Utdanning nr 14. 2012 - Utdanningsnytt.no

Min favorittlærer | 22 Inspirerte til fysikkforskning Reportasje | 26 Ikkje bare, berre berre 

Portrettet | 28 Bondefanga Frisonen | 33 En ekstrem halvtime 

14 

7. SEPTEMBER 2012 

utdanningsnytt.no 

Hovedsaken 

Kvalitet i barnehagen 

Lovløst område

Redaksjonen 

14 

7. september 2012 

utdanningsnytt.no 

Innhold 

Knut Hovland 

Ansvarlig redaktør 

kh@utdanningsnytt.no 

Harald F. Wollebæk 

Sjef for nett, desk og layout 

hw@utdanningsnytt.no 

Paal M. Svendsen 

Nettredaktør 

ps@utdanningsnytt.no 

Ylva Törngren 

Deskjournalist 

yt@utdanningsnytt.no 

Sonja Holterman 

Journalist 

sh@utdanningsnytt.no 

12 

Hovedsaken: 

kvalitet i barnehagen 

80.000 ettog toåringer går i barnehage. 

men lovverket som skal sikre at de har det 

bra der er for svakt, blir det hevdet. 

Jørgen Jelstad 

Journalist 

jj@utdanningsnytt.no 

Lena Opseth 

Journalist 

lo@utdanningsnytt.no 

Kirsten Ropeid 

Journalist 

kr@utdanningsnytt.no 

Marianne Ruud 

Journalist 

mr@utdanningsnytt.no 

Inger Stenvoll 

Grafisk formgiver 

is@utdanningsnytt.no 

Tore Magne Gundersen 

Grafisk formgiver 

tmg@utdanningsnytt.no 

Ståle Johnsen 

Korrekturleser/bokansvarlig 

sj@utdanningsnytt.no 

Synnøve Maaø 

Markedssjef 

sm@utdanningsnytt.no 

Frisonen 

De seks siste årene har han ledet friluftslinja 

på Møre folkehøgskule, men de siste 

fire årene har Joar Wæhle (31) vunnet 

ekstremsport-triatlonen Horgi Ned. 

Helga Kristin Johnsen 

Markedskonsulent 

hkj@utdanningsnytt.no 

Randi Skaugrud 


rs@utdanningsnytt.no 

Berit Kristiansen 


bk@utdanningsnytt.no 

Hilde Aalborg 


ha@utdanningsnytt.no 

Carina Dyreng 


cd@utdanningsnytt.no 

Innhold 

Aktuelt 4 

Aktuelt navn 10 

Temasaken 12 

Kort og godt 18 

Ut i verden 19 

Reportasje 20 

Min favorittlærer 22 

Intervju 24 

Reportasje 26 

Portrett 28 

Friminutt 32 

Frisonen 33 

På tavla 34 

Innspill 36 

Debatt 40 

Kronikk 46 

Stilling ledig/ 

kunngjøringer 50 

Lov og rett 55 

Fra forbundet 56 

20 

Min favorittlærer 

Ann-Cecilie Larsen har valgt seg realfagslærer Erik Svendsen som sin favorittlærer. 

Han populariserte vanskelig tilgjengelige artikler fra forskningstidsskrifter 

og delte dem ut til elevene. 

2 | Utdanning nr. 14/7. september 2012

Utdanning på nettet 

På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av 

bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no 

Leder 

Knut Hovland | Ansvarlig redaktør 

Utdanning 

Utgitt av Utdanningsforbundet 

Oahppolihttu 

På tide å innfri lærerløftet 

Besøksadresse 

Utdanningsforbundet, 

Hausmanns gate 17, Oslo 

Telefon: 24 14 20 00 

Postadresse 

Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo 

e-postadresse 

redaksjonen@utdanningsnytt.no 

Godkjent opplagstall 

Per 1. halvår 2011: 145.512 

issn: 1502-9778 

Design 

Itera Gazette 

I oktober legger regjeringen fram sitt forslag til statsbudsjett 

for 2013. Det er mange som har forventninger til 

budsjettforslaget, ikke minst fordi vi går inn i et valgår. 

Da gjelder det for den rødgrønne regjeringen å vise at den 

virkelig mener noe med det som er nedfelt i Soria Moriaerklæringene 

fra 2005 og 2009. I den sistnevnte erklæringen 

står det blant annet at regjeringens hovedprioritet for å 

få en god skole er flere kvalifiserte lærere. Dette skal oppnås 

ved å innføre en regel for minste lærertetthet på skolenivå. 

Da kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) var på landsmøtet 

til Utdanningsforbundet i november 2009, høstet hun 

stor applaus for forslaget. Men hun ville ikke si noe konkret 

om innføringstidspunkt. 

28 

Portrettet 

Einar Økland byrja å skrive som 18-åring og 

debuterte med diktsamlinga «Ein gul dag» i 

1963. Til nå har han gitt ut nærmare 80 bøker i 

ulike sjangrar. Han står opp klokka sju kvar dag 

for å skriva: – Alt eg har gjort i livet, har eg gjort 

før lunsj, seier han. 

24 

Erfaren debutant 

– Klarer jeg å formidle noe av spenningen 

jeg selv følte med bøker som «Tom Sawyer» 

og «Mesterdetektiven Blomkvist», har jeg 

oppnådd det jeg håper på, sier forfatter Levi 

Henriksen, som nå debuterer som barnebokforfatter 

med «Engelen i djevelgapet». 

Dette produktet er trykket etter svært 

strenge miljøkrav og er svanemerket, 

CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. 

Trykk: 

Aktietrykkeriet AS 

www.aktietrykkeriet.no 

Abonnementsservice 

Medlemmer av Utdanningsforbundet 

melder adresseforandringer til 

medlemsregisteret. E-postadresse: 

medlem@utdanningsforbundet.no 

Medlem av 

Den Norske Fagpresses Forening 

Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten 

og Vær Varsom-plakatens 

regler for god presseskikk. Den som 

likevel føler seg urettmessig rammet, 

oppfordres til å ta kontakt med 

redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, 

behandler klager mot pressen. PFUs 

adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 

0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. 

Forsidebildet 

Barnehagebarn mener 

de ansatte i barnehagene 

har for lite tid. 

Foto: Tom-Egil Jensen 

Leder Mimi Bjerkestrand 

1. nestleder Haldis Holst 

2. nestleder Ragnhild Lied 

Sekretariatssjef Cathrin Sætre 

Nå er det snart gått tre år, og mange elever, foreldre og 

lærere lurer fortsatt på når det kommer. De siste ukene har 

Elevorganisasjonen, Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

og Utdanningsforbundet gått sammen om å sette et ekstra 

press på regjeringen. I et innlegg i Dagbladet nylig skriver 

de tre lederne Axel Fjeldavli, Christopher Beckham og Mimi 

Bjerkestrand at alle er enige om at læreren er skolens viktigste 

ressurs: – Likevel vegrer regjeringen seg for å holde 

et løfte som vil sikre våre barn og unge likeverdig tilgang 

til denne ressursen. Nå haster det. Når en regjering, til tross 

for flertall i Stortinget og økonomisk handlingsrom, ikke 

innfrir sin egen hovedprioritering, må det betegnes som et 

grovt politisk løftebrudd. 

I forkant av regjeringens budsjettkonferanse forrige uke, 

mottok Kristin Halvorsen nesten 10.000 underskrifter fra 

folk som støtter kravet om økt lærertetthet. I tillegg fikk 

Halvorsen en solid pakke med argumenter og et par boksehansker 

som hun kan ta med seg inn i møterommene hvor 

det endelige budsjettet skal spikres. – Vi har et veldig klart 

mål om å få en minstenorm for lærertetthet på plass uten 

at det blir flere ufaglærte som underviser i norske skoler, 

svarte kunnskapsministeren. Kommentarer fra hennes kollega 

i Finansdepartementet, Sigbjørn Johnsen, tydet på at 

det kan bli god bruk for både argumentene og boksehanskene 

i tiden som kommer. 

Opposisjonen – anført av skolepartiet Høyre – kommer 

trolig ikke til å bli noen støttespiller for elevene, foreldrene 

og lærerne i dette spørsmålet. Selv en omfattende svensk 

undersøkelse som viser at elever i mindre klasser gjør det 

bedre enn elever i store klasser, gjør ikke noe inntrykk. 

Høyre og de andre borgerlige partiene vil satse på lærerne 

og styrke deres kompetanse – og det er bra – men lærertetthet 

er nærmest et ikke-tema. Det er fortsatt lov å ombestemme 

seg. 


Aktuelt 

små skilnader i karakterar frå i fjor 

Ein analyse av grunnskolekarakterane skoleåret 2011-2012 på Skoleporten.no viser små skilnader 

på nasjonalt nivå og fylkesnivå frå i fjor til i år. på skole- og kommunenivå er det derimot ofte store 

variasjonar i karakternivået, fordi variasjonar i karakterar til enkeltelevar kan gi store utslag. 

Matematikk 

På fire år er gjennomsnittskarakteren 

i matematikk for 

påbyggingselevene i videregående 

skole sunket fra 3,5 til 

2,2. Utdanning har bedt om 

forklaring fra Utdanningsdirektoratet. 

Påbyggingselever 

6000 yrkesfagelever tar påbyggingsår for å få generell studiekompetanse. Det er en tredobling siden 2009. 

aRkiVFOtO: EriK M. SuNDt 

Såkalte påbyggingselever 

er yrkesfagelever 

som etter to år i videregående 

opplæring lar 

være å gå ut i lære og 

heller velger et år med 

påbygg for å få generell 

studiekompetanse. 

Det gir dem mulighet 

for opptak til de fleste 

studier ved høgskoler 

og universiteter. For 

opptak til visse studier 

kreves spesiell studiekompetanse, 

med fordypning 

i matematikk 

og/eller andre realfag. 

karakternivå i fritt fall 

tekst Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Eksamensleder i Nordland fylkeskommune, Kari 

Mette Aas, har gjort Utdanning oppmerksom på 

spesielt svake eksamensresultater blant ei gruppe 

yrkesfagelever (se innspill side 39). Hun mener at 

én av forklaringene er at antall yrkesfagelever som 

velger påbygging, er økende, men at dette neppe er 

hele forklaringa. 

Seniorrådgiver Gregorios Brogstad med ansvar 

for matematikk og Siv Hilde Lindstrøm, som er 

avdelingsdirektør for vurdering i Utdanningsdirektoratet, 

bekrefter at Aas’ påpekning kan være 

en av forklaringene. De opplyser at det nå er 6000 

yrkesfagelever som tar påbygging, ei tredobling 

siden 2009. 

– Eksamenslederen i Nordland venter at direktoratet 

analyserer den bedrøvelige utviklinga. Hva gjør dere 

– Eksamensoppgavene og sensuren blir fortløpende 

analysert, og det er det absolutt grunnlag for. 

Vi er opptatt av å få systematiske tilbakemeldinger 

og diskuterer disse løpende med eksamensnemndene, 

sier Lindstrøm og Brogstad. 

– Mer krevende læreplan 

Eksamensoppgavenes vanskegrad og arbeidsmengde 

er momenter som kontinuerlig blir vurdert. 

– Hvordan har årets tilbakemeldinger vært 

– I hovedsak melder sensorene at oppgavemengde 

og vanskegrad er rimelig, men noen mener 

at det kunne ha vært flere lette oppgaver. 

Matematikkekspertene i direktoratet legger ikke 

skjul på at gjeldende læreplan er blitt mer krevende 

og har ført til vanskeligere eksamen. Matematikkeksamenen 

er nå dessuten todelt, én del hvor elevene 

får bruke hjelpemidler, én del hvor de ikke får. 

Det viser seg at elevene også er dårlige til å bruke 

hjelpemidler som kalkulator og digitale hjelpemidler. 

– I læreplanen stilles krav til elevenes matematikkforståelse 

og problemløsning. Ifølge Pisa-undersøkelsene 

er dette arbeidsformer norske elever i 

liten grad er vant med, er Lindstrøm og Brogstad 

enige om. De trekker fram en internasjonal sammenligning 

av arbeidsformer i matematikktimene. 

Den viser at norske elever arbeider mest med å løse 

oppgaver som ligner på eksempler i læreboka. Eksamensresultatene 

avspeiler også denne praksisen. 

– Blant lærere i videregående opplæring hevdes det også 

at elevene i grunnskolen får for gode karakterer i forhold 

til hva de kan. Hva er deres kommentar 

– Vurderingspraksisen på ungdomstrinnet viser 

at elevene får mer belønning for innsatsen. Derfor 

må det arbeides med bedre praksis. 

For øvrig har standpunktkarakterene vært forholdsvis 

stabile siden 2009. De er i år over ett poeng 

høyere enn eksamensresultatene. 

Lindstrøm og Brogstad trekker fram andre 

momenter som kan forklare manglende matematikkferdigheter 

blant norske elever: 

– Det har selvsagt mye å gjøre med elevenes motivasjon 

og at lærerne er faglig trygge. Når det gjelder 

elever med påbygg, har de hatt ett års opphold fra 

matematikk. Det er ikke gunstig for kontinuiteten 

i elevenes matematikkforståelse, sier matematikkekspertene 

i Utdanningsdirektoratet. 


Portal for språkleg diskriminering 

Målungdommen har lansert ein universal klageportal der alle kan sende formell 

klage når dei vert utsette for språkleg diskriminering i skulen. 

– Vi kan ikkje finne oss i at nynorskelevar ikkje får lærebøker på nynorsk, 

seier Vebjørn Sture, leiar i Norsk Målungdom, i ei pressemelding. 

Foreslår lik praksis for beregning av karakterer 

Et forslag sendt på høring fra Kunnskapsdepartementet handler om å revidere 

regelverket slik at de som er fritatt for karakter i ett eller flere fag ikke får en 

poengberegning som trekker karaktersnittet deres ned, ifølge kd.dep.no. 

Lønnsoppgjør 

tja til arbeidsgiversamling 

Bør alle offentlige arbeidsgiverorganisasjoner 

samles i én 

LO-leder Roar Flåthen antydet 

i sommer at årets turbulente 

lønnsoppgjør kan føre til 

debatt om temaet. 


I et intervju med Avisenes nyhetsbyrå tørket LOlederen 

støvet av et tilsvarende forslag fra slutten av 

1990-tallet. Mye tyder imidlertid på at mulighetene 

for å få dannet én offentlig arbeidsgiverorganisasjon 

ikke er bedre i dag. Ifølge en ringerunde til partene i 

arbeidslivet blir forslaget møtt med skepsis. Debatten 

om forhandlingssystemet i offentlig sektor blir 

derimot hilst velkommen. 

– Ikke kamuflér 

det politiske ansvaret 

Unio-leder Anders Folkestad mener ikke at én 

organisasjon vil løse de utfordringene som man 

sliter med i offentlig sektor. 

– Det har dessuten skjedd mye i sektoren siden 

forslaget sist var oppe til debatt. KS er blitt større, 

og Spekter er blitt utvidet. Det er imidlertid gode 

grunner til å gjennomgå forhandlingssystemet, sier 

Folkestad, som mener KS må få en mer sjølstendig 

rolle. 

– Unio er skeptisk til én offentlig arbeidsgiverorganisasjon 

fordi det vil føre til at det politiske 

ansvaret blir kamuflert og vanskelig å forholde seg 

til, sier Folkestad. 

LO-leder Roar Flåthen har kastet fram idéen om å samle alle offentlige arbeidsgiverorganisasjoner i én. Her ser vi ham 

under et streikemøte i Oslo i mai. 

FOtO: StiaN LySbErg SOLuM / Ntb ScaNpix 

– Sjølstyre vesentlig 

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, ser at det 

kan argumenteres for ei ny organisering av forhandlingssystemet 

i lys av årets oppgjør. 

– For KS er lokalt sjølstyre viktig. Kommunene 

har og skal ha og ta ansvar for arbeidsgiverpolitikken, 

sier Helgesen. 

Uansett hvilken forhandlingsmodell man velger, 

mener hun at det vil være fordeler og ulemper. 

YS-leder Tore Eugen Kvalheim ser fram til en 

gjennomgang av lønnsoppgjøret, særlig av frontfagets 

rolle og årets lønnsoppgjør. 

– Én felles offentlig arbeidsgiverorganisasjon har 

vi ikke drøftet i YS. 

– Hva synes du om tanken 

– Alle tanker om å få ei bedre organisering av 

tariffoppgjørene er greit. Spørsmålet er hvordan vi 

skal forhandle i offentlig sektor og hvor vi kan finne 

andre måter enn i dag. 

Oppvaskmøte utsatt 

ta hjemmetempen 

I Forskningskampanjen 2012 oppfordres skoleelever 

til å måle temperaturen inne. Startdato er 19. 

september. 

– Skolebarn kan gi forskningen verdifulle bidrag, 

sier direktør Arvid Hallén i Forskningsrådet, som 

står bak kampanjen. I fjor samlet 15.000 elever 

kunnskap om egne matpakker. I 2012 skal innetemperaturen 

i fire rom kartlegges og familien intervjues 

om energibruken. Resultatene blir forsket på 

av forskere fra Statistisk Sentralbyrå og Senter for 

energi- og miljøøkonomisk forskning. Skoler kan 

melde seg på til forskningskampanjen.no 

Vårens turbulente lønnsoppgjør har ført til at 

statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har kalt inn 

partene i arbeidslivet til et oppvaskmøte. Møtet 

som skulle være mandag 27. august, er utsatt til 

11. september. 

Det foreligger ikke noen dagsorden for møtet, 

men Stoltenberg har varslet at møtet med partene i 

arbeidslivet er for å gå gjennom årets lønnsoppgjør, 

særlig for å vurdere frontfagets rolle. 

5 | Utdanning nr.14/7. september 2012

Aktuelt 

Mener flere bør gå til skolen 

Fire av ti førsteklassinger går til skolen, men dette tallet bør være høyere, sier idrettsforsker Elin 

Kolle ved Norges idrettshøgskole til NRK. Hun ber foreldre ikke ta med seg skolebarna i bilen selv om 

de er på vei til jobb eller barnehage med småsøsken. 

Skoleforsøk 

Bergen vil prøve 8.-13.-skole 

For fem år siden var oslo først 

ute med en såkalt 8.-13.-skole, 

en kombinert ungdomsskole og 

videregående skole med elever 

fra 8. til 13. trinn. nå vil Bergen 

følge etter. 


Det er i en høringsuttalelse til Hordaland fylkeskommunes 

skolebruksplan fram til 2014 at byrådet 

i Bergen uttaler at kommunen er positiv til forsøk 

med kombinerte ungdoms- og videregående skoler. 

I notatet framhever byrådet slike skoler som en 

skoleløsning for framtida, der det er praktisk og 

fysisk mulig. Det forutsettes at pedagogiske fordeler 

og sambrukseffekter må ligge til grunn for en 

slik modell. Oppslutning om «Ny giv»-prosjektet 

og arbeidet med frafall i videregående skoler blir 

også trukket fram som en grunn til å prøve ut 

8.-13.-skoler. 

Byrådet peker på at en kombinert 8.-13.-skole 

på Seimsmyrane vil være godt egnet som et pilotprosjekt. 

Byrådets høringsuttalelse skal videre til behandling 

i komite og bystyre. 

Oslo var først ute med å etablere 8.-13.-skoler. 

Bjørnholt skole i Oslo var landets første 8.-13.- 

skole. Den hadde 1500 elever. I 2010 ble Fyrstikkalleen 

skole åpnet med 300 elever. Skolen er også 

kultursenter i bydel Gamle Oslo og har bibliotek, 

flerbrukshall og barnehage. 

I en 8.-13.-skole går fjortiser og nittenåringer på samme 

skole. Bergen kommune vil begynne med slike kombinerte 

ungdoms- og videregående skoler. Her ser vi Fyrstikkalleen 

skole i oslo, en 8.-13.-skole. 

arkivFoto: ERIK M. SUNDT 

Positiv statsminister 

Ved skolestart gjestet både statsminister Jens Stoltenberg 

og kunnskapsminister Kristin Halvorsen 

Fyrstikkalleen skole. Da ble Stoltenberg spurt om 

hva slags resultater han trodde skolen ville oppnå. 

– Å få mer sammenheng mellom ungdomsskole 

og videregående skole er bra fordi man kan bruke 

lærerne bedre. Ikke minst fordi mange elever i ungdomsskolen 

kan få bedre kunnskaper om videregående 

skole innebærer og forstå mer om de ulike 

valgene og mulighetene de har der. En av de viktigste 

årsakene til at mange ikke gjennomfører videregående 

skole, er at de velger feil, svarte Stoltenberg. 

omfattende vedlikehold i Bergen 

Flere av skolene i Bergen har ikke godkjent 

inneklima. arbeidstilsynet har kommet med en 

rekke pålegg om tiltak og dokumentasjon. 

Ei kartlegging av radon ved de elleve skolene med 

størst behov for inneklimatiltak viser at det må 

gjennomføres tiltak for å få ned radonnivået ved 

fem av skolene. 

Både Etat for helsetjenester og Arbeidstilsynet 

har stilt beinharde krav til blant annet ventilasjon. 

Kommunen har på nettstedet publisert en oversikt 

over arbeidet med å utbedre inneklimaet ved skolene. 

Her kan vi lese om status for arbeidene ved 

de tolv skolene som er verst rammet. For å komme 

fuktproblemer i skolen til livs, står flere skoler foran 

total rehabilitering. 

Noen skoler skal rives for å gi plass til nye bygg. 

Det fører til at noen elever må flytte ut i erstatningslokaler 

før arbeidet ved skolen kan starte opp. 

En rekke elever må regne med å få opplæring andre 

steder i et par år framover. 

Ved Ny Krohnborg skole ble det i sommer jobbet 

på spreng for å få ferdig Ny Krohnborg oppveksttun 

til skolestart. 


– skole-godkjenningen er som bukken og havresekken 

Lederen for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), Christopher Beckham, 

sier til NRK at han mener det ikke er riktig at skoleeier også står for 

godkjenningen av skolenes inneklima. 

Fordømte politivold 

Den chilenske lærerorganisasjonen Colegio de Profesores (CPC) har fordømt 

handlingene til spesialpolitiet, da disse reagerte med vold mot demonstrerende 

studenter, skriver Education International. Tusenvis av studenter samlet seg i 

Santiago nylig for å kreve at retten til gratis utdanning respekteres. 

Tariffoppgjøret 

Får ikke lønns - 

tillegg fra 1. mai 

Unio håpet på justeringer 

i lønnsforskjellene på kr. 

50.000-70.000 mellom 

lektorer i grunnskolen 

og lektorer og amanuensiser 

ved høgskoler og 

universitet. 

arkivFoto: INGER STENvoLL 

Rikslønnsnemnda 

Fast lønnsnemnd for 

arbeidstvister, opprettet 

i 1952 med sete i oslo. 

Nemnda behandler interessetvister 

som ikke blir 

løst ved mekling, dersom 

partene i fellesskap 

bringer tvisten inn for 

den. Dette kalles frivillig 

lønnsnemnd. 

Nemnda har én leder og 

åtte andre medlemmer, 

blant dem to medlemmer 

fra hver av partene i den 

enkelte sak. Bare ett av de 

partsoppnevnte medlemmer 

på hver side har stemmerett 

i den enkelte sak. 

Nemndas avgjørelse har 

samme virkning som en 

tariffavtale. 

Lønnsnemnd er en ordning 

som er lite brukt i norsk 

arbeidsliv. 

Kilde: snl.no 

Unio stats medlemmer får 

lønnstillegg med virkning fra 

8. juni – ikke fra 1. mai slik Unio 

krevde. i Utdanningsforbundet 

gjelder dette blant annet 

høgskolelektorene. 

tekst Paal M. Svendsen | ps@utdanningsnytt.no 

Unio hadde lagt ned krav om at virkningstidspunktet 

for ny lønn skulle settes til 1. mai 2012, og at alle 

arbeidstakere i lønnsramme 25 skulle få ett lønnstrinn 

opprykk samtidig som rammen oppjusteres 

med ett lønnstrinn. Rikslønnsnemnda sa nei, ifølge 

en kjennelse fra 29. august. 

Forhandlingsleder i Unio stat, Arne Johannessen, 

kaller avgjørelsen «en urimelig straff». 

– Unio gjennomførte en nødvendig streik for at 

kompetanse skal lønne seg i staten. Vi straffes av 

nemnda for å ha gjennomført en lovlig streik, sier 

Johannessen ifølge unio.no. 

Starter lokale forhandlinger 

Han peker på at de fikk avslag til tross for at Unio 

valgte å avslutte streiken med frivillig lønnsnemnd. 

– Dette er et nederlag for kampen for høy kompetanse 

i staten. Unio sto opp for medlemmene, og for 

at høy kompetanse er nødvendig i staten, sier han. 

– Jeg er skuffet over at staten som arbeidsgiver 

ikke viser større ansvar for at kompetanse skal lønne 

seg. Særlig er jeg skuffet over at prester og høgskolelektorer 

ikke kommer bedre ut. Det er en urimelig 

lønnsforskjell mellom lektorer i kommunal og statlig 

sektor, sier han. 

Unio er imidlertid tilfreds med at de nøytrale 

medlemmene av nemnda ser behovet for bruk av 

justeringsoppgjør, «nettopp for å utligne lønnsnivåene 

for grupper som over tid er blitt hengende 

etter». 

– Nemndas avgjørelse er et angrep på den frie forhandlingsretten 

og streik som lovlig kampmiddel, 

sier Johannessen. 

Nå kan de lokale forhandlingene i staten starte. 1,1 

prosent av ramma skal fordeles lokalt. 

Ikke som han håpet 

Få dager før kjennelsen ble offentlig, sa Unio-leder 

Anders Folkestad at han hadde tro på at nemndsbehandlinga 

kunne «bære frukter» – selv om man 

sjelden får store gevinster i Rikslønnsnemnda når 

andre organisasjoner har akseptert et tilbud fra 

arbeidsgiver. 

Statsråd Rigmor Aasrud i Fornyings-, administrasjons- 

og kirkedepartementet sier til Utdanning at 

Rikslønnsnemndas kjennelse var som ventet. 

– Hvordan kommenterer du påstanden om at staten ikke 

viser større ansvar for at kompetanse skal lønne seg 

– I årets lønnsoppgjør prioriterte vi blant annet 

likelønn. Jeg har ingen ytterligere kommentar til 

dette, sier statsråden. 

– staten er ikkje ein 

truverdig arbeidsgivar! 

Magne Rydland, kontaktperson for høgskule og 

universitet og sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet, 

reagerer ikkje ulikt Unio Stats forhandlingsleiar 

Arne Johannessen. 

– Den uttalte lønnspolitikken samsvarar ikkje 

med realitetane. Eg er svært vonbroten og forundra 

over at ei frivillig handsaming i nemnda til dei 

grader er styrt ut frå den eine parten sine premissar, 

seier han til Utdanning. 

7 | Utdanning nr.14/7. september 2012

Aktuelt 

Nye temahefter om rammeplanen for barnehager 

I forbindelse med rammeplanen for barnehagenes innhold og oppgaver har Kunnskapsdepartementet 

utarbeidet en serie temahefter. Disse kan gi inspirasjon og faglig påfyll i arbeidet i barnehagen og 

kan lastes ned elektronisk eller bestilles av kommuner og barnehager fra Fylkesmannen i ditt fylke. 

Elevvurdering 

Strid om fraværsgrense 

Arbeiderpartiets parlamentariske leder, Helga 

Pedersen, vil gjeninnføre en fraværsgrense for 

elever. Utdanningsforbundets nestleder 

Ragnhild Lied vil heller ha felles retningslinjer. 

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– Bakgrunnen for mitt forslag er eksempelet med 

læreren som fikk pålegg om å sette karakter på 

en elev som hadde 80 prosent fravær i faget, sier 

Pedersen. 

Helga Pedersen sier til Utdanning at hun opplever 

at forslaget om en fraværsgrense i videregående 

skole har bred støtte blant lærerne. Hun viser til en 

spørreundersøkelse utført av Utdanningsforbundet 

der lærere har svart på hvordan de opplever vurderingssituasjonen. 

Der svarer sju av ti lærere at de 

ønsker en fraværsgrense. 

– Om grensen skal være 15 eller 20 prosent, har 

jeg ikke konkludert på ennå, men jeg vil ta opp 

forslaget til diskusjon i Arbeiderpartiet, sier hun. 

Pedersen foreslår også at fraværet skal telle inn 

på standpunktkarakteren. Men der får hun ikke 

støtte verken fra Utdanningsforbundet eller Elevorganisasjonen. 

– Det er helt ulike grunner til at elever er borte 

fra undervisningen. Derfor mener jeg at vi i størst 

mulig utstrekning må overlate til lærer og elev på 

den enkelte skole å finne ut av dette. Men på skoler 

der ubegrunnet fravær er et stort problem, er 

vi åpne for å starte forsøksordninger, sier Ragnhild 

Lied til Utdanning. 

På landsbasis har hun mer tro på innføring av 

felles retningslinjer enn en nasjonal fraværsgrense. 

– Det læreren skal vurdere, er om eleven har 

oppnådd læringsmålene i de ulike fagene, understreker 

Lied. 

– Med en fraværsgrense på 15 prosent kan det bli 

vanskelig for en elev med spesielle behov utenfor 

det ordinære klasserommet å komme seg gjennom 

skolen, sier Elevorganisasjonens leder, Axel 

Fjeldavli, til VG. 

– Det læreren skal vurdere, er om eleven har 

oppnådd kompetansemålene i faget, sier Fjeldavli, 

som har mer tro på god kommunikasjon mellom 

lærer og elev enn innføring av fraværsgrense. 

Helga Pedersen mener at 

forslaget om en fraværsgrense 

i videregående 

skole har bred støtte blant 

lærerne. 

FOTO: KNUT AASERUD 

Fram til 2009 kunne 

skolene selv bestemme 

hvor fraværsgrensen 

skulle gå. 

ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN 

Om Helga Pedersens eksempel sier Ragnhild 

Lied: 

– Det kan ikke være sånn at fravær skal telle inn 

på standpunktkarakteren. Det tillater ikke dagens 

vurderingssystem. Er en elev borte 80 prosent av 

tiden, har læreren ikke grunnlag for å gi vurdering. 

I slike tilfeller har eleven ikke krav på å få karakter 

i faget, sier hun. 

Men målet er de enige om. Elever har en plikt til 

å være til stede i undervisningen slik at de aktivt 

bidrar til et godt læringsmiljø. 

Nei fra Halvorsen 

Fram til 2009 kunne skolene selv bestemme hvor 

fraværsgrensen skulle gå. Men kunnskapsminister 

Kristin Halvorsen (SV) fjernet muligheten til å sette 

en eksakt fraværsgrense, og hun har ingen planer 

om å gjeninnføre den. 

– Innføres en fraværsgrense på 15 eller 20 prosent, 

kan de mest rettighetsorienterte elevene oppfatte 

det som greit å være borte en dag i uken, sier 

Kristin Halvorsen til NTB. 

8 | UTDANNING nr. 14/7. september 2012

Mange feilansettelser av lærere 

18 av 19 rektorer sier i en undersøkelse at de har foretatt en eller 

flere feilansettelser av lærere, ifølge forskning.no. Førsteamanuensis 

Bjørn Eriksen, Handelshøyskolen BI, har intervjuet 18 rektorer fra seks 

fylkeskommuner. 

Ønsker mer disiplin i skolen 

57,9 prosent av de spurte voksne mener respekt for orden, regler og læringsmiljøet 

ikke er som det bør være blant elevene, viser en meningsmåling gjort av 

InFact, skriver VG. Kun 2 prosent svarer at skolen er for streng. 25 prosent sier at 

disiplinen er slik den skal være. 

Arbeidsliv 

Vil ikke gi jobb 

til tjukke 

Blant annet vekt og alder 

er avgjørende i nyansettelser 

i bedrifter, ifølge en 

rapport fra det svenske 

arbeidsmiljøinstituttet 

IFAU. 

FOTO DOMINIC LIPINSKI, PA PHOTOS/ 

NTB SCANPIX 

Fanger opp 

flere ungdommer 

I juni 2011 var det 4711 ungdommer som Oppfølgingstjenesten 

ikke lyktes å få kontakt med. 

I år er tallet nær halvert. Framgangen tilskrives 

Ny giv-prosjektet hvor oppfølgingsprosjektet 

inngår. Dette er en del av samarbeid mellom 

oppfølgingstjenesten, de videregående skolene, 

fagopplæringa og Nav. Prosjektet fanger opp 

stadig flere ungdommer som verken er i opplæring 

eller arbeid. Antall «ukjente ungdommer» 

i denne gruppa er nå 2515, en nedgang fra over 

10.000 for fem år siden. 

Antallet ungdommer som nå er i aktivitet, har 

økt i skoleåret 2011-12. Rundt 9000 såkalte OTungdommer, 

fire av ti i denne gruppa, deltar nå 

i slike tiltak. 

Gruppereiser - Planlegger dere tur 

Jobbsøkere som er eldre enn 55 år, har ikkeeuropeisk 

opphav, er muslimer eller jøder, har 

flere enn ett barn, er overvektige eller har vært 

mye borte fra jobben grunnet sykdom, står 

langt bak i jobbkøen. 

RIGA 

TEKST Paal M. Svendsen | 

ps@utdanningsnytt.no 

Det viser seg nemlig at vekt, alder, 

familie, sykefravær, etnisitet og religion 

er avgjørende i ansettelser av nye 

personer i en bedrift, ifølge en rapport 

fra det svenske arbeidsmiljøinstituttet 

IFAU (Institutet för arbetsmarknadspolitisk 

utvärdering). 

I et eksperiment har en bedrift 

i Stockholm fått velge hvilken av 

to hypotetiske søkere de skulle 

ansette eller kalle inn til jobbintervju. 

Overvektige, eldre, syke, flerbarnsforeldre 

og minoriteter velges 

da bort, og diskrimineringen er 

omfattende. 

– Det er store utslag, spesielt for 

dem med høy overvekt og de med 

mye sykefravær. Men også fødeland 

og religiøs tilhørighet spiller en 

stor rolle, sier en av forskerne, Per 

Johansson. 

De har ikke funnet at kvinner 

diskrimineres utelukkende for sitt 

kjønn. Det er liten forskjell mellom 

private og offentlige bedrifter, men 

bedrifter med flere enn 250 ansatte 

har en tendens til å diskriminere 

mindre enn mindre bedrifter. 

Forskerne bak «Vad är rätt profil 

för att få ett jobb En experimentell 

studie av rekryteringsprocessen» har 

også regnet ut lønna arbeidsgiverne 

tenker å gi søkere de er usikre på. For 

dem med høyt sykefravær eller som 

er kraftig overvektige, ville de redusert 

lønna med inntil 50 prosent. For 

søkere med flere barn eller som er 

muslimer eller jøder, ville lønna blitt 

redusert med 15 prosent. 

Gruppetur.no har lang erfaring med å organisere turer hvor dere 

kan kombinere faglig og kulturelt program. Her er et priseksempel 

til Riga med Air Baltic: 

RIGA – fra kr. 2965,- (3 dager/2 netter) 

Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: 

• Fly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic (f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter og avgifter 

• 2 netter i dobbeltrom på 3* hotell (f.eks Hotel Albert) inkl. frokost 

• Transport mellom flyplass og hotell t/r 

• Halvdagsutflukt (5 timer) til Kemeri Nationalpark og Jurmala inkl. lunsj 

Gruppetur.no tilbyr gode priser på alle typer gruppereiser og vi 

skreddersyr din reise etter dine ønsker og behov. Vi kan hjelpe 

med alt fra konferansereiser for store og små firma, studietur 

for lærergrupper/barnehager, spa-reiser eller storbyferie for 

vennegjengen, idrettslaget, kor, korps eller forening. 

Telefon: 23 10 23 19 

Kirkegata 32, 0153 Oslo 

grupper@gruppetur.no 

Gruppetur.no - et selskap i KILROY konsernet 

Gruppetur.no 


Aktuelt navn 

Reddet fire nærskoler 

i Kongsberg 

Etter masseinnmelding i Arbeiderpartiet stemte partiet mot forslaget 

om skolenedlegging, som de opprinnelig støttet. I media fikk Ingvild 

Holmbakken Hannevold (39) æren for kuppet. 

teKSt Fred Harald Nilssen | fhn@utdanningsnytt.no 

Foto Privat 

Ingvild 

Holmbakken 

Hannevold 

(39) 

Hvem 

Hjemmeværende 

husmor. 

Aktuell 

Skoleforkjemper og 

nyinnmeldt Ap-medlem 

for å redde nærskoler i 

Kongsberg. 

«Denne saka 

er et eksempel 

på demokrati.» 

Rådmannen i Kongsberg foreslo i vår å legge 

ned fire nærskoler i kommunen. Før kommunestyret 

rakk å behandle innstillinga, meldte over 

60 personer seg inn i arbeiderpartiet slik at 

partiet stemte mot nedlegging. Hvordan kom du 

på dette å kuppe ap 

Det var ikke min idé, og vi har heller ikke hatt et 

kupp. Jeg meldte meg inn fordi Ap er det partiet som 

står meg nærest. På det godt besøkte partimøtet med 

mange nye og gamle medlemmer fremmet jeg et 

forslag på vegne av flere foreldre. Gjennom saklig 

debatt vant vi fram. Denne saka er et eksempel på 

demokrati. 

Men hvordan oppsto ideen om å få folk til å 

melde seg inn i ap for å få flertall mot partiets 

egentlige standpunkt om nedlegging 

Arbeiderpartiet støtter i sitt partiprogram bevaring av 

nærskoler og styrking av nærsentra. De legger vekt 

på gode oppvekstsvilkår for alle barn. Selv om kommunestyremedlemmene 

hadde en annen innstilling 

enn det som ble utfallet ble på medlemsmøtet, 

var det tydelig at flertallet av medlemmene ønsket å 

bevare nærskolene. Vi ønsket å sette fokuset på hvor 

viktig nærmiljøet er for barns innlæring, reisevei og 

også at det faktisk ikke var noe økonomisk å hente på 

nedleggelsene. Vi valgte å legge frem et saksfremlegg 

hvor vi forsøkte å ivareta alle barna i Kongsberg. Et 

mangfold med små og store skoler som kan utfylle 

hverandre og ha et nært samarbeid til det beste for 

den enkelte elev. 

Hva er det som er så bra med nærskoler 

Det finnes mye nye forskning som støtter opp under 

den inkluderende skolen. Nærskolen har mange gode 

forutsetninger for læring. 

Hva må til for å bevare de nærskolene som fortsatt 

finnes 

Jeg tror det må en holdningsendring til. Vi trenger å se 

mulighetene som ligger utenfor sentrum. Samfunnet 

trenger nærskolene, det er god skolepolitikk og samfunnsøkonomi. 

De er viktige for bevaring og utvikling 

av Distrikts-Norge. 

Ser du noen fordeler med skoler med mer enn 

100 elever 

En stor skole kan ha et større faglig miljø, men dette 

kan de små skolene sikre på andre måter som for 

eksempel gjennom samarbeid mellom små og store 

skoler. Det finnes barn som vil ha nytte av å gå på en 

stor skole, men det finnes også mange som ville ha 

nytte av å gå på en liten skole. Det som er viktig er at 

barna får gå på skole i sitt nærmiljø, noe som er helt 

essensielt for barnets læring. 

i ei tid med hvor forholdsvis få mennesker er 

medlem av et politisk parti, er det ikke et tankekors 

at det må et sterkt engasjement til i enkeltsaker 

for å få folk til å melde seg inn i et parti 

Jeg tror det bunner i en stresset hverdag. Det er mye 

å sette seg inn i som politiker, og derfor må det en 

kjernesak til for at man tar det steget å melde seg inn. 

Utenom ap, hvilke lag og foreninger er du 

medlem av 

Bygdelag og all-idrett. 

Hva har du lagt ut på facebook denne uka 

Invitasjon til Sandsværdagen, «Kunnskap kommer 

ikke av seg selv» og «mobbing». 

Hva der ditt største fortrinn 

Optimisme. Jeg gir meg ikke i saker der jeg er overbevist 

uten å få de gode motargumentene. 


Det er mye en treåring skal lære … 

Foto: Getty Images 

Kunnskap kommer ikke av seg selv. 

At barn og unge får en trygg og solid utdanning er helt 

avgjørende – både for å sikre dem en god oppvekst og for 

samfunnet vi lever i. Få er mer opptatt av dette enn oss. 

Vi er 153 000 lærere i barnehager, skoler og innen høyere 

utdanning som hver eneste dag formidler kunnskap, 

verdier og erfaringer videre til de unge; til de som skal bli 

morgendagens biologer, hjelpepleiere, snekkere og jurister. 

Vi har en givende jobb. Vi har en krevende jobb. Vi har en 

viktig jobb. Ja, vi har kort og godt en jobb som ikke kan gis 

til hvem som helst.

Hovedsaken 

Kvalitet i barnehagen 

Savne 

12 | Utdanning nr. x/x. xxx 2011

ei trygg hånd 

Små barn trenger mer omsorg i barnehagen. Det 

mener både foreldre og forskere. Samtidig går 

stadig flere barn i store barnehager. Pedagogene 

i store barnehager bruker minst tid per barn. 

illUstrasjonsfoto: Silje Katrine robinSon 


Hovedsaken 


– Foreldre klager og er bekymret fordi barnet ikke har 

en stabil voksen som ser den enkelte, sier Lena Jensen, 

leder i foreldreutvalget for barnehager. 

tEKst lena opseth | lo@utdanningsnytt.no 

Misnøye 

Foreldreklagene femdoblet 

Antallet henvendelser fra foreldre til Foreldreutvalget 

for barnehager (Fub) har økt fra 31 til 176 

fra i fjor til i år i samme tidsperiode. Det er over en 

femdobling i henvendelser. Samtidig konkluderer 

undersøkelser fra Norges teknisk-naturvitenskaplige 

universitet (NTNU) med at omsorgspedagogikken 

i arbeidet med de minste må styrkes. 

– Det betyr færre barn per ansatt, sier førsteamanuensis 

May-Britt Drugli, som har forsket i hva 

som skal til for at de minste barna skal ha det godt 

og trygt i barnehagen 

– God voksenkontakt er avgjørende for barns 

trivsel og utvikling. Det kan ikke være for mange 

barn per voksen i barnehagen, sier Drugli. 

– Små barn greier seg ikke alene. Ingen kvalitetsindikatorer 

er viktigere for små barn enn at de 

har gode og nære relasjoner til de voksne. 

– Små barn vil ha trygghet, faste rutiner, forutsigbare 

hverdager, de vil være sammen med folk 

de kjenner og er trygge på. Dette stiller andre krav 

til barnehagetilbudet enn det vi gir i dag, sier hun, 

og fortsetter: 

– Barn har behov for en voksen person som er 

der for dem, en trygg og kompetent voksen som 

ser barnet og gir omsorg. Det får betydning for 

barns trivsel, trygghet og utvikling. Et emosjonelt 

utrygt barn lærer lite, sier Drugli, og tilføyer: 

– Å jobbe med de minste stiller krav til personlig 

egnethet, evne til sensitivitet og omsorg. Det 

innebærer at det må bli færre barn per voksen, 

men selv med færre barn i gruppene må vi kvalitetssikre 

den voksnes relasjon til det enkelte barn. 

Vi må våge å snakke om relasjonskompetanse, sier 

Drugli. 

Bemanningen går ned 

- Fub ser en tendens til at bemanningen i barnehager 

går ned. En undersøkelse vi har gjennomført 

blant 1511 barnehagestyrere i år, viser at nær halvparten 

opplever kutt i budsjettene etter at rammefinansieringen 

ble innført i 2011. 60 prosent av 

dem som opplever kutt, sier at kuttene rammer 

personalressurser, sier Lena Jensen, og fortsetter: 

- Foreldrene er bekymret over at personalet 

ikke er så stabilt som det burde være. Det er stor 

utskifting blant personalet, det settes ikke inn 

vikar ved sykdom, bemanningen går ned, personalet 

er ikke kompetent nok. 

– Hvordan forholder Fub seg til foreldrenes bekymringer 

– Vi bringer inn foreldrestemmen til de politiske 

myndigheter, derfor er det viktig at foreldre engasjerer 

seg for et bedre barnehagetilbud. Fub gir 

innspill til høringer, sist nå har vi avgitt høringsuttelse 

til barnehagelovutvalgets innstilling i den 

offentlige utredningen «Til barnas beste», som 

foreslår en ny lovgivning for barnehagen. 

– Politikerne må følge opp lovforslagene. Det 

er behov for en lovfesting som sikrer en bemanningsnorm, 

god kvalitet og som sikrer at pengene 

som bevilges til barnehagene, går dit de skal. Sammenligner 

vi lovverket for barnehager med lovverket 

for skolen, er skolebarn mye bedre sikret. 

Slik kan det ikke være, sier Jensen. 

Barna klager også 

At barnehagebarna savner de voksne i barnehagen, 

viser en undersøkelse blant 562 barn, voksne 

og foreldre i Sør-Trøndelag som NTNU Samfunnsforskning 

står bak. Funn fra undersøkelsen er at 

over halvparten av barna ikke får kontakt med en 

– Foreldrene er bekymret 

over stor utskifting blant 

personalet, at bemanningen 

går ned og at personalet ikke 

er kompetent nok, sier 

lena jensen. 

foto: ForeldreUtvalGet For barnehaGer 


80.000 ettog toåringer 

går i barnehage. Stadig 

flere av dem går i store 

barnegrupper. 

ill.foto: KirSten ropeid 

– Det må bli færre barn 

per ansatt i barnehagene, 

hevder forsker May-britt 

drugli. 

foto: privat 

voksen når de trenger det. Tre av fem barn synes 

de voksne har for dårlig tid. En tredel av barna 

opplever at de voksne aldri leker med dem, verken 

inne eller ute. 

Forsker Monica Seland, som står bak undersøkelsen, 

sier til Dagsavisen at «for store barnegrupper 

med for få voksne, mangel på vikarer, samt 

ulike praktiske oppgaver som stjeler tid fra barna, 

er viktige forklaringer på at barn savner å bli sett 

og få hjelp i enkelte situasjoner.» 

Kommunekutt 

Omtrent halvparten av barnehagestyrerne opplever 

kutt i barnehagebudsjettet etter overgang til 

rammefinansiering i 2011. 

Hele 73 prosent av styrerne som opplever kutt, 

sier at vikarbudsjettet rammes, men det kuttes 

også i grunnbemanningen. 

Det viser en telefonundersøkelse Respons gjennomførte 

for Utdanningsforbundet i mai i år blant 

300 barnehagestyrere. 

En tilsvarende undersøkelse Fub har gjennomført 

blant 1511 barnehagestyrere i år, viser nøyaktig 

samme tendens. Nær halvparten av styrerne opplever 

budsjettkutt etter overgangen til rammefinansiering. 

60 prosent av dem som opplever kutt, 

sier at kuttene rammer personalressurser. 

«Ingen kvalitetsindikatorer er viktigere 

for små barn enn at de har gode og nære 

relasjoner til de voksne.» 

May-Britt Drugli, førsteamanuensis 

Store barnehager gir 

store barnegrupper 

Barnegruppene blir stadig større. 

dette gjelder både småbarnsgrupper, 

storbarngrupper og aldersblandede 

grupper. 

Dette blir slått fast i rapporten «Barnehagenes 

organisering og strukturelle 

faktorers betydning for kvalitet» 

fra Universitetet i Stavanger og Iris, 

International Research Institute of 

Stavanger. Rapporten er laget på oppdrag 

av Kunnskapsdepartementet. 

Den går langt i å antyde at ettog toåringer 

ikke bør gå i store barnehager. 

– For de yngste barna er det slik at 

jo større barnehagen er, jo flere ett– 

toåringer forholder voksne seg til, 

heter det i rapporten, og videre: 

«Vi kan reise spørsmålet om i hvilken 

grad de barnehagene der voksne 

må forholde seg til svært mange ettog 

toåringer evner å ivareta særlig de 

aller yngste barnas behov for trygge 

rammer og gode rammebetingelser. 

80.000 ettog toåringer går nå i barnehage, 

og stadig flere barn går i store 

barnehager.» 

I rapporten slås det fast at gruppestørrelsen 

øker klart med barnehagens 

størrelse. Barnehager etablert 

etter 2005 har vesentlig større gjennomsnittlig 

gruppestørrelse enn barnehager 

etablert tidlige. 27.000 barn 

går nå i barnehager med over 100 

barn. 

Rapporten munner ut med en klar 

anbefaling til barnehageministeren: 

Sats sterkere på mellomstore barnehager, 

rundt 60 barn. De kommer godt 

ut både med hensyn til de ansattes 

utdanningsnivå, oppfylling av pedagognorm, 

areal per barn, størrelse på 

barnegruppene, pedagogisk leders 

tilstedeværelse i barnegruppene og 

antall barn den enkelte voksne forholder 

seg til i løpet av dagen. 

Store barnehager kommer tilsvarende 

dårlig ut: 

* Jo større barnehagen er, desto mindre 

av arbeidstida tilbringer de pedagogisk 

lederne sammen med barna 

* Jo større barnehage, desto mindre 

leke- og oppholdsareal 

* Sykefraværet øker med økt barnehagestørrelse 

* Jo større barnehage, desto lengre 

åpningstid som innebærer færre 

ansatte til stede før 8.30 og etter 15.30. 


Hovedsaken 


– Trenger en lov mot uforsva 

Lovverket for barnehagene 

er uklart og 

mangelfullt, mener 

jon Christian Fløysvik. 

foto: lena opSeth 

– Lov- og regelverket for barnehager 

er i dag så dårlig at det muliggjør 

budsjettkutt. Med et uklart lov- og 

regelverk taper barnehagene i prioriteringskampen 

i kommunene. 

Det hevder jurist Jon Christian Fløysvik Nordrum, 

stipendiat ved Det juridiske fakultet, Universitetet 

i Oslo. Nordrum har vært medlem av barnehagelovutvalgets 

arbeid med «Til barnas beste» Norges 

offentlige utredninger 2012:1. På et barnehageseminar 

i regi av Kristin Halvorsen 21. august utdypet 

han hvorfor en ny lov for barnehagene bør på plass. 

– I løpet av 30 år har det å gå i barnehage gått 

fra å være unntak til regel. Over 270.000 barn går 

nå i barnehage. Mangfoldet av barnehager har økt, 

mange barnehager drives på kommersiell basis, 

finansieringen er overlatt kommunene. Dette krever 

at vi bør ha en gjennomtenkt lov og et klart regelverk. 

Det har vi ikke i dag. Det gir grunn til ettertanke 

at vi har flere lover og forskrifter for oppdrett 

av fisk enn for barnehagedrift, hevder Nordrum, 

som i tillegg til å ha vært medlem av lovutvalget for 

barnehager, også har ledet et lovutvalg som nylig la 

fram forslag til endringer i akvakulturloven. 

– Er lovverket så dårlig 

– Det er uklart og mangelfullt. Barnehageloven 

sier ingenting om bemanningsnorm, i tillegg er forskriften 

om bemanningsnormen høyst uklar. Det er 

ikke krav til psykososialt og fysisk miljø i loven slik 

det er for elever og arbeidstakere. Dette er noen av 

flere eksempler. 

– Hva kan en ny lov gjøre for barn 

– Utvalget foreslår en lov med utførlige og godt 

gjennomtenkte bestemmelser på bemanningsnorm, 

barnegruppas størrelse, psykososialt arbeidsmiljø, 

etc. Dette er bestemmelser som gir et godt grunnlag 

for å argumentere mot nedskjæringer. 

Utvalget er enstemmig om at en slik lov trengs, 

dissensen er om bemanningsnormen. Det er viktig å 

få loven og en klar bemanningsnorm på plass, selve 

nivået på bemanningen kan eventuelt utsettes. 

– Du har uttalt at kostnadene ved et godt barnehagetilbud 

er lett å tallfeste, men ikke nytteeffekten. Hvorfor 

– Kostnader til utdanning og lønning er konkret 

og lett å tallfeste. Nytten – som økt trivsel, trygghet 

og langsiktige effekter som bedre skoleresultater 

eller mindre barnevernstiltak, er svært vanskelig å 

måle og tallfeste. Men for å ta et lite eksempel på 

hvordan nytten også kan omsettes i økonomiske 

størrelser, vil jeg anslå at den tryggheten og gleden 

jeg føler etter å ha levert sønnen min i barnehagen 

får meg til å yte 30, 50, ja kanskje 70 prosent bedre 

på arbeid, enn om jeg hadde hatt den minste mistanke 

om at noe ikke var helt som det skulle være 

i barnehagen. 

«Vi har flere 

lover og forskrifter 

for 

oppdrett av 

fisk enn for 

barnehagedrift.» 

Jon Christian 

Fløysvik Nordrum, 

jurist 

– Stabilt personale viktigst 

Loven om kvalitetsbestemmelser 

for 

barnehagen må vedtas, 

sier førskolelærer Stine 

Gjennestad. 

foto: lena opSeth 

– Det viktigste for at barn 

skal ha det godt og trives i 

barnehagen, er at de møter 

faste voksne som de er 

trygge på, og som har tid til 

dem, sier førskolelærer Stine 

Gjennestad. 

Hun er pedagogisk leder i en kommunal 

barnehage i en småbarnsavdeling i Oslo. 

Selv er hun heldig å jobbe i en barnehage 

med stabilt personale og god 

grunnbemanning. Barnehagen kommer 

inn under kategorien mellomstor, med 

72 barn. I småbarnsavdelingen der hun 

arbeider, er det fire fast ansatte på 14 

barm; to pedagogiske leder og to assistenter. 

I tillegg en assistent i halv stilling. 

– Vi deler inn barnegruppa slik at barna 

har færre andre barn å forholde seg til, og 

den voksne har god tid til oppfølging av 

det enkelte barn. Vi legger vekt på å ha 

nok tid til barnet, faste rutiner og at både 

barn og foreldre skal føle seg sett og ivaretatt. 

Trygghet og forutsigbarhet er viktig 

både for barn og foreldre, sier Gjennestad, 

som tilføyer at det ryktes når en barnehage 

jobber bra og har et kompetent personale. 

– Det gjør det lettere å rekruttere ved 

nyansettelser. Ansatte blir fulgt opp, får 

kompetanseheving, møter et faglig miljø. 

Barnehagen er i en god sirkel. 

– Så her er alt rosenrødt 

– Jeg er ikke glad for at kommunen 

praktiserer at toåringer flyttes over fra 

småbarn- til storbarnavdeling for tidlig 

og ofte midt i året. I tillegg regnes de som 

tre år fra 1. august det året de fyller. Noen 

toåringer er klare for det, andre ikke. Her 

går økonomiske hensyn foran pedagogiske 

hensyn og hensynet til barnets beste. 

Foreldre og barnehageansatte har lite å si. 

Jeg er heller ikke fornøyd med at kommunen 

og bydelen kutter i midler til bruk 

av samarbeidsinstanser som pedagogiskpsykologisk 

tjeneste, fagsenter og fagkonsulenter. 

Vi opplever også at styrere får 

mindre tid til faglig- og personalutvikling. 

– Hva ønsker du deg av barnehageministeren 

– At hun får fram viktigheten av jobben 

førskolelærerne gjør. Samfunnet verdsetter 

ikke jobben vår i tilstrekkelig grad. 

Statusen i yrket må heves, når ansatte 

på dispensasjon fra utdanningskravet får 

samme lønn som førskolelærere, gir det 

et dårlig signal. 

– Jeg håper hun får politikerne med 

seg slik at loven om kvalitetsbestemmelser 

for barnehagen blir vedtatt. Når så å si 

alle barn går i barnehage, må politikerne 

sikre et godt barnehagetilbud. 


lighet 

– Kvaliteten 

må sikres bedre 

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er enig i at 

kvaliteten på barnehagen kan bli bedre, men er uenig 

i at hun har for dårlig styring over barnehagene. 

Nytt lovforslag 

Tre av fem barnehagebarn 

synes de voksne har 

for dårlig tid, ifølge en 

undersøkelse. 

ill.fOtO: KIrSTEN rOPEID 

Lovforslaget fra Øieutvalget, (NOU: Til barnas beste), er grunnlaget for en 

stortingsmelding som kommer til våren. Øie foreslår en voksen per tre barn 

under tre år eller en voksen per seks barn over tre år. Tallene for pedagog er 

seks dersom barna er under tre og 12 hvis barnas er over tre. 

– Barnehagene har jevnt over god 

kvalitet, men en viktig bakgrunn 

for å nedsette Øie-utvalget, som 

har levert utredningen «Til barnas 

beste», var nettopp å styrke kvaliteten 

ytterligere. 

– Barnehagestyrere rapporterer at de 

opplever kutt i barnehagebudsjettene etter 

overgangen til rammefinansiering. Du 

har gitt fra deg styringsmuligheten som 

en øremerking av midler til sektoren ga 

– Det har vært en forutsetning 

i mange år at offentlige tilskudd til 

barnehager skulle bli en del av rammeoverføringen 

til komunene når 

full barnehagedekning var nådd. Vi 

gjennomførte det på et seinere tidspunkt 

enn forutsatt fordi alle berørte 

skulle være godt forberedt. Vi følger 

med på hvordan kommunene prioriterer 

barnehagen, og så langt er 

bildet at tilskuddene er omtrent som 

før. Jeg er likevel kjent med at noen 

barnehager opplever innstramming. 

– Vil en ny barnehagelov gi deg bedre 

styringsmulighet En representant fra 

Øieutvalget har uttalt at det fins flere 

lover og regler for oppdrett av fisk enn for 

barnehagedrift 

– Vi er ikke uten styringsgrep og 

har for eksempel en egen pedagognorm. 

Men Øie-utvalget har levert 

en rekke forslag som vi nå diskuterer 

og skal ta stilling til. Den konkrete 

oppfølgingen av dette blir en stortingsmelding 

til våren om framtidas 

barnehager. 

– Hvordan drive kvalitetsutvikling i 

mellomtiden – før lovverket er på plass 

– Jeg er svært opptatt av tiltak som 

sikrer gode barnehager. Kunnskapsdepartementet 

har derfor en egen 

rekrutteringskampanje – Glød – for å 

få flere til å søke førskolelærerutdanning. 

Årets tall viser en økning på 22 

prosent. I tillegg tilbyr vi førskolelærer-tilbud 

på arbeidsplass, tiltak for 

å få flere ansatte med fagbrev og en 

egen styrerutdanning. Vi øker også 

barnehageforskningen. 

– Hvordan få gjennomslag for lovforslaget 

– Jeg møter stadig argumentet at 

barnehagene har vært høyt prioritert 

i mange år, og det er riktig. Barnehagebudsjettet 

har økt fra 10 til 30 milliarder 

siden 2003. Men vi ønsker å 

øke ambisjonsnivået enda mer, en 

god barndom varer hele livet, derfor 

er kvalitet så viktig. 

– Hva vil Øie-utvalget koste 

Utvalget har en rekke forslag, både 

om bemanningsnormer og forslag til 

pedagognormer. Og det er mulig å 

styrke kvaliteten uten avskrekkende 

kostnader. 

– Når kan en ny lov være på plass 

– Vi legger fram en stortingsmelding 

våren 2013. Når den er ferdig 

behandlet i Stortinget, kan vi sette 

i gang med arbeidet. Ambisjonene 

vil også være avhengig av hvem som 

vinner valget neste høst. 

Det foreslås videre at minimum 50 prosent av de ansatte må ha førskolelærerutdanning 

(i dag ca. 30 prosent). I tillegg foreslås at 25 prosent av de 

ansatte skal ha fagutdanning som barne og ungdomsarbeidere. 

I barnehageloven står det i dag kun at barnehagen skal ha en daglig leder/ styrer 

som er utdannet førskolelærer. Videre står det at bemanningen må være 

tilstrekkelig til at personalet kan drive en forsvarlig pedagogisk virksomhet. 

Pedagogisk bemanning er regulert i forskrift. Den sier at det skal være 

minimum en pedagogisk leder per 14 – 18 barn når barna er over tre år, og én 

pedagogisk leder per sju – ni barn når barna er under tre og barnas daglige 

oppholdstid er over seks timer. Har barna kortere oppholdstid per dag, kan 

barnetallet økes noe per pedagogisk leder. 

Oslo mot lovfesting av pedagognorm 

Oslo kommune er ikke enig i å lovfeste kravene om bemanningstetthet, pedagogtetthet 

og barnehagens utforming slik Øieutvalget foreslår. 

– En lovfesting fratar kommunene den lokale friheten, hevder barnehagebyråd 

Torger Ødegaard i en pressemelding. 

– Som eier ønsker vi selv å kunne vurdere hvordan barnehagenes førskolelærere 

og de pedagogiske ressursene skal benyttes til beste for barns. For 

Oslo er det spesielt viktig å ha stor frihet og velge organisering som passer i 

vår by, uttaler Ødegaard. 


Kort og godt 

«Feilen med verden er at de dumme er så skråsikre på alt, og de 

kloke så fulle av tvil.» 

Bertrand Russel (1872-1970), britisk matematiker, filosof og logiker og pasifist 

Malekonkurranse 

Akershus-jente vant med Klatremus 

Cappelen Damm, Dyreparken 

og Nasjonalbiblioteket inviterte 

nylig alle under 12 år til en malekonkurranse 

i anledning 100-årsjubileet 

for Thorbjørn Egners 

fødsel. Oppgaven var å tegne 

eller male et bilde som hadde noe 

med Thorbjørn Egners verden 

å gjøre. Totalt kom 1318 bidrag. 

Thorbjørn Egners sønn, Bjørn, 

valgte vinneren sammen med tegnerne 

og forfatterne Anna Fiske 

og Stian Hole. Vinner ble 1.-klassingen 

Sofie Arntsen fra Bærum i 

Akershus. Hun får en bokpakke og 

tur til Dyreparken i Kristiansand 

med familie. Vinnerbidraget stilles 

ut på Nasjonalbiblioteket. Ti andre 

deltakere får også bokpakke fra 

Cappelen Damm med Thorbjørn 

Egners bøker. I juryens begrunnelse 

heter det: «Sofie Arntsens maleri av 

Klatremus med gitar stakk seg tidlig 

ut på grunn av det selvstendige 

uttrykket. Bildet har sin egen personlighet, 

det er følsomt og fullt av 

energi. Sofie har brukt hele arket på 

en modig måte. Og Klatremus, som 

vi alle kjenner så godt, har fått et 

spennende, tvetydig uttrykk.» 

Forelesninger 

20. september kan du lære meir om religiøs symbolikk 

i egyptiske mumier på Historisk museum i 

Oslo. FOTO KULTURHISTORISK MUSEUM 

«Klatremus har fått et spennende, tvetydig uttrykk, mener juryen 

om vinnerbildet. 

Død og fordervelse på Historisk museum 

I Historisk museum i Oslo bys det denne høsten på forelesninger 

med tema «Død og fordervelse». Først ute 

er stipendiat Anders Bettum, Universitetet i Oslo, 20. 

september om «Religiøs symbolikk i egyptiske mumier». 

Entré koster 200 kroner og inkluderer foredrag, vin/ 

mineralvann og noe å tygge på. 11. oktober følger professor 

Jan Bill opp med «Vikingenes vei til evig liv», på 

dansk. 8. november snakker professor og museumsdirektør, 

Rane Willerslev, også på dansk, om «Døden på 

steppene» og 6. desember foreleser kunsthistoriker Alf 

Hammervold om «Kokte, parterte og fordelte helgener». 

Alle forelesningene begynner kl. 17.30. 

Nynorsk 

Nytt og betre nettkurs i nynorsk frå 

Språkrådet 

Språkrådet lanserte i sommar eit nytt nynorskkurs, 

ope for alle, men særleg retta mot elevar 

i den vidaregåande skulen og offentleg tilsette. 

Innhaldet er laga i tråd med den nye nynorskrettskrivinga 

frå 1. august. Gjennom quizoppgåver, 

utfyllingsoppgåver og omsetjingsoppgåver får 

brukarane raske og konkrete tilbakemeldingar 

på kva dei kan og kva dei må øve meir på. Dei kan 

og setje saman øvingsrekkjer med dei emna dei 

vil trene på og slå opp i ein nynorsk grammatikk 

undervegs. Her er lenkja: http://www.sprakradet. 

no/nb-NO/Tema/Skole/Nynorsk.nett.no/id= 

Undervisningsmetoder 

Engelsklærere lærer av hverandre 

September 2010-juni 2012 deltok lærere fra Thor 

Heyerdahl videregående skole i Larvik i et internasjonalt 

Leonardo-partnerskapprosjekt, «Teaching 

Methods in English». Engelsklærere fra Tyskland, 

Spania, Romania, Slovakia og Norge deltok, men 

også administrativt personale samt lærere i andre 

fag enn engelsk. Skolene omfattet både yrkesfaglige 

og studiespesialiserende studieretninger. 

Målet var å lære mer om undervisningsmetoder og 

sammenligne nasjonale undervisningssystemer. 

Skoleledelse, klasseledelse og lærerens rolle, bruken 

av IKT i undervisningen, teoriene om «multiple 

intelligences», Content and Language Integrated 

Learning, tverrfaglighet, Computer Assisted 

Language Learning og tilpasset læring sto i fokus. 

Aktivitetene besto av sammenkomster og kurs i 

hvert land, klassebesøk og metodepraktisering. 

Som forberedelse hadde vi gjort undersøkelser i 

egen institusjon om nasjonale og lokale føringer 

for disse temaene, samt hvordan de ble implementert 

i skolene. Vi har produsert 1) en brosjyre med 

konkrete undervisningsforslag 2) en rapport der 

skolesystemene i de respektive landene sammenlignes 

3) en nettside 4) DVD-er fra besøkene med 

læringsmetode-eksempler. Se http://est.siu.no/ 

prj_edit.phppage2show=prj_edit 

og https://sites.google.com/site/lptmie/HOME. 

Av Ingrid Tanner 

Fra samling i Romania. FOTO TIBOR BENE 


Ut i verden 

GJENVINNINGSSKOLEN 

Bolivia 

Barn i arbeid 

GRATIS DVD! 

10 FILMER OM KILDESORTERING, 

GJENVINNING, KLIMA OG MILJØ 

For ungdomstrinnet, VK1 og VK2 

Ved Titicaca-sjøens bredder arbeider barn som fiskere. Her finner man de sivbåtene 

som Thor Heyerdahl brukte som modell da han bygget Ra-flåtene. 

Undervisningsopplegg på loop.no 

FOTO: JP LAFFONT / SYGMA / CORBIS 

I Bolivia, ved verdens høyest beliggende 

innsjø, Titicaca-sjøen, arbeider 

barn som fiskere. 

Sjøen ligger i Andesfjellene på grensen 

mellom Peru og Bolivia, 3812 

meter over havet og er 8372 km² i 

utstrekning. Sjøen rommer 41 øyer, 

deriblant flere bebodde. Flere høykulturer, 

langt eldre enn inkakulturen, 

har etterlatt seg spor i området. 

De 42 kunstige sivøyene i Titicaca, 

Uros, er dagens største turistattraksjon. 

De er laget av totora-siv. Turisttrafikken 

står for hovedinntekten. 

Øyene ble anlagt under inkatiden 

av indianere som ønsket å unnslippe 

fiender. Nå bor det stammer der som 

taler quechua og aymara. Her finner 

man de sivbåtene som Thor Heyerdahl 

brukte som modell da han bygget 

Ra-ferdenes flåter. 

Navnet Titicaca er uklart, men har 

vært oversatt med Den store pumas 

sjø, ettersom formen kan minne om 

en puma som jager en kanin. 

USA 

Drøyer med å shoppe til skolestart 

Mange barn, tenåringer og foreldre i USA utsetter nytt utstyr til skolestart, 

skriver The New York Times. Detaljhandlere og analytikere mener landets dårlige 

økonomi og det uvanlig varme været veier tungt for den sjeldent trege skolestart-shoppingen. 

Konsekvensene kan bli alvorlige, siden skolestartsalget er nest 

mest omfattende (etter vinterferien) for detaljister. For august viser forbrukertallene 

for familier med barn i skolealder at mindre enn åtte prosent hadde gjort 

unna skolestart-handlingen, noe som er laveste prosentsats på fire år. 

Bestill på loop.no 


Aktuelt 

Barnehage 

Mindre lekeareal 

skaper bryderi 

Å redusere lekearealet i barnehagene møter 

problemer i Forskrift om helsevern. 

TEKST: Fred Harald Nilssen 

Bystyret i Bergen har vedtatt at barnehagenes 

lekeareal for barn under 

tre år skal være fem kvadratmeter. 

I barnehagelovas bestemmelser for 

godkjenning av barnehager er den 

veiledende normen for barn under 

tre års lekeareal ca. 5,3 kvadratmeter. 

Vedtaket skaper problem for 

kommunens etat for helsetjenester 

når barnehager skal godkjennes ut 

fra Forskrift om miljørettet helsevern 

i barnehager og skole. 

Bystyret fattet vedtaket om å redusere 

arealnormen til tross for faglige 

råd mot endring. Pål Hafstad Thorsen 

(Ap) fremmet et forslag om at en redusert 

arealnorm i de kommunale barnehagene 

for barn under tre år, kunne 

være i strid med barnehagelova. Han 

viste til at fagorganisasjonene hadde 

påpekt dette i drøftingsmøte. Thorsens 

forslag ble nedstemt. 

Etter bystyrevedtaket tok etat for 

helsevern opp saka med Fylkesmannen 

i Hordaland. Fylkesmannen 

uttrykker bekymring overfor den 

framgangsmåten Bergen kommune 

har valgt i saka, men opplyser at Fylkesmannen 

ikke har myndighet til å 

oppheve eller stadfeste vedtaket. 

Bystyret i Bergen fattet vedtaket om å redusere arealnormen til tross for faglige råd 

mot endring. ILLUSTRASJONSFOTO KRISTIN ELLEFSEN 

I svaret sitt begrenser Fylkesmannen 

seg til å uttale seg om tolkninga av 

regelverket, samt at han gir råd til etat 

for helsevern når de skal godkjenne 

barnehager. I brevet heter det at bystyrets 

vedtak kan føre til saksbehandlingsfeil 

når etat for helsetjenester 

skal behandle de enkelte søknadene 

om godkjenning av barnehager. Det 

er fordi vedtaket om reduksjon av 

arealnormen vil kunne låse etatens 

skjønnsvurdering på forhånd. 

«Det kan derfor bli vanskelig for 

etaten å gi en særskilt faglig forsvarlig 

begrunnelse om redusert arealnorm 

i den enkelte sak, når normen 

på forhånd er lagt lavere enn den 

allmenne faglige anbefaling, i alle 

saker. Vi stiller derfor spørsmål om 

Etat for helsetjenester i realiteten 

kan foreta en individuell og konkret 

vurdering i den enkelte god-kjenningssak», 

heter det svarbrevet. 

Ifølge avdelingsleder for miljørettet 

helsevern i etat for helsetjenester, 

Sonja M. Skotheim, er det 13 av 

307 barnehager i Bergen som ikke er 

godkjent i henhold til «Forskrift om 

miljørettet helsevern i barnehager og 

skoler». 

Utdanningsforbundets leder for 

barnehage i Bergen, Åse Oppheim, 

opplyser at hun vil ha undersøkt 

hvilke konsekvenser bystyrets vedtak 

får. 

Likelønn for ledere 

i barnehagene 

Ifølge Norsk Ledelsesbarometer 

for 2012 er det én bransje i Norge 

der kvinnelige og mannlige ledere 

lønnes likt: barnehagen. 

– Flere bransjer bør se mot barnehagesektoren 

og deres håndtering 

av likelønn, mener forbundsleder i 

Lederne, Jan Olav Brekke. 

– Det at barnehagesektoren har 

fått til likelønn, viser jo at det er 

mulig, for kvinnene der er jo ikke 

noe annerledes enn kvinner ellers. 

Dette bør andre bransjer også klare 

å få til, sier Brekke i Lederne. 

Undersøkelsen gjennomføres av 

organisasjonen Lederne blant 2745 

norske ledere fra hele landet. 

– Dette er historisk og virkelig 

viktig. Honnør til både arbeidsgiver 

og arbeidstaker som har hatt et systematisk 

forhold til likelønn mellom 

kvinner og menn. Denne sektoren 

bør være et forbilde for andre, sier 

Jan Olav Brekke, forbundsleder i 

Lederne. 

Slik er likelønnen på ledernivå: 

● Barnehage: Kvinnelige ledere får 100 prosent av menns lønninger i 2011. 

I 2010: 97 prosent. 

● Vekst og attføring: Kvinnelige ledere får 99 prosent av menns lønninger i 2011. 

I 2010 lå andelen på 98 prosent. 

● Offentlig virksomhet: Kvinnelige ledere får 96 prosent av menns lønninger i 

2011. I 2010 lå andelen på 89 prosent. 

● Industri: Kvinnelige ledere får 86 prosent av menns lønninger i 2011. I 2010 lå 

andelen på 87 prosent. 

● Servicebedrifter: Kvinnelige ledere får 86 prosent av menns lønninger i 2011. 


● Handel: Kvinnelige ledere får 83 prosent av menns lønninger i 2011. I 2010 lå 


● Luftfart: Kvinnelige ledere får 80 prosent av menns lønninger i 2011. I 2010 lå 


● Olje og gass: Kvinnelige ledere får 78 prosent av menns lønninger i 2011. 


Kilde: Norsk Ledelsesbarometer 2012 fra Lederne. 


Det er mye en femteklassing skal lære … 












til hvem som helst.

Min favorittlærer 

Erik Svendsen 

Inspirerte til 

fysikkforskni 

Eleven 

Hvem 

Ann-Cecilie Larsen (32) 

Doktorgrad i kjernefysikk. 

Ansatt ved 

Universitetet i Oslo. 

Hadde det ikke vært for realfagslærer Erik Svendsens 

fysikktimer, hadde den anerkjente kjernefysikkforskeren 

Ann-Cecilie Larsen valgt noe annet enn fysikk. 

tEKSt Og FOtO Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

Lærer'n 

Hvem 

Erik Svendsen (68) 

Pensjonist, tidligere 

realfagslærer i Råde og 

Fredrikstad, Østfold. 

Da Erik Svendsen var i ferd med å avslutte realfagstudiene 

i matematikk, fysikk og kjemi ved Universitetet 

i Oslo, påtok han seg et kort vikariat på Råde 

ungdomsskole i Østfold. 

– Min største tabbe, sier han og ler. 

– Jeg ble der i 15 år. 

Deretter gikk han over til en administrativ jobb 

i Råde kommune. Det ble imidlertid for kjedelig, 

syntes han. Han ville tilbake til elevene og begynte 

ved Christianslund videregående skole i Fredrikstad. 

Her fikk han Ann-Cecilie Larsen som elev i 

1997. Året etter blir Frydenberg videregående skole 

og Christianslund slått sammen til Frederik II videregående 

skole, som den heter i dag. 

– En fantastisk lærer 

Det var ikke læreryrket Svendsen hadde planer om 

å velge. På spørsmål om hva som likevel fikk ham 

til å bli i skolen, kommer svaret kjapt: 

– Jeg fikk ros, både fra elever og skoleledelsen, så 

noe må jeg vel ha gjort riktig. 

Og akkurat det kan elev Ann-Cecilie Larsen 

skrive under på. Den anerkjente forskeren med 

doktorgrad i kjernefysikk og internasjonalt gjennombrudd 

som kjernefysiker, ville neppe valgt 

fysikk, hadde det ikke vært for Svendsens smittende 

entusiasme. 

– Han var en fantastisk lærer, sier Larsen når de 

to møtes på kafé i Fredrikstad femten år etter. 

Da Svendsen skulle undervise om fysikeren 

Albert Einstein, fikk elevene innblikk i mer enn 

relativitetsteorien, minnes Larsen. Fremdeles husker 

hun at Einstein fikk en datter utenfor ekteskap 

med en kvinnelig matematikkstudent. Ingen vet 

hva som skjedde med datteren. Året etter giftet de 

seg og fikk to sønner. Så ble de skilt, og Einstein 

giftet seg på nytt. 

– Han var visst ganske sprelsk, sier Ann-Cecile 

Larsen og ler hjertelig. – Slike historier gjorde at vi 

husket de ulike forskerne og deres teorier, legger 

hun til. 

Men det var naturligvis mer enn slike historier 

som gjorde Svendsen til en god lærer. Han var også 

flink til å undervise og holdt seg faglig oppdatert 

gjennom å lese forskningstidsskrifter. For å gi elevene 

innblikk i den nyeste forskningen, populariserte 

han vanskelig tilgjengelige artikler og delte dem ut 

til elevene. 

– Egentlig var jeg flinkere i norsk og samfunnsfag 

enn i matematikk og fysikk, men det var i timene 

til Svendsen jeg trivdes best, sier Larsen. Det gjorde 

også to av klassevenninne. De er i dag lege og sivilingeniør. 

– Sa du til elevene dine at realfag åpner mange studiemuligheter 

– Ja, det var akkurat slik jeg forsøkte å selge inn 

realfagene, sier Svendsen. 


Han populariserte 

vanskelige artikler 

om nyeste forskning 

minnes elev Ann-Cecilie 

Larsen om realfagslærer 

Erik Svendsen. 

ng 

«Egentlig var 

jeg flinkere 

i norsk og 

samfunnsfag 

enn i 

matematikk 

og fysikk, 

men det var 

i timene til 

Svendsen jeg 

trivdes best.» 

Ann-Cecilie Larsen 

– Kunnskapene glipper fort hos unge 

Men nå for tiden går det stadig nedover både med 

interessen for realfag, rekrutteringen og eksamensresultatene. 

Når vi kommer inn på det temaet, er de 

to skjønt enige. 

– Det virker som om kunnskapene ikke sitter 

lenger, sier Svendsen. Jeg kunne få riktig svar på et 

regnestykke den ene dagen og så feil svar når jeg 

stilte samme spørsmål til samme elev dagen etter. 

Det vi hadde gjennomgått dagen før var allerede 

glemt, sier Svendsen som nå er gått over i pensjonistenes 

rekker etter mer enn 40 år i skolen. 

Da Larsen begynte å studere fysikk på Universitetet 

i Oslo i 1999, var det god plass. Professorene 

hadde nok tid til studentene, og studentmiljøet var 

bra. Interessen for kjernefysikk har tatt seg litt opp 

de siste årene. 

For Larsen er imidlertid faget både spennende og 

til tider altoppslukende. – Da jeg tok doktorgraden 

min, testet vi ut hva som skjer med en atomkjerne 

når den blir varmet opp til høye temperaturer, slik 

den for eksempel blir i supernovaeksplosjoner. Vi 

fant ut at den kvitter seg med energi saktere, og i 

mindre porsjoner enn man har trodd tidligere. Det 

gjør de ved å sende ut mer rødt enn blått lys. Slik 

kan vi få mer innblikk i hvordan grunnstoffene i 

solsystemet vårt har blitt dannet. 

– Brukes i kreftbehandling 

– Hva kan slike kunnskaper anvendes til 

– Det kan ofte være vanskelig å se den umiddelbare 

nytten av grunnforskning, men atomkjerner 

kan blant annet brukes til effektiv kreftbehandling. 

Skytes protoner eller karbonioner inn i kreftsvulsten, 

kan det gjøres uten at det friske vevet drepes, 

slik sterke stråledoser kan medføre, sier hun. 

Nylig fikk hun mer enn seks millioner kroner, 

halvparten fra Forskningsrådet, til forsknings- 

prosjektet «Relevans av nukleære strukturerer i 

astrofysikk». Summen skal deles med en gruppe 

forskere. Selv skal hun blant annet til USA for å 

utføre flere forsøk. 

STUDIER PÅ NETT 

• Pedagogikk årsstudium 

• Statsvitenskap årsstudium 

• Sosiologi årsstudium 

• Spesialpedagogikk 

• GLSM for førskolelærere 

• Småbarnspedagogikk 

• Biologi 

• Mediepedagogikk 

• Pedagogisk utviklingsarbeid 

• Karriereveiledning 

www.nks.no/skole 

PÅ NETT MED DE BESTE 

60 stp 

60 stp 

60 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

30 stp 

15 stp 

15 stp 

7,5 stp 


Intervju 

Barnebok 

Djevelsk 

foreldreopprør 

I Levi Henriksens første barnebok legger elleve år 

gamle Astrid en djevelsk plan for å gjenforene sine 

skilte foreldre. 

TEKST Marianne Ruud | mr@utdanningsnytt.no 

– Jeg kjedet meg aldri når jeg kunne lese en god bok og håper barn kan føle det samme 

i dag, sier romanforfatter og rockemusiker Levi Henriksen når han debuterer som 

barnebokforfatter. 

FOTO: LISE ÅSERUD NTB/SCANPIX 

Planen til Astrid omfatter en båt, en kjettingtang, 

tørrmat og en øde øy. I «Engelen i djevelgapet» får 

vi ta del i Astrids inderlige ønske om at mamma og 

pappa skal bo sammen igjen, samtidig som vi får 

kjenne på hennes dype skepsis til foreldrenes nye 

kjærester, Ponni-Pia og Domrot. 

– Astrid vil at mamma og pappa skal bo sammen. Men 

er det i virkelighetens verden sikkert at en gjenforening av 

foreldrene er best for barna 

– Mitt poeng er bare at par, og særlig foreldre 

med barn, ikke bør gi opp så lett. Kall meg gjerne 

gammeldags, men jeg synes mange par gir opp for 

fort, at de slåss for lite. Selvsagt finnes det grunner 

til at to voksne mennesker velger å skille lag, men 

har man barn, bør man i alle fall gå noen ekstra runder, 

mener Henriksen, vel vitende om at han kan bli 

oppfattet som moraliserende. 

Utdanning møter ham på forfattertreff i Oslo på 

Cappelens Forlag 21. august der han nettopp har lest 

et utdrag fra barnebokdebuten. 

Romanforfatteren, som også er kjent som låtskriver, 

tekstforfatter og musiker, forteller at han 

sjelden har hatt det så gøy som under arbeidet med 

barneboka. 

Samtidig var han spent og nervøs da han overrakte 

manuset til datteren i julegave. Henriksen 

hadde lovet datteren Leah, som nå er tolv år, at han 

en gang skulle skrive en barnebok. 

– Jeg skjønte at hvis jeg skulle rekke å skrive 

boka mens Leah ennå er et barn, begynte det å 

haste. Ideen til de første linjene kom mens jeg satt 

og ventet på sønnen min som var på fotballtrening, 

forteller Henriksen. 

Det tar tid før Leah gir faren tilbakemelding. Hun 

holder kortene tett til brystet mens hun leser. Det 

gir Henriksen en følelse av å ha mislyktes. Men lille 

nyttårsaften finner han henne gråtende under stuebordet. 

Da skjønner han at boka har gjort inntrykk. 

- «Engelen i djevelgapet» inneholder en skyteepisode på 

den øde øya. Du er ikke redd pistolskytingen skal lede barnas 

tanker inn på det som skjedde på Utøya 22. juli i fjor 

– Den problemstillingen diskuterte jeg med forlaget. 

Men de ønsket ikke at jeg skulle forandre noe i 

manuset. Selv har jeg aldri tatt drapsmannens navn 

i min munn og jeg nekter å la ham influere på arbeidet 

mitt som forfatter, sier Henriksen. 

– Hva vil du at barn skal oppleve når de leser boka di 

– For meg ga bøker som «Hardyguttene», «Tom 

Sawyer», «Mesterdetektiven Blomkvist» og «Hjortefot 

på prærien» stor leseglede. Klarer jeg å formidle 

noe av den samme spenningen og undringen 

som jeg selv følte som barn, har jeg oppnådd det 

jeg håper på, sier Henriksen som er bekymret for 

at mobil, TV og PC skal utkonkurrere stille lesing. 

– Jeg innser at dette er kommet for å bli. Men 

jeg håper at boka ikke fullstendig taper kampen om 

barnas tid. Jeg kjedet meg aldri når jeg kunne lese 

en god bok og håper barn kan føle det samme i dag. 

– Jenter leser mer enn gutter. «Engelen i djevelgapet» 

inneholder en del action og spenning. Tror du at du på den 

måten får med guttene 

– Jeg har et ydmykt forhold til det, men hvis jeg 

klarer å inspirere noen til å lese, er det bra. 

– Har du vært rundt på skoler og snakket om forfatterskapet 

ditt 

– Ja, flere ganger. Det er fint å møte barn og unge 

face to face. For en tid siden var jeg på en skole i 

Vestby kommune i Østfold for å snakke om «Babylon 

Badlands». Jeg var imponert over hvor godt 

forberedt elevene var. De stilte så mange kloke 

spørsmål, sier Henriksen. 

– Du kan nå også bli filmmanusforfatter. Stemmer det 

at romanen din «Snø vil falle over snø som har falt» kan 

bli film 

– Ja, det er et spennende prosjekt, sier Henriksen 

som også kan røpe at han er i gang med en ny roman 

for voksne. 

– Blir det flere barnebøker 

– Jeg utelukker ikke det, avslutter forfatteren med 

et smil. 


Det er mye som skal læres før skolen forlates … 












til hvem som helst.

Reportasje 

Nynorsk 

Ikkje bare, berre berre 

– Er det mange som har brukt 

«bare» spør kurshaldar Aud 

Søyland, og kommanderer: – Opp 

med ei hand! To lærarar strekkjer 

hendene i vêret. – Det var ikkje 

mange, konstaterer språkkonsulenten. 

Ho er i Haugesund for å 

kurse lærarar i den nye 

nynorskrettskrivinga. 

Det same er former med eller utan -j. Søyland 

opplyser om at ein til og med kan skrive «byggje» 

og «steike» i ein og same tekst, men at ein bør vere 

konsekvent i eitt og same ord. Ikkje veksle mellom 

«steikje» og «steike». 

Der dei har stramma mest inn, meiner språkkonsulenten, 

er i verbbøyinga. Ho nemner særskilt 

j-verb og e-verb. 

Gratis kurs for lærarane 

– Korleis skal lærarane enklast setje seg inn i den nye 

reforma 

– Språkrådet har gratis kurs over heile landet, 

for lærarar i både grunnskulen og den vidaregåande 

skulen, opplyser Søyland, som alt i fjor haust 

starta med å kurse lærarar i vidaregåande skule 

i heile Møre og Romsdal. Ho held fram så lenge 

interessa er til stades, og påpeikar at det er like 

aktuelt med oppdatering i nynorsk- som i bokmålskommunar. 

Dei lærarane som ynskjer kurset, kan ta kontakt 

med Språkrådet. Alt dei treng, er å betale reisa til 

kurshaldaren. 

Søyland anbefaler òg læreboka om nynorsk som 

ho skal gje ut saman med styremedlem i Språkrådet, 

førsteamanuensis Jan Olav Fretland ved 

tEKSt Og FOtO Lise-M. Vikse Kallåk 

Søyland opplyser at klammeforma «bare» går ut. 

– Tilnærmingsformene og konservative former 

har ikkje slått igjennom, seier ho til Utdanning. 

Språkkonsulenten meiner systemet med hovudformer 

og klammeformer har gått ut på dato. 

– Det har vore altfor mykje valfridom, meiner 

Søyland, sekretær for nemnda som laga forslaget 

til den nye rettskrivinga i nynorsk, som tredde i 

kraft 1. august. Ho syntest det var på tide med ei 

opprydding. No reiser ho landet rundt for å oppdatere 

lærarar i endringane. I midten av august kursa 

ho rundt 70 lærarar i Haugesunds-regionen i lydverk 

og formverk. 

Alt i ordlista er lov 

– Blir det mykje nytt å setje seg inn i for lærarane 

– Ikkje for dei som har brukt nynorske hovudformer, 

men for dei som har brukt mange klammeformer, 

blir det litt endring. 

Endringar blir det òg for dei som har utnytta 

nynorsk mot austnorske former. Men det er og 

ein del klammeformer som er tatt inn. Det betyr 

at alt som nå står i ordlista, er lov, noko Søyland 

meiner er ein fordel. 

– Ein har ikkje lenger eit tonivåsystem der det er 

eit skilje mellom bra og mindre bra nynorsk. Der 

hovudformene blir oppfatta som dei eigentlege. 

Språkkonsulenten får ville protestar frå det elles 

så lydhøyre publikummet då ho kastar følgjande 

brannfakkel: – Ikorn bruker de vel her i Rogaland 

– Nei! Me bruke ekorn, kjem det frå salen. Og 

lydnivået stig som på lærarrommet i storfriminuttet. 

Uansett, ikorn og ekorn er jamstilte. 

Lærer Asle G. Halleraker 

og inspektør Marianne R. 

Notland ved Skåredalen 

skule i Haugesund syns det 

er bra med kurs, då har dei 

nokon å diskutera med, og 

det blir ikkje opp til kvar 

enkelt å setje seg inn i 

endringane. 


Nynorskreforma 

Høgskulen i Sogn og Fjordane. Boka har vekt på 

endringane, og forfattarane kjem med pedagogiske 

knep. 

– Det er ei nyttig handbok, hevdar språkkonsulenten. 

Ho oppmodar og lærarane til å ta i bruk ordlistene 

som kjem på nett i august og september. Ho 

forklarer at Nynorsk ordliste (Større utgåve) av Alf 

Hellevik ligg litt etter, men er nå til godkjenning. 

Språkkonsulent Aud Søyland gjorde greie for den nye 

rettskrivinga i nynorsk under halv planleggingsdag i 

Haugesund. 

– i-målet fell bort. 

– Austnorske former som «noen» og 

«drømme» går ut, til fordel for «nokon» og 

«drøyma». 

– svake verb som «selje» (j-verb) og føre 

(e-verb), får oftast endinga -de i preteritum, 

som i «talde» og «bygde». Elles skal det vera 

-te etter ustemt konsonant som i «sette». 

E-verb med stammeutgang på konsonantane 

i ordet FLASKEPOSTAR får -te medan stammeutgang 

på konsonantane i ordet V-DAG får 

-de. Verb med øy i rota får -de, medan verb 

med -m(m) og -enn i rota er valfrie. 

– Klammeformer som er mykje brukt, som 

«tatt» blir ståande, og jamstilte med «teke». 

Les meir om rettskrivingsreforma på 

www.sprakradet.no 

Kjenner 

seg att 

asle g. Halleraker og Marianne R. notland 

ynskjer den nye reforma velkomen. 

– Eg er positiv, den ligg nært opp til talemålet 

mitt som sunnhordlending, seier Halleraker. 

Me treff dei to lærarane ved Skåredalen skule i 

Haugesund etter halvgått kurslaup. 

– Eg kjenner meg godt igjen, seier Halleraker. 

Notland, som òg er inspektør ved skulen, nikkar. 

Ho trur det blir enklare å forklare skilnaden på 

bokmål og nynorsk til elevane når klammeformene 

no er ute: – Det blir eit klarare formverk, 

meiner ho. 

Dei trur òg det blir lettare å vurdere elev arbeid 

når dei slepp å finne ut av alle klammeformene. 

Samstundes som lærarane og elevane går meir i 

same takt: – Det er ikkje noko som er lov for lærarane 

og noko anna for elevane, påpeikar Halleraker. 

– Kva blir den største utfordringa 

– Orda «bare» og «gjøre», som har vore tillatne 

for elevane. Me må avlæra litt, seier han. 

Alt ved høyringa byrja enkelte lærarar ved 

Skåredalen skule å sikte seg inn på dei nye endringane. 

No ventar dei berre på at den oppdaterte 

ordlista skal bli lagt på ordnett via It´s learning. 


Portrettet 

Einar Økland 

Bondefanga 

– Dette er mitt landskap som barn, seier Einar Økland. Han er sterkt 

knytt til heimstaden på Valevåg i Hordaland, men aller helst ville han 

budd i ein storby. 

– Hadde eg ikkje vore fødd her, hadde eg aldri budd her, fastslår 

psykologen og forfattaren, som skriv om det store i det små. 

tEKSt Lise-M. Vikse Kallåk 

Foto Grethe Nygaard 

Einar Økland 

(72) 

Yrke 

Forfattar og psykolog 

Bakgrunn 

Handelsskuleeksamen 

i Haugesund i 1955 

og examen artium ved 

rogaland offentlege 

landsgymnas på Bryne i 

1959. Embetseksamen 

i klinisk psykologi ved 

Universitetet i Oslo i 

1965. arbeidde 2 år som 

psykolog. Debuterte som 

forfattar i 1963, og har 

sidan 1967 livnært seg 

som diktar og kulturhistorisk 

essayist. Han har 

motteke ei lang rekkje 

prisar for forfattarskapen 

sin (mellom anna 

Doblougprisen i 2000 

og Gyldendalprisen i 

2006). Han har vore aktiv 

i organisasjonsarbeid og 

lokalpolitikken (SV). 

Aktuell 

arbeider med faglitterær 

bok om norske 

malebøker for barn, 

planlagt utgitt i oktober. 

Før me har fått parkert bilen nede i vegen, er 

han ute på trammen og ynskjer oss velkomne. 

Me set firhjulingen på ein tillaga gjesteparkering 

av skiferheller og flyttar oss opp mot hovudhuset, 

forbi blomstrande bed og nyklypte plenar. Hadde 

det vore opp til Einar Økland, hadde det vekse 

villblomar, lyng og brake over alt. 

– Dette er det opphavlege huset etter mor mi, 

seier han og peikar i den eine enden, og forklarar 

at tilbygget var hytta deira før dei overtok. Han 

syntes det blei nok med eitt hus å halda. I 1985 

flytta familien på fire til Valevåg etter å ha budd 11 

år på Stord og 14 i Oslo. Kona Liv Marit trefte han i 

gymnastida, og i 1963 gifta dei seg. 

Det fløymer av ord. Startar som ein foss, og 

endar opp i små elver som flyt i alle retningar. Han 

snakkar oss inn dørene i den gamle hytta, som nå 

er skrivestove. 

– Her sit eg, og der har kona mi arbeidsrom. Ho 

har vore lærar i 40 år, treivs godt, var ein populær, 

flink og engasjert lærar, skryter han, og peikar opp 

trappa til andre etasje. På veggane er det stablar 

av gamle bøker og hyllemetrar med antikvariske 

boksar, sigaresker og pudderdåsar. Frå kjellar til 

loft. Han samlar på det meste. Innafor skrivekroken 

hans er ei lys og lett stove. I vindaugskarmen 

myldrar det av gamle oskebeger, alt frå Figgjo til 

Porsgrund Porselen. 

Nedi vegen ser me ei kvit løe oppført i 1937 av 

far hans, som var sjåfør og småbrukar. 

Einar Økland mista far sin sju år gamal. 

– Korleis har det prega deg 

– Det har vel prega meg meir enn eg kan forklara 

sjølv, seier han, og dreg den eine handa 

igjennom det halvlange håret, for å dytta det på 

plass. Bak øyro. 

– Eg nekta å godta det. Det hadde aldri plaga 

meg. Eg klarte meg utan han, seier einebarnet. 

– Eg var isolert, skadd. Hadde uforløyst kontaktbehov. 

Psykologen forklarar at han aldri tar initiativ, 

men at han blir veldig glad når nokon kontaktar 

han: – Når eg får kontakt med folk, kan eg sitja 

veldig lenge. 

Bortskjemt meiner han òg at han blei. Ikkje på 

den måten at han fekk alt han peika på, men at 

han gjekk på sjølvstyr. 

– Ingen rådde med meg. 


På småbruket i Valevåg 

har Einar Økland både 

villblomar og villsau. I bakgrunnen 

barndomsheimen 

og bustaden. 

Han fortel og at han blei husets vesle mann, at 

han måtte ta livet av både høner og kattungar. 

– Dei som veks opp utan menn overdriv sin 

maskulinitet, tøffar seg. Eg kan ikkje seia at eg 

har det slik. Eg har alltid vore antimaskulin og 

antifeminin. Eg likar å ha sterke menn og sterke 

kvinner rundt meg. 

Forfattarkollega Agnes Ravatn har vore elev av 

kona til Økland i vidaregåande skule, og stikk 

innom når ho er i nærleiken. 

– Du har vore husmor heile livet, seier Ravatn. 

Ein raudne spreiar seg i heile andletet. Han legg 

olbogane på bordplata, bøyer seg fram og dekker 

kinna med handflatane. 

– Eg jobba nokre år som psykolog, men har vore 

heimeverande frå 1967. 

Medan han skreiv hovudoppgåva si i 1964, jobba 

han samstundes som psykolog ved 6. avdeling på 

Ullevål sjukehus i Oslo. 

Etter at han var ferdig utdanna året etter, starta 

han ved Rønvik psykiatriske sjukehus i Bodø. 

– Korfor slutta du 

– Eg fekk for lite tid med pasientane. 

Einar Økland forklarar at han var den einaste 

psykologen i heile regionen, og at dei eigentleg 

skulle ha vore to. Han blei hyra på fritida til 

å observera elevar i skulen og fangar i fengselet. 

> 


Portrettet 

Einar Økland hos 

fotograf Margit Petersen, 

Haugesund i 1945. 

Einar Økland saman 

med mora Sigrun heime 

på småbruket i Valevåg, 

Hordaland. 

Foto: PrIVat 

«Alt eg lærte i 

livet, lærte eg i 

barneskulen.» 

– Eg var overarbeida og nedslått, seier Einar 

Økland, som sa opp og blei forfattar på heiltid. Og 

heimeverande. 

– Det var ikkje populært blant damene i nabolaget. 

Det var deira domene. 

Då Einar Økland var blitt far, budde han i 

burettslag på Grorud i Oslo. Utanfor stod nabokjerringane 

og røykte. 

– Eg meinte nå dei kunne ta seg eit fag, sa at det 

ikkje var ein fulltidsjobb å vera husmor. 

Han fortel at mor hans var enke og gardbrukar, 

mjølka to gonger til dagen, laga mat og handla. 

På spedbarnskontrollen og morsmjølksentralen 

blei han òg uglesett. Då han skulle sykle for 

å levera mjølka kona hadde til overs, fekk han 

spørsmål om han hadde vaska flaskene skikkeleg. 

– Du sko sett dei meggene. 

Han ristar på hovudet så det strie håret dett 

framfor øyrene att. 

– Dei var sure, ville ikkje ha menn i morsmjølksentralen. 

Med ei utearbeidande kone måtte han ta med 

seg ungane på forlagsmøter. På Theaterkaféen fekk 

dei òg vera med. Der kom dei med barnestol og tok 

godt imot forfattaren. 

– Korleis fekk du tid til å skriva 

– Eg er flink til å koma inn i og ut av konsentrasjonen, 

seier Einar Økland, som nytta dei stundene 

han hadde. Nokre skriveperiodar i utlandet 

blei det og. 

Einar Økland byrja å skrive som 18-åring og 

debuterte med diktsamlinga «Ein gul dag» i 1963. 

Til nå har han gitt ut nærmare 80 bøker i ulike 

sjangrar for barn, unge og vaksne. 

Han står opp klokka sju kvar dag for å skriva. 

– Alt eg har gjort i livet, har eg gjort før lunsj, 

fastslår Einar Økland. Resten av dagen les han 

manus, vaskar og ryddar. Eller ser etter villsauene 

sine. 

Han har arbeidd som konsulent for Bokklubben 

Nye Bøker og vore litterær hovudkonsulent 

for Samlaget. Ravatn beskriv han som ein utruleg 

god lesar. 

Når det gjeld skrivinga, meiner ho det er mange 

rare fenomen som dukkar opp, på same måten 

som samlinga hans av kulturhistoriske gjenstandar. 

I fjor kom han ut med diktsamlinga «Smil utan 

smilar», der siste delen handlar om ørkenvandring. 

– Alle har ei ørkenforståing utan å ha vore der. 

Det er ein stad der du er åleine med deg sjølv, seier 

forfattaren, og malar fram bilete av eventyr, sjeikar 

og oasar. 

I diktsamlinga møter ein blant anna på kamelen 

som vil gjennom nålauga. 

– Du har mye humor i dikta dine 

– Du finn begge delar. Gidder du å leite, finn du 

noko meir, seier poeten, som ikkje har som siktemål 

å vera morosam. 

– Dikta er både enkle og vanskelege, meiner 

Ravatn. 

Ho fortel at han skriv mye om det store i det små, 

at han skapar poesi ut av kvardagslege ting. Ho 

påpeikar at han har ein svært variert produksjon 

og trekkjer spesielt fram essaysamlingane hans, 

som ho meiner er fantastisk morosame og kloke. 

– Han er ein slags vismann, seier ho. Og fortel at 

han kjem med presise og treffande beskrivingar av 

samfunnsfenomen, litteratur og andre menneske. 

– Han ser, og han har språk for det han ser, fastslår 

ho. 

Poeten Helge Torvund blei tidleg kjend med 


Klassebilde tatt i 1958 

ved rogaland offentlege 

landsgymnas. Einar Økland 

sit som nummer 3 på 

tredje rekke frå venstre. 

Foto: PrIVat 

Einar Øklands litteratur då han byrja vitja biblioteket, 

seinare vart dei kollegaer og venner. Han 

skryt og av Økland, som han meiner har vore ein 

verknadsfull forfattar for han. 

– Han var ein luring, som gjorde ting litt annleis. 

72-åringen har nettopp vore i hovudstaden, på 

møte i Samlaget angåande den neste boka si, «Den 

norske maleboka». 

– Det er ei fagbok, ein del av den norske barnelitteraturen. 

Det er eit stort prosjekt, fortel forfattaren, 

som har fått stipend i frå Norsk faglitterær forfatter- 

og oversetterforening (NFF) til å arbeida med 

prosjektet. Han meiner at maleboka er pedagogisk 

nedvurdert, men at ungane likar aktiviteten. 

– Det er harmlaust, som Lego, ungane skal montera 

og fylla ut med farge. Det er ein viss tilfredsstilling 

i å meistra. 

Einar Økland opplyser at Torbjørn Egner òg laga 

malebøker, noko han ikkje ville vedkjenna seg. 

72-åringen hevdar at han drap maleboka. 

– Men korfor skriva bok om dette 

– Eg er dels interessert i norske illustratørar og 

populærkultur og trykksaker som ikkje har vore 

lagt merke til. Og så er eg opptatt av barnekultur. 

Etnologar og litteraturhistorikarar har forsømt 

dette. 

I starten av forfattarkarrieren var han sentral i 

krinsen rundt tidsskriftet Profil, som presenterte 

noko nytt innan litteraturen. Modernismen gjorde 

sitt inntog, og Profil-generasjonen fekk ein del 

pepar frå forgjengarane sine. 

– Korleis var det 

– Det gjorde susen det. Me var irriterande for 

mange, men fekk god resonans i etterfølgjande 

studentkull. Mange av dei som tok høgre utdanning, 

kom inn i skulen. Norsklærarane danna sin 

eigen foreining og bygde opp sitt eige forlag. Eg personleg 

oste inn i fleire lærebøker, var på mange av 

landsmøta deira og skreiv i bladet deira. Me fekk eit 

formidlingspublikum, seier Einar Økland, som var 

med om å starta Norsk Forfattarsentrum (i 1968), 

som i dag er ein millionbedrift. 

– Dei formidlar forfattartenestar, der skulen er 

ein viktig del. 

– Korleis var skuletida di 

– Alt eg lærte i livet, lærte eg i barneskulen. 

Einar Økland meiner dei lærte like mykje som 

ungane i byen, sjølv om dei på landet berre gjekk 

annankvar dag. Når dei var ferdige med den eine 

oppgåva, var det å gå vidare til den neste. Det var 

ingen som masa på dei om at dei måtte koma igjennom 

pensum. 

– Var det nokon som var litt treige, la læraren 

armen rundt dei, tiska og kviskra så ingen andre 

skulle høyra, seier Einar Økland, som skryt av 

læraren sin. 

Var det vinter og kaldt, kunne det hende at dei 

spurde om å få gå på isen, då gjorde dei gjerne det 

i to timar, og kom heim først utpå ettermiddagen. 

Forfattaren diskar opp med wienerbrød og berlinarbollar, 

som kona har handla i nabobygda Førde. 

Vanlegvis har han eige bakverk i hus. 

– Bollar er populært, seier han, men han har 

ikkje hatt tid til å baka no når han har vore bortreist. 

Sjølv om han trivs på heimplassen. ville han 

helst budd i ein storby som London eller Hamburg. 

Slutta å vera «vaktmeister». Ein by der han 

hadde alt i nærleiken. Der han kunne nå det meste 

til fots: – Eg har aldri prøvd å starte ein bil, har vore 

ein unnalurar heile livet. Han ler, og legg til: – Men 

eg er god til å skifte delar og finne ut av batteriet. 

Spørsmålet 

eg gjerne 

ville blitt stilt 

– Eg kunne tenkt meg å 

få eit spørsmål eg ikkje 

stiller meg sjølv, for å 

bli pensa inn på mine 

blinde flekkar. 


Friminutt 

Tilbakeblikk 

Petit 

Bærtur 

Ole Foss 

skribent og lærer 

ARKIVFOTO: PRIVAT 

I mange henseender er bærtur noe av det viktigste 

og riktigste en kan legge inn i undervisningen. Enda 

bedre er det å legge det ute. Det er i ferd med å gå i 

glemmeboken at noe kan læres ute også, og så tar 

det seg så mye bedre ut når man skal legge det ut ... 

altså på nettet. Ei bilderemse av glade elever i lyngen, 

og du framstår som den friskusen av en lærer. 

Faglig sett er man aldri på bærtur. Her får vi 

inn matematikk så det suser. Telling og veiing av 

bær, sortere bær ut fra rusk og rask, skille bær fra 

hverandre ... hvilke matematiske genier kan vel 

ikke utvikles fra den norske underskogen Kunst 

og håndverk ... se så flott det lyser, tegn og mal 

din bærtur. Og jadda; dere blir så fine i trynet med 

most blåbær over det hele, så. Og jadda; jeg ser 

du blør veldig på hånda di! Dette er å ta på alvor 

barnets gjenopplevelse av hva de får med seg på 

TV'n hjemme. Kreativt, jippi! 

Engelsk er ett av de språkene som har egne ord 

for forskjellige bær, dermed har vi dekket det 

faget. Mat og helse ... det er jo helt innlysende, for 

om det skulle bli noe bær igjen etter at våre unge 

plukkere har plukket og spist kan det hele blandes 

med ei pakke sukker, så lærer de seg å lage syltetøy. 

Sukker; en snart glemt faktor i den norske 

skolehverdag. 

Kroppsøvingsfaget kommer sterkt inn i og med 

at elevene må baske seg innover, oppover, nedover 

eller ut i skogen, som til og med er i bedre 

grafikk og oppløsning enn det den fineste HDskjerm 

hjemme kan gjengi. Det mest imponerende 

er at naturen er i 3D, og at barna slipper å ha på 

3D-briller for at den skal virke. Litt skremmende, 

og litt utrygt også at man ikke kan bruke joystick 

eller tastatur i plukkefasen, men den intelligente 

pedagog vet å utvikle levels og poeng for mengden 

bær. Snikinnføring av finmotorikk. 

Livssynsfaget er som skapt for bærtur ... eller 

omvendt. Gud skapte alt, blant annet bær. Eventuelt 

Allah eller en av de mange hinduistiske nyttegudene. 

Værgud og bærgud, muligens noe av det 

samme Bærtur er gull, både etisk og moralsk. 

Moreller, til dømes ... Bruk ordspill og lignelser for 

alt det er verdt. Urettferdigheter som at den som 

plukker mest også skal ha mest, kan vi fort plukke 

av dem, og alle bær er like mye verdt uansett farge, 

størrelse, smak og kjønn. Har bær kjønn Se, det 

blir en oppgave for den lille forsker å finne ut! 

Sang og musikk; bærtuene og buskene er som 

den reneste konsertsal, og glade bærsanger finnes i 

hopetall i vår musikalske flora. «I Found My Thrill, 

on the Blueberry Hill», for eksempel. «Bære' du» 

(Only You) og «Blåbærturen» til Prøysen eller 

«Mors Lille Ole» om den heroiske moren som reddet 

sin enfoldige sønn fra Monsterbamsen (Dagbladet) 

er få, men gode eksempler. Norsk; snakk 

og snakk i skogen, og du lærer ungene å holde 

kjeft. Logopeder trenger man ikke heller, ikke om 

man kan lære elevene å si «djerv dvergbjerk» eller 

«Ibsens ripsbær og andre buks ... buskvesk ...» 

Skitt au! Du som ikke straks går på bærtur med 

elevflokken, du forstår ikke bæra! 

«Snikinnføring 

av 

finmotorikk» 

For 50 år siden 

Landsmøte 1962 

i Sandefjord 

Ved voteringen over 

selve prinsippet for 

medlemsskap fikk 

flertallets forslag 137 

stemmer, mindretallet 

29. Dagen etter karakteriserte 

avisene vedtaket 

slik: «Norsk Lektorlag 

er blitt en ren akademikerorganisasjon.» 

… 

Men … nå som før er 

organisasjonen åpen for 

alt undervisningspersonell 

ved realskoler og 

gymnas. 

Den høgre skolen 

nr. 13/1962 

For 25 år siden 

Halvparten av lærerne 

vil slutte i jobben 

… Bjørhusdal … kan 

legge fram eksempler 

på hyppige lærer-motlærer-vansker: 

Lærerne danner grupper 

som får ulik status 

innen kollegiet, noe som 

utvikler mindreverd 

og splittelse. Noen 

innser ikke (innrømmer 

ikke) at de har 

problemelever/klasser. 

Lærerne reagerer ulikt 

på elevatferd, og føler 

ikke like stort ansvar 

for reglementet, utstyr, 

elever. Enkelte opptrer 

illojalt mht. fellesoppgaver 

og plikter. Enkelte 

lærere er for dominerende, 

er lite fleksible i 

samarbeidssituasjoner. 

Norsk Skoleblad nr. 

27/1987 

PERSONALROMMET 

av Jorunn Hanto-Haugse 


Frisonen 

I denne spalten forteller 

våre lesere om hva de trives 

med å gjøre i fritiden. 

Les mer 

www.ekstremsportveko.com 

Mine 

tips 

Joar Wæhle 

Hvem 

Lærer på Møre 

folkehøgskule. 

Hva 

Har vunnet ekstremsport-triatlonen 

«Horgi 

Ned» fire år på rad. 

Joar Wæhle, rett før strykene i Strandaelva. 

FOTO: PICASA 

Dette trenger du: 

Må være stødig på 

alpinski og stisykling/ 

utforsykling og kunne 

padle grad 3 i elv. 

En ekstrem halvtime 

Når Joar Wæhle (31) for siste gang står 1400 

meter over havet, klar for triatlon i ekstremsport 

til bunns av bakken, vet han at ingen 

noensinne har slått han. 

TEKST: Jørgen Jelstad | JJ@utdanningsnytt.no 

Han er ubeseiret i en konkurranse som kun 

arrangeres én gang i året, ett sted i verden – på 

Ekstremsportveko på Voss. 

– Det begynte med at noen vossinger ønsket en 

triatlon som bare gikk nedover. Så vi starter på 

toppen av et av de høyeste fjellene rundt Voss og 

kjører ski så langt snøen rekker i juni. Deretter er 

det utforsykling på sti ned til Strandaelva hvor vi 

hopper over i en elvekajakk og padler strykene de 

siste kilometerne til mål, sier Wæhle. 

Triatlonen har fått navnet Horgi Ned, og i 2012 

brukte han nøyaktig 28 minutter og 59 sekunder. 

– Ikke rom for feil 

– Viktigst er å kunne konsentrere seg over så lang 

tid, for det er ikke rom for mange feil, sier Wæhle. 

Med elvekajakk gjennom strykene gjelder det å 

holde hodet over vannet. 

– Vi som padler, kan selvsagt eskimorulle, men 

det er ikke like lett når du er veldig sliten etter ski 

og sykling. Det er som å bli holdt fast nedi ei bøtte 

med kaldt vann etter å ha løpt 3000 meter, sier 

Wæhle, som har vunnet alle de fire Horgi Ned som 

er arrangert. 

– Hvorfor vinner du hver gang 

– Jeg er en allsidig utøver som har drevet med 

alle disse aktivitetene i mange år. Med en bakgrunn 

fra langrenn har jeg også god utholdenhet, 

sier Wæhle. 

Han er utdannet allmennlærer fra Volda, og de 

seks siste årene har han ledet friluftslinja på Møre 

folkehøgskule. 

– Du kan si at jeg holder på med bratte friluftsaktiviteter 

med elevene. Det vil si elvepadling, 

ski, klatring og lignende. De aller fleste elevene er 

nybegynnere, så vi begynner på scratch hvert år og 

bygger dem sakte, men sikkert opp, sier Wæhle. 

– Har du noensinne vurdert å bli lærer i en vanlig 

skole 

– Det kommer nok ikke til å skje. Jeg må undervise 

i noe jeg brenner for, sier Wæhle og ler. 

12 meters fritt fall i kajakk 

– Hva er det mest ekstreme ekstremsportutøveren 

har gjort 

– Det var nok da jeg padlet en elv her på Voss 

hvor det først er en foss med et fall på åtte meter, 

og så rett over i et nytt fall på 12 meter. Da var 

jeg redd, men jeg visste også at jeg var i stand til å 

gjøre det, sier Wæhle. 

– Og du vinner Horgi Ned også neste år 

– Neste år blir nok siste gang, for jeg bruker 

mye tid på trening, og det er mye kostnader med 

vedlikehold og perfeksjonering av utstyr. Jeg har 

ganske stort konkurranseinstinkt, så jeg forbereder 

meg godt, men det er ikke så viktig å vinne, 

sier Wæhle. 

– Enkelte utøvere vil kanskje si at den største 

utfordringen er den tradisjonsrike smalahovemiddagen 

etter løpet 

– Ikke noe problem, jeg er tross alt vossing. 


På tavla 

Bøker 

Aktuell bok anmEldt av Anne Lindgren 

Ei etterlengta bok 

juss for skoleledere 

Herdis Garmann 

Eriksen (red.) 

352 sider 

Universitetsforlaget 

Dette er boka jeg som rektor har 

venta på og ønsker velkommen. 

Eksempler fra skolehverdagen som settes i en juridisk sammenheng er unikt og til stor hjelp. Det skiller 

denne boka fra andre typer oppslagsverk, mener anmelderen. Her ser vi en rektor forberede til møte. 

illUstrasjonsfoto: THoR NIELSEN 

Skolen har endra seg de siste åra. Dette får betydning 

for det arbeidet en rektor skal utføre. En rektor 

i dagens skole bør ha kvalifikasjoner langt utover 

det å være «den beste blant likemenn». Mye av 

arbeidet som utføres i dagens skole, er regulert av 

lover og forskrifter. I tillegg må rektor holde seg 

oppdatert på ulike rundskriv og tariffavtaler. Dette 

er en stor og krevende jobb. Da er det godt å kunne 

ha noen hjelpemidler å støtte seg til. Denne boka er 

et slikt hjelpemiddel. 

Boka er et samarbeidsprosjekt mellom sju ulike 

forfattere, med Herdis Garmann Eriksen som 

redaktør. Alle forfatterne har det til felles at de er 

jurister som er eller har vært ansatt i Utdanningsetaten 

i Oslo. 

I boka blir aktuelle lover og forskrifter gjennomgått. 

Disse blir belyst med praktiske eksempler og 

rettspraksis. Eksemplene er slike som enhver rektor 

vil kjenne seg igjen i. Å sette eksempler fra skolehverdagen 

inn i en juridisk sammenheng er unikt 

og til stor hjelp. Det skiller boka fra andre typer 

oppslagsverk. 

Boka er omfattende og har ti kapitler som tar for 

seg ulike rettsområder. Områdene spenner fra 

rektors oppgaver som saksbehandler, til å være 

arbeidsgiver og å ha ansvar for elevenes læring. 

Dette er oppgaver jeg som rektor må forholde meg 

til i skole hverdagen. Boka bør ikke leses fra perm 

til perm, slik jeg ser det. Dette er mer en oppslagsbok 

som burde ha en sentral plass i enhver rektors 

bokhylle. Sjøl hadde jeg god nytte av kapittel 4, 

Rektor/skoleeier som ansvarlig for elevenes læring. 

Skolen vår hadde tilsyn i skolens arbeid med elevenes 

psykososiale skolemiljø, jamfør opplæringslovens 

kapittel 9a i vår. Boka «Juss for skoleledere» 

var et nyttig supplement i tillegg til folderen Elevenes 

skolemiljø, utgitt av Utdanningsdirektoratet. 

Et fyldig stikkordsregister gjør boka brukervennlig 

og lett å finne fram i. 

«... burde ha en sentral plass i 

enhver rektors bokhylle.» 

Skulle jeg sette fingeren på noe, måtte det være 

vedlegga bakerst i boka. De er tenkt brukt som 

maler, men jeg tror nok de fleste kommuner har 

utarbeida tilsvarende som helt sikkert er mer konkrete 

og kanskje også fyldigere enn de boka viser 

til. 

Boka kan også være til nytte for alle som er interessert 

i skolejuss. Kanskje er den spesielt interessant 

for tillitsvalgte og medlemmer i skolens rådsorgan. 

Likevel er det først og fremst til rektorer jeg vil 

anbefale boka. Den har stor nytteverdi og er enkel å 

bruke. «Juss for skoleledere» kan hjelpe oss rektorer 

i våre anstrengelser i å gjøre en god jobb overfor 

lovverk, elever, foreldre og ansatte. Og det er jo den 

gode jobben vi gjerne vil gjøre! 


Tapt urskog er tapt identitet 

denne boka kan leses som en 

kraftig vekker som viser hva vi kan 

miste av naturverdier i norge. 

Ifølge forfatterne går skogvernarbeidet 

i Norge langsomt, trass i at 

Norge i 1992 var det første landet i 

verden som skrev under Riokonvensjonen 

om vern av biologisk mangfold. 

En av bokas konklusjoner er 

at vi vil tape litt av vår identitet om 

urskogen forsvinner. Vern av ulike 

skogtyper er av stor betydning for 

at vi ikke skal miste verdifulle livsformer 

som kan være til stor nytte 

for oss. 

«Snart vet vi ikke, hvorledes en 

urskog ser ut. Et stort stykke urskog 

«700 billearter er 

avhengige av dødt 

trevirke.» 

«Snart vet vi ikke hvorledes en urskog 

ser ut,» skrev forstmester Haakon Lie i 

1923. 

illUstrasjonsfoto: RoLF SyLTA 

bevart i vaart land maa vi ha raad 

til.» Dette skrev forstmester Haakon 

Lie i 1923 i boka «Mennesket 

og trærne». For mange gir kanskje 

ordet urskog assosiasjoner til tropenes 

jungel, der Tarzan hadde sitt rike. 

I boka får vi presise definisjoner 

på urskog og gammelskog: Urskog 

er skog som er oppstått gjennom 

naturlig foryngelse på urørt skogsmark, 

mens gammelskog defineres 

som skog som er hundre år eller 

eldre. I tillegg lærer vi hva naturskog 

og kulturskog er: I naturskog har 

det aldri forekommet flatehogst, 

drenering, gjødsling eller innplanting 

av fremmede arter, mens kultur er 

betegnelsen på den effektivt drevne 

skogen, der flatehogst, planting og 

bestandspleie inngår. Her finner man 

liten artsvariasjon og få døde trær. 

Det som har vært sentralt for de 

ulike artikkelforfatterne, har vært å 

vise det biologiske mangfoldet som 

vi finner i urskog og gammelskog. 

Spettene lager reirhull i gamle trær, 

og i neste omgang kan ugler overta 

disse hullene som rugeplass. Når 

trærne dør, blir de liggende, og de 

benevnes da læger. I urskog består 

20–30 prosent av biomassen av 

døde trær. 

I Norge er det kjent 21.000 insektarter, 

og mange av dem er knyttet 

til gammelskog. 700 billearter er 

avhengige av dødt trevirke, og det 

finnes sannsynligvis mer enn tusen 

vednedbrytende sopparter. Lav 

som vokser på trær, kan brukes som 

indikasjoner på ulike former for 

forurensning. 

Så tidlig om i 1910 fikk vi Norge 

«Lov om Naturfredning», og landets 

første fredede skog var ved Aure 

prestegård på Møre. I boka får vi 

i kortform skogvernets historie i 

Norge. 

Artiklene i boka er skrevet av ulike 

eksperter, ledsaget av fotografier av 

ypperste slag. 

Hvis en naturfaglærer leser denne 

boka før vedkommende tar elevene 

med ut i skogen, kunne denne læreren 

med stor tyngde formidle verdien 

av å ta vare på ulike skogtyper, 

ikke minst hvor viktige de er, trær 

som er falt ned. 

omtalt av 

William Gunnesdal 

Studie- og gruppereiser 

KILROY group travel er spesialister på å arrangere gruppereiser med høyt faglig 

innhold. Vi skreddersyr alle reiser og har dyktige leverandører i hele verden. Har 

dere spesielle ønsker - ta kontakt! Vi får til det meste. Hva med et besøk hos en 

kriminell domstol i New York, et foredrag om det moderne Hellas i Athen eller et 

besøk hos en organisasjon som hjelper rusmisbrukere i Amsterdam 

Amsterdam ............................... fra kr. 2 365,- 

Athen ......................................... fra kr. 3 970,- 

New York .................................... fra kr. 5 490,- 

For flere destinasjoner og mer info – gå inn www.kilroygroups.no. Bestill nå for 

å sikre dere de billigste prisene! 

NB! Prisene inkl. fly fra Oslo, 5 overnattinger på ungdomshotell/herberge samt alle skatter og avgifter. Prisene er 

gyldige for grupper på min. 10 personer som reiser samlet tur retur. Prisene varierer ut fra reisedato og vi har tatt 

utgangspunkt i billigste periode. Vi tar forbehold om eventuelle plassproblemer som kan oppstå ved reservasjon, 

pris- og avgiftsendringer samt valutasvingninger. 

Les mere på www.kilroygroups.no 

Tlf.: 23 10 23 40 / groups@kilroy.no 

Go beyond sightseeing 

norsk urskog og gammelskog 

Av Sigmund Hågvaar 

og Bredo Berntsen (red.) 

342 sider 

unipub 


Innspill 

Sokratisk metode i ny drakt 

Bruk av miljolare.no i utdanning for bærekraftig 

Astrid Sandås 

tidligere seniorrådgiver i 

Utdanningsdirektoratet 

FOtO PRIVAT 

Mari Ugland 

Andresen 

universitetslektor, 

prosjektleder 

Naturfagsenteret 

FOtO PRIVAT 

«Undervisning knyttet til 

egne registreringer i 

nærmiljøet bidrar til å gjøre 

opplæringen mer 

motiverende og relevant for 

elevene.» 

Nettverk for Miljølære er et verktøy 

som gir skoler støtte i arbeidet med 

bærekraftig utvikling. Aktiviteten 

«Ekstremvær og naturfarer» 

lanseres nå i hele Norden, og gir 

elever anledning til å bidra med økt 

kunnskap om klimaendringer. 

Utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) har 

som mål å utvikle elevenes kompetanser slik at 

de kan delta og bidra til bærekraftig utvikling. 

Problemstillinger knyttet til dette temaet krever 

en tverrfaglig tilnærming. Samarbeid mellom 

ulike forvaltningsnivåer og fagdisipliner er helt 

nødvendig for å møte samfunnsutfordringene vi 

står overfor. For at elevene skal kunne anvende 

fagspesifikk kunnskap, må skolen legge til rette for 

øvelse i samarbeid, innovasjon og problemløsning. 

Med utgangspunkt i glimt fra historien om 

læring ønsker vi i denne artikkelen å vise at det 

utvidede kunnskapssynet og læringsmetodene 

UBU fremmer har lang tradisjon. Helt fra Sokrates 

(470 f. Kr.–399 f. Kr.) finner vi eksempler på en 

rekke filosofer og pedagoger som argumenterer for 

en elevaktiv, konstruktiv og samarbeidsorientert 

læring. Til slutt vil vi se på noen hovedretninger 

innen læringsforskning, før vi introduserer 

miljolare.no, et informasjons- og kommunikasjonsteknologisk 

verktøy som kan være et godt 

utgangspunkt for skolens arbeid med UBU. Miljolare.no 

driftes på oppdrag fra Naturfagsenteret. 

Glimt fra pedagogikkens historie 

Interesse for læring har eksistert så lenge mennesket 

har levd. Sokrates og Platon (428 f. Kr.–347 

f. Kr.) var opptatt av hvordan mennesker i et mer 

demokratisk samfunn kunne utvikle innsikt og 

erkjennelse. Sokrates la vekt på dialogen, han 

ønsket «å vekke» folk, å få dem til ikke bare å 

akseptere kunnskap, men også og reflektere over 

problemstillinger. Måten Sokrates samtalte på for 

å lede andre til større innsikt, kalles «sokratisk 

metode» eller «dialektisk metode». Metoden 

utfordrer den som skal lære, til å stille spørsmål 

framfor å gi ferdige svar. Eleven er i sentrum, og 

kunnskapen bygges gradvis opp gjennom dialog. 

I moderne tid har blant andre den tsjekkiske 

presten og læreren Johann Amos Comenius (1592– 

1670) hatt innflytelse på ideer og prinsipper for 

opplæring. 

Comenius regnes som grunnleggeren av den 

moderne oppdragelsesvitenskap, og han mente at 

den som vil endre verden, først må oppdra menneskene. 

Han la vekt på at elever skulle tilegne 

seg kunnskap fra virkeligheten framfor å studere 

bøker. Comenius ville gjennom undervisningen 

nærme skolen til livet. 

Den amerikanske pedagogen John Dewey 

(1859-1952) la vekt på at undervisning ikke skulle 

ha form av belæring. Dewey så på kunnskap som 

en gradvis utvikling. Han mente at ferdighetene 

og kunnskapen utvikles gjennom meningsfulle 

aktiviteter. Eleven må få mulighet til å gjøre sine 

egne erfaringer og reflektere over disse. Dewey var 

opptatt av at barn ikke lærer i et vakuum; lærere, 

medstudenter, skolen og skolens omgivelser 

påvirker læringen. 

Jean Piaget (1896-1980), sveitsisk psykolog, 

biolog og filosof, beskrev to typer kunnskap; figurativ 

og operativ kunnskap. Figurativ kunnskap 

er noe en kan gjengi eller gjenkjenne, men ikke 

anvende i nye situasjoner. Den operative kunnskapen 

kan brukes til å løse problemer, og den 

skapes av barnet i et vekselspill med de fysiske 

omgivelsene. Når barnet skal forstå en ny situasjon, 

må den tilpasses barnets indre strukturer. 

Den russiske psykologen Lev S. Vygotsky (1986- 

1934) utviklet en teori som fokuserer på samspillet 

mellom individet og de sosiale og kulturelle omgivelser. 

Kunnskap konstrueres som i Piagets teori, 

men samspillet mellom individet og omgivelsene 

spiller her en større rolle enn det Piaget la vekt 

på. Vygotskys teori er kalt sosio-konstruktivisme. 

Dette er eksempler på filosofer og pedagoger 

som har argumentert for at eleven må være aktiv 

i læreprosessen. Læring må settes inn i en kontekst 

og være knyttet til virkeligheten. At slike 

metoder kan være effektive, er verifisert gjennom 

forskning på læreprosesser. 

Forskning på læreprosesser 

Det vitenskapelige arbeidet med å studere læreprosesser 

startet på begynnelsen av det 20. 

århundret. Vi ser her litt på enkelte sentrale 

hovedretninger. 

Behaviorisme hevder at læring består i endring 

av adferd basert på inntrykk fra miljøet og respons 

fra individet. Behavioristenes anbefalte metode er 

kalt stimulis-respons metoden. Metoden egner seg 

best for innlæring av enkle, isolerte faglige tema. 

De kognitive læringspsykologiene ser på læring 

som informasjonsbehandling. Den som lærer, er 

en informasjonsprosessor som absorberer informasjon, 

reflekterer informasjonen og lagrer den i 

hukommelsen. Forelesninger og lesing av tekster 

vil her være foretrukne metoder. Den som skal 

36 | Utdanning nr. 14/7. serptember 2012

utvikling 

lære, blir sett som en passiv mottaker av kunnskap. 

Konstruktivistene betrakter læreprosesser som 

sammensatte. De hevder at den som skal lære, 

selv må konstruere sin kunnskap gjennom vekselvirkning 

med omgivelsene. Læring består ikke 

bare av å huske informasjon, men å tolke den. Det 

konstruktivistiske læringsbegrepet ble moderert 

mot slutten av det 20. hundreåret av det situerte 

kunnskaps- og læringsperspektivet der en 

vektlegger den rollen sosial interaksjon spiller i 

læringssituasjonen. Læring er avhengig av deltakelse, 

samarbeid og forhandling. 

Undervisning for bærekraftig utvikling har som 

mål at eleven skal utvikle nødvendige kompetanser 

for å kunne bidra til et bærekraftig samfunn. 

Dette målet, kombinert med det vi vet om 

læringsteori, tilsier at opplæringen må skje aktivt 

og praktisk, i reelle og sosiale situasjoner. Eleven 

må få anledning til å øve på sin rolle som samfunnsborger. 

Vi ser at denne typen opplæring har god støtte i 

forskning og filosofisk tenkning. En utfordring er 

å legge til rette for opplæringssituasjoner der elevene 

får utviklet sine kunnskaper, ferdigheter og 

holdninger i tråd med disse tankene. En må finne 

fram til læringsarenaer og innovative læringsmiljø 

der det er god balanse mellom personlig 

utforskning og systematisk instruksjon der en tar 

hensyn til elevenes ulike forutsetninger, behov og 

motivering. Problemstillingene må være relevante 

og bidra til å bygge opp en forståelse for hva som 

må til for å skape en bærekraftig samfunnsutvikling. 

Et lærings og samarbeidsverktøy for 

UBU 

Miljolare.no er et verktøy for UBU som legger til 

rette for samarbeid mellom skoler, forskning og 

lokale samfunnsaktører. Etableringen av nettverket 

var Norges respons til å støtte skoler i deres 

konkrete oppfølging av visjonene fra Brundtlandkommisjonens 

arbeid og påfølgende Lokal agenda 

21. Nettstedet inneholder aktiviteter som elever 

kan gjennomføre i sine nærområder. Resultatene 

av undersøkelsene legges inn i en offentlig database 

som gjør det mulig å sammenligne egne og 

andres observasjoner over tid. 

Undervisning knyttet til egne registreringer 

i nærmiljøet bidrar til å gjøre opplæringen mer 

motiverende og relevant for elevene. I tillegg er 

skolens registreringer, som for eksempel kartlegging 

av biologisk mangfold, nyttig for forskning 

og forvaltning. 

På denne måten kan skolens virksomhet og 

elevenes læring bli en praktisk ressurs i arbeidet 

for bærekraftig utvikling. Aktivitetene er lagt 

opp slik at elevene skal undersøke, rapportere, 

reflektere og samarbeide. Slik bygger utviklingen 

av miljolare.no på den sosio-konstruktivistiske 

pedagogikken og det situerte læringsperspektivet, 

og gjennomføring av aktiviteter på miljolare.no er 

derfor et godt utgangspunkt for UBU. 

Klink! 

Nasjonal pris for kreativ læring i grunnskolen 

Lokalt klimatilpasningsarbeid 

Høsten 2012 inviterer miljolare.no skoler i hele 

Norden til å samarbeide om- og bidra til lokalt 

klimatilpasningsarbeid. 

Ekstremvær og Naturfarer på miljolare.no: 

Hovedmålet med «Ekstremvær og Naturfarer» er 

å stimulere barn og unge til å ta en aktiv rolle i 

samfunnsspørsmål knyttet til ekstremvær og klimaendringer. 

Aktiviteten har to deler: 1. Rapportering 

av værhendelser og konsekvensene lokalt, 

og 2. Intervju av folk i nærmiljøet om deres oppfatninger 

av klimaendringer og lokal beredskap. 

Aktiviteten egner seg spesielt godt på ungdomstrinnet 

og videregående. 

Disse aktivitetene blir utført likt i hele Norden. 

Datagrunnlaget blir dermed sammenlignbart for 

et stort område. For skoler og andre gir materialet 

bakgrunn for deltaking i diskusjon og lokalt samarbeid 

om beredskap og klimatilpasning. Informasjonen 

elevene samler bidrar til forvaltningen 

og forskningens forståelse av lokal sårbarhet for 

klimaforandringer. 

Aktiviteten støtter opplæring i tråd med Lokal 

agenda 21 og FNs tiår for utdanning for bærekraftig 

utvikling. 

Arbeider din skole godt og helhetlig med kunst, 

kultur og kreativitet Da oppfordrer vi dere til å 

søke på Klink! Prisen har som mål å framheve gode 

eksempler på kreativ læring i kunst- og 

kulturfagene i grunnskolen. Det deles ut en pris til 

en barneskole og en pris til en ungdomsskole. 

Premien er en sjekk på 20 000 kr og et kunstverk. 

Les mer om søknadskriterier og innmeldelse: 

kunstkultursenteret.no 

Søknadsfrist: 

1.oktober 2012 

37 | Utdanning nr. 14/7. serptember 2012

Innspill 

Sigmund Sunnanå – lederskikkelse i skolens hve 

Alfred Oftedal 

Telhaug 

Pensjonert førsteamanuensis 

fra Institutt 

for pedagogikk ved 

Norges teknisk-naturvitenskapelige 

universitet 

foto FOtO tOM-EGiL JENSEN 

Forsommeren 2012 lanserte tidligere 

statsråd Jon Lilletuns statssekretær, 

Svein Helgesen, boka 

«Vandring mot varden- Sigmund 

Sunnanå - liv og virke.» 

I mai måned 2012 passerte Sunnanå 80 år og 

kunne da se tilbake på en langvarig og betydningsfull 

innsats for norsk skole og utdanning. Etter å 

ha virket både som høgskolerektor i Stavanger og 

som leder av Lærerutdanningsrådets sekretariat 

i lang tid, avsluttet han sin yrkeskarriere som 

statlig regional skolesjef (utdanningsdirektør) i 

hjemfylket Rogaland. For sin samlede innsats 

som skoleleder ble han i 2002, i en alder av 70 år, 

hedret med HM Kongens fortjenstmedalje i gull. 

Hva slags bok er så dette blitt Forfatteren, som 

har kjent Sunnanå gjennom flere tiår, karakteriserer 

boka som «denne biografiske forteljinga». 

Han betoner med en slik karakteristikk at det 

dreier seg om en fortelling og ikke om en analyse 

av hovedpersonen og hans virksomhet. Boka er 

både en biografi og en selvbiografi. Under arbeidet 

med de 240 tekstsidene har forfatteren hele tiden 

samarbeidet med den biograferte og i ikke ubetydelig 

grad brukt Sunnanås egne utsagn om seg 

selv ( «Sigmund si eiga stemme»). Ja, kanskje har 

Sunnanå til en viss grad sensurert forfatteren. For 

i forordet sier Helgesen blant annet dette: «Boka 

er blitt til gjennom mange, lange og opne samtalar 

mellom oss. Notat og tekstutkast har gått fram 

og tilbake i løpet av dei siste intense månadene.» 

(s.5) Altså Sunnanå om Sunnanå. Og hva mer er: 

Gjennom hele boka kommer Sunnanås kolleger, 

medarbeidere og venner til orde, for det meste 

med godord om ham. Det dreier seg dermed til en 

viss grad også om en «vennebok». 

Hvem var og er så Sigmund Sunnanå Eller mer 

presist: Hvordan framstilles han av Svein Helgesen 

La meg da først konstatere at Sunnanå med 

hensyn til kulturell og politisk profil i hvert fall 

ikke kan karakteriseres som en venstreorientert 

radikaler. Han har aldri hatt radikalismens og 

nyradikalismens trang til ideologiske over veielser 

og til denne fløyens behov for å polemisere 

og å forkynne. Og han har heller ikke kjent seg 

tiltrukket av og utfordret av idédebatten, selv om 

han nok har gjennomført skolehistoriske studier. 

Derfor: Skulle noen komme til å omtale Sunnanå 

som en borgerlig skikkelse eller rett slett som 

en kulturkonservativ skoleleder, ja, da lyder det 

straks bedre. 

Sigmund Sunnanå vokste opp med kristendommen 

i et kristent hjem på Mosterøy, og han 

har holdt fast ved kristendommen fram til i dag. 

Vennen Leif Jon Paulsen har skrevet slik om han: 

«Gjennom den han er, formidlar han si djupe forankring 

i kristen tru og kristne verdiar. --- Eg 

opplever at han ber vidare arven etter faren – ein 

open og frilynd kristendom i grundvigiansk tradisjon.» 

(s. 236) Og når Sunnanå beskriver sin 

kones dødsleie, så skjer det med blant annet disse 

ordene:» Det blei lange stunder på sjukehuset – 

både dagar og netter. Eg song salmar for henne, og 

vi snakka saman. (s. 201). 

Men når det kjennes berettiget å omtale Sigmund 

Sunnanå som en «kulturkonservativ» skoletenker, 

skyldes det ikke bare hans basis i en åpen og frilynt 

kristendom. Karakteristikken oppleves også 

som dekkende fordi han som skoletenker hadde 

liten sans for den nye radikalismen og den sosialpedagogiske 

tenkning som hørte 1970-årene og 

delvis også 1980-årene til. Karakteristikken byr 

seg fram som dekkende fordi Sunnanå i likhet 

med konservatismen har dyrket skolens faglige 

kvalitet, læringstrykket og innsatsen når det gjelder 

de grunnleggende lese-, regne- og skriveferdighetene. 

I et innlegg i Stavanger Aftenblad i 2008 

skrev han slik: « Eg trur det har vore rett å skjerpa 

fokuset på fagleg kvalitet og læringstrykk og konsentrera 

innsatsen mot grunnleggjande lese-, 

rekne- og skrivedugleik.» (s.222) Og kanskje ikke 

minst: Han har som konservatismen bevart troen 

på at det er dyktige lærere og ikke rammefaktorene 

som først og fremst skaper de gode skolene. 

På den andre siden: Sigmund Sunnanå har ikke 

stått fram som en uforbederlig tradisjonalist som 

har romantisert fortida. Han har stått fram som en 

åpen og reformvillig skoleleder fordi han har vært 

ivrig etter å studere og drøfte skolen i et internasjonalt 

perspektiv. Han har arrangert og deltatt i en 

uendelighet av regionale og nasjonale konferanser 

hvor nye utfordringer er blitt drøftet. 

Holder vi oss så til Sunnanås praktiske virksomhet 

som skoleleder og reformator, kan det 

ikke være noen tvil om at hans storhetstid ble fra 

1989 til 2002, da han fungerte som skoledirektør 

og utdanningsdirektør i Rogaland. Med hensyn 

til fylkeskommunal og lokal reformvirksomhet 

framstod Rogaland da som et utstillingvindu. 

Sunnanå arrangerte en lang rekke studieturer. 

Han arrangerte en serie av konferanser for fylkets 

skoleledere. Han var usedvanlig flink til å skaffe 

penger og satte da i gang en lang rekke prosjekter 

rundt omkring i kommunene. Og dette skjedde 

hele veien ut fra prinsippet om lokalt handlingsrom 

og en forståelse av at direktøren ikke primært 

skulle føre tilsyn med de nye prosjektene og kontrollere 

dem. Nei, prosjektene kom i gang ut fra en 

styringstenkning som innebar at skoledirektøren 

skulle bidra til nettverksbygging, til etablering av 

utviklingsprosjekter og til veiledning av de forsøksansvarlige. 

Altså informasjon, rettledning og 

støtte. Med denne styringsfilosofien som en basal 

forutsetning for fornyelsesarbeidet, var Sunnanå 

med på å gjøre Rogaland til det fremst prøve- og 

utviklingsfylket i landet. Ja, den 15, august i 2001 

kunne Stavanger Aftenblad rapportere om « Flest 

skoleforsøk i Rogaland» (s.162). 

På dette grunnlaget kan kanskje Sigmund Sunnanå 

best karakteriseres som en «både-og» 

skikkelse: Han legger opp både til «forandring» 

og «forankring». Han er både fornyer og tradisjonalist. 

Som et siste eksempel vil jeg gjerne vise til 

dobbelheten i hans oppfatning av forholdet mellom 

kollektiv og individuell innsats i skolen. For 

Sunnanå var på den ene siden en klar tilhenger av 

enhetsskolen. Han formulerte seg slik om denne 

skolemodellen: «Det er ein stor verdi for eit samfunn 

at vi kan ha ein skole der alle barn og unge 

møtest og får del i det samme verdi-, kultur og 

kunnskapsgrunnlaget – uavhengig av kva sosial, 

økonomisk, kulturell og etnisk bakgrunn dei har. 


dag 

Matematikkkarakterene 

blir dårligere 

Eg ønskjer at fellesskolen også i framtida skal vera 

limet i samfunnet vårt. Det at framtidige toppleiarar 

i næringsliv og samfunn mens dei er små går 

i same klasse som komande hjelpearbeidarar, er 

med på å skape solidaritet og samforståing på tvers 

av forskjellar» (s. 226). Men på den andre siden 

stilte han opp med stor tillit til den enkelte lærer 

og til den enkelte lærers dyktighet. Ordene hans i 

denne sammenhengen lød slik: «Dyktige lærarar 

skaper gode skolar. Slik har det vore og slik vil det 

bli» (s. 226) Og med ordene fra dette siste sitatet 

formulerte han en oppfatning som mer og mer har 

kommet til å prege både internasjonal og norsk 

skoletenkning. 

Svein Helgesen har skrevet en leservennlig bok 

om Sigmund Sunnanå. Men jeg kjenner meg kallet 

til å si at boka språklig sett er en smule floskelaktig 

med mange velbrukte ord og standarduttrykk. 

Om jeg ikke har savnet noe Jo, litt av hvert. Jeg 

skulle gjerne sett at Helgesen hadde skaffet oss en 

velordnet oversikt over hvilke pedagogiske teoretikere 

Sunnanå har studert og tatt standpunkt til 

gjennom de mange tiårene han har vært med på 

å styre norsk skole. Hvordan er han for eksempel 

blitt påvirket av et eventuelt studium av Reidar 

Myhre og Torstein Harbo, av Nils Christie, Erling 

Lars Dale, Lars Løvlie, Kjetil Steinsholt med flere 

For hva vi leser, former oss både med hensyn til 

vår tenkning og ikke minst med hensyn til måten 

vi skriver på. Og under lesningen av boka har jeg 

spurt meg selv: Hvor har Sunnanå plassert seg i 

et idehistorisk perspektiv Hvor plasserte han 

seg for eksempel. da konstruktivismen utfordret 

positivismen på 1970- og 1980-tallet Med andre 

ord: Leservennligheten er til liten nytte dersom de 

spennende og perspektivutvidende analysene blir 

en mangelvare. 

Svein Helgesen: Vandring mot varden. Sigmund Sunnanå 

– liv og virke. Forlaget Horisont. Vakthusveien 

7, 4158 Bru. 

«Dyktige lærarar skaper 

gode skolar. Slik har det vore 

og slik vil det bli.» 

Sitat av Sigmund Sunnanå 

I Iøpet av tre år har snittkarakteren 

i matematikk falt, samtidig som 

strykprosenten har steget tilsvarende. 

«Matematikk på videregående noe ned», skriver 

Utdanningsdirektoratet på sine hjemmesider i en 

presentasjon av statistikk over årets eksamensresultat. 

Dette er ingen overdrivelse, snarere tvert 

i mot. 

I Kunnskapsløftet har elever på studieforberedende 

obligatorisk matematikk (fellesfag) over 

to år, og de elevene som ikke tar sikte på fordypning 

i realfag, velger gjerne praktisk matematikk. 

Denne varianten er ansett som en del enklere enn 

teoretisk matematikk, som kreves dersom en vil 

fortsette med realfag. Bortimot tre fjerdedeler av et 

kull velger den enklere, praktiske varianten. 

Ser vi på eksamensresultat de siste åra, ser vi en 

klar økning i andel elever med stryk og en tilsvarende 

nedgang i snittkarakteren. Vi viser her tall 

fra Nordland, men tendensen er den samme på 

landsbasis. I 2010 var 118 elever i fylket trukket ut 

til skriftlig eksamen, 8 prosent strøk og gjennomsnittskarakteren 

var akseptable 3,10. I fjor gjorde 

strykprosenten et hopp til 27 prosent samtidig som 

snittkarakteren falt til 2,32. Det samme skjedde på 

landsbasis, slik at dette var ikke en lokal svingning. 

I år strøk 62 elever av 172 av eksaminander i 

Nordland, strykprosenten ble altså dramatiske 36 

prosent før klagesensuren. 

Tallene fra påbygging er parallelle, 12 prosent 

stryk i 2010 og 35 prosent i år i Nordland. Matematikk 

har altså blitt det vanskelige hinderet for 

å klare påbygging og komme seg videre til et studium. 

Ser vi på nasjonale tall på Utdanningsdirektoratets 

hjemmeside, ser vi at resultatene for 

påbyggingselevene har sunket fire år på rad, til 

dels betydelig: snittkarakter 3,5 i 2008, videre 2,9, 

2,8, 2,5 og 2,1 i år. Tallene på påbygging kan delforklares 

med at det er en økende andel av yrkesfagelevene 

som velger påbygging, derfor kan nivået 

synke noe. Men dette er neppe hele forklaringa. 

Vi forventer at Utdanningsdirektoratet - som er 

ansvarlig for skriftlig eksamen, for oppgaver og for 

Kari Mette Aas 

eksamensleder i 

Nordland 

fylkeskommune 

foto privat 

sensur - setter i gang en analyse av denne bedrøvelige 

utviklinga. Har noe skjedd med eksamensoppgavene 

i obligatorisk matematikk, enten med 

typen oppgaver eller vanskelighetsgraden 

Det er vanskelig å begripe at nivået kan ha sunket 

så mye så raskt. Det har ikke skjedd noe tilsvarende 

i andre fag. Vel er de grunnleggende ferdighetene 

i regning og tallforståelse svake, og mange 

elever sliter med faget matematikk, også denne 

«lettere» og praktiske varianten. Men dette forklarer 

ikke nedgangen. Kanskje bør også matematikklærerne 

komme på banen. Har de erfart en 

tilsvarende nedgang i standpunkt 

Nordland fylke har de siste årene rettet søkelyset 

mot undervisning og undervisningsmetoder i 

matematikkfaget. Mange matematikklærere har 

fått etter- og videreutdanning, skoler og fylket har 

arrangert kurs i fagets didaktikk, man har brukt 

ressurser på å hjelpe de svakeste elevene med forkurs, 

leksehjelp, tilpasset opplæring - faget har 

generelt fått mye oppmerksomhet. Også andre 

fylker og sentrale myndigheter har hatt ulike realfaglige 

satsninger for å bedre matematikkresultat. 

I dette lyset blir nivånedgangen enda underligere. 

«Det er vanskelig å begripe 

at nivået kan ha sunket så 

mye så raskt.» 


Debatt 

● Meiningar 

på nettet 

Redaksjonen i Utdanning tek imot 

langt fleire meiningsytringar enn det 

er plass til i bladet. Men nokre vert 

publiserte i nettutgåva vår, utdanningsnytt.no. 

Her følgjer presentasjon 

av nokre meiningsytringar: 

Politikk og pedagogikk i norsk 

skole, en salig røre 

Det er nesten like frustrerende 

morsomt hver gang å følge Utdanningsdirektoratets 

avdelinger for 

vurdering i deres mange krumspring 

og forsøk på å orientere seg i et 

landskap de ser ut til å ha stadig 

dårligere forutsetninger for å kjenne 

seg igjen i, skriver lektor Knut Michelsen 

i et tilsvar til et innspill av 

Berit Hopsdal. [13.07.] 

Samhandlingsreformen, samfunnskontrakt 

for flere læreplasser og 

rekruttering til helsearbeiderfaget 

Intensjonen med samhandlingsreformen 

er god, men det er et 

spørsmål om tempo og bruk av 

virkemidler som f.eks. ansatte i 

sektoren, skriver Finn Thoresen, 

arbeidsplasstillitsvalgt i Akershus 

fylkeskommune. [13.07.] 

Politisk portrett i det upolitiske 


Nå begynner det virkelig å bli politisk 

profil over bladet Utdanning. I 

12/2012, av 22.juni, blir den røde 

kjendis, Mads Gilbert, portrettert, 

skriver Jan Pedersen. [04.07.] 

Skriftlig sidemål inn i barneskolen 

I forbindelse med revisjonen av 

læreplanen i norsk diskuteres det 

nå blant sidemålstilhengere om ikke 

opplæringen i sidemålet bør starte 

enda tidligere enn i dag, innleder 

norsklektor Ane-Lin Strømholm i 

et svar til Hilde Traaviks innspill i 

Utdanning 12/2012. [15.07.] 

Tariffoppgjøret 

Pensjonistmedlemskap 

Kan Utdanningsforbundet svare 

meg på hvilke fordeler vi pensjonister 

har av vårt medlemskap bortsett 

fra å få et blad i posten som går 

rett i søpla Hvor er kalkulatoren 

som beregner pensjonen min etter 

tariffoppgjøret 

Sjur gaard 

Til «Fant lovbrudd der Fylkesmannen ga grøntlys» på utdanningsnytt.no 

Global oppvarming 

i Utdanning 12/2012 er det gjeve ei 

orientering (side 7) om Utdanningsforbundet 

sin nyoppretta Klimapris. 

Då må eg få spørja dei som har funne 

på dette: Kva er det ved klimaet 

desse lærarane skal gjera som skal 

få den prisen 

Til orientering: I fleire år har no 

snittemperaturen i mellom anna vår 

del av verda gått nedover. Det er 

statistisk greitt prova! Då kan det 

vel ikkje vera noko som skal gjerast 

for å hindra oppvarming 

Reint praktisk tek eg her eit døme 

av eigenopplevd: Eg har i 40 år gått 

svært mykje i fjellområda som kallast 

Stølsheimen. Eg har aldri sett så 

Til «Utdanning og inntekt går i arv i flere 

generasjoner» på utdanningsnytt.no 

«Utdanning og inntekt går i arv i flere 

generasjoner», melder Utdannings 

nettsted. Det interessante i denne 

sammenhengen er jo at forskere lar 

seg overraske av slike funn. Sammenhengen 

er relativt innlysende. Det er 

dette vi kaller kultur, og svært mye 

av dette er jo ubevisst overlevering. 

Vi gjør det slik «fordi det er sånn det 

Bukken og havresekken 

Klimapris 

Kultur 

Mens Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 

ikke fant et eneste lovbrudd, oppdaget 

Utdanningsforbundet daglige 

brudd på opplæringsloven, skriver 

utdanningsnytt.no. Til det vil jeg si 

at det er virkelig naivt å tro at kommuneledelsen 

har oversikt over alt 

som skjer i den enkelte time på den 

enkelte skole, og at de ikke i enkelte 

tilfeller ser at det å unnlate å sette 

inn vikar kan være en måte å spare 

på. Dette ser vi i alle fall gang på 

omfattande arbeid av snø og is som 

dette året. Skog og menneskelaga 

byggverk er raserte som aldri før 

sett av meg. Og snømengdene er 

framleis svært store! Det har verkeleg 

vore vinter. Og heime i stova der 

eg no skriv, har eg nesten lyst til å 

fyra i omnen, den 26. juni! 

Det er så ein har lyst til å tenkja 

ironisk: Det er nok den globale 

oppvarminga! 

Den lanserte Klimaprisen er 

diverre med og støttar opp under 

feile oppfatningar og utgått tankegods. 

Som faktisk ein del framleis 

trur byggjer på ordentleg vitskap! 

Dette er berre å beklaga, og så vil 

skal gjøres». Tenk litt over alt hva 

vi sier og gjør. Det aller meste er jo 

sosial arv som trolig kan spores tilbake 

fra flerfoldige generasjoner. 

tor Sørdal Bue 

gang i Oslo. Det viktigste er å holde 

budsjettene, selv om de er aldri så 

trange, og det er de svakeste det går 

ut over. 

Kine Juel 

eg be om at oppegåande lærarar 

heller satsar på å læra frå seg framtidsretta 

idear om rett bruk av ressursane 

menneska har til rådvelde. 

I staden for å bruka tid på å tala om 

Keisarens nye klede! 

Reidar Furelid | 

adjunkt m/tre fag, mellom anna 

biologi 


Global oppvarming 

Det finnes ikke klimaendringer 

Utdanningsforbundet, som lanserer 

en klimapris, må først og fremst 

skaffe seg kunnskaper om klima. Det 

finnes faktisk ikke klimaendringer, 

det klima vi har hatt de siste hundre 

årene er så nær det optimale som 

det er mulig å komme, hvor temperaturen 

har variert opp og ned noen få 

tiendedels grader. De siste 12 årene 

har ikke den globale temperaturen 

steget i det hele tatt, og den er nå 

faktisk synkende på tross av at CO 2 

- 

Til «Vil avvikle bruken av ufaglærte» på utdanningsnytt.no 

nivået øker kraftig. Noe historien 

også viser: at CO 2 

har lite med temperaturen 

å gjøre. 

Per Jan Langerud 

Skolegrunner til å skifte regjering 

Jeg er 72 år, fortsatt like engasjert 

i skolen og elevene som for 50 år 

siden. Jeg har samlet en betydelig 

kompetanse i ledelse, rådgivning, 

undervisning og behandling av krevende 

elever, men ikke tale om at jeg 

får jobb, hverken i pedagogisk-psykologisk 

tjeneste (PPT) eller som lærer. 

Bjørn Håkon Bremvik 

Kronikk 

Emnar du på ein kronikk, er det lurt 

å presentere ideen for redaktør Knut 

Hovland kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må 

vere interessant og relevant – og 

språket godt og forståeleg – for ei 

brei lesargruppe. Stoff som byggjer 

på forsking, må vere popularisert. 

Det betyr blant anna at forskingsresultatet 

er det sentrale i teksten, og 

at det som handlar om metode, har 

ein mykje mindre plass. Lengda kan 

vere mellom 12.500 og 17.000 teikn 

inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og referansar må vere inkluderte i 

talet teikn. Eventuelle illustrasjonar 

må ikkje sendast limt inn i wordfila, 

men separat som jpg- eller pdf-fil. 

Bruk din medlemsfordel 

Rente fra 

3.25% 

Flytt boliglånet til Swedbank og 

spar tusenlapper 

www.swedbank.no/udf 


Debatt 

Organisasjonens forsikringsavtaler 

Er Tryg tryg 

På reise i USa i sommer gjorde jeg 

igjen en erfaring med Tryg. Denne 

erfaring var ikke positiv og av samme 

karakter som tidligere erfaring med 

selskapet. 

Før jeg reiste, kontaktet jeg selskapet, 

og fikk forsikringer om at alt 

var tryg(t), og jeg ble ønsket god tur. 

Utstyrt med Utdanningsforbundets 

reiseforsikringsbevis la jeg fortrøstningsfullt 

ut på reisen. 

I New York gikk kofferten i vranglås, 

og for å få tak i medisinene mine om 

kvelden, så jeg ingen annen løsning enn 

å bryte opp låsen. Da jeg neste morgen 

ringte til Tryg, hadde pipa fått en helt 

annen lyd. Under henvisning til forsikringsvilkårene, 

som i denne sammenheng 

fremsto som «den lille skriften», 

ble henvendelsen bryskt avvist. 

Da jeg for noen år siden hadde en 

lekkasje på huset, fikk jeg samme svar 

fra daværende Vesta. Det var tatt 

forbehold. 

Jeg gjør meg noen refleksjoner 

omkring forsikringsavtalen til 

Utdanningsforbundet. 

Da forbundet i sin tid skiftet sel - 

skap til Vesta (som senere er fordansket), 

var det ikke måte på hvor klientvennlig 

og progressivt i selskapet var 

og skulle bli. Jeg satt den gang i sentralstyret, 

og var veldig i tvil. Gjensidige 

var, etter min vurdering, et traust 

norsk selskap med gode servicetilbud 

over hele landet, men de økonomiske 

forholdene tippet imidlertid i Vestas 

retning. 

Når dette nå er fordansket; (den 

ene g i navnet ergrer meg som gammel 

norsklærer) gjør jeg meg noen tanker 

om forsikringsselskapenes forhold 

til sine kunder. Det er tydeligvis en 

strategi å bruke betydelige ressurser 

På reise i USA i sommer gjorde jeg, igjen, en negativ erfaring med Tryg, skriver innsenderen. 

iLL. FOtO SXC 

på markedsføring i media, samt gjennom 

kontakt med organisasjonene å 

opprette fond til allmennnyttige formål. 

Det er imidlertid gjennom møtet 

med den enkelte forsikringskunde, og 

avslag på forespørsler at selskapene 

kan tjene penger, og vel også gjør det. 

Sett i ettertid la nok jeg for liten vekt 

på kvaliteten i kundebehandlingen 

ved valg av forsikringsselskap for 

Utdanningsforbundet. Mine smule 

negative erfaringer håper jeg kan bidra 

til en bredere vurdering ved en senere 

anledning. 

Bjørn Jørstad 

Til «Er Tryg trygg» på utdanningsnytt.no 

Støtter innlegget - dessverre 

dessverre, fordi det er kjedelig 

når sånt ikke fungerer. Det er ikke 

sikkert valget var dårlig den gang, 

men ting forandrer seg. Og da må 

vi følge med. Vesta var en gang (for 

lenge siden) et sympatisk forsikringsselskap. 

Men så ... Jeg hadde 

også en skade på reise, da het det 

Tryg-Vesta. Ikke bare fikk jeg avslag, 

damen sa jeg ikke kunne «slenge» en 

PC inn i bagasjerommet, jeg måtte ha 

den på fanget i bilen. Ganske frekk 

påstand og argument. Jeg orket ikke 

den gang gå høyere med saken, men 

etter enda en lignende episode byttet 

vi selskap. Siden har jeg vært 

svært godt fornøyd med Gjensidige, 

på tross av flere saker. Raskt og 

greit oppgjør. Og samlet premie er 

lavere (gjennom konas medlemsskap 

i tidligere UHF, nå Akademikerforbundet). 

Bortsett fra ulykkes- og 

livsforsikring, som jeg ennå har i 

Tryg - men det er en annen del av 

selskapet. Min stemme går også til 

Gjensidige! 

PS. Hvis Utdanningsforbundet 

vurderer å bytte, ikke gå til If, derfra 

har vi enda dårligere erfaring! 

Bjørn Barnholdt 

Til «Er Tryg trygg» på utdanningsnytt.no 

Syk under reise i utlandet 

Jeg måtte avbryte en ferie i utlandet 

i juli i år. Jeg stolte på at min reiseforsikring 

ville ordne raskt opp i 

hjemreise. Det viste seg å bli et byråkrati 

som tok meg 24 timer, bare å 

sitte i telefonen – en dyr affære med 

mobil. Det viste seg at prosedyrene 

omkring hvordan jeg skulle kunne få 

dette dekket, var så innviklete og 

byråkratiske at jeg til slutt valgte 

å endre flybillett og hjemreise for 

egen regning. Hjemturen tok meg 

seks timer, mot «tilbudet» jeg fikk, 

som lød på én hel dag til reise tur/ 

retur lege (14 mil), samt venting 

på ledig fly, som ville bety seks 

dager. Et annet alternativ var en 

bussreise på tre timer, taxi, og tre 

flybytter, samt venting i det uendelige 

på når jeg kunne få plass i dette 

fly-alternativet. 

Jeg vurderer å si opp reiseforsikringen 

i Tryg. Den er ikke verdt papiret 

den er skrevet på. 

Marit Falkensten 

tromsø 


Har du mykje på hjartet 

Det er du ikkje åleine om. Utdanning tek imot store mengder kortare og lengre 

debattinnlegg, innspel og kronikkar. Men det er trongt om plassen. Difor går det 

ofte lang tid før tekstane kjem på trykk, nokre gonger så lang tid at dei vert uaktuelle. 

Vårt tips er: Skriv kort! Held du debattinnlegget ditt på under 2500 teikn (tal 

på teikn inklusive mellomrom), er sjansen større for å få plass. Redaksjonen set 

retten til å kutte i innlegga som vilkår. 

For innlegg på innspel-plass er lengda 3000 - 10.000 teikn, og kronikkar kan ha ei 

lengd på mellom 12.000 og 17.000 teikn. 

Redaksjonen tek imot debattstoff på denne adressa: debatt@utdanningsnytt.no 

Juss 

Lovteksten må endres! 

Paragraf 3-20 i Forskrift til opplæringslova 

gir foreldrene til elever med 

individuell opplæringsplan i et fag, 

muligheten til å velge bort formell vurdering 

med karakter. De får da «fritatt» 

i stedet for en karakter i faget, og dette 

har ikke hatt innvirkning på karaktergjennomsnittet 

ved opptak til videregående 

skole. Dette har vært brukt 

med stort hell overfor elever som har 

vansker med å oppnå Kunnskapsløftets 

fagmål. Disse elevene har da kunnet 

beholde sin faglige motivasjon uten å 

få negative tilbakemeldinger i form av 

dårlige karakterer. 

Paragraf 6-15a i forskriftene sier 

at karakterene i alle fag teller med ved 

opptak til videregående. Paragraf 4-4 

i forskriftene definerer «karakterer» 

som tallkarakterer. Utdanningsdirektoratet 

har, i en artikkel publisert 16. mai 

2012, tolket begrepet «fritatt» som en 

karakter og gitt det 0 poeng. Derved 

skal det, fra neste år, telle med ved 

opptak til videregående. Dersom konsekvensen 

ved at foreldre velger bort 

formell vurdering, blir at deres barn 

får dårligere sjanse til å komme inn på 

videregående skole, har de i virkeligheten 

ikke noen valg lenger. 

Jeg ber om at enten lovteksten i 

paragraf 6-15a endres, eller at Utdanningsdirektoratet 

endrer sin tolkning av 

begrepet «karakterer» i paragraf 6-15a 

til ikke å gjelde begrepet «fritatt» (i 

tråd med paragraf 4-4). Derved kan valget, 

som paragraf 3-20 gir foreldrene, 

bli reelt, og elever med individuell opplæringsplan 

kan få sin opplæring med 

underveisvurdering opp mot sine individuelle 

mål i sin egen opplæringsplan og 

beholde faglig motivasjon. 

trygve a. Wasa | Rektor 

Til «Lovteksten må endres!» 

Fritak fra vurdering med karakter og inntak til 

videregående opplæring 

Rektor trygve a. Wasa skriver om 

elever med individuell opplæringsplan 

(IOP) og karakterer. Når foreldrene har 

bestemt at en elev med IOP i ett eller 

flere fag ikke skal ha vurdering med 

karakter, skal skolen føre «Fritatt» på 

vitnemålet. «Fritatt» telles som karakteren 

0 ved inntak til videregående 

opplæring. Denne tolkingen informerte 

Utdanningsdirektoratet om i mai i år. 

Begrunnelsen for vår tolkning er at 

elevene skal bli behandlet rettferdig 

og rimelig. Det er flere hensyn som må 

veies opp mot hverandre ved poengberegningen 

ved inntaket til videregående 

opplæring: 

– Eleven ønsker å slippe vurdering 

med karakter fordi han eller hun har en 

individuell opplæringsplan (IOP). 

– Det skal være rimelig samsvar mellom 

karaktergjennomsnittet til eleven 

og den kompetansen eleven faktisk har. 

– Eleven med IOP skal ikke kunne 

velge bort vurdering med karakter bare 

for å få et høyere snitt ved inntaket til 

videregående opplæring. 

Tidligere har vi sagt at fritak fra 

vurdering med karakter ikke teller 

med i beregningen av karaktergjennomsnittet. 

Vi hadde ikke kommunisert 

vår nye tolkning til skolesektoren før 

i mai, og det er en endring til ugunst 

for de elevene det gjelder. Foreldrene 

har heller ikke i tilstrekkelig grad vært 

kjent med dette når de har tatt valget 

om fritak fra vurdering med karakter. 

Derfor bestemte vi at dette ikke må 

gjelde for inntaket dette skoleåret, og 

fylkeskommunene selv velger hvordan 

de beregner poeng for elever med IOP 

og fritak fra vurdering med karakter i 

årets inntak. 

Vi gjør også oppmerksom på at vi 

arbeider med å revidere inntaksreglene 

i kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven. 

I de reviderte bestemmelsene vil 

vi klargjøre dette spørsmålet. Direktoratet 

skal oversende forslag til nye 

forskriftsbestemmelser til departementet 

innen 1. desember 2012. Deretter 

vil forslag til endring av kapittelet 

bli sendt på alminnelig høring. 

Hilde austad | fungerende 

avdelingsdirektør 

Utdanningsdirektoratet 

Til «Lovteksten må endres!» 

«Fritatt» 

Utdanningsdirektoratet har nå tolket 

begrepet «fritatt» som en karakter 

og gitt det 0 poeng. Dette må endres, 

mener rektor Trygve A. Wasa. 

Dette medfører vel strengt tatt ikke 

at elevene får dårligere sjanse til å 

komme inn på videregående skole. Alle 

kommer inn på videregående skole 

– det har de en lovfestet rett til. Et 

lavere snitt minsker imidlertid sjansen 

deres til å komme inn på førstevalget. 

Wasa sier jo selv at dette gjelder 

elever som har vansker med å oppnå 

kompetansemålene og som ellers ville 

fått dårligere karakterer. Med andre 

ord har de lav kompetanse i faget. Slik 

det har vært hittil, har disse elevene 

hatt en snittkarakter som ikke reflekterer 

deres faktiske kompetanse og 

faglige nivå. Jeg er lærer i videregående 

skole, og har møtt noen av disse 

elevene som har kommet inn på studieretninger 

de kanskje ellers ikke ville 

kommet inn på, og som de ikke har forutsetning 

for å mestre. Jeg synes synd 

på dem, for de har ikke akkurat noen 

god hverdag på skolen. Med tanke på 

alle de andre svake elevene med lavt 

snitt, er det heller ikke rettferdig at de 

med fritak skal komme «foran i køen» 

fordi de har fått et høyere snitt som 

egentlig ikke er reelt. Det må jo virke 

demotiverende for dem. 

Hilde Bystrøm 


Debatt 

Forsikring 

Svar til «Lærerpensjonister i 

finansverdenen», i Utdanning 12/2012 

i Utdanning 12/2012 spør Torbjørg 

Andreassen om en innboforsikring er 

verdt noe som helst, når møblene hennes 

ikke er av nyere dato. Andreassen 

viser også til en konkret sak der hennes 

briller ble ødelagt, hvor hun først fikk 

et positivt svar fra Tryg om at brillene 

ville bli erstattet (minus egenandel på 

2000 kr). Dagen etter fikk hun imidlertid 

et nytt brev om at forsikringsselskapet 

likevel ikke kunne dekke skaden 

ettersom brillene var åtte år gamle, og 

brillenes verdi hadde sunket til under 

verdien av egenandelen. 

Først beklager vi at Andreassen har 

fått to forskjellige svar fra oss. Det forsikringsmessig 

riktige er det siste svaret, 

altså at brillene har mistet en del 

av sin nyverdi. I dette tilfellet har hun 

likevel fått utbetalt erstatning fra Tryg 

fordi vi i det første brevet skrev at hun 

skulle få erstatning. Det må vi stå for. 

Forsikringsbransjen gjør aldersfradrag 

i erstatningssaker. En forsikring 

gir deg derfor ikke automatisk tilbake 

nyverdien av det som er skadet eller 

har tapt. Har du en bil fra 1995 som 

blir stjålet og ødelagt får du ikke en 

flunkende ny 2012-modell i erstatning 

– du får et beløp tilsvarende verdien på 

din 1995-modell. Kunst og antikviteter 

kan være eksempler på det motsatte. 

For eksempel vil et maleri av en kjent 

kunstner kunne øke i verdi med årene. 

Blir det stjålet eller skadet, er det 

nåverdien som legges til grunn, ikke det 

du betalte for maleriet da du kjøpte 

det. 

Forsikring skal altså erstatte kostnaden 

ved å skaffe på nytt verdien av 

det du hadde forsikret. Det betyr at 

slitasje og aldring på gjenstanden tas 

med i vurderingen i det økonomiske 

oppgjøret. 

Alle forsikringsselskaper gjør 

aldersfradrag. Forsikringens grunnprinsipp 

er at ingen skal tjene økonomisk 

på et forsikringstilfelle, men få erstattet 

en gjenstands økonomiske verdi. 

Når det gjelder reiseforsikring, 

som Andreassen også tar opp i slutten 

av sitt innlegg, er man dekket 

for inntil de summene som står i 

reiseforsikringsvilkårene. 

Håvard Søvde | 

senior skadesjef i Tryg 

Et maleri av en kjent kunstner kunne øke 

i verdi med årene. Blir det stjålet eller 

skadet, er det nåverdien som gjelder, 

ikke opprinnelig pris for maleriet, skriver 

innsenderen. 

iLL. ODA KROHGS «JAPANSK LYKT», 1886 

Til «Hjemme-arbeidsdag i Mat og helse er i strid 

med loven» 

Tilsyn 

dei såkalla «heime-arbeidsdagane» 

som skoler i Trondheim kommune 

gjennomfører i faget Mat og helse, 

er i strid med opplæringslova, meld 

utdanningsnytt.no 18.7. 

Heimearbeidsdag er ikkje direkte 

i strid med opplæringslova. Samfunnets 

tilsynsplikt kan oppfyllast på 

ulike måtar, til dømes med eit foreldremøte 

i forkant der visse krav 

blir stilte, kombinert med tilfeldig 

inspeksjon undervegs. 

ivar Lotsberg 

Til «Generasjon realfagkrise» på utdanningsnytt.no 

I matematikk, 

og i den delen av... 

... fysikk- og kjemiundervisningen 

som ikke krever omfattende laboratoriearbeid, 

er elever i Norge ikke 

lenger avhengige av at det finnes 

høykompetente lærere i Norge. De 

kan knytte seg til slike hvor enn i verden 

slike måtte befinne seg. Lærertilfanget 

er altså bedre enn det noen 

gang før har vært. 

Erik Syring 

Litteraturkritikk 

Kommentar til Dag Hareides omtale av 

«Krenkelse i skolen – mobbingens bakteppe» 

Jeg vil rette en takk til Dag Hareide 

for anmeldelse av «Krenkelse i skolen 

– mobbingens bakteppe» i Utdanning 

12/2012 (utgivelse 22.juni). 

Jeg synes han fint oppsummerer 

kritikken min mot mobbeprogrammene. 

Han har også helt rett i at mine 

erfaringer som lærer, sosiallærer og 

rådgiver har vært sentrale i skrivingen 

av boka. Jeg må bare beklage at 

jeg har feilstavet restorative justice, 

som kan sies å være blant Hareides 

hjertesaker, noe som framkommer 

i hans anmeldelse: Han mener jeg 

burde ha jobbet mer for å få fram 

den typen alternative metoder/ 

systemer. Kapitlene 4, 5 og 6 er viet 

forståelsen av krenkelse og konflikt i 

skolen og hvordan lærere kan løse og 

forebygge dette i praksis. Jeg bruker 

ikke restorative justice-begrepet i 

disse kapitlene, og dette kan være 

en årsak til at Hariede ikke omtaler 

disse over 100 sidene. 

Jostein alberti-Espenes | 

lærer, rådgiver og forfatter 


Rett 

på sak 

Til debatten om press 

for å føde før 

1. september 

Et gode for 

alle barn 

FUB mener det er på høy tid at det 

blir foretatt en endring av opptaksdatoen 

til barnehageplass, og at det 

innføres minimum to opptak i året. 

Med en slik ordning vil retten til 

barnehageplass ikke bare gjelde for 

barn født før 1. september. 

Fra 1. januar 2006 kom bestemmelsen 

i barnehageloven som sier at 

barn født før 1. september har rett 

til barnehageplass. Bestemmelsen 

var godt nytt for alle foreldre med 

barn på rett side av datoen og sikret 

rett til et viktig og godt barnehagetilbud, 

som de fleste foreldre i Norge 

ønsker og trenger til ungene sine. 

Rettigheten har dessverre gitt 

uønskede effekter og oppleves diskriminerende 

for foreldre med barn 

som er født etter den 1. september. 

Disse foreldrene kan risikere å 

måtte vente helt til barna fyller to 

år før de kan få den nødvendige 

barnehageplassen. Konsekvensene 

av rett til barnehageplass 

har i tillegg begynt å vise seg på 

fødselsstatistikken. Aftenposten 

av 7. august 2012, kan fortelle at 

etter at paragraf 12a ble innført, 

har fødselstoppen endret seg fra 

vårmånedene mars, april og mai til 

midt på sommeren, og ferietiden er 

blitt en babyboom! Det har dessuten 

gitt sykehusenes jordmødre en stor 

utfordring når det gjelder å avvikle 

sommerferie. 

FUB mener at retten til barnehageplass 

må gjelde alle barn, slik at 

ordningen blir en hensiktsmessig og 

rettferdig velferdsordning! 

Lena Jensen | leder av Foreldreutvalget 

for barnehager (FUB) 

Utdanningsforbundet 

nytter det 

Eva Nærby 

leder av styret for pensjonistene i Utdanningsforbundet 

FOtO ANNE MARIT NÆRBY 

Pensjoniststyret har kommet med 

begrunnede endringsforslag til i alt 

11 paragrafer i gjeldende vedtekter 

som styrker pensjonistenes plass i 

organisasjonen. 

Etter at pensjoniststyret i Utdanningsforbundet ble 

oppnevnt av sentralstyret, har vi utarbeidet en handlingsplan. 

Første punkt var å gjennomgå gjeldende 

vedtekter og utarbeide endringsforslag som kunne 

styrke pensjonistenes plass i organisasjonen. Vi har 

kommet med begrunnede endringsforslag til i alt 11 

paragrafer, og gjort forslagene kjent i hele organisasjonen 

med klart mål om å få forslagene behandlet 

på landsmøtet. Så langt har sentralstyrets holdning til 

våre endringsforslag vært negativ, og i organisasjonen 

blir vårt arbeid kalt for «kampanje». Når ble det 

besluttet at medlemmers arbeid for sine rettigheter 

skal kalles «kampanje» 

Retningslinjene for arbeidet i pensjoniststyrene 

sentralt og lokalt hadde behov for justeringer og 

konkretiseringer. Vi har utarbeidet forslag som er 

oversendt sentralleddet, men vi har ennå ikke fått 

reviderte retningslinjer. 

Styret får stadig henvendelser fra pensjonistmedlemmer 

som ikke vet noe om aktiviteten for pensjonistene 

i eget fylke eller lokallag. Vi har utarbeidet et 

skoleringsopplegg som kan gå rett inn i grunnmodulen 

for opplæring av arbeidsplasstillitsvalgte. Nå ser det ut 

til at noe av dette vil være på plass fra høsten av. 

Vi mener det er viktig at det er kontakt mellom de 

ulike organisasjonsleddene, men også mellom fylkeslag 

og lokallag. For å lette arbeidet har vi foreslått at 

det opprettes en idébank på Utdanningsforbundets 

hjemmesider, der alle se hvilke aktiviteter ulike pensjonistlag 

har og derved kanskje få inspirasjon til eget 

arbeid. Forslaget ble positivt mottatt, men er ennå ikke 

iverksatt. 

Styret har gjort en undersøkelse om økonomien i 

fylkes- og lokallag. Noen får de midlene de ønsker, 

andre har svært trange kår. Det bør gis sentrale retningslinjer 

slik at alle har en forutsigbar økonomi, i 

forhold til aktivitetene. 

Representanter for styret har deltatt i Unios delegasjon 

i drøftinger med statsråden om trygdeoppgjøret 

og poster på statsbudsjettet som vedrører pensjonister. 

Nå har departementet gitt nye retningslinjer som fører 

til at en representant fra Unio og en fra Landslaget for 

offentlige pensjonister møter i disse drøftingene. 

Så godt som samtlige pensjonister i landet er fortørnet 

over at Stortinget har gått bort fra eget vedtak 

om at pensjonene skal økes i takt med kjøpekraftutviklingen. 

Nå skal de økes, men med fratrekk av 0,75 

prosent, hvilket vil si at pensjonister får stadig svekket 

kjøpekraft i en livsfase der man mer enn noen gang 

er avhengig av å kjøpe tjenester man tidligere kunne 

greie selv. Vi har etterlyst sentralstyrets engasjement 

i denne saken. 

Staten bevilger drøye 10 millioner kroner i støtte til 

landsomfattende pensjonistorganisasjoner. Departementet 

har vedtatt nye regler for fordeling av disse 

midlene, og Utdanningsforbundets pensjonister er 

ikke berettiget til støtte da vi er en del av en fagorganisasjon. 

Vi har hatt kontaktmøter med Landslaget for 

offentlige pensjonister (LOP) for å se om vi i fellesskap 

kan styrke våre posisjoner. 

Vi har fått sekretariatet til å utarbeide en kortfattet 

oversikt over medlemstilbud som kan gå som bakside 

på brev som fylkeslag og lokallag sender ut til nye pensjonistmedlemmer. 

Styret for pensjonistene er oppnevnt, ikke valgt, og 

det er muligens derfor vi ikke har tilgang til organisasjonens 

interne datasystem. Vi får heller ikke tilbud 

om oppgradering av datatjenester, hvilket betyr at vi 

ikke kan ta ut vedlegg (for eksempel sakspapirer til 

representantskapet) som organisasjonen sender ut. 

Burde det komme en sak for representantskapet: 

«Hva vil Utdanningsforbundet med sine 26 000 pensjonistmedlemmer» 

45 | Utdanning nr. 14/7. seotember 2012

Kronikk 

Refleksjon og samspill: 

Flerstemmig veiledning 

i den nye lærerutdanninga 

Hanne 

Christensen 

førstelektor ved 

pedagogikkseksjonen 

Alf Gunnar 

Eritsland 

førstelektor ved 

norskseksjonen 

Ingebjørg Tonne 

førsteamanuensis ved 

norskseksjonen 

Alle tre er ansatt ved Institutt for grunnskole- og 

faglærerutdanning, Fakultet for lærerutdanning 

og internasjonale studier, Høgskolen i Oslo og 

Akershus 

FOtO: PRIVAT 

«Fordi alle parter hadde 

vært til stede i timene, 

kunne både praksislærer 

og vi som faglig tilsatte på 

høgskolen spille inn pedagogisk 

erfaring og forskningsbasert 

kunnskap og knytte 

dette til studentenes arbeid i 

klasserommet.» 

I kronikken drøfter vi hvordan 

flerstemmig veiledning mellom 

studenter, teorilærere og 

praksislærere kan integrere ulike 

kunnskapsformer i kvalifiseringen 

av lærere. 

iLLUStRaSJOn Tone Lileng | tonelileng.no 

Helhet og sammenheng har lenge vært sentrale 

stikkord for kvalifiseringen av norske lærerstudenter. 

Likevel slår ulike evalueringer fast at de teoretiske 

og praktiske delene av utdanninga utgjør 

«to verdener» med liten kontaktflate. Den siste 

reformen gjennomført i 2010 (Grunnskolelærerutdanning, 

GLU10) gir nye muligheter for profesjonsretting. 

«To verdener-kritikken» 

Kritikken av norsk lærerutdanning har, på tross av 

tallrike reformer, vært forbausende stabil gjennom 

flere tiår. Den har dreid seg om avstanden mellom 

skolefag og pedagogikk i teoriopplæringa, mellom 

opplæringa ved høgskolen og praksis i yrkesfeltet, 

mellom akademia og profesjon (Haug 2010). 

Lærerutdanningene blir kritisert for ikke å ta nok 

hensyn til det yrket lærerstudentene skal ut i. Det 

hevdes at teoriopplæringa ikke settes inn i en skolekontekst, 

at aktørene «(…) velger å prioritere 

arbeid med faglige spørsmål fremfor fagdidaktiske 

eller fagovergripende problemstillinger» (Nokut 

2006:52). Den kritiske konklusjonen er at utdanninga 

for den enkelte student utgjør «to verdener», 

profesjonsutøvelsen og akademia. 

I de nye grunnskolelærerutdanningene (GLU10, 

Kunnskapsdepartementet 2010) kvalifiserer studentene 

seg for undervisning enten på klassetrinn 

1.–7. eller 5.–10. Særlig i studiet rettet mot de øverste 

klassetrinn legges det vekt på faglig fordypning 

i et mindre antall skolefag. Våre erfaringer som 

lærere i pedagogikk og elevkunnskap (PEL) og 

norsk på GLU 5.–10. tilsier at denne fagkonsentrasjonen 

gir nye muligheter for samspill mellom 

praksisfeltet og høgskolen. Praksislæreren til studentene 

er faglærer i det faget studentene har valgt 

å fordype seg i. De fleste undervisningstimene som 

studentene har, er i dette faget. Høgskolelærerne 

som følger opp studentene i praksis, er enten lærer 

i PEL eller i fordypningsfaget til studentene. Denne 

faglige konsentrasjonen og samstemtheten gir en 

felles plattform, en faglig fokusert innstilling fra 

både studenter, praksislærer og høgskolelærerne. 

Målet med lærerutdanning er at studentene skal 

kvalifisere seg for yrket gjennom å utvikle yrkesnær 

fagkunnskap og praktisk ferdighet som lærer. 

Studentene arbeider derfor på to læringsarenaer: 

den faglige og pedagogiske teoriopplæringa ved 

høgskolen/universitetet og den praktiske veiledede 

opplæringa i skolen. Integreringa av disse 

kunnskapsformene har i stor grad blitt overlatt til 

studentenes eget tankearbeid. Dette er en oppgave 

mange studenter og nyutdannede lærere finner for 

krevende (Jordell 1986). For at lærerstudentene 

skal kunne se disse sammenhengene i sin lærerprofesjon 

og utvikle en integrert lærerkompetanse 

(Damsgaard 2007, Shulman 1986), må de få hjelp 

til å skape linjer mellom de ulike læringsarenaene. 

Vi ønsker her å se nærmere på denne problemstillingen: 

Hvordan kan lærerutdanninga integrere 

yrkesnær fagkunnskap og praktisk ferdighet Vi vil 

drøfte muligheten for et refleksivt samspill mellom 

ulike aktører i utdanninga av lærere: pedagogikkog 

faglærere, praksisveiledere og studentene. 

Flerstemmig refleksjonssamtale 

Vi ønsker å presentere ideen om en utvidet og 

forsterket veiledning av studentene mens de er i 

praksis. Hensikten med veiledning i praksis har 

alltid vært å knytte en forbindelse mellom det 

studenten opplever som lærer i praksis og den 

kunnskapen de utvikler gjennom teoristudiet. Vi 

mener samtalene rundt de daglige opplevelsene i 

praksis gir den beste situasjonen for å integrere de 

ulike kunnskapsformene lærerkvalifiseringa bygger 

på. Evalueringer og forskning omkring studentenes 

tilfredshet omkring studiet (Heggen 2010) 

viser at studentene opplever en avstand og mangel 

på samspill mellom skolen og høgskolen som 

læringsarenaer. Kan en av forklaringene være at 

lærere fra høgskolen bare sporadisk deltar i faglig 

refleksjon i praksisveiledningen Hva kan gjøres 

En måte å legge til rette for større integrering 

av yrkesnær fagkunnskap og praktisk ferdighet 

> 



Kronikk 

er å gjennomføre det vi kan kalle flerstemmige 

refleksjonssamtaler, som innebærer å utnytte en 

mulighet som ligger i den nye faglærerorienterte 

grunnskolelærerutdanninga (GLU 5-10). Hensikten 

er å involvere studentene i en refleksjonsprosess 

sammen med faglærer og PEL-lærer fra 

høgskolen i tillegg til praksislærer. I en slik samtale 

kan ulike perspektiv og kunnskapsformer, 

vitenskapelige og erfaringsbaserte, bli redskap 

for refleksjon over felles observert praksis. Skissen 

nedenfor baserer seg på våre erfaringer fra en 

flerstemmig refleksjonssamtale gjennomført studieåret 

2010–2011. 

Vi var tre lærere fra høgskolen som inviterte 

oss selv til en av «våre» studentgrupper og deres 

praksislærer på ungdomstrinnet. Vi ønsket å se 

hva som skjer når flere teori- og praksislærere 

møter studentene og diskuterer deres erfaringer 

fra klasserommet. Vi var sammen med studenter 

og en praksislærer i en 9. klasse en dag, og gjennomførte 

en veilednings- og refleksjonssamtale 

i etterkant av undervisningen. Skolen, en mellomstor 

ungdomsskole, hadde klasseledelse som 

satsingsområde. Dette hadde også vært tema i 

faget pedagogikk og elevkunnskap ved høgskolen 

samme semester. 

Samtalen kom for det første til å dreie seg om 

klasseledelse, et tema som ble aktualisert gjennom 

dagen. På høgskolen hadde studentene arbeidet 

med dette temaet i faget pedagogikk og elevkunnskap 

(Damsgaard 2007, Postholm 2005). Studentene 

skulle dessuten i praksisperioden observere 

praksislærerens klasseledelse og ut fra dette skrive 

et notat i faget pedagogikk og elevkunnskap. 

Vi snakket ut fra konkrete situasjoner som var 

oppstått, om skolens regler og praktiseringen av 

disse. Den studenten som hadde undervist, formulerte 

hvordan hun opplevde det å lede timen, 

ikke minst det å håndheve regler for oppførsel eller 

disiplin. Konkret ble en av studentene utfordret da 

en elev nektet å ta av seg lua i timen slik skolereglene 

tilsa. Reaksjonen fra studenten, eleven og 

praksislærer ble kommentert og vurdert i lys av 

«Gjennom å ha både 

studiefag og pedagogisk 

teori med i samtalen, kunne 

studentenes erfaringer fra 

dagen belyses ut fra flere 

teorifag samtidig.» 

skolens regler, men også i lys av elevens utvikling, 

holdninger og rolle i klassen. Her deltok tre lærere 

fra høgskolen, praksislærer og studenter. 

Det andre sentrale temaet for samtalen var 

bruken av og opplæringen i faglige begreper. 

Dette ble aktuelt i studentens innledning i samfunnsfagstimen, 

som handlet om imperialisme, 

kolonialisme og nasjonalisme. Det ble brukt ord 

som flere av elevene ikke kjente godt. Studenten 

som underviste, fant i ettertid ut at elevene hadde 

større behov for å avklare begreper i læreboka enn 

hun hadde tenkt seg da hun planla timen. Praksislærer 

støttet studenten i denne vurderinga. 

Samtidig understreket hun at klassen over lang 

tid hadde arbeidet med begrepsavklaring. Teorilærerne 

snakket om forholdet mellom teksten og 

illustrasjonene i læreboka, og generaliserte ut fra 

dette om tilpassa opplæring: hvordan kan faglige 

tema behandles for at flest mulig av elevene skal 

forstå begrepsbruken, men slik at omtalen likevel 

blir korrekt. Vi drøftet om det er slik at minoritetsspråklige 

elever oftere får problemer med tekstforståelsen 

fordi de tror de forstår begrepene i en 

fagtekst, mens flere av dem viser seg å misforstå 

sentrale ord, og at de dermed mister meningen i 

teksten. 

I refleksjonen rundt bruken av faglige begreper 

hadde alle en felles referanse, det som hadde 

skjedd i undervisninga i løpet av dagen. Praksislærer 

kommenterte ut fra egne erfaringer med 

klassen, egen undervisning og den enkelte elev. 

Teorilærerne drøftet temaet ut fra forskning presentert 

i en av studentenes pensumartikler (Kulbrandstad 

2003). 

Samtalen var reflekterende i den forstand at 

ingen av partene satt med en fasit, men ga sitt 

bidrag ut fra ulike perspektiv, kunnskaper, erfaringer 

og teori som kastet lys over problemstillingen 

og den aktuelle situasjonen. 

Samtaler som den vi her har beskrevet, kan etter 

vårt syn sies å være kontekstuell refleksjon på den 

måten at temaene ikke var planlagt, men kom opp 

som sentreringspunkt ut fra studentenes opplevelse 

av konflikter eller didaktiske utfordringer i 

undervisningssituasjonen. Fordi alle parter hadde 

vært til stede i timene, kunne både praksislærer og 

vi som faglig tilsatte på høgskolen spille inn pedagogisk 

erfaring og forskningsbasert kunnskap og 

knytte dette til studentenes arbeid i klasserommet. 

Samtalen var utviklingsorientert fordi den 

representerte en utviding av en vanlig praksisoppfølging, 

der en enkelt faglærer besøker en 

studentgruppe. Gjennom å ha både studiefag og 

pedagogisk teori med i samtalen, kunne studentenes 

erfaringer fra dagen belyses ut fra flere teorifag 

samtidig. Som en sideeffekt kan dette også trolig 

legge grunnlag for et utvidet faglig samarbeid på 

høgskolen. Som nevnt legger den mer fagsentrerte 

lærerutdanninga (for klasse 5.-10.) til rette for et 

slikt samspill mellom faglige og pedagogiske tema. 

Danning og yrkeskvalifisering 

Når Dysthe (1995) omtaler det «flerstemmige 

klasserommet» som en forutsetning for dannelse 

i et demokratisk samfunn, er det fordi skolen gir 

en ramme der barn lærer å lytte til andres stemmer, 

se andres perspektiv, stille spørsmål og søke 

svar sammen med andre. Den utvidet formen for 

veiledningssamtale som vi har beskrevet, legger 

etter vårt syn til rette for «flerstemmig refleksjon», 

en form for dialog som også vil kunne være modell 

for studentenes seinere arbeid som lærere. 

Tross problemene en kan se, for eksempel at det 

kan virke overveldende på studentene med både 

praksislærer og faglærere (Nilssen 2010; Sundli 

2002; Svensson og Östnäs 1989), mener vi at den 

flerstemmige refleksjonssamtalen er et tiltak som 

bør prøves ut i større skala. Den kan utvikles ved 

at samtalene gjøres mer eller mindre formalisert, at 

ett og samme tema blir reflektert over både i praksisfeltet 

og på høgskolen. Hvordan elever bruker 

sitt muntlige språk i læringsprosessen er et tema 

både i den teoretiske og praktiske delen av lærerstudiet. 

I drøftingen av dette temaet kan studentene 

bli utfordret gjennom faglitteratur, i fagdidaktiske 

oppgaver, i vanlig praksisveiledning og i flerstemmige 

refleksjonssamtaler. I en slik bearbeiding kan 

studentene bli utfordret gjennom faglitteratur, i 

fagdidaktiske oppgaver, i vanlig praksisveiledning 

og i flerstemmige refleksjonssamtaler. 

I et videre perspektiv kan refleksjonssamtalen 

tjene som modell for flerfaglig samspill i lærerkvalifiseringa. 

Vi mener at dette tiltaket kan fremme 

nye forbindelser mellom yrkesnær fagkunnskap og 

praktisk lærerkyndighet. Slik vi tolker de siste evalueringene 

av norsk lærerutdanning, er det dette 

studentene etterspør. 


Kronikk 

Hvis du emner på en kronikk, er det lurt å presentere ideen for redaktør Knut Hovland 

kh@utdanningsnytt.no. 

Utgangspunktet er at temaet må være interessant og relevant, og språket godt og forståelig, for en 

bredt sammensatt lesergruppe. Stoff som bygger på forskning, må være popularisert. Det betyr blant 

annet at forskningsresultatet er det sentrale i teksten, og at det som handler om metode, har en svært 

beskjeden plass. Lengden kan være mellom 12.500 og 17.000 tegn inklusive mellomrom. Litteraturliste 

og henvisninger må være inkludert i antallet tegn. Eventuelle illustrasjoner må ikke sendes limt inn i 

wordfilen, men separat som jpg- eller pdf-filer. 

Litteratur: 

damsgaard, Hilde Larsen (2007): Når hver time 

teller. Muligheter og utfordringer i en profesjonell 

skole. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 

dysthe, Olga (1995): Det flerstemmige 

klasserommet. Oslo: Ad Notam Gyldendal forlag. 

Haug, Peder (red.) (2010): Kvalifisering til 

læreryrket. Oslo: Abstrakt forlag AS. 

Heggen, Kåre (2010): Kvalifisering for profesjonsutøving. 

Sjukepleiar-lærar-sosialarbeidar 

Oslo: Abstrakt forlag AS. 

Jordell, Karl Øyvind (1986): Fra pult til kateter: om 

sosialisering til læreryrket. En teoretisk studie. 

Rapport, Universitetet i tromsø, Avdeling for 

praktisk-pedagogisk utdanning. 

Kulbrandstad, Lise iversen (2003): 

Lesing i utvikling. Fagbokforlaget. 

Kunnskapsdepartementet (2010). 

Rammeplan for grunnskolelærerutdanningene. 

nilssen, Vivi (2010): 

Praksislæreren. Oslo: Universitetsforlaget. 

nOKUt (2006). Evaluering av allmennlærerutdanningen 

i Norge 2006. Del 1: Hovedrapport. 

Rapport fra ekstern komité. 

Postholm, May Britt (2005): Kvalitativ metode. En 

innføring med fokus på fenomenologi, etnografi 

og kasusstudier. Oslo: Universitetsforlaget. 

Shulman, Lee S. (1986): Those Who Understand: 

Knowledge Growth in Teaching. Educational Researcher 

15 (2): 4-14. 

Sundli, Liv (2002): Veiledning i virkeligheten. 

Praksisveiledning med lærerstudenter. 

Oslo: Gyldendal Akademiske. 

Svensson, Lennart og anna Östnäs (1989): 

Rummets psykologer – själarnas arkitekter: en 

studie av professionella i arbete. 

Stockholm: Carlsson Bokförlag. 

VIDEREGÅENDE SKOLER STØTTER SOS-BARNEBYER 

Din skole kan også bidra til å hjelpe de barna som trenger det mest 

Lærere og elever fra videregående skoler har besøkt prosjektet de støtter i 

Swaziland. Vi filmet deres sterke møte med barna og håper at flere skoler vil 

støtte SOS-barnebyer når de ser hvilket inntrykk dette gjorde på elevene. 

Bli aksjonsskole for SOS-barnebyer 

• Elevene opplever at det nytter å hjelpe, de ser at pengene kommer fram 

• Skolene kan følge sitt prosjekt over lengre tid 

• Skolene får god oppfølging og oppdatert informasjon om sitt prosjekt 

• Engasjement skaper GLEDE – og stolthet over å bidra til en bedre verden 

”Vi har sett at det nytter – å være aksjonsskole for 

SOS-barnebyer er det samme som å tenne et håp for framtida” 

Vetle, fra Atlanten vgs. 

”Ingen kan hjelpe alle, 

men alle kan hjelpe noen” 

Tale, fra Rælingen vgs. 

Se film på sos-barnebyer.no/brydeg 


Annonser Øst-Norge 

Hamarregionens interkommunale pedagogisk-psykologiske tjeneste (HIPPT) er en tjeneste for 

kommunene Hamar, Løten og Stange og Hedmark fylkeskommune. HIPPT er organisatorisk plassert 

i Hamar kommune, avdeling for Barn og familie. Avdelingen har totalt ca 75 årsverk/120 ansatte. 

LEDER for HIPPT - Hamarregionens interkommunale PP-tjeneste 

Vi ser etter en ambisiøs og samfunnsengasjert leder som brenner for barn og unges oppvekstmiljø. 

HIPPT er et sterkt pedagogisk-psykologisk kompetansemiljø. Din oppgave blir å lede og utvikle 

HIPPT på en god måte med ansvar for 20 høyt kompetente medarbeidere. 

Du har en motiverende lederstil som bidrar til engasjement, faglig utvikling og gode resultater. 

Stillingen er en del av ledergruppen i Barn og familieavdelingen i Hamar kommune. 

Søknadsfrist: 24. september 2012. 

Full utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema finner du på 

www.hamar.kommune.no/ledigestillinger 

Ringerike kommune 

Ringerike – et bedre sted å være 

«Tydelig, ærlig og løsningsvillig er verdiene vi legger til grunn 

i arbeidet vårt.» 

Vi har TÆL! 

Ringerike kommune er en stor, langstrakt og spennende 

kommune med ca 30.000 innbyggere. 

Ringerike har alt! Skog, fjell, vann, by, sommerrevy og et fotballag i Tippeligaen! 

Kommunen har ca. 1800 årsverk og et bruttobudsjett på ca. 1,7 mrd. 

Ledig stilling som en av to kommunalsjefer for oppvekst 

og kultur i rådmannens ledergruppe 

Nærmere opplysninger om stillingen kan rettes til Leder for 

Barn- og familieavdelingen, Anne Olen Aasen, tlf: 482 77 178. 

Nordre Land kommune 

E-post: postmottak@nordre-land.kommune.no 

Hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no/ 

ENHETSLEDER/REKTOR – 507/12 

Fast 100 % stilling som enhetsleder/rektor ved Nordre Land 

læringssenter er ledig omgående. 

Resultatenheten består av voksenopplæring og flyktningtjeneste. 

Arbeidsoppgaver: 

- Økonomistyring, personal- og fagansvar 

- Følge opp og iverksette vedtak etter lokale og sentrale føringer 

- Rapportering til rådmann, med stor vekt på resultat 

og måloppnåelse 

Nærmere informasjon om stillingen ved kommunalsjef Bente 

Øverby tlf. 959 04 556 eller Rådmann Jarle Snekkestad 

tlf. 61 11 60 10/mob. 900 24 620. 


For fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknadsskjema, 

se vår hjemmeside: www.nordre-land.kommune.no 

Vi søker etter kommunalsjef for oppvekst og kultur. Stillingen inngår i 

rådmannens ledergruppe som skal ha fokus på helhetlig og samordnet 

utvikling av kommunen som tjenesteleverandør, forvaltningsorgan og 

samfunnsutvikler. 

Kommunalsjef for oppvekst og kultur 

I Ringerike vektlegger vi sterkt helhetlig arbeid for barn og unge på 

tvers av fag og profesjoner, og har derfor to kommunalsjefstillinger 

som samlet ivaretar oppvekst og kultur og er tillagt ansvar for 

koordinering, oppfølging og utvikling av dette arbeidet. 

Den ledige kommunalsjefstillingen vil ha hovedansvar for overordnet 

oppfølging og utvikling av barnehagene. Det innebærer bl.a. 

lederansvar for styrerne i 11 kommunale barnehager og ivaretakelse av 

det kommunale ansvar ift. de private barnehagene. 

Det blir tett samarbeid med den andre kommunalsjefen som blant 

annet følger opp skolene. 

Til de to kommunalsjefstillingene ligger også ansvaret for bibliotek 

og kulturområdet. Fordelingen av dette bestemmes av de to 

kommunalsjefene i fellesskap. Det nevnes at nåværende organisering 

av oppvekst og kultur er nyinnført, og det er rom for utvikling og 

tilpasning av arbeidsformer og ansvarsdeling. 

Den vi ønsker å tilsette må: 

• Ha fokus på virksomhetsledelse (personalledelse, oppfølging og bruk 

av styringsdata). 

• Ha relevant høyere utdanning og barnehagefaglig erfaring og 

kompetanse. 

• Kunne dokumentere oppnådde resultater fra tidligere lederstillinger. 

• Det er også ønskelig med erfaring knyttet til samspillet mellom 

politikk og administrasjon. 

• Personlig egnethet blir tillagt stor vekt. 

Vi kan tilby: 

• En spennende og utviklingsorientert organisasjon. 

• Kolleger med høy kompetanse på ulike områder. 

• Et godt arbeidsmiljø. 

• Konkurransedyktig lønn og arbeidsvilkår. 

Larvik kommune 

Vil du vite mer om stillingen, ta kontakt med rådmann Wenche 

Grinderud, tlf. 32 11 74 10/995 11 550, eller kommunalsjef Magnar 

Ågotnes, tlf. 32 11 74 85/913 38 099. 

Søknad på kommunens søknadsskjema, ligger på nedenfor nevnte 

nettadresse, vedlagt en kortfattet personlig søknad merkes 12/3545 

og sendes: Ringerike kommune, Organisasjon og personal, 

Postboks 123 Sentrum, 3502 Hønefoss. 

Rektor Jordet skole 

Fra 1.11. 2012 er det ledig stilling som rektor ved Jordet barneskole 

i Larvik kommune. 

For fullstendig stillingsannonse, se www.larvik.kommune.no 

Søknadsfrist 21. september 2012. 


Tiltredelse: Så snart som mulig. 

Søknadsskjema: 

www.ringerike.kommune.no/Stillinger/Ledige-stillinger/ 

50 | Utdanning nr. 14 /7. september 2012

Tønsberg kommune 

Ledig stilling som avdelingsleder/lærer 

Ledig stilling som avdelingsleder/lærer i grunnskolen for voksne ved 

Tønsberg Voksenopplæring, Arkivsaknr. 12/11586. 

For mer informasjon og søknadsskjema, 

se www.tonsberg.kommune.no - ledige stillinger. 

Søknadsfrist: 14. september 2012. 

Tiltredelse: Snarest. 

Åpen - Oppriktig - Profesjonell 

www.tonsberg.kommune.no 

Telefon 33 34 80 00 

Levanger kommune 

har som visjon å arbeide for «Livskvalitet og Vekst». 

Levanger er regionens handelssenter og har ett rikt kulturliv. 

Kommunens allsidige arbeids- og næringsliv er i jevn vekst. 

Innbyggertallet er ca. 19.000. Kommunen samarbeider tett 

med nabokommunen Verdal i Innherred samkommune. 

Enhetsleder/rektor ved Halsan og Momarka os - 

100% fast stilling 

Vi søker etter enhetsleder/rektor ved Halsan og Momarka oppvekstsenter 

i 100 % stilling fra 1.1.13. 

Fagansvarlig grunnskole – 100% fast stilling 

Vi søker etter fagansvarlig grunnskole i 100% fast stilling fra 1.1.13. 

Fullstendig utlysning finnes på vår hjemmeside: www.levanger.kommune.no. 

Kontaktperson: Kommunalsjef oppvekst Trude Nøst, 952 58 008. 


Annonser Øst-Norge/Midt-Norge/Kunngjøringer 

Bli en nysgjerrigper 

Ønsker du å drive språkforskning med elevene 

dine Kom til Språkrådet på Oslo kulturnatt, og 

hør årets vinner av Nysgjerrigpers språkpris 

fortelle om sitt forskningsprosjekt. 

Språkrådet har i 2012 for første gang delt ut en 

språkpris for nysgjerrigperer. 

Prisen blir delt ut i samarbeid med Nysgjerrigper 

i Norges forskningsråd, som hvert år arrangerer 

barnas forskningskonkurranse «Årets 

Nysgjerrigper» for elever i grunnskolen. 

Tid: 14. oktober 2012 klokka 18.00–19.00 

Sted: Språkrådet, Observatoriegata 1 B, ved Solli plass 


Annonser Kunngjøringer 

STIPEND TIL STUDIEBESØK 

Utdanningspolitikk og -praksis i Europa: 

Vil du lære mer 

Søknadsfrist: 12.10.2012 

Program 

for livslang 

læring 

er du: 

• Rektor, inspektør eller 

rådgiver 

• Ansatt i yrkesfaglig 

opplæring 

• Ansatt hos opplæringsmyndighetene 

• Ansatt i lærerutdanning 

• Bedriftsleder 

Teaching sustainable living to young people from ideas to action 

Velkommen 

til en internasjonal konferanse om 

utdanning for bærekraftig levesett. 

Konferansen fokuserer på 

- nyere forskning innenfor forbrukeradferd, 

levesstil og livskvalitet; 

-praksis erfaring fra undervisning om 

bærekraftig forbruk; 

-læreplanutvikling for utdanning 

om bærekraftig forbruk 

Partnership for Education and Research 

about Responsible Living 

Learning to Live 

Wisely! 

Education for 

Sustainable 

Living 

påmelding: 

www.perlprojects.org 

Date: October 17-18, 2012 

Time: lunch to lunch 

Place: Hedmark University 

College, Hamar, Norway 

Et studiebesøk gir deg en 

unik mulighet til nettverk, 

diskusjoner og læring. 

Stipend: Du får stipend til 

reise og opphold. 

Mer informasjon: 

www.siu.no/studiebesok 

Arrangert: 

2002 - 2012 

Skolelederkonferansen 

Skolen i digital utvikling 

13. - 14. november 2012 

Thon Hotell Arena Lillestrøm 

Program og påmelding: www.skoleledelse.no/sdu 

UNDERVISNING 

• 

Jobbnorge.no 


STYRERE OG SKOLELEDERE 

Lederkonferansen 2012: Ledelse mellom tillit og kontroll 

Annonser Kunngjøringer 

Tid og sted: 22.–23. oktober 2012, Oslo Kongressenter, Folkets Hus 

Pris: 2800 (medlem), 3500 (ikke-medlem) 

Bindende påmeldingsfrist: 24. september 

Målgruppe: Skoleledere og styrere 

Påmelding: www.udf.no/kurs eller konferanse@udf.no 

Vi er stolte av programmet vi kan tilby dere, både av temaene vi har valgt ut og av innlederne vi har fått tak i. Dette vil bli en 

konferanse som griper rett inn i dagsaktuelle spenningsfelt knyttet til utdanningsledelse. «Ledelse mellom tillit og kontroll» er en 

tittel som uttrykker noe av det Utdanningsforbundet mener er selve hovedutfordringen. 

Spenningen mellom tillit og kontroll er noe lederne kjenner på i sitt daglige virke i barnehager og skoler og i de styringsregimene 

de selv blir forventet å spille opp til. At det er slik, skaper pedagogiske og læringsmessige utfordringer, det skaper lojalitetsutfordringer 

og det skaper etiske utfordringer. Vi skal i løpet av to varierte og spennende konferansedager ta tak i alle tre. 

FOR SKOLELEDERE: 

Møt bl.a.: Kristin Halvorsen, James Nottingham, Dick Brown, 

Øyvind Kvalnes, Siw Skrøvset, Jan Spurkeland, Svein Sjøberg, 

Henrik Syse, Vidar Raugland, Sølvi Lillejord, Øyvind Sørreime, Ann 

S. Michaelsen, Jørgen Frost, Mattias Øhra og Mimi Bjerkestrand. 

FOR STYRERE 

Møt bl.a: Kristin Halvorsen, Øyvind Kvalnes, Jeanette Schou, 

Marit Gjervan, Heidi Nicolaisen, Bente Aronsen, Tonje Mostad, 

Mette Vaagan Slåtten, Jan Kampmann, Emile Kinge, Jørgen 

Frost, Henrik Syse og Mimi Bjerkestrand. 

Fra programmet: 

Ledelsesutfordringer for styrere og skoleledere 

Ledelse mellom tillit og kontroll 

Relasjonsledelse - kommunikasjon gjennom dialog 

Skoleledere – lydige pudler Skoleledelse og lojalitet 

Resultat eit sleipt omgrep – Kva kan teljast og kva må forteljast 

How to use John Hattie’s meta-studies strategically 

Rektor som verdsettende leder 

Overgang barnehage – skole 

Klasseledelse og relasjonsarbeid i hyperindividualismens tid 

Leading Learning – How to lead your school to success! 

Klasseromsledelse i en teknologitett undervisningssituasjon 

Profesjonsetikk i praksis. Ledelsens betydning 

Fra programmet: 

Ledelsesutfordringer for styrere og skoleledere 

Ledelse mellom tillit og kontroll 

Relasjonsledelse – kommunikasjon gjennom dialog 

Styreren – leder og veileder 

Ledelse i flerkulturelle barnehager 

Tidstyver i barnehagen - en utfordring for styreren 

Barnehagen som kulturell møteplass 

Forventninger og verdier – styrerens ansvar og oppgaver 

Overgang barnehage – skole 

Profesjonsetikk i praksis. Ledelsens betydning 

www.utdanningsforbundet.no/kurs 


Annonser / Kunngjøringer 

Tospråk 

og danning 

– revisjonen av norsklæreplanen 

i eit fleirspråkperspektiv 

ASSSSSSSSSSSSSSSSSSSD 

Konferanse i Oslo 25. og 26. oktober 

Jan Inge Sørbø • Laila Aase • Vidar Kvalshaug 

Gunnar Skirbekk • Ingrid Metliaas • Eli Bjørhusdal 

Aud Søyland • Karen Marie Kvaale Garthus •Endre Brunstad 

Bodil Aurstad • Olemic Thommessen • Arne Torp • Rolf Theil 

----------------- om ----------------- 

Korleis bør norsklæreplanen reviderast 

Tospråk og danning • Det nordiske perspektivet 

Den nye nynorsknormalen • Det globale perspektivet 

UTDANNING 

Utgivelser 

2012 

Nr. Materiellfrist Utkommer 

15 06. sep 21. sep 

16 20. sep 05.okt 

17 04. okt 19. okt 

Program og påmelding på 

www.nynorsksenteret.no/konferanse2012/ 

Nynorsksenteret 

Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa 

18 18. okt 02. nov 

19 01. nov 16. nov 

20 15. nov 30. nov 

21 29. nov 14. des 

Kursholder: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Sted: 

Tid: 

Program: 

Kurs 

Begynnerlesing 

(praktisk/metodisk kurs) 

Odd Haugstad (forfatter av boka «Den 

grunnleggende lese- og skriveopplæringen» 

og skrevet leseverk for 

1. – 7. trinn) 

Oslo 

18. september (0830-1500) 

Trondheim 

19. september (0830-1500) 

Bergen 

20. september (0830-1500) 

Begynnerlesing 

– Språk og lesing 

– Lesemetoder 

– Begynnerlesemetodikk 

– Bokstavlæring/lydsammentrekking 

– Skriveskrift og bokstavtyper 

– Gjennomgang og vurdering 

av ABC-verk 

(Lunsj) 

Påmelding: 

Tlf. 92 66 29 45, fax 38 04 55 52 

e-post: post@pedforlag.no Kursavgift: Kr 950,- 


Fagmagasin for Utdanningsforbundet 

For annonser – kontakt: 

Stillings-/kunngjøringsannonser: 

Berit Kristiansen - bk@utdanningsnytt.no 

Produktannonser og bilag: 

Randi Skaugrud - rs@utdanningsnytt.no 

Nettannonser: 

Helga Kristin Johnsen - hkj@utdanningsnytt.no 


Juss 

Ellen A. Gooderham | Advokatfirma Raugland 

FOTO INGER STENVOLL 

Lov 

og 

rett 

Tilbakebetaling av feilutbetalt lønn 

Det er ikke gitt at arbeidstaker er forpliktet 

til å tilbakebetale for mye utbetalt lønn eller 

at arbeidsgiver ensidig kan rette opp feil ved 

å foreta lønnstrekk ved neste avlønning. 

Feil i lønnsutbetalinger forekommer fra tid til annen. Hvordan 

er situasjonen dersom arbeidsgiver mener man har fått utbetalt 

for mye lønn 

Reglene om tilbakebetaling av pengeytelser er ikke lovregulert, 

men har utviklet seg over tid. Hvorvidt man er forpliktet 

til å tilbakebetale en uriktig pengeytelse, beror i henhold 

til rettspraksis på en konkret rimelighetsvurdering hvor flere 

hensyn spiller inn. 

I det videre vil det gis en ikke-uttømmende oversikt over 

relevante momenter som i henhold til praksis vektlegges ved 

vurderingen av om det foreligger en tilbakebetalingsplikt. 

Et moment som har vært vektlagt er hvorvidt mottakeren var 

klar over eller burde vært klar over at man har fått en urettmessig 

pengeytelse. Dette vil kunne være tilfellet dersom det 

er vesentlig avvik mellom en lønnsutbetaling og det man vanligvis 

får. Dersom man oppdager dette og forstår at det er feil, 

er det et moment som taler for tilbakebetalingsplikt. Svært ofte 

er imidlertid lønnsutbetalinger sammensatte med blant annet 

overtidstillegg med videre slik at det ikke er gitt at dette er noe 

som oppdages eller burde blitt oppdaget. 

Partenes profesjonalitet spiller også inn ved vurderingen. Det 

kan ofte forventes at en profesjonell part er den nærmeste til 

å oppdage feil, og at det derfor kan sies å være rimelig at feilen 

som er blitt gjort, går ut over ham. Man kan altså si at det 

er arbeidsgiver som er den nærmeste til å ha orden i lønnsutbetalingene, 

og at dette taler mot en tilbakebetalingsplikt for 

arbeidstakeren. 

Særlig tungtveiende i vurderingen er naturlig nok tidsmomentet. 

En korreksjon av et oppgjør vil kunne få langt mer uheldige 

konsekvenser for en mottaker dersom det har gått lang tid og 

vedkommende har innrettet seg på at et oppgjør var endelig. 

Særlig gjelder dette for lønn som normalt går til å dekke løpende 

leveomkostninger. En tilbakebetalingsplikt vil i slike tilfeller 

kunne ramme arbeidstaker urimelig hardt. 

Det er vanlig at lønnsslipper innehar et forbehold om at 

arbeidstakeren skal tilbakebetale ved feil. Generelt kan man si 

at dersom det tas forbehold, så er dette noe som gir mottakeren 

signaler om at oppgjøret ikke er endelig. Rent rutinemessige 

forbehold som er ferdigtrykt på en lønnsslipp, vil imidlertid ikke 

bli tillagt særlig vekt. 

Arbeidsgiver som mener det er utbetalt for mye i lønn, vil 

gjerne påberope seg retten til ensidig å rette opp dette ved neste 

avlønning ved å trekke den ansatte i lønn. I mange arbeidsavtaler 

er det inntatt en generell bestemmelse om at arbeidsgiver 

kan gjøre dette. 

Arbeidsmiljøloven paragraf 14–15 annet ledd, setter et generelt 

forbud mot at det foretas trekk i lønn. Det gjelder unntak fra 

forbudet dersom det på forhånd er fastsatt rett til lønnstrekk 

ved skriftlig avtale. Spørsmålet har da vært om en helt generell 

regulering i arbeidsavtalen kan sies å oppfylle lovens krav til 

forhåndsavtale. 

Reglene om trekk i lønn er restriktive, og formålet med 

bestemmelsen er først og fremst å sikre at arbeidstakerne mottar 

sin lønn mest mulig ubeskåret, for å sikre behovet for forutberegnelighet 

med hensyn til å kunne disponere lønnsinntekt 

for livsopphold. Det fremgår av lovforarbeidene at reglene om 

begrensning i trekkadgangen også er gitt på bakgrunn av en 

målsetting om å utjevne styrkeforholdet mellom arbeidsgiver og 

arbeidstaker i en situasjon der det kan være tvist om arbeidstakers 

betalingsplikt. En helt generell regulering i arbeidsavtalen 

vil dermed ikke oppfylle kravet til forhåndsavtale. 

Dersom arbeidsgiver mener at det er utbetalt for mye lønn, må 

arbeidsgiver altså inngå særskilt avtale med arbeidstakeren om 

trekk i lønn knyttet til den bestemte feilutbetalingen, eller gå til 

rettslig inndrivelse av kravet dersom slik enighet ikke oppnås. 

«Det er 

arbeidsgiver 

som er den 

nærmeste 

til å ha 

orden i lønnsutbetalingene» 

55 | UTDANNING nr. 15/23. september 2011 


Fra forbundet 


Haldis Holst | nestleder 

FOTO TOM EGIL JENSEN 

Vennskap 

« … alt som uten baktanker 

uten skepsis, umaskert 

og uvettig vergeløst 

går ut til livet med tilliten 

som et kostbart gulleple i hendene 

er hellig. 

Så god tur med deg, skolepike.» 

Slik avslutter Kolbein Falkeid sitt sterke dikt om den vesle 

jenta som står foran sin første skoledag. Vi kan se henne for 

oss. Hun kommer til fellesskapet med tillit og hun er, midt 

i all spenningen, klar til å by på seg selv. Slik så mange små 

jenter og gutter har gjort de siste ukene. 

For en ukes tid siden leste jeg små avisintervjuer med vordende 

førsteklassinger og deres foreldre. Det de alle sier, om 

enn på forskjellig vis, handler om å bli tatt godt imot, bli 

inkludert, oppleve trygghet og få venner. Jeg legger med en 

viss interesse merke til at disse utsagnene går igjen uavhengig 

av hvilket sosialt sjikt barn og foreldre kommer fra. Dette er 

alle opptatt av ved skolestart. 

Og det er ikke det minste rart. Falkeid bruker ordene «går 

ut til livet». Det er en fin metafor for skolestart. All utdanning 

er også en viktig del av livsreisen, et aspekt som dessverre 

ofte blir underkommunisert i debattene om kvalitet i utdanningen. 

I hvilken grad det enkelte barn – eller for den del den 

enkelte ungdom – trives, er helt avgjørende for hva som skal 

komme ut av både skolegangen og livet. 

Første uke i september er kampanjeuke i arbeidet mot mobbing. 

Partene i Manifest mot mobbing har samlet seg om 

vennskap som tema. Vi har gitt kampanjen navnet «Voksne 

skaper vennskap». Det er et godt valg. Der vennskap råder 

grunnen, har mobbing straks dårligere kår. Venner mobber 

ikke hverandre. Og den som er utsatt for mobbing fra 

andre, kan få hjelp av sine venner. Dersom slike fins. Valget 

av vennskap som tema for uka er også godt fordi det vrir innsatsen 

inn mot det vi vil skape, sammen. 

«Bli en vennskaper» er et slagord som gir mening. Lærerne 

har et spesielt ansvar. Vi skal ta initiativ og legge til rette for 

aktiviteter og opplevelser som kan gi grobunn for vennskap. 

Så er det også vår ufravikelige plikt å være årvåkent til stede 

i alt samvær med elevene og anstrenge oss for å se hva som 

skjer i og rundt det enkelte barn. Jeg ønsker alle lærere og 

andre lykke til med innsatsen. 

Kampanje er bra, som oppmerksomhetsskaper og igangsetter. 

Samtidig vet vi at innsats for å motvirke mobbing er 

noe vi aldri kan legge til side. Alle skoler og lærere må, slik 

Opplæringsloven også slår fast, drive et systematisk og planmessig 

arbeid for både å forebygge mobbing og ta tak i den når 

den på tross av dette dukker opp. 

Dagbladet har denne høsten lansert sin egen kampanje mot 

mobbing. Vi ønsker alle gode krefter velkommen til felles 

innsats, og setter derfor pris på omtale av og engasjement 

mot mobbing også i mediene. Men også de har et ansvar for 

etterrettelighet. Når Dagbladet mandag 27. august presenterer 

lister som foregir å rangere «Norges verste mobbeskoler», 

antar jeg at de kommersielle behov har fått rang framfor de 

ideelle journalistiske motiver. Tallene er basert på elevundersøkelsen. 

Det er en anonymisert spørreundersøkelse som gir 

viktige indikasjoner, men som ikke holder forskningsmessig 

standard. Utdanningsforbundet har lenge bedt myndighetene 

om å gjøre mer for å få fram forskning på forekomsten av 

mobbing, og da forskning utført av forskere som ikke selv 

også er aktører i markedet med behov for å selge inn egne 

antimobbeprogrammer. Mobbing må ses og avsløres. Men når 

Dagbladet henger ut enkeltskoler på den måten, tar de faktisk 

nettopp slike teknikker i bruk som vi skal lære barn og unge 

å holde seg unna. 

«Så er det 

også vår 

ufravikelige 

plikt å være 

årvåkent til 

stede i alt 

samvær med 

elevene og 

anstrenge oss 

for å se hva 

som skjer i 

og rundt det 

enkelte barn» 

56 | UTDANNING nr. 14/7.september 2012


Anita Rose Bakke | medlem i sentralstyret i Utdanningsforbundet 

FOTO INGER STENVOLL 

Norge 50 år i rommet! 

Jubileet bør fylle 

lærerprofesjonen 

med stolthet og 

refleksjon over 

veien videre. 

Den 18. august var kong Harald og 

flere prominente gjester, inklusiv 

vår egen Mimi Bjerkestrand, samlet 

på Andøya, for å feire at det har gått 

50 år siden raketten Ferdinand 1 ble 

skutt opp fra Oksebåsen – startskuddet 

for romalderen i vårt land. 

Dette skjedde i svart/hvitt-fjernsynets 

barndom. Den gangen var alle 

samlet rundt skjermen i de tusen 

hjem og fulgte med på enhver rakettoppskyting 

enten det skjedde i USA 

eller her hjemme. Entusiasmen for 

utforsking av rommet var stor, og 

science fiction-sjangeren blomstret 

både i litteraturen og på film. Mange 

drømte om å kunne feriere på månen 

eller Mars før årtusenskiftet. Ikke alle 

drømmer slår til, men mye annet har 

skjedd i det halve århundret som har 

passert. 

I dag lar vi oss ikke så lett imponere 

av romfart. Selv en vellykket landing 

på Mars gir bare korte innslag 

i nyhetsbildet. Aktivitet i verdensrommet 

er blitt dagligdags og oppleves 

for de fleste som lite relevant for 

deres liv. Men er vi egentlig bevisst 

hvilke goder vi nyter i hverdagen 

som nettopp er kommet ut fra romteknologien 

Mobiltelefoner, GPS, TV- og radiosendinger 

fra hele verden hadde vært 

utenkelig dersom vi ikke hadde et 

utall av satellitter som svever over 

oss. Medisinsk diagnostisering og 

behandling ved hjelp av ulike elektromagnetiske 

bølger er i stor grad 

utviklet fra studier av stråling fra 

verdensrommet. Teknologien kan 

gi oss nøkler til å løse klimautfordringene. 

Bare tenk på hvordan alt 

må resirkuleres på en romferd, og at 

drivstoffet er hydrogen, som bare har 

vann som «avfallsstoff». Dette kan 

virkelig gi opphav til en bærekraftig 

utvikling. 

Grobunnen for alle disse nyvinningene 

har vært klasserom, forelesningssaler 

og laboratorier der vår 

profesjon har formidlet kunnskap og 

inspirert til nysgjerrighet og utforskning. 

Dette skal vi være stolte av, og 

ta med oss når vi i disse dager møter 

nye grupper barn og unge. Gryende 

talenter som vi er så heldig å 

få bidra til deler av utviklingen av. 

Som lærere ser vi et glimt av fremtiden 

i elevene våre, men ingen kan 

forestille seg hvilke nyskapninger de 

vil skape de neste 50 årene. Men vi 

får være med på å tenne gløden, og 

inspirere til et ønske om å finne ut 

hvordan alle «dippeduttene» i hverdagen 

vår er satt sammen og fungerer, 

og til å prøve ut sine egne ideer. 

Slik gir vi dem de beste forutsetninger 

for å lykkes i et globalt 

arbeidsmarked, der grunnleggende 

forståelse av matematiske og realfaglige 

konsepter er påkrevd. Utdanningsforbundet 

deltar i satsingen på 

realfag både gjennom faglige kurs 

og samarbeid med eksterne aktører. 

Det er i dag mange læringsressurser 

tilgjengelig. For romrelaterte tema 

anbefales www.sarepta.org. Her finnes 

mye nyttig for alle klassetrinn. 

Håper alle har en strålende start på 

det nye semesteret i verdens flotteste 

yrke! 

AKTIVE KLASSETURER MED 

CLUB ENGLAND 

THE LEADING CLASS TOUR TO ENGLAND FOR OVER 40 YEARS 

Velkommen til en fantastisk klassetur med Club England - en uslåelig 

kombinasjon av lærerike opplevelser, spennende utflukter og aktiv 

fritid. Koselig pensjonat, vertsfamilier eller hotell. 

Fra kun 1795,- for arrangement i England, 2795,- med båt og 3995,- 

med fly. Gratis for foresatte og lærere*. 

Ring oss for en hyggelig turprat, eller send kontaktskjema som du 

finner på nettsidene våre: www.clubengland.net 

Scarborough med York 

Spennende, trygg og solrik ferieby 

med Englands råeste fornøyelsespark.Vi 

besøker den verdenskjente kulturbyen York 

med The Viking Centre, og kanskje London 

eller Skottland! 

www.clubengland.net 

info@clubengland.net 

* Avhengig av gruppens størrelse. 

Brighton med London 

Englands største og mest berømte 

badeby - nesten en forstad til London, 

som vi besøker på flere dagsturer. Et 

fantastisk reisemål hvor dere vil treffe 

ungdommer fra hele verden! 

22 11 13 33 

55 56 02 02 

90 02 23 10 


Fra forbundet 

Disse sidene er utarbeidet av kommunikasjonsavdelingen i Utdanningsforbundet. 

Redaksjonen denne gangen: Ole-Andreas Pedersen, Nina Ansteensen og Stig Brusegard 

Regjeringen må holde 

løftet om lærertetthet 

I Soria Moria 2 erklærer regjeringen 

at flere kvalifiserte lærere er hovedprioritet 

for å få til en god skole. Et 

drøyt år før neste stortingsvalg har 

regjeringen fortsatt ikke innfridd dette 

løftet. Nå haster det. 

Alle er enige om at læreren er skolens 

viktigste ressurs, men likevel har 

regjeringen ikke fulgt opp sitt løfte 

om en minstenorm for lærertetthet 

på skolenivå. 

Grovt løftebrudd 

Utdanningsforbundet mener det må 

betegnes som et grovt politisk løftebrudd 

at en flertallsregjering med 

økonomisk handlingsrom ikke har 

innfridd sin egen hovedprioritering. 

Det ønsker vi også å gjøre politikere 

og velgere oppmerksomme på. 

- Årene har gått, men en regel for 

minste lærertetthet har latt vente på 

seg. Nå haster det. Siste frist for å få 

pengene på plass er statsbudsjettet 

som legges fram i oktober, sier leder 

Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet. 

Derfor har kampen for en 

minstenorm vært Utdanningsforbundets 

hovedprioritet denne sommeren 

- helhjertet støttet av foreldrenes organisasjon 

(FUG) og Elevorganisasjonen. 

Økt lærertetthet har en varig 

positiv effekt, spesielt for elever der 

foreldrene har lavt utdanningsnivå, 

for gutter og minoritetsspråklige. Det 

viser en rekke forskningsprosjekter. 

Utdanningsforbundet mener regjeringen 

svikter de elevgruppene i 

norsk skole som har behov for ekstra 

oppfølging ved ikke å følge opp sitt 

eget løfte. 


mobiliserer 

Det siste halve året har Utdanningsforbundet 

iverksatt en rekke tiltak for å 

få regjeringen til å forstå alvoret. Både 

direkte, gjennom møter med politisk 

ledelse i Kunnskapsdepartementet, og 

gjennom artikler og innlegg i riks- og 

regionalaviser og nyhetsinnslag på TV. 

En video med Utdanningsforbundets 

leder Mimi Bjerkestrand spres for tiden 

i sosiale medier, både av våre medlemmer 

– men også av FUG og Elevorganisasjonen. 

Her oppfordres folk 

til å signere et opprop for økt lærertetthet, 

en underskriftskampanje som 

forhåpentligvis kan gi kunnskapsministeren 

drahjelp når regjeringsmedlemmene 

skal forhandle seg fram til 

statsbudsjettet, som legges fram 8. 

oktober. 

Svikter elever, lærere og 

foreldre 

Kampanjen handler om mer enn å 

påpeke et mulig løftebrudd. Det dreier 

seg også om å gi flere elever mulighet 

til å lykkes i skolen. Foruten disse 

tiltakene har Utdanningsforbundet, 

sammen med Elevorganisasjonen og 

Foreldreutvalget for grunnopplæringen 

(FUG) hatt en kronikk på trykk 

i Dagbladet (28. august) der vi krever 

at statsminister Jens Stoltenberg 

svarer på om han virkelig ønsker å 

bryte med eget partiprogram og egen 

regjeringserklæring samtidig som 

han trosser de entydige rådene fra 

samtlige organisasjoner for lærere og 

skoleledere, LO, Foreldreutvalget for 

grunnskolen, Barneombudet og Elevorganisasjonen. 

Manifest mot mobbing: Kampanjeuke om vennska 

Også i år inviterer partnerne 

i Manifest mot mobbing alle 

kommuner til å bli med på 

kampanje mot mobbing. I år 

er temaet «Voksne skaper 

vennskap». 

For å sikre at alle barn og unge 

får oppleve et godt oppvekst- og 

læringsmiljø hvor vennskap og gode 

relasjoner preger miljøet, er det viktig 

at voksne tar ansvar. Kampanjen 

pågår i uke 36, men arbeidet mot 

mobbing foregår hele året. 

Voksne som 

relasjonsbyggere 

Det vil i år være ekstra fokus på 

alle former for krenkelser, diskriminering 

og utstøting som skjer på 

arenaer der det er barn og unge. Vi 

håper at alle voksne som har ansvar 

for barn og unges oppvekstmiljø, 

tydelig skal stå fram som relasjonsbyggere 

mellom barn, og legge til 

rette for å skape vennskap. 

Målet er å skape lokalt engasjement 

i hver kommune og man 

ønsker: 

- At kommuner utformer lokale 

markeringer i samarbeid med de 

tillitsvalgte. 

- At det dannes tverrfaglige nettverk/grupper 

arbeidet for å skape 

vennskap og for å forhindre mobbing, 

diskriminering og krenkelser 

- At ledere i idrett og frivillige 

barne- og ungdomsorganisasjoner 

og fritidsmiljøer engasjerer seg 

- At ledere sørger for nødvendig 

kompetanseutvikling for de ansatte 

som arbeider med barn og unge 

- At voksne opptrer som gode 

rollemodeller og bidrar til å skape 

vennskap mellom barn 

- At barnehage og skole setter 

temaet på dagsorden på foreldremøter 

58 | UtdannIng nr.14/7.september 2012

www.udf.no 


Verdt å vite 

Landsmøtet nærmer seg 

i dagene 5.–8. november arrangeres utdanningsforbundets landsmøte 

på thon arena Hotell på Lillestrøm. 

Det er laget en egen nettside for landsmøtet www.lm2012.udf.no 

som inneholder nyheter inkludert videoer, landsmøtesaker, vedtak 

og valg i tillegg til informasjon om landsmøtet. Landsmøtesaker med 

innstilling til vedtak som sentralstyret har behandlet ferdig, er lagt 

ut på nettsiden, de siste legges ut innen fristen for kunngjøring av 

sakene, 21. september. I tillegg vil nyheter og annen informasjon bli 

lagt ut etter hvert. 

Det er laget et eget design for landsmøtet, og slagordet blir 

«Vi utdanner Norge» slik som i 2009. 

Utdanningsforbundets leder, Mimi Bjerkestrand, mener det haster med å innføre en 

minstenorm for lærertetthet. 

foto CF. WESENBERg 

Valg 

Kandidater til valg kunngjøres 8. oktober. Det gjelder blant annet kandidater 

til sentralstyret, representantskapet og kontrollkomiteen. 

Leder Mimi Bjerkestrand tar ikke gjenvalg. Det gjør heller ikke nestleder 

Haldis Holst. Nestleder Ragnhild Lied stiller til valg som leder. 

Steffen Handal og Terje Skyvulstad har sagt ja til å stille til valg som 

nestledere. Nominasjonsprosessen er nå hos fylkeslagene for videre 

behandling. 

p 

Måles på Soria 

Moria-erklæringen 

- Politikerne våre velges av folket, 

og de er avhengige av vår tillit. For 

å få tillit må det være samsvar mellom 

det de forplikter seg til i politiske 

erklæringer, og det de faktisk jobber 

for i posisjon. Dette burde Jens Stoltenberg 

vite bedre enn de fleste. Han 

har i hvert fall uttalt at det rødgrønne 

regjeringsprosjektet skal måles på 

hvor mye av Soria Moria-erklæringen 

de klarer å gjennomføre i praksis, sier 

Mimi Bjerkestrand. 

Bjerkestrand oppfordrer medlemmer, 

foreldre og folk flest om å signere 

oppropet. Det kan gjøres ved å 

gå inn på udf.no/opprop. Der kan du 

også grunngi hvorfor du mener det er 

viktig at en regel om minstenorm for 

lærertetthet kommer på plass. 

artikkelsamling til landsmøtet 

Til landsmøtesaken om lærerrollen er det utarbeidet et eget artikkelhefte 

som omhandler ulike sider ved og utfordringer for lærerprofesjonen. 

Artiklene er skrevet av førskolelærere, lærere og 

utdanningsforskere. 

Fra diskusjonen på Facebook : Vi har spurt hva våre følgere 

mener om den nye reklamefilmen og reklameannonsene 

som for tiden går på TV og i magasiner og aviser. 

Her er et utdrag av svarene vi har fått: 

ine gusterudmoen: Så fin den var!! :) 

Informasjon og ressurser 

Det er laget en egen nettside til hjelp 

for å utforme lokale markeringer 

og tiltak med blant annet veiledning 

om de voksnes rolle, om hvordan 

man kan skape vennskap og 

gode oppvekst- og læringsmiljøer, 

nyttige nettsteder, materiell og 

andre hjelpemidler. Les mer på udir. 

no/mmm. Du finner også relevant 

informasjon om arbeidet mot mobbing 

på udf.no. 

Om Manifest mot mobbing 

Manifestet mot mobbing er et samarbeid 

mellom regjeringen, KS, 

Utdanningsforbundet, Foreldreutvalget 

for grunnopplæringen, Fagforbundet, 

Skolenes landsforbund, 

Skolelederforbundet og Foreldreutvalget 

for barnehager. 

Cecilie Soløy: Ja...Hilsen bare fra lærere Hva med førskolelæreren 

Litt mer fra skole enn barnehagen denne gangen også da. Ikke 

helt fornøyd for å være ærlig. Læring starter fra begynnelsen, og det 

er fra ca 12 måneders alderen i barnehagen det. 

utdanningsforbundet: Førskolelærere er også lærere. Når det 

står «hilsen fra 153.000 lærere» inkluderer det også lærere i barnehagen, 

altså førskolelærere. Det kommer også tydelig fram i filmen, som 

starter i barnehagen :) 

Sigrid Sundsbø: Stå på, dere har den viktigste jobben av alle!! Med 

ønske om et godt skoleår:-) 

Se filmen og mer om kampanjen for å løfte læreren på www.udf.no 

59 | utdanning nr.14/7.september 2012

B-POSTABONNEMENT 

Returadresse: 


Postboks 9191, Grønland 

0134 Oslo 

UNDERVISNINGSMATERIELL 

HELT GRATIS! 

FOR DEG SOM ER LÆRER! 

Bestill 

gratis på 

SubjectAid.no 

• Aktuelt og oppdatert! 

• Stort utvalg! 

• Lett å bestille! 

• Rask levering! 

• Helt kostnadsfritt!

Utdanning nr 14. 2012 - Utdanningsnytt.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?