EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - Norsk Sau og Geit

28
Leietakerne av fellessætra kan neppe kritiseres for å ha inngått leiekontrakt med kommunen.
Fellessætra bør av hensyn til disse og de betydelige arealinvesteringer som her er utført,
bestå så langt arealene er oppdyrka. Her slår passivitetsreglene sterkest inn der arealene er
omdisponert. Restarealene på gnr. 181/344 som ikke er påkosta så mye, men gjerda inn, vil
kunne komme i ei anna stilling.
Før retten går videre, må en se nærmere på den avløysing jordskifteretten har foretatt for
Bergdølmo og som ankeparten meiner er for dårlig. Dette spørsmål er behandla i
jordskifterettsboka side 232. Jordskifteretten har tatt utgangspunkt i samla areal 965 dekar
og p.gr.l. av Venåsen og Nyborgs beiterett, sum 13.3 %, funnet at disse to bruksnummer skal
”ha maksimalt krav på” 130 dekar til full eigedom, uten å gå nærmere inn på kvaliteten av
de utlagte arealer i høve til det hele bruksnummer 344. Overretten har sett nærmere på dette.
Ved planlegging av Fellessætra har Det Norske Jord- og Myrselskap i 1978 – 79 foretatt
registreringer av dyrkingsjord på gnr. 181/344. Dette går fram av dok. nr. 31 for overretten.
Ved de rettslige synfaringer har rettens medlemmer registrert at det må ha eksistert
betydelige kvalitetsskilnader på arealene innafor gnr. 181/344 vurdert som dyrkingsjord da
arealene ble lagt ut. Myrselskapets registreringer bør i dag gi det sikreste bildet av dette.
Overretten har foretatt ei relativ verdsetting (1. grads dyrkingsjord = 1.0) av de 3 parsellene
av bnr. 344 p. gr. l. av Myrselskapets registreringer av dyrkingsjord. Dette gir slikt resultat:
Gnr./bnr. Areal Rel.verdi som dyrkingsjord
___________________________________________________________________
Fellesbeitet 181/344 641 dekar 0.65
Bergdølmos leieareal 181/344 F 1 146 dekar 0.80
E.Lusæters leieareal 181/344 F 2 173 dekar 0.50
962 dekar totalareal på bnr. 344 omrekna til 1. grads jord blir etter dette 620 dekar.
Bergdølmo skal etter beiteandel 13.3 % ha ca. 80 dekar 1. grads jord og har ved jordskiftet
fått 115 dekar, omrekna til 1. grads jord.
Det utlegg av leiejord som gnr. 181/73 og 89 fikk i 1980 og som nå ved jordskiftet er lagt ut
til full eiendom for Bergdølmo, skulle da gi et fullgodt erstatningsstykke for beiteretten disse
bruk har hatt i gnr. 181/344.
Så langt spørsmålet gjelder ankepost 1 og 2 fra Bergdølmo har denne part ved jordskiftet fått
fullt vederlag for sin beiterett på gnr. 181/344 og har da ikke noe rettslig krav på at gjerdet
kring Fellessætra skal fjernes.
Avtalerettslige spørsmål mellom eierne uten tilknytning til selve jordskiftet har ikke
jordskiftedomstolene formell kompetanse til å regulere ved sine vedtak. Ett unntak er når en
avtale hindrer et tjenlig jordskifte, jfr. jsk. l. § 5, siste punktum. Da kan retten se bort fra
avtalen så langt det er nødvendig for å gjennomføre et tjenlig jordskifte.