Prop. 1 S - Statsbudsjettet

14 Prop. 1 S 2010–2011
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
1.7 En levende folkekirke
Kristendommen har i tusen år preget kultur og
tradisjoner i det norske samfunnet. Gjennom
århundrene har kristen tro og etikk vært med å
forme samfunnets verdigrunnlag og kulturuttrykk.
Den norske kirke, med sine nær fire millioner
medlemmer, er den fremste bærer av den
kristne kulturarven. Det er et kirkepolitisk mål at
Den norske kirke skal bevares og utvikles som en
inkluderende, levende og åpen folkekirke.
Landets kirkebygg er synlige uttrykk for den
kristne kulturarven. Kirkebyggene er viktige symbolbærere
av lokal identitet og tilhørighet. Det siste
året er tre av landets kirker totalskadet av
brann. Kirkebranner utløser sorg og fortvilelse i
de lokalsamfunn som rammes og berører også
folk langt utenfor soknets grenser. Den brede oppmerksomheten
og deltakelsen som kirkebranner
utløser, vitner om et sterkt og levende engasjement
for de verdier som kirken representerer.
Det er høy oppslutning om dåp og konfirmasjon,
og de fleste velger en kristen gravferd. Stadig
flere oppsøker kirkene, mens færre hører til
den ukentlige gudstjenestemenigheten. Stabiliteten
i tilknytningen til Den norske kirke, slik den
markeres ved høytids- og merkedager i den enkeltes
liv, bekrefter at kirken står sterkt som folkekirke.
I vår tid kommer det folkekirkelige engasjementet
og tilhørigheten til den kristne kulturarven
til uttrykk på flere måter. Kirkebyggene brukes
i økende grad til konserter og andre kulturarrangementer,
og den gamle tradisjonen med
pilegrimsvandringer tas fram igjen mange steder,
med Nidaros som det fremste pilegrimsmålet. Utviklingen
av samisk kirkeliv, med kirkelig betjening
og nærvær i den samiske befolkningen, basert
på samiske språk, kultur og tradisjoner, er en
integrert del av de kirkepolitiske målsettingene
for Den norske kirke.
Kirkeordningen og kirkelig demokrati
Ved avtalen 10. april 2008 om det framtidige forholdet
mellom staten og Den norske kirke (kirkeforliket)
er det lagt til rette for vesentlige endringer i
dagens kirkeordning. Forslag til nye bestemmelser
i Grunnloven skal behandles i inneværende
stortingsperiode.
Kirkevalgene i 2009 og 2011 inngår som viktige
elementer i gjennomføringen av kirkeforliket.
Gjennom nye valgregler og valgordninger er det
et mål å styrke det demokratiske grunnlaget for
kirkens styrende organer. Valgene i 2009 viste en
markert økning i valgdeltakelsen sett i forhold til
tidligere kirkevalg. Valgopplegg og valgregler for
kirkevalgene i 2011 skal vurderes i lys av erfaringene
fra kirkevalgene i 2009.
Demokratireformen handler i vid forstand om
å videreutvikle demokratiet som et gjennomgående
og bærende element i alle deler av kirkens arbeid.
Demokratibygging skal stimulere til deltakelse,
åpenhet, mangfold og respekt for ulikheter.
Målet er å engasjere og inkludere bredden av kirkens
medlemmer i utviklingen av Den norske kirke
som folkekirke.
Regjeringen vil bidra til utviklingen av en systematisk
tros- og livssynspolitikk gjennom dialog
og samarbeid med Den norske kirke og andre
tros- og livssynssamfunn. I det offentlige utvalget
som nylig er oppnevnt for å utrede grunnlaget for
en tros- og livssynspolitikk, er Den norske kirke
og andre tros- og livssynssamfunn bredt representert.
Fornying og utvikling
Spørsmål om tro og livssyn, om identitet og tilknytning,
er grunnleggende spørsmål i et samfunn
der det religiøse og kulturelle mangfoldet er
økende. Trosopplæringen i Den norske kirke ble
igangsatt i 2004. Reformen handler om å gi alle
døpte et grunnleggende og systematisk opplæringstilbud
i den kristne tro, stimulere til identitetsbygging
og kunnskap om egen kultur og tradisjon.
Reformen er nå under innføring i 674 av landets
1 285 menigheter.
Kirkeforliket, demokratireformen og trosopplæringsreformen
er elementer i en utvikling som
peker mot endring og fornying i Den norske kirke.
Det samme gjelder kirkens gudstjenestereform,
kirkelig kultursatsing og gjenopptakelse av
gamle pilegrimstradisjoner.
I kirken som i andre samfunnssektorer, vil
endring og utvikling måtte skje med bakgrunn i
de økonomiske rammer som til enhver tid gjelder.
På flere områder kan dette i seg selv aktualisere
og stimulere til omstilling, organisasjonsutvikling,
nye arbeidsformer og nye måter å løse oppgavene
på. På andre områder vil det kreves økte ressurser.
I budsjettopplegget for Den norske kirke i
2011 er demokratireformen (kirkevalgene i 2011),
trosopplæringsreformen og prestetjenesten særlig
prioritert. I tillegg foreslås det en økning i investeringsrammen
under rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg, jf. Kommunaldepartementets
budsjett.