Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...
Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...
Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6.0 Ekspertutvalgets vurderinger av kunnskapsgrunnlaget<br />
Sauenæringen er en omfattende næring i Norge. I tilknytning<br />
til den ordinære næringsvirksomheten samles det inn en<br />
rekke ulike data til ulike registre og databaser. Tilsvarende er<br />
rovviltforvaltning et komplekst system, der bestandsforvaltning<br />
og skader som voldes henger nøye sammen. Det er ikke<br />
grunnlag i denne innstilling for en detaljert gjennomgang av alle<br />
disse elementer . Ekspertutvalget har imidlertid belyst flere av<br />
disse i sine drøftinger, herunder også i hvilken grad data eller<br />
konklusjoner kan ha betydning for de forhold som fremgår av<br />
mandatet . Ekspertutvalgets konklusjoner og begrunnelser for<br />
disse fremgår derfor punktvis for den enkelte ordning/datasett.<br />
6.1 Tapsundersøkelser<br />
Utvalget har gjennomgått de foreliggende resultater av<br />
34 gjennomførte tapsundersøkelser på sau. Tapsundersøkelser<br />
vil kunne gi et høyere tap til rovvilt, da sauen<br />
må obduseres før rovviltet har gjort seg ferdig på kadaveret,<br />
og dermed stimulere til økt predasjon. Utvalget<br />
konkluderer likevel med at tapsundersøkelser kan være<br />
et nyttig regionalt verktøy for å belyse individuelle tapsårsaker<br />
i en eller flere besetninger, og da særlig andre<br />
tap enn av store rovdyr. Videre at undersøkelsene kan<br />
nyttes til å identifisere konkrete tapsreduserende tiltak.<br />
Utvalget kan imidlertid ikke se at slike tapsundersøkelser<br />
er egnet eller kan bli egnet som verktøy i forbindelse<br />
med generelle erstatningsregler.<br />
Begrunnelse:<br />
Det er en rekke ulike årsaker til at tap oppstår på beite. Tapsundersøkelser<br />
ved bruk av radiobjeller eller dødsvarslersendere<br />
er effektive i den forstand at et større antall dyr kan gjenfinnes,<br />
og dermed kan dødsårsaken fastslås. På oppdrag <strong>fra</strong> ekspertgruppen<br />
har Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomgått<br />
34 publiserte arbeider <strong>fra</strong> slike tapsundersøkelser.<br />
Motivasjonen for disse undersøkelsene har variert, og omfatter<br />
både et ønske om å identifisere tapsårsaker, samt å kvantifisere<br />
rovvilt som tapsfaktor i enkelte områder. Resultatene er<br />
imidlertid ikke entydige. Det er hevet over tvil at et større antall<br />
dyr kan gjenfinnes ved hjelp av radiobjeller eller døds varslere.<br />
For en del av disse kan også dødsårsaken fastslås, men økning<br />
i gjenfunnsgrad er langt større enn økningen i relevant kadaverdokumentasjon.<br />
Som datagrunnlag for saueholdet sett under<br />
ett, må det derfor til en dramatisk økning i bruk av slike radiobjeller/dødsvarslere<br />
før resultatene kan nyttes som generelt underlag<br />
for erstatningsvurderinger. Per i dag gir ordningene med<br />
skadedokumentasjon i regi av SNO et langt mer omfattende og<br />
helhetlig bilde av tapsforhold og dødsårsaker. Dette forholdet<br />
kan imidlertid endre seg over tid dersom bruken av elektronisk<br />
overvåking blir mer utbredt i saue næringen.<br />
NINA tok utgangspunkt i de studiene som var publisert, men påpekte<br />
også at det finnes flere studier som ikke er publisert og<br />
som er vanskelig tilgjengelig for forvaltning og næring. Dataene<br />
er i liten grad satt i en større sammenheng med for eksempel<br />
klima, tetthet i sauebesetninger og bestands situasjonen for store<br />
rovdyr. Studiene er fordelt over hele landet. Der bak grunnen for<br />
iverksettelse av tapsundersøkelsene er at antatt tap til rovvilt er<br />
hovedsaken, vil det derfor ligge en naturlig forventning til hvordan<br />
dødsårsakene vil bli fordelt på årsak. En viktig svakhet i slike mortalitetsstudier<br />
ligger i at de kun strekker seg over en beitesesong.<br />
Noen av studiene inkluderer relativt små besetninger, og vil derfor<br />
representere en status for den aktuelle beitesesongen og ikke en<br />
trend over flere år. Et annet viktig ankepunkt er at undersøkelsene<br />
med dødsvarslere nødvendigvis vil overestimere rovdyrtap<br />
da rovdyrenes byttedyr (sauen) må obduseres før rovdyrene har<br />
gjort seg ferdig. Det er derfor mulig at rovdyret vil ta ytterligere<br />
byttedyr som kompensasjon for tapt mattilgang. Videre vil man<br />
spesielt i forhold til rovvilt kunne forvente variasjon i tap mellom<br />
år i beiteområdene, men også sykdomsutbrudd kan gi tilsvarende<br />
utslag. Sammenstillingen gir et godt bilde over kompleksiteten i<br />
tapsårsakene på utmarksbeite. Sykdom/ulykke representerer en<br />
relativt stor andel av tapet i alle fylkene i tillegg til tap til rovvilt.<br />
Sammenstillingen at tapsundersøkelsene som ble gjennomført av<br />
NINA var tilstrekkelig for å synliggjøre at tapsårsakene for sau på<br />
utmarksbeite i de aller fleste beiteområder er sammensatt. Det<br />
ble derfor ikke vurdert som hensiktsmessig å gå videre med å<br />
frembringe upubliserte data.<br />
6.2 Organisert beitebruk<br />
Foretak som har dyr på beite i utmark kan organisere seg i beitelag<br />
gjennom tilskuddsordningen Organisert beitebruk (OBB). I<br />
slike beitelag kan beitebrukere samarbeide om tilsyn, sanking,<br />
investeringer som samle- og skillekveer, sankefeller, sperregjerder,<br />
bruer, gjeter hytter og andre målrettede tiltak tilknyttet<br />
utmarksbeite. Slik kan man oppnå en mer rasjonell utnytting av<br />
utmarksbeitene og forhindre tap av dyr. Etter opprettelsen av<br />
OBB i 1970 er det årlig registrert antall sau, geit og storfe på<br />
utmarksbeite. Ordningen har en todelt målsetting:<br />
• legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av utmarka<br />
• redusere tap av dyr på beite til et minimum<br />
26
Change language