Kommuneplanens arealdel - Kongsvinger Kommune

More documents

Recommendations

Info

I gruppa barneskolebarn 6-12 år vil det også være en økning fram til 2014. Økningen vil ikke være så sterk som aldersgruppa hadde i perioden 1993-2001, hvor gruppa steg med 11,7%. Dette betyr at grunnskolebarna vil utgjøre en mindre andel av befolkningen enn i dag. Voksne Kongsvinger kommune hadde ved utgangen av 2001 om lag 10700 i aldersgruppa 20-66 år. I alternativ B vokser denne gruppa med over 1 600 personer. Selv med denne store økningen vil ikke gruppa utgjøre enn større andel enn i 2001, 61,6% av befolkningen. Aldersgruppa 30- 49 år har en beskjeden økning i forhold til de andre gruppene. Eldre Utviklingen for gruppa eldre over 67 år viser at Kongsvinger er på full fart inn i en eldrebølge. De eldre flytter svært sjelden mellom ulike kommuner, og i all hovedsak er de framtidige eldregruppene derfor personer som allerede bor i kommunen. Økningen vil i dette alternativet starte to år tidligere enn i alternativ A. I perioden 2007 - 2014 stiger antall eldre kraftig, hele 16.9 % vekst (450 personer). 9.3 Valg av prognose som grunnlag for arealdelen Hva slags utvikling er så den mest sannsynlige Vil Kongsvinger kunne bli så attraktiv i løpet av planperioden at folketallet stiger med over 200 personer pr år og at det bygges i snitt 130 boliger pr år,eller er det mer sannsynlig at kommunen får en befolkningsvekst på rundt 2,5% i planperioden og en moderat boligvekst. Statistikk viser at Kongsvinger har hatt en moderat boligbygging på 90-tallet, men befolkningsveksten har vært lik null. For å forklare dette må man se nærmere på endring av botetthet, alderssammensetningen, flytting og arbeidsmarked i samme periode. 9.3.1 Botetthet Den totale boligmasse utgjør ca 8000 boenheter. I 1990 bodde det i gjennomsnitt 2,34 personer i hver bolig. Ti år etter er tallet sunket til 2,21. Med samme botetthet som i 1990 hadde det vært plass for over 1000 flere innbyggere i 2002. Nedgangen i botetthet har pågått i mange tiår. Årsakene er flere enslige og enslige forsørgere, samt økning av boligstandarden. Etter all sannsynlighet vil nedgangen i botetthet fortsette, men på lengre sikt vil den flate ut. I Oslo er gjennomsnittlig botetthet på 1,19. Nedgangen i botetthet var mindre i siste halvdel av 90-tallet enn i første. Fra 1991-95 ble botettheten redusert med 0,016 pers pr bolig hvert år i gjennomsnitt. Tilsvarende tall for årene 1996-2000 er 0,011. Tabell 6: Tabellen viser hvordan ulike nivå på boligbygging og ulik grad av botetthet slår ut på befolkningsmengden. Alternativ 1 2 3 4 5 6 Forutsatt årlig boligbygging 50 50 70 70 110 110 Forutsatt årlig nedgang i botetthet 0,016 0,0011 0,016 0,0011 0,016 0,0011 Beregnet befolkning i absolutte tall i 2014 17002 17561 17517 18902 18547 19156 Personer pr bolig i 2014 1,98 2,05 1,98 2,05 1,98 2,05 Den årlige nedgangen i botetthet er satt til henholdsvis 0,0011 (utflating) og 0,016 (fortsatt sterk nedgang) Kongsvinger kommune Side 58 av 60 30.01.2003
9.3.2 Alderssammensetning Befolkningssammensetningen viser at det i kommunen er mange voksne og eldre i forhold til barn og unge. I perioden 1993 – 2001 var det avtagende barne- og ungdomskull, mens andelen 45 år og eldre øker. Det er særlig store grupper i alder 50-55 år (babyboom 1945-50). Forventet levealder er lavere enn gjennomsnitt for landet, med 72,1 år for menn og 78,8 år for kvinner (landsgjennomsnitt 74,4 år for menn, 80,4 år for kvinner). Befolkningens sammensetning viser også kvinneoverskudd i alle aldersgrupper over 55 år. 9.3.3 Flytting Flyttemønsteret i kommunen viser en relativt stor utflytting av unge i etableringsfasen, og tilsvarende innflytting i de andre aldersgruppene med totalt ca 870 innflyttinger (personer) og ca 870 utflyttinger i 2001. Flytting er av større betydning for folketallet i Kongsvinger kommune enn fødsler og død. Tidlig på –90 tallet hadde kommunen en negativ nettoflytting som de siste årene er snudd. Det var i 1999 en netto innflytting på 82 personer og et fødselsoverskudd på 14 personer (differanse mellom fødte og døde). Flyttestrømmene i regionen viser en tendens med sentralisering, flytting fra utkantene inn mot byer. Dette har ført til en flytting fra nabokommuner og utkanter i egen kommune inn mot Kongsvinger by, og en flytting videre inn mot Oslo-området. Det er uklart om denne tendensen fortsetter. Befolkningsgruppa 19-35 år flytter mye. Dette gjelder både inn-, og utflytting. Gruppa 19-28 år flytter mest. Dette kan forklares med flytting i forbindelse med utdanning, skifte av arbeid og at mange ikke melder flytting før de etablerer seg med fast bosted og fast arbeid. Nettoflytting i denne aldersgruppa er negativ de siste årene. 9.3.4 Arbeidsmarked I den siste 10-årsperioden har det skjedd en stor endring i sysselsettingen i primærnæringene, med en nedgang på nesten 40 %. Mange har gått over fra hel sysselsetting til deltid i jord- og skogbruket. Kongsvinger er et handelssenter for distriktet og har en relativt stor andel sysselsatte innen varehandel. Allikevel har det skjedd en nedgang på 20 % siden 1991. En annen næring som har hatt markert nedgang er transport/post/telekom på 15 %. Det har skjedd en markert økning innen privat tjenesteyting med en dobling av antall sysselsatte i perioden. Her har det imidlertid vært en omdefinering av næringskodene som har tatt opp i seg bl.a. det som tidligere var uspesifiserte næringer. Det store antallet innen privat tjenesteyting er nødvendig og karakteristisk for en byfunksjon og et regionsenter. Vi kan forvente en fortsatt økning innen dette området med sysselsetting innen forskjellige serviceyrker. Regionsenterfunksjonen med relativt store offentlige institusjoner gir en høy andel offentlige ansatte på over 2.800 personer. Ca. halvparten av disse er kvinner. Siden på midten av 1970-tallet har sysselsettingen innen industrien vært høy. Denne har holdt seg oppe i de siste 10-årene, til tross for krav om effektivisering og nedbemanning. Flere av de store bedriftene er eksportbedrifter og utsatt for globale utviklingstrekk og påvirkning. Nedgangen i den totale sysselsettingen er på knapt 2 % over perioden og det har vært en nedgang i arbeidsledigheten, men med relativt store variasjoner i perioden. Kongsvinger kommune Side 59 av 60 30.01.2003
Page 1 and 2:
Kommuneplanens arealdel 2003 - 2014
Page 3 and 4:
6.5.2 Utviklingsstrategi for Lunder
Page 5 and 6:
1 INNLEDNING 1.1 Faser i kommunepla
Page 7 and 8: Hensikten med overordnede planer er
Page 9 and 10: • Det er orientert i ungdomsråde
Page 11 and 12: • Utviklingsstrategi for byen og
Page 13 and 14: • Utarbeide retningslinjer, beste
Page 15 and 16: Arealpolitikken Ved utbygging skal
Page 17 and 18: • er sjeldne eller unike og/eller
Page 19 and 20: avløpsnett. En mulighet kan være
Page 21 and 22: Bærekraftprinsippet skal legges ti
Page 23 and 24: tjenestetilbud vil dette også bidr
Page 25 and 26: med næringsetableringer i Kongsvin
Page 27 and 28: Det er også utarbeidet et forslag
Page 29 and 30: • Offentlig og privat service til
Page 31 and 32: 6 UTVIKLINGSSTRATEGI FOR BYEN OG TE
Page 33 and 34: 6.1.1.4 Boligkapasitet i anbefalt s
Page 35 and 36: Figur 6.1: Utvikling av Kongsvinger
Page 37 and 38: - Opprettholde nærbutikk/møteplas
Page 39 and 40: • Få etablert et senter (service
Page 41 and 42: • Påbygging av skolen • Etable
Page 43 and 44: I 1997-planen er det avsatt område
Page 45 and 46: 7 STRATEGI FOR VERN OG UTVIKLING AV
Page 47 and 48: Fritidsbebyggelse i kulturlandskape
Page 49 and 50: vurderinger vært akseptabelt å ti
Page 51 and 52: • De store uberørte områdene, s
Page 53 and 54: ygge opp et større felles anlegg d
Page 55 and 56: ved framskriving av befolkningen. I
Page 57: Barn og unge Antall barn i førskol
show all

Kommuneplanens arealdel - Kongsvinger Kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?