Innstilling fra ekspertutvalg vedrørende endringer - Statens ...

skadedokumentasjon vil også øke tapene på utmarksbeite.
Forutsatt at de øvrige momenter som er nevnt over er ivaretatt
er det ikke grunnlag for å tro at dette ville svekke
beslutningsgrunnlaget for erstatningsmyndigheten vesentlig.
• Bedre kunnskap om andre tapsårsaker enn rovvilt
Det er uklart hvilke faktorer som var avgjørende for tapets
omfang på 70- og 80-tallet da normaltapstallene var generelt
lave. Bestandssituasjonen for rovviltartene tilsier at
de ikke var en vesentlig medvirkende årsak til tapet. Endringer
i rovviltbestandene kan derfor nyttes som en viktig
forklar ing på stigende tapstall etter denne perioden. Tapstallene
er likevel høye i en del områder uten rovvilt. En detaljert
analyse av normaltapstall for en lenger tidsperiode
kombinert med undersøkelser av endringer i saueholdet,
helse tilstand, parasittbelastning, avlsmessige forhold og
så videre, kan gi bedre kunnskap om forventet tap til andre
årsaker enn rovvilt.
• Innarbeide erstatningsordningen i Dataflytprosjektet
Manglende koordinering av data på tvers av ordninger og
instanser gir grobunn for usikkerhet og kritikk av både foretakene
og ordningene. Det bør derfor legges til rette for et
enhetlig datagrunnlag gjennom at data samles færre steder
og i færre ordninger. Utviklingen av Dataflytprosjektet
(NILF) bør derfor også inkludere data om foretaket og
dyre holdet (inklusive tap på beite) som nyttes i erstatningsordningene
for rovviltskade.
Det er ingen endring som alene ivaretar alle de kriterier ekspertutvalget
har angitt som viktige for en erstatningsordning. Samtidig
har diskusjonene i utvalget fokusert på et ønske om å
redusere erstatningsmyndighetens skjønnsrom, samt å sikre
standardisering, forenkling og økt forutsigbarhet i erstatningsoppgjøret.
Videre er det et generelt mål å redusere totalkostnadene
knyttet til erstatningsordningen. Utvalget har derfor
vurdert endringer som er viktige ved valg av gitte modeller som
angitt i kapittel 8. Disse endringene omfatter:
• Erstatningssatser
Som vist i kapittel 5 er de elementer som inngår i satsene
som benyttes i dagens erstatningsordning basert på et sett
med ulike faktorer. Disse ble drøftet og utarbeidet i samråd
med næringsorganisasjoner og faglag, og har i liten
grad vært omstridt eller del av konfliktene rundt dagens
ordning. Grunnlaget for fastsettelsen av satsene er likevel
komplekst, og kan ikke uten videre nyttes som i dag ved alle
de ulike modeller som er vurdert i kapittel 8.
Det må fortsatt legges til grunn at satsene uansett valg av
modell skal dekke det økonomiske tapet av dyr som ikke
kan leveres til slakteri. Omfanget av andre økonomiske tap
som følge av en rovviltskade vil variere med hvilke krav som
stilles til brukeren, for eksempel med hensyn på krav som
følge av skadedokumentasjon.
For enkelte av modellene som er beskrevet i kapittel 8 er
det nødvendig å utvikle nye måter å beregne satsene på
dersom man går over til en mer mekanisk/sjablongmessig
behandling av erstatningssøknader. Det er derfor nødvendig
å gjøre en mer detaljert analyse av de økonomiske og
administrative konsekvenser av en endring som innebærer
geografisk differensiering av erstatningene eller en generell
erstatningsordning for tap av sau på beite. En slik analyse
må vurdere og beskrive konsekvenser av endringer i satser.
Vurderingene må ta utgangspunkt i at dagens satser i liten
grad er omstridt, men både innholdet i satsene og vektleggingen
av de ulike elementer må gjennomgås. Dersom
det settes en sats for tapte dyr som er lavere enn forventet
oppnådd slakteverdi, må det vurderes å etablere rundsums/
fastbeløp eller besetningsrettede tilskudd som er en del av
erstatningsordningen.
• Insentiv til tapsreduksjon
Den modellen som etter utvalgets vurdering gir best
insentiv til tapsreduksjon er modellen med forhåndserstatning
(8.5). Utvalget har likevel ikke funnet å kunne
anbefale denne modellen ettersom den i mindre grad er
gunstig ut fra andre forhold. Dette kan imidlertid ikke tolkes
slik at tapsreduksjon er et uviktig kriterium. Tvert imot
er utvalget av den oppfatning at tapsreduksjon er et viktig
mål i seg selv. Utvalget erkjenner at det innenfor sauenæringen
pågår et omfattende arbeid for å redusere tap
av alle årsaker, men at næringas muligheter for å avverge
rovvilttap er mer begrenset enn muligheten for å avverge
tap til andre årsaker.
Den enkleste måten å påvirke til økt innsats for tapsreduksjon
er å sette erstatningssatsen lavere enn forventet
slakteverdi. Et viktig moment for ordningen med forhåndserstatning/risikoerstatning
(se kapittel 8.5) er at forhåndsutbetaling
kan sette foretaket i stand til å iverksette forebyggende
tiltak i forkant av beitesesongen. For å kunne
oppnå de samme effekter på tapsreduksjon som modellen
med forhåndserstatning ivaretar må det etableres en
bedre kopling i de andre modellene mellom mulighet til og
plikt til å iverksette tiltak der skade kan forventes.
• Videreutvikling av risikokart
Arbeidet i gruppen som arbeidet med revisjon av erstatningsordningen
for tamrein har vist at et forbedret kunnskapsgrunnlag
om både reindriften og rovviltforekomsten
gir muligheter for å justere erstatningsordningen i ønsket
retning. Et tydelig eksempel på det er utviklingen av risikokart,
som ut fra drapsrater, beitedyrtetthet, rovvilttetthet
48