Kommuneplanens arealdel - Kongsvinger Kommune

Figur 6.1: Utvikling av Kongsvinger by fra 1965 frem til år 2000.
Både naturgitte, topografiske og andre forutsetninger vil legge begrensninger på i hvilke
retninger byen skal vokse.
Grensen mot de bynære skogsområdene er en av disse premissene. Oslo har ei ”markagrense”
som er godt innarbeidet begrep. Dette er i lovens forstand ikke annet enn en grense mellom
LNF-område og byggeområder. Hvor varig denne grensen blir er avhengig av politisk vilje.
De mest benyttede nærfriluftsområdene i Kongsvinger er områdene ved Bogerfløyta,
Bogersjøen, Sæter, Rastaberget og Bæreia. Ønske om å bevare dette gjør at det ikke anbefales
utbyggingsretninger innover i disse områdene.
Et annet viktig prinsipp er ønsket om ikke å bryte det grønne åsdraget som omkranser byen.
Dette er et kjennemerke på byen som bør bevares. Det vil derfor være begrenset hvor langt
opp bebyggelsen kan trekkes i åssiden. I Marikollen ble det pga vanntilførselen satt en
begrensning på kote 250, noe som også er en naturlig begrensning i forhold til skogsåsen.
Det vil være rom for noe utbygging opp mot Vardåsen. Høydebassenget på Vardåsen betjener
områder opp til kote 245. Det vil derfor være rom for å utvide boligområdet både i Bogerlia
og ved Bekkefaret uten å investere i nytt høydebasseng eller trykkøkningsstasjon. Ved
Bogerlia ligger det et konkret innspill om utvidelse som derfor vil være mulig å legge inn på
sikt. Det anbefales også at det fram til neste revisjon ses nærmere på et kommunalt område
ved Bekkefaret for å vurdere om det lar seg realistere mhp adkomst og andre forhold. En
Kongsvinger kommune Side 35 av 60 30.01.2003