Prop. 1 S - Statsbudsjettet

More documents

Recommendations

Info

40 <strong>Prop</strong>. 1 S 2010–2011 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet styrke koblingen mellom de regionale ordningene og miljøvirkemidlene som forvaltes av kommunene. Regjeringen har satt som mål at 15 % av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk innen 2020. Dette krever økt omlegging innen ulike økologiske produksjoner. Fylkesmannen bidrar i regjeringens satsning på dette området bl.a. ved å styrke produsentnettverk, og utvikle og følge opp tiltak i de fylkesvise handlingsplanene. De økologiske foregangsfylkene synliggjør særskilte satsningsområder, hvor det blir viktig å framskaffe og formidle kunnskaper til resten av landet. Regjeringen har et mål om bærekraftig forvaltning, økt verdiskapning og miljø- og energigevinster gjennom bedre utnyttelse av skogressursene. Fylkesmannen er en pådriver for økt bruk av trevirke og treprodukter og biomasse til bioenergi. Fylkesmannen har også et ansvar knyttet til de skogpolitiske virkemidlene. Inn på tunet tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til skole-, helse- og velferdssektoren. Inn på tunet er styrket gjennom den særskilte 3- årige satsingen Inn på tunet-løftet 2010–2012. Målet er å forankre og styrke Inn på tunet-tilbudet i plan- og strategiarbeidet til kommunene og å finne gode samarbeidsformer og modeller i tjenesteutviklingen på tvers av sektorgrenser. Satsingen skal skje gjennom samarbeid mellom de deltakende kommunene, det regionale partnerskapet og andre aktuelle virksomheter. Fylkesmannen har en sentral rolle innenfor mange av tjenesteområdene for Inn på tunet som tilsynsmyndighet og tilrettelegger for tjenesteutvikling og næringsutvikling. For å nå Regjeringens mål om å stanse tapet av naturmangfold, er Fylkesmannens arbeid for å sikre leveområder, naturressurser og arter en forutsetning. Naturmangfold går tapt i høyt tempo, og i følge FNs klimapanel (IPCC) vil ca. 30 % av artene dø ut dersom middeltemperaturen på jorda stiger med 2-3 grader. Å sikre og legge til rette for robuste økosystemer er derfor viktig for tilpasning til klimaendringene. Fylkesmannen har en viktig rolle i å sikre naturtyper og arter, jf arbeidet med iverksetting av naturmangfoldslovens bestemmelser om utvalgte naturtyper og prioriterte arter. Fylkesmannens arbeid legger også grunnlaget for å opprettholde tempoet i skogvernet og i marin verneplan. Etter at nesten hele nasjonalparkplanen og de fylkesvise verneplanene nå er gjennomført, vil det bli ytterligere fokus på å ta vare på naturverdiene i de vernete områdene. Her har Fylkesmannen en viktig rolle, bl.a. i arbeidet med å lage forvaltningsplaner og å få til bedre skjøtsel i verneområdene. Fylkesmannen vil bistå de lokale forvaltningsstyrene for nasjonalparker og større verneområder, bl.a. gjennom at de lokale forvalterstillingene er tilknyttet fylkesmannsembetet. Fylkesmannen har også en rolle i gjennomføring av verdiskapingsprogrammet for naturarven. Fylkesmannen har fortsatt sentrale oppgaver med å ta vare på villaksen, rovviltforvaltning og bedre villreinforvaltning. Fylkesmannen bidrar til samordning av landbrukspolitiske og miljøpolitiske virkemidler og koordinerer samarbeid med berørte etater i områder der det kan oppstå konflikt mellom beiteinteresser og vern av rovvilt, og arbeider for å sikre god oppfølging og et godt samarbeid med rovviltnemndene i regionen. Fylkesmannen har en viktig rolle i gjennomføringen av vedtatt forvaltningsplan for rovvilt i regionen, andre føringer og vedtak i rovviltnemndene, herunder forvaltning så nær bestandsmålene som mulig, effektiv felling av skadegjørende rovvilt og bruk av forebyggende tiltak mot rovviltskader. I områder med reindrift må reindriftens interesser ivaretas. Fylkesmannen bidrar til å bedre kunnskapen om truede arter i sitt fylke, og mange Fylkesmenn har oppdrag knyttet til utarbeiding og gjennomføring av handlingsplaner for truede arter og naturtyper. Fylkesmannen har også en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe skadelige fremmede organismer. Fylkesmannens arbeid knyttet til kartlegging av naturmangfold og kvalitetssikring av data gir viktig informasjon til nasjonale databaser og grunnlag for en mer effektiv og målrettet forvaltning av arter og naturtyper. Fylkesmannen formidler også data for tilstand og utvikling av miljøet i sitt fylke gjennom Miljøstatus, og bidrar generelt til videreutvikling av Miljøstatus. Regjerings målsetting er at utslipp og bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier ikke skal føre til helseskade eller skader på naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Fylkesmannen har en rekke oppgaver knyttet til helse- og miljøfarlige kjemikalier, bl.a. tilsyn, sanksjoner og oppfølging av avfallsanlegg og industrivirksomhet. Arbeidet med forurenset grunn, opprydding i forurensete sedimenter og oppfølging av regelverket for farlig avfall er også viktige oppgaver for å nå regjeringens mål. Fylkesmannen sørger videre for at utslipp fra kommunal avløpssektor er i samsvar med avløpsreglene, og arbeider for å redusere utslipp ytterligere for å bidra til å sikre god økologisk tilstand i vannforekomstene innen 2021, jf. vannforskriften.
2010–2011 <strong>Prop</strong>. 1 S 41 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Innenfor klimaområdet gjør Fylkesmannen et viktig arbeid i å formidle nasjonale klimamål, gi faglig veiledning til kommunene og på denne måten bidra til at arealplanar tar klimahensyn i tilknytning til bosettings- og utbyggingsmønster, transport, energibehov og tilrettelegging for ny fornybar energi. Som oppfølging av St. meld. nr 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen vil Fylkesmannen følge opp kommunenes ansvar når det gjelder kontroll og håndhevelse av foryngelsesbestemmelsene i forskrift om bærekraftig skogbruk. Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret for vannforvaltning regionalt og påser at miljøverdiene i vassdragene blir ivaretatt i forvaltningsplanene. I dette arbeidet samarbeider Fylkesmannen tett med fylkeskommunen som overtok rollen som vannregionmyndighet og prosessleder for oppfølging av vannforskriften fra 2010. Samfunnssikkerhet og beredskap Regjeringen legger vekt på samarbeid, samvirke og informasjonsutveksling for å sikre en helhetlig og samordnet krisehåndtering på alle nivå, jf. St.meld. nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet. Som et ledd i dette, ble det i 2010 igangsatt innføring av et krisestøtteverktøy for Fylkesmennene, kommunene og sivilforsvarsdistriktene, som vil være fullt ut implementert i 2011. Krisestøtteverktøyet er et system for loggføring og rapportering, som bl.a. skal sikre et mer helhetlig og samordnet lokalt, regionalt og nasjonalt situasjonsbilde og understøtte sentral samordning og krisehåndtering. Innføringen av kommunal beredskapsplikt 1. januar 2010 formaliserte deler av Fylkesmennenes tilsyn med kommunene. Beredskapsplikten vil bli ytterligere regulert gjennom forskrift til loven som vil bli ferdigstilt i 2011. Fylkesmennene vil i 2011 få som oppgave å bistå kommunene i implementeringen av nevnte lov- og forskriftskrav. Fylkesmennene skal videreutvikle og øve sitt apparat for å ivareta sin rolle ved kriser innenfor helse- og sosialberedskapsområdet i tråd med overordnet nasjonal helse- og sosialberedskapsplan samt erfaringene fra håndteringen av pandemien, influensa A (H1N1). Fylkesmennene medvirker til at kommuner, helseforetak og vannverk videreutvikler beredskapsplanene sine og utvikler avtaler og prosedyrer for samhandling i sektoren ved kriser. Fylkesmannen gjennomfører øvelser og andre nødvendige kompetansetiltak i tråd med lov om helsemessig og sosial beredskap og annen helse- og sosiallovgivning. Fylkesmannen har en viktig rolle i å bidra til at den nasjonale satsingen på tilpasninger til klimaendringer reflekteres i regional og lokal arealplanlegging, beredskapsforberedelse og krisehåndtering. Den nasjonale nettportalen klimatilpasning.no gir nyttig informasjon og råd om klimatilpasningstiltak og har blant annet en veiledning rettet mot planleggere og beslutningstakere i kommunene. Rapport 2009 Arbeidsdepartementet Fylkesmennene har i 2009: – Gitt veiledning og informasjon til sosialtjenesten i kommunene og NAV-kontorene. – Behandlet 2726 klager på kommunale vedtak om økonomisk stønad. – Arbeidet med oppfølging av Handlingsplan mot fattigdom. – Bidratt til implementering av Kvalifiseringsprogrammet i kommuner med NAV-kontor. – Medvirket i gjennomføringen av NAV-reformen og støttet opp under etableringen av lokale NAV-kontor. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Fylkesmennene har i 2009: – Ført tilsyn med barnevernsinstitusjonene og barnevernstjenesten i kommunene. – I det individrettede tilsynet i institusjonene har 5 av 18 embeter ikke oppnådd lovkravet. I ett embete er måloppnåelsen under 90 %. Fylkesmennene har i ulik grad fulgt opp kravet om systemrevisjon i institusjonene. – Utført kompetansehevende tiltak i det kommunale barnevernet etter behov. – Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Hordaland og Østfold har ført tilsyn med tiltak for enslige mindreårige asylsøkere. – Fylkesmennene har i varierende grad fulgt opp aktivitets- og rapporteringspliktene etter likestillings-, tilgjenglighets- og diskrimineringslovgivningen. – Behandlet søknader om separasjon og skilsmisse. Det ble det innvilget 11 935 separasjoner og 10 235 skilsmisser. – Ført tilsyn med familievernkontor. – Informert om de økonomiske og juridiske rammevilkårene for opplæring i norsk og sam-
Page 1 and 2: Prop. 1 S (2010-2011) Proposisjon t
Page 3 and 4: Innhold Del I Innledende del ......
Page 5 and 6: Prop. 1 S (2010-2011) Proposisjon t
Page 7 and 8: Del I Innledende del
Page 9 and 10: 2010-2011 Prop. 1 S 9 Fornyings-, a
Page 11 and 12: 2010-2011 Prop. 1 S 11 Fornyings-,
Page 21 and 22: Del II Budsjettforslag
Page 39: 2010-2011 Prop. 1 S 39 Fornyings-,
Page 69 and 70: 2010-2011 Prop. 1 S 69 Ođasmahttin
Page 91 and 92:
2010-2011 Prop. 1 S 91 Fornyings-,
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
Page 157 and 158:
Page 159 and 160:
Page 161 and 162:
Page 163 and 164:
Page 165 and 166:
Page 167 and 168:
Page 169 and 170:
Page 171 and 172:
Page 173 and 174:
Tabell 4.7 Resultat for Opplysnings
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Del III Orienteringer
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
Page 211 and 212:
Page 213 and 214:
Page 215 and 216:
Page 217 and 218:
Page 219 and 220:
Page 221 and 222:
Page 223 and 224:
Page 225 and 226:
Page 227 and 228:
Page 229 and 230:
Page 231 and 232:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Page 241 and 242:
Page 243 and 244:
Page 245:
Offentlige institusjoner kan bestil
show all

Prop. 1 S - Statsbudsjettet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?