EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - Norsk Sau og Geit

20
”Med i denne fellessetra er Magnar Leirflaten, Arne Barkenæs, Olav Fjerdingren og
Magne Sveen. Av desse er det berre Magnar Leirflaten som eigar av gnr. 181/85, som har
beiterett i Lusætermorkje.”
Leieavtalen med kommunen er fra 1981. Den gjelder for 30 år og går således ut i 2011. Før
Bergdølmo ble eier av Nyborg, var det Kristian Nyborg som eide eiendommen, Nyborg
gnr. 181, bnr. 89. Kristian Nyborg var med Fellessætra og betalt bl. a. kr. 5 000 til opparbeiding.
Samtidig var han med på både sprengingsarbeide i kanalen og arbeide på vegen. Han hadde
avtale med kommunen på lik fot med de andre. I 1988 ble Nyborg syk og ble presset ut av
Fellessætra. Det ble formulert brev for han som gikk på at dersom Nyborg skulle drives som
selvstendig bruk i framtida, skulle eiendommen komme inn igjen.
Jordskifteretten tar spørsmålet omkring Fellessætra opp på s. 231, 232 og 233.
Treider hadde ikke beiterett på de arealer som han solgte til kommunen. Det vil si at kommunen
heller ikke hadde noen beiterett på de arealer som de sitter med i dag. Like fullt har kommunen
leid bort Fellessæterarealet til tre personer som ikke har noen beiterett. Fordi det bare er dyrka
opp ca. 160 daa, vil det si at det er et beiteareal på ca. 400 daa som blir nytta av de som ikke har
beiterett, se rettsboka s. 205.
Formålet med hele Fellessætra har falt bort. Arealet har vært bortleid i over 20 år, men det er
ikke etablert noen Fellessæter.
I rettsboka på s. 231, 5. avsnitt hevder jordskifteretten at beiterettshaverne må ta sin del av
ansvaret for at det ikke har skjedd noen opprydding av beiteretten i det inngjerda området. Dette
er ikke riktig. Det er de som har planer om å ta området i bruk, som har plikt på seg til å ordne
opp. De kan ikke gjøre noe før de har ordna opp med de som har retter i området. Noe annet er
ulovlig. Det er en helt annen sak å si at beiterettshaverne kan ha rett til å kreve ordning eller
avløysing. De har ikke noen plikt. De har forsøkt å være tålmodige uten å gå fram som bare en
kommune og en stor grunneier kan gjøre. Det skal de ikke lide for.
Det kan ikke være tvilsomt at inngjerdinga er privatrettslig ulovlig. Det kan ikke settes opp et
gjerde, der andre har beiterett.
De mindre områdene som Bergdølmo har gjerdet inn, har vært til direkte oppdyrkingsareal for
ham selv og som har ligget høvelig til i forhold til drifta.
Jordskifteretten har holdt fram at det er nok av beite i Lusætermorkje. Retten overser det enkle
faktum at dyra går på tradisjonelle måter og har beitekrav som gjør at de utnytter nærområdet
sitt framfor det som er lengst unna. Da blir avkastinga òg størst, fordi det er mindre behov for
vedlikeholdsfôr. Fôret går til produksjon.
I 3. avsnitt på s. 232 i rettsboka hevder jordskifteretten at Bergdølmo har rett til å komme inn i
Fellessætra dersom Nyborg på ny blir selvstendig driftsenhet. Det har vel lite for seg å tro at
Nyborg kan bli ei reell ny driftsenhet med den landbrukspolitikken som vi har i dag. Advokat
Felland krever derfor at Bergdølmo får et areal av Fellessætra nå. Fellessætra er heller ikke liv
laga i dag.