arbeidslivsdagen 2004 - SiO

More documents

Recommendations

Info

Hvem er du EGENTLIG På vei ut i arbeidslivet er det like viktig at du kjenner deg selv som at du kjenner faget ditt. Av Ken Hugo Jørgensen og Vidar Grøtta, Karrieresenteret Dine valg av fag på universitetet har sannsynligvis en sammenheng med din personlighet. Men det er mye ved deg som ikke kan leses ut av vitnemålet ditt, for eksempel hva slags arbeidsoppgaver du foretrekker, og hvordan du samarbeider med andre. Karrieresenteret erfarer at mange akademikere reflekterer for lite over individuelle personlighetstrekk, talenter og preferanser når de skal velge jobb. Mange tror at de er bundet til bestemte typer stillinger ut fra hvilken fagkombinasjon de har, uavhengig av hvordan de er som personer. Men de fleste arbeidsgivere tenker helt motsatt. De er ofte mer opptatt av din personlighet enn av hvilke fag du har studert. Kjenn deg selv Prospekt har snakket med førsteamanuensis i psykologi ved UiO, Harald Engvik, som har personlighet og arbeidslivspsykologi som ett av sine fagområder. Han mener det er god grunn til å ta sin egen personlighet i betraktning i yrkesvalg. - Personlighetstrekk henger systematisk sammen med yrkespreferanser. Likevel er det slik at man i samme yrke kan finne suksessrike personer med svært forskjellig personlighetsprofil, understreker han. Hva er så egentlig ”personlighet” Engvik forteller at det innenfor psykologien opereres med ulike definisjoner av begrepet. - Men de fleste vil være enige i at personlighet dreier seg om ”typisk væremåte”, eller mer presist ”relativt stabile atferdstendenser som gjør mennesker forskjellige”, sier han. For en student som ønsker å ta egen personlighet i betraktning i valg av karriere, finnes det flere metoder. - Den viktigste metoden er utvilsomt selvobservasjon. Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner Hvordan tenker og føler jeg Hva ble resultatet Alle foretar vi vurderinger av denne type og danner oss oppfatninger av oss selv, et selvbilde. Selvbildet bærer vi med oss, og det fungerer som kjernen i vår personlighet. Andre mennesker er selvsagt også viktige kilder til selvinnsikt, både direkte gjennom samtaler og indirekte ved sine reaksjoner på oss, legger han til. Inni er vi forskjellige I de senere år har det vært mye snakk om bruk av psykologiske tester – eller, mer presist, ”personlighetsinventorier” - både i forbindelse med veiledning av jobbsøkere, og i tilknytning til et jobbintervju. Slike tester kan være til hjelp i å kartlegge personlighetstrekk, mener Engvik. - De vanligste personlighetstestene på markedet, for eksempel NEO-PI-R, 16PF og 5PF, er egentlig normert kartlegging av selvbilde, og kan hjelpe oss til konklusjoner av typen: Jeg må være ganske utadvendt, siden bare 5% opplever seg selv mer utadvendt enn det jeg gjør. Og når det gjelder personlighetsegenskaper som måles i personlighetsinventorier, vet vi at forskjellene er store nok til at det som fortoner seg som en drømmesituasjon for én, kan fortone seg som et mareritt for en annen, sier Engvik. 4
Hvor stabile er vi En vanlig innvending mot personlighetsteorier, er at folk forandrer seg fra én situasjon til en annen, og ikke minst over tid. Engvik mener denne typen innvendinger bygger på en misforståelse. - De fleste undersøkelser viser at personlighetstrekk er forbausende stabile i voksen alder. At dette forbauser oss kan henge sammen med at vi forveksler personlighet med atferd. Dette er en alvorlig forveksling siden konkret atferd, i tillegg til å være en funksjon av personlighet, i stor grad også er en funksjon av situasjonen vi befinner oss i. Utadvendte pensjonister oppfører seg forskjellig fra utadvendte ungdommer, understreker Engvik. Personlighet og karriere Det er ikke bare på Psykologisk institutt de er interessert i personlighet. Pauline Andersen er konsulent i Assessio, et selskap som utvikler og selger personlighetstester til arbeidsgivere, og sertifiserer brukerne av testene. Hun kan fortelle at det er en økende konsensus rundt personlighetens betydning i jobbsammenheng. – Mange arbeidsgivere opplever at to personer med relativt lik formell bakgrunn og erfaring fungerer og yter ulikt i en organisasjon. Årsaken kan ofte være personligheten, som synes å påvirke blant annet jobbtilfredshet, stresshåndtering og arbeidsprestasjoner, forteller hun. Hvem passer til hva På spørsmål om hvem som passer til hva, kommer Andersen med noen eksempler. – I håndtverksyrker synes arbeidstakerne å være mindre interessert i å bygge relasjoner, de er rolige og objektive, med høyere grad av regelfølging og struktur enn folk flest. Artistiske typer som lærere, forfattere, kunstnere eller folk i andre kreative yrker, synes å trives med å ta egne beslutninger, være sosialt dristige og forandringsvillige, tillegge subjektive elementer vekt og være mindre regelbundet enn Personlighet og valg av jobb Ifølge karriereteoretikeren John Holland kan både personlighet og yrker/ arbeidsområder deles inn i seks typer. En bestemt personlighetstype vil ha et tilhørende arbeidsområde, men ikke som det eneste – for de fleste vil det dreie seg om en kombinasjon av typer. Hollands 6 typer: Utforskende. Mennesker som er opptatt av idéer og konsepter, og liker å arbeide med problemløsning. Vanlige personlighetstrekk: stor grad av uavhengighet, strenge krav til seg selv. Eksempler på arbeidsområder: forskning og utviklingsarbeid. Sosial. Relasjoner er kanskje det viktigste stikkordet. Utadvendte personer med utpreget omsorg og interesse for andre mennesker velger gjerne arbeid i denne kategorien. Eksempler på arbeidsområder: undervisning, veiledning eller omsorgsyrker. Foretaksom. Mennesker som liker å påvirke, organisere og lede. Vanlige kjennetegn: selvtillit og fokus på handling. Eksempler på arbeidsområder: ledelse, politikk eller jus. Systematisk. Mennesker som har sans for orden, system og effektivitet. Selvdisiplin og regelbevissthet er som regel en fordel. Eksempler på arbeidsoppgaver: administrasjon og organisering. Praktisk. Handling og konkrete gjøremål appellerer mer enn f.eks. samhandling med andre. Å være løsningsorientert er ofte et kjennetegn. Arbeidet involverer gjerne maskiner eller annet utstyr. Artistisk. Mennesker som trives best uten strenge regler for arbeidsform eller krav til konformitet. Kreativitet og uttrykksbehov er viktige stikkord. Eksempler på arbeidsområder: forfatter, musiker og andre skapende yrker. Kilde: J.L. Holland: Making Vocational Choices (Prentice Hall: 1985). 5
Page 1 and 2: Optimisme i IKT-bransjen Magasin ut
Page 3: LEDER Alumni - foren dere! Kandidat
Page 7 and 8: Blir du med neste år Vi tilbyr del
Page 9 and 10: BASIC JOBBSØKING Reelle muligheter
Page 11 and 12: GJESTESPALTEN Paul Chaffey Adm. dir
Page 13 and 14: Lyst til å starte for deg selv I m
Page 15 and 16: BRANSJEINTERVJUET Forventer vekst F
Page 17 and 18: Forsvarets FFIforskningsinstitutt 1
Page 19 and 20: HVOR ER DU NÅ Astrid Kristin Vik (
Page 21 and 22: Vi trenger kunnskap og kompetanse f
Page 23 and 24: KURS OG SEMINARER HØSTEN 2004 Sept

arbeidslivsdagen 2004 - SiO

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?