Kommuneplanens arealdel - Kongsvinger Kommune

Fritidsbebyggelse i
kulturlandskapet
Hensyn til
avløpssituasjon
Et punkt i revideringen av araldelen har vært å legge til rette for
fritidsbebyggelse i kulturlandskapet i tilknytning til eksisterende
lokalsamfunn. Dette ses på som et positiv tiltak for å gi økte næringsinntekter
og styrke servicegrunnlaget. Det er mange planmessige fordeler med å legge
fritidsbebyggelse mer bygdenært, og kommunen har et naturgrunnlag hvor
det er relativt kort vei til opplevelseskvaliteten inne på skogsåsen. Det er mye
ledig infrastruktur i tilknytning til de ulike tettstedene som lar seg bruke uten
å ødelegge for landbruket. Mange av de økologiske hensynene tilsier også at
det kan være fornuftig å trekke fritidsbebyggelsen ned i kulturlandskapet;
blant annet naturvern, friluftsliv, vilt og kulturminner.
Lokalisering av bebyggelsen inn mot eksisterende lokalsamfunn som allerede
har vann- og avløpsnett eller som har enkel tilgang til nettet vil være
økonomisk gunstig. Det vil som regel være for kostbart for kommunen å
bygge ut større konvensjonelle vann- og avløpsanlegg for å forsyne den
spredte bebyggelsen.
Forholdet til eksisterende infrastruktur har vært avgjørende for
sonelokalisering i Brødbølvassdraget. Her er sonen for spredt bolig-, fritidsog
ervervsbebyggelse lagt langs Rv 202 hvor det ligger kommunal
vannledning.
Området nord for Austmarka (langs med Rv 202) er ikke lagt ut med
mulighet for ny bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse. Grunnforholdene her
har meget dårlig infiltrasjonsmuligheter. Dette er uheldig med tanke på at
vannkilden til Austmarka vannverk ligger nedstrøms. En utbygging i dette
området forutsetter derfor investeringer til vann- og avløpsnett. Dette
vurderes som en ulønnsom investering fordi det vil være kostbart sett i
forhold til antall ny bebyggelse som er aktuelt å etablere.
Fra 1.1.2001 trådte det i kraft en ny forskrift for behandling av utslipp fra
mindre avløpsanlegg. Denne erstatter tidligere forskrift om utslipp fra
separate avløpsanlegg. I praksis betyr dette at tidligere kunne kommunen gi
utslippstillatelse til 7 nye hus der disse ikke lå i nærheten av eksisterende
bebyggels. Med bakgrun i dette ble det godkjent ”satellitter” på 7 hus i
enkelte områder. I en del ”tettsteder” eller forholdsvis tett bebygde områder
hadde ikke kommunen myndighet til å gi utslippstillatelse, eks. Lundersæter,
Hokkåsen og deler av Granli/Gjermshus. Når utslippstillatelse skulle gis for
nybygg ble det kun vurdert om det var infiltrasjonsmuligheter i grunnen.
De nye forskriftene gir kommunene vesentlig større myndighet til å gi
utslippstillatelse I utgangspunktet er kun Kongsvinger by, Roverud tettsted
og Brandval tettsted underlagt overordnet myndighet. Det er heller ikke gitt
bestemmelser om rensemetode slik at tiltakshaver selv skal beskrive denne
og beregne forurensningen av utslippet til resipient, dette skal gi grunnlag for
utslippstillatelsen. Det kan vedtas en lokal forskrift som beskriver hvilke
rensemetoder som kan benyttes for utslipp til beskrevne vassdrag.
Kongsvinger kommune Side 47 av 60 30.01.2003