Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

% tapte lam
20
18
16
14
12
10
8
6
4
2
0
2000
1500
1000
500
0
Dødfødte Tapt inne Vårbeite Sommerbeite Totalt
Figur 3. Andel tapte lam fra fødsel til slakt i 2010. Tallene er beregnet
ut fra en risikopoulasjon, det vil si antall lam som er i live før hver
registrerings periode (Totaltapet er beregnet ut fra alle fødte). Kilde:
Sauekontrollens årsmelding 2010.
som oppleves som mulig rovvilttap på beite er det en rekke andre
tapsforhold i saueholdet som krever oppmerksomhet. Data fra
Sauekontrollen viser at ca 18 % av alle fødte lam dør før slaktesesongen
av ulike årsaker (figur 3).
Det pågår et omfattende og målrettet avlsarbeid innen saueholdet,
for å øke produktivitet og dermed økonomisk utbytte. Blant
annet er det lagt vekt på utvalg av mordyr med høy morsevne,
som er i stand til å produsere kvalitetslam på utmarksbeite.
Forsk ning tyder på at seleksjon for økt lammetall har gitt et
høyere lamme tap generelt. Videre jobbes det nå for å inkludere
overlevelse på lam som en del av avlsmålet. Dette er for øvrig
tema som har behov for mer forskning. Sauen som blir sluppet
3000
2500
2000
1500
1000
500
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Antall år
0
Antall brukere
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11
Antall år
Figur 4 viser antall som har søkt fra ett til 11 år om erstatning. Horisontal
akse viser antall år for omsøkt erstatning. (Merk at det i denne perioden
kan ha forekommet at foretak har sluttet med sau, gjennomført
generasjons skifter, startet med sau og lignende slik at en besetning kan
teoretisk ha søkt erstatning over flere år, men eieren har skiftet i løpet av
perioden. Denne oversikten kan ikke hentes fra Rovbase , og eksakte tall
på besetninger kan derfor ikke identifiseres). Kilde: Rovbase.
på utmark i Norge består i hovedsak av tyngre raser som norsk
kvit sau. Domestisering og avl har gitt tyngre og mer produktive
dyr. Domestiseringen har skjedd over tusener av år, men den målrettede
avlen med kunstig seleksjon og effektive teknikker startet
først på 60- og 70-tallet, det vil si i år med lite rovvilt. Selv om
mye av sauens atferdsmønstre er intakt, kan endringer i genmaterialet
ha bidratt til å svekke antipredatoratferden og andre
egenskaper knyttet til naturlig overlevelse.
De tunge sauerasene har større individualdistanse, beiter mer
spredt, er roligere, og har dårligere flokk- og antipredatoregenskaper
enn lette raser som gammel norsk sau, noe som kan
bidra til økt sannsynlighet for rovviltangrep, samt redusere den
Antall brukere
Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer i erstatningsordningen for rovviltskade på husdyr
Tabell 1. Antall som søker om erstatning, antall dyr totalt, samt tapte dyr fordelt på sau og lam som oppgitt i søknadsskjema om erstatning for husdyr
tapt til rovvilt. Kilde: Rovbase.
År Ant søkere Dyr totalt Sau tapt Lam tapt Tapt totalt
2000 2 591 460 156 9 249 42 331 51 580
2001 2 432 458 624 8 604 40 801 49 405
2002 2 592 500 267 9 926 44 836 54 762
2003 2 478 517 370 9 917 45 708 55 625
2004 2 203 480 808 9 820 41 501 51 321
2005 2 237 513 843 10 171 46 467 56 638
2006 2 497 571 441 11 987 53 739 65 726
2007 2 551 580 127 13 019 52 100 65 119
2008 2 354 553 809 11 370 47 417 58 787
2009 2 388 587 480 12 311 49 300 61 611
2010 2 333 588 590 11 680 50 247 61 927
9