Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

More documents

Recommendations

Info

Figur 15a. Viser tapsfordeling basert på antall dokumenterte kadaver tatt av jerv gjennom beitesesongen. Kilde: Rovbase. Figur 15b. Viser tapsfordeling basert på antall dokumenterte kadaver tatt av gaupe gjennom beitesesongen. Kilde: Rovbase. Figur 15c. Viser tapsfordeling basert på antall dokumenterte kadaver tatt av kongeørn gjennom beitesesongen. Kilde: Rovbase. Figur 15d. Viser tapsfordeling basert på antall dokumenterte kadaver tatt av rev gjennom beitesesongen. Kilde: Rovbase. 4.5. Kadaverfunn som grunnlag for erstatning og rovviltovervåkning Ethvert byttedyr som drepes av rovvilt og som lar seg gjenfinne og verifisere representerer en viktig datakilde til informasjon om utbredelse av rovvilt. I dag benyttes dette grunnlaget også for å verifisere eller sannsynliggjøre at et foretak har krav på erstatning for rovviltskader. Det er imidlertid en forutsetning for at kadaverfunn skal være et godt verktøy at sannsynligheten for å gjenfinne og verifisere et konkret byttedyr er høy. Det er imidlertid tilnærmet umulig å dokumentere alt tap av frittgående sau på utmarksbeite. Foreløpige analyser av forsknings prosjektet Scandlynx viser at kun 13 % av lam drept av radiomerkede gauper i beitesesongen blir gjenfunnet av saue eiere eller andre (Scandlynx upubliserte data). Forskningen viser videre at skadedokumentasjon faktisk kan høyne drapsratene til rovdyr. Menneskelig forstyrrelse vil i mange tilfeller påvirke hvor lenge rovdyret bruker på et byttedyr, og neste jaktforsøk vil derfor komme raskere. 16
4.6. Forebyggende og konfliktdempende tiltak I hver forvaltningsregion for rovvilt er det rovviltnemnda som har hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt, herunder også å fordele midler til forebyggende- og konfliktdempende tiltak. Rovviltnemnda skal i forvaltningsplanen for regionen utarbeide retningslinjer og prioriteringer for bruk av midler til forebyggende- og konfliktdempende tiltak, og gi anbefalinger om bruk av landbrukspolitiske virkemidler. Det er viktig at nemnda i samarbeid med de som har besluttende myndighet i forhold til disse virkemidlene, bidrar til en felles problemforståelse og prioritering. Hovedhensikten er å bidra til en langsiktig, samordnet og målrettet strategi for tilpasninger innenfor regionen, som gradvis kan gi lavere tap og konflikter grunnet rovvilt. Hvilke tiltak som kan iverksettes og hvordan midlene fordeles, reguleres av fastsatt regelverk, samt retningslinjene og prioriteringene som rovviltnemnda har utarbeidet. En forutsetning for å gi tilskudd til husdyr- og tamreineiere er at tiltakene med stor sannsynlighet kan forventes å ha en direkte tapsreduserende effekt. Dette innebærer at tiltak som f.eks. omfatter utvidet tilsynsaktivitet alene ikke skal støttes øko nomisk. Tiltak som omfatter fellesløsninger med flere besetninger, hele beitelag, sankelag mv. skal prioriteres foran tiltak i enkeltbesetninger. Følgende tiltak rettet mot husdyr kan gis tilskudd: a) Fremskutt sanking av sau. b) Forsinket slipp på beite. c) Flytting av sau. d) Overgang til andre saueraser eller annet småfehold. e) Tidlig lamming og tidlig slakting. f) Intensiv gjeting av sau, f eks kombinert med bruk av gjeterhund og nattkve. g) Bruk av vokterhund. h) Styrt områdebruk ved hjelp av gjerde (herunder f.eks. ”rovdyrsikre gjerder”). i) Bruk av tekniske tiltak. j) Ekstraordinært tilsyn. Med dette menes iverksettelse av intensivt tilsyn/gjeting straks det er oppdaget rovdyrskader, samt at dette utføres kveld, natt og morgen. k) Prosjekter der utvida tilsyn er en nødvendig del av en kombinasjons løsning. l) Kombinasjoner av ovennevnte tiltak. m) Andre tiltak som faller inn under formålet med ordningen. Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer i erstatningsordningen for rovviltskade på husdyr Som forebyggende tiltak regnes også felling av rovvilt i ulike former, herunder kvotejakt, lisensfelling, skadefellingstillatelser og særskilte fellinger i regi av SNO. 17
Page 1 and 2: Innstilling fra ekspertutvalg vedr
Page 3 and 4: Forord Miljøverndepartementet satt
Page 5 and 6: til grunn at OBB-data fra 70- og 80
Page 7 and 8: 2 Mandatet Ekspertutvalgets mandat
Page 9 and 10: % tapte lam 20 18 16 14 12
Page 11 and 12: 4.0 Rovvilt og skader 4.1 Dagens ro
Page 13 and 14: Figur 7. Antall helnorske ynglinger
Page 15: 4.4 Rovviltartene sin betydning som
Page 19 and 20: c. at husdyr er tapt i et område m
Page 21 and 22: Det framgår av rettsboken at: ”1
Page 23 and 24: 2700 2600 2500 2400 2300 2200
Page 25 and 26: 5.4 Forskrift om erstatning for tap
Page 27 and 28: Ekspertutvalget har gjennomgått or
Page 29 and 30: Tapsprosent sau og lam 9,0 8,0
Page 31 and 32: Tabell 5. Fylkesvis oversikt over d
Page 33 and 34: 6.7 Forebyggende tiltak Utvalget ko
Page 35 and 36: 7.0 Hovedkriterier for en erstatnin
Page 37 and 38: forhold. Et viktig forhold er å f
Page 39 and 40: data for å få bedre holdepunkt fo
Page 41 and 42: 8.3. Geografisk differensiert ersta
Page 43 and 44: 8.4. Erstatning for tap av sau på
Page 45 and 46: Økonomiske og administrative konse
Page 47 and 48: 9.0 Utvalgets anbefaling Utvalget s
Page 49: og annen kunnskap sier noe om hvor

Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?