Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

More documents

Recommendations

Info

lavt. Virkemiddelbruken i disse modellene vil i hovedsak knytte seg til størrelsen på erstatningssatser. Ved utbetaling av erstatning for tap på beite vil størrelsen på erstatningssatser være ledende for hvor sterkt insentivet til å forhindre tap er. På den andre siden kan en se for seg at en slik ordning kan styrke en koordinert innsats med tapsforebyggende tiltak fra ulike forvaltningsorgan og frivillige instanser, som Sauekontrollen og OBB. En slik ordning vil derfor kunne stimulere til en generell tapsreduksjon. Modellen med forhåndserstatning er uavhengig av tap. Jo mindre tap, desto større netto kompensasjon. Hvis det ikke er fast bestand av rovvilt i området blir det ikke utbetalt forhåndserstatning. Ordningen premierer både lave tap og forekomst av rovvilt i beiteområdet og har størst potensial for tapsreduksjon. Alle alternative ordninger stimulerer til økt kunnskap om driftsmetoder og forebyggende tiltak i saueholdet og forskning på kunnskap om forhold ved rovvilt som skadegjører. For alle alternativ ene gjelder også at ordningen med skadedokumentasjon kan bearbeides og endres med sikte på at den skal ivareta overvåkningsformål heller enn å være beslutningsunderlag for erstatning. Endringer som stimulerer til innmelding av kadaver til SNO kan sikre muligheten for tilstrekkelig kunnskaps tilfang både i forhold til erstatningsutbetalinger og overvåking/ forskning. Ordninger som baseres på rovvilt forekomst vil gi insentive r til økt innmelding av rovviltobservasjoner fra publikum . I et samfunnsøkonomisk perspektiv gir de mest sjablongmessige modellforslagene (8.3 og 8.4) størst gevinst på grunn av reduserte kostnader til SNO, kadaverleting og saksbehandling. Alle alternative ordninger kan i prinsippet tilpasses krav om bedre datakontroll. Modellen med erstatning for tap på utmarks beite er det alternativet der krav til data er minst fremtredende. Utvalge t sine forslag til å imøtekomme Riksrevisjonens merk nader til dagens erstatningsordning og til å samordne ulike data kilder er uavhengige av modellvalg. Utvalget har internt ulike oppfatninger av hvilken modell som best ivaretar det ytre omdømmet. Aksept fra storsamfunnet har sammenheng med mange faktorer, blant annet hvilke hensyn som blir ivaretatt gjennom en erstatningsordning, kostnaden ved ordningen og så videre. Et argument har vært at dagens ordning fokuserer på rovvilt som tapsårsak, mens en mer generell ordning ikke vil ha samme fokus, og dermed mindre aksept og dårligere omdømme. Det vil uansett være viktig å ha oversikt over tapsårsaker ut fra andre hensyn, herunder mulighet for forebygging av tap. Videre forskning vil trolig føre til at tap til rovvilt kan kvantifiseres ut fra rovviltforekomsten. 46
9.0 Utvalgets anbefaling Utvalget sitt mandat har vært avgrenset til å vurdere hovedprinsipper for en fremtidig erstatningsordning. Mandatet og tidsperspektivet har ikke gitt rom for en detaljert regelverksvurdering eller inngående konsekvensanalyser av alle forhold. Anbefalingen må derfor ta forbehold om endrede forutsetninger som følge av utarbeiding av et fremtidig regelverk. Utvalget har også noe ulik oppfatning internt om hvordan modellene vil imøtekomme de ulike kriteriene. Valg av modell vil også påvirkes av hvilke kriterier som tillegges vekt av det enkelte utvalgsmedlem. Valg av løsning påvirkes også av en rekke konkrete forutsetninger, som størrelse på satser og godtgjørelser knyttet til de ulike modeller. Det vil kreve et større arbeid å fremskaffe kunnskap om slike satser, og effekten av disse i de ulike modellalternativene, veid mot kriteriene som er definert som viktige for en fremtidig erstatningsordning. De ulike modeller har fordeler og ulemper som påvirker måloppnåelsen i forhold til dagens regelverk og konflikter på ulikt vis. Justeringer som påvirker ett kriterium positivt kan ha negative effekter på andre deler av virkemiddelapparatet. For de modellavhengige tilpassingene må derfor positive effekter veies mot negative. Utvalget mener likevel å ha identifisert enkelte modelluavhengige tilpas singer som bør gjennomføres uansett hvilken modell man velger. De grunnleggende prinsipper er at ordningen skal være enkel og forståelig, effektiv og oppfattes rettferdig. Utvalget konkluderer med at det ikke finnes en ny, enhetlig og enkel løsning som et samlet utvalg kan anbefale med dagens kunnskapsnivå. Utvalget mener at alternativet som innebærer en justering av dagens ordning bør iverksettes raskt. En slik justering vil ikke ivareta alle de grunnleggende prinsipper og kriterier som utvalget har gjennomgått. Utvalget mener videre at modellene med en geografisk differensiert erstatning eller en ordning med erstatning for tap på beite må utredes samtidig. Videre utredning av disse modellene må ta utgangspunkt i å tilfredsstille kriteriene på en bedre måte enn dagens ordning. enkelte foretak. Dagens søknadsskjema om erstatning etterspør informasjon som ikke er aktuell for alle foretak. I tillegg finnes deler av dataene andre steder. Søknadsskjema må derfor revideres snarlig for å bli mer tilpasset virkeligheten, og nyttiggjøre eksisterende data fra andre kilder. • Sette krav til bedre dokumentasjon av saueholdet Forbedring av datagrunnlag for å kunne utelukke andre tapsårsaker enn rovvilt er viktig. Dette vil bidra til å redusere skjønnsrommet for erstatningsmyndigheten betydelig, og i større grad føre til at det blir lettere å identifisere de aktuelle tapsårsaker i en besetning. Det bør derfor settes krav om dokumentasjon av helsetilstand, individlister for tapte dyr, oversikt over slakteoppgjør, veterinærkontroller etc. • Økte krav til dyreeier/foretak Foretak som beiter i områder med høy risiko for rovviltskader må forvente årlige tap av sau. I slike tilfeller er det naturlig at foretaket iverksetter de tiltak som er mulig for å forebygge tap av alle årsaker. Krav kan omfatte økt tilsynsfrekvens per beitedyr, økt satsing på bruk av radio bjeller, krav til opplysning om lammevekter ved beiteslipp, krav om medlemskap i beitelag (OBB) og andre tiltak som bidrar til en redusert tapsrisiko og bedre dyrevelferd. • Gjennomføre obligatorisk kodemerking som standard Kodemerking i forhold til lammetall er en enkel og standardi sert metodikk som er lite kostnadskrevende. Utvalget anbefaler dette som et obligatorisk tiltak, og tiltaket kan benyttes for å få kunnskap om når tap skjer, hvilke dyr som tapes, og årsaken til dette tapet. • Gjennomgå og revurdere parametre som inngår i beregningen av satser Dagens beregning av satser er basert på en lang serie av ulike parametre. Utvalget mener at disse parametrene bør gjennomgås for å verifisere at de fortsatt har gyldighet ette r å ha vært benyttet siden midt på 90-tallet. Satsenes størrelse i forhold til ønskede tapsreduserende insentiver bør evalueres. Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer i erstatningsordningen for rovviltskade på husdyr Ekspertutvalget har identifisert et sett med tiltak som bør gjennom føres uansett valg av modell. Disse tiltakene omfatter: • Endre innholdet i søknadsskjemaet Ekspertutvalget er samlet i en oppfatning av at erstatning fortsatt skal utmåles på bakgrunn av en søknad fra det • Redusere krav til skadedokumentasjon En forutsetning for økt skadedokumentasjon er bruk av kostbare tekniske hjelpemidler som eksempelvis radiobjeller på voksne sauer. Ettersom en generell bruk av slike ikke er realistisk, samt at hoveddelen av tap til rovvilt oppstår på lam, må forvaltningen redusere kravet til skadedokumentasjon som grunnlag for erstatning. Høy grad av 47
Page 1 and 2: Innstilling fra ekspertutvalg vedr
Page 3 and 4: Forord Miljøverndepartementet satt
Page 5 and 6: til grunn at OBB-data fra 70- og 80
Page 7 and 8: 2 Mandatet Ekspertutvalgets mandat
Page 9 and 10: % tapte lam 20 18 16 14 12
Page 11 and 12: 4.0 Rovvilt og skader 4.1 Dagens ro
Page 13 and 14: Figur 7. Antall helnorske ynglinger
Page 15 and 16: 4.4 Rovviltartene sin betydning som
Page 17 and 18: 4.6. Forebyggende og konfliktdempen
Page 19 and 20: c. at husdyr er tapt i et område m
Page 21 and 22: Det framgår av rettsboken at: ”1
Page 23 and 24: 2700 2600 2500 2400 2300 2200
Page 25 and 26: 5.4 Forskrift om erstatning for tap
Page 27 and 28: Ekspertutvalget har gjennomgått or
Page 29 and 30: Tapsprosent sau og lam 9,0 8,0
Page 31 and 32: Tabell 5. Fylkesvis oversikt over d
Page 33 and 34: 6.7 Forebyggende tiltak Utvalget ko
Page 35 and 36: 7.0 Hovedkriterier for en erstatnin
Page 37 and 38: forhold. Et viktig forhold er å f
Page 39 and 40: data for å få bedre holdepunkt fo
Page 41 and 42: 8.3. Geografisk differensiert ersta
Page 43 and 44: 8.4. Erstatning for tap av sau på
Page 45: Økonomiske og administrative konse
Page 49: og annen kunnskap sier noe om hvor

Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?