Prosjekt K- ambulerende team, rapport I - KoRus Bergen

eliggenhet i rusbelastet nærmiljø. 30% opplever en
bedring i relasjonen til familien, mens resten opplever
at det ikke har forekommet endringer. Når det gjelder
forholdet til venner oppgir 90% at forholdet er
uendret. Flere oppgir at de har få eller ingen venner
utenfor rusmiljøet. Flere har kuttet kontakten med
tidligere venner og bekjente i rusmiljøet. De formidler
at det oppleves vanskelig å etablere nytt nettverk.
Tilfredshet med kontakten
med opprinnelig sosialkontor
Syv av deltakerne oppgir 1 på tilfredshet med kontakten
med sitt opprinnelige sosialkontor på en skala fra 1-10
hvor 1 angir minst tilfreds. To av deltakerne oppgir 5,
og en 4. På spørsmål om hva deltakerne opplevde var
mindre bra med hjelpen de fikk fra sitt opprinnelige
svarer de alt fra å føle seg oversett, usynlig og bortglemt,
til opplevelser av å bli mobbet av sin sosialkurator.
Flere formidler at de følte at representantene de møtte
fra sosialtjenesten ikke likte dem og at de ikke ble
lyttet til. Faktorer som opplevelsen av at sosialkurator
ikke hadde tid til dem og var i liten grad tilgjengelig
går igjen under kategorien mindre bra. En av deltakerne
formidler at det var spesielt vanskelig å forholde seg til
skrankepersonalet. Flere formidler at de i liten grad
fikk informasjon om hva som var mulig innenfor
sosialtjenesten, og at de ble møtt med «Det går ikke»
eller «Det kan vi ikke hjelpe med» når de kom med
forespørsler om ulike tiltak eller søknad om midler.
Flere opplevde at utbetalingene ikke kom i tide.
Noen tilbakemeldte at det ble iverksatt tiltak som
eks. støttekontakt uten at de selv ønsket det. Noen
tilbakemeldte også at de opplevde at sosialkurator
forholdt seg til dem på en måte, ivrig etter å hjelpe
som opplevdes invaderende. Flere formidlet at de
ble møtt med utsagn som «Du må ikke tro du skal få
særbehandling fordi… du har ADHD, du er» … osv…
Nedenfor følger noe av det prosjektdeltakerne
formidlet de opplevde var bra og mindre bra i
kontakten med sitt opprinnelige sosialkontor:
«Jeg følte meg ikke engang som mannskap på egen skute,
kun en passasjer.»
«De kom alltid to til samtalene og det føltes ubehagelig.
Ikke sa de hvorfor heller.»
«Jeg har hatt sosialkuratorer jeg bare har varme ting
å si om, men det skjedde ikke noe konkret som hjalp
meg.»
«Det som var bra var når jeg var blitt kjent med en
kurator og det var lagt en plan.»
«Jeg måtte passe inn i deres system for å få hjelp, og det
gjorde og gjør jeg ikke.»
«Det som var mindre bra var at de hørte lite på hva jeg
sa. De ville ‘vente og se’. Det hørte jeg mye. Vente å se til
jeg klarte å ruse meg mindre mente de. For meg ble det
mer at vi skulle vente og se at det gikk galt. De prakket
også på meg en støttekontakt jeg ikke ville ha.»
«Ruskonsulenten ga god oppfølging. Ellers var sosialkurator
lite tilgjengelig. De ringte tilbake kanskje en av
ti ganger. Jeg følte de ikke brydde seg om hvordan jeg
hadde det.»
«De maste mye om at jeg måtte skifte leilighet fordi den
var for dyr. En leilighet de selv hadde skaffet meg og gått
med på å betale for.»
«Jeg føler den vanlige sosialtjenesten setter meg i bås.
De tenker ikke at jeg kan få det bedre eller endre meg.»
«Jeg opplevde mange tomme løfter og telefonrør som ble
slengt på.»
«Jeg ble møtt med total mangel på interesse og respekt.
De gikk et mønster i at de avslo søknader. Hvis det var
en utmattelsesteknikk de brukte var den ganske effektiv.»
«Jeg hadde en kurator som brydde seg personlig. Som gadd
å høre på hva jeg ønsket. Men hun fikk ikke gehør for
det hun la frem videre.»
«Ruskonsulenten jeg hadde var ok, men jeg vet ikke
hvem sosialkuratoren som bestemte søknadene mine
var.»
«Det var dårlig kommunikasjon med sosial-kuratoren
min hele veien. Jeg følte jeg snakket til meg selv. Ble ikke
lyttet til og de var veldig regelstyrt.»
14