EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - Norsk Sau og Geit

38
Jordskifteoverretten bemerker først at det i dokumentene finnes noen gamle kart (dok. nr. 119
bil. 2 (1920) og dok. nr. 247 (1753), der Grønstulen ikke er inntegna. I saksdokumentene er
nevnt at setra kan ha blitt nedlagt og gjerder fjerna på 1750 – 60 – tallet, se rettsbok s. 70 fra
jordskiftet. I sine anførsler til anken (dok. 8 side 8) har adv. Brekken ikke direkte nevnt
H. r. dommen fra 1763, men retten antar han sikter til denne med ”rettslig grunnlag” m. h. t.
inngjerdinga av Grønstulen. Jordskifteoverretten kan ikke se at denne dommen har betydning for
ankeposten vi har til behandling. Her må retten se på utgangsdokumentene da bnr. 134 ble utskilt
fra gnr. 181/1 i 1960. Om setra kanskje ble nedlagt for 200 år siden, skjedde nå en ny deling og
rettshandel der Treider av myndighetene ble pålagt bo- og bruksplikt som konsesjonsvilkår.
Advokat Brekken har for Lusæter anført at jordskifteretten har bygd på feil rettslig grunnlag i
dette spørsmål. Etter det overretten kan se, har jordskifteretten bygd på samme rettsgrunnlag
som blir påberopt som riktig av ankeparten, d. v. s. at Treider i dag etter at skogen er kommet
opp, ikke lenger har noen rett til å ha gjerde kring Grønstulen.
Overretten bemerker at Treider etter hevdslovas § 5 ikke kan hevde en varig rett i det tidsrom
han har gjerdet stående på et anna grunnlag, i dette tilfelle for lovlig fredning av ungskog etter
serv. l. § 15. Dette gjelder uansett om grunnlaget for aktsom god tro ellers har vært til stede
p.g.a. en viss uklarhet i utgangsdokumentene, noe overretten finner kan ha vært tilfelle.
Jordskifteoverretten legger da til grunn for sitt skjønn at Treider p.g.a. hevd og passivitet i
ca. 30 år uten videre har rett til å ha sitt gjerde stående for det areal som ikke er tilplanta med
skog. Men plantearealet er ikke frihevda for beiterett.
Også jordskifteretten har ved sin ordningsplan gitt Treider rett til å ha gjerdet stående. Det er
med andre ord på grunnlag av et jordskiftetiltak at Treider etter vedtaket i 1. instans kan beholde
gjerdet.
Overretten bemerker at forutsatt dette jordskiftetiltaket holder mål og er tjenlig, kan Treider
beholde sitt gjerde, også der skog er kommet opp.
Rettens merknader om dette tas med i premissene til ankepost 5.
F O R E L Ø P I G S L U T N I N G :
1. Anken imøtekommes ikke når det gjelder det rettslige grunnlag.
2. De materielle vilkår for jordskiftetiltaket (beitepleieplanen) behandles under post 5.
Ankepost 4 – Fellessætra – blir behandla under ett.
Ankepartens anførsler går i hovedsak fram av rettsboka foran side 17, som retten her viser til.
Advokat Ola Brekken har for denne post lagt ned slik
p å s t a n d :
4.1 Prinsipalt: Gjerdene omkring fellessætra fjernes.
4.2 Subsidiært: