Teknisk industrielle kulturminner i Longyearbyen ... - Sysselmannen

More documents

Recommendations

Info

23. Vestpynten fyrlykt Gnr/bnr 22/1 Navn Vestpynten fyrlykt Eier Staten v/Kystverket Askeladd id 136724 Anleggstype Fyrlykt Omfatter • Lykt på trekonstruksjon Status vern, plan og forurensing Lykta er fredet i medhold av § 39 a i svalbardmiljøloven. I Arealplan for Longyearbyen 2009-2019 er lykta markert med sikringssone for automatisk fredet kulturminne, samt område hvor delplan fortsatt skal være gjeldende. Historikk Lykta ble satt opp i 1933 av Norges Svalbards- og Ishavsundersøkelser. Konstruksjoner og materialer Lykta står på et lite trehus med pulttak som er satt opp på et fundament av trestolper. Tilstand God stand. Verneverdi Kunnskapsverdi Lykta er typisk og representerer én av to hovedtyper lykter på Svalbard. Den andre typen er satt opp på et stålfagverk (høyden varierer) med et innebygd rom øverst. På dette er plassert en lykt (eks Isfjord). Bruksverdi Lykta er i ordinær bruk. Vestpynten fyrlykt. Foto: Sysselmannen / Hilde Arna Tokle Yri Anbefalte tiltak Lykta vedlikeholdes jevnlig slik praksis er i dag. 76
24. Berzeliusriggen Gnr/bnr 22/1 Navn Eier Askeladd id Anleggstype Berzeliusriggen Svalbard Museum Oljerigg Omfatter • Oljerigg – hus med plattform og båretårn Status vern, plan og forurensing I Arealplan for Longyearbyen 2009-2019 er områdene regulert til serviceområde, næring /offentlig /almennyttig formål. dalen var riggen i periodevis drift opp til 1980-tallet. I 1991 påla Sysselmannen på Svalbard Norsk Polarnavigasjon A/S sin etterfølger Kirkland A/S å rydde borestedet for utstyr. Longyearbyen Bygg og Taxi tok oppdraget og rigg og delene til boretårnet ble tatt med til Longyearbyen og plassert på søppelfyllingen. Kulturminnevernet på Svalbard bestemte tidlig på 90-tallet at riggen skulle forbli i Longyearbyen og at den skal tilhøre Svalbard Museum. I 2005 tilbød Bergmesteren for Svalbard å plassere riggen på deres tomt i sjøområdet ved siden av Bergmesterens garasje. Konstruksjoner og materialer Rektangulær trebygning med platt og boretårn av metall. Står på fundament av oljetønner fylt med sement. Historikk Suezkrisen på 1950-tallet gjorde at oljeleting i Nord-Europa og etter hvert i Arktis ble aktuelt på 1960-tallet. Funn av olje i arktisk Canada gjorde at oljeselskap også vendte blikket mot Svalbard. Til tross for vanskelig tilgjengelighet, mørketid etc. satte de i gang oljeboring i områder som lå i grenseland for teknisk aktivitet. Oljeleting på Svalbard kom til å pågå i 30 år med større eller mindre intensitet, uten at det ble funnet drivverdige forekomster. At det ikke ble funnet olje, betyr ikke at historien om oljeletingen på Svalbard er uten interesse. Etter at Norge ble en oljenasjon, ser det ut til at man har glemt at den første oljevirksomheten på norsk jord foregikk, nettopp på Svalbard. Norsk Polar Navigasjon A/S drev petroleumsleting på Svalbard på 1960-tallet. Selskapet boret etter petroleum seks steder på Svalbard. Det ble benyttet enkelt utstyr. Selskapets borerigg ble flyttet fra Grønfjorden, hvor den hadde boret fra 1963 – 1967, til Berzeliusdalen i 1967. I Berzelius- Tilstand Tilgjengelig for alle. Skal stå åpen. Sikkert montert. Verneverdi Kunnskapsverdi Kulturhistorisk interessant som vitnesbyrd om petroleumsaktiviteten på Svalbard i perioden 1963 – 1994. Interessant med hensyn til teknologi og samfunnshistorie. Riggen har den eldste og eneste norskproduserte BOP (Blow Out Preventer) – ventilen som eksisterer. Opplevelsesverdi Oljeriggen blir et symbol i byen som representerer petroleumsaktiviteten på Svalbard. Bruksverdi Riggen kan brukes til ulike arrangementer. Anbefalte tiltak Riggen er flyttet inn til Longyearbyen og overtatt av museet. Forfallshemmende til vedlikehold. Bygningen forvaltes for øvrig som del av museet. 77
Page 1 and 2:
Teknisk industrielle kulturminner i
Page 3 and 4:
Forord Daglig rusler vi mellom taub
Page 5 and 6:
6 De teknisk industrielle kulturmin
Page 7 and 8:
Figur 1: Eksempler på kulturminner
Page 9 and 10:
2. Næringshistorie og samfunnsutvi
Page 11 and 12:
Fra 1970-tallet har det skjedd stor
Page 13 and 14:
På veien fra gruva til utskiping t
Page 15 and 16:
3. Verneverdi, vurderingskriterier
Page 17 and 18:
3.4.2 Informasjon, kommunikasjon og
Page 19 and 20:
4. Forvaltningsstrategi 4.1 Mål og
Page 21 and 22:
4.2.3 Økonomiske virkemidler Justi
Page 23 and 24:
På Svalbard har det tørre klimaet
Page 25 and 26: 5. Gjennomføring og tiltak 5.1 Ans
Page 27 and 28: 5.3.5 Dokumentasjon og kunnskapsinn
Page 29 and 30: 5.4 Finansiering Forvaltning av kul
Page 31 and 32: skuslaguna 3 3 Hiorthfjellet T e l
Page 33 and 34: 1. Spor etter gammel bergverksdrift
Page 35 and 36: Tilgjengelighet/sikkerhet Gruva er
Page 37 and 38: Hiorthhamn. Foto: Store Norskes bil
Page 39 and 40: 4. Gruve 1a - Amerikanergruva Gnr/b
Page 42 and 43: I 1943 ble en kullsilotruffet av ty
Page 44 and 45: Konstruksjoner og materialer Lagerb
Page 46 and 47: Gruve 2 b 1998. Foto: Sysselmannen
Page 48 and 49: 8. Gruve 3 Gnr/bnr 22/1, 22/499 Nav
Page 50 and 51: 9. Gruve 4 Gnr/bnr 22/1 Navn Gruve
Page 58 and 59: 13. Taubanesentralen og taubanene G
Page 60 and 61: Konstruksjoner og materialer Sentra
Page 62 and 63: ende har løsnet. Skråstag i NØ e
Page 64 and 65: 15. Den gamle kraftstasjonen mv. Gn
Page 66 and 67: 16. Rørkasser Gnr/bnr 22/1, 22/314
Page 68 and 69: 17. Isdammen Gnr/bnr 22/1 Navn Isda
Page 70 and 71: Gammelkaia. Foto: Store Norskes bil
Page 72 and 73: 20. Lager og verksteder i Sjøområ
Page 74 and 75: 21. Bunkersanlegg Gnr/bnr 22/311 Na
Page 78 and 79: Berzeliusriggen. Foto: Svalbard Mus
Page 80: Kilder brukt i planen Offentlige pu
show all

Teknisk industrielle kulturminner i Longyearbyen ... - Sysselmannen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?