen Strand Jensen og Jonathan Amundsen 

er dagens programledere og ønsker god morgen. 

Sporty nok har 5. klasse på kort varsel overtatt 

samlingsstunden i dag fordi 7.-klassen, som har 

ansvaret denne uka, er på tur. Men samlingsstunden 

avlyses aldri! 

Elevene i 5. klasse har jobbet med lesetreningsprogram 

siden jul. De har skrevet egne 

tekster i et fritt valgt emne. Dem kan de framføre 

i samlingsstunden. Miguel de Sales Istad er valgt 

ut med sin tekst om Lego, Pernille Gullikstad 

har skrevet om hunderasen gordonsetter, Mikkel 

Endresen om ishockeylaget New York Rangers. 

I tur og orden kommer de inn på scenen 

og leser tekstene som ledsages av PowerPointpresentasjoner. 

På gulvet foran scenen sitter elevene tett i tett 

og stille som snø. Lærerne og rektor er også til 

stede samt et par foreldre. Pappa Sverre Istad 

hvisker at han er der på oppfordring fra sønnen 

som skal opptre, at det er veldig fint å være her, 

og at dette sannelig er en morgenstund med gull 

i munn! 

Samlingsstunden avsluttes som alle morgener 

med allsang med pianoakkompagnement. «Alle 

fugler små de er» er 5.-klassens naturlige valg av 

sang – som uoppfordret synges tostemt. 

– Ha en god dag! er avslutningshilsenen fra 

20

de to programlederne. «Takk i like måte» svarer 

salen. Samlingsstunden er over, elevene går rolig 

til arbeidsplassene sine. Det har gått et kvarter av 

skoledagen. 

Samlingsstund er ryggraden 

– Dette slutter vi aldri med! sier lærer Kristin 

Helland etter endt samlingsstund. Hun dro 

samlingsstunden ved Søre Ål i gang i 1978, og 

selv om både hun og rektor Bodil Alver Moen 

er nær pensjonsalderen, er de sikre på at tradisjonen 

med samlingsstund fortsetter. 

– Samlingsstunden er ryggraden for læringsarbeidet 

og læringsmiljøet ved Søre Ål skole. Det 

er det viktigste pedagogiske redskapet vi har, sier 

Alver Moen og tar slett ikke hardt i, synes hun: 

Samlingsstunden er en integrert del av hver 

eneste skoledag, er en integrert del av læreplanen, 

involverer alle elever, binder hjem og skole 

sammen, knyttes til opplevelser som skolen får 

utenfra, inneholder alle sjangre, gir respekt for 

medelever, lærer opp alle elever til å være både 

utøvere og publikum, slipper fram elever med 

spesiell kompetanse og skaper samhold. 

– Både elever, lærere og foreldre gir veldig 

gode tilbakemeldinger på samlingsstundene, sier 

Helland, som tilføyer at dagens morgenstund er 

representativ for hvordan samlingsstunder kan 

være: Innholdet baseres på noe elevene har arbeidet 

med i klassen. 

– Men vi har samlingsstunder der elevene 

danser, synger, spiller instrumenter, viser sketsjer, 

små skuespill og arrangerer quiz. Noen 

ganger opplever vi briljante framføringer, sier 

Helland, som er overbevist om at det er inspirerende 

og lærerikt å ha den jevnlige utfordringen 

med å arrangere samlingsstund. Ansvaret for 

samlingsstunden går på omgang blant klassene 

ei uke av gangen. 

FELLES SAMLINGS- 

STUND HVER MORGEN: 

> Hver morgen klokka ni samles alle elevene 

fra 3. til 7. klasse på Søre Ål barneskole 

til felles samlingsstund, der klassene på 

omgang har ansvaret for opplegget ei uke 

av gangen. 1. og 2. klasse kan både inviteres 

til og be om å få lov til å bidra med noe 

på scenen. 

Varigheten på samlingsstunden er 

12–15 minutter. 

Samlingsstunden avsluttes alltid med 

en felles sang. 

Trinnets voksne kvalitetssikrer innholdet, 

men det er et mål at elevene etter 

hvert står for programmet. 

Foreldre og besteforeldre inviteres til å 

møte opp, likedan gjester som kommer til 

skolen. 

Gullsekken for morgenstund 

I april i vår ble Søre Ål skole tildelt Gullsekken, 

som er den Den kulturelle skolesekkens egen 

pris og er på 100.000 kroner. Den felles kulturelle 

samlingsstunden hver morgen var et viktig 

argument for å tildele skolen prisen. 

– Det er veldig morsomt å bli anerkjent for 

noe vi tror så veldig på, sier Alver Moen. 

– Hvis jeg skulle misjonere for noe, så må 

det bli å få flere skoler til å arrangere felles samlingsstund 

hver morgen. Felles kulturopplevelvser 

skaper samhold og forebygger mobbing, sier 

Helland. 

Hun er for øvrig så smått i gang med misjoneringen: 

I samarbeid med Oppland fylkeskommune 

skal hun forfatte teksten til en trykksak om 

hvordan skoler kan komme i gang med arbeidet 

etter Søre Ål-metoden. 

– Den kommer til høsten, opplyser rådgiver 

Vivian Haverstadløkken i Oppland fylkeskommune. 

Hun forsikrer at metoden er enkel, men gir 

mye tilbake både i form av økt trivsel, et godt 

miljø, bedre læring. Søre Ål gjør det veldig godt 

på nasjonale prøver. 

Gøy å opptre 

5.-klassen som har stått for dagens samlingsstund, 

har bare godord å si om Søre Ål-metoden. 

– Når man har jobbet mye med noe, er det 

fint å få vist det fram i samlingsstund, synes Nora 

Høstmælingen Rosenqvist. 

– Det er en fin måte å bli kvitt sceneskrekken 

på, sier Vegard Berg Ulven. 


Samtid 

Tekster 2000 – 2010 

• Supplerer alle norskverk med den 

nyeste litteraturen 

• Veiviser til viktige samtidstekster 

• Lar eleven møte vår tids 

forfatterstemmer: 

Helle Helle, Ingvild H. Risøy, Øystein Vidnes, 

Gaute Heivoll, Karl Ove Knausgård, Sofi 

Oksanen, Marit Eikemo, Ivo de Figueiredo 

og mange flere. 

• Noveller, romanutdrag, drama 

og sakprosa 

• Oppgaver og ordforklaringer 

• Korte forfatterbiografier 

• Ingresser til utdrag fra større verk 

• Innledning om tendenser og temaer i 

samtidslitteraturen 

ANNE LISE JOMISKO: 

Samtid. Tekster 2000 – 2010 kr 280,– 

Litterær 

ferskvare 

for videregående 

skole 

Samtid blir sendt til alle videregående skoler 

med studieforberedende utdanningsprogram. 

Har du et tips ... 

... som du vil dele med andre? 

send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. 

Merk e-posten «Mitt tips». 

– samlingsstund er ryggraden for læringsarbeidet 

ved skolen, sier rektor Bodil Alver Moen og 

lærer kristin Helland. 

Se hele innholdsfortegnelsen og 

les utdrag fra boka på www.cdu.no 

21


portrettet. 

svein oddvar Moen er god til å omstille 

seg. Her sammen med sønnen sander 

(5) etter å ha dømt fotballkamp i saudi- 

Arabia dagen i forvegen. 

Bunnsolid toppdo 

Den ene dagen blir Svein Oddvar Moen kjørt til fotballkamp med politieskorte. 

Neste dag kjører han ambulanse og spiller ball med ungene. – Det 

setter livet i perspektiv, sier fotballdommeren med FIFA-merket på brystet. 

TeksT: Lise-M. Vikse Kallåk 

FoTo: Grethe Nygaard 

> Han sitter klar med kaffekoppen når vi treffer 

ham på Haugarhuset i Haugesund, huset til 

klubben han en gang spilte for. Han ser uforskammet 

opplagt ut etter å ha kommet direkte 

ifra nattevakt, eller rettere sagt 24 timers jobb 

som ambulansearbeider. Ikke et hårstrå er i 

ugreie, blikket er våkent, håndtrykket fast. Munnvikene 

har for lengst sklidd ut i et smil. 

– Han er en gladgutt, har aldri sett ham sur, 

sier kameraten Ronny Åsbø og pumper på med 

superlativer gjennom mobiltelefonen: utrolig 

positiv, stort engasjement, uredd, morsom. 

22

Hvem: Svein Oddvar Moen (32) 

Yrke: Ambulansearbeider og fotballdommer 

Bakgrunn: Utdannet murmester ved Haugaland 

videregående skole. Startet lærlingtiden 

i 1997 og arbeidet som murer fram til 2004. 

Han tok sanitetsutdannelse i Stavern på Luftforsvarets 

Sanitetsskole i mars 2000 og jobber 

nå som ambulansearbeider i Haugesund, 

samtidig som han dømmer fotballkamper. 

Moen representerer SK Haugar og debuterte 

i Tippeligaen (Den norske eliteserien) i 2003, 

men har vært fotballdommer siden 1996. Fikk 

FIFA-merket (Fédération Internationale de 

Football Association) i 2005. Moen har dømt 

115 kamper i Tippeligaen. 

Aktuell: Debuterte i Champions League 

(Europa-cupen) i gruppespillet 14. september 

2010. Ble samme år tildelt Kniksenprisen som 

årets dommer. 

mmer 

Han har kjent Moen fra barnsbein av. Ofte 

spilte de fotball på grusbanene på Bleikemyr i 

Haugesund, der Moen vokste opp. 

– Om søndagene dømte han. Han var flink, 

legger kompisen til. Åsbø påpeker også at Moen 

var en god midtstopper. Etter å ha spilt på Haugars 

guttelag var han god nok for FKHs juniorlag. 

Før han la opp som aktiv spiller, datt han 

også innom Vard. 

– Hvorfor fotballdommer? 

– Er det ikke slik at de dårlige fotballspillerne 

blir dommere, humrer Moen. Han mener hardnakket 

at han aldri hadde fått opplevd å være 

med i Champions League, hadde han fortsatt 

som spiller. 

Dommerkarrieren startet da han dømte sin første 

kamp 13 år gammel under Haugars vintercup i 

1993. 

– Det var bare på «løye», sier Moen, som tre 

år senere tok dommerkurs. Siden har det gått 

slag i slag for Haugar-dommeren, som hadde ett 

mål for øye, å dømme en cupfinale før han fylte 

30 år. Det klarte han 29 år gammel. Finalen i 

Norgesmesterskapet i fotball for herrer i 2008 

mellom Stabæk Fotball og Vålerenga Fotball ble 

vendepunktet i karrieren hans, selv om han da 

hadde dømt kamper i Tippeligaen siden 2003. 

– I Norge er cupfinalen noe veldig stort, sier 

Moen, som møtte mye motbør i starten av karrieren 

sin. Spesielt i 2006 toppet det seg med 

sterke trenerprofiler som ikke likte dømmingen 

til den unge dommeren. Han forklarer ståheien 

med at han var ny og interessen rundt ham stor, 

og da er det ikke aksept for å gjøre feil. Han 

mener det er læring i feilene, og innrømmer at 

han rett og slett ikke var god nok. Trøsten ble 

at alle dommere har vært gjennom det samme. 

Etter cupfinalen har han fått større aksept, samtidig 

synes han det er viktig å vise ydmykhet. 

Moen lar seg ikke knekke. Ei heller av drapstrusler 

eller sjikane på sms. 

– Det har jeg et avslappet forhold til. I motgang 

blir du god, i medgang utvikler du deg lite. 

Men det er tøft når det står på. 

Han har aldri vurdert å gi seg. 

– Det er en egenskap du må ha for å nå langt. 

Jeg er opptatt av å få ting til. Bruke energien på 

det jeg kan gjøre noe med. 

spørsmålet jeg gjerne ville blitt stilt: 

– Har du det bra? 

– Jeg har det knallbra. 

– Hva er det som er så fascinerende med å være 

fotballdommer? 

– Alle på banen har så forskjellige kvaliteter. 

Du må ha tro på deg selv, kunne kommunisere 

i team. Du må være en god leder med mål og 

mening. Du må være detaljorientert, terpe på 

detaljer. 

Moen peprer på med egenskaper. Før han 

lander den ene ballen, er en ny i lufta. 

– Og så må du kunne tolke kroppsspråk og 

væremåter. Vi har hatt psykologer som hører på 

oss hvordan vi snakker til folk, da har vi på oss 

headset på banen, forklarer dommeren engasjert. 

Han er langt fra ferdig. 

– 22 spillere på banen, alle skal ha samme 

behandling. Du må kunne løse konflikter, ha en 

plan med det òg. Du vet hvilke to spillere som 

kommer i konflikter. 

– Å, hvordan kan du vite det? 

– Teamet bruker mye tid på enkeltpersoner. 

Det bygger på tidligere erfaringer og handler 

om å være godt forberedt. Har du ikke tenkt 

på forhånd, må du ta avgjørelsen i løpet av et 

tiendedels sekund. Alt går så fort. Samtidig er 

det viktig å ikke være forutinntatt. 

I etterkant av en kamp går dommerteamet 

gjennom kampen for å analysere. 

– Har fotballpsykologene gitt deg noen ahaopplevelser? 

– Du får masse gode tips og råd når du skal 

jobbe på detaljnivå. Det går på å finpusse på 

ting, sier Moen, som forteller at han kommuniserer 

på en annen måte med spillerne i dag. 

– Jeg ble nok oppfattet som litt arrogant i 

starten, kommuniserte mer ovenfra og ned. Nå 

har jeg en mer åpen dialog, vi snakker til hverandre 

med respekt. 

Han skulle også sett at elevene i skolen hadde 

mer respekt for lærerne. 

– Jeg skulle ønske det var mer disiplin. 

Moen mener det er for mye støy og uro, at 

> 

23


portrettet. 

«I motgang blir du god, i medgang utvikler du deg lite. 

Men det er tøft når det står på.» 

bråkmakerne får for mye oppmerksomhet, noe 

som går på bekostning av de som har lyst å lære. 

– Det skulle ha blitt stilt mer krav til hver 

enkelt elev. I dag føler jeg det er litt halvslapt. 

– Hva slags elev var du? 

– Jeg var ikke den som satt på bakerste pult 

og lagde bråk, men heller ikke en som la eple 

på pulten til læreren, sier Moen, som hevder 

han gikk i en veldig kjekk klasse, uten de verste 

bråkmakerne. 

– Skolen var en positiv opplevelse, sier Moen, 

som beskriver seg selv som en middels elev. Et 

fag han har fått mye bruk for på dommeroppdrag 

i Europa, er engelsk. Moen innrømmer 

at han var litt vaklende i starten, men praksis i 

verdensspråket har gjort ham tryggere. 

– Nå er jeg mye bedre enn de tyske og franske 

dommerne, sier 32-åringen. 

– Beste skoleminne? 

– Jeg er dårlig i musikk og skoleminner, sier 

han med et bredt smil. 

Favorittfaget derimot var kroppsøving, da fikk 

han anledning til å spille fotball. 

– Det var det som opptok oss i skoleperioden, 

fastslår dommeren. 

Barndomskameraten beskriver Moen som veslevoksen. 

Han kunne diskutere lån og pensjon 

lenge før de andre visste hva det var. Kjæreste fikk 

han seg også før kameratene. 16 år gammel ble 

han sammen med kona Bente, som han hadde 

kjent siden første klasse. 

– Jeg har fulgt ham siden han sprang på gymnasbanene. 

Da han fikk FIFA-merket i 2005, var 

det stort for oss begge, sier hun. Ektemannen 

mener det har vært en fordel at fruen har vært 

med på karusellen fra dag én. 

– Hun har sett at dømmingen tar mer og 

mer tid. Før hver sesong setter vi oss ned og 

spør: «Skal vi dømme i år også?» Begge må være 

innstilt på det. Der er hun mildt sagt fantastisk, 

alltid et klapp på skuldra. Det er avgjørende for 

å lykkes, mener Moen. Sammen er de også om 

barna Amalie (snart 9) og Sander (5). 

Julen 1983. 

Moen beskrives som familiekjær. Når han er 

hjemme, stiller han opp. 

– Han er en kjempeflink pappa. Han er heldigvis 

ikke slik at han må se alle kamper som 

går på TV, sier kona. De diskuterer heller aldri 

fotball rundt middagsbordet. 

– Det er mye annet jeg heller vil gjøre før det, 

sier Moen, som tilbringer mesteparten av fritida 

sammen med familien. Når han ikke trener da, 

for å holde tritt med spillerne på banen. Fem 

økter intervalltrening i uka, løping og spinning 

står på programmet. 

Han innrømmer at det i perioder blir mye på 

ektefellen når han skal ut og dømme kamper i 

hele Europa. Så langt har han vært i 37 land. 

Årlig dømmer han ti kamper ute, pluss 20 i 

Tippeligaen. I tillegg kommer 14 dagers årlige 

samlinger i UEFA (Union of European Football 

Associations). 

Hver fredag når han har fri, tar han ungene 

med i svømmehallen. Eller de reiser inn på 

hytta til svigerforeldrene i Skjoldastraumen for 

å fiske. Moen synes det er god rekreasjon. 

– Du blir sliten av hele tida å være forberedt, 

og får en enorm utladning etter en kamp. Du 

vet det står mye på spill. 

Dommeren er rask til å lande fra å reise på første 

klasse og bo på de fineste hoteller til å komme 

hjem til hverdagen med nattevakter, henting i 

barnehage, støvsuging og middagslaging. Han 

trives når det er orden rundt ham. 

– Jeg hater rot, sier 32-åringen, som beskriver 

seg selv som en rask rydder. Det gjelder å få klær 

og klut ut av syne. 

I treningsbagen er det tellekanter. Hver gang 

Svein Oddvar Moen har vært på reise, stikker 

han innom foreldrene med bagen. 

– Stemmer det at moren din fortsatt vasker treningstøyet? 

– Dommerbagen er hennes ansvar, ja. Det 

synes hun er veldig kjekt, og jeg har en unnskyldning 

til å drikke kaffe hos foreldrene mine. 

Da ligger alt klart sammenbretta, skoa er pussa 

og alt i orden. 

– Ifølge kompisen din ga du moren din skylda 

da hun hadde glemt å legge noe tilbake i treningsbagen? 

– Du må ikkje hørra på han. Det hendte en 

gang for lenge siden, forsvarer Moen seg. Han 

innrømmer glatt at det er hans ansvar å se over 

at alt er på plass i bagen før han setter seg på 

flyet på vei til et nytt dommeroppdrag. 

– Har du noen uvaner? 

Moen tar den ene hånda til haka. 

– Jeg banner mye, hører det av og til selv. 

Ikke ett ukvemsord har sluppet ut så langt. 

– Det var ikke det kameraten din trakk fram. 

For første gang blir Moen alvorlig. 

svein oddvar Moen spiller fotballspill fem og et 

halvt år gammel. 

– Han mener du er en kontrollfrik. 

– Er dét en uvane? spør Moen og legger til: 

– Det er viktig å være godt forberedt når du skal 

stille opp på noe. 

32-åringen er utdannet murmester, et yrke som 

ble for hardt å kombinere med dommerkarrieren. 

En sterk trang til å hjelpe andre gjorde at 

han i stedet endte som ambulansearbeider. 

Moen husker godt den første jobben han var 

på i 2001. Han fikk melding om tre unge mennesker 

med hjertestans. En seilbåt hadde kommet 

opp i en høyspentmast i Mølstrevåg i Sveio, 

Hordaland. Da han kom fram til ulykkesstedet, 

viste det seg at det var kun en av dem som hadde 

hjertestans. Livreddende arbeid ble satt i gang, 

og personene er i dag oppe og går. 

– Det var en spesiell start, men kjekt da det 

gikk bra. 

Å se personene på beina igjen synes Moen 

er fantastisk. 

Det tøffeste med jobben mener han er å 

komme opp i stygge ulykker. 

– Dødsulykker der familier mister sine nærmeste, 

er vanskelig. Det gjør inntrykk, spesielt 

hvis det er unge mennesker involvert. 

Han prøver å unngå å «fotografere» ansikter 

dersom han har mulighet til det. 

– Det er ofte ansiktsuttrykket du husker når 

du mister noen, forklarer han. 

32-åringen er bevisst på å legge jobben fra 

seg når han går hjem. En annen viktig egenskap 

mener han er å være trygg i jobben og på seg 

selv i valgene han tar. Ikke ulikt det å være fotballdommer. 

Å kombinere de to jobbene mener 

han setter livet i perspektiv. 

– Livet raser ikke sammen om du får et 

annullert mål, fastslår Svein Oddvar Moen. 

24


aktuelt. 

siste «Langskudd» 

avfyrt 

Etter fire og et halvt år som faste skribenter til 

spalten «Langskudd» i Utdanning takker 

psykolog Magne Raundalen og forsker Jon- 

Håkon Schultz av. Til høsten kommer artiklene 

i bokform. 

TeksT og foTo: Lena Opseth 

> Tittelen «Langskudd» er deres egen, og den ble valgt fordi de ønsker å 

skyte inn saker skolen bør bli bedre til å takle. 

Og når de nå gir seg, er det ikke fordi de har gått tom for temaer, eller 

at skolen er blitt god nok til å hjelpe barn som sliter, understreker de, 

snarere tvert om. De har en masse saker de kunne ha skrevet mer om, og 

har hele tida hatt en kø av temaer å velge blant. 

– I hvert av de tre siste «langskuddene» tar vi opp tre saker vi mener 

skolen bør jobbe mer med: Elever som sliter på skolen. Elever som er triste 

på skolen. Elever som er redde på skolen. 

Skolen bør ta større ansvar her, understreker Raundalen. 

– I det aller siste «langskuddet» nikker dere også inn to øvrige temaer: halvpsykopater 

blant lærere og mobbespirene blant elever. Gjør ikke skolen nok her 

heller? 

– Alle later som om dårlige lærere ikke fins. Men lærere som sprer 

frykt, fins! Og frykt er skadelig, understreker Raundalen. 

Utdanning møter «krisekameratene» Raundalen og Schultz i lunsjpausen 

under et kurs i regi av Helseregion Sør-Øst i Oslo om krisehåndtering. 

Det er sjuende gang helseregionen engasjerer dem. Ifølge kurslederen er 

kurset fulltegnet hver gang. 

– Hva er dere mest fornøyde med å ha fått til med artiklene? 

– At vi gjennom fire og et halvt år har klart «å være på hugget». Vi har 

hele tiden forsøkt å ta opp dagsaktuelle ting. Dette er også en av årsakene 

til at Gyldendal vil gi ut «langskuddene» som bok. Forlaget synes at vi 

gjennom temaene vi tar opp, gir et godt tidsbilde, sier Schultz. 

Magne Raundalen og Jon-Håkon schultz har tatt opp dagsaktuelle problemer 

i spalten «Langskudd» i Utdanning. 

Uvant uten spalten 

Neste «Langskudd» i Utdanning ville ha handlet om drapet på Osama bin 

Laden og hvordan lærere kan snakke om det. De klarer ikke helt å venne 

seg av med å planlegge neste artikkel. 

– Vi har hatt stor glede og moro av det tette samarbeidet, som har 

gjort at vi har måttet snakke sammen hver 14. dag, vi har til dels skrevet 

innleggene sammen. Vi har dessuten følt ærefrykt over å få skrive til så 

mange lesere om viktige temaer, sier Schultz. 

– Blir dere aldri lei kriser? 

– Nei. Vi tar opp viktige ting, vi vil berøre, involvere og motivere til 

arbeid med problemer barn sliter med. Vi føler at vi har noe å by på. Det 

er viktig å snakke om alvoret i livet i ei tid preget av utvendighet der vi 

nærmest morer oss til døde, sier Raundalen. 

– Dere er også engasjert i arbeid med kriser utover Norges grenser? 

– Vi har blant annet skrevet en traumemanual i samarbeid med Flyktninghjelpen 

som er i bruk i mange land. Utgangspunktet har vært borgerkrigen 

i Uganda, traumene og krisene barn har vært utsatt for der, og 

hvordan de kan bearbeides. 

– Går dere alltid i tospann? 

– Nei, i mitt siste prosjekt har Jon-Håkon ingenting å bidra med, humrer 

Raundalen. Han jobber med en bok om barnepsykologi for besteforeldre. 

– Den er snart ferdig, lover Raundalen, som fyller 70 i år. Han har både 

teorien i orden og praksis i å være besteforelder. Over en periode var han 

hjemmeværende én dag i uka for å ta seg av egne barnebarn. 

– Glede styrker hjernen 

Selvsagt vet han hvilken medisin barn trenger både når de har vondt og 

ellers: gledesfylte ting! 

– For mens frykt virker skadelig for hjernen, virker gledesfylte ting 

oppbyggende, understreker han. 

– Bør ikke krisehåndtering overlates til andre enn skolens folk? Fins det ikke 

grenser for hvor mye lærerne skal takle? 

– Alt som påvirker elevene, påvirker deres læringsforutsetninger. Det 

hører med til kjerneinnholdet i pedagogikken å kjenne til dette. Barn som 

er redde og triste, sliter på skolen. Hvordan lærere skal takle det, bør stå 

på dagsorden. 

– Vi er glade hvis vi gjennom «langskuddene» har bidratt til større 

åpenhet på området. 


25


Fotoreportasje. 

Foto: Erik Sundt tekst: Sonja Holterman 

«All the world’s a stage» 

> Klokka er 08.30, og elevene i klasse 10a på Gran skole i Oslo legger 

godteri, brus og matpakker ved siden av tastaturene. Det skrapes med 

stoler, og spente blikk søker kontaktlærer Åse Ranfelt og det hun har i 

hendene: oppgavene. I dag holdes engelsktentamen for avgangselevene 

fra Furuset i Oslo. Prøven før prøven. Tentamen nå, eksamen om to uker. 

Engelsk er første faget i år, og elevene må svare på pc. Ranfelt deler raskt 

ut oppgavene, blant annet til Sayed Peivaston (forrest) og Gulcin Tokmak. 

Det stilner i datarommet, og 23 nakker bøyer seg over hvert sitt ark. 

Den tredelte oppgaven har tittel etter en kjent monolog i skuespillet 

«As You Like It» av William Shakespeare: «All the world’s a stage». Elevene 

får vite at «You must do all three tasks». Det hviler et alvor over rommet. 

Dette er et viktig skritt på veien til videregående skole og resten av 

livet. 10.-klassingene ved Gran har også noe å leve opp til. I fjor oppnådde 

elevene fra Oslo landets nest høyeste snitt, viser en statistikk over grunnskolepoengene. 

I Sogn og Fjordane skårer elevene jevnt over enda høyere. 

26

treg start 

> Det klikker i tastaturene. Klokka nærmer seg ni, og skjermene fylles 

med skrift. Et par skjermer står fortsatt hvite. Noen få elever studerer ennå 

oppgaven. Læreren tasser rundt i myke sko og passer på at ingen ser på 

sideskjermen. Elevene på skolen skal ha tentamen i matematikk og norsk 

neste uke, deretter eksamen i samme fag. I den rekkefølgen. Klokka er 

halv ti. Sibel Rustemovska tar opp et eple og forsøker å tygge stille. Noen 

av skjermene er fulle av sorte tegn. Foran sitter konsentrerte elever og har 

allerede svart på både oppgave 1 og 2. Andre skjermer er imidlertid fortsatt 

ubeskrevne. En elev tar en pause over tastaturet. Må hvile litt. En annen 

har tatt opp en penn og noterer på arket. Skjermen går i svart. Tastaturet 

er ikke blitt rørt på en stund. 

Når det gjelder kommende prøver, er matematikk det eneste faget som 

fortsatt besvares på papir. Neste år blir pc-basert eksamen normalordningen 

for alle eksamener i grunnskolen og i videregående opplæring. 

27


Fotoreportasje. 

Fra tentamen til luftebalkong 

> Døra går opp, og pausevakt for dagen, Ronja Cortes, kommer inn i 

datarommet på Gran skole, der lufta er begynt å bli tett. Jakker henger 

over stolene, og noen av eierne gjør det samme over tastaturene. En 

gul kjærlighet smelter sakte i munnen på en konsentrert elev. Ei jente 

lener seg tilbake og strekker seg. Snufser. For hundrede gang. Vårlufta 

er full av pollen. 

Cortes har vindjakken på og spør om noen vil ha pause. Slitne hender 

rekkes i været. Fem heldige får være med på første tur. Etter fem 

minutter kommer de inn igjen. Ronja går fram og tilbake til luftebalkongen 

hele formiddagen. Enkelte elever slår følge både to og tre 

ganger. 

– Frøken sa jo at det kom til å bli morsomme oppgaver. Det er egentlig 

det og, sier ei av de mest fornøyde jentene. Pausen blir kort, og hun 

setter seg foran skjermen med noe som ligner et smil. 

28

Ferdig 

> Ola Oksdøl Johansen lener seg tilbake. Klokka viser halv elleve, og et par 

stoler står tomme. Godteri og brus er drukket opp, og besvarelsen ligger 

på serveren. «Jeg får 2,» opplyser ei jente. «Helt sikkert,» legger hun til. 

Det kan imidlertid hende hun tar feil i sine bange anelser: Statistikk fra 

eksamen i fjor viser at nærmere 60 prosent av elevene får karakteren fire 

eller høyere på engelskeksamen. I norsk fikk over 70 prosent av elevene 

karakteren tre eller fire. Skriftlig eksamen i matematikk er den flest sliter 

med, og her lå snittet på 3,2. Jenter oppnår høyere karakterer enn gutter 

i de fleste fag, både i standpunkt og til eksamen. 

De hvite skjermene er delt inn i både to og tre deler. Elevene har skrevet 

flere A4-sider, og mange er i ferd med å avslutte. Dagens oppgaver handlet 

om å lage film. «Hvilken jobb ville du hatt?» «Ville du vært skuespiller, 

filmregissør, fotograf eller forfatter?» 

Det handler om det, nå. Får de gode nok karakterer til å bli det de vil? 

29


aktuell bok. 

En sangenes skattkiste 

«Følgesvenner» er illustrert med friser av kai Fjell. Copyright: Helene Fjell. 

Jeg har lest, lyttet og delvis sunget 

meg gjennom denne boka. Jeg er 

begeistret, takknemlig – og imponert. 

Hanne Weisser har gitt oss en 

sangenes skattkiste som generasjoner 

vil ha glede av. 

> Et gammelt inuittord sier at 

«sangen er tanker som synges 

med åndedrettet, når mennesker 

lar seg bevege av en stor kraft og 

ikke lenger kan tilfredsstilles av 

alminnelig tale». 

Sangen er like gammel som 

språket og følger oss fra vogge 

til grav. Voggesanger har til 

alle tider og i alle kulturer vært 

«den fyrste song» barnet fikk 

høre. Og selv om språkene og 

kulturene er forskjellige, er det 

utrolig hvor like voggesanger 

er. Senere blir sangene mer og 

mer forskjellige, inntil den døde 

blir «sunget ut». Da forenkles 

sangen igjen. 

Vi har sunget i sorg og glede, 

i krig og fred,til hverdags og 

til fest. Slavene sang på plantasjene 

i Amerika. Foreldre 

sang for sine barn på vei inn i 

gasskamrene i Auschwitz. Sangen 

har trøstet og styrket, skapt 

samhold og solidaritet, gitt mot 

og makt. 

Sangene binder tider og 

generasjoner sammen. De er 

våre følgesvenner. Jeg fristes til 

å sitere Normalplan for landsfolkeskulen 

1939: «Når ein fører 

diktarane sine ord fram i song, 

har dei gjerne ein verknad som 

går djupt i mannehugen. Vakker 

og lyftande song hjelper til å 

opna hugen for det som er vent 

og godt og tener til å fremja 

samkjensle og godt kameratskap. 

Den oppsedande verknaden 

songen har, må femna 

vidare enn berre om skulen. 

Difor skal ein freiste oppseda 

elevane til å bli så glade i song 

at dei kjem til å syngja heile 

livet igjennom.» 

Budskapet er viktig også i 

dag. Det er denne rike skatten 

Weisser deler med oss i boka 

«Følgesvenner. Sanger om små 

og store fortellinger». Weisser 

har hovedfag i musikk og har 

tidligere utgitt bøkene «Folkevisenes 

fortellinger» og «Undervisningskunst 

og kunstnerisk 

undervisning». 

I hennes nye bok finner vi 

sangleker, rim og regler, ballader 

og folkeviser, religiøse og 

verdslige sanger, samiske sanger 

og afrikanske sanger, kjente 

og ukjente sanger. Til sammen 

410 i tallet, alle med noter. 

Weisser har skrevet korte og 

innsiktsfulle tekster som setter 

sangene inn i deres kulturelle 

og musikkfaglige sammenheng. 

Vanskelige ord er forklart – og 

> aktuell bok 

Følgesvenner 

sanger om små og store fortellinger 

Av: Hanne Weisser 

Olifant forlag 

319 sider 

som om ikke dette er nok: En 

CD-plate følger med, der vi får 

høre hvordan 93 av sangene 

lyder. Dem vi ikke kjenner, kan 

vi altså lære ved å lytte. 

Weisser har lagt vekt på sangglede, 

vakre melodier, varierte 

rytmer og godt språk. Gamle 

travere som er kjent fra sangbøker 

og media, er ikke med. Det 

er en klok prioritering. Slik får 

Weisser plass til sanger som er 

mindre kjent, men som barn 

i dag burde få lære. I et fyldig 

etterord forteller forfatteren om 

de musikkfaglige tankene bak 

kapitlene og om hvordan lærere 

kan arbeide med dette stoffet. 

Jeg har lest, lyttet og delvis 

sunget meg gjennom denne 

boka. Jeg er begeistret, takknemlig 

– og imponert. Weisser har 

gitt oss en sangenes skattkiste 

som generasjoner vil ha glede 

av. Ikke minst lærere. Hvis 

begrepet «kunnskapsløftet» 

skal gi mening, bør denne boka 

finnes på alle landets skoler. 

Et bedre redskap til å formidle 

sangglede, kulturhistorie og 

menneskelig klokskap tror jeg 

knapt finnes. 

Vår felles sangskatt må 

næres, vedlikeholdes og utvikles. 

Det gjør vi ved å synge. Men 

da må de unge også lære noen 

av de gamle sangene. Den dagen 

barnebarna ikke kan en eneste 

av de sangene besteforeldrene 

sang som barn, da er generasjonskløften 

blitt urovekkende 

dyp. Sangen er broen mellom 

oss og dem. Vi får ikke noe 

bedre materiale for denne broen 

enn «Følgesvenner». 

Omtalt av Inge Eidsvåg 

30


kort om bøker. 

Ulike læringsstiler 

Grundig om navn 

> Noen pedagogiske supermetoder 

fungerer ikke særlig godt, andre 

gir bare forbedringer i læringsutbyttet 

når læreren er kyndig som 

pedagog over gjennomsnittet. 

Danske Helle Fisker har allsidig 

pedagogisk videreutdanning, blant 

annet innen læreprosesser. Sentralt 

i hennes bok «Lær med stil. 

Læringsstilenes hvad – hvorfor 

– hvordan» er at vi lærer på ulikt 

vis. Man må bare legge forholdene 

til rette slik at lysten til og gleden 

ved å lære fremmes. Noen barn 

arbeider kanskje best når de ligger 

på gulvet, andre igjen når de sitter 

i en myk sofa. Noen vil ha ro rundt 

seg, andre behøver ikke det. Derfor 

krever det stor evne til organisering 

for å tilpasse læringsmiljøet 

den enkeltes læringsstil. Fiskers 

bok gir mange eksempler på 

hvordan det kan gjøres. For dem 

som vil utforske feltet, er hennes 

bok utmerket. Vi har hørt norske 

> aktuell bok 

lær med Stil 

Av: Helle Fisker 

264 sider 

Dansk 

Psykologisk 

Forlag 

forskere som har studert hvordan 

metoden fungerer, si at den gir 

så mange negative effekter fordi 

mange elever ikke tåler de «frihetene» 

de får. Det inntrykk vi har, er 

at det i Norge ikke snakkes så mye 

om læringsstiler, men heller om å 

variere undervisningen. 

Av William Gunnesdal 

> Det er i årenes løp kommet 

mange bøker som gjør rede for 

etymologien bak ulike fornavn. 

Det fins også bøker om etternavn. 

Navneforsker Ivar Utnes bok 

«Hva er et navn» går mer i dybden 

i dette temaet. Den omtaler 

navnetradisjoner, navnemoter, og 

hva som kan styre valg av navn 

og etternavn. Utne mener at uten 

navn er vi en «ingen», vi eksisterer 

ikke. Det at vi har et navn, 

er ensbetydende med at vi er. Vi 

får greie på hvilke navn som har 

vært populære i ulike tidsperioder. 

Eksempelvis ble mange 

guttebarn kalt «Fred» i årene etter 

andre verdenskrig. Mange nye 

navn som tas i bruk i Norge, slår 

først rot i hovedstadsområdet – 

eksempelvis Anette, som dukket 

opp på 1950–60-tallet. Boka har 

også kapitler om kallenavn og 

kjælenavn. Det fins også navn 

som klart signaliserer overklasse. 

> aktuell bok 

Hva er et 

navn? 

Av: Ivar Utne 

222 sider 

Pax 

Forfatteren mener at Olav er det 

mest urnorske navnet vi har. 

Det er greit å ha boka for handa 

om en vil avgjøre diskusjoner som 

kan dukke opp omkring navn, 

eksempelvis i klasserommet. 

Den vil derfor ikke samle støv i 

bokhylla. 


Grundig om slektsgransking 

> TV-serien der kjente personer 

har fått profesjonell hjelp til 

å finne sin slekt, har vist hvor 

spennende et slikt dykk inn i 

egen slekts historie kan være. 

Serien har ført til en formidabel 

øking i interessen for nettopp 

denne hobbyen. Men hvor skal 

en fortsette når man har fått all 

informasjon fra dem som er i 

live i slekta? Det er her Liv Marit 

Haakenstads bok «Slektsgransking» 

kan vise veien videre. Den 

har undertittelen «Steg for steg 

med praktiske eksempler». 

Et finere ord for slektsgransking 

er genealogi. Kildene som 

kan gi informasjon om slekta, 

er mange. Kirkebøkene et godt 

stykke tilbake i tid er skannet, 

og de ligger tilgjengelig på 

nettet. Gamle folketellinger kan 

også gi nyttig informasjon. Etter 

hvert som en kommer bakover i 

tid, blir det mange personnavn å 

> aktuell bok 

SlektSgranSking 

Av: Liv Marit 

Haakenstad 

304 sider 

Aschehoug 

holde styr på, og også her får vi 

råd. Tradisjoner hva gjelder både 

fornavn og etternavn er også viet 

et kapittel. Lovverket gir regler 

for hva en kan offentliggjøre 

av mer nyere opplysninger om 

familieforhold. 


Nyhet 

www.lingit.no 

LINGDYS LingdysTysk 

– fullverdig tysk leseog 

skrivestøtte i ett og 

samme program. 

Lingdys Tysk inneholder stavekontroll tilpasset norske skrivefeil, 

ordfullføring og tospråklige ordbøker av høy kvalitet. Skjermleseren 

Lingspeak er inkludert. Den har tysk stemme og kan lese tekst fra 

alle Windowsprogrammer. Lingdys Tysk er et hjelpemiddel godkjent 

av NAV. Det kan også kjøpes som skolelisens eller privatlisens. 

Nå får du altså komplette leseog skrivestøtteprogrammer fra Lingit 

for både norsk, tysk og engelsk. For mer informasjon om pris og 

bestilling, gå inn på www.lingit.no 

LingdysNorsk 

LINGDYS LingdysTysk 

LingrightEngelsk 

– større leselyst og skriveglede på PC og nett 

Scanpartner 

31


lett-side. 

Privat foto 

Yggdrasil 

Av: Hilde Eskild 

Petit: 

> lærer, forteller og forfatter 

> Skolen vår har sitt eget 

tuntre. Det er så genialt! En topp 

moderne, helt ny skole har hatt 

en arkitekt som vet å ta vare på 

viktige, gamle tradisjoner. Like 

utenfor den gigantiske glassveggen 

i fellesområdet står det flotte 

gamle bøketreet opplyst i mørke 

vintermorgener. På varme vår- og 

høstdager kan elevene kose seg i 

skyggen. 

Ideen om et tuntre som beskytter 

mennesker, gård og grunn, 

er urgammel og finnes i mange 

kulturer og religioner. Her hos oss 

var verdenstreet Yggdrasil åsatroens 

sentrale symbol for verdens 

liv og utvikling. Da jeg hadde en 

liten fortellerstund for elevene 

under tuntreet i høst, slo det meg: 

Det er mange likheter mellom 

verdenstreet som en gang bar i seg 

verdenssjelen, og den skolen vi 

opplever hver dag. 

«Odin visste at økt kunnskap krever noe av deg.» 

Yggdrasil har tre røtter. Den ene 

går rett ut i kaos – til jotnenes og 

trollenes rike. Ved denne roten er 

det en brønn, og i den flyter Odins 

ene øye. Han ga det i pant for å 

få drikke og slik få visdom. Odin 

visste at økt visdom krever noe av 

deg. Den andre roten ender i et 

ormebol i dødsriket. Den største av 

ormene, Nidhogg, ligger og gnager 

på roten og vil ødelegge treet. 

Den tredje roten går til gudenes 

verden. Den blir godt passet på av 

nornene, skjebnegudinnene. 

Øverst i treet sitter det en 

ørn og følger med. Den har en 

hauk mellom øynene som også 

har oversikten. Opp og ned i 

treet løper ekornet Ratatosk og 

sprer sladder og hatefulle ord. På 

grenene går det hjorter og beiter. 

De spiser nye skudd. Det drypper 

dugg fra bladene som alle bier 

lever av. Både gode og onde krefter 

finnes i treet – både de som vil 

utvikle, og de som vil ødelegge. 

Jeg fortalte til elevene som sto 

og speidet opp i tuntreets grener at 

Yggdrasil betyr Odins redselshest. 

En gang hang Odin her og led. 

Han spiddet seg selv med et spyd 

og hang i treet i ni døgn uten mat 

og drikke for blant annet å lære 

seg runenes hemmelighet. Rett 

og slett for å lære å lese og skrive. 

Runene var magiske, men det er 

jammen våre bokstaver også. Odin 

visste at økt kunnskap krever noe 

av deg. 

Da elevene tuslet stille bort 

mens de stadig kastet et blikk over 

skuldra og beundret treet, hørte 

jeg en kommentar fra en liten fyr 

som gikk bakerst: 

– Jeg håper ikke lærerne henger 

meg i det treet! Jeg er så himla 

dårlig til å lese og skrive. 

Tilbakeblikk: 

For 25 år siden: 

Lesepliktordningen for 

lærere med voksne 

innvandrerelever 

Representanten Tora Houg (SV) 

spurte i Stortinget kirke- og undervisningsminister 

Kjell Magne 

Bondevik om når departementet 

ville fjerne den urettferdighet 

som ligger i at lesepliktordningen 

i norsk med samfunnsfag for 

voksne innvandrere og flyktninger 

virker diskriminerende. Disse 

lærerne har flere timers leseplikt 

enn tilsvarende i videregående 

skole og ungdomsskole. Statsråden 

svarte at den gjeldende 

leseplikt på 24 timer tilsvarer 

den gjennomsnittlige leseplikt 

for lærere som underviser på 

grunnskolens områder. 

Skoleforum nr. 9/1986 

For 50 år siden: 

Er jeg min brors vokter? 

Er Jens Bjørneboe en ny Alexander 

Kielland eller en ny Agnar 

Mykle? Eller for å stille det 

samme spørsmål på en annen 

måte: Skriver han som han gjør, 

fordi han har noe på hjertet, 

eller for å tjene penger? Jeg har 

fulgt hans virksomhet i noen år 

nå, men jeg er ikke i stand til å 

svare på spørsmålet. 

(Innledning til redaktør Gunnar 

Jenshus’ bokanmeldelse av Jens 

Bjørneboes «Den onde hyrde».) 

Norsk Skuleblad nr. 18/1961 

Personalrommet 

av Jorunn Hanto-Haugse 

32


GYLNE ØYEBLIKK. 

> I denne spalta forteller lærere og førskolelærerer om noe de har lykkes 

særlig godt med. 

Å takle sin første klasse 

– Mine første 21 elever glemmer jeg aldri. I ettertid 

kom det fram at jeg hadde fått den sjetteklassen de 

andre lærerne forsøkte å unngå. 

TEKST OG FOTO: Marianne Ruud 

> – På skolen var klassen jeg fikk, kjent som den vanskeligste. 

Og mye skjedde i løpet av året. Blant annet opplevde en elev 

en dramatisk episode i familien, en annen elev ble utsatt for 

en trafikkulykke og måtte få hjemmeundervisning. Det ble 

et år jeg aldri kommer til å glemme, sier lærer Geir Moen 

om sitt første år som lærer på Høre skule i hjembygda 

Vang i Valdres i Oppland. 

– Hele året står for meg som et slags gyllent øyeblikk, 

sier han. Moen ser på dette skoleåret som det 

endelige beviset på at han hadde valgt riktig yrke. 

– Jeg skjønte fra første stund at det handlet om å 

se hver enkelt elev, om å bygge en relasjon til dem. 

Og jeg bør kanskje være forsiktig med å si dette, men 

noen ganger tror jeg vi menn kan ha en fordel når 

det gjelder å takle tøffe elever. Jeg er ikke kompis med 

elevene mine, men jeg fikser en frisk tone. Samtidig 

må de forstå når nok er nok. Da jeg følte at jeg taklet 

den balansegangen, var det en fantastisk følelse. Nå 

er jeg i ferd med å utdanne meg til veileder. Jeg skal ha 

eksamen denne uken, forteller Moen til Utdanning. 

Helt siden han gikk på barneskolen i Vang, drømte han 

om å bli lærer. Men yrkeskarrieren tok først en annen ding. 

– Faren min var butikksjef på Samvirkelaget, og moren min 

jobbet sammen med ham. Også min første jobb ble i dagligvarebutikk, 

en annen enn den faren min drev, forteller Moen. 

Etter noen år i den jobben flyttet han høyt til fjells, 1000 meter over 

havet, til en gård med mye utmark. Her drev han enkeltmannsforetak. 

Han hugget og solgte ved, kjørte skiløyper og utførte andre praktiske 

venarbeidsoppgaver. 

– Jeg er glad for at jeg fikk med meg de elleve årene med praktisk 

yrkeserfaring, sier han. 

Men lærerdrømmen slapp aldri taket. I en alder av 30 år begynte han 

på lærerhøgskolen på Hamar, der han stortrivdes. 

Etter noen år på Høre skule er Moen tilbake som lærer på sin egen 

barneskole Vang barne- og ungdomsskole. Til høsten begynner han å 

jobbe som inspektør der. 

Som tillitsvalgt i Utdanningsforbundet er han opptatt av den nye stortingsmeldinga 

om ungdomstrinnet «Motivasjon – mestring – muligheter». 

Han tror ikke flere valgfag løser utfordringene på ungdomstrinnet, men 

Hvem: Geir Moen (51) 

> Lærer på Vang barne- og ungdomsskole. 

Godt å tenke på: 

– At jeg lyktes med min første klasse. Jeg kunne nesten se dem 

vokse fem centimeter rett foran øynene mine. 

ser dem som et nyttig avbrekk. Han tror heller på en mer praktisk tilnærming 

til teoretiske fag. 

Moen er også godt fornøyd med at kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

vil styrke lærernes kompetanse i klasseledelse, følge opp nyutdannede 

og forskriftsfeste færre elever per lærer. Å ha tid til å følge opp den enkelte 

elev må til for å lykkes. Moen har også sett hvordan hans egne barn har 

taklet skolen forskjellig. 

– Jeg har fem stykker, den eldste er 31 år, de yngste tvillinger på 14. 

Noen skled igjennom, andre har strevd mer, forteller han. 

– For noen år siden var jeg og 17 andre natteravner på Fagernes i russetida. 

Da møtte jeg mine elever fra Høre skule igjen. Jeg snakket mer 

med disse ungdommene enn alle de andre natteravnene til sammen. Da 

jeg ble spurt hvorfor jeg fikk så god kontakt med dem, fortalte jeg at jeg 

hadde vært læreren deres på sjette og sjuende trinn. 

– Hvordan har det gått med dem? 

– Alle har klart seg bra, sier Moen. 

– Jeg fikk ingen tilbakemelding fra kollegene mine etter dette første 

året. Men jeg fikk ros fra foreldre og god tilbakemelding fra rektor på 

hvordan jeg taklet klassen. Det gjorde meg stolt. 


33


innspill. 

Mobb en prinsesse 

> Er det mobbing når Petter Northug går sidelengs over mål foran svensken 

i VM-stafetten 4. mars? Eller er det mobbing når en såkalt ståoppkomiker kaller 

prinsesse Märtha Louise «ko-ko» (eller var det «pi-pi») på NRK 7. januar? 

Mobbingen synes å ha eksplodert de senere månedene. Det diskuteres i 

mediene, det er antimobbekampanjer på arbeidsplasser og i skolen. Er det 

slik, eller er vi blitt mer oppmerksomme? Og hjelper tiltak mot mobbing? 

Hvordan ville det vært hvis ordet mobbing aldri ble brukt? For å sette det på 

spissen: Er det en motesak å mobbe – eller å bli mobbet? Det er en oppgave 

for en dyktig samfunnsforsker å finne ut av dette. 

Skal vi vise hensyn? 

«Vis hensyn! Kjære programledere og komikere. Det er faktisk ikke alle som 

synes det er morsomt å bli latterliggjort eller at andre mennesker blir hånet. 

Vær snill og vis hensyn». Dette er innledningen på en artikkel av forfatterinnen 

Frid Ingulstad, og det er stringent norsk – selv om noen av oss ville satt 

sitatets 6. ord i gåseøyne. 

Ingen selvsagt sak 

Vi prøver oss med et postulat: Den som ikke viser hensyn, er hensynsløs. Men 

Privat foto 

Av: Jan Bredo Nerdrum 

> journalist og frilanser 

selv denne noenlunde klare logikk vil antagelig møte motbør. Det er slett ikke 

selvsagt at ordet hensynsløs er negativt ladet for alle. Vi mistenker at stadig 

flere ikke ser forskjell på hensynsløshet og underholdning, og at – hva heter 

det – dritkul underholdning må være befridd for gammeldagse hensyn. 

Skal man dømme etter programomtaler, bifall i salen og seerscore, er 

det et økende antall mennesker som applauderer det som få år tilbake ble 

definert som ren mobbing. 

Hva er mobbing? 

Allviterverket Aschehougs konversasjonsleksikon fant det verken interessant 

eller nødvendig å ta med ordet mobbing gjennom 20 skinnsterke bind 

fra 1970. 

Derimot finnes ordet mob (av engelsk) definert som blant annet pøbel 

eller pakk. At det dermed også kunne finnes mobbere, falt visst ingen inn. 

Søk i nåtidens kunnskapsarsenaler! I Store norske leksikon på nett finner vi: 

«Mobbing, gjentatte episoder og/eller fysiske overgrep rettet mot et offer og 

utført av enkeltpersoner og grupper. Mobbing kan foregå direkte i form av 

åpne angrep eller indirekte i form av utestengning og isolasjon, og forutsetter 

vanligvis et ujevnt styrkeforhold mellom offer og overgriper.» Uansett 

1970 eller 2011: Mobbing har pågått siden Kain og Abel. Men tidligere var 

det vanlig at mobbing var rettet nedover og rammet de svake. Da vi gikk 

på skolen, var det nærmest utenkelig at noen innenfor «pøbel, pakk» våget 

å mobbe oppover til makthavere i stigende styrke: foreldre, politi, lærere 

og kinovakter. 

Mobb en prinsesse! 

I dag tar mobbingen nye veier, for det er «liksom på en måte kult» å mobbe 

stortingspolitikere, professorer, generalmajorer, skiløpere fra Mosvika, 

biskoper og prinsesser (selv om noen av de nevnte slår tilbake). «Ja, men 

det må de jo tåle!» Denne oppfatningen er utbredt, og ikke bare blant republikanere 

og statskirkeutmeldte. «Dessuten er det ytringsfrihet i Norge!» 

Nei til latterforbud 

Ja da, folk må få lov til å le av hva de vil, og kanskje er det i det lange 

løp verst for dem som ikke vet forskjell på latter og hånlatter. De såkalte 

humorprogrammene går tett i tett, særlig på TV, og noe av det er morsomt. 

Men ville det blitt mindre kult om noe av vulgærhumoren og brølingen forsvant? 

Ytringsfrihet er demokratiets grunnmur, men vi har ennå ikke innført 

ytringsplikt, i hvert fall ikke plikt til å gjøre medmennesker ulykkelige. 

Illustrasjon: Mia Nerdrum, student ved Høgskolen i Oslo 

Kamp mot mobbing 

Skolen og lærerorganisasjonene har hatt kamp mot mobbing på timeplanen 

i årevis. Dessverre var skoleverket mindre aktivt da vi gikk på skolen for 

snart en menneskealder siden. Det var ingen som grep inn da klassekamerater 

(for et ord!) rev i stykker tøyet mitt, tilvendte seg lommepengene og 

hånlo av meg i gymnastikktimene. Min yngste bror, som kom i en lignende 

situasjon, meldte fra til læreren. Da ble neste skoletime innledet med at den 

samme læreren beordret allsang av «Sladrehank skal selv ha bank». (Det er 

kanskje ingen som lurer på hvordan det gikk, men for protokollens skyld: 

Jeg påtraff flere av skolemobberne senere. Det kunne blitt som i visen om 

34

Lofottorsken: «Nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem». 

Men de var bare så små og ynkelige blitt). 

Har verden gått fremover siden? Våre eventuelle lesere vil sikkert mene 

ja. Vi får håpe de har rett, men mye tyder på at mobbingen har tatt nye 

former og har utvidet målgruppen. 

Et økende tema 

Mobbing er et stadig økende tema i aviser og TV. Ingen slipper unna TV, og 

i dette medium hvis makt bare (muligens) overtreffes av Vårherre, finner 

vi hver dag, på hver kanal, en haug ståoppkomikere som slår seg opp på 

barometrene med hva vi tidligere kalte pøbeloppførsel. Det er forhåpentlig 

tillatt å mene at noen av disse ståoppfolkene burde lagt seg ned. 

Er det noen der ute som forutså at det mye tilbedte nettet skulle bli vår 

fremste mobbearena? Jo, faktisk én. Men ham lo de av. 

Blant et stort antall artikler og innlegg mot mobbing finner av avisoppslag: 

«Voksne mobber like mye som barn» (som om dét var noen stor 

nyhet). En såkalt blogger utbryter: «All folkeskikk utviskes på Internett. 

Sjikanen er dessuten ofte mer alvorlig!» 

Mer og mer av den utmerkede siden Si;D i Aftenposten fylles av innlegg 

fra unge som rammes av digital, ansiktsløs og navnløs mobbing. 

Hva slags mennesker er vi i ferd med å bli? 

Sjikane og verdighet 

«Sjikane og verdighet» er tittelen på en artikkel av Kjersti Stavrum, og 

spørsmålet er: «Har vi noe å lære av en bøtelagt arkitekt og en oppsagt 

professor?». 

Tja. Det kommer an på hva som menes med «vi». Omfatter det hele 

kongeriket eller gjelder det trendsettere som medier, underholdere og journalister? 

Det er ikke in å snakke om dannelse, selv om forfatterinnen Ingulstad 

gjør det. Det er ennå for store folkegrupper god sarkasme å snakke om 

«danna» medmennesker. Selv Sisyfos ville kviet seg for jobben med å oppdra 

en hel nasjon som attpåtil har fått et helt internett å leke seg med. Men 

trendsettere og journalister synes mer overkommelig. Kanskje får vi til slutt 

også ståopperne med oss. Det er jo – bare – å ta seg sammen. 

Jeg nevnte innledningsvis: Er det en motesak ... å bli mobbet? Vi trodde 

ikke våre egne ører da en person i et «mobbeprogram» sa på TV at det er 

blitt for lettvint å «føle seg mobbet». Til dette er det bare ett å si: Det kan 

aldri bli opp til gjerningspersonen å definere mobbing; det kan bare offeret. 

Satire 

Deres artikkelforfatter er på det rene med sitt tilhold i mindretallet, likeså 

sin manglende tro på kronikkers oppdragelsesfaktor. Dessuten får vi gjerne 

høre at vi, enten vi har krone, blokk og blyant, stortingstilhørighet, biskopkrage, 

norske langrennsski – eller bare er en vanlig borger – må huske på 

at det er noe som heter satire, og det er noe vi må tåle. 

Satire er en vedtatt uttrykksform, men gir i Norge ingen rett til ondskapsfullt 

å håne og såre medmennesker. Da kalles det sarkasme (på godt 

norsk drittkasting). 

God satire forekom blant annet i det tidvis utskjelte engelske parlamentet. 

Er det bare en anekdote, tåler den like fullt trykksverten: I parlamentet 

satt blant andre en uredd, men skarptunget kvinnelig representant. En dag 

rettet hun all sin ilske mot Sir Winston Churchill: «If you were my husband, 

I would have given you poison!». Til dette svarte Sir Winston: «And if I were 

your husband, I would have taken it». 

PS: 

Spørsmål stilt innledningsvis – artikkelforfatteren synes ikke Petter 

Northug er en mobber. Men han synes at vår prinsesse blir mobbet. 

DETTE ER NYTT: 

• Nytt design 

• Nye illustrasjoner 

• Nytt format 

• Nye oppgavetyper 

• Justert innhold nhold og progresjon 

• Vurdering av måloppnåelse 

• Nytt nettstedted 

Friekspakke 

på vei ut til 

skolene nå! 

1–4 

Ny og forbedret utgave av 

et gjennomprøvd læreverk 

Ny 

utgave! 

Prøv ut det nye nettstedet på 

http://tusenmillioner.cappelendamm.no 

Cappelen Damm grunnskole 

Telefon: 21 61 66 71 

E-post: grunnskole@cappelendamm.no 

www.cdu.no 

35


innspill. 

Om å stirre seg blind 

på egne løsninger 

> I Utdanning 08/2011 gjentar Dan Olweus og Kyrre 

Breivik sine påstander fra Klassekampen 23. mars om 

at vi kommer med feilaktige, utillatelige og uholdbare 

påstander om programmer mot mobbing og deres 

mulige effekter. 

For å gjøre én ting helt klar aller først: Vi var svært 

overrasket over at vi ikke fant en mer entydig sammenheng 

mellom bruk av programmer og omfanget av mobbing 

da vi hadde gjennomført en undersøkelse om dette 

på vegne av Utdanningsdirektoratet. Olweus-programmet 

var det eneste som kunne påvises å ha sammenheng med mindre rapportert 

mobbing, men også denne sammenhengen var svak. 

Når vi ikke finner noen entydig sammenheng mellom bruk av programmer 

og omfang av mobbing, betyr det i klartekst at det i gjennomsnitt er 

omtrent like mye mobbing på skoler som oppgir at de har brukt programmer, 

som ved skoler som ikke har brukt programmer, og det er dessuten 

en betydelig variasjon i omfanget av mobbing ved begge grupper av skoler. 

Vi har tidligere, i Dagsavisen og Klassekampen, gjort nærmere rede for 

hvorfor et slikt resultat som vi kommer fram til, kan være sannsynlig. Nå 

gjør vi et nytt forsøk, siden Olweus og Breivik velger å se helt bort fra to 

forklaringer som vi mener er svært vesentlige. 

Den første forklaringen på det noe uventede funnet er at det å bruke et 

program ikke betyr det samme ved alle skoler som bruker programmer. 

Noen skoler følger opp programmet samvittighetsfullt og etter forutsetningene, 

mens andre er programskoler mer i navnet enn i virkeligheten. De 

som har utviklet og distribuerer programmene, vil nok helst at vi skal se 

bort fra de skolene som ikke følger opp arbeidet som forutsatt, men her er vi 

faktisk helt uenige. Det er en egenskap ved de aller fleste av programmene at 

de krever stor innsats, og da kan vi ikke avgrense oss til å ta med bare de som 

gjør jobben 100 prosent etter boka. De skolene som følger intensjonene, vil 

med stor sannsynlighet lykkes best, mens de som ikke følger skikkelig opp, 

heller ikke kan vente resultater. Når de blir spurt om de er programskoler, 

svarer de likevel at det er de. De effektstudiene Olweus og Breivik refererer 

til, omfatter derimot bare skoler som har fulgt opp arbeidet med programmet 

til punkt og prikke, slik leverandøren av programmet forutsetter. 

Den andre forklaringen på at vi ikke finner entydige sammenhenger 

mellom bruk av programmer og omfanget av mobbing, er at det blant skoler 

som ikke bruker programmer, er en betydelig variasjon i hvordan de jobber 

med læringsmiljøet generelt og med mobbing spesielt. Det finnes, heldigvis, 

mange norske skoler som over tid har bygget opp en betydelig kompetanse i 

dette arbeidet ved hjelp av andre midler enn programmer mot mobbing. Vi 

vil påstå at mange av disse skolene, ut fra konkrete erfaringer med hva som 

virker og ikke virker i eget lokalt skolemiljø, har opparbeidet en kompetanse 

som går langt utover det noen utvikler eller distributør av programmer mot 

mobbing, eller for den saks skyld utdanningsforsker, kan framvise. Disse 

skolene ser den nære koblingen mellom arbeidet med læringsmiljøet og 

arbeidet mot mobbing, noe Olweus og Breivik synes å legge oppsiktsvekkende 

lite vekt på. 

Når de påstår at vi ikke kan dokumentere noen sammenheng mellom 

omfanget av mobbing og de indikatorene på et godt læringsmiljø som vi 

bruker i undersøkelsen, vitner det om at de leser vårt arbeid med briller som 

er sterkt farget av egne interesser og kjepphester. 

I våre analyser av 1582 grunnskoler var det noen forhold som stadig viste 

Foto: Olav R. Spilling 

Av: Nils Vibe og Berit Lødding 

> Nordisk institutt for studier av 

innovasjon, forskning og utdanning (Nifu) 

seg å ha forklaringskraft på omfanget av mobbing. Et knippe av faktorer, som 

vi samlet kaller klasseromsklima, handler om at lærere og elever kommer 

presis til timene, at det ikke er bråk, uro og forstyrrelser fra elevene, og at 

elever følger med når lærerne snakker. Et annet knippe av faktorer handler 

om en gjensidig forpliktende relasjon mellom lærer og elev, blant annet at 

læreren gir eleven lyst til å jobbe med fagene og forteller hva eleven skal 

gjøre for å bli bedre. Dette mener vi handler om en skoles læringsmiljø. Kontrollert 

for en rekke andre forhold fant vi at slike kvaliteter ved læringsmiljøet 

har påviselig effekt på omfanget av mobbing. Et dårlig læringsmiljø er med 

andre ord ikke bare et aggregat av en elevmasse med mange mobbere, slik 

Olweus og Breivik synes å tolke vår rapport. 

Olweus og Breivik gjør et poeng av at vår studie ikke er en effektstudie, 

noe vi selv også understreker i rapporten. Dette betyr likevel ikke at de 

sammenhengene og manglene på sammenhenger som vi påpeker, ikke har 

relevans. Vi har dessuten gått gjennom materialet med enda større grundighet 

enn det som framgår av rapporten for å undersøke endringer i omfanget 

av mobbing over tid og sammenheng med bruk av programmer. Siden dette 

ikke bidro til å kaste mer lys over problemstillingene, valgte vi å begrense 

framstillingen til det som framgår i rapporten. 

Vi gjorde en ekstra undersøkelse for å se etter mulige effekter av programbruk, 

der vi delte materialet i fire: 1) skoler som vi vet tok i bruk program før 

2006; 2) skoler som tok i bruk program i 2006 eller 2007; 3) skoler som 

tok i bruk program i 2008 eller seinere og 4) skoler som ikke har tatt i bruk 

program. Tidspunktet for når program ble tatt i bruk, er det som ble oppgitt 

av de fem programeierne. Deretter så vi på sammenhengen mellom bruk 

av program etter disse kriteriene og endring i omfang av mobbing fra våren 

2007 til våren 2009, målt ved hjelp av Elevundersøkelsen. Resultatene ble 

i store trekk de samme som det vi viser i rapporten: Det var fortsatt i gjennomsnitt 

ingen forskjell i omfang av mobbing mellom programskoler og 

resten av skolene, og fortsatt var det stor variasjon i omfang av mobbing i 

begge grupper. Olweus-skolene hadde fortsatt en litt lavere andel som ble 

mobbet, enn gjennomsnittet av skolene. Der var heller ingen signifikante 

endringer i omfanget av mobbing for noen av gruppene fra 2007 til 2009. 

Når Olweus, Breivik og andre som står bak programmer mot mobbing, 

er så ensidig opptatt av å vise til effekter av bruk av sine egne programmer, 

ser de helt bort fra at deres metode ikke nødvendigvis er eneste vei i dette 

arbeidet. De stirrer seg blinde på egne løsninger og underkjenner på denne 

måten det som finnes av kunnskap og kompetanse ute i Skole-Norge om 

dette viktige arbeidet. 

Vi skal, på den annen side, ikke underkjenne Dan Olweus’ innsats for 

arbeidet mot mobbing. Han fortjener ros og anerkjennelse for å ha satt fokus 

på et alvorlig problem i skolen, men han kan ikke forlange å ha enerett på 

hvordan dette problemet skal løses. 

36

Skolefrontens Fond 

> Historia bak Skolefrontens Fond er knytt til lærarane sin heroiske 

motstand mot dei nazistiske okkupantane under den siste verdskrigen. 

Som svar på okkupasjonsstyresmaktene sitt krav i februar 1942 om innmelding 

i det nazistiske Noregs Lærarsamband strøymde det inn meir 

enn 10 000 protestskriv med personleg underskrift. 

Reaksjonen på dette frå nazistane si side var at 1100 norske lærarar 

vart arresterte i mars 1942. Mange av dei arresterte lærarane vart vidaresende 

under uverdige forhold med båt til fangeleir i Kirkenes, der dei vart 

underlagt seks månader med tvangsarbeid under svært dårlege forhold. 

Som mottrekk frå styresmaktene si side på lærarane sine protestar vart 

lønna sperra for enkelte. 

Alt før dette hende, hadde lærarane i enkelte kommunar starta ei ordning 

med innbetaling av 2 prosent av grunnlønna til støtte for familien 

etter lærarar som hadde falle i krigen. Denne illegale støtteordninga vart 

no utvida til å omfatte alle lærarar, og innbetalinga vart høgna til 5 prosent 

av grunnlønn. Økonomisk hjelp vart også gitt til familiane til arresterte 

lærarar og til lærarar som ikkje fekk utbetalt lønn. 

I tillegg til innsamla midlar gav den norske regjeringa i London 3 millionar 

kroner til formålet. Det kom også inn betydelege midlar frå ulike 

andre hald. 

Dei dramatiske hendingane rundt arrestasjonen av lærarane dannar 

bakgrunnen for det samarbeidsorganet som seinare fekk namnet «Skolefrontens 

Fond». Arbeidet vart organisert av ei hemmeleg, «illegal» 

skoleleiing. Det vart oppretta eit hemmeleg «illegalt» kontaktnett over 

heile landet for å samle inn kontingenten og formidle hjelp. Kontaktnettet 

hadde elles som oppgåve å spreie «illegale» aviser og parolar. 

Oppretting og organisering av Skolefrontens Fond 

Då krigen slutta i 1945, var det ein del pengar igjen i dei lokale lærarkassane. 

I tillegg var det enkelte kommunar som utbetalte lærarane lønn 

som hadde vore halden tilbake. Alt den 30. juni 1945 var 150 av lærarfronten 

sine kontaktar frå alle delar av landet samla til landsmøte i Oslo 

for å avgjere kva som skulle skje vidare med midlane frå dei «illegale» 

lærarkassane. Det vart vedteke at midlane skulle samlast i eit fond med 

namnet «Skolefrontens Fond». Avkastninga av fondet skulle nyttast til: 

a) æreslønn til lærarar som hadde blitt sjuke eller fått redusert arbeidskraft 

grunna krigen 

b) æreslønn til personar som hadde vore forsørgja av lærarar som 

døydde på grunn av krigen 

c) støtte til utdanning til personar nemnt under punkt b) 

Ein føresetnad for at æreslønn kunne bli utdelt, var at mottakaren 

hadde vist god nasjonal haldning. 

Dersom det var rom for det, kunne resten av avkastninga brukast til 

«beste for norsk lærarstand». 

Det vart vedteke at Skolefrontens Fond skulle ha eit styre samansett av 

sju medlemer: to valde av Noregs Lærarlag, to valde av Noregs Lærarinneforbund, 

to valde av Norsk Lektorlag og eit vald av Kyrkje- og undervisningsdepartementet. 

Til å føre kontroll med arbeidet i styret vart det oppretta ei kontrollnemnd 

på ni medlemer, tre frå kvar av lærarorganisasjonane. Etter kort 

tid vart kontrollnemnda redusert til tre medlemer. 

Frå 1. januar 1995 vart Skolefrontens Fond etablert som ein privat stiftelse. 

Styret vart redusert til fem medlemer, tre oppnemnt av Norsk Lærarlag 

og to av Lærarforbundet. 

Kontrollnemnda vart avvikla frå same tidspunkt. I dag har styret fem 

medlemer, alle valde av Utdanningsforbundet. 

Foto: Harald F. Wollebæk 

Av: Oddvar Hallaråker 

> Styreleiar i Skolefrontens Fond 

Opphavlege arbeidsområde 

Dei opphavlege reglane for forvaltning av avkastninga frå Skolefrontens 

Fond fastslo at midlane skulle nyttast til æreslønn og støtte til utdanning. 

I alt har Skolefrontens Fond innvilga æreslønn eller annan støtte i 65 

tilfelle. 

Nokon av desse var eingongsstøtte eller kortvarig hjelp i ein særskild 

situasjon, medan andre fekk hjelp og støtte så lenge det var behov for det. 

Samla har Skolefrontens Fond i alt utbetalt ca. 3.100.000 kr. i æreslønn 

og annan støtte. 

Styret vedtok å avvikle ordninga med æreslønn og anna støtte i 1994, 

då behovet ikkje lenger var til stades. 

Stipendordninga 

Etter kvart som behovet for æreslønn og annan støtte minka, vart styret 

meir og meir oppteken av korleis ein skulle finne fram til ei god ordning 

for bruk «til beste for norsk lærarstand». 

I 1982 fatta styret vedtak om å nytte inntil 100.000 kr. pr. år til stipend, 

i første omgang som ei prøveordning for ein femårsperiode. Det 

vart utarbeidd eigne statuttar for stipendordninga med følgjande formål: 

«Stipendmidlane skal gå til forsøks- og utviklingsarbeid som har betyding 

for skolens arbeid med å fremme demokratiske haldningar og verdiar som 

toleranse, menneskeverd, selvstendighet og solidaritet, – som var basis for 

lærernes kamp under okkupasjonen». Det vart nedsett eit stipendutval på 

tre medlemer frå styret til å administrere ordninga. 

I 1988 vedtok styret å gjere stipendordninga permanent, og ramma 

for den årlege tildelinga er auka til 200.000 kr. Styret vedtek den årlege 

stipendsummen ut frå dei økonomiske rammevilkåra. 

I løpet av den perioden stipendordninga har eksistert, har det i alt blitt 

utbetalt ca. 4.000.000 kr. i stipend. 

Skolefrontens solidaritetspris 

Skolefrontens solidaritetspris vart oppretta i 2002. Bakgrunnen for prisen 

var å stimulere ytterlegare arbeidet med å fremme og underbygge formålet 

til Skolefrontens Fond. Dette blir også meir og meir aktualisert etter som 

tidsgapet attende til krigen blir større og færre har personlege erfaringar 

som gjeld situasjonen som Skolefrontens Fond har utgang frå. Ikkje minst 

er det viktig i denne samanhengen å ha fokuset retta mot den yngre delen 

av befolkninga, som manglar denne erfaringsbakgrunnen. 

Prisen kan gå til personar, organisasjonar eller institusjonar som gjennom 

arbeid med konkrete prosjekt i skolen eller med barn og ungdom har 

bidrege til å fremme nasjonal og internasjonal forståing og solidaritet og 

å motverke utvikling og utbreiing av diskriminerande og rasistiske haldningar. 

Prisen vert kunngjort i Utdanning før 1. februar, med oppmoding 

om å kome med forslag på kandidatar. Den eksakte storleiken på prisen 

vert fastsett av styret i Skolefrontens Fond og skal vere på minst 30.000 

kr. I tillegg vert det utdelt eit diplom saman med prisbeløpet. 

37


innspill. 

5-årig grunnskulelærarutdanning – 

ein «masterplan»? 

> Å vite kva val ein skal gjere når ein skal utdanne seg til lærar i dag, er 

ikkje lett. Om ein går nokre år tilbake, var det lettare. Det var stort sett to 

offisielle hovudvegar som førte til ei lærarstilling. Enten utdanna du deg 

ved ein av dei statlege lærarhøgskulane, eller så tok du universitetsfag 

og sidan det pedagogiske seminaret. Då vart ein grovt rekna enten allmennlærar 

eller faglærar. Biletet er etter kvart blitt meir variert. I skulen 

i dag finn ein lærarar med høvesvis 2-, 3- og 4-årig lærarutdanning frå 

statlege høgskular, faglærarar med universitetsbakgrunn, og, frå relativt 

nyleg, lærarar med integrert lærarmasterutdanning frå universitet eller 

mastergrad knytt til lærarutdanning som påbygging til fullført allmennlærarutdanning. 

Dette siste ser ein no at fleire og fleire institusjonar som 

utdannar lærarar, tilbyr eller ønskjer å tilby. Satsinga vi kan sjå på mastergradstilbod 

knytt til lærarutdanning, er ein måte å møte kravet frå Nasjonalt 

organ for kvalitet i utdanninga (Nokut) om auka fagleg fordjuping 

og spesialisering i lærargjerninga. Denne satsinga er eit tilbod til lærarar 

og lærarstudentar som ønskjer å utdanne seg vidare med vekt på fagleg 

fordjuping og spesialisering for undervisning i norsk grunnskule. I tillegg 

krev den nye rammeplanen for grunnskulelærarutdanning som eit 

minimum at lærarstudenten har pedagogikk og to skulefag i fagkrinsen 

sin. Då er spesialiseringa ei heilt anna enn då ein hadde 2-, 3- og 4-årig 

utdanning med innslag av ei rekkje obligatoriske kvart- og halvårseiningar. 

Rammeplanen er endra i retning av å bli ein plan som nærast legg 

grunnlag for å utdanna faglærarar. Ei mastergradsutdanning gir då plass 

til det forskingsretta synet på fag(et) ein fordjupar seg i, og det gir læraren 

styrka fagkompetanse og endringskompetanse. Ein vert med det i 

større grad kompetent til å planleggje og gjennomføre utvikling av fag og 

undervisning på eigen arbeidsplass. Det vil seie at ein lærar gjennom si 

mastergradsutdanning gjer både han/ho og arbeidsplassen betre rusta til 

omstilling/endring på fagleg grunnlag. 

Rammeplanen for grunnskulelærarutdanninga opnar no for spesialisering 

innanfor undervisning av få fag. Dette og den aukande satsinga 

på mastergradstilbod knytt til lærarutdanning viser i sum at det no ligg 

ope for å førebu ei 5-årig obligatorisk grunnskulelærarutdanning. Ei slik 

utdanning vil i praksis vere det same som ei integrert masterutdanning og 

bety at den norske grunnskulelærarutdanninga vert ei 5-årig obligatorisk 

utdanning som inkluderer ei masterutdanning. 

Plass til to løysingar 

Det er ikkje heilt det same å ta ein mastergrad som del av ei grunnutdanning 

(5-årig samanhengande grunnskulelærarutdanning) og å ta ein 

mastergrad som ein 2-årig påbyggingsutdanning (etter fullført 4-årig allmennlærarutdanning). 

Eit klart skilje mellom mastergradsstudentar som 

har arbeidd som utdanna lærarar før dei tek til med ei masterutdanning, 

og dei som tar ein 5-årig utdanning i strekk, finn ein ved praksiserfaringa 

dei har. Ein masterutdanning krev i dag ikkje praksis ut over fullført 4-årig 

lærarutdanning, samstundes som det er konstatert at læraren hentar 

«Ei slik utvikling som her er 

skissert, gir uansett ein betre skule.» 

Privat foto 

Av: Frode Olav Haara 

> Høgskulen i Sogn og Fjordane, 

avd. for lærarutdanning og idrett 

mykje kunnskap frå eigne erfaringar med undervisning. Det skal vere rom 

for å reflektere over om dei som har vore i læraryrket ei stund, i større grad 

enn studentar som berre har vore ute i skulen i samband med obligatorisk 

praksis i utdanninga, har betre grunnlag for å finne relevante tema og 

problemstillingar for masteroppgåver. No er ikkje undervisningserfaring 

i seg sjølv eit berande element i samband med å utvikle ein prosjektplan 

for ei masteroppgåve. Ein student som følgjer eit 5-årig studielaup, kan 

gjennom å følgje med på samfunns- og skulerelatert debatt og studiar av 

faglitteratur knytt til fagfeltet ein rettar seg inn mot, identifisere aktuelle 

masteroppgåvetema og meisle ut tilhørande problemstillingar. I sum seier 

dette at båe gruppene av potensielle studentar skal ha studietilbod på 

mastergradsnivå. I dag har dei høve til å søkje på det same tilbodet, og då 

kan grunnutdanningsstudenten søkje og få opptak til mastergradsutdanning 

etter tre år i grunnutdanninga, dersom han/ho oppfyller dei faglege 

krava til fordjuping. Dette fungerer, men genererer også spørsmål kring 

organiseringa av ei framtidig obligatorisk 5-årig grunnskulelærarutdanning. 

Tre slike spørsmål er: 

1. Kven bør ta ei mastergradsutdanning knytt til læraryrket? 

For å heve lærarkompetansen i grunnskulen i framtida bør alle lærarar 

i skulen som ønskjer og er motivert for å ta ei mastergradsutdanning 

knytt til læraryrket, ha høve til å ta fatt på ei slik utdanning. Men å ta ei 

mastergradsutdanning er ikkje det same som å ta ei ny grunnutdanning, 

og det er difor rett at det er faglege opptakskrav og karakterkrav. Å ta ei 

mastergradsutdanning er ikkje ein rett ein har. 

2. Kven bør ta ei 5-årig obligatorisk grunnskulelærarutdanning? 

Ved innføring av ei 5-årig grunnskulelærarutdanning vil alle studentar 

som tar fatt på ei grunnskulelærarutdanning, i praksis vere tatt opp 

til ei integrert mastergradsutdanning innanfor læring og undervisning. 

Men dette vil setje nye faglege krav til studentane, for det må framleis 

vere slik at å bli lærar ikkje er ein rett ein har, i dette tilfellet å ta ei mastergradsutdanning. 

Det er noko ein har høve til å ta fatt på om ein fyller 

opptakskrava. I ei 5-årig grunnskulelærarutdanning vil det derfor vere 

nødvendig med det ein kan omtale som oppflyttingskrav, til dømes frå 

tredje til fjerde studieår. 

3. Kva kan vere likt, og kva skal vere forskjellig i ei mastergradsutdanning 

som påbygging og ein 5-årig grunnskulelærarutdanning? 

Ut ifrå det som er sagt under punkt 1 og 2, skal det også i framtida 

vere plass til båe utdanningslaupa. Lærarar som har arbeidd i skulen ei 

38

stund og har 2-, 3- eller 4-årig allmennlærarutdanning, vil kunne søkje 

opptak til ei masterutdanning som fungerer som eit påbyggingsstudium, 

og studentar som er tatt opp på ei 5-årig obligatorisk lærarutdanning, 

følgjer studieprogresjonen i studiet dei er tatt opp på. I praksis vil desse 

studentgruppene, som i masterutdanningane i dag(!), følgje same opplegg 

og same undervisning ved institusjonen der dei er tatt opp som studentar. 

Det som skil desse to gruppene av studentar, er som nemnt før omfanget 

av praksis som lærar. Det vert feil å krevje at lærarar med yrkespraksis 

skal ha meir praksis medan dei tek ei masterutdanning som påbygging. 

Derimot er det riktig å vurdere om ein 5-årig utdanning bør innehalde 

noko meir praksis enn dei 100 dagane (20 vekene) som er knytt til dagens 

4-årige grunnskulelærarutdanning. Denne auka praksisbiten bør i så fall 

vere knytt til det/dei faget/faga der ein har den faglege fordjupinga som 

masteroppgåvearbeidet skal knytast til, og omfanget av praksisauken må 

vere monaleg. Likevel skal ein vere medviten om at som uteksaminert 

lærar vil ein alltid få praksiserfaring gjennom tilsetting som lærar. Derimot 

vil ein ikkje automatisk utvikle eit forskings- og utviklingsretta syn 

på faget ein underviser i. Meir praksis i ei 5-årig grunnskulelærarutdanning 

må difor ikkje bli ei erstatning for målet om fagleg fordjuping og 

spesialisering. 

Meir praksis 

Ei slik utvikling som her er skissert, gir uansett ein betre skule. Ei slik 

gjennomgripande kompetanseheving som ei 5-årig obligatorisk utdanning 

vil gje, viskar derimot ikkje ut nyutdanna lærarar sitt behov for å ha høve til 

å vere nyutdanna når dei tar fatt på yrket som lærar. For å gjere overgangen 

frå lærarutdanning til læraryrket mindre brå bør det derfor ved utvikling 

av ei 5-årig obligatorisk grunnskulelærarutdanning også bli krav om meir 

praksis i utdanninga. Samstundes bør det vere ei høgt prioritert oppgåve 

for stat og kommune å leggja til rette for at alle grunnskulelærarar som 

har praksiserfaring, fyller opptakskrava og ønskjer å ta ei masterutdanning 

innanfor læring og undervisning, kan ta ei slik påbyggingsutdanning. 

NYHET! 

DRIVSTOFFRABATT 

50 øre 

fra første liter 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

Send en SMS med UTDANNINGSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Utdanningsforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme på kr 50.000 er fra 25,34 % til 26,62% 

39


debatt. 

Meiningar på 

nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn 

det er plass til i bladet. Men nokre 

vert publiserte i nettutgåva vår, 

utdanningsnytt.no. Her følgjer 

presentasjon av nokre meiningsytringar: 

Shopping er min beste 

ferdighet 

Samfunnet har endret seg radikalt 

de siste 15 årene. Der staten før 

holdt en beskyttende hånd over 

sine borgere, er det i nyere tid 

markedet som overtar og slynger 

sine fangarmer ned i borgernes 

lommebøker, skriver Lars Magne 

Brurberg Olsen, folkeutdanner 

ved Erdal ungdomsskole. [14.04.] 

Svømmeundervisning 

i skolen og den nye 

svømmekampanjen 

I det siste har svømmeferdighetene 

til norske 4.-klassinger stått 

i fokus, norske barn svømmer for 

dårlig, sies det. Ikke alle 4.-klassinger 

er svømmedyktige, men 

skal vi lærere ha skylden for 

dette? spør Gro Hopland, lærer og 

svømmeinstruktør. [06.04.] 

Om feiring av russetiden 

I et åpent brev til kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen foreslår 

Anders Indvik Hageler, lektor ved 

Strinda videregående skole i Sør- 

Trøndelag, skriftlig eksamen for 

3. klasse på videregående skole 

mellom 2. og 16. mai, og muntlig 

eksamen for 3. klasse første uke i 

juni slik som i dag. 26.04. 

Kommuneøkonomiens 

konsekvenser for barnehage 

og skole 

Nesten én av fem kommuner 

opplyser at de er nødt til å bruke 

mindre penger på barnehage i 

årets budsjett, mens én av fire 

må kutte i lærerbemanningen 

i grunnskolen, meldes det fra 

Utdanningsforbundet Tynset i en 

årsmøteresolusjon. [26.04.] 

> Til «Du Tar feil, Bjørn Høvik» i uTDanning 07/2011 

Kristin Halvorsens grep 

> Jeg takker kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen for svaret 

i Utdanning 07/2011 på mitt 

innlegg i 04/2011: www.utdanningsnytt.no/4/Meny-A/Debatt/ 

Debattinnlegg-2011/Hvilke-grep- 

er-tatt-for-a-fa-mer-ro-og-orden- 

Kristin-Halvorsen/ 

Halvorsen hevder for det første 

at utviklingen i norsk skole går i 

retning av mer ro og orden, og viser 

til ennå ikke publiserte undersøkelser. 

Intet ville være hyggeligere 

enn om dette var riktig. Jeg har vel 

likevel en mistanke om at en bør se 

utviklingen an over noe tid før en 

kan innkassere sikker bedring her. 

Det samme gjelder den påståtte 

framgangen når det gjelder PISAundersøkelsen. 

Flere har påpekt at 

den i beste fall er marginal. Den 

norske skolens økende forskjellsutvikling 

i prestasjonene til barn fra 

skolegunstige i forhold til dem fra 

mindre skolegunstige hjem og mellom 

jenter og gutter – begge deler 

ofte relatert til uro og manglende 

struktur – hopper hun elegant over. 

Halvorsens store mantra og 

påståtte satsingsområde er god 

klasseledelse. Og sant nok, god 

klasseledelse bidrar forhåpentligvis 

til mer ro og orden her og der. Men 

dette er igjen å overlate hovedansvaret 

til den enkelte lærer, med 

andre ord en privatisering av lærerrollen 

som en skulle tro var lite 

forenlig med Halvorsens politiske 

utgangspunkt. Mitt hovedanliggende 

i 04/2011 var mange års 

savn av enhetlige, landsdekkende 

lærings- og læreromhegnende tiltak 

som kunne gjenskape en felles 

god læringskultur, noe av det man 

har for eksempel i Finland. Jeg er 

mer enn usikker på om satsingen 

på god klasseledelse alene vil få så 

store effekter, dels fordi det knapt 

nok er enighet om hva begrepet 

innebærer, men enda viktigere: 

God klasseledelse vil i dagens 

skolesituasjon trolig kreve mer av 

> Til «Opprør BlanT franske lærere» i uTDanning 05/2011 

den enkelte lærer enn man med 

rimelighet kan forvente – i hvert 

fall i et helt lærerløp, for så stor har 

sentrale skolemyndigheters løssluppenhet 

vært gjennom en årrekke 

både når det gjelder arbeidsmetoder, 

manglende krav til elevinnsats, 

frammøte og atferd. Interesserte 

kan for øvrig lese mer om dette i 

min artikkel «Den nye læreren»: 

www.aftenposten.no/meninger/ 

debatt/article3992234.ece 

Kristin Halvorsen vil heller 

ikke være med på at strukturelle 

bestemmelser som aldersblanding 

og baseskoler fremmer uro. Her 

er hun ikke bare på kollisjonskurs 

med professor Thomas Nordahl, 

men også med andre forskere og 

en rekke lærere. Jeg viser til http:// 

www.utdanningsnytt.no/4/Meny- 

A/Debatt/Debattinnlegg-2010/ 

Forskningsbasert-skepsis-til-baseskoler/ 

Bjørn Høvik 

Detaljer trenger en kommentar 

> Artikkelen «Opprør blant franske 

lærere» i Utdanning 05/2011 

var interessant lesning, men noen 

detaljer trenger en kommentar. 

Louise Michel (1830–1905), kjent 

fransk anarkist og folkeskolelærer, 

deltok i opprøret Pariserkommunen 

i 1871 og ble forvist til straffekoloni 

i Stillehavet (1873–1880). I reportasjen 

er det snakk om en skole 

oppkalt etter en Louis Michel (altså 

en mann). Navnet forekommer 

ikke bare én gang, men to ganger 

i reportasjen. Så vidt vites har en 

mann ved dette navn aldri gjort seg 

spesielt bemerket, figurerer ikke i 

leksika, og fortjener neppe en skole 

oppkalt etter seg. Det er all grunn til 

å anta at skolen er oppkalt etter den 

ovennevnte Louise (ikke Louis)! 

I samme artikkel finnes en noe 

besynderlig definisjon av «capes» 

og «agrégation». Her trenges en 

klargjøring. CAPES står for «Certificat 

d’Aptitude Pour l’Enseignement 

Secondaire» (godkjenning som 

skikket for undervisning på 

videregående nivå) og oppnås ved 

en «concours» (konkurranse) om 

stillinger i den videregående skolen. 

Ministeriet har regnet ut hvor 

mange lærere det trengs i hvert 

enkelt fag. De som scorer best ved 

denne konkurransen, blir ansatt. På 

forhånd må man ha sin eksamen 

«licence» i vedkommende fag og ha 

bygget videre på denne. 

Vi kan vel si at CAPES er på nivå 

med vårt tradisjonelle hovedfag. 

Forskjellen er at i Norge kan alle 

som er tilstrekkelig kvalifisert, bestå 

eksamen, med mer eller mindre 

god karakter, mens det i Frankrike 

er satt en grense som hvert år er 

avhengig av en kvote ledige stillinger 

for hvert fag, slik at selv i og for seg 

velkvalifiserte kan tape i konkurransen 

om de faller utenfor kvoten. De 

er henvist til vikarstillinger og håpet 

om bedre lykke neste gang. 

Noe høyere henger 

«l’agrégation», sammenlignbar 

med vår tradisjonelle magistergrad. 

En del av dem som melder seg 

til konkurransen, har fra før sin 

CAPES, men for en «agrégé» er 

undervisningsplikten kortere og 

lønnen høyere. En «agrégé» kan 

dessuten søke lærerstilling ved 

universitet. 

De ovennevnte «concours» for 

«CAPES» og «agrégation» vedrører 

som sagt stillinger i videregående 

undervisning. Det virker noe 

forvirrende å sitere rektor ved en 

barneskole i denne sammenhengen 

uten nærmere presisering. 

Astrid Leden 

40

Foto: SXC 

> spesialunDervisning 

Opplæringsloven 

må endres 

> Kunnskapsminister Kristin 

Halvorsen gir en god virkelighetsbeskrivelse 

i stortingsmeldingen 

«Læring og fellesskap». Men når 

det kommer til tiltak for å bedre 

spesialundervisningen, skuffer 

hun stort. 

I dag brukes 17 prosent av 

ressursene i skolen til spesialundervisning. 

52.000 elever i 

grunnskolen, tilsvarende 8,4 prosent 

av det totale elevtallet, får i 

dag spesialundervisning. Dette er 

13.000 flere enn for fire år siden. 

Det sier seg selv at dette ikke kan 

fortsette. 

Det virkelig store ressurssluket 

ligger i dagens organisering av 

spesialundervisningen i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste. Spesialpedagoger 

bør jobbe mest mulig 

direkte med barn og drive med 

minst mulig papirarbeid. Derfor 

beklager vi sterkt at ikke Halvorsen 

følger opp Midtlyngutvalgets 

forslag (NOU 2009:18 Rett til 

læring) om å erstatte dagens rett 

til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning 

med en rett til 

ekstra tilrettelegging. Fremskrittspartiet 

mener at en overføring av 

de spesialpedagogiske ressursene 

til skolene ville vært til beste for 

alle barna i skolen. 

Med en slik lovendring vil 

spesialpedagogene slippe å bruke 

timevis på saksbehandling etter 

forvaltningsloven i hver enkelt 

sak og i stedet kunne jobbe 

elevrettet. 

Omfanget av spesialpedagogisk 

hjelp i barnehagen er lavt, 

samtidig som det er tre ganger så 

mye spesialundervisning på 10. 

trinn som på 1. trinn i grunnskolen. 

En av kjepphestene til 

kunnskapsministeren er at denne 

pyramiden må snus. 

Å styrke den tidlige innsatsen 

er positivt. Men pyramiden lar 

seg ikke snu innenfor dagens 

rammer uten enten å fase ut 

spesialundervisningen til de eldre 

elevene eller endre opplæringsloven. 

Begge deler avviser kunnskapsministeren. 

Samtidig vil 

hun ha flere spesialpedagogiske 

tiltak inn i barnehagene, som allerede 

mangler 4000 førskolelærere 

for å oppfylle dagens lovkrav. 

Punkt én for kunnskapsministeren 

burde være å stramme kraftig 

inn på dispensasjonspraksisen og 

sørge for at alle barnehagebarn 

faktisk fikk et pedagogisk tilbud. 

Tord Lien 

> stortingsrepresentant, Fremskrittspartiet 

Har du mykje på hjartet? 

> Det er du ikkje åleine om. Utdanning mottek store mengder kortare og 

lengre debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. 

Difor går det ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger 

så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du 

debattinnlegget ditt på under 2500 

teikn (= tal på teikn inklusive mellomrom), 

er sjansen større for å få 

plass. For innlegg på innspel-plass 

er lengda 3000-10.000 teikn, og 

kronikkar kan ha ei lengde på mellom 

12.000 og 19.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff 

på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Bestill 

vurderingseksemplar 

av nye læremidler nå! 

Underviser du i? 

matematikk 

markedsføring 

og ledelse 

naturfag YF 

psykologi 

Som faglærer i 

videregående 

skole registrerer du 

din forhåndsbestilling 

av vurderingseksemplar 

på 

www.cdu.no 

velg videregående 

vgsinfo@cappelendamm.no 

41


debatt. 

> TiDlig innsaTs 

Hjelp med et vanskelig mattestykke 

innsenderen ber kunnskapsminister kristin Halvorsen om hjelp til et regnestykke 

der det blant annet mangler 4000 førskolelærere. 

Arkiv-/ill.foto: Allan Klo 

> Kjære kunnskapsminister! Jeg 

trenger hjelp til å løse en vanskelig 

ligning. Den ser sånn ut: 

Kartlegging + X = Tidlig innsats. 

Finn X når: 

Det mangler fremdeles nærmere 

4000 førskolelærere. 

Barn risikerer å miste sine 

støttepedagoger på grunn av 

innsparinger. 

Kommuner vurderer å kutte i 

grunnbemanningen. 

Vikarbudsjettene for 2011 er 

snart oppbrukt flere steder. 

Det er stadig en økende andel 

yngre barn i barnehagen. 

Hvis ligningen blir for vanskelig 

å løse, kan det av og til være 

fristende å endre den litt – rett og 

slett stryke X. Da blir ligningen 

seende slik ut: 

Kartlegging = Tidlig innsats 

Jeg håper ikke det er denne 

løsningen kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen eller andre 

politikere vil ty til. Det er nemlig 

juks. 

Anne Greve 

> førsteamanuensis, Høgskolen i 

Oslo 

> pensjOn 

NHO: offentleg pensjon er for god 

> Så slapp katta ut av sekken. 

Etter ein vinter med kampanjejournalistikk 

mot offentlege pensjonsordningar 

der folk blei fortalt 

kor mykje dei tapar på offentleg 

tenestepensjon fordi fagforeiningane 

tviheld på gamle rettar og 

nektar å innføra same ordning 

som i privat sektor, får me no 

høyra kva arbeidsgivar eigentleg 

meiner. Arbeidsgivarane meiner 

den offentlege pensjonsordninga 

er for god, den hindrar arbeidskrafta 

å veksla mellom offentleg 

og privat sektor. 

Dette kom fram under vårens 

tarifforhandlingar for privat 

sektor. Her er det komme inn ein 

klausul om å greia ut kva som 

kan hindra at folk skiftar jobb 

mellom offentleg og privat sektor. 

NHO opplyste 5.4. til avisa Klassekampen 

at det er dei offentlege 

tenestepensjonsordningane dei 

då tenkjer på. «Opptjeningsordningene 

i den offentlige tjenestepensjonen 

er så god, ... at den ... 

gjør det økonomisk ødeleggende 

å bytte jobb fra offentlig sektor til 

privat,» sa han. Dette bekreftar 

at offentleg avtalefesta pensjon 

(AFP) og tenestepensjon er verd 

å forsvara. Kravet må sjølvsagt 

vera at privat sektor får like gode 

ordningar, ikkje at dei offentleg 

tilsette skal mista rettane sine. 

Leiv Olsen 

> lektor ved Øksnevad vidaregåande 

skole 

> Til «kOmmunene priOriTerer privaTe BarneHager» i uTDanning 08/2011 

Alvorlig feilinformasjon fra KS 

> KS har hentet inn tall fra 

Kommune-Norge som organisasjonen 

mener beviser at kommunene 

samlet øker tilskuddene 

til barnehager fra 2010 til 2011. 

KS hevder at Private barnehagers 

landsforbund (PBL) tar feil når vi 

viser til nedgang i tilskudd til barn 

i barnehager og insinuerer med 

det at PBL skal ha jukset med tall. 

KS ser derimot ut til å ha 

glemt å kvalitetssikre sin budsjettundersøkelse. 

PBL har ikke 

gjort annet enn å videreformidle 

kommunenes egne vedtak om 

tilskudd til private barnehager 

for 2010 og 2011. I sin budsjettundersøkelse 

oppgir ikke KS 

konsekvent kommunenes reelle 

bevilgninger. Tvert imot. Et 

eksempel fra en kommune viser 

tydelig at hvis noen skal beskyldes 

for «juksing», er det KS selv. 

Fra Horten kommune bekreftes 

det nemlig overfor PBL at KS’ 

presentasjon av tilstanden for 

deres barnehager er totalt feil. De 

kjenner seg overhodet ikke igjen i 

KS sin budsjettundersøkelse. 

Ifølge KS øker Horten kommune 

sine tilskudd til barnehagesektoren 

fra 87.806.000 kroner 

til 110.481.000 kroner fra 2010 

til 2011. 

Når Horten kommune blir 

konfrontert med at KS legger 

frem bevis for at de øker sine 

tilskudd totalt med 22.675.000 

kroner, svarer kommunen med 

å dokumentere de egentlige tallene 

overfor PBL. Tallene viser 

en nedgang fra 2010 til 2011 på 

5.347.738 kroner. Bare i én enkeltstående 

kommune er det altså en 

feilmargin på over 28.000.000 

kroner. 

En rekke andre graverende 

feil i KS’ budsjettundersøkelse 

har gjort at PBL nylig ba kommunenes 

interesseorganisasjon 

om å trekke tilbake hele undersøkelsen, 

pressemeldinger og andre 

uttalelser som er gjort i denne 

forbindelse. 

PBL opplever generelt en god 

og ærlig dialog med kommuner 

om tilstanden i barnehagesektoren, 

som oppleves utfordrende når 

den nå er blitt rammefinansiert. 

Det er derfor trist og beklagelig 

at KS ikke er etterrettelig i sitt forsøk 

på å dokumentere tilstanden 

i barnehagesektoren. Det er svært 

overraskende at KS som organisasjon 

ikke ønsker å være seriøs i en 

så stor og omfattende økonomisk 

reform som barnehagesektoren 

nå er inne i. 

Private barnehagers landsforbund 

Arild M. Olsen 

> administrerende direktør 

42

ÅrsmøTeresOlusjOn 

Leksehjelp 

> ÅrsmøTeresOlusjOn 

Kontaktlærarfunksjonen 

> Utdanningsforbundet Voss 

reagerer på alle oppgåvene ein 

kontaktlærar vert pålagd. Det er 

ikkje samsvar mellom pålagde 

arbeidsoppgåver og tidsramma. 

Kontaktlærarressursen er ein time 

per veke. 

I denne tida skal ein: 

– ha minst to elevsamtalar 

kvart år 

– ha minst to utviklingssamtalar 

kvart år 

> Leksehjelpa som ble igangsatt 

høsten 2010 for 1.–4. trinn, er 

feilslått politikk. 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Lillesand mener intensjonen 

bak ordningen er å utjevne sosiale 

forskjeller, en intensjon Utdanningsforbundet 

Lillesand støtter, 

men vi tror ikke ordningen slik 

den fungerer i dag, vil bidra til 

dette. Årsmøtet mener leksehjelpa 

må avsluttes i sin nåværende 

form. Leksehjelpa må, om 

den skal fortsette, legges på 4.–7. 

trinn. Aller helst bør den avvikles 

og frigjorte midler brukes til for 

eksempel å øke lærertettheten. 

Det må skje endringer i 

leksehjelpordninga allerede fra 

skolestart 2011. 

Utdanningsforbundet Lillesand 

– ha to foreldremøte kvart år 

– ha kontakt med pedagogiskpsykologisk 

teneste, skulehelsetenesta, 

rådgjevar/sosiallærar og 

barnevernet 

– føra fråvær og merknader 

– ha både formell og uformell 

kontakt med heim/skule via digitale 

læringsplattformar, telefon 

og SMS 

– Me opplever eit skjemavelde. 

Alt skal dokumenterast: skjema 

som skal ut, skjema som skal inn, 

skjema som skal vurderast og 

arkiverast. Her må ein hanskast 

med mange ulike plattformer 

Dette administrative tilleggsarbeidet 

stel mykje tid frå fagleg 

arbeid. 

Me krev at Utdanningsforbundet 

arbeider intenst for ei utviding 

av kontaktlærarressursen. 

I tillegg bør ein sjå på om 

enkelte av oppgåvene kan gjerast 

av andre. For kvar ny oppgåve ein 

vert pålagd, må ressursen aukast, 

eventuelt må andre oppgåver 

takast bort. 

Utdanningsforbundet Voss 

skjemaveldet stel mykje tid frå 

fagleg arbeid, skriv innsendarane. 

Arkiv-/ill.foto: Inger Stenvoll 

• Bla i bøker 

• Skaff deg oversikt over 

læremidlene 

• Vær oppdatert på kurs og 

aktiviteter 

• Les om nyheter og tilbud 

Registrer 

deg nå! 

cdu.no 

Registrer deg på cdu.no som ansatt 

på din skole – da kan du logge inn og: 

• be om prøvelisenser 

• bestille læremidler 

• be om vurderingseksemplarer 

43


debatt. 


Tid til 

læring 

> Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen 

(KUF) la i februar 

2011 fram sin innstilling om «Tid 

til læring» som en oppfølging av 

Tidsbrukutvalgets rapport som kom 

i 2009. 

I Tidsbrukutvalgets mandat ble 

det sagt at utvalget skulle foreslå tiltak 

som skulle gi bedre utnyttelse av 

tidsressursen i skolen, for at elevene 

skal få gode læringsvilkår og gode 

læringsresultater. Tidsbrukutvalget 

la fram over hundre tiltak for å gi 

lærerne mer tid til kjerneoppgavene 

i skolen: undervisning, vurdering 

og planlegging. Tiltakene omfattet 

alle nivåer: nasjonale myndigheter, 

skoleeier, skoleleder og lærere. 

Det har ikke kommet noen konkrete 

forslag til tiltak fra regjeringen. 

KUF oppfordrer lokale myndigheter 

til å følge opp Tidsbrukutvalgets 

anbefalinger lokalt. Regjeringen 

skal bidra med tilsyn, støtte og 

veiledning til kommunene. Dette 

oppleves som en ansvarsfraskrivelse. 


Kompetanse for kvalitet 

> Strategien Kompetanse for 

kvalitet er en varig satsing på videreutdanning 

for lærere. Strategien 

er utarbeidet i samarbeid mellom 

Kunnskapsdepartementet, KS, 

lærerorganisasjonene og Universitets- 

og høyskolerådet. Målet er å 

styrke den faglige og pedagogiske 

kompetansen hos lærere i grunnskolen 

og videregående opplæring. 

Utdanningsforbundet mener at 

dette er en god ordning som gir 

elevene og skolen lærere med 

ytterligere faglig fordypning og ny 

motivasjon. Å satse på kompetanseheving 

av lærere er en svært god 

strategi for å gi både større trygghet 

i lærerrollen og økt kompetanse 

til læreren. Læreren er fortsatt 

den viktigste faktoren for elevens 

læringsutbytte. 

regjeringen skal bidra med tilsyn, 

støtte og veiledning, mens kommunene 

bes om å følge opp Tidsbrukutvalgets 

anbefalinger lokalt. 

Dette opplever vi som en ansvarsfraskrivelse, 

skriver innsenderne. 

Ill.foto: Ylva Törngren 

Vi ser at kommuneøkonomien i 

stadig sterkere grad er avgjørende for 

skoletilbudet til barn og unge. Det er 

derfor behov for en sterkere statlig 

styring av skole- og utdanningsområdet. 

Utdanningsforbundet Eidsvoll 

støtter Tidsbrukutvalgets foreslåtte 

tiltak og oppfordrer regjeringen til 

å bidra med midler slik at disse kan 

gjennomføres. 

Utdanningsforbundet Eidsvoll 

På landsbasis og i Tromsø er det 

en solid økning i antall søkere fra 

i fjor, og dessverre er det mange 

lærere som ønsker kompetanseheving, 

men ikke kommer med. I 

Tromsø har 58 lærere søkt videreutdanning, 

og 14 lærere kommer 

med. Utdanningsdirektoratets 

direktør Petter Skarheim oppfordrer 

i en pressemelding alle kommuner 

til å sende så mange lærere som 

mulig på videreutdanning, 

Årsmøtet i Utdanningsforbundet 

Tromsø oppfordrer på det sterkeste 

politikerne til å øke kompetansemidlene 

i budsjettet, slik at flere 

lærere får mulighet til å heve sin 

kompetanse. Det vil føre til en enda 

bedre skole for våre elever i Tromsø. 

Utdanningsforbundet Tromsø 

> skOlelOven 

Kommentar til 

«Langskudd» i 

Utdanning 07/2011 

> Jeg leste med interesse spalten 

«Langskudd» i Utdanning 

07/2011. Som yrkesaktiv lærer 

i norsk skole vet jeg at paragraf 

9a i Skoleloven har vært brukt. 

Sjekk med Utdanningsdirektoratet. 

Likeledes vet jeg at lærere/ 

skoler som er bekymret for elever, 

melder fra, men lærer/skole har 

ingen myndighet til å iverksette 

> meDlemsBeHanDling 

Hjelp når du trenger det 

> Dette er en av linkoverskriftene 

som møter deg på Utdanningsforbundets 

hjemmesider. 

Til saken, som dreier seg 

om betaling av regninger – og 

kunde-/medlemsbehandling. 

Vi reiste utenlands like over 

nyttår og registrerte ikke noen 

faktura fra Utdanningsforbundet 

om betaling av forsikringer. Vi 

hadde ellers dobbeltsjekket alt av 

betalingsavtaler. 

Vi har Avtalegiro med Utdanningsforbundet, 

kontingenten ble 

betalt 20. januar med Avtalegiro, 

så vi var sikre på at alle regninger 

ble dekket av avtalen. Men forsikring 

og kontingent er ikke samme 

sak hos Utdanningsforbundet, 

enda pengene går inn på samme 

konto. 

Da vi kom hjem 8. april og 

gikk gjennom posten, fant vi vårt 

70-årige livs første inkassokrav. 

Forsikringsforholdet var opphørt, 

vi hadde vært uten innboforsikring 

i to måneder! Vi regnet 

med at vår fagforening gjennom 

40 år ville vise imøtekommenhet 

når vi tok kontakt. 

Men den gang ei. Vi skulle 

selvsagt hatt egen giroavtale for 

forsikringer. Inkassosaken måtte 

vi ordne opp i selv. Og hvilket 

«svimlende» beløp dreier det seg 

tiltak. Det hjelper ikke å melde fra 

for å slippe å være urolig for ettertidens 

dommere. Andre aktører 

må også gjøre sitt. 

Anne Segersten, 

> plasstillitsvalgt 

i Utdanningsforbundet 

om: 381,25 kr. i gebyrer. 

Utdanningsforbundet syntes 

det var greit at vi sier opp medlemskap 

og forsikringer, solgte 

oss kort og godt til et annet forsikringsselskap 

for 381,25 kr. Førti 

års fagforeningsmedlemskap: 

skitt, la gå! 

Inkassobyråer, prinsippsak. Å 

bli kvitt pensjonistene i Utdanningsforbundet 

er kanskje også 

blitt en prinsippsak. 

Det som opprører oss i denne 

saken, er at Utdanningsforbundet 

stopper vår innboforsikring uten 

å prøve andre kontaktmåter enn 

purrebrev. Mens vi var i utlandet, 

fikk vi jevnlig Utdanningsnytt per 

e-post. Hvorfor ikke varsle oss 

om manglende innbetaling den 

veien, eller per telefon når det 

burde være åpenlyst for enhver 

saksbehandler at purrebrevene 

ble sendt til tomt hus. 

En påminnelse til unge papirflyttere 

i Utdanningsforbundet: 

Samfunnets krav til årvåkenhet 

blir neppe mindre når dere fyller 

sytti. 

Hjelp når du trenger det? 

Karen Rønnekleiv 

44


rett på sak. 

Hastverk er lastverk 

> I skolen handler det om å møte forberedt til timen, men gjør regjeringen 

det? 

Forventningene til den lenge varslede stortingsmeldingen om ungdomsskolen 

var skyhøye. Det må Kristin Halvorsen og regjeringspartiene dele 

ansvaret for. Siden valget i 2009 har vi hørt at mange problemer i skolen 

skulle finne sin løsning i ungdomsskolemeldingen, og at landets ungdomsskoleelever 

skulle få en ny hverdag. Reaksjonene tyder på at meldingen 

er oversolgt. Det er heller ikke lett å forstå hvordan regjeringen 

skal kunne rekke første time. 

Foto: tomas@icu.no 

Av: Elisabeth Aspaker 

> stortingsrepresentant for Høyre og 

utdanningspolitisk talskvinne 

Allerede høsten 2012 skal ifølge kunnskapsministeren det første årskullet 

av 8.-klassinger kunne møte til skolestart og få to timer valgfag ukentlig. 

Men er det mulig? Departementet kan ikke i dag svare på hvilke valgfag 

elevene skal tilbys, og det henvises til behov for ytterligere utredninger. 

Hvordan skal skoleeiere og skoleledere da kunne planlegge og få tak i 

lærere? 

Regjeringen trenger selvsagt ikke frykte utfallet i Stortinget, siden de rødgrønne 

har flertall og dermed vet at forslagene i stortingsmeldingen vil 

bli vedtatt, valgfag inkludert. Dermed trenger ikke en stortingsbehandling 

på tampen av 2011 eller tidlig i 2012 hindre kunnskapsministeren i å 

sette opp valgfagsmenyen i løpet av høsten. Men selv om det skjer, har 

regjeringen satt både seg selv og kommunene som skoleeiere i en vanskelig 

situasjon om målet er å komme i gang med valgfagene skoleåret 

2012/2013. Eller har regjeringen tenkt å igangsette det nye valgfagstilbudet 

i ungdomsskolen uten kvalifiserte lærere? Noen av valgfagene vil trolig 

også kreve investeringer i utstyr og tilpassing av lokaler. 

Valget i 2013 nærmer seg. Jeg kan se at regjeringen har fått det travelt 

med å vise at den har satt sitt preg på skolen etter åtte år ved makten. Ett 

års planleggingshorisont i skolesammenheng er ikke lang tid om man 

er opptatt av kvalitet. Det er derfor grunn til å undre seg over hvorfor 

regjeringen ikke i den fremlagte ungdomsskolemeldingen også kunne 

presentere listen over de valgfagene landets ungdomsskoler forventes å 

kunne tilby om litt over et år. Da ville man gitt seg selv et langt bedre 

utgangspunkt for å lykkes i fornyelsen av ungdomsskolen. 

Regjeringen setter skoleeierne i en tidsmessig kattepine når det skapes 

forventninger om innføring av valgfag fra neste høst. En ting er sikkert, 

noen vil få det svært travelt om regjeringens tidsskjema skal holde, og 

Høyre frykter at dette vil gå ut over kvaliteten på valgfagstilbudet. Det 

er ingen god start. Valgfag kan bli et viktig supplement til øvrige skolefag, 

som for øvrig også trenger fornyelse for å gjøre undervisningen mer 

engasjerende for elevene. Men det forutsetter meningsfylte valgfag med 

kompetansemål og godt kvalifiserte lærere – også i valgfag. 

Kompetansehevingstiltak for fremtidige valgfagslærere står så vidt jeg vet, 

ikke på høstens videreutdanningsmeny. Regjeringen har gjort et poeng 

av at meldingen om ungdomsskolen også har en gjennomføringsstrategi 

etter råd fra OECD. Det er vanskelig å se strategien bak det tidsskjemaet 

regjeringen legger opp til, og hvordan dette kan bidra til å sikre kvalitet og 

kunnskap i skolen. Det er mulig at store kommuner og skoler kan greie 

å henge med i svingene, men jeg er redd mange andre vil falle av. Da kan 

hastverk fort bli til lastverk. 

«Jeg kan se at regjeringen har fått det travelt med å vise at den har satt sitt 

preg på skolen etter åtte år ved makten.» 

45


kronikk. 

Mennesket i norsk skole 

Har vi et verdisyn fundert i menneskelige behov eller i nedarva tankemønster – 

og er det konflikt mellom dem? 

> Menneskesynet, den forståelsen vi har av hva det er å være menneske, 

danner grunnlaget for all pedagogisk og terapeutisk virksomhet. 

For over hundre år siden hadde den svarte pedagogikken sin glanstid. 

I psykoterapeut Alice Millers bok «I begynnelsen var oppdragelsen» 

kan vi lese datidens råd til foreldre. Hovedoppgaven var utdrivelse av 

egensindighet og ondskapsfullhet. Lydighet var den andre hovedsaken 

i oppdragelsen. Et lydig barn har lettere for å underkaste seg lovene og 

fornuftens regler, står det å lese på side 23. Dagens skole har preg av 

humanistiske verdier og behavioristisk/positivistisk tenkning. Er det 

to parhester til forvirring? Har vi i tillegg med oss språklige spøkelser 

fra tidligere tider? Hvor er barns, foreldres og skoleansattes behov for 

autonomi og integritet i dette landskapet? 

Jeg ser statistikker som forteller om bekymringsatferd, mobbing og 

psykiske vansker på alle trinn og frafall i videregående skole. Jeg møter 

lærere som melder om sin frustrasjon over tiltakene noen skoler har 

valgt å satse på. Det er tiltak som står i konflikt med noen læreres – og 

foreldres – menneskesyn. De merker at det er noe som ikke stemmer. 

Tiltakene bygger blant annet på atferdsregulerende prinsipp i form av 

forsterkning av positiv atferd og konsekvenser av det som blir vurdert 

som negativ atferd. Disse tiltakene krever mye møtevirksomhet, 

observasjoner, registreringer og treningsøkter for å øke elevenes sosiale 

kompetanse. Det vil utvilsomt føre til noe positivt, men til hvilken pris? 

Noen rapporterer om bedring, men er den varig? Er tiltakene i samsvar 

med de grunnleggende behovene mennesket har, og som forutsettes 

møtt for en sunn utvikling? 

Vi lever i et samfunn med hierarkiske strukturer, og språkbruken vår 

preges av det. Noen vet hva som er best og vil bestemme, mens andre 

ventes å innordne seg. Det handler om «makt over». Hvordan blir makt 

brukt i skolen, og hvordan forholder vi oss til atferd som ikke tjener 

fellesskapet? Hvilket språk har vi til rådighet, og hvordan kan vi arbeide 

for en deltakelse der vi i størst mulig grad får realisert våre potensialer 

og oppnår makt? 

Ikkevoldskommunikasjon – Giraffspråk 

I noen år har jeg arbeidet med å sette meg inn i Marshall B. Rosenbergs 

modell for ikkevoldskommunikasjon (IVK). Det har gitt meg nye briller 

å se tilværelsen gjennom. Jeg har fått et klarere syn på hvordan vi møter 

hverandre, og jeg er blitt kjent med en filosofi og metode som tydeliggjør 

hva vi gjør med hverandre på godt og vondt. Vi lever i et paradigmeskifte. 

Barn har fått rom til å bestemme mer, og de blir i større grad 

sett, men under hvilke blikk, og innenfor hvilke betingelser? 

I IVK lærer vi å forstå følelsene som en rasjonell funksjon, som 

forteller oss om våre universelle behov er møtt eller ikke. Gjennom IVK 

lærer vi å skille språklig mellom ulike funksjoner og mellom hva som 

er avgjørende for å skape god kontakt mellom mennesker. 

En lærer med over 30 år i skolen uttrykte spontant på en av våre 

samlinger: «At jeg ikke har fått lære dette før!» IVK-filosofien traff 

henne midt i hjertet. Hun hadde vokst opp med og levd etter disse 

verdiene etter beste evne, men da hun ble kjent med de universelle 

Privat foto 

Av: Marie Rørvik 

> sekretær i Ikkevoldskommunikasjon 

(IVK) Norge 

adjunkt med videreutdanning i psykisk 

helsearbeid 

behovene og følelsene som signal på om behov er møtt eller ikke, falt 

brikkene på plass. Den intuitive innsikten hadde fått informasjon som 

hjalp henne å se helheten mer presist. En annen av de tilstedeværende 

lærerne uttalte: «Vi må ha IVK-filosofien og menneskesyn i bunnen, så 

kan vi bruke hvilken som helst metode.» En oppgitt lærer fra en skole 

som bruker Olweus-programmet, sa i en annen sammenheng: «Vi 

når ikke fram til elevene.» En mor og lærer skrev i Utdanning om sin 

frustrasjon over det hun opplevde som manipulasjon gjennom ARTprogrammet 

(Aggression Replacement Training, red.anm.). 

IVK vektlegger åpenhet og tydelighet i alle situasjoner. Vi lærer å ha 

fokus på hvordan vi har det med hverandre, og språklig få det fram i 

stedet for å tolke hverandre. Vi lærer å uttrykke anmodninger i stedet 

for krav. Det skaper trygghet og tillit, og det øker sjansene for at alle får 

sine behov møtt. 

En lærer som slet med kommunikasjonen med en av sine sjuåringer, 

som ikke tok imot beskjed, prøvde seg en dag med følgende: «Jeg ser at 

du fremdeles er inne. Jeg blir litt stressa, fordi jeg trenger å gå og gjøre 

noe annet nå. Kan du tenke deg å gå ut og leke?» 

Eleven gikk ut med en gang. Han hørte lærerens behov, og han fikk 

et valg i stedet for et krav. Læreren brukte de 4 trinnene i IVK (jf. www. 

ivk.no). 

IVK har et enkelt og tydelig fundament, men vår kulturelle bakgrunn 

har gitt oss språklige vaner som det kan ta tid å vende. Vi har ikke lært 

å se hva de språklige tradisjonene gjør med oss. Slik jeg ser det, kan 

vi ikke komme særlig videre i arbeidet med bedre skolemiljø før vi tar 

fullt ut på alvor hvordan språket fungerer, og hva barn trenger for å 

utvikle sterk sjølfølelse og egen identitet, noe som gir krefter til læring 

og utvikling. 

Statisk eller dynamisk språk: «Makt over» eller «makt 

med» 

Jeg møter foreldre som er frustrerte over tenåringen sin og føler seg 

hjelpeløse i å oppnå kontakt. Vi lever i en kultur preget av statisk språk i 

form av tolkning, vurdering og kritikk. Slik kommunikasjon kan skape 

avstand. Evnen til å analysere er sterk hos mennesket, og den har stor 

verdi, men blir den skattet høyt på bekostning av andre naturgitte egenskaper 

hos mennesket? 

Normene jeg har vokst opp med, har handlet om «makt over». I > 

46

Illustrasjon: Lars M. Aurtande www.aurtande.no 

47


kronikk. 

> Mennesket i norsk skole 

hjemmet bestemte foreldrene og i skolen lærerne. Språket har vært 

statisk, det vil si prega av sammenlikninger, krav og merkelapper med 

mer. Et dynamisk språk uttrykker opplevelser i nået. Vi uttrykker hvordan 

vi har det i en situasjon heller enn å forklare eller dømme den for å 

være riktig eller feil. 

Til barn kan vi si: «Å, så glad jeg er når jeg hører at du leser så høyt og 

langsomt. Da får jeg med meg alt innholdet.» (Lærers følelse og behov 

uten å vurdere.) Ei jente gråt fordi hun der og da ikke kunne få ny 

kjole. Noen prøvde med råd og formaninger, noe som førte til mer gråt. 

Gråten stansa da en voksen sa: «Er du lei deg fordi du ville hatt like fin 

kjole som de andre som skal i selskapet?» Jentas behov ble akseptert, og 

det å bli sett er ofte nok, selv om behovet ikke kan imøtekommes umiddelbart. 

Det erfarer ofte voksne som bruker IVK i møte med barn. 

Voksne i vårt samfunn har i liten grad lært å sette ord på indre 

opplevelser, men vi har rik erfaring i å gi råd. Slik kultur kan virke 

fremmedgjørende. Vi kan miste kontakt med oss selv, og faren øker for 

vanskelige relasjoner. Kostnadene kan være mistrivsel, mobbing, psykiske 

lidelser, kriminalitet og rusmisbruk. Med et dynamisk språk kan 

vi skape kontakt, «makt med» og trygg identitet. Med statisk språk står 

vi i fare for å bidra til at barn overtar andres identitet for å opprettholde 

nødvendig tilknytning og trygghet. 

«Makt med» utfordrer oss språklig. Fenomenet følelser har blitt 

undertrykt i tusenvis av år, hevder Rosenberg, og det merkes tydelig i 

språktradisjonen vår. Vi blander sammen uttrykk for kroppslig sansning, 

tanker og emosjoner. Utsagnet «Jeg føler at du er urettferdig nå» 

sier ingenting om hva som faktisk er på ferde. Hvilke følelser vekkes, 

og hvilke behov er ikke møtt? Kjenner vi behovene, kan vi be om hva vi 

trenger for å bedre situasjonen eller kontakten. Når språket er utilstrekkelig, 

er det som å seile langs norskekysten uten navigasjonsutstyr. Som 

nordmenn vet vi hvor farefullt det er. 

Tilknytning 

Følelser er et signalsystem, og behov er energien som driver oss til 

handling, slik vi ser det i IVK. Strategier er de konkrete valgene/handlingene 

vi gjør for behovstilfredsstillelse. Som barn trenger vi å bli møtt 

i våre følelser og behov for å utvikle oss til trygge mennesker som kan 

stå støtt i livets prøvelser. Den kulturelle arven har gjort mange av oss 

utrygge i vårt tilknytningsmønster. Skal jeg tro statistikken, har ca. 35 

prosent av Vestens befolkning noen grad av utrygg tilknytning. Utrygghet 

genererer frykt og kan føre til at vi søker å finne vår identitet i noe 

utenfor oss selv. Tap av egen identitet kan generere sorg. Sorg er en 

av vår tids folkesykdommer. Vonde følelser tapper oss for livskraft og 

yteevne. 

Kunnskapsløftet 

Med IVK-brillene på har jeg funnet fram Kunnskapsdepartementets 

læreplan, Kunnskapsløftet, og blir rystet, fortvilet og sorgfull over noen 

av tekstene der. Den avslører for meg at det er noe særskilt ved det å 

være menneske som det ikke helt er tatt hensyn til, og som jeg tror er av 

avgjørende betydning i vår tid. 

I Kunnskapsløftets avsnitt om kristne og humanistiske verdier står 

det at barn og unge må både forstå moralske krav og la dem bli ledende 

for sin vandel. Min erfaring er at moral ikke kan læres via påbud og 

krav, men bygges gjennom at vi blir sett og møtt i våre universelle 

behov og gjennom å beholde kontakten til følelsene. Blir vi støttet i vår 

utforsking av verden og akseptert om vi gjør feilskjær, blir vi trygge 

voksne. Får vi rom til å uttrykke følelser uten å møte formaninger, 

forklaringer og kritikk, beholder vi kontakten med oss selv. Blir vi vist 

respekt, lærer vi å respektere andre. Krav og kritikk kan skape avstand. 

Det ser ut som om alt dette er naturlover. 

Det står òg i Kunnskapsløftet at vi har evne til å søke det som er sant 

og gjøre det som er rett. Både sant og rett er uttrykk for statisk språk og 

varierer mellom kulturer. Hva som fungerer bra, og hva som fungerer 

mindre bra, kan være en annen rettesnor, og til det trenger vi større 

bevissthet om hvordan kropp, sinn og språk fungerer. 

Under avsnittet «Kulturarv og identitet» leser jeg i Kunnskapsløftet: 

«Utviklingen av den enkeltes identitet skjer ved at en blir fortrolig 

med nedarvede væremåter, normer og uttrykksformer.» Jeg antar at de 

viser til ulike kulturelle uttrykksformer som samiske, sportslige eller 

religiøse, men jeg velger her å ta det bokstavelig. Jeg antar at mange 

av oss som bor i dette landet, har en utrygg eller overtatt identitet. Vi 

har bøyd oss under rådende kultur og subkultur og i noen grad mistet 

kontakten til de indre signalsystemene. «Jeg har brukt mye tid og penger 

på å arbeide ut skyldfølelse og skam, mye på grunn av normene og 

forventningene som er beskrevet i læreplaner,» sa en venn nylig. Barn 

gjør mye for å opprettholde tilhørighet både hjemme, blant venner og 

på skolen. En konsekvens av samarbeid over evne kan manifestere seg i 

opprør mot krav og normer, noen ganger kalt atferdsvansker. 

«Opplæringen må klarlegge og begrunne etiske prinsipper og 

regler», står det i Kunnskapsløftet. Etter min erfaring kan etiske prinsipper 

kun bli klare gjennom å erfare og bli kjent med egne naturgitte 

mekanismer. Det styrker vår evne til å opptre autonomt og med tydelighet 

og integritet. Religioner og litteratur kan være støttespillere, men 

ikke hovedkilde til slik læring. Det får vi i mellommenneskelig kontakt 

og ved hjelp av språket. 

Autonomi 

I læreplanen nevnes det at barns nysgjerrighet er en naturkraft. De universelle 

behovene og følelsene er alle naturkrefter. Når vi blir stilt overfor 

krav og kritikk, kommer vi i kontakt med de medfødte behovene for 

autonomi og integritet. Mange av konfliktene i hjem og skole har sin 

rot i autonomikamper, ifølge Rosenberg. Jeg vil nevne et lite eksempel 

fra en familie med en tenåringssønn, som hadde store problemer hver 

morgen. Sønnen kom seg ikke av gårde til skolen. Faren fikk et innblikk 

i IVK og spurte sønnen om han trengte å få bestemme mer selv. Far ble 

overrasket, for sønnen svarte at han ønsket å bestemme hvor mye gelé 

han skulle ha i håret. Dermed gikk han fornøyd til skolen til riktig tid. 

Gutten ble møtt på behovet for å bestemme noe selv, og far fikk møtt 

sine behov for kontakt og for å støtte sønnen i hans utvikling. 

48

«Trenger noen empati, tyr vi helst til rådgivning.» 

Dette er ikke et forsvarsskriv for anarki, men uttrykk for mitt behov 

for å bidra med noe jeg ser som særlig verdifullt, og som kan hjelpe oss 

i å fremme gjensidighet, kontakt og «makt med». Det er ingen tvil om 

at rammene må settes av dem som kan bære ansvar, men innenfor rammer 

kan det gis rom for ulike valg, og dermed kan vi møte barnas behov 

for autonomi innenfor det trygge. Gir vi rom for valg, viser vi respekt for 

barns behov for å bestemme selv. 

Jeg har nylig hatt terapeutisk praksis blant sjuåringer som sliter. I de 

tilfellene der jeg uttrykte mine behov tydelig, satte klare rammer og ga 

noen få valg, var elevene svært samarbeidsvillige. Barn har behov for 

kontakt, aktivitet og utvikling. Det viste meg hvor store muligheter for 

positivt samarbeid vi kan ha med elever når vi viser respekt for deres 

autonomibehov. Kanskje er det ekstra viktig for barn med relasjonsvansker, 

men det er godt å ha i mente i møte med alle mennesker. 

Sjøltillit/sjølfølelse – indrestyring/ytrestyring 

I vår tid er det stadig flere som tar til orde for å skille mellom sjøltillit 

og sjølfølelse, mellom ytrestyring og indrestyring. Et menneske som 

har fått mye ros for prestasjoner eller utseende, kan komme til å utvikle 

høy sjøltillit, men samtidig utvikle indre tomhet og en opplevelse av 

manglende mening i livet. Hva sier egentlig ordene «Du er flink»? Hva 

betyr flinkheten for hvem? Kontakt til livet ligger i opplevelse – i oss selv 

og gjennom møte med hverandre. Behovet for mening er et av de viktigste 

av våre universelle behov. Læreplanene vektlegger dette behovet og 

ønsker å stimulere elevene gjennom mange ulike tiltak og arbeidsmåter. 

Hvordan elevene opplever seg sjøl i prosessen, kan avhenge av hvordan 

språket blir formulert i tilbakemeldingene. 

Vi mennesker er avhengige av såkalt speiling/kommunikativ tilbakemelding 

for å bli kjent med alle våre kvaliteter. Vi lærer om oss selv 

via andre. I boka «Glade børn med højt selvverd – en foreldreguide» 

gir psykoterapeut Dan Svarre eksempel på hvordan vi kan gi tilbakemelding 

til barn (og voksne) uten å rose i tradisjonell forstand. Når vi 

definerer noe ved hverandre, kan det virke avstandsskapende. Når vi 

uttrykker hvordan vi opplever den andres handling eller uttrykk, kan 

det skape kontakt. Den kan være god eller smertefull, men det er ærlig 

uttrykk for liv og kan hjelpe til å bygge sterk sjølfølelse. 

Et menneske med sterk sjølfølelse har lett for å bidra positivt og 

konstruktivt til livet. Følgende modell uttrykker noe av det jeg ser som 

det mest sentrale i mellommenneskelig liv. 

Naturkrefter og kommunikasjon 

Kunnskapsløftet: «Det fremste mål for utdanning er utvikling … Barns 

nysgjerrighet er en naturkraft …. De utvikler sine skapende evner til å 

tenke, tale, skrive, handle og føle ved å innlemmes i de voksnes verden 

og tilegne seg de voksnes ferdigheter.» 

Det sørgelige er at de ferdighetene vi voksne har, ofte kommer til 

kort, særlig når det gjelder kommunikasjon. Skal vi beskrive en observasjon, 

er det vanskelig å unngå tolkning, blir vi spurt om å uttrykke egne 

følelser i en situasjon, blir det gjerne tanker vi presenterer, og skal vi be 

om noe, høres det ofte ut som krav. Trenger noen empati, tyr vi helst til 

rådgivning. Ingen av delene skaper dyp kontakt eller opplevelse av å bli 

sett. Vi er ikke opplærte i kontaktskapende kommunikasjon, og det ser 

jeg på alle plan i vårt samfunn. 

Dette kan vi lære gjennom IVK. Se gjerne www.ivk.no. Der kan du 

lese om filosofi, metode og finne andre aktuelle nettsteder. 

Rosenberg har over 40 års undervisningserfaring verden over og 

hevder at alt vi mennesker gjør, gjør vi for å få dekket våre universelle 

behov. Opplevelsen av mening og autonomi holder han blant de 

viktigste. Uheldig atferd ser han som tragiske uttrykk for ikke møtte 

behov. Mobbe- og sykestatistikkene i Norge gir for meg et signal om at 

metodene som praktiseres, ikke i stor nok grad dekker behov verken hos 

barn, foreldre, lærere eller administrasjon. Jeg mener vi har noe å lære 

av Rosenberg og andre med erfaringer i IVK-tradisjonen. 

Referanser: 

Grønkjær, J.B.: Tabt, fortabt, fundet igen. Hovedland forlag (2006). 

Hart, Sura og Hodson, Victoria Kindle: Respektfulde forældre, respektfulde 

børn. 

7 nøgler til at forvandle familiekonflikter til samarbejde. Rosenlund 

Forlag, Danmark (2010). 

Haugsgjerd, S., P. Jensen, B. Karlsson, J.A. Løkke: Perspektiver på 

psykisk lidelse. 

Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo (2002). 

Løvlie Shibbye, A.L.: En dialektisk relasjonsforståelse. Universitetsforlaget, 

Oslo (2002). 

Rosenberg, Marshall B.: Ikkevoldskommunikasjon – Giraffspråk – et 

språk for livet. Arneberg forlag, Oslo (2006). 

Svarre, D.: Glade børn med højt selvværd – en forældreguide. Politikens 

Forlag (2008). 

Utdannings- og Forskningsdepartementet: Kunnskapsløftet (Elektronisk 

utgave) (2006). 

DVD: IVK i 5A – en introduktion til Ikkevoldelig Kommunikation. 

Rosenlund forlag (2009). 

«I de tilfellene der jeg uttrykte mine 

behov tydelig, satte klare rammer 

og ga noen få valg, var elevene 

svært samarbeidsvillige.» 

49

Oslo kommune 

Bydel Søndre Vestre Nordstrand Aker 

annonser: Øst-Norge 


Oppegård kommune er nabokommune til Oslo og ligger på østsiden av 

Oslofjorden. Kommunen har ca. 25 000 innbyggere, trivelige bomiljøer, 

varierte kultur- og fritidstilbud og gode buss- og togforbindelser. 

SKOLE 

Vi har ledig: 

Rektorstilling ved Tårnåsen skole 

Ledig fra 1. januar 2012 (eventuelt fra høsten 2011). 

Kontakt kommunalsjef Nina Raaum på tlf. 66 81 90 90/ 934 31 630 

eller skolefaglig rådgiver Torill Strøm, tlf. 66 81 90 97. 

To inspektørstillinger ved 

Vassbonn skole 

Ledig fra 1. august 2011. Kontakt rektor Aase Sofi e Lilletvedt, 

tlf. 976 75 885 eller fung. rektor Sidsel Grüner, 

tlf. 66 81 30 30/ 416 01 653. 

Fullstendig utlysning og søknadsskjema fi nner du på kommunens 

nettsider. 

Søknadsfrist: 25. mai 2011 

www.oppegard.kommune.no 

Er du førskolelærer? Ønsker du å bo sentralt, men har lyst til å jobbe i grønne 

omgivelser? Er dere flere som har lyst til å søke jobb sammen? 

Har du lyst til å jobbe i et internasjonalt miljø? 

Vi trenger førskolelærere til Prinsdalstoppen 

barnehageområde i Bydel Søndre Nordstrand 

Område består av 3 barnehager: Prinsdalsbråten, Elverhøy og Hauketo. 

Fortsatt litt nysgjerrig? Ta kontakt med: 

John Børresen, Områdeleder. Mob: 947 87 478 

Kirsten R. Nordin, Fagleder. Mob: 948 27 975 

Lene Åstorp, Fagleder. Mob: 908 77 788 

CyberBook er et ledende og innovativt forlag innen utgivelse 

av digitale læremidler for grunnskolen, videregående skole og 

voksenopplæring i Norge. Flere enn 75% av landets skoler og 

voksenopplæringssentra er kunder av oss og vi har kommuneavtaler 

med over 200 kommuner. 

Vi forsterker teamet og søker: 

Konsulent realfag digitale læremidler 

For å styrke bruken av vår nye Universell-serie i realfag i 

både grunnskolen, videregående skole og som nettbasert 

kurs for selvstudium, søker vi en engasjert og 

dyktig person med erfaring fra undervisning i ungdomsskolen 

eller videregående skole og med kjennskap til 

bruk av IKT i undervisningen. 

Skedsmo kommune 

Inspektører Kjellervolla skole 

Kjellervolla skole ligger i Lillestrøm og har ca 370 elever på 8.–10. 

trinn. Skolen flyttet inn i nytt bygg i 2000 og har gode fysiske forhold. 

Lærerne er organisert på trinn med trinnledere og tett lærersamarbeid. 

Skolen har spesielt fokus på utvikling av godt læringsmiljø og faglige 

resultater. Skolen har dessuten over tid vektlagt elevvurdering. 

Vi har ledig 2 faste 100% stillinger som inspektør med tiltredelse 

1. august 2011. Begge stillingene vil bli tillagt noe undervisning. 

Skolens lederteam består av rektor og 2 inspektører. 

Konsulent norsk for språklige minoriteter innen 

voksenopplæring 

For å styrke bruken av vår NorskPluss-serie med læremidlene 

NorskPluss, NorskPluss Academy og NorskPluss 

Arbeid i voksenopplæringssentra, arbeidssentra og som 

nettbasert kurs for selvstudium, søker vi en engasjert og 

dyktig person med erfaring fra undervisning i norsk som 

fremmedspråk. 

Be om komplett utlysning eller les mer på 

www.kunnskap.no/jobb 

Nærmere opplysninger om stillingene, ta kontakt med 

daglig leder Gro Jørgensen på tlf 22 95 80 80 

Søknadsfrist: 6. juni 2011. Søknad, CV, vitnemål og 

attester sendes til: gro@cyberbook.no 

Krav til søker 

• Sterkt fokus på elevenes læringsmiljø og læringsresultater 

• Vilje og evne til skoleutvikling og samarbeid 

• Høyt engasjement, stor arbeidskapasitet og godt humør 

• Gode kommunikasjonsevner i forhold til ansatte, elever og foreldre 

• God kjennskap til IKT-baserte lederverktøy 

Formell lederutdanning, ledererfaring og personlig egnethet vektlegges. 

Nøtterøy kommune, beliggende i Vestfold 

syd for Tønsberg, har vel 20 000 

annonse_utdanning.indd 1 innbyggere. Kommunen har et rikt 09.05.2011 kulturliv 

og gode muligheter for rekreasjon i 

17:14:02 

naturskjønne omgivelser. 

Nærmere opplysninger om stillingene fås ved henvendelse til rektor 

Olav Strømhylden, tlf. 63 80 46 21 – 916 42 444. 

Fullstendig utlysning og elektronisk søknadsskjema på kommunens 

hjemmeside, www.skedsmo.kommune.no. 

Søknadsfrist 25. mai 2011. 

LEDIG REKTORSTILLING I EN GOD SKOLEKOMMUNE 

Ved Borgheim ungdomsskole er det ledig 100% fast stilling som rektor fra 

01.08.2011. Ark s nr 11/1773 

Nærmere opplysninger: Kommunaldirektør Christian Thaulow, tlf 90 07 04 31 

eller e-post: christian.thaulow@notteroy.kommune.no 

Fullstendig utlysningstekst finnes på kommunens hjemmeside, 

www.notteroy.kommune.no 

Søknadsfrist: 27.05.2011. 

50

Andebu, 

Hof, 

Holmestrand, 

og Re kommune 

LOGOPED 

Spennende 100 % stilling ledig ved PPT for Andebu, Hof, Holmestrand 

og Re. 

Søknadsfrist: 30. mai 2011. 

Fullstendig utlysning på www.re.kommune.no 

Ledige sTiLLinger 

TØNSBERG - der fremtiden skapes 

Besøksadr: Tollbodgt. 22, postadresse: 

P.b 2410, 3104 Tønsberg 

Tlf. 33 34 80 00, fax. 33 34 80 10 

e-post: postmottak@tonsberg.kommune.no 

nettside: www.tonsberg.kommune.no 

Åpningstider: kl. 08.00-16.00 

Logoped ved Tønsberg Voksenopplæring 

Kontakt: Anne Rød, avdelingsleder, 41 66 53 23 

Helga Daler, virksomhetsleder, 33 01 67 80 

For mer info. og søknadskjema, se www.tonsberg.kommune.no - ledige stillinger. 

Søknadsfrist: 25.05.11 Arkivsaknr. 11/3926 

Utgivelser 2011 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

11 19. mai 03. jun 

12 31. mai 17. jun 

13 11. aug 26. aug 

14 25. aug 09. sep 

15 08. sep 23. sep 

16 22. sep 07. okt 

17 06. okt 21. okt 

18 20. okt 04. nov 

19 03. nov 18. nov 

20 17. nov 02. des 

21 01. des 16. des 

Lesesenteret er eit nasjonalt senter for leseopplæring med 

oppdrag frå Utdanningsdirektoratet. Som nasjonalt senter for 

leseopplæring er hovudmålgruppa for senterets aktivitet 

pedagogar i barnehage, lærarar i grunnskole og vidaregåande 

opplæring, skoleleiarar, skoleeigarar og tilsette i lærarutdanninga. 

Lesesenteret inngår dessutan i Det humanistiske fakultetet 

ved Universitetet i Stavanger, og har som del av universitetet 

arbeidsoppgåver innanfor undervisning, forsking og rettleiing. I 

tillegg er senteret også, som del av Statped, eit landsdekkjande 

spesialpedagogisk kompetansesenter for personar med leseog 

skrivevanskar (dysleksi). 

Førsteamanuensis/førstelektor/ 

universitetslektor i lesevitskap/ 

spesialpedagogikk 

Universitetet i Stavanger har frå 1. august 2011 ledig to 

2-årige mellombels stillingar ved Lesesenteret. 

Dei to stillingane vil i hovudsak vere knytt til arbeidsoppgåvene 

vi har som nasjonalt senter for leseopplæring. 

Sjå stillingsbetenkinga på www.lesesenteret. 

no for nærare presiseringar. Arbeidet i stillingane vil 

vere knytt til materiellutvikling, kursvirksomhet/undervisning/etterutdanning 

og rettleiing overfor senteret 

sine målgrupper. Erfaring frå denne typen arbeid vil 

difor bli vektlagt. 

Til stillingane blir det kravd utdanning innanfor lesevitskap/spesialpedagogikk 

eller tilsvarande, og 

doktorgrad/hovudfag/mastergrad med vekt på lesing, 

leseopplæring generelt og tilrettelegging for elevar som 

slit med lesing. Søkjarane må ha erfaring frå arbeid i 

skolen, gjerne også PPT. Dei som blir tilsett må kunne 

dokumentere pedagogisk basiskompetanse. 

Søknadsfrist: 6. juni 2011 

Nærmare opplysningar om stillingane kan ein få 

ved å vende seg til senterleiar Åse Kari H. Wagner, 

tlf. 51 83 23 01, 

epost: aase-kari.h.wagner@uis.no. 

eller se www.lesesenteret.no 

annonser: Øst-Norge/Vest-Norge 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

Lesesenteret 

51

annonser: KuNNgjØriNger 


Norsk filmhistorie 

15 studiepoeng - nettbasert deltidsstudium 

Norsk filmhistorie passer for alle med interesse for 

filmhistorie i sin alminnelighet og norsk film i særdeleshet. 

Studiet kan brukes som etterutdanning for lærere eller andre med film 

som en del av sitt arbeidsfelt. Studiet tilbys i høstsemesteret. Ingen 

studieavgift, kun semesteravgift. Det gjennomføres løpende opptak. 

Mer informasjon: 

Se hil.no eller kontakt professor Tore 

Helseth for spørsmål av faglig karakter 

på e-post: tore.helseth@hil.no eller 

telefon 61 28 83 05. 

Bli med til kulturbyen Helsinki 5.–10.august! 

Helsinki har et eget designdistrikt med over 100 medlemsbedrifter. 

Her finner vi kjente navn som Artek, Marimekko, Iittala og Arabia. 

Vi besøker bl a Designmuseet, Kiasma, Ateneum, Finlandiahuset, 

Kunsthalle og sjøfestningen Sveaborg. 

Pris 6900,– se program på www.kunstiskolen.no 

kontakt tlf 23 35 89 30 eller kis@kunstiskolen.no 

la stå! 

Nye spill fra 

Pedverket Kompetanse 

Barn som skal lære trenger begreper for å 

forstå i ulike fag, og for å tilegne seg gode 

leseog regneferdigheter. 

Begrepene læres ved å oppdage og sette 

ord på likheter og forskjeller - for å lære 

ferdigheter er det nødvendig å øve. 

Førsteklasses OPPSTART 

- ØV og LÆR spillene gir et godt og 

trivelig grunnlag i begynner-opplæringen. 

RESTART 

- ØV og LÆR spillene gir øvelse der det 

er vanskelig for elever med særskilte 

behov. 

kjeks 

tre 

b f 

Pedverket Kompetanse, 

Uttrågt. 12 , Postboks 115, 5701 VOSS 

Telefon: 56 52 18 20, mobil: 911 84 610, 

e-post: post@pedverket.no 

web: www.pedverket.no og www.pptest.no 

ANNA 

100 

GRAFEM 

ADDIS 

SUB 

MULTI 

KLOKKA 

ØV OG LÆRserien 

har 

spill som er 

laga for å øve 

er om begrepslæring og 

fleksibel tenkning 

(ANALYSEFERDIGHET) 

er om automatisering av 

de 100 mest brukte ord 

(LESEFERDIGHET) 

er om automatisering av 

sammensatte grafemer, 

konsonantforbindelser 

(LESEFERDIGHET) 

er om addisjonskombinasjoner 

i tallområdet 1-20 

(REGNEFERDIGHET) 

er om subtraksjonskombinasjoner 

i tallområdet 1-20 


er om gangetabeller 


er om å ”lese” klokka 


Det er kjekt å 

øve ferdigheter 

ved å spille spill. 

Målretta digital kompetanse - for skule og barnehage 

Digital kompetanse i læring 1 (30 stp.) 

Studiet gir kompetanse for tilrettelegging av kreative digitale 

arbeidsmåtar og målretta bruk av IKT-verktøy i skulen. 

Digital kompetanse i læring 2 (30 stp.) 

Studiet gir kompetanse for å rettleie prosessar for vellykka integrering 

av digitale arbeidsmetodar og bruk av digitale verktøy i skulekvardagen. 

IKT i barnehagen (2x15 stp.) 

Studiet omhandlar ulike måtar å bruke digitale verktøy i det 

pedagogiske arbeidet i barnehagen. Det høver også godt for lærarar 

i småskulen. Blir levert i samarbeid med Studiesenteret.no 

a) Nettbasert med samlingar ved næraste studiesenter eller 

b) Nettbasert med samlingar ved Høgskulen i Volda 

a) Fullstendig nettbasert gjennomføring (studieavgift 6000,-) eller 

b) Nettstøtta med lokale samlingar (utan avgift) 

Kontakt Kjell Antvort, tlf. 70 07 53 92/928 09 273, kjell.antvort@hivolda.no 

Kontakt Lila Moberg, tlf. 70 07 52 33/97 089 205, lila@hivolda.no 

Les meir på www.hivolda.no/dkl og www.hivolda.no/iktbarnehage. 

Søknadsfrist: Løpande opptak til 1. juni. 

www.hivolda.no 

52

KURS VED NTNU 

www.ntnu.no/videre 

TA DELTIDSSTUDIER MENS DU 

ER I JOBB 

Nye kurs starter høsten 2011 på MF, Majorstuen i Oslo: 

RLE 1 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk 

Lørdagsundervisning 7-8 ganger i semesteret over 2 

semester. Oppstart 20. august 

Hent ny kunnskap 

der den skapes 

RLE 2 (15+15 stp) Religion, livssyn og etikk 

Lørdagsundervisning 7-8 ganger i semesteret over 2 

ENgElSK fjERNUNDERViSNiNg 

semester. Oppstart 20. august 

– TaKE CREDiT! 

onen 

Erfaringsbasert master i RLE / Religion og etikk (90 stp) 

1 

Årsstudium i engelsk på universitetsnivå 

Lørdagsundervisning 5 - 6 ganger i semesteret over 4 semester. 

Avhandling 5. - 6. semester. Oppstart 20. august. 

Del I og Del II (30 + 30 studiepoeng) 

Fordypningstillegg eller frittstående emner 

Kristendom og billedkunst (10 stp) 

Del III (15 + 15 studiepoeng) 

Undervisning 9 torsdagskvelder, ett semester. 

Oppstart 25. august 

Oppstart høsten 2011 

Søknadsfrist: 10. juni 2011 

Studieavgift per semester: 

RLE 1 og 2, Erfaringsbasert master: kr. 2.700,- 

Nærmere informasjon: www.ntnu.no/takecredit 

Kristendom og billedkunst: kr. 2.200,- 

E-post: Take.Credit@adm.ntnu.no 

Telefonnr. 73 59 76 72 / 73 59 66 43 

Søknadsfrist: 15. juni 2011 

For søknadsskjema, brosjyre og emnepresentasjon: 

www.mf.no/videreutdanning 

Kontaktperson: Mona G. Bø, tlf. 22 59 05 00 eller 

epost: deltid@mf.no 

VIDEREUTDANNINGSTILBUD FOR LÆ FOR RERE LÆRERE VED UiO 

Veiledning og mentoring i i lærerprofesjonen 1 og 2 

Jobbnorge.no 



• Hvordan veilede lærerstudenter som er i praksis? 

• Hvordan støtte opp under nyutdannedes mestring 

og utvikling i lærerarbeidet? 

• Hvordan bidra til utvikling av lærerprofesjonen 

gjennom mentoring? 

Studiet retter seg mot erfarne lærere og er erfaringsbasert. 

Det består av to deler (15 + 15 studiepoeng) og er tilrettelagt 

for lærere i full stilling. 

Del 1 starter 2. september, del 2 i januar 2012 

Søknadsfrist del 1: 1. juni 

uv.uio.no/ils/studier/evu 

53



LYST TIL Å UNDERVISE I REALFAG? 

Høstopptak til master, høyere årstrinn 

Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås tilbyr Lektorutdanning 

i realfag; naturfag, biologi, fysikk, kjemi, geofag, matematikk og 

realfagsdidaktikk. 

Har du fullført 3 års realfagsutdanning eller en allmennlærerutdanning 

med matematikk og naturfag, er du kvalifi sert til å søke UMBs 

lektorutdanning i realfag. 

Regjeringen innførte i 2009 en ordning med delvis ettergiving av 

studiegjeld for å rekruttere flere lærere i realfag i videregående skole. 

Søknadsfrist 1. juni 2011 

For mer informasjon kontakt 

Seksjon for læring og lærerutdanning – UMB 

Boks 5003 IMT, 1432 Ås · tlf 64 96 61 62 

e-post:lun@umb.no 

http://www.umb.no 

UiB | Videreutdanning 

Er det din tur i år? 

Se alle våre tilbud på 

via.uib.no 

Alle kursene er på deltid, 

samlings- og / eller nettbasert. 

• Demokratibygging 

• Kinesisk* 

• Kunsthistorie* 

• Ledelsespsykologi 

• Matkultur 

• Naturfag i skolen 

• Nordisk (Fjernord)* 

• Norge som 

innvandringsland 

• Spansk fordypning* 

• Spansk* 

• Tysk* 

• Veileder / 

mentorutdanning 

*Nettbasert 

IMP kommunikasjon | Sviggum, Foto: yaymicro.no 

Voksenpedagogikk/ 

Lese- og skriveopplæring 

for voksne 

30 studiepoeng 

Dette studiet retter seg mot lærere innen 

voksenopplæring, opplæringsansvarlige i 

bedrifter, instruktører eller andre som har 

ansvar for å planlegge og/eller gjennomføre 

opplæring for voksne. 

Studiet er en kvalifisering og sertifisering av 

lærere som skal undervise voksne i lesing og 

skriving som grunnleggende ferdighet. 

Pris: 21 500,- + semesteravgift. Reise og 

opphold kommer i tillegg. 

Utdanningstilbudet er et samarbeid mellom 

Vox og Lesesenteret ved Universitetet i 

Stavanger. Det går over to semestre, og er 

en kombinasjon av samlinger og nettbasert 

læring. Det er åpent for deltakere fra hele 

landet. 

Det er mulig å søke Vox om stipend for å 

dekke studiekostnadene. 

Profilmanual for Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk 

For mer informasjon om kursene 

og stipendet, se: www.vox.no/ 

videreutdanning2011 

Søknadsfrist er 15. juni 2011 

UiS Pluss 

Etter og videreutdanning 

pluss@uis.no 

Logo 

Logoen til V 

Vox- med ette 

organ for kom 

hovedlogo og 

alene brukes h 

flater som skil 

på profilartikle 

eller plassmes 

å bruke hoved 

Vox skal fre 

Kunnskapslev 

Fagpolitisk råd 

Koordinator 

Pådriver 

Utvikler 

Logoen foruts 

bakgrunn som 

trekket. 

I tillegg til diss 

negative logo 

andre bruksom 

versjon. 

På de neste s 

disse og besk 

brukes. 

54


lov og rett. 

Utestengning av arbeidstakere etter oppsigelse 

Foto: Erik M. Sundt 

> Tid om annen blir vi kontaktet 

i forbindelse med at arbeidstakere 

som av en eller annen grunn er blitt 

sagt opp, utestenges fra arbeidsplassen 

etter at oppsigelsen er gitt. 

Dette skjer ved at arbeidsgiver fysisk 

stenger arbeidstaker ute fra arbeidsplassen, 

eksempelvis ved å skifte 

lås på inngangsdøra til en skole 

eller barnehage. Begrunnelsen for 

dette kan være at relasjonen mellom 

arbeidsgiver og arbeidstaker er blitt 

tilspisset som følge av oppsigelsen, 

og derfor ser arbeidsgiver det som 

mest formålstjenlig at arbeidstakeren 

utestenges fra å møte på 

arbeidsplassen etter at oppsigelse 

er sendt. 

Selvsagt kan arbeidsgiver og 

arbeidstaker avtale at arbeidstaker 

ikke møter på arbeid etter at oppsigelse 

er sendt, og det kan også 

være en hensiktsmessig løsning 

som partene kan bli enige om, men 

det ligger ikke innenfor arbeidsgivers 

styringsrett ensidig å avgjøre 

at arbeidstaker skal fratre stillingen 

etter at oppsigelse er sendt og når 

oppsigelsesfristen løper. Da må det 

inngås en avtale om at arbeidstaker 

ikke skal møte på arbeidsplassen. 

Utgangspunktet er at den oppsagte 

arbeidstakeren har rett både 

til å motta lønn og til å utføre arbeid 

i oppsigelsestiden. Arbeidsmiljøloven 

regulerer ikke forhold knyttet 

til utestengning i oppsigelsestiden. 

Men loven har en egen bestemmelse 

i paragraf 15-11, femte ledd, 

som sier at «retten kan bestemme 

Ill.foto: SXC 

Av: Bjørn Saugstad 

> Advokat i Utdanningsforbundet 

at arbeidstaker som er urettmessig 

utestengt fra arbeidsplassen etter at 

oppsigelsesfristen eller tidspunktet 

for arbeidsavtalen er utløpt, har rett 

til å gjeninntre i stillingen dersom 

arbeidstaker ber om dette innen fire 

uker fra utestengningen». 

Dersom utestengningen skjer i 

oppsigelsestiden, skal saken avgjøres 

som namssak, der en følger 

reglene i tvisteloven paragraf 34–2. 

Det vil være avgjørende her om det 

foreligger «særlige tungtveiende 

grunner» som taler for å nekte 

arbeidstakeren å utførte arbeid i 

oppsigelsestiden. Denne bestemmelsen 

må forstås slik at det skal 

relativt mye til for å nekte en oppsagt 

arbeidstaker å arbeide i oppsigelsestiden, 

og det skal mer til for 

å nekte en arbeidstaker å arbeide 

i oppsigelsestiden enn at en oppsagt 

skal få kjennelse for fratreden 

etter utløpet av oppsigelsestiden, jf. 

arbeidsmiljøloven paragraf 15-11, 

femte ledd. 

Rettspraksis har lagt til grunn 

at fireukersfristen etter paragraf 

15-11, femte ledd, ikke kommer til 

anvendelse ved oppsigelse i prøvetiden. 

Høyesteretts kjæremålsutvalg 

har vært klar på at ordlyden i 

paragraf 15-11, femte ledd, trekker 

i retning av at den kun gjelder for 

utestengning etter utløpet av oppsigelsestiden. 

I forarbeidene til ny 

arbeidsmiljølov er en også klar på 

at en slik forståelse «antas også å ha 

gode grunner for seg og stemmer 

best overens med lovens formål og 

forarbeider». 

«Utgangspunktet er at den oppsagte 

arbeidstakeren har rett både til å 

motta lønn og til å utføre arbeid 

i oppsigelsestiden.» 

55


fra forbundet. 

Hvem bryr seg 

om ledernes 

arbeidssituasjon? 

> Lederne spiller en nøkkelrolle i 

utviklingen av tilbudet til barn og 

unge i barnehagen og i skolen. 

Dette blir blant annet slått fast både 

i St.meld. nr. 31 Kvalitet i skolen og 

i Stortingsmelding nr. 41 Kvalitet i 

barnehagen. Både barnehageloven 

og opplæringsloven stadfester at 

barnehager og skoler skal ha en 

forsvarlig faglig, pedagogisk og 

administrativ ledelse, men vi vet at 

det ikke er enighet om hva som er 

forsvarlig. 

Tove Marie Børresen 

Hverdagen til skolelederne og 

> medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

styrerne er preget av at det er altfor 

liten tid til pedagogisk ledelse. Foto: Bo Mathisen 

Hovedårsaken til det er det enorme 

kravet om dokumentasjon og rapportering. I tillegg er det stadig nedskjæring 

på budsjettene, slik at det er umulig for lederne å utvide ledelsesressursen. 

Ny finansieringsordning uten øremerking av midler til 

barnehagen har heller ikke bedret den økonomiske situasjonen for barnehagene. 

Øremerking av midler til skolene har lenge vært en saga blott. 

Å prioritere mellom tid til ledelse og tid til barna og elevene blir et verdidilemma. 

Resultatet er at lederne får en uholdbar arbeidssituasjon, noe 

som er lite gunstig med tanke på rekruttering. 

Det er altfor mange eksempler på at lederne bruker tid på oppgaver 

som ikke er relatert til pedagogiske oppgaver. I dag brukes det for mye 

tid til merkantilt arbeid og annet som ikke fremmer barnas og elevenes 

læring, danning og utvikling. Lederne kommer ofte i et krysspress fordi 

de lever i et målstyrt utdanningsregime med ressursknapphet og en tiltakende 

markedsorientering. En styringsideologi som verdsetter kortsiktige 

sparehensyn, resulterer i at lederne må gå på akkord med seg selv når det 

gjelder profesjonsverdier. 

Alt skal løses innenfor en trang budsjettramme. Det er ikke økonomi 

til at alle behov kan dekkes. Det er lederne som skal foreta de vanskelige 

prioriteringene. Lederne er forpliktet til å utføre de ulike oppdragene som 

er påbud fra barnehage- og skoleeier. Resultatet er at mange oppgaver 

løses på kveldstid og i helger. Nye oppgaver er tilført både barnehagen og 

skolen uten at budsjettrammene økes. Derfor kan det til tider være vanskelig 

å prioritere. Lederne kommer ofte i en situasjon der de tar den saken 

som brenner mest, og det gir manglende mulighet til langsiktig arbeid. 

Hvem skal passe på at lederne ikke arbeider for mye? Det burde være 

en selvfølge at nasjonale myndigheter og eierne av barnehager og skoler 

innser at lederne også må ha gode vilkår for å utføre godt lederskap, et 

lederskap der det er tid til både pedagogisk og administrativ ledelse samt 

tid til den enkelte medarbeider og samhandling i kollegiet. Da vil lederne 

være i best mulig stand til å utføre samfunnsoppdraget og videreutvikle 

gode barnehager og skoler. Gode rammevilkår er en viktig faktor for profesjonell 

yrkesutøvelse. 

Utdanningsforbundet 

Nord-Trøndelag 

Ogndalsveien 2, 2. et., 7713 Steinkjer 

Tlf.: 74 13 53 40, fax: 74 13 53 41, 08-15 

nordtrondelag@utdanningsforbundet.no 

Fylkesstyret 

Utdanningsforbundet Nord-Trøndelag 

2009-2012: 

Gunn Nordstrøm, fylkesleder 

Tlf.: 74 13 53 44 / 97 15 10 58, gunnor@udf.no 

Bente Aalberg, nestleder 

Tlf.: 74 13 53 45 / 93 82 50 81, benaal@udf.no 

Anders Lindstrøm, barnehageansvarlig 

Tlf.: 74 13 53 43 / 92 61 11 60, andlin@udf.no 

Baard Kristiansen, grunnskoleansvarlig 

Tlf.: 74 13 53 53 / 90 12 72 18, baakri@udf.no 

Bjørn Tranås, ansvarlig for videregående opplæring 

Tlf.: 74 13 53 49 / 92 48 19 36, bjotra@udf.no 

Hilde Føll, skolelederansvarlig 

Tlf.: 92 60 89 26, hilfol@udf.no 

Ingvild Mestad, høgskole og universitetsansvarlig 

Tlf.: 90 55 27 93, ingvild.mestad@hint.no 

Hilde Lein, FAS-ansvarlig 

Tlf.: 93 42 15 65, hilde.lein@steinkjer.kommune.no 

Ellen Løvli 

Tlf.: 48 24 83 42, ellen.lovli@udf.no 

Marte Løvli 

Tlf.: 41 63 36 78, marte.lovli@udf.no 

Anne Marit Svedahl, 1. vara 

Tlf.: 95 20 41 74, annmsv@udf.no 

Håvard Bergfall, 2. vara 

Tlf.: 91 78 42 22, havber@udf.no 

Camilla Wolan, 3. vara og hovedtillitsvalgt fylket 

Tlf.: 74 13 53 50 / 41 52 26 09, camwol@udf.no 

Astrid Smevik, 4. vara 

Tlf.: 90 51 68 59, astrid.smevik@namsos.kommune.no 

Monica Rakvåg, 5. vara 

Tlf.: 99 78 81 61, monica.rakvag@steinkjer.kommune.no 

56

Utdanningspolitisk troverdighet 

Mimi Bjerkestrand 

> leder i Utdanningsforbundet 

Foto: Erik M. Sundt 

> Tenk framtid – stem skole og barnehage. Slik 

lyder Utdanningsforbundets slagord foran kommunevalgkampen 

2011. Utdanning ligger an til 

å bli et viktig valgkamptema. Det er på ingen 

måte første gang. Skole og barnehage har vært 

tema i de fleste valgkamper det siste tiåret. 

At det er slik, er ikke det minste rart. Partiene 

og politikerne er fullstendig klar over at svært 

mange velgere enten er foreldre eller besteforeldre 

og selvfølgelig opptatt av at deres kjære 

skal få et best mulig utdanningstilbud, fra de 

som ettåringer møter barnehagen til de som 

19-åringer på denne tiden av året feirer at videregående 

(nesten!) er gjennomført. Politikerne 

er også helt på det rene med at utdanning, slik 

samfunnsutviklingen går, blir en stadig viktigere 

forutsetning for alle i deres strev for å bygge 

grunnlaget for et godt og meningsfullt liv. Og for 

verdiskapning og samfunnsutvikling generelt. 

Dette er også viktige årsaker til at utdanning har 

vært et sentralt tema på mange partilandsmøter 

denne våren. Partiene ønsker å framstå med høy 

utdanningspolitisk troverdighet etter sin politiske 

vårpuss. Det er en fin ambisjon – om den 

handler om noe mer enn å framstå. Det må også 

leveres, om budskap og budbærere skal stå til 

troende. 

«Kvalitet i utdanning koster. Vi som arbeider 

i barnehager og skoler, vet at også manglende 

kvalitet har sine omkostninger.» 

Utdanningspolitisk troverdighet handler også 

– og ikke minst – om budsjetter. Kvalitet i utdanning 

koster. Vi som arbeider i barnehager og 

skoler, vet at også manglende kvalitet har sine 

omkostninger. Selv om disse ikke nødvendigvis 

kommer til syne på et skole- eller barnehagebudsjett. 

I alle fall ikke umiddelbart. De melder 

seg i samfunnsregnskapet etter hvert. Og de er 

betydelige. 

å bidra til. Førskolelærere og lærere har førstehånds 

kunnskap om hvor skoen trykker i den 

enkelte kommune og fylkeskommune. Vi skal 

løfte fram de konkrete eksemplene. Et godt råd 

til lokalpolitikere er å lytte nøye til disse erfaringene. 

Partiene skal få god anledning til å vise om 

de har ambisjoner som går ut over talemåtene. 

Skal våre politikere virkelig gjøre seg fortjent til 

en utdanningspolitisk troverdighet, må de blant 

annet levere på disse områdene: 

– Flere førskolelærere i barnehagene 

– Færre elever per lærerårsverk 

– Forbedring av fysiske forhold i skoler og barnehager 

– Økt innsats i etter- og videreutdanning 

– Innføring av en veiledningsordning for nyutdannede 

med god kvalitet 

Hvilke innsatsområder som er mest aktuelle i 

den enkelte kommune, vil selvsagt variere. 

Årets valg handler om lokalpolitikk. Det er nå 

politikerne skal vise sin troverdighet ved å prioritere 

utdanning. De må prioritere ressursene slik 

at førskolelærere og lærere får tid og mulighet 

til å utføre sitt viktige samfunnsoppdrag. Det er 

ikke til å komme fra at viktige premisser for de 

lokale politiske beslutningene legges på de sentrale 

politiske arenaene. Ute i kommuner og fylkeskommuner 

opplever folk at ambisjoner ikke 

følges opp fordi budsjettene ikke strekker til. Det 

blir ikke midler til nok lærere og førskolelærere 

for å ta seg av en voksende oppgavemengde. Det 

er ikke penger på barnehagebudsjettet til vikar 

ved sykdom. For å nevne noe. 

Det får konsekvenser. Disse kan unngås. 

Da trengs en reell styrking av kommunenes 

økonomi. Den kan bare Stortinget sørge for. 

Der sitter alle de store partiene. Allerede før 

valgkampen sparkes i gang, har de sin første 

mulighet til å levere, ved behandling av revidert 

budsjett og kommuneøkonomiproposisjonen 

for 2012. Utdanningspolitisk troverdighet står 

på spill også da. 

Å styre utdanning er både rikspolitikk og lokalpolitikk. 

Dette valget skal handle om det siste. 

I en kommune- og fylkestingsvalgkamp må 

det lokale og regionale perspektivet løftes fram 

i innretning og prioritering. Det skal Utdanningsforbundet 

og våre medlemmer være med 

57


fra forbundet. 

> Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen 

i Utdanningsforbundet. 

God vilje – 

lite substans 

> Stortingsmeldingen «Motivasjon – Mestring 

– Muligheter» beskriver situasjonen i ungdomsskolen 

godt, men tiltak som løser problemene, 

mangler. 

Meldingen ble lagt fram 29. april. Utdanningsforbundet 

støtter målet om mer variasjon 

innenfor fellesskolen – og ikke en permanent 

nivådifferensiering. Men vi er skuffet over at 

det ikke følger nok penger med de foreslåtte 

tiltakene. 

– Når man kutter i den ordinære undervisningen 

for å innføre et nytt, dyrt valgfag, får 

lærerne mindre valgmuligheter i sine undervisningsopplegg, 

sier nestleder Haldis Holst. 

Nøkkel til motivasjon 

Utdanningsforbundets undersøkelse blant 

ungdomsskolelærere viser at mindre elevgrupper 

og mer bruk av praktiske metoder i 

undervisningen er nøkkelen til å øke elevenes 

motivasjon. Undersøkelsen finnes på udf.no. 

Utvidet valg 

Utdanningsforbundet foreslår en ordning med 

«utvidet valg» som alternativ til fremmedspråk. 

Det vil gi elever som er mest utsatt for frafall i 

videregående, et praktisk alternativ ved at de 

kan velge flere timer, for eksempel i kroppsøving 

og kunst og håndverk, fastslår Holst. 

Hun berømmer departementet for å utvikle 

en gjennomføringsstrategi i samarbeid med 

organisasjonene og lokale myndigheter, selv 

om det gjenstår å se hva som blir resultatet. 

Utdanningsforbundet 

retter 

> I saken «Krever dispensasjonsstopp» i forrige 

nummer av Utdanning var det oppgitt feil 

prosentsats for økning i dispensasjoner. Riktig 

prosent er 180, ikke 30 som det sto. Riktig tekst 

er «Antall dispensasjoner fra loven har økt med 

180 prosent siden 2003. I løpet av sju år har 

antall dispensasjoner om kravet til godkjent 

førskolelærerutdanning for stilling som styrer 

og pedagogisk leder økt fra 1350 til 3800. 

– Barnehagelovens krav om at styrere 

og pedagogiske ledere skal ha pedagogisk 

kompetanse, brytes altfor ofte, sier Haldis 

Holst, nestleder i Utdanningsforbundet. I 

praksis betyr det at en tredjedel av de ansatte 

i barnehagen er pedagoger.» 

Lønnsoppgjøret 2011 

Presset ramm 

Natt til 1. mai ble det forhandlingsløsning 

i lønnsoppgjøret mellom 

KS og Unio-kommune. 

> Mimi Bjerkestrand, forhandlingsleder i Uniokommune 

mener resultatet er akseptabelt. 

– Med en totalramme på 4,3 prosent har vi 

oppnådd et viktig mål, sier hun. 

Rammen for oppgjøret i kommunesektoren er 

noe høyere enn det som er avtalt i flere andre 

avtaleområder, både i offentlig og privat sektor. 

Rammen for oppgjøret er ikke det samme som 

lønnstillegget gitt per 1. mai. I årets ramme for KS 

var allerede nesten 3 prosent brukt opp gjennom 

en forventet glidning og et beregnet overheng. 

Resultatet i KS 

Alle arbeidstakere som er omfattet av hovedtariffavtalens 

kapittel 4, får et generelt tillegg på 

1,72 prosent, minimum 7000 kr per 1. mai. For 

en del medlemmer vil 1,72 prosent gi et høyere 

kronetillegg enn 7000 kr. Det lokale tillegget på 

0,25 prosent som vi forhandlet oss fram til i fjor, var 

ikke lagt inn i fjorårets resultat. Det inngår derfor 

i årets ramme. Tillegget hadde virkning fra 1. 

januar 2011. 

Utdanningsforbundet er fornøyd med at rammen 

i KS-oppgjøret ble høyere enn det var grunn 

til å forvente tidligere i år, og at noe av etterslepet 

i forhold til privat sektor er tatt igjen. 

– På tross av dette skulle vi gjerne sett at fordelingen 

eller profilen var annerledes. Kombinasjonen 

høyt kronebeløp og prosentvis generelt tillegg 

innenfor denne økonomiske rammen treffer ikke 

våre grupper spesielt godt, sier Bjerkestrand. 

Arbeidsgruppe 

Partene, det vil si både KS og arbeidstakerorganisasjonene, 

er enige om å sette ned en arbeidsgruppe 

som skal se på lønnssystemet i KS fram 

Eksempel 

> Vi har laget et eksempel på hvordan lønnsoppgjøret 

2011 kan slå ut for et tenkt medlem. 

Vi forenkler det noe ved å la det være lønn i 

alle 12 måneder og «glemme» at noe erstattes 

av feriepenger. 

Eksemplet viser hvordan lønna for en adjunkt 

med 10 års ansiennitet har steget fra 2010 til 

2011. Vedkommende har bare minstelønn. 

I 2010 ble adjunkten lønnet i sju måneder 

(januar-juli) med en minstelønn på 376.400 kr 

og fem måneder (august-desember) med en 

minstelønn på 398.000 kr. 

Dette gir en gjennomsnittlig månedslønn på 

32.117 kr i 2010. 

Virkningen av det generelle tillegget 

i KS på datolønnsveksten * 

kr 

Leder 7 364 

Ufaglært 7 002 

Fagarbeider 7 018 

Høgskole 7 025 

Høgskoleutd. og ytter. spes.utd. 7 215 

Mastergrad 7 498 

Skoleleder 8 892 

Lærer 7 174 

Adjunkt 7 347 

Adjunkt m/tilleggsutdanning 7 703 

Lektor 7 799 

Lektor m/tilleggsutdanning 8 456 

* Beløpet gjennomsnittslønnen for gruppen 

stiger med fra 1/12-2010 til 1/12-2011 

mot hovedoppgjøret i 2012. I dette arbeidet blir 

det viktig å få en bedre sammenheng mellom 

utdanning, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. 

Lønnssystemet i kommunal sektor slik det er i 

dag, er ikke godt nok for å sikre de langtidsutdannedes 

lønnsutvikling på en bra måte. 

– Skal kommunene opprettholde god kvalitet 

i tjenestene, må vi ha nye og bedre løsninger 

for kommende oppgjør. Dette er en 

felles utfordring for KS og organisasjonene, sier 

forhandlingslederen. 

Unngikk mekling og streik 

Siste gang partene kom frem til en forhandlingsløsning 

i KS og i staten, var i 2007. 

– Alle parter hadde et oppriktig ønske om å 

unngå mekling i årets oppgjør. Vi er tilfredse 

med at vi klarte det i KS, sier Bjerkestrand. Hun 

forhandlet på vegne av 126.000 lærere, førskolelærere, 

sykepleiere og andre med universitets- og 

høgskoleutdanning tilsatt i kommunene. 

I 2011 ble adjunkten lønnet i fire måneder 

(jan-april) der minstelønna er 398.000 kr og åtte 

måneder (mai-desember) og minstelønna er 

405.000 kr – i sistnevnte lønn er tillegget på 7000 

kr. fra 1. mai 2011 innbakt. Dette gir en gjennomsnittlig 

månedslønn på 33.556 kr i 2011. 

Denne adjunktens gjennomsnittlige månedslønn 

stiger med 1439 kr, det vil si 4,48 prosent 

fra 2010 til 2011. Hadde forhandlingene bare 

omfattet ham, ville vi sagt at ramma var på 

4,48 prosent. 

Årets ramme, som ble 4,3 prosent, er størrelsen 

vi kommer fram til når alle arbeidstakerne i 

kapittel 4 er regnet med. 

58

en opp i KS 

www.UDF.NO 

Valg 2011 – satser din 

kommune på barnehage 

og skole? 

> Vi har laget egne sider om kommunevalget 

på våre nettsider. Her finner medlemmer, 

tillitsvalgte og andre hva Utdanningsforbundet 

mener om sentrale temaer i barnehage, 

grunnskole og videregående. Det er ikke minst 

mulig å sjekke hvor mye din kommune satser 

på barnehage og skole ved hjelp av statistikk 

– og du kan også se hva de ulike partiene 

mener i utdanningspolitikken. Vi håper sidene 

hjelper medlemmer og tillitsvalgte til å gjøre 

skole til et viktig tema i lokalvalget. Valgsidene 

finner du på www.udf.no/valg2011 

Alt om lønnsoppgjøret 

> Lønnsoppgjøret er ferdig i KS, staten og Spekter. 

Vi har laget en lønnskalkulator for KS – test 

den på våre nettsider! Det skal mekles i Oslo 

kommune, mens PBL-A, HSH, KA og FUS ennå 

ikke har startet forhandlingene. Du kan lese alt 

om lønnsoppgjøret på www.udf.no/lonn2011! 

Har du tariffavtale? 

> På våre nettsider kan du sjekke om din 

arbeidsplass eller arbeidsplassen der du skal 

søke jobb, har tariffavtale med Utdanningsforbundet. 

Sjekk det på www.udf.no/tariff 

Årets ramme i lønnsoppgjøret i KS-området ble på 4,3 prosent. Illustrasjonsfoto: Utdanningsforbundet 

Andre områder 

> Partene i det statlige tariffoppgjøret kom til 

enighet fredag 29. april. 

– Resultatet sikrer alle reallønnsvekst. Vi 

opplever at vi kom så langt det var mulig ut 

fra vilkårene, og vi mener at resultatet er godt i 

samsvar med våre krav, sier Mimi Bjerkestrand, 

leder i Utdanningsforbundet. Også i år har oppgjøret 

en likelønnsprofil. I tillegg til et generelt 

tillegg på 1,72 prosent eller minimum 7000 kr, 

skal det være lokale forhandlinger til høsten. 

Dette gir en totalramme på oppgjøret på om 

lag 4 prosent. Det er ikke satt av penger til et 

sentralt justeringsoppgjør i år. 

Enighet i Spekter 

Det ble enighet i mellomoppgjøret i A2-forhandlingene 

9. mai mellom Utdanningsforbundet og 

Spekter. Resultatet gir et tillegg på 2,4 prosent. 

Minstelønnssatsene er hevet tilsvarende. Begge 

gjelder fra 1. mai. Pedagoger med spesialkompetanse 

med 20 års ansiennitet eller mer skal 

prioriteres og sikres ytterligere tillegg i lokale 

forhandlinger. Resultatet treffer Utdanningsforbundets 

grupper godt. Nå gjenstår de lokale 

forhandlingene. 

Mekling i Oslo 

I Oslo kommune kom partene ikke fram til enighet, 

og meklingsfristen er satt til den 24. mai kl. 

24. Forhandlinger gjenstår i avtaleområdene 

Private Barnehagers Landsforbund – Arbeidsgiverseksjonen 

(PBL-A), HSH – HUK-området, 

Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon 

(KA) og FUS. 

– Kommunene 

prioriterer ikke 

videreutdanning 

> Over 4000 lærere har i år søkt om videreutdanning, 

men kommunen har bare gitt 

tilbud til 1500. 

– Det avslører at det er stor differanse 

mellom det behovet skolen og lærerne 

signaliserer, og det kommunene er villige til 

å gå med på, sier nestleder Ragnhild Lied i 

Utdanningsforbundet. 

Utdanningsdirektoratet hadde ønsket flere 

søkere. Derfor er det nå i gang med å ringe 

kommuner og skoleeiere som ikke har meldt 

tilbake om hvordan de vil prioritere sine 

søkere. 

Regjeringen har satt av 300 millioner 

kroner som skal gi videreutdanning for inntil 

2500 lærere. KS sier at kommuner og fylkeskommuner 

ikke er forpliktet til å benytte seg 

av ordningen. 

59

B-Postabonnement 

Returadresse: Utdanning 

Postboks 9191, Grønland, 0134 Oslo 

Spesialpedagogikk er det eneste norske tidsskriftet innenfor 

sitt fagfelt. Bladet kommer ut med 10 nummer i året. 

La ikke sjansen gå fra deg til å holde deg orientert 

om hva som skjer på dette feltet! 

Tegn abonnement nå! 

Kr 150,- for medlem/studentmedlem av Utdanningsforbundet for 10 nummer. 

Kr 450,- for ordinært abonnement for 10 nummer. 

Du kan bruke epost: redaksjonen@spesialpedagogikk.no 

Spesialpedagogikks nettsider: 

• du kan bestille enkeltblader 

• du kan abonnere på bladet 

• på nettsiden ligger kortfattet omtale 

av alle artikler fra 1999 

• finn bestemte temaer og forfattere 

ved å bruke søkerfunksjonen 

• du kan få opplysninger om hvordan 

vi ønsker at artiklene skal utformes 

• du kan finne stillingsannonser 

www.spesialpedagogikk.no

Utdanning nummer 10 2011 - Utdanningsnytt.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?