EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - Norsk Sau og Geit

34
Ankepartene har gjort gjeldende at rettstilstanden før ”de ulovlige disposisjoner” har skjedd skal
legges til grunn. Overretten viser til jsk. l. § 19, note 2 (kommentarutgave 1993), der det går
fram at verdsetting skal skje ”på grunnlag av arealbruken på skiftetidspunktet.”
Erstatningsspørsmål knytta til tidligere disposisjoner hører under de vanlige domstoler.
I pkt. 4.4 i skifteplanen går det videre fram at
– Det blir avløyst beiterett på 500 m 2 for hver hytteeigedom.
– Beiteretten blir avløyst på de arealer som alt er inngjerda.
– Dyreeiere har ingen vokteplikt på de arealer som har fått avløyst beiteretten.
Jordskifteretten har i sin rettsbok, side 240, fjerde avsnitt, lagt til grunn at det foreligger en klart
utjenlig situasjon, jfr. jsk. l. § 1, p.g.a. manglende ordning/avløysing av beiteretten i de utbygde
områder. Overrettens merknader foran viser at denne rett slutter seg til dette.
Videre har jordskifteretten vurdert hvilke virkemidler i jordskiftelova som kan løyse problemene
på mest tjenlig måte. Overretten finner at det alternativ som er kalt alt. 1 på
side 240 i rettsboka ikke i dag kan pålegges etter jordskiftelovas regler. Ei slik løysing måtte
baseres på avtale mellom tomteeier, opprinnelig selger og eventuelt andre som kunne bli berørt.
Dette ville bli ei form for rettshandel i ettertid eller erstatningsoppgjør. Et slikt alternativ er av
jordskifteretten heller ikke funnet gjennomførlig.
Ei avløysing etter hovedregelen i jsk. l. § 37 må nektes, da begge vilkåra i denne lovregel ikke
kunne oppfylles.
Jordskifteoverretten kan heller ikke se at beiteproblemene på hyttetomtene kan løyses ved
bruksordningsreglene i jordskiftelova.
Etter jsk. l. § 38 kan avløysing gjennomføres uten å legge ut en eiendomspart som vederlag for
bruksretten. Da må 3 vilkår være oppfylt. De to første er drøfta ovafor og funnet å være til stede.
Det siste vilkår går ut på at avløysinga skal være formålstjenlig og at ingen av partene totalt sett
lir tap. Dette betyr at vederlaget ikke må være større enn verdien av å bli kvitt beiteretten for
tomteeier. For beiterettshaveren må bruksretten ikke være ”umissande” og han
må få erstatta den verdi beiteretten har for hans eiendom. Jordskifteoverretten har kommet til at
slik avløysing kan gjennomføres slik at de nevnte vilkår blir oppfylt.
Alle de 4 meddommerne har erfaring med husdyr og beitebruk. De er kjent med at beitedyr til
vanlig blir roligere der det er gjerder. Der ulike beitedyr oppholder seg helt inne ved
hytteveggene er det mest betryggende både for dyreeier og hytteeier å ha mulighet til å kunne
frede selve hyttetunet med gjerde. Dette kan være viktig for å unngå ulemper, skader og uhell
som lett fører til uoverensstemmelser. I noen tilfelle mener retten at gjerde kan være helt
nødvendig for å skape eller opprettholde et tilfredsstillende naboskap med slik flerbruk av
arealer som nå finnes på Luseterhøgda.
Jordskifteoverretten viser til at beiterettsavløysinga verken medfører vokteplikt eller gjerdeplikt
slik jordskiftet er vedtatt. Om det skal gjerdes blir i de fleste tilfelle et spørsmål for