Prosjekt K- ambulerende team, rapport I - KoRus Bergen

More documents

Recommendations

Info

folk med meg på lag – at der er noen som lytter, tar meg på alvor, tror på meg og støtter meg i mine ønsker. Jeg klarer ikke å gi F… på samme måte som før. Jeg tror jeg holder på å bli voksen”. Tilgjengelig De fysiske fasiliteter er tilrettelagt for å skape minst mulige hindringer for deltakeren. Deltakerne har dermed ikke måtte forholde seg til venterom. Samtidig har prosjektansatte vært tilgjengelig på mobil/sms og mail. Prosjektansatte har møtt deltakerne på den arena de selv definerer, mestrer og er trygg i. Det være seg i hjemmet, på kontoret eller på andre arenaer prosjektdeltakeren definerer, mestrer og er trygg i forhold til. Erfaringer viser at det i starten av kontakten er viktig å skape trygghet og forutsigbarhet for prosjektdeltakeren ved å ringe opp igjen, sende sms i det øyeblikket ønsket/kontakten fra prosjektdeltakeren registreres. Etter hvert har prosjektansatte erfart at deltakerne er trygg på at henvendelser blir håndtert første ledige tid i arbeidstiden. Brukerutvalg Brukerutvalg i prosjekt K ble etablert i 5. mai 2008. Brukerutvalget består av to hovedrepresentanter og en vara. Hensikten med brukerutvalget er å dra nytte av prosjektdeltakernes ressurser, erfaringer og tilbakemeldinger som prosjektdeltakere ved utvikling av prosjektets metode. Gjennom brukerutvalget vil en skape reell brukermedvirkning. Brukerutvalget skal bidra til økt brukermedvirkning gjennom at brukerutvalget blir et bindeledd, en informasjonskanal, et høringsorgan og bidragsyter i videreutvikling og kvalitetssikring av Prosjekt K. Brukerutvalget disponerer eget kontor med internett tilgang og nødvendig kontorutstyr. Kontoret er lokalisert i prosjekt K sine lokaler på Årstad. Det er også ønskelig at hovedrepresentantene i brukerutvalget disponerer mobiltelefon. Brukerutvalget har deltatt på arbeidsseminar med styringsgruppen og ansatte i prosjekt K hvor det ble fokusert på metodeutvikling. Det er lagt opp til faste møter med prosjekt K ansatte og brukerutvalget som også vil bli representert i referansegruppen. Brukerutvalget bistår også ved evaluering av prosjekt K. Brukerutvalget vil få tilbud om veiledning i gruppe etter behov. Brukerutvalget avholder møter etter behov. Tidsaspekt Erfaringsmessig kan prosjektet på individnivå deles i følgende faser: • Kontaktetablering: 2- 3 måneder • Kartlegging: 1 måned – (og så fortløpende) • Tiltaksfase: eks iverksetting av tiltak: 3---- måneder • Vedlikehold/Evaluering/nye tiltak: fortløpende Forhåndsvedtak Det ansees som viktig at det er etablert rammer for økonomiske ytelser i kontaktetableringsfasen. Dette i tråd med metodisk tilnærming om å sikre deltakerne rettigheter uavhengig av søknad, og dermed frigjøre potensial og fokus i kontakten. Traktprinsippet De økonomiske ytelsene skal tilrettelegge for selvhjulpenhet på sikt. Dette kommuniseres aktivt til deltakeren slik at de etablerer et eierforhold til dette perspektivet. En modell som er funnet hensiktsmessig i den henseende er bygd opp etter «Traktprinsippet» eller prinsippet om den omvendte pyramide. Den omvendte pyramide er mye omtalt innenfor journalistikken og brukes da som en metafor for tekststrukturen i nyhetsartikkelen i moderne journalistikk (www.pressehistorisk.no/thore _roksvold. htm) I prosjekt K benyttes traktprinsippet dvs. den omvendte pyramide som en metafor for grad av økonomiske ytelser i forhold til tiden prosjektdeltakerne er i prosjektet. Dvs. det ytes bredest økonomisk hjelp i starten og mindre etter hvert som deltakerne blir økonomisk selvhjulpen. Dette i motsetning til kontinuitetsutbetaling hvor økonomiske ytelser er tilnærmet lik over en lengre periode. «Traktutbetaling versus kontinuitetsutbetaling». første år andre år tredje år 2008 © stiftelsen bergensklinikkene | PROSJEKT K – Et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og Stiftelsen Bergensklinikkene 11
DEL 2: evaluering av prosjekt k – rapport etter kvalitativt intervju med deltakerne Innledning Prosjekt K var i utgangspunktet tenkt evaluert ved bruk av ulike måle/kartleggingsinstrumenter som SCL 90 R (Symptomsjekkliste/selvrapportering), GAF (global assessment functional scale) og et kort egenutviklet spørreskjema som var tenkt benyttet kvartalsvis. Utfylling av overnevnte instrumenter har vist seg å være mangelfullt. Etter vedtak i styringsgruppen ble det utarbeidet et eget intervjuskjema med tanke på intervju av deltakerne. Dette for å gi deltakerne mulighet til å i større grad selv å evaluere nytten av deltakelse i prosjektet. Ti av tolv deltakere ble intervjuet i uke 20 og 21 våren 2008. Et av intervjuene ble utsatt da prosjektdeltakeren reiste utenbys på aktuelt tidspunkt. Intervjuene vil gjentas i november 2008. Intervjuene foregikk på den arena prosjektdeltakeren selv ønsket. To av intervjuene ble foretatt i brukerens hjem, to på telefon og resten ved prosjekt K sine lokaler på Årstad. Alle ga skriftlig samtykke til at besvarelsen på spørreskjema «intervjuskjema prosjekt K» kunne benyttes som ledd i evaluering av Prosjekt K. Henviser/opprinnelig sosialkontor: Deltakerne er henvist fra fem ulike sosialkontor i Bergen. Oppstart i prosjektet Første deltaker startet i prosjekt K i begynnelsen av januar 07. Det har vært fortløpende inntak basert på aktuelle henvisninger frem til november 07 da tolv deltakere var tatt inn i prosjektet. I etterkant har det kommet ti nye henvendelser om inntak i prosjekt K. Informasjon om prosjekt K i forkant av deltakelse 60% av prosjektdeltakerne forteller at de fikk informasjon om prosjekt K fra sine respektive sosialkontor. 30% fikk informasjon fra Hjellestadklinikken og 10% fra Straxhuset. To av deltakerne som var tilknyttet Årstad sosialtjeneste forteller at de ble direkte kontaktet av prosjekt K medarbeidere uten at de hadde noe informasjon i forkant. Flertallet av deltakerne forteller at de visste lite eller ingenting om prosjekt K på forhånd. De beskriver informasjonen de fikk fra sine respektive sosialkontor som vagt formulert. Noen forteller at de ble informert om at det i prosjekt K skulle være lettere å få hjelp og at de skulle bli møtt på en annen måte enn de tidligere hadde erfart i sosialtjenesten. Faktorer som større tilgjengelighet og mer tid til den enkelte ble også nevnt. Forventninger til prosjekt K i forkant: Ifølge prosjektdeltakerne var forventningene de hadde til prosjekt K knyttet opp mot hvilke informasjon de hadde fått på forhånd. Ettersom deltakerne tilbakemelder at informasjonen de fikk var vag og lite informativ hadde også flere få eller ingen forventninger. Noen forteller at de forventet å bli møtt «mer menneskelig» og dermed slippe å kjenne på frustrasjoner i møte med sosialtjenesten. Andre forteller at de forventet at ting skulle gå litt fortere og lettere, og at medarbeiderne i prosjekt K skulle ha bedre tid til dem og dermed gi bedre oppfølging. Inntekt: 20 % av prosjektdeltakerne har endret sitt inntektsgrunnlag etter at de ble deltakere i prosjekt K. En av dem har fått uføretrygd og en har yrkesrettet attføring. Per i dag har en av prosjektdeltakerne uføretrygd, fire har sosialhjelp enten i form av livsopphold eller lommepenger. To har enten rehabiliteringspenger eller en kombinasjon av sosialhjelp og rehabiliteringspenger. Og to har enten yrkesrettet attføring eller en kombinasjon av sosialhjelp og yrkesrettet attføring. Tiltak/aktiviteter før og nå: 80 % av deltakere har påbegynt tannbehandling etter at de startet i prosjekt K. En av deltakerne var tidligere fengslet. Han har nå ferdigstilt ADHD utredning og har påbegynt medikamentell behandling for ADHD. Tre av deltakerne går på videregående skole henholdsvis kokkelinje, IKT drift og allmennfag. En av deltakerne er i gang med ulike kurs innenfor selvutvikling. En annen er i langtids rusbehandling og følger et eget skoletilbud der. En er i arbeid/APS tre dager i uken, og en oppholder seg for tiden i fengsel. Flere av deltakerne trener på vanlig helsestudio og har fått dekket utgifter til dette via prosjekt K. I forhold til en av deltakerne som har gjennomført langtidsbehandling innenfor rusfeltet er det etablert et egendefinert ettervernstiltak. Dette ut fra prinspippet om at tiltaket 12
Page 2 and 3: Forord Kompetansesenteret ved Stift
Page 4: Innhold Sammendrag 5 Del 1 6 Del 2
Page 7 and 8: DEL 1: Bakgrunn for prosjektet Stif
Page 9 and 10: I forhold til økonomiske ytelser o
Page 11: Betydningen av relasjon og dialog E
Page 15 and 16: eliggenhet i rusbelastet nærmiljø
Page 17 and 18: Det var jeg ikke vant til». Flere
Page 19 and 20: En annen formidler «Jeg er nøkter
Page 21: skrevet uttalelser i samband med de

Prosjekt K- ambulerende team, rapport I - KoRus Bergen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?