Teknisk industrielle kulturminner i Longyearbyen ... - Sysselmannen

1. Sammendrag og innledning
1.1 Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljøverndepartementet har Sysselmannen
sammen med Store Norske og Longyearbyen
lokalstyre ved Bydrift laget en plan for de teknisk
industrielle kulturminnene i Longyearbyen og omegn. Ei
arbeidsgruppe har stått for ei omfattende revidering av
Verneplan for teknisk industrielle kulturminer fra 1999.
Planen avklarer målsetting med bevaringsarbeidet og
strategi for de teknisk industrielle kulturminnene i Longyearbyen
arealplanområde. Planen er et styringsverktøy
for eierne og for forvaltningen. Planen inneholder derfor
ei kartlegging av de teknisk industrielle kulturminnene
innenfor Longyearbyen planområde. Hensikten er å få
en samlet oversikt. Dernest har vi gjort vurderinger av de
ulike kulturminnenes verneverdi, og vi har foreslått hvilke
virkemidler og tiltak som bør iverksettes.
Kulturminnene på Svalbard dokumenterer mange lands
virksomhet på øygruppa. Kullgruvene på Svalbard er de
eneste kullgruvene på norsk territorium, med unntak av
noen mindre nedlagte anlegg på Andøya. Gruveanleggene
og restene etter disse viser hvordan man har maktet å
benytte naturressursene og bygge opp teknologi og samfunn
under marginale forhold i Arktis. De forteller også om
Norges storstilte satsing for suverenitet på Svalbard.
1.2 Kulturarven som verdiskaping
Kulturminner er en arv fra tidligere generasjoner i form
av menneskeskapte spor i landskapet. Kulturarven er vår
kollektive hukommelse. Den gir oss grunnlag for å forstå
endringer i samfunnet, hjelper oss å forstå vår egen samtid,
og danner et grunnlag for beslutninger som former
framtida.
Vi blir kjent med og erkjenner stadig nye kulturminner fra
gammel tid. Samtidig skaper vi morgendagens kulturminner.
Noe av det vi skaper kan ha slik kvalitet og informasjonskraft
at det raskt erkjennes som et kulturminne. Derfor
er kulturminner både en ressurs som ikke er fornybar
og en ressurs som stadig fornyer seg.
Det er viktig for menneskene i lokalsamfunn og regioner å
ha en tydelig identitet. Kulturminnene er vesentlige byggesteiner
i vår identitet. Kulturminner og –miljø har potensial
til å bli en positiv ressurs i lokalsamfunnene. Bevissthet og
kunnskap om kulturminner kombinert med kreativitet og
fornuftig bruk, har mye å si for innbyggernes livskvalitet,
trivsel og utvikling.
Historisk fokus: Taubanebukkene gir turistene glimt av byens historie.
Foto: Jan Inge Yri
Tekniske og industrielle kulturminner på Svalbard er i stor
grad spor i landskapet etter bergverksdrift slik som gruver,
daganlegg, transportsystemer som taubaner, rense-/oppredningsanlegg,
lagrings- og lasteområder. Gruvedriften
førte også med seg en teknisk industriell infrastruktur som
er nødvendig for bosettingen og utviklingen av samfunnet.
Eksempler på dette er veier, kaier, broer, kraftforsyningsog
telekommunikasjonsanlegg.
Det er ikke mulig å ta vare på alle kulturminner. De kulturminnene
og –miljøene som bevares, må derfor gjenspeile
verdier som flere i vårt samfunn mener det er viktig å ta
vare på. Dette er de verneverdige kulturminnene.
Svalbards historie har en særegen posisjon nasjonalt og
internasjonalt. Her har alle de eldste kulturminene fått
juridisk beskyttelse gjennom automatisk fredning etter
svalbardmiljøloven. Kulturminner fra etter 1945 er ikke
automatisk fredet, men kan gis slik juridisk hjemlet beskyttelse
gjennom et enkeltvedtak om fredning.
Kulturminnevern er ikke objektivt. Oppfatningen av hva
som er ”viktig historie” – synet på hva som er verneverdig
– vil hele tiden endres. På Svalbard skal kulturminnevernet
bygge på faglige vurderinger, kunnskap om historien og
politiske prioriteringer.
6