EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT - Norsk Sau og Geit

RETTSBOK
for
EIDSIVATING JORDSKIFTEOVERRETT
År 2002 den 16. september ble jordskifteoverrett satt i Rindvang grendehus, Heidal.
Rettens formann:
Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik.
Meddommere:
1. Gardbruker Marit Kolstad, 2665 Lesja.
2. Gardbruker Torbjørn Torstad, 2665 Lesja.
3. Gardbruker Bjørner Hole, 2665 Lesja.
4. Gardbruker Rune Nørstegård, 2666 Lora.
Anne Marie Brekken var innkalt som meddommer nr. 3, men er fritatt p.g.a. sjukdom.
Rettsboka ble ført av formannen.
Ankesak nr. 3/2002 – Luseter i Sel.
Ankende parter:
20. Eier av gnr. 181/73, 181/344:1 i Sel, Lars Bergdølmo, 2676 Heidal
24. Eier av gnr. 181/89, 181/344:1 i Sel, Rune Ivar og Lars Bergdølmo, 2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 20 og nr. 24: Adv. Olav Felland, 3880 Dalen
29. Eier av gnr. 181/123, 181/168, 181/344:2, 181/383, 181/384, 181/385, 181/386 i Sel,
Erling Lusæter, 2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 29: Advokatfirma Haavind Vislie DA,
v/adv. Ola Brekken, Postboks 359,
Sentrum 0101 Oslo

Ankemotparter:
2
1. Eier av gnr. 83/1, 187/1:763, i Vågå, Ivar Viste, Vågåmo 2680 Vågå
2. Eier av gnr. 86/2, 187/1:764, i Vågå, Ivar Valdvik, 2683 Tessanden
Prosessfullmektig for part nr. 1 og nr. 2: Adv. Sigurd Bang, Valdresv. 6
2900 Fagernes
3. Eier av gnr. 176/15 i Sel, Marie Oliv og Arne Kristian Barkenæs, 2676 Heidal
4. Eier av gnr. 181/1, 181/145 i Sel, Stein Tofte, 2676 Heidal
5. Eier av gnr. 181/1:9 i Sel, Olav Ulsletten, 2640 Vinstra
6. Medeier av gnr. 181/1:12, 181/286 i Sel, Inger-Marie Hauglid, Sognsvn. 6 b 0451 Oslo
6. Medeier av gnr. 181/1:12, 181/286 i Sel, Lars Kr. Hauglid, "Trolltun" Branderudvn. 98
2015 Leirsund
Prosessfullmektig for part nr. 6: Adv. Sigurd Stridsklev, Postboks 121, 1720 Greåker
7. Eier av gnr. 181/3, 181/88, 181/103 i Sel, Aslaug Marie og Anton Rindhølen, 2676 Heidal
8. Eier av gnr. 181/4, 181/142, 181/234, 181/415 i Sel, Odd Joar Steinehaugen, 2676 Heidal
9. Eier av gnr. 181/5, 181/5:1, 181/12, 181/12:1,2, 181/129, 181/130 i Sel, Magne Sveen,
2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 9, 21, 37 og 186: Adv. Tor Kolden,
Alver og Ringerud & Co.ANS
Postboks 10, 2601 Lillehammer
10. Eier av gnr. 181/6, 181/25 og 181/355 i Sel, Arne Roger Sanden, 2676 Heidal
11. Eier av gnr. 181/7 i Sel, Kari Steine, 2676 Heidal
12. Eier av gnr. 181/8 i Sel, Lars Kvehaugen, 2676 Heidal
13. Eier av gnr. 181/9, 181/33, 181/127, 181/390 i Sel, Tor I. Randheim, 2676 Heidal
14. Eier av gnr. 181/22, 181/126, 181/152 i Sel, Magnus Rindhølen, 2676 Heidal
15. Eier av gnr. 181/24, 181/38 i Sel, Leif Løkken, 2676 Heidal
17. Eier av gnr. 181/34, 181/343 i Sel, Åse og Ivar Kleiven, 2676 Heidal
18. Eier av gnr. 181/39 i Sel, Jenny Rindsæter, 2676 Heidal
19. Eier av gnr. 181/72 i Sel, Hans Rindsæter, 2676 Heidal
21. Eier av gnr. 181/85 i Sel, Magnar Leirflaten, 2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 9, 21, 37 og 186: Adv. Tor Kolden,
Alver og Ringerud & Co.ANS
Postboks 10, 2601 Lillehammer
22. Medeier av gnr. 181/85:1 i Sel, Eva M. Halvorsen, Vendla 52 1397 Nesøya
22. Medeier av gnr. 181/85:1 i Sel, Karin Wiese-Haugland, Årstadgeilen 37 5009 Bergen
23. Eier av gnr. 181/86 i Sel, Oddny M. Ødegård, 2676 Heidal
25. Eier av gnr. 181/95 i Sel, Steinar Rundhaugen, 2676 Heidal
26. Eier av gnr. 181/109 i Sel, Elisabeth og Jon Rudi, 2676 Heidal

3
27. Eier av gnr. 181/115 i Sel, Steinar Fjerdingren, Gransdalen 1 E 1054 Oslo
28. Eier av gnr. 181/116 i Sel, Mai Liss og Lars Resberg, Furubakken 1 1710 Sarpsborg
30. Medeier av gnr. 181/132 i Sel, Gerd Karin Arntzen, Seterveien 7 1162 Oslo
30. Medeier av gnr. 181/132 i Sel, Nina Haabeth, Seterveien 7 c 1162 Oslo
31. Eier av gnr. 181/134, 181/185 i Sel, Aase og Thor Treider, Bjørnerud gård Vestre Ådal
3516 Hønefoss
32. Medeier av gnr. 181/139 i Sel, Harald Heggeli, 2676 Heidal
32. Medeier av gnr. 181/139 i Sel, Ivar Heggeli, 2676 Heidal
33. Eier av gnr. 181/146 i Sel, Jon Håvard Stebergløkken, v/Hanna Stebergløkken 2676 Heidal
34. Eier av gnr. 181/147 i Sel, Eli Nesse, 8647 Bleikvasslia
35. Eier av gnr. 181/148 i Sel, Gunnar Nesse, Ammerudgrenda 243 0960 Oslo
36. Eier av gnr. 181/169, 181/344 i Sel, Sel kommune v/varaordføraren, 2670 Otta
Prosessfullmektig for part nr. 36: Adv. Steinar Mageli, Postboks 343, 2303 Hamar.
37. Eier av gnr. 181/173 i Sel, Arne Barkenæs, 2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 9, 21, 37 og 186: Adv. Tor Kolden,
Alver og Ringerud & Co.ANS
Postboks 10, 2601 Lillehammer
38. Eier av gnr. 181/179 i Sel, Ingunn Magnussen Ree, Årfuglv. 26 2022 Gjerdrum
39. Eier av gnr. 181/180 i Sel, Erik Haarstad, Seilduksgt 25 0553 Oslo
40. Eier av gnr. 181/182 i Sel, Vagn Nielsen, Lundev. 150 Dragør
41. Eier av gnr. 181/183, 181/184, 181/367 i Sel, Bryggeri og Mineralvannfor.,
v/Leif Aasarmoen, Folkets hus Youngsgt. 11 0181 Oslo
42. Eier av gnr. 181/189 i Sel, Odd Kjell Magnussen, Harald Hårfagresgt. 2 0363 Oslo
43. Eier av gnr. 181/194 i Sel, Finn Fjeldberg, c/o Knut Fjeldberg Holmenkollvn. 44 B
0772 Oslo
44. Eier av gnr. 181/195 i Sel, Knut Fjeldberg, Holmenkollveien 44 B 0772 Oslo
45. Eier av gnr. 181/196 i Sel, Anna Bodil og Jens Hald, Pilevænget 7, DK
3500 Værløse, Danmark
46. Medeier av gnr. 181/197 i Sel, Jan Frode Salbu, Maridalsveien 188 B, 0469 Oslo
46. Medeier av gnr. 181/197 i Sel, Kjell Olaf Salbu, Knattlia 10, 3037 Drammen
47. Eier av gnr. 181/198 i Sel, Øistein Berg, Haakon Tvetersv. 12 I 0682 Oslo
48. Eier av gnr. 181/199, 181/216 i Sel, Bodil Windhoel, Nadderudåsen 3 1357 Bekkestua
Prosessfullmektig (43 – 48): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
49. Eier av gnr. 181/200 i Sel, Gunnar Kulsrud, Idrettsveien 9 F 1358 Jar
50. Eier av gnr. 181/201 i Sel, Harald Kulsrud, Presteveien 10 B 1344 Haslum
51. Eier av gnr. 181/202 i Sel, Ragnar Holt, Holovn 9 1341 Slependen
52. Eier av gnr. 181/203 i Sel, JAKOB AS V/Hallvard Jakobsen, Thurmannsgt 10 C
0461 Oslo
53. Eier av gnr. 181/204 i Sel, Terje Skogly, Folkestad gt 73 2317 Hamar
54. Eier av gnr. 181/205 i Sel, Karin Evelyn E Aksdal, Erich Mogensønsv. 34 0594 Oslo
55. Eier av gnr. 181/206 i Sel, Jon O. Grasmo, Strømsborgvn. 41 B 0287 Oslo
Prosessfullmektig (50 – 55):
Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker

4
56. Eier av gnr. 181/207 i Sel, Roy Fischer, Siggerudvegen 1011 1400 Ski
57. Medeier av gnr. 181/208 i Sel, Erling Kåre E. Lyngstad, Peter Solemsdalv. 32 6414 Molde
57. Medeier av gnr. 181/208 i Sel, Anne Kari Rindseter, Peter Solemdalsv. 32 6414 Molde
58. Eier av gnr. 181/209 i Sel, Knut Graham, Cappelensvei 2 A 1162 Oslo
59. Eier av gnr. 181/210 i Sel, Hroar Henry Kilde, 1963 Fosser
60. Eier av gnr. 181/211 i Sel, Fred William Graham, Skoglyvegen 2 1405 Langhus
61. Eier av gnr. 181/212 i Sel, Ola Odden, Rykkinnkroken 9 1349 Rykkinn
62. Medeier av gnr. 181/213 i Sel, Geir Fridtjof Låche, Oslovn 44 1820 Spydeberg
62. Medeier av gnr. 181/213 i Sel, Per Kristian Låche, Grinna 1820 Spydeberg
63. Eier av gnr. 181/214 i Sel, Ivar Nestaas, Ånnerudjordet 17 1383 Asker
64. Eier av gnr. 181/215 i Sel, Arne Norman, Apotekergt 4 3187 Horten
65. Medeier av gnr. 181/217, 181/218, 181/219 i Sel, Nils Øistein Berg, Grankollv. 16
0672 Oslo
65. Medeier av gnr. 181/217, 181/218, 181/219 i Sel, Elisabeth M. Berg Remo, Møllefaret 56 a
0750 Oslo
66. Eier av gnr. 181/220, 181/221 i Sel, Rudi og Skogum Bygg A/S, Dalemoen 22 2670 Otta
67. Eier av gnr. 181/222 i Sel, Carl A Heisholdt, Solsletta 2032 Maura
68. Eier av gnr. 181/223 i Sel, Thor Magnus Dahl-Pedersen, Halvor Torgersensv. 2 0778 Oslo
Prosessfullmektig (57 – 68): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
69. Eier av gnr. 181/224 i Sel, Stig Tore Engen Speedfrakt A/S, Postboks 34 2360 Rudshøgda
70. Eier av gnr. 181/225 i Sel, Arvid Bjørn Gaarder, Kjelltun Nordby 1407 Vinterbro
71. Eier av gnr. 181/226 i Sel, Astrid C M Kristiansen, Eiksv. 7 1359 Eiksmarka
72. Eier av gnr. 181/227 i Sel, Berit M. Fredrikke Boug, Baunev. 8 1363 Høvik
73. Eier av gnr. 181/228 i Sel, Irene Sødal, Frognerseterveien 1 A 0775 Oslo
74. Eier av gnr. 181/229 i Sel, Ottar Erling Ringset, Sjømyrane 49 6160 Hovdebygda
75. Eier av gnr. 181/237 i Sel, Oskar Sollid Pedersen,, Svorta 6260 Skodje 76.
Eier av gnr. 181/238 i Sel, Paul E. Lødøen, Birgitte Hammersvei 15 A 1167 Oslo 77.
Eier av gnr. 181/242 i Sel, Gudrun Sofie Bjørnstad, Bennechesgt. 1 0169 Oslo 78.
Eier av gnr. 181/243 i Sel, Trygve W. Jordan, Solstad Terasse 1395 Hvalstad 79.
Eier av gnr. 181/244 i Sel, Knut Otto Haavie, Lilleajerv. 17 2319 Hamar 80.
Eier av gnr. 181/245 i Sel, Solveig Hodt, Linderudveien 36 0594 Oslo 81.
Eier av gnr. 181/246 i Sel, Gunnar Willy Slettebø, Olstadmoen 23 2040 Kløfta 82.
Eier av gnr. 181/247 i Sel, Knut Einar Hansen, Sagadammen 26 0884 Oslo 83.
Eier av gnr. 181/248 i Sel, Hans Henriksen, Gamleveien 47 1482 Nittedal 84.
Eier av gnr. 181/249 i Sel, Ellen Andersen, Solbergvn. 25 0671 Oslo
Prosessfullmektig (70 – 84): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
85. Eier av gnr. 181/252 i Sel, Odd-Willy Martinsen, Rauerskauveien 602 1482 Nittedal
86. Eier av gnr. 181/253 i Sel, Helga MarieTomter, Heerløkka 5 1445 Heer
87. Eier av gnr. 181/254 i Sel, Gerd Henriette Dahle, Kirkev. 104 A 0361 Oslo
88. Medeier av gnr. 181/255 i Sel, Torgeir Kydland, Sleiverudlia 39 1354 Bærums Verk
88. Medeier av gnr. 181/255 i Sel, Anne J. Kydland Lysdahl, Gimleveien 29 B 1358 Jar
89. Eier av gnr. 181/260 i Sel, Jan Kvehaugen, Mullersgt. 13 A 2670 Otta
90. Eier av gnr. 181/261 i Sel, Kolbjørn Dehli, Ringstad 2750 Gran

5
91. Eier av gnr. 181/262 i Sel, Gunnar Lars Borg, 6146 Åheim
92. Eier av gnr. 181/263 i Sel, Ruth Magnus, Torild Wullfsgt. 23 Gøteborg
93. Eier av gnr. 181/264 i Sel, Kerstin Maria og Svend Ole Roepstorff, Hjortsboda S-31302
Sennan Sverige
94. Eier av gnr. 181/265 i Sel, Odd Ragnar Solheim, 2690 Skjåk
95. Eier av gnr. 181/266, 181/267 i Sel, Aksel Stove Lorentzen, Doktor Holms vei 14
0787 Oslo
Prosessfullmektig (90 – 95): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
96. Eier av gnr. 181/268 i Sel, Oddveig Helene Eriksen, Vearåsen 10 A 3173 Vear
97. Eier av gnr. 181/269 i Sel, Gustav Erik Petterson, Simleveien 14 3124 Tønsberg
98. Eier av gnr. 181/270 i Sel, v/Aslaug Berland, Engejordet 6 1338 Sandvika
99. Eier av gnr. 181/271 i Sel, Bergljot Johanne og Arne Gabrielsen, Røreksgt. 29 2316 Hamar
Prosessfullmektig (97 – 99): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
100. Eier av gnr. 181/272 i Sel, Margun Hjelmset, 6783 Stryn
101. Eier av gnr. 181/273 i Sel, Andres Smestad, Kirkeveien 36 2380 Brumunddal
102. Eier av gnr. 181/274 i Sel, Knut Aamot, Stasjonsv. 4 2636 Øyer
Prosessfullmektig (101 – 102): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
103. Eier av gnr. 181/275 i Sel, Trond E. Holthe, Hallvards gate 12 2315 Hamar
104. Eier av gnr. 181/276 i Sel, Ola Tallerås, Bjørnstj. Bjørnssonsgt. 22 B 2609 Lillehammer
105. Eier av gnr. 181/277 i Sel, Tor Helge Notland og Merete Ginsbak,Vettrekollen 21
1392 Vettre
106. Eier av gnr. 181/278 i Sel, Guri Graffer Nygaard, Liavn. 14 1430 Ås
107. Eier av gnr. 181/279 i Sel, Jon Syversen, Vepsefaret 2 1930 Aurskog
Prosessfullmektig (104 – 107): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
108. Medeier av gnr. 181/280 i Sel, Kjell Martin Frydenlund, Mathias Topps veg 3
2821 Gjøvik
108. Medeier av gnr. 181/280 i Sel, Ragnhild Johanne Frydenlund, Blivgodtvegen 433
2825 Gjøvik
109. Eier av gnr. 181/281 i Sel, Reidar Skaug Høymork, Nordbergvn. 56 0875 Oslo
110. Eier av gnr. 181/282 i Sel, Ingrid Slettum Høymork, Nordbergveien 56 0875 Oslo
111. Eier av gnr. 181/283 i Sel, Siv Cathrine Høymork, Voksenkollveien 15 c 0790 Oslo
112. Medeier av gnr. 181/284 i Sel, Ingeborg og Kent Siggerud, Granitveien 17 1555 Son
Prosessfullmektig (109 – 112): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
112. Medeier av gnr. 181/284 i Sel, Kari Agnethe og Odd Ivar Lilleby, Solfallsv 41 1430 Ås
113. Eier av gnr. 181/285 i Sel, Asbjørn Njøs, Tore Ørjasæters v 1 B 2618 Lillehammer
114. Eier av gnr. 181/287 i Sel, Asbjørn Brandsrud, 1870 Ørje
115. Eier av gnr. 181/288, 181/292 i Sel, Bjørn Emil Vinnan, Halsåsen 21 1397 Nesøya
Prosessfullmektig (114 – 115): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker

6
116. Eier av gnr. 181/290 i Sel, Kari Torsnes, Sverre Iversensvei 21 0972 Oslo
117. Eier av gnr. 181/291, 181/293 i Sel, Per Johannessen, Låveveien 48 0682 Oslo
118. Eier av gnr. 181/294 i Sel, Dag Sæther, Nedre Prinsdalsv. 78 B 1263 Oslo
119. Eier av gnr. 181/295 i Sel, Inger Flack, Bamsefaret 7 1362 Hosle
120. Eier av gnr. 181/296 i Sel, Eva Torsnes, Vekterveien 101 0681 Oslo
121. Eier av gnr. 181/302 i Sel, Øivind Isaksen, Åsveien 11 1369 Stabekk
122. Eier av gnr. 181/303 i Sel, Per Saxegaard, Jac Marstensg. 11 2318 Hamar
123. Eier av gnr. 181/304 i Sel, Dag Mathiesen, Gråkamvn 14 0779 Oslo
Prosessfullmektig (117 – 123): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
124. Eier av gnr. 181/305 i Sel, Håkon Jan Holstad, Nordbyvn. 2 2817 Gjøvik
125. Eier av gnr. 181/306 i Sel, Johannes Oppheim Ekera, Njålsv. 1 2817 Gjøvik
Prosessfullmektig (125): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
126. Eier av gnr. 181/307 i Sel, Øyvind Myrdahl, Henrik Sørensensv. 6 2613 Lillehammer
127. Eier av gnr. 181/308 i Sel, Tore Jan Dalhe, Rundtjernveien 3 J 0672 Oslo
128. Eier av gnr. 181/309 i Sel, Anne Marit Dæhlin Hammersvik, 6793 Innvik
129. Eier av gnr. 181/310 i Sel, Jorunn og Johnny Hansen Falkenaas, Runivegen 18
2005 Rælingen
130. Eier av gnr. 181/311 i Sel, Svein Martin Ruud, Snopenesv. 19 6017 Ålesund
Prosessfullmektig (128 – 130): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
131. Eier av gnr. 181/312 i Sel, Joar Sandvik, Byggvn 3 0680 Oslo
132. Medeier av gnr. 181/313 i Sel, Dagny Kveseth, Kjølamovegen 23 2270 Flisa
132. Medeier av gnr. 181/313 i Sel, Håkon Kveseth,, 2266 Arneberg
133. Eier av gnr. 181/314 i Sel, Hans Øveraasen, Marmorvn. 13 2818 Gjøvik
134. Eier av gnr. 181/315 i Sel, Thomas Georg Eriksson, Skogbrynet 3, 7 TR S-90343 Umeå,
Sverige
Prosessfullmektig (133 – 134): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
135. Eier av gnr. 181/316 i Sel, Vemund Digernes, Stasjonsvn. 21 B 1482 Nittedal
136. Eier av gnr. 181/317 i Sel, Lisbeth Alhaug Gade, Angerstveien 38 A 1349 Rykkinn
Prosessfullmektig (136): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
137. Eier av gnr. 181/318 i Sel, Ingrid Elfrida og Nils Menkerud, Ellevsætervegen 1268
2364 Næroset
138. Eier av gnr. 181/319 i Sel, Borgny Svanøe-Hafstad, Store Presterudv. 33 2315 Hamar
139. Eier av gnr. 181/320 i Sel, Nils Bakken, Lyngv 14 1825 Tomter
140. Eier av gnr. 181/321 i Sel, Anne-Lise Onstad, Onstad 1816 Skiptvet
141. Eier av gnr. 181/322 i Sel, Egil Ragnar Dischler, Porfyrvegen 1 2611 Lillehammer

142. Eier av gnr. 181/323 i Sel, Bjørn Nordset, Hattemakerlia 49 2019 Skedsmokorset
Prosessfullmektig (142): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
143. Eier av gnr. 181/324 i Sel, Eli Bergljot og Roald Kjellevold, Bjørkev. 2 6150 Ørsta
144. Eier av gnr. 181/325 i Sel, Sverre Edvardsson, Snehvitsv. 6 1388 Borgen
Prosessfullmektig (144): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
145. Eier av gnr. 181/326 i Sel, Bjørg Tofte, Dagaliveien 25 B 0776 Oslo
146. Eier av gnr. 181/327 i Sel, Storebrands Fond for ansatte V/Frode Bakke, Postboks 1380
Vika 0114 Oslo
147. Eier av gnr. 181/328 i Sel, Inger Bothner, Holmenkollveien 52 D 0772 Oslo
148. Eier av gnr. 181/329 i Sel, Velferden pl. Stryn, c/o Stryn energiverk Postboks 8
6781 Stryn
149. Eier av gnr. 181/330 i Sel, Olav Henriksen, Ofta 7 6887 Lærdal
150. Eier av gnr. 181/331 i Sel, Erik Davidsen, Slevik Platå 68 1621 Gressvik
Prosessfullmektig (148 – 150): Adv. Finn Grøstad, Postboks 4, 3521 Jevnaker
7
151. Eier av gnr. 181/332 i Sel, Jonas Øglænd, Nybuvn. 69 2609 Lillehammer
152. Eier av gnr. 181/341 i Sel, Orvar Heggeli,, 2676 Heidal
153. Eier av gnr. 181/350 i Sel, Steffen Næss, 1960 Løken
154. Eier av gnr. 181/357 i Sel, Gro Vineshaugen og Petter Raad, Olaf Bulls vei 12 0765 Oslo
155. Eier av gnr. 181/358 i Sel, Stein Vineshaugen, Nyvegen 32 1482 Nittedal
156. Eier av gnr. 181/359 i Sel, Karin Helga og Jostein Sigm. Brustuen, Lyngvegen 3
2636 Øyer
157. Eier av gnr. 181/360 i Sel, Erling Austad, Ryllikvn. 6 2836 Biri
158. Eier av gnr. 181/361 i Sel, Lisbeth Stenbråten og Arne Haugerud, Kirkevn 27 A
1400 Ski
159. Eier av gnr. 181/364 i Sel, Unni Lisbeth Blanc Bruaset, Landskollen 15 A 1430 Ås
160. Eier av gnr. 181/365 i Sel, Stine Buen, Bøveien 6 1389 Heggedal
161. Eier av gnr. 181/370 i Sel, Karlis Valdmanis, Elvefaret 19 0751 Oslo
162. Eier av gnr. 181/373 i Sel, Gudmund Bergdølmo, 2683 Tessanden
163. Eier av gnr. 181/374 i Sel, Guri Martinsen, Olaf Kynsveensv. 15 2816 Gjøvik
164. Eier av gnr. 181/375 i Sel, Berit Sagen, 6390 Vestnes
165. Eier av gnr. 181/376 i Sel, Ivar Bergdølmo, Bjerkeveien 7 1911 Flateby
166. Eier av gnr. 181/377 i Sel, Oddvar Bergdølmo,, 2850 Lena
167. Eier av gnr. 181/379 i Sel, Astrid og Johnny Kjærstad, Nygård 1825 Tomter
168. Eier av gnr. 181/382 i Sel, Jette og Torleif Nesheim, Viktor Plathes v 3 1363 Høvik
169. Eier av gnr. 181/387 i Sel, Carsten Berg-Sørensen, Holsteinbrov. 222 DK-4243
Rudi,Danmark
170. Eier av gnr. 181/397 i Sel, Olav Båtstad, 2670 Otta
171. Eier av gnr. 181/398 i Sel, Annie Tora Heggeli, Leirflaten 2676 Heidal
172. Eier av gnr. 181/399 i Sel, Gudrun og Halvor Nassvik, Sandåsveien 11 E 0956 Oslo
173. Eier av gnr. 181/400 i Sel, Liv og Norstein Henjum, Gate 59 6700 Måløy
174. Eier av gnr. 181/401 i Sel, Torgeir Per Stein, 2830 Raufoss

8
175. Medeier av gnr. 181/402 i Sel, Bjarne Orten, Glitreveien 6 B 1 0686 Oslo
175. Medeier av gnr. 181/402 i Sel, Erik Orten, Gate 106 6700 Måløy
176. Eier av gnr. 181/403 i Sel, Erling Henry Syversen,, Kjell Nordby 1407 Vinterbro
177. Eier av gnr. 181/404 i Sel, Lars Andre, Strandvn. 4 S-67200 Årjäng
178. Eier av gnr. 181/405 i Sel, Jens Holm, Gentoftegade 106 DK-2820 Gentofte
179. Eier av gnr. 181/406, 181/409 i Sel, Lars Ivar Flydal, Brudeholmvegen 6 6013 Ålesund
180. Eier av gnr. 181/408 i Sel, John Birger Pedersen, Anders Vassbotnv. 25 6100 Volda
181. Eier av gnr. 181/410 i Sel, Per Christian Tufte, Halmstadv. 8 1400 Ski
182. Eier av gnr. 181/411 i Sel, Karen Johanne Gerhardsen, Haugerudvn. 80 0674 Oslo
183. Medeier av gnr. 181/412 i Sel, Arild Thomassen, Movegen 6 2312 Ottestad
183. Medeier av gnr. 181/412 i Sel, Tore Thomassen, Skrenten 26 2312 Ottestad
184. Eier av gnr. 181/428 i Sel, Lill Berit Johansen, Vårrygg 1912 Enebakk
185. Eier av gnr. 181/430 i Sel, Jan Terje Fjørtoft, Arne Garborgsv. 8 1472 Fjellhamar
186. Eier av gnr. 183/3:13 i Sel, Ola Fjerdingren, 2676 Heidal
Prosessfullmektig for part nr. 9, 21, 37 og 186: Adv. Tor Kolden,
Alver og Ringerud & Co.ANS
Postboks 10, 2601 Lillehammer
Saken gjelder: Anke på jordskiftesak nr. 20/1995 – sluttet 18.12.2001 ved Nord -
Gudbrandsdal jordskifterett.
Til stede:
Erling Lusæter sammen med sin prosessfullmektig, adv. Ola Brekken.
Liv Marit Lusæter møtte kl. 13 10 .
Lars Bergdølmo sammen med advokat Olav Felland.
Fra Sel kommune møtte varaordfører Ingrid Glesaaen, tekn. sjef Ola Næprud,
jbr. sjef Svein Sletten og advokat Steinar Mageli.
Fra Lusæterhøgda fellesseter møtte Magne Sveen, Magnar Leirflaten, Arne Barkenæs,
Ola Fjerdingren og advokat Tor Kolden.
Advokat Finn Grøstad møtte som prosessfullmektig for 83 tomteeiere på Lusæterhøgda.
Av Grøstads klienter møtte disse:
Øistein Berg, Jon O. Grasmo, Arne Norman, Ottar Erling Ringset, Knut Otto Haavi
Jon Syversen, Reidar Skaug Høymork, Bjørn Emil Vinnan, Dag Sæther og
Hans Øveraasen.
Av de øvrige parter møtte:
Stein Tofte, Aase Treider, Ivar Valdvik, Arne Kristian Barkenæs (for gnr. 176/15),
Lars Kr. Hauglid, Anton Rindhølen, Arne Roger Sanden, Terje Holst m.f.m. fra
Oddny Ødegård, Elisabeth Rudi, Mai Liss og Lars Resberg, Gerd Karin Arntzen,
Jon Håvard Stebergløkken, Erik Haarstad, Leif Aasarmoen for Bryggeri og
Mineralvannfor., Odd Martinsen og Karlis Valdmanis.
Lovlig varsla, men ikke møtt:
De andre parter ifølge partslista.

9
Partslista er oppført etter oppgave fra jordskifteretten og alle parter oppført her har fått lovlig
varsel i rek brev.
Senioringeniør Jon Eivind Utby fra dømekontoret møtte for å bistå overretten med det tekniske
saksmaterialet.
Det ble vist til domstollovas regler om ugildhet for dommere. Ingen kjente til ugildhetsgrunner
for noen av rettens medlemmer.
Meddommer Hole har tidligere ikke gjort tjeneste som jordskiftemeddommer. Han ble gjort
kjent med pliktene og skreiv under slik
f o r s i k r i n g :
Jeg forsikrer at jeg i denne sak og i alle framtidige saker etter jordskiftelova, med troskap og
redelighet vil utføre de plikter som hviler på meg som meddommer
Bjørner Hole (sign)
På forespørsel framkom ingen merknad til jordskifteoverrettens sammensetning.
Framlagt ble:
1.0 Oversendingsbrev 22.05.2002, med liste over saksmaterialet, fra jordskifteretten til
Eidsivating jordskifteoverrett.
1.1 Jordskifterettens dokumenter i 8 ringpermer og 2 saksomslag.
2.0 Rettsbok fra jordskiftet.
2.1 Kart over Luseterområdet, id. med dok. nr. 35 ved jordskiftet, Vegetasjonskart som
omfatter hele skiftefeltet v/NIJOS, id. med vedl. 1 til dok. nr. 706 ved jordskiftet, og
Jordskiftekart Blad 1, id. med dok. nr. 735 ved jordskiftet.
3.1 Anke 20.03.2002 fra adv. Ola Brekken p.v.a. Erling Lusæter.
3.2 Brev om oversittet tilsvarsfrist 21.06.2002 og anketilsvar 25.06.2002 fra adv. Ola
Brekken p.v.a. Erling Lusæter.
4.1 Anke 22.03.2002 m/ 3 vedlegg fra adv. Olav Felland p.v.a. Lars og Rune Ivar
Bergdølmo.
4.2 Prosesskriv 19.06.2002 fra adv. Olav Felland p.v.a. Lars og Rune Ivar Bergdølmo.
5.1 Anketilsvar 03.05.2002 fra adv. Finn Grøstad p.v.a. hytteeiere i h.t. fullmaktsoversyn
og brev 29.04.2002 fra part nr. 115 Bjørn Emil Vinnan.
5.2 Prosesskrift 08.07.02 fra adv. Finn Grøstad, vedlagt fullmaktsoversyn.
6. Anketilsvar 07.05.2002 m/2 bilag fra adv. Tor Kolden p.v.a. part nr. 21 Magnar
Leirflaten, part nr. 9 Magne Sveen, part nr. 37 Arne Barkenæs og part nr. 186
Ola Fjerdingren.

7. Anketilsvar 29.05.2002 m/3 bilag fra adv. Steinar Mageli p.v.a. Sel kommune.
8. Telefax 05.07.2002 fra adv. Sigurd Stridsklev m/brev s. dato vedlagt anketilsvar og
aksessorisk motanke 05.05.2002 m/3 bilag.
10
9. Felles tilsvar 24.04.2002 fra part nr. 4 Stein Tofte, nr. 8 Odd Joar Steinehaugen, nr.10
Arne Roger Sanden, nr. 11 Kari Steine, tidligere part nr. 16 Astrid Høst Gunvaldsen,
Gustav Gunvaldsen, nr. 7 Anton Rindhølen, Aslaug Rindhølen, nr.21 Magnar
Leirflaten og nr. 26 Jon Rudi.
(Gunvaldsen er strøket av partslista 13.09.02 p.g.a.melding om salg av 181/25 til
Arne Roger Sanden).
10. Tilsvar: 15.04.2002 fra part nr. 126 Øyvind Myrdahl, 17.04.2002 fra Kjell Viggo
Halvorsen p.v.a. part nr 22 Eva M. Halvorsen og Karin Wiese-Haugland, 29.04.2002
fra nr. 39 Erik Haarstad, 29.04. og 10.07.2002, (begge m/vedlegg) fra part nr. 31 Aase
og Tor Treider, 04.05.2002 fra nr. 87 Gerd Dahle, 05.05.2002 fra nr. 161 Karlis
Valdmanis.
11. Innkalling 27.06.2002 til overjordskifte, med kvittering for partsvarsel, innkalling til
meddommere, samt innkalling 29.07.2002 av varameddommer og vedlagt alle
innkomne tilsvar.
12. Utskrift av møtebok fra møte 19.08.2002 i Plan- og utviklingsutvalget i Sel
kommune om gjerde rundt hytte på 181/288 – forholdet til Friluftsloven.
13. Prosesskrift 30.08.2002 fra adv. Sigurd Bang p.v.a. part nr. 1 Ivar Viste og nr. 2 Ivar
Valdvik, der han meddeler at han anser det unødvendig å møte ved overjordskiftet.
14. Fullmakt 16.09.02 fra Oddny Ødegard til Terje Holst.
Rettsformannen gjorde greie for dokumentene og forutsatte at de 5 frammøtte
prosessfullmektiger ved sin saksframstilling ville gå nærmere inn på ankeerklæringer, tilsvar og
prosesskrifter og ellers i nødvendig grad ta for seg de dokumenter fra det foreliggende
saksmaterialet som er sentrale for ankesaka.
Meddommerne hadde sammen med innkalling fått tilsendt kopi av dok. nr. 2.0, nr. 3.1, nr. 3.2,
nr. 4.1, nr. 4.2, nr. 5.1, nr. 6, nr. 7, nr. 9, nr. 10 og nr. 11.
Hovedreglene for ankebehandling i jordskiftelovas § 67 ble lest opp. Saksbehandlinga ved dette
overjordskiftet følger jordskifteprosessen før lovendringene 01.01.1999 p.g.a. overgangsreglene.
Partene fikk nå ei kort orientering om den praktiske saksgang med planlagte tidsrammer
for
• framstilling av anker og tilsvar
• nødvendige rettslige synfaringer i marka
• sluttinnlegg og formulering av endelige påstander.

Ankepartene ble deretter pålagt å gjøre greie for sine anker og nærmere om ankepostene.
Før partene kom til orde, minte rettsformannen om ansvaret ved partsforklaring for retten.
Advokat Ola Brekken tok for seg jordskiftesaka og gjorde greie for anken fra
Erling Lusæter.
Han la fram:
11
15. Kart i målestokk 1/10 000 over Lusetermorkje og Rindhølgrenda fra teknisk etat i Sel med
inntegna i grønt de inngjerda landbruksarealer.
Videre ble forevist kart over tomtearealene i feltet.
Advokaten la hovedvekta på at fjellgarden Luseter fra gammelt har en eksklusiv beiterett i sine
nærområder som ikke er tilstrekkelig hensyntatt ved jordskiftet. Dette har slått negativt ut for
Erling Lusæters eiendom i skifteplanen, både i forholdet til det store antall fritidseiendommer på
Luseterhøgda og til en del av de landbrukseiendommer som er parter i jordskiftesaken.
Det ble gjort gjeldende at Erling Lusæter har kommet ut med tap etter jordskiftet.
Advokat Brekken grunngav ei rekke ankeposter, krevde at overjordskiftet ble fremmet og viste
til foreløpig framsatt påstand i dok. nr. 3.1.
Advokat Olav Felland framstilte anken for
Lars og Rune Ivar Bergdølmo.
Han la fram:
16. Stutt utdrag til Eidsivating jordskifteoverrett i ankesak nr. 3/2002 O – 21 – Lusæter i Sel.
Advokat Felland gjorde nærmere greie for bakgrunnen for Bergdølmos anke over jordskiftet.
I dok. nr. 4.1 har denne part påanka jordskifterettens saksbehandling og rettsbruk og påstått at
Sel kommunes disposisjoner m. o. t. ”Fellessætra” er ulovlig, da det ikke kan settes opp gjerde
der andre har beiterett som i Lusetermorkje. En ankepost om utviding av jordskiftefeltet ble av
advokaten forespeilet trekt tilbake i løpet av ankeforhandlingene. I såfall vil denne part stå
igjen med 2 hovedposter – en som gjelder ”Fellessætra” og en som går ut på at det store antall
hyttetomter på Nyborghøgda ikke kan gjerdes inn.
Advokat Felland ville komme tilbake til endelig ankepåstand etter synfaring.
Advokaten ønsket å få avhørt vitner seinere under ankeforhandlingene.
Advokat Finn Grøstad hadde ordet p.v.a. ei rekke tomteeiere på Lusæterhøgda.
Han la fram:

12
17. Kartoversikt av Bjørn Emil Vinnan (2001) over landbruks- og hyttegjerder i Luseterområdet.
Advokat Grøstad gikk sterkt imot saksframstillinga fra ankepartenes advokater og den kritikk
som var framsatt mot utbygginga i området. Hytteeierne ville gjøre gjeldende at
landbruksinteressene har sett seg godt tjent med ei hytteutbygging den gang dette skjedde, men
at det er kommet kritikk i ettertid. Det ble gjort gjeldende at når det ifølge beitegransking var
flust nok beite i området, var det riktig slik jordskifteretten hadde gjort, å avløyse beiteretten i
penger.
Advokat Tor Kolden – for Magnar Leirflaten m.fl. som leiere av ”Fellessætra” –
forsvarte også jordskifterettens skifteplan som ei fornuftig løysing.
Han la fram:
18. ”Kostnader i forbindelse med oppbygging av Lusæterhøgda Fellessæter”
Disse parter leier 675 dekar av Sel kommune og bruker dette som fellesbeite og tilleggsjord.
I følge vedtektene for beitelaget har leietakerne plikt til å holde yttergjerde for leid areal.
Advokat Mageli p.v.a. Sel kommune la fram:
19. Avtaler (1983) om arealleige mellom Sel kommune og
1) Lars Bergdølmo
2) Ragnar Lusæter.
20. Annonse (1980), møtebok (1980) og erklæring (1988) om ”Fellessetra”
Advokaten gjorde nærmere greie for at kommunen omkring 1980 kjøpte gnr. 181/344 av Thor
Treider for å erverve tilleggsjord til landbrukseiendommer i området. Fra bnr. 344 ble en del leid
bort til Bergdølmo og en del til Lusæter, mens resten ble planlagt brukt til fellesseter. Advokaten
foreviste dette på kart og ga uttrykk for at kommunen hadde nytta forsvarlige prosedyrer for
disse disposisjoner.
Han gjorde i hovedsak gjeldende at det samme var tilfelle da kommunen kjøpte et
utbyggingsareal i 1966. Dette var også lagt til grunn ved jordskiftet og måtte bli å stadfeste.
Av de parter som ikke var representert av advokat hadde følgende ordet:
Ivar Valdvik
Lars Kr. Hauglid
og Aase Treider.
Dagen var gått med til saksframstilling.
Rettslig synfaring ble fastsatt til den påfølgende dag, 17.09.02 kl. 9 00
med frammøte på Lusæter gard.

13
Tirsdag den 17.09.02 fortsatte ankeforhandlingene med rettslige synfaringer i Luseterområdet.
Følgende parter og prosessfullmektiger ble registrert som frammøtte ved Lusæter kl. 9 00 :
Lars Bergdølmo, advokat Olav Felland, Erling Lusæter, advokat Ola Brekken, Arne Barkenæs,
advokat Tor Kolden, Aase Treider, Ola Fjerdingren, Ottar Erling Ringset , Dagrun Ringset, Odd-
Willy Martinsen, Gerd Karin Arntzen,
Sel kommune v/varaordfører Ingrid Glesaaen, advokat Steinar Mageli,
jordbrukssjef Svein Sletten og teknisk sjef Ola Næprud.
Bjørn Emil Vinnan, Sigrun Borchgrevink, advokat Finn Grøstad, Hans Øveraasen, Tora
Øveraasen, Karlis Valdmanis, Øistein Berg, Ingrid Slettum Høymork, Magnar Leirflaten, Magne
Sveen, Jon Syversen, Stein Tofte, Lars Kr. Hauglid, Jon Håvard Stebergløkken,
Erik Haarstad, Lars Resberg, Arne Roger Sanden, Bryggeri og Mineralvannfor. v/Leif
Aasarmoen, Anton Rindhølen.
Jordskifteoverretten sammen med de frammøtte parter og prosessfullmektiger synfor nå først
Lusetervegen II fram til grinda mot S. Rundhaugens teig og hyttetomter utskilt fra denne. Her
ligger en søknad inne hos Sel kommune (og overretten) om justering av vegtraséen fra grinda og
fram til den store steinblokka i austhjørnet av hyttetomt 181/115. Synfaringa fortsatte langs
vegen, slik at retten fikk oversikt over hyttetomtene i nordaustre del av tomtefeltet ved Lusæter.
Deretter fortsatte påvisningene langs Vågåråket, der retten fikk se det areal som Lusæter har leid
av Sel kommune, men som etter jordskiftet er gått over til Treiders eiendom. Erling Lusæter
vektla spesielt levirkningen for beitedyra her, mens hytteeierne ønsket å ha Vågåråket uberørt
som naturområde. Synfaringa gikk fram til gnr. 181/134, slik at retten så over til det areal
Lusæter ved jordskiftet har mottatt fra Treiders bnr. 134. Også Lusæters oppdyrka arealer på bnr.
344 F 2 ble påvist for retten. De kultiveringsinngrep Erling Lusæter har foretatt langs Vågåråket,
ble påtalt i sterke ordelag av frammøtte hytteeiere.
Ellers ble tomta gnr. 181/286 påvist for retten, før synfaringa fortsatte fram til hytteområdet vest
for Lusæter.
Teig 2 overtatt av Lusæter fra Treider ved jordskiftet ble påvist sør for Grønstulvegen.
Ved overgangen til hytteområdet hadde Erling Lusæter og Bjørn Emil Vinnan svært ulikt syn på
problemene som var oppstått ved at utlagt hytteveg til bnr. 288 ved jordskiftet var lagt i
tilknytning til omforenet kvileplass for storfe etter rettsforlik mellom Lusæter og Treider.
Opparbeidet kvileplass lå så vidt nær Vinnans hytte at sistnevnte hadde sett seg nødt til å sette
opp igjen nytt hyttegjerde der det gamle var revet ned av miljøaktivister tidligere i sommer.
Retten fikk også påvist den utlagte felles hytteveg fra Grønstulvegen til 3 hytter nordaust for
Storbekken.
Etter lunsj fikk retten påvist fellesbeitet gnr. 181/344 og fikk nødvendig orientering om dette.
Fra nordvestre hjørne av hytteområdet på Nyborghaugen synfor retten og partene den oppdyrka
del av fellesbeitet, fulgte deretter yttergrensa for dette søraustover til Bergdølmos leigeareal, som
deretter ble påvist.

14
Under hele synfaringa fikk såvel ankeparter som motparter høve til å gjøre greie for de faktiske
forhold og komme med sine synspunkter om ankene som ble framsatt.
Ved siste del av synfaringa gikk jordskifteoverretten gjennom det store hytteområdet på
Nyborghaugen og fikk påvist storparten av de hyttegjerder som her var oppsatt.
Ved slutten av dagen ble avtalt tid og sted for avsluttende ankeforhandlinger med prosedyre den
påfølgende dag.
Onsdag 18.09.02 fortsatte ankeforhandlingene kl. 9 30 i rettslokalet på Rindvang med det samme
rettspersonalet.
Til stede var:
Lars Bergdølmo, advokat Olav Felland, Erling Lusæter, advokat Ola Brekken, Ivar Valdvik,
Gerd Karin Arntzen, Lars Kr. Hauglid, Bryggeri og Mineralvannfor. v/Leif Aasarmoen,
Ottar Erling Ringset , Dagrun Ringset, Ola Fjerdingren, Arne Barkenæs, Magne Sveen,
Arne Roger Sanden, Jon Håvard Stebergløkken, Bjørn Emil Vinnan, Sigrun Borchgrevink,
Erik Haarstad, Mai- Liss og Lars Resberg, Aase Treider, Reidar Skaug Høymork, Øistein Berg,
Eva Berg, advokat Finn Grøstad, Magnar Leirflaten, advokat Tor Kolden,
Fra Sel kommune: Advokat Steinar Mageli, varaordfører Ingrid Glesaaen,
jordbrukssjef Svein Sletten og teknisk sjef Ola Næprud.
Liv Marit Lusæter ankom kl. 14 00
Etter en kort orientering av rettsformannen ba advokat Felland om ordet og dokumenterte:
21. Utskrift av møteboka for Heidal jordstyre i sak 7 – 1962.
22. Brev 09.02.1974 fra Ragnar Luseter til Sel kommune, jordstyret.
23. Utskrift 04.01.1977 fra sak 143/76 for Sel jordstyre.
Hytteeier Bjørn Vinnan la fram:
24. Forevist skisse for et område vest for Lusæter gård.
Lars Bergdølmo supplerte sin forklaring fra de rettslige synfaringer i går og opplyste at han for å
få ei løysing i saka var villig til å legge ut alt sitt som ikke er dyrka av bnr. 344 F 1 mot at
”Fellessetra” legger ut alt som er inngjerda uten å være dyrka.
Advokat Felland ønsket å få avhørt et
vitne:

15
Åge Hovengen, 74 år, bosted Lomen i Vestre Slidre, spesialrådgiver, ubeslekta med partene,
kjenner saksforholdet fra lang tid tilbake.
Vitnet avga forsikring og forklarte seg.
Hovengen opplyste at han bl. a. hadde vært stortingsrepresentant i 16 år, derav 4 år i
justiskomiteen og 8 år i landbrukskomiteen. Hovengen forklarte seg om jordlovssaka i
Luseterområdet i 1970 – åra og var meget kritisk til de disposisjoner som ble foretatt den gang.
Etter vitneforklaringa fikk ankepartenes prosessfullmektiger advokat Brekken og
advokat Felland ordet til prosedyreinnlegg, deretter advokat Grøstad for sine tomteeiere, videre
advokat Kolden for ”fellessetra” og advokat Mageli for Sel kommune.
Sistnevnte la fram: dok. nr. 25: Høyesterettskjennelse Rt 2000 s. 1119.
P.v.a. Erling Lusæter leverte advokat Brekken inn endelig påstandsskrift som han refererte i
retten.
Advokat Felland leverte inn revidert skriftlig påstand for Lars Bergdølmo.
De tre øvrige advokater viste til sine påstander i de framlagte anketilsvar, der jordskifterettens
avgjerder ble påstått stadfesta.
Advokatene fikk høve til replikkveksling.
Leif Aasarmoen og Aase Treider hadde ordet til korte merknader til slutt.
Rettsformannen viste igjen til jsk. l. § 67 om rettens interne behandling og ga på forespørsel
signal om at det kunne ta noe tid før alle ankeposter i denne saka var ferdig behandla.
Videre ble tatt forbehold om nødvendige supplerende synfaringer ved rettens interne behandling.
Ingen hadde merknader til dette.
Forkynningsmåte og ankeregler ble gjort kjent for de parter som var til stede.
Ankeforhandlingene ble erklært avsluttet og partene dimitterte ca. kl. 17 00 .
Da rettsformannen har berammet møter de kommende dager, avtalte rettens medlemmer å møtes
igjen førstkommende onsdag kl. 9 00 i Heidalshallen.
Den 25. september møttes jordskifteoverrettens medlemmer til lukket møte i Heidalshallen.
Retten foretok noe dokumentgransking, holdt rådslagninger og foretok ei supplerende synfaring i
marka.
Kostnadene ved ankeforhandlingene samt dette møtet blir etter kostnadsoppgaver
kr. 23 734.-

16
Beløpet dekkes av innbetalt forskott.
Advokat Ola Brekken p. v. a. Erling Lusæter har for sine ankeposter i hovedsak gjort
gjeldende:
1. – pkt. 2.1.3 i jordskiftet (r.b. s. 233) –
Ordning i forhold til beiterettshaverne i Djupdalsgrenda – bytte av areal
mellom Treider og Lusæter/Sel kommune.
Skifteplanen som jordskifteretten legger til grunn, vil åpenbart påføre Lusæter tap, som det ikke
gis kompensasjon for.
Arealet som legges ut til felles beitemark, har Lusæter gjødslet og stelt i 20 år, og det er lagt ned
store investeringer. Det benyttes som beitegrunnlag for produksjon av sommermelk. Arealet som
det skal makeskiftes med er ikke dyrket opp og ikke gjødslet. Det ene arealet er sur myrjord som
det tar årtier å få i hevd. Arealet som legges ut til felles utmarksbeite er i tillegg et viktig
vinteroppholdssted for Highland Cattle – dyrene, som også beiter der sommer og vinter.
Når retten foretar makeskifte for å åpne for fri ferdsel, er det ikke tatt hensyn til verdien av
arealet for Lusæter. Det er også faktisk feil når de gamle ferdselsveiene betegnes som råk.
For øvrig gjøres gjeldende at jordskifteretten legger en uriktig bedømmelse av faktum til grunn
når det hevdes at Erling Lusæter har opptrådt i strid med vedtak hjemlet i jordskifteloven for så
vidt gjelder istandsetting og inngjerding av arealer.
Det fastholdes videre at Lusæter har investert et beløp i størrelsesorden kr. 200 000.- og at han
blir påført ytterligere kostnader ved at han nå må rive gjerdet og sette opp gjerdet på nytt igjen.
Rettsforliket som det vises til, er for øvrig inngått mellom 2 parter som ikke har rådighet over
veien. Det vises i denne sammenheng til at Lusætervegen I ikke var part i rettsforliket.
Det hevdes etter dette at jordskifterettens avgjørelse er i strid med jordskifteloven
§ 2 b, jfr. § 3 a.
2. – pkt. 2.1.1 i jordskiftet (r.b. s. 230) –
Avløsning/ordning av beiterett på inngjerda landbruksareal, ikke bnr. 344.
Jordskifteretten har (i rettsboka s. 230) lagt til grunn at arealene som Erling Lusæter har gjerdet
inn i nærheten av gården, er underlagt felles beiterett. Det gjøres gjeldende at dette ikke er riktig.
Arealene har fra gammelt av vært underlagt eksklusiv rådighet fra Lusæters side som en del av
seterens nærområde. I forhold til skifteplanen, er poenget at arealet skal inn som et eksklusivt
areal på Lusæter i beitesammenheng i skifteregnskapet.
3. – pkt. 2.3 (og 2.1.4) i jordskiftet (r.b. s. 239 og 234) –
Hytteeiendommene og Grønstulen.

17
Retten bygger på uriktig rettslig utgangspunkt også når det gjelder spørsmålet om inngjerding av
hytteeiendommer. Hytteeierne har ikke adgang til å sette opp gjerde rundt sin eiendom når dette
hindrer utøvelse av en servitutt. Det kan sammenlignes med å sette gjerde over en vei på egen
eiendom, som andre har veirett til. For så vidt gjelder avløsning/ordning av beiteretten, har
jordskifteretten lagt alt for liten vekt på de ulemper dette medfører for Lusæter.
Det vises for øvrig til anførslene for jordskifteretten når det gjelder inngjerding av
hytteeiendommene, som fastholdes for jordskifteoverretten. Det pekes spesielt på at det ikke kan
være rettslig adgang til å bestemme at vederlaget for avløsing av beiteretten skal tilfalle et
beitelag, og ikke den enkelte beitebruker, basert på det tap han lider.
Heller ikke Treider har beiterett og med dette adgang til inngjerding. Skifteplanen bygger etter
dette på uriktig rettslig grunnlag.
4. – pkt. 2.1.2 i jordskiftet (r.b. s. 231) –
Bnr. 344 fellesseteren og bnr. 344 F. nr. 1 og F. nr. 2.
Jordskifteretten bygger på et uriktig rettslig grunnlag, når det uttales at kommunen står fritt til å
leie bort eiendommen som det hviler beiterett på. Kommunen kan ikke disponere i strid med
servitutten, som også er av privatrettslig karakter. Det er dette Sel kommune har gjort ved å
gjerde inn et betydelig areal og leie det bort til andre, til tross for at kommunen ikke disponerer
beiterett i området overhodet. Det kan til sammenligning vises til servituttloven
§ 15, som positivt angir at skogeier kan gjerde inn begrenset areal for å frede ungskog. Ut over
dette er gjerding i område belagt med fellesbeite ikke tillatt. Inngjerdingen er derfor ulovlig og
gjerdet må rives.
Når det gjelder forholdet til jordskifteloven § 3a i denne sammenheng, vises til bemerkningene
nedenfor.
5. – pkt. 2.1.4 i jordskiftet (r.b.s. 234) –
Beitepleieplan og Lusætermorkje beitelag.
Når det gjelder forslaget om beitepleieplan, kan det ikke ses at denne er hjemlet i
jordskifteloven. For øvrig fremstår planen som lite realistisk. Det vises ellers til bemerkningene
til forslaget til vedtekter, som fastholdes for jordskifteoverretten.
6. – pkt. 2.3.1. i jordskiftet (r. b. s. 241) –
Inngjerding, arealavgrensning.
Det gjøres som anført ovenfor gjeldende at jordskifteretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til
de tap og ulemper som Lusæter påføres gjennom jordskifterettens vedtak om å tillate inngjerding
av 500 m 2 for hver tomt. Det hevdes således at vedtaket er i strid så vel med jordskiftelovens
regler om avløsning, som jordskifteloven § 3 a.
7. – pkt. 6.5 i jordskiftet (r.b. s. 260) –
Gjerdebestemmelser.

18
Under henvisning til bemerkningene vedrørende makeskifte og gjerde, gjøres gjeldende at
bestemmelsene i punktet vedrørende gjerde må endres.
Det pekes for øvrig på det forhold at jordskifteretten har bestemt at det ikke skal foretas noen
endringer i gjerdebestemmelsene i rettsforliket mellom Treider og Lusæter av 5. juli 1999, til
tross for at Lusæter i skifteplanen har fått utlagt eiendommene dette gjelder og veilaget som blir
berørt, ikke har vært part i forliket.
8. – pkt. 3 i jordskiftet (r. b. s. 245 – 246) –
Vegtilkomst til bnr. 288.
Det fastholdes at plassering av veitraséen til bnr. 288 er i strid med avtale om etablering av
hvileplass for dyrene, og at det er til skade og ulempe for Lusæter. Det fastholdes etter dette at
veien ikke kan bli liggende der den er opparbeidet.
9. – Sluttvurdering. etter jsk.l. § 3 a (r.b. s. 246 – 247) –
Jordskifteloven § 3 a bestemmer at jordskifte ikke kan fremmes (eller avsluttes) dersom
kostnadene og ulempene blir større enn nytten for hver enkelt eiendom. Jordskifterettens
vurdering i denne sammenheng bygger på generelle betraktninger.
Det gjøres gjeldende at vilkåret i § 3 a ikke er oppfylt for Lusæters vedkommende. Eiendommen
har blitt fratatt verdifullt areal i nærheten av gården, uten at det er gitt kompensasjon. Beiteretten
er avskåret på fellesseteren, Grønstulen og hytteeiendommene, uten at det er gitt kompensasjon
for skader og ulemper. I tillegg er Erling Lusæter påført betydelige kostnader. De omfatter
fjerning og oppsetting av nytt gjerde, kostnader og arbeid i forbindelse med rettsforlik
vedrørende Lusætervegen og Grønstulvegen samt betydelige saksomkostninger for å ivareta sine
interesser i saken. Det gjøres gjeldende at det ikke kan påvises noen fordeler som Lusæter har
oppnådd gjennom denne jordskifteprosessen.
Det gjøres etter dette gjeldende at vilkåret i § 3 a ikke er oppfylt.
10. – pkt. 4 i jordskiftet (r.b. s. 247) –
Slutning og endelig skifteplan.
Anken gjelder på bakgrunn av det ovenfor anførte pkt. 1, 2, 3 og 4 i slutningen.
I forhold til den endelige skifteplan gjelder anken samtlige punkter, slik det er redegjort for
ovenfor.
Advokat O. Brekken har for Erling Lusæter lagt ned slik
P å s t a n d :
1. Skifteplanen endres slik at gnr. 181 bnr. 123 får seg utlagt teig A til eiendom.
2. Ved utforming av ny skifteplan legges den særlige verdi arealene har for gnr. 181 bnr. 123
til grunn.

3. Hytte – eiendommene og Grønstulen:
3.1 Det tillates ikke oppsatt gjerder. Oppsatte gjerder fjernes.
3.2 Det foretas avløsning i form av areal for hyttebygningene og de ulemper og
merkostnader utbyggingen medfører.
19
3.3 Subsidiært: Det foretas avløsning i form av areal for de arealer som tillates inngjerdet
og ulemper og merkostnader etableringen av hytten medfører.
4. Fellessetra:
4.1 Prinsipalt: Gjerdene omkring fellessetra fjernes.
4.2 Subsidiært:
1. Det ytre gjerdet fjernes.
2. Eieren av gnr. 181 bnr. 123 gis rett til å slutte seg til fellessetra.
4.3 Atter subsidiært:
Beiteretten avløses og gnr. 181 bnr. 123 gis vederlag i form av areal fra Sel kommune
fra den ikke-dyrkede del av fellessetra.
5. Bestemmelsene om Lusetermorkje beitelag oppheves (skifteplan pkt. 4.7)
6. Bestemmelsene om avløsning av beiterett og inngjerding av hytteeiendommene oppheves
(skifteplan pkt. 4.4)
7. Bestemmelsene i pkt. 5 og 6 i rettsforlik 5. juli 1999 (rettsbok s. 93) endres i samsvar med
skifteplan.
8. Opparbeidet adkomst til gnr. 181 bnr. 288/289 (Vinnan) fjernes. Ny felles adkomstvei
opparbeides lenger vest for Grønstulveien for denne eiendom og bnr. 287, 290, 291, 292,
293, 294, 295.
Advokat Olav Felland har p. v. a.
Lars og Rune Ivar Bergdølmo i hovedsak gjort gjeldende:
1 og 2 – Fellessætra.
Omkring 1960 kjøpte Sel kommune ca. 700 daa av Nyborgåsen. Det er åsen rett opp for
eiendommen til Bergdølmo. I dette området har kommunen i det vesentlige bygd ut hytter.
I ca. 1980 kjøpte Sel kommune ca. 960 daa av Treider. Av dette arealet har kommunen leid ut
643 daa til noe som er kalt Fellessætra, se s. 205 i rettsboka. I avsnittet midt på sida heter bl. a.:

20
”Med i denne fellessetra er Magnar Leirflaten, Arne Barkenæs, Olav Fjerdingren og
Magne Sveen. Av desse er det berre Magnar Leirflaten som eigar av gnr. 181/85, som har
beiterett i Lusætermorkje.”
Leieavtalen med kommunen er fra 1981. Den gjelder for 30 år og går således ut i 2011. Før
Bergdølmo ble eier av Nyborg, var det Kristian Nyborg som eide eiendommen, Nyborg
gnr. 181, bnr. 89. Kristian Nyborg var med Fellessætra og betalt bl. a. kr. 5 000 til opparbeiding.
Samtidig var han med på både sprengingsarbeide i kanalen og arbeide på vegen. Han hadde
avtale med kommunen på lik fot med de andre. I 1988 ble Nyborg syk og ble presset ut av
Fellessætra. Det ble formulert brev for han som gikk på at dersom Nyborg skulle drives som
selvstendig bruk i framtida, skulle eiendommen komme inn igjen.
Jordskifteretten tar spørsmålet omkring Fellessætra opp på s. 231, 232 og 233.
Treider hadde ikke beiterett på de arealer som han solgte til kommunen. Det vil si at kommunen
heller ikke hadde noen beiterett på de arealer som de sitter med i dag. Like fullt har kommunen
leid bort Fellessæterarealet til tre personer som ikke har noen beiterett. Fordi det bare er dyrka
opp ca. 160 daa, vil det si at det er et beiteareal på ca. 400 daa som blir nytta av de som ikke har
beiterett, se rettsboka s. 205.
Formålet med hele Fellessætra har falt bort. Arealet har vært bortleid i over 20 år, men det er
ikke etablert noen Fellessæter.
I rettsboka på s. 231, 5. avsnitt hevder jordskifteretten at beiterettshaverne må ta sin del av
ansvaret for at det ikke har skjedd noen opprydding av beiteretten i det inngjerda området. Dette
er ikke riktig. Det er de som har planer om å ta området i bruk, som har plikt på seg til å ordne
opp. De kan ikke gjøre noe før de har ordna opp med de som har retter i området. Noe annet er
ulovlig. Det er en helt annen sak å si at beiterettshaverne kan ha rett til å kreve ordning eller
avløysing. De har ikke noen plikt. De har forsøkt å være tålmodige uten å gå fram som bare en
kommune og en stor grunneier kan gjøre. Det skal de ikke lide for.
Det kan ikke være tvilsomt at inngjerdinga er privatrettslig ulovlig. Det kan ikke settes opp et
gjerde, der andre har beiterett.
De mindre områdene som Bergdølmo har gjerdet inn, har vært til direkte oppdyrkingsareal for
ham selv og som har ligget høvelig til i forhold til drifta.
Jordskifteretten har holdt fram at det er nok av beite i Lusætermorkje. Retten overser det enkle
faktum at dyra går på tradisjonelle måter og har beitekrav som gjør at de utnytter nærområdet
sitt framfor det som er lengst unna. Da blir avkastinga òg størst, fordi det er mindre behov for
vedlikeholdsfôr. Fôret går til produksjon.
I 3. avsnitt på s. 232 i rettsboka hevder jordskifteretten at Bergdølmo har rett til å komme inn i
Fellessætra dersom Nyborg på ny blir selvstendig driftsenhet. Det har vel lite for seg å tro at
Nyborg kan bli ei reell ny driftsenhet med den landbrukspolitikken som vi har i dag. Advokat
Felland krever derfor at Bergdølmo får et areal av Fellessætra nå. Fellessætra er heller ikke liv
laga i dag.

21
Jordskifteretten burde heller ha konstatert at når det bare er oppdyrka 160 daa, dvs. ca. 25 % og
det ikke er etablert hus på eiendommene, burde jordskifteretten heller ha konstatert at det ikke
blir noe av Fellessætra og løst opp hele Fellessætra.
3 og 4 – Ingen gjerder rundt hytter eller hytteområder.
Det er hyttene som er et av hovedproblemene for Bergdølmo. Hytte- og plansituasjonen går
fram bl. a. av rettsboka s. 207 -–210 og s. 239 – 245. På s. 248 har retten fastsatt at hver
hytteeiendom har rett til å få gjerdet inn et areal på 500 kvm.
Med den utbygginga som særlig kommunen har stått for, har Bergdølmo vært helt sperra fra å
drive med beitedyr. Siste gang han hadde beitedyr utenom inngjerda areal hjemme, var i ca.
1989. Da brukte Bergdølmo ei hel uke på å forsøke å samle inn igjen dyra mellom hytter,
hyttetun, gjerdestolper, plankestabler, trådgjerder m.m. Det var så arbeidskrevende og slitsomt at
ha ga opp utmarksbeiting.
Denne situasjonen har ikke jordskifteretten forstått noe av. Jordskifteretten har avløyst
beiteretten på hyttetomtene med kr. 1000 pr. hyttetomt. Det var et framlegg som kom fra
hytteeierne og da kunne jordskifteretten akseptere det. Dersom det ikke hadde kommet, ville det
vel ha vært enda mindre.
Beiteretten er en ting, men den arbeidsmessige ulempen ved å ha hytter så tett innpå garden i det
nærmeste beiteområdet, har jordskifteretten ikke satt noen verdi på i det heile. Dersom en regner
på den ekstra uka som Bergdølmo brukte for å samle dyra sine i 1989, blir det ca. 40 timer a kr.
150. Det blir kr. 6 000. Kapitaliserer en dette etter 5 %, blir det kr. 120 000. Dette var bare noe
av ekstraarbeidet i forbindelse med innsamlinga. I tillegg har han nedgang i beiteopptak og
problem med ettersyn gjennom hele året. Advokat Felland har i anken anslått en kapitalverdi på
ca. kr. 1 mill.
I andre hytteområder blir det stipulert med kr. 10 000 pr. hyttetomt for ødelagt beitepotensiale.
Regna ut fra 150 hytter, ville det bli kr. 1,5 mill. For ordens skyld gjør advokaten oppmerksom
på at de tomtene som er fradelt på eiendommen til Bergdølmo er tilpassa drifta. De tomtene er i
det vesentlige lagt på impedimentsareal og unna beiteområdene eller dyreråka. Det er den
massive utbygginga lenger nord som er hovedproblemet. I tillegg får en her også inngjerdinga av
Fellessætra.
Nederst på s. 239 i rettsboka heter det:
”Jordskifteretten vil likevel peike på at det rettsleg sett ikkje er slik at all inngjerding i
området med fellesbeiterett, er privatrettsleg ulovleg.”
Dette må være feil. Når det ikke er ordnet opp med beiteretten og ulempene for beiteretten på
forhånd, kan de ikke gjerde inn noe på en lovlig måte.
Noe nedenfor midten på s. 242 sier retten:
”Samla sett er difor retten overbevist om at en viss inngjerding er til det beste for det
beitande feet."

Det er noe underlig at jordskifteretten kan komme med en slik konklusjon når de aktive
gardbrukerne i området, slik Bergdølmo og Lusæter, sterkt har gått ut mot inngjerding.
22
Gjennom saksgangen har jordskiftedommeren forsøkt å legge et press på kommunen til å gå inn
for gjerde på 500 kvm, for hver hyttetomt. Det gjorde kommunen ikke. Kommunen gikk inn for
at det kunne gjerdes inn 50 kvm. Det blir derfor også framholdt at det ikke er hjemmel
offentligrettslig for jordskifteretten til å fastsette de reglene som de har gjort,
se jordskiftelova § 20 a.
De fleste hytteområdene går også bort fra å ha inngjerda hytter, se for eksempel vedlegg 3 til
anken, som er forbud mot oppsetting av gjerde i Hafjell i Øyer kommune. Vedtaket er
fra 11.12.01.
Med de skifteløsningene som er valgt, har Bergdølmo ikke fått noen nytteeffekt. Det er således i
strid med § 3 a.
5. Beitestellstrategien – beitepleia – til jordskifteretten blir av advokat Felland kalt et
”parfymeframlegg”. Det gis uttrykk for at det er en hån mot gardbrukerne, når det blir
akseptert at arealene nær driftssenteret skal gå ut av bruk og det skal knuses noe kratt
flere km. unna.
Advokat Olav Felland har for Lars og Rune Ivar Bergdølmo lagt ned slik
p å s t a n d :
1. Fellessætra blir avvikla, slik at alle gjerde blir fjerna.
2. De som ikke har beiterett i området, får ingen rett til å leige eller beite på det arealet som er
nemnt som Fellessætra.
Subsidiært blir det krevd at de kan fortsette på det dyrka arealet til leigeavtala
går ut 2011.
3. Alle hyttegjerda blir fjerna. Det blir ikke høve til å sette opp gjerde kring hyttene.
4. Dersom det skjer avløysing må avløysingsarealet legges på det kommunale
Fellessæterområdet.
5. Det blir ikke skipa Beitelag.
6. Ankemotpartene betaler utgiftene med jordskifteoverretten.
7. Ankemotpartene erstatter sakskostnadene for Lars Bergdølmo.
Jordskifteoverretten avsa slikt
v e d t a k :

23
Det vises til rettsboka foran.
Ankene er meget omfattende. De gjelder jordskiftefaglige spørsmål som verdsetting og
skifteplan, men og rettsbrukskjønn og spørsmål i grenselandet mot forvaltningsavgjerder.
Ankene inneholder spørsmål som kan behandles ved overjordskifte.
Jordskiftet er så vidt omfattende og inneholde så store dokumentmengder at overretten ikke uten
arbeidskrevende gransking kan ta stilling til omfanget av de feil og mangler som er påberopt av
de to ankeparter.
Jordskifteoverretten vil ta fatt på nødvendig gransking og arbeid med ankepostene så snart
høstens arbeidsplan tillater det.
Rettsavgjerdene om de enkelte poster må utstå i påvente av nevnte forarbeid.
1. Overjordskiftet fremmes.
S L U T N I N G :
2. Rettsavgjerder om de enkelte poster vil utformes når forarbeid er utført.
Retten hevet.
Heidal 25.09.2002
Dag Juvkam
(sign)
Torbjørn Torstad Bjørner Hole Rune Nørstegård Marit Kolstad
(sign) (sign) (sign) (sign)
Den 16. oktober 2002 møttes jordskifteoverrettens medlemmer til rettsmøte i Heidalshallen.
Meddommerne var innkalt til møtet i brev 07.10.2002. Overrettens sammensetning var som ved
ankeforhandlingene.
Protokollfører: Senioringeniør Jon Eivind Utby.
Ingen parter var tilstede.
Ankesak nr. 3/2002 – Luseter i Sel - utsatt fra 25.09.02.
Saken gjelder: Anke på jordskiftesak nr. 20/1995 – sluttet 18.12.2001 ved Nord -
Gudbrandsdal jordskifterett.

24
Rettens formann gjorde rede for det forarbeidet som overrettens funksjonærer har utført siden
forrige rettsmøte med tanke på de ankeposter som gjør det nødvendig med nærmere synfaring på
barmark.
Etter rådslagninger ble foretatt supplerende synfaring i området ved ”fellessetra”. På forrige møte
så rettens medlemmer nærmere på arealene nord og vest for Luseter og inngjerda areal på
Grønstulen.
Etter synfaringen fortsatte retten sine drøftinger og rådslo om mulige skifteplanløsninger i området
ved ”fellessetra”.
Det ble bestemt at rettens formann, i samsvar med de interne rådslagninger, skulle komme med
forslag til rettsavgjerder om noen ankeposter på neste rettsmøte, som foreløpig ble bestemt til
21.11.02.
Kostnadene med dagens rettsmøte blir tatt med på neste møte.
Retten hevet.
Dag Juvkam (sign) Torbjørn Torstad (sign) Bjørner Hole (sign)
Rune Nørstegård (sign)
Marit Kolstad (sign)
Den 21. november 2002 ble jordskifteoverrett igjen holdt i Heidalshallen i Sel kommune.
Rettens formann:
Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik.
Meddommere:
1. Gardbruker Marit Kolstad, 2665 Lesja.
2. Gardbruker Torbjørn Torstad, 2665 Lesja.
3. Gardbruker Bjørner Hole, 2665 Lesja.
4. Gardbruker Rune Nørstegård, 2666 Lora.
Ingen parter var til stede.

Senioring. Jon Eivind Utby var tilstede og bisto rettens medlemmer med det omfattende
saksmaterialet.
Framlagt ble:
26. Omkostningsoppgave, datert 19.09.02 fra advokat Finn Grøstad.
27. Omkostningsoppgave 20.09.02 fra advokat Tor Kolden.
25
28. Kostnadsoppgave 20.09.02 fra advokat Olav Felland
(vedhefta reiseregning fra vitnet Åge Hovengen).
29. Omkostningsoppgave 25.09.02 fra advokat Steinar Mageli.
30. Omkostningsoppgave 26.09.02 fra advokat Ola Brekken.
31. Rettens brev 29.10.02, vedlagt rapport (1979) fra DNJMS, sendt berørte parter
(v/prosessfullmektiger) med svarfrist (12.11.02)
32. Merknader 08.11.02 fra Magnar Leirflaten m.fl.
33. Merknad 11.11.02 fra adv. S. Mageli.
34. Rettens brev 13.11.02.
Kostnadsoppgavene fra advokatene er sendt direkte til disse, unntatt oppgaven fra advokat
Tor Kolden, prosessfullmektig for Magnar Leirflaten m. fl. Kostnadsoppgaven fra Kolden lyder
på kr. 56 666,56.
De nye dokumenter er kjent for de berørte parter og ble gjennomgått av rettens medlemmer.
Deretter rådslo rettens medlemmer om samtlige ankeposter.
Som besluttet på det interne rettsmøte 16.10.02 hadde rettsformannen nå utarbeidd framlegg til
rettsavgjerder om noen ankeposter.
Om disse ble avsagt slike
v e d t a k :
Ankepart Lars Bergdølmo for partene nr. 20 og 24, eiere av gnr. 181/73 og 89.
Prosessfullmektig: Advokat Olav Felland.
Her er framsatt 7 ankeposter, derav 5 poster om realitetene.
Ankepost 1 og 2 – Fellessetra – blir behandla under ett.
Ankepartenes anførsler går i hovedsak fram av rettsboka foran side 20 – 21, som retten her viser
til.

26
Advokat Olav Felland har for disse poster lagt ned slik
p å s t a n d :
1. Fellessætra blir avvikla, slik at alle gjerde blir fjerna.
2. De som ikke har beiterett i området, får ingen rett til å leige eller beite på det arealet
som er nevnt som Fellessætra.
Subsidiært blir det krevd at de kan fortsette på det dyrka arealet til leigeavtala
går ut i 2011.
Magnar Leirflaten, Magne Sveen, Arne Barkenæs og Ola Fjerdingren
(i det følgende kalt ”leierne”) har i anketilsvar (dok. nr. 6) fra advokat Tor Kolden tatt til
motmæle og i hovedsak gjort gjeldende at hans parter har avtale med kommunen, dok. 7,
bilag 1, om leige av Fellessætra. Leigetakerne har etter avtalen plikt til gjerding kring hele
leiearealet. Innafor dette er ca. 160 dekar dyrka og serskilt inngjerda, og det er antyda
dyrking av i alt 225 dekar og 60 – 70 beitedyr på Fellessætra.
Om forholdet til ankepart 20 og 24 er gjort gjeldende at Kristen Nyborg sjøl tok initiativ for
å komme ut av Fellssætra etter at sønnen Reidar døde i 1986. Det var helt rasjonelle
avveininger hos Nyborg som lå bak hans ønske å trå ut av Fellessætra. De andre deltakerne
øvde ikke noe press på Nyborg i forhold til hans beslutning. Nyborg tok på eget initiativ
kontakt med kommunens driftsplanlegger, Jon Sylte, som bisto med erklæringa datert
08.08.1988 (bilag 1 til dok. 6).
Det går fram av erklæringa at Kristen Nyborg sjøl ønsker å trå ut og ber om at hans
rettigheter og plikter i tilknytning til Fellessætra blir strøket. Dersom Nyborg i framtida blir
drevet som et sjølstendig bruk, kan eieren søke om at medlemsskapet på nærmere fastsatte
vilkår kan gjenopptas.
Til ankens anførsel mot at 3 personer som ikke har noen beiterett, har fått leie av
kommunen, har leierne av Fellessætra påberopt at det først nå ved jordskiftesaka er avklart
hvem som har beiterett i området. Leierne har også imøtegått anførselen om at formålet med
Fellessætra er falt bort. Leierne viser til at det er lagt ned betydelige investeringer i
Fellessætra og anslår dette til 2 millioner kroner. Videre vises til utskrift av møtebok for Sel
Nærings- og ressursutvalg datert 07.12.95. Fellessætra blir i dag brukt til beitebruk og
forproduksjon.
Leierne har videre gjort gjeldende at jordskiftedomstolene ikke har formell kompetanse til å
gripe inn i den avtale som foreligger mellom kommunen og leierne.
Sel kommune v/advokat Steinar Mageli har i anketilsvar (dok. nr. 7) vist til leigeavtale,
vedtekter for Fellessætra og retningslinjer for gnr. 181/344 (vedlagt tilsvar).
Videre er opplyst at Magnar Leirflaten er den eneste som i dag er med i Fellessætra av de
som har beiterett i området. I utgangspunktet var det 9 gardbrukere som var interesserte i
arealet, men interessen gikk ned, slik at kommunen måtte finne flere interessenter.

27
Kommunen er enig med jordskifteretten i at det ikke er grunnlag for å fjerne inngjerdinga
rundt Fellessætra. Det er vanskelig å se at det er grunnlag for overføring av et areal på 200
dekar til Bergdølmo i tillegg til de 146 dekar som han i dag leier av Sel kommune.
Jordskifteoverretten bemerker at post 1 og 2 fra Bergdølmo stort sett tilsvarer post 4 fra
E. Lusæter. Rettens generelle merknader i det følgende vil derfor gjelde som premisser også
for sistnevnte post fra Lusæter.
Retten legger til grunn at beiteretten i Lusetermorkje er rettskraftig fastlagt ved dom, avsagt
04.12.1998. Beiterettshaverne er oppført i jordskifterettsboka side 206, der 13 bruk under
gnr. 181 i Sel er oppført med sine beiteandeler, ett bruk med beiterett etter fønad og 2
eiendommer i Vågå med beiterett ”i forhold til tidlegare bruk”. Blant de 13 første
beiterettshavere finner vi ankepart Bergdølmo med 13.3 %, ankepart E. Lusæter
med 13.3 % og Magnar Leirflaten med 6.7 % for sine respektive eiendommer.
Av jordskifterettsboka side 231 – 233 går fram at jordskifteretten har foretatt ei form for
avløysing av beiterettene som Bergdølmo og E. Lusæter har i Fellessæterområdet (181/344).
Om rettsgrunnlaget for bortleige av Fellessætra har jordskifteretten bl. a. uttalt følgende:
”Som grunneigar må kommunen privatrettsleg, kunne leige eigedomen bort til kven den
måtte ynskje. Slik rett til å bestemme bortleige, må i utgangspunktet (vere) grunneigar sitt
privilegium. Spørsmålet er så om dette utgangspunktet blir feil når det kviler felles beiterett
på arealet. Jordskifteretten kan ikkje sjå at utgangspunktet av den grunn blir endra .……”
Overretten er ikke helt på linje med jordskifteretten på dette punkt. Ankemotpartene har
gjort gjeldende at kommunen meinte å ha beiterett i området for gnr. 181/344. Slik
overretten ser det, bør det stilles så strengt krav til aktsom god tro for en kommune i et slikt
tilfelle at aktsomheten her ikke kan sies å ha vært oppfylt. I et slikt seterområde må det ha
vært åpenbart at beiterettighetene utgjorde en betydelig del av den samla arealverdi. Her var
det primært arealets beiteverdi som ble leid bort av kommunen, uten at sistnevnte engang
var deleier av beitet. Retten finner det ikke bevist at de mest sentrale beiterettshaverne i
området, ankepartenes rettsforgjengere, positivt godkjente det som skjedde i 1980 m.o.t.
Fellessætra.
Jordskifteoverretten er m.a.o. kommet til at Sel kommune ikke hadde noen rett til å leie bort
verdier de ikke hadde råderett over. I følge NIJOS – rapport var og er denne fellesservitutten
av vesentlig verdi i ”fellessæterområdet” – det beste beitearealet i
Lusetermorkje. Sel kommune ble grunneier av gnr. 181/344 etter kjøpet fra Treider. Overfor
de øvrige rettshavere i området hadde kommunen plikt til å gå fram som en vanlig
grunneier. Denne rett ser det slik at i denne rollen var det uforsvarlig, privatrettslig å nøye
seg med annonsering og ”prosedyrer” for å kunne omdisponere arealverdier som de
beiteberettigede hadde andeler i. Før Sel kommune satte i gang med sine omfattende planer i
dette området hadde de, slik overretten ser det, ei klar plikt til å sørge for klarlagte
rettsforhold i området. Jordskifteretten kan rydde opp i eiendomsforholdene og legge til rette
for ny arealbruk, men da bør saka kreves i tide, ikke i ettertid som her.
Når dette er sagt, bør legges til at Sel kommune forsøkte å etterkomme de aktuelle behov
Bergdølmo og Lusæter hadde for tilleggsjord i 1980, ved rimelig bortleige.

28
Leietakerne av fellessætra kan neppe kritiseres for å ha inngått leiekontrakt med kommunen.
Fellessætra bør av hensyn til disse og de betydelige arealinvesteringer som her er utført,
bestå så langt arealene er oppdyrka. Her slår passivitetsreglene sterkest inn der arealene er
omdisponert. Restarealene på gnr. 181/344 som ikke er påkosta så mye, men gjerda inn, vil
kunne komme i ei anna stilling.
Før retten går videre, må en se nærmere på den avløysing jordskifteretten har foretatt for
Bergdølmo og som ankeparten meiner er for dårlig. Dette spørsmål er behandla i
jordskifterettsboka side 232. Jordskifteretten har tatt utgangspunkt i samla areal 965 dekar
og p.gr.l. av Venåsen og Nyborgs beiterett, sum 13.3 %, funnet at disse to bruksnummer skal
”ha maksimalt krav på” 130 dekar til full eigedom, uten å gå nærmere inn på kvaliteten av
de utlagte arealer i høve til det hele bruksnummer 344. Overretten har sett nærmere på dette.
Ved planlegging av Fellessætra har Det Norske Jord- og Myrselskap i 1978 – 79 foretatt
registreringer av dyrkingsjord på gnr. 181/344. Dette går fram av dok. nr. 31 for overretten.
Ved de rettslige synfaringer har rettens medlemmer registrert at det må ha eksistert
betydelige kvalitetsskilnader på arealene innafor gnr. 181/344 vurdert som dyrkingsjord da
arealene ble lagt ut. Myrselskapets registreringer bør i dag gi det sikreste bildet av dette.
Overretten har foretatt ei relativ verdsetting (1. grads dyrkingsjord = 1.0) av de 3 parsellene
av bnr. 344 p. gr. l. av Myrselskapets registreringer av dyrkingsjord. Dette gir slikt resultat:
Gnr./bnr. Areal Rel.verdi som dyrkingsjord
___________________________________________________________________
Fellesbeitet 181/344 641 dekar 0.65
Bergdølmos leieareal 181/344 F 1 146 dekar 0.80
E.Lusæters leieareal 181/344 F 2 173 dekar 0.50
962 dekar totalareal på bnr. 344 omrekna til 1. grads jord blir etter dette 620 dekar.
Bergdølmo skal etter beiteandel 13.3 % ha ca. 80 dekar 1. grads jord og har ved jordskiftet
fått 115 dekar, omrekna til 1. grads jord.
Det utlegg av leiejord som gnr. 181/73 og 89 fikk i 1980 og som nå ved jordskiftet er lagt ut
til full eiendom for Bergdølmo, skulle da gi et fullgodt erstatningsstykke for beiteretten disse
bruk har hatt i gnr. 181/344.
Så langt spørsmålet gjelder ankepost 1 og 2 fra Bergdølmo har denne part ved jordskiftet fått
fullt vederlag for sin beiterett på gnr. 181/344 og har da ikke noe rettslig krav på at gjerdet
kring Fellessætra skal fjernes.
Avtalerettslige spørsmål mellom eierne uten tilknytning til selve jordskiftet har ikke
jordskiftedomstolene formell kompetanse til å regulere ved sine vedtak. Ett unntak er når en
avtale hindrer et tjenlig jordskifte, jfr. jsk. l. § 5, siste punktum. Da kan retten se bort fra
avtalen så langt det er nødvendig for å gjennomføre et tjenlig jordskifte.

29
Ankepartene Bergdølmo og Lusæter har begge lagt vekt på at kommunens disponeringer
med tomtesalg og inngjerding av Fellessætra har skapt problemer for beitedyra, som blir
hindra i bruken av naturlige reksler.
Yttergrensa for Fellessætra og bnr. 344 F 1 går inntil Nyborgshaugen hyttefelt i sør.
Jordskifteoverretten finner det tjenlig at det opprettes en korridor her(20 – 30 m brei), slik at
beitedyra kan komme rett over fra Lusætertjønn til gnr. 181/1 og gnr. 181/134. Leierne av
Fellessætra har sjøl vært inne på ei slik løysing, det samme gjelder Bergdølmo. En slik
korridor ville berøre både bnr. 344 F 1 og bnr. 344, uten at disse arealer nødvendigvis måtte
reduseres mye. Ingen av de nevnte arealer er dyrka, derfor ville tapt arealverdi bli beskjeden
for begge eiendommer.
Det går fram foran at Bergdølmo skjønnes å ha fått utlagt et godt og rommelig utlegg ved
jordskiftet i forhold til sin beiterett på bnr. 344, og vil dermed ikke komme ut med tap på
grunn av dette. Men det kan bli nødvendig å foreta ei nyttefordeling av det nye
gjerdetiltaket.
Den regulering som her er nevnt vil bli foreslått tatt med sammen med planendring under
post 4 fra E. Lusæter.
Den formelle lovheimel til å justere grensa for Fellessætra finnes som nevnt foran i
jsk. l. § 5, siste punktum. Lovregelen vil bli noe mer omtalt under post 4 fra Erling Lusæter.
Den materielle vurdering av foreslått justering er bare foreløpig fra rettens side, da partene
vil bli hørt før rettens endelige vedtak.
1. Ankepost 1 imøtekommes ikke.
2. Ankepost 2 avvises.
S L U T N I N G :
3. Spørsmålet om utlegg av reksle for beitedyr langs sørgrensa på bnr. 344 utsettes til
partenes syn er hørt.
Ankepost 3 og 4 – Ingen gjerder rundt hytter eller hytteområder.
Ankepost 3 og 4 blir behandla under ett.
Ankepartenes anførsler går i hovedsak fram av rettsboka foran, side 21 – 22, som retten her viser
til.
Advokat Olav Felland har p.v.a. Bergdølmo for disse poster lagt ned slik
p å s t a n d :
3. Alle hyttegjerder blir fjerna. Det blir ikke høve til å sette opp gjerde kring hyttene.

30
4. Dersom det skjer avløysing, må avløysingsarealet legges på det kommunale Fellessæter
området.
Advokat Finn Grøstad, som representerer 83 hytteeiere/tomteeiere på Lusæterhøgda, har i
hovedsak anført at disse parter er enige i jordskifterettens avgjerd datert 18.12.2001.
I det følgende tas med hovedanførslene disse hytteeiere har kommet med til post 3 og 4 fra
Bergdølmo og post 3 fra E. Lusæter.
Det er gjort gjeldende at hyttefeltene ble regulert uten protester fra de beiteberettigede – heri
inkludert Bergdølmo og Lusæter, som selv har solgt hyttetomter. Lusæter har også ved flere
anledninger hjulpet til med oppsetting av både hytter og gjerder, jfr. jordskifterettsboka
side 222.
Hytteeierne viser til Beitevurdering fra NIJOS 18.09.01 omtalt i rettsboka på s. 169, der verken
partene eller prosessfullmektiger hadde merknader til rapporten eller de foretatte vurderinger.
Det framgår av rettsboka side 244 at det ikke var påvist eller opplyst om spesielle vansker for
beitebruken. Midt på side 244 heter det blant annet:
”Jordskifteretten har spurt dei med beitedyr, om det har vore vanskar knytt til beitebruken på
grunn av denne meirinngjerdinga over 500 m 2 . Det (er) ingen som har påvist eller opplyst om
spesielle vanskar for den praktiske beitebruken. Bjørn Emil Vinnan si inngjerding vil bli
behandla nedanfor.”
Den sterke kritikk som framføres i anken på grunn av den av jordskifteretten valgte løsning med
tuninngjerding på 500 m 2 lar seg vanskelig forene med uttalelsen om at det ikke er påvist eller
opplyst spesielle vansker for den praktiske beitebruk. Hytteeierne er enige i jordskifterettens
redegjøring på side 239 i rettsboka under ”Generelt om inngjerding”. Den løsning
jordskifteretten har valgt er nettopp basert på at ”både grunneigar og rettshavar” er likestilte.
Begge kan utnytte sin rett, men innenfor en grense basert på ”respekt frå båe sidene”, jfr.
rettsboka s. 239, nest siste avsnitt.
Hytteeiernes syn går ut på at gjerder rundt hyttetunet ikke hindrer de ankende parters utøvelse av
beiteretten. Tvert i mot bedres beitemulighetene. Dette er en annen situasjon enn eventuelt å
stenge en veg med gjerde – noe som vil hindre utøving av vegretten. Advokat Brekkens
eksempel under pkt. 3 i rettsboka foran side 17 illustrerer på en instruktiv måte vesensforskjellen
mellom utøving av en beiterett for dyr og en vegrett for mennesker.
Inngjerdinga påfører ikke Lusæter ulemper, men sannsynligvis fordeler, meiner hytteeierne.
Den valgte løysing med at beiteretten avløyses med kr. 1 000.- pr. hytte og et samlet beløp på ca.
kr. 170 000.- er uansett en svært god betaling for den tapte beiteverdi.
Løsningen med at vederlaget tilfaller beitelaget, ikke den enkelte beitebruker, fremstår også som
riktig og hensiktsmessig etter hytteeiernes syn.
I sitt anketilsvar har ellers advokat Grøstad p.v.a. hytteeierne sluttet seg til følgende uttale i
rettsboka s. 241:

31
”Ut frå den argumentasjon jordskifteretten tidlegare har gjort knytt til avløysing og ei
beitepleieplan, meiner jordskifteretten at det er openbart at ingen blir skadelidande.”
Til advokat Fellands anførsel, at Bergdølmo finner det underlig når jordskifteretten sier at
”ei viss inngjerding er til det beste for det beitande fe,” uttaler hytteeierne følgende:
Hytteeierne er av den oppfatning at det nettopp er jordskifteretten som har den beste
kompetanse, hvilket også er årsaken til at jordskifteretten er valgt som rettsinstans når det gjelder
spørsmål om beiting og beitedyr.
Advokat Finn Grøstad har for hytteeierne/tomteeierne om realitetene lagt ned slik
p å s t a n d :
Jordskifterettens avgjørelse/slutning nr. 1, 2 og 5 i rettsboken s. 247 stadfestes.
Jordskifteoverrettens syn:
Post 3 og 4 fra Bergdølmo er i realiteten identisk med post 3 fra E. Lusæter så langt sistnevnte
gjelder hytteeiendommer. Rettens generelle merknader om disse poster tas derfor inn samla i det
følgende.
I sin rettsbok side 239 har jordskifteretten korrekt vist til servituttlovas § 2, som regulerer bruken
der flere eiendommer har rettigheter på samme areal. Dette er tilfelle for hyttetomtene på
Luseterhøgda, der arealet ligger i felles beite mellom de eiendommer som er tilkjent beiterett i
samsvar med nå rettskraftig dom.
Som regel vil det være ei større eller mindre interessekonflikt til stede ved bruk av arealer der en
er grunneier og en rettshaver, i dette tilfelle på et stort antall hyttetomter der en felles beiterett
kviler på grunnen.
Servituttlovas § 3 gjelder samme utnytting fra eier og rettshaver, der begge skal være likestilte.
Servitutthaverne har en råderett avgrensa til en arealbruk, her beiterett, mens grunneieren innafor
reguleringsbestemmelsene rår over de øvrige utnyttingsmåtene.
I et område med 150 – 200 tomter ligger det her åpenbare konfliktmuligheter.
I utgangspunktet vil ei bebygd hyttetomt alltid hindre full utnytting av beitet.
Er det mangel på beite kan hyttebygging forsterke problemet. NIJOS – rapporten viser at sett
under ett er det rikelig med beite i Lusetermorkje.
I NIJOS – rapporten fra den beitesakkyndige i 1. instans er furuskogområdet fra Slombbekken
til Luseter/Steine klassifisert som mindre godt for storfe og mindre godt – godt for sau. Furuskog
av blåbærtype eller dårligere dominerer her. Det meste av hytteområdet på Nyborghaugen ligger
på fattig furuskogmark. Området austover fra Luseter mot elva Lusa er dominert av engfuru – og
engbjørkeskog som gir svært godt – godt beite for både storfe og sau. Områdene nord for
Lusetertjønn (900 m.o.h.) er dominert av frodig engbjørkeskog med høg beiteverdi. Opprydding
i engbjørkeskogen gir stor auke i beiteverdien.
Dersom en rekner med at bare blåbærfuruskog er bygd ned og at all tomtegrunn utgjør til
sammen 1000 dekar, utgjør dette 3 % av den totale beiteressursen i Lusetermorkje. Her er ikke

32
virkningen for enkeltbruk vurdert. For bruk med mjølkeproduksjon må dette vurderes ut fra den
beiteressurs som ligger i slik avstand fra fjøs at den kan nyttes ved dyra sine daglige vandringer.
Luseter ligger gunstigere til for å nå de gode beiteområdene i nord og aust med vanlige
dagsvandringer for storfe. Venåsen/Nyborg har 1 km større avstand til disse beiteområder fra sitt
driftssenter.
Slik denne rett ser det og slik det går fram av den omfattende behandling i 1. instans har
hytteutbygginga bare i liten grad redusert beiteressursene for de to ankeparter.
Jordskifteoverretten har større forståelse for de driftsulemper ankepartene har påberopt.
Bergdølmo har gitt uttrykk for at ulempene ble så store med utmarksbeiting at han i 1989 ga opp
dette og siden har hatt beitedyra på inngjerda areal heime. Selv om situasjonen den gang er
dramatisk beskrevet av advokat Felland slik det går fram av rettsboka foran, er det et eksempel
på at beitedyr som mister sine vante reksler og blir skremt av fremmed virksomhet kan bli så
slitsomme og arbeidskrevende at eieren velger å ”skifte beite” når slike muligheter finnes. Retten
antar at Bergdølmo på dette tidspunkt allerede hadde klart å nydyrke så mye på sitt leide areal
bnr. 344 F 1 at det var mulig for han å ta i bruk de bratte arealer heime til beite. Retten ser på
dette som ei fornuftig tilpassing til de nye forhold fra Bergdølmo sin side. I tillegg viser det at
problemet med beitedyr i disse hytteområder kan være høgst reelle.
Erling Lusæters driftssenter er blitt omkransa av hytter/hyttetomter, med en håndfull tomter
under 200 meter fra tunet. Her er et spesielt driftsopplegg med 30 – 40 høglandsfe i tillegg til
mjølkekyr og ungdyr (ifølge vedlegg til dok. nr. 682). Selv om høglandsfeet er fredelige dyr, kan
de med sine imponerende horn lett virke noe skremmende på hyttefolket.
Advokat Felland har gått imot jordskifterettens anførsel om at ei rein inngjerding er til beste for
det beitende feet. Jordskifteoverretten ser sin begrensning når det gjelder å vurdere hva som er
best for ”det beitende feet”, men har stor evne til å identifisere seg med partene. Med all respekt
for Bergdølmo og Lusæter som aktive gardbrukere, finner overretten det her nødvendig å
iverksette ordninger som kan hindre alvorlige konflikter i framtida mellom beitebrukere og
hytteeiere. Med slik nærhet mellom gardsbruk og hytter kan ikke denne rett se noen bedre
løysing for å bidra til et fredelig naboskap framover.
Tilsådde utearealer med smakfullt plengras og le for uver ved husveggene trekker beitedyra mot
hyttene og kan føre til ulemper i form av saumøkk og lukt kring hyttene, mindre og større skader
på innretninger og kanskje biler ved hyttene.
Slik beitebruken er kring Luseter, finner jordskifteoverretten det klart at det her er nødvendig å
legge eiendomsforholdene til rette for inngjerding av utsatte tomtearealer, i tråd med det
jordskifteretten har gjort.
Advokat Felland og advokat Brekken har begge angrepet jordskifterettens rettslige grunnlag i
rettsboka s. 239 nederst.
Advokat Brekken synes å gjøre gjeldende at servituttlovas § 2 ikke regulerer forholdet tomteeier
– servitutthaver. I så fall er overretten uenig i dette. Denne lovregel gjelder generelt i
servituttforhold – også her.

33
I utgangspunktet er det jo riktig at hytteeierne ikke uten videre kan sette opp gjerde rundt sin
hyttetomt når dette hindrer utøving av en beiteservitutt. Tomteeierne tilegner seg da en rådighet
som de ikke har betalt for. Servituttlovas § 2 tillater nok en viss skade og ulempe så vel for
grunneier som for beiterettshaver uten at forholdet er ulovlig. Men dersom skaden/ulempene er
unødvendige er forholdet ulovlig. Det samme er tilfelle dersom ulempene eller skadene er
urimelige. Her skal en ta omsyn til hva som er formålet med bruksretten og hva som er i samsvar
med tida og tilhøva. Problemet for tomteeierne er at beiterettshaver ikke har noen vokteplikt der
beiterett hviler på tomta. Tomteeier har heller ikke uten videre rett til å jage dyra vekk når de
utøver beite på tomta. Dette går fram av første vilkår i siste ledd i § 2.
Det siste vilkår ”samsvar med tida og tilhøva” er et skjønnsmessig vilkår, men her går det ei
grense for urimelighet et sted. Overretten antar det er denne grensa jordskifteretten nevner
nederst på side 239.
Jordskifteoverretten finner det også unødvendig å granske nærmere og ta stilling til om alle de
oppsatte gjerder kring hytter i dag er ulovlige etter servituttlova. Generelt har ikke
reguleringsmyndighetene heimel til å ta stilling til disse privatrettslige forhold. Det kan være
grunnen til at inngjerdingsregler i stor grad savnes i de offentlige planene i Luseterområdet, sjøl
om dette til vanlig hører heime i reguleringsplaner. En særegenhet i området er de store tomtene
som er lagt ut. Det er ikke vanlig å planlegge 170 tomter med snittareal ca. 5 dekar
som her på Luseterhøgda.
Resultatet har blitt at det er etablert flere hytter i form av hyttetun på mange tomter. Noen
tomteeiere ønsker etter hvert å gjerde inn hele tunet, noe enkelte allerede har gjort.
I de siste reguleringsbestemmelser for de 3 reg. planene i Lusetermorkje, vedtatt 2001 og
stadfesta av fylkesmannen 24.09.01 heter det ( i følge jordskifterettsboka s. 208) :
1. Kommunen kan etter søknad tillate inngjerding av bygning/tun på hyttetomta.
2. Ny reguleringsbestemmelse settes i verk når spørsmålet om beiterett og arealet for
inngjerding er avklart gjennom jordskifteretten.
Planmyndighetene har med andre ord tatt høgde for at de privatrettslige forhold må avklares
ved jordskifte før planmyndighetene fastsetter reguleringsbestemmelser som harmonerer med
eiendoms- og bruksrettsforhold.
Den rettslige situasjon legger opp til konflikter, så lenge dyr kan beite inne på hyttetomtene med
ulemper for så vel beitebruker som for hytteeier. Jordskifteoverretten har foran i sine merknader
kommet til at beiteretten på hyttegrunnen og tunet bør avløyses i penger, for å legge til rette for
gjerding kring utsatte hytter. Jordskifteretten har satt beløpet til 1000 kr. pr. tomt etter framlegg
og tilslutning fra hytteeierne. Vederlaget er satt til en rund sum for det areal som blir godkjent
inngjerda. Jordskifteretten har uttalt at det er ”åpenbart at ingen blir skadelidende.”
Utgangspunktet for denne og tidligere siterte uttalelse fra jordskifteretten om fordel ved
hyttegjerder er sjølsagt den faktiske situasjon med det store antall hytter på Luseterhøgda og
ulike beitefe kring hyttene. Overretten bemerker at situasjonen før jordskifte må vurderes med
hytter slik disse ligger, med fellesbeite på hyttetomtene unntatt der det er gamle inngjerdinger.

34
Ankepartene har gjort gjeldende at rettstilstanden før ”de ulovlige disposisjoner” har skjedd skal
legges til grunn. Overretten viser til jsk. l. § 19, note 2 (kommentarutgave 1993), der det går
fram at verdsetting skal skje ”på grunnlag av arealbruken på skiftetidspunktet.”
Erstatningsspørsmål knytta til tidligere disposisjoner hører under de vanlige domstoler.
I pkt. 4.4 i skifteplanen går det videre fram at
– Det blir avløyst beiterett på 500 m 2 for hver hytteeigedom.
– Beiteretten blir avløyst på de arealer som alt er inngjerda.
– Dyreeiere har ingen vokteplikt på de arealer som har fått avløyst beiteretten.
Jordskifteretten har i sin rettsbok, side 240, fjerde avsnitt, lagt til grunn at det foreligger en klart
utjenlig situasjon, jfr. jsk. l. § 1, p.g.a. manglende ordning/avløysing av beiteretten i de utbygde
områder. Overrettens merknader foran viser at denne rett slutter seg til dette.
Videre har jordskifteretten vurdert hvilke virkemidler i jordskiftelova som kan løyse problemene
på mest tjenlig måte. Overretten finner at det alternativ som er kalt alt. 1 på
side 240 i rettsboka ikke i dag kan pålegges etter jordskiftelovas regler. Ei slik løysing måtte
baseres på avtale mellom tomteeier, opprinnelig selger og eventuelt andre som kunne bli berørt.
Dette ville bli ei form for rettshandel i ettertid eller erstatningsoppgjør. Et slikt alternativ er av
jordskifteretten heller ikke funnet gjennomførlig.
Ei avløysing etter hovedregelen i jsk. l. § 37 må nektes, da begge vilkåra i denne lovregel ikke
kunne oppfylles.
Jordskifteoverretten kan heller ikke se at beiteproblemene på hyttetomtene kan løyses ved
bruksordningsreglene i jordskiftelova.
Etter jsk. l. § 38 kan avløysing gjennomføres uten å legge ut en eiendomspart som vederlag for
bruksretten. Da må 3 vilkår være oppfylt. De to første er drøfta ovafor og funnet å være til stede.
Det siste vilkår går ut på at avløysinga skal være formålstjenlig og at ingen av partene totalt sett
lir tap. Dette betyr at vederlaget ikke må være større enn verdien av å bli kvitt beiteretten for
tomteeier. For beiterettshaveren må bruksretten ikke være ”umissande” og han
må få erstatta den verdi beiteretten har for hans eiendom. Jordskifteoverretten har kommet til at
slik avløysing kan gjennomføres slik at de nevnte vilkår blir oppfylt.
Alle de 4 meddommerne har erfaring med husdyr og beitebruk. De er kjent med at beitedyr til
vanlig blir roligere der det er gjerder. Der ulike beitedyr oppholder seg helt inne ved
hytteveggene er det mest betryggende både for dyreeier og hytteeier å ha mulighet til å kunne
frede selve hyttetunet med gjerde. Dette kan være viktig for å unngå ulemper, skader og uhell
som lett fører til uoverensstemmelser. I noen tilfelle mener retten at gjerde kan være helt
nødvendig for å skape eller opprettholde et tilfredsstillende naboskap med slik flerbruk av
arealer som nå finnes på Luseterhøgda.
Jordskifteoverretten viser til at beiterettsavløysinga verken medfører vokteplikt eller gjerdeplikt
slik jordskiftet er vedtatt. Om det skal gjerdes blir i de fleste tilfelle et spørsmål for

PBL – myndighetene å avgjøre.
35
Ut over disse merknader viser jordskifteoverretten til rettsboka fra jordskiftet side 243
(godkjenningsordning) som overretten slutter seg til. Denne rett finner det tjenlig med avløysing
i penger for den beiteverdi som ei vanlig hytte m/tun legger beslag på, inklusive ulemper for
servitutthaverne. Arealet anslås til 500 m 2 pr. tomteeiendom. For dette skal tomteeier betale kr.
1000.- til beiterettshaverne slik jordskifteretten har beskrevet under 4.4
side 248 i rettsboka.
Ved inngjerding av større areal enn 500 m 2 , skal tomteeier etter overrettens skjønn betale noe
større vederlag til de beiterettshavere som får ulempene av dette. Dette skjønnes å være eierne av
de to gardsbruk (bruksenheter) som ligger i nær tilknytning til hytteområdene på Luseterhøgda,
d.v.s. gnr. 181/123 og gnr. 181/73,89. Vederlag for alt areal over 500 m 2 av hver tomt
(bruksnummer) som inngjerdes, skal betales med kr. 5 000.- pr. dekar. Sistnevnte erstatning for
ulemper og beitetap skal betales med en halvdel til hver av eierne av de to sistnevnte bruk.
I følge jordskifterettsboka side 244, fjerde ledd, har 18 hytteeiendommer i dag inngjerda mer enn
500 m 2 . Over nevnte arealgrense, utgjør da inngjerding om lag 16 dekar, forutsatt en hyttetomt
(1 bnr.) for hver av de 18 hytteeiendommer. Den eldste inngjerdinga er fra 1960, den nyeste fra
2000. Jordskifteoverretten ser nå bort fra eventuelle nye inngjerdinger i 2002.
Jordskifteoverretten legger til grunn at de eldste tomtene, som oppførte gjerde så tidlig som i
1960 – åra, har frihevda de inngjerda arealer for beiterett, slik at gjerdene her kan beholdes uten
å betale tilleggsvederlag for gammel inngjerding overskytende 500 m 2 .
Dette gjelder i følge dok. nr. 691 ved jordskiftet disse hytteeiendommer:
Gnr. 181/132 eier G. K. Arntzen.
Gnr. 181/147 eier R. E. Nesse.
Gnr. 181/286 eier L. K. Hauglid.
Gnr. 181/115 eier S. Fjerdingren.
Gnr. 181/116 eier L. Resberg.
Gnr. 181/85 : 1 eier E. M. Halvorsen.
I følge jordskiftet skal også disse betale kr. 1 000.- , noe som ikke er påanka og blir stående
uendra ved overjordskiftet.
Etter dok. nr. 691 har 28 tomtebruk areal inngjerda etter 1970. Jordskifterettens vedtak
innebærer at alle disse skal få avløyst beiteretten på inngjerda areal for kr. 1 000.-
pr. hytteeiendom.
Jordskifteoverretten viser til dok. nr. 693 og 694 ved jordskiftet. I dok. nr. 694 går fram at
hytteeierne i 1990 ble gjort kjent med Sel kommunes retningslinjer (1985) for inngjerding og at
hytteeier selv måtte ”avklare forholdet til …….. beiterettigheter. ……..
………..
Dersom de som er beiteberettiget nekter inngjerding har dette gjennomslagskraft i forhold til
kommunens retningslinjer.”

36
Jordskifteoverretten legger til grunn at nevnte dokumenter omkring årsskiftet 1990 – 91 måtte
avbryte eventuell aktsom god tro som kunne ført fram til hevd i dag for sistnevnte partsgruppe.
Det betyr at de parter, i følge dok. nr. 691 14 hytteeiendommer, som har inngjerda mer enn
500 m 2 , skal betale kr. 5 000/dekar for overskytende inngjerding, dersom de ønsker å beholde
inngjerdinga slik. Disse kommer da i samme stilling som eventuelle nye inngjerdinger når det
gjelder oppgjør, men uten søknad til kommunen.
Det beskrevne tilleggsvederlag blir å betale når denne saka trår i kraft. Blir ikke dette
etterkommet, pålegges tomteeier å ta ned inngjerding overskytende 500 m 2 .
Jordskifteoverretten vil ved sluttføring gi nærmere detaljregler om oppgjør av vederlag m.v.
Post 3 (fra Bergdølmo).
Post 4.
Ankeposten imøtekommes ikke.
S L U T N I N G :
1. Ankeposten imøtekommes ikke etter sin ordlyd.
2. Pengevederlaget for beiterett/ulemper differensieres etter areal til fordel for ankeparten.
Ankepart Erling Lusæter.
Prosessfullmektig: Advokat Ola Brekken.
Her er i alt framsatt 8 ankeposter.
Ankepost 3 – hytteeiendommene og Grønstulen.
Ankepartens anførsler går i hovedsak fram av rettsboka foran side 17, som retten her viser til.
Advokat Brekken har p.v.a. E. Lusæter for denne post lagt ned slik
p å s t a n d :
3.1 Det tillates ikke oppsatt gjerder. Oppsatte gjerder fjernes.
3.2 Det foretas avløsning i form av areal for hyttebygningene og de ulemper og merkostnader
utbyggingen medfører.
3.3 Subsidiært: Det foretas avløsning i form av areal for de arealer som tillates inngjerdet og
ulemper og merkostnader etableringen av hyttene medfører.

Advokat Finn Grøstad representerer 83 hytteeiere/tomteeiere på Luseterhøgda og har i
hovedsak anført det som går fram av rettsboka side 30 og 31 foran, som retten her viser til.
37
Jordskifteoverretten viser til sine merknader til postene 3 og 4 fra Bergdølmo i rettsboka foran
side 31 – 36. Disse merknader dekker også postene 3.1, 3.2 og 3.3 fra Erling Lusæter, med
unntak av spørsmålet om inngjerda areal på Grønstulen. Sistnevnte spørsmål tas her ut og
behandles som eget punkt etter de nevnte poster om avløysing og gjerdespørsmål på
hytteeiendommene.
Rettens tilviste merknader foran fører til slik
3.1 Ankeposten imøtekommes ikke.
3.2 Ankeposten imøtekommes ikke.
S L U T N I N G :
3.3 Subsidiært:
1. Ankeposten imøtekommes ikke.
2. Pengevederlaget for beiterett/ulemper differensieres etter areal til fordel for ankeparten.
Grønstulen: Ankepart Erling Lusæter har gjort gjeldende at heller ikke Treider har beiterett og
med dette atgang til inngjerding.
Advokat Brekken har anført at skifteplanen her bygger på uriktig rettslig grunnlag. Ankeparten
har også anka på beitepleieplanen. Det er framsatt egen ankepost om dette, som vil bli behandla
seinere under ankepost 5.
Aase Treider har i dok. nr. 71 vist til skylddelingsforretning for gnr. 181/134 Luseterhøgda fra
15.12.1960, der det er notert:
”Parsellen ligger i fellesbeite som fortsatt er uforandret.”
Treider har bl. a. uttalt i dok. nr. 71:
”Vi har derfor ikke blandet oss i beitebruken og går ut fra at de som har beiterett inkludert oss
selv, kan fortsette å la sine husdyr uhindret få beite her hvor det er rikelig med beite for langt
flere enn det er i dag sammenlignet med hvor mange det var for en del år tilbake. I vår
kjøpekontrakt med Tor Tofte, Bjølstad utstedt 19.09.1960 og undertegnet av Tor Tofte og Thor
Treider er det bl. a. skrevet: Eiendommen overdras med de rettigheter og forpliktelser som den
har vært selgeren tilhørende og uten pengeheftelser. ……………………
Vi skulle bosette oss på eiendommen innen fem år. …………… Vi flyttet dit ………….
to år før fristen gikk ut. …………………………….
Det var stor furuhogst her i 1906 – 10. Gjerdet ble satt opp rundt Grønstulen i 1964/65 og
innenfor ble det plantet noen tusen gran som nå er blitt stor.”

38
Jordskifteoverretten bemerker først at det i dokumentene finnes noen gamle kart (dok. nr. 119
bil. 2 (1920) og dok. nr. 247 (1753), der Grønstulen ikke er inntegna. I saksdokumentene er
nevnt at setra kan ha blitt nedlagt og gjerder fjerna på 1750 – 60 – tallet, se rettsbok s. 70 fra
jordskiftet. I sine anførsler til anken (dok. 8 side 8) har adv. Brekken ikke direkte nevnt
H. r. dommen fra 1763, men retten antar han sikter til denne med ”rettslig grunnlag” m. h. t.
inngjerdinga av Grønstulen. Jordskifteoverretten kan ikke se at denne dommen har betydning for
ankeposten vi har til behandling. Her må retten se på utgangsdokumentene da bnr. 134 ble utskilt
fra gnr. 181/1 i 1960. Om setra kanskje ble nedlagt for 200 år siden, skjedde nå en ny deling og
rettshandel der Treider av myndighetene ble pålagt bo- og bruksplikt som konsesjonsvilkår.
Advokat Brekken har for Lusæter anført at jordskifteretten har bygd på feil rettslig grunnlag i
dette spørsmål. Etter det overretten kan se, har jordskifteretten bygd på samme rettsgrunnlag
som blir påberopt som riktig av ankeparten, d. v. s. at Treider i dag etter at skogen er kommet
opp, ikke lenger har noen rett til å ha gjerde kring Grønstulen.
Overretten bemerker at Treider etter hevdslovas § 5 ikke kan hevde en varig rett i det tidsrom
han har gjerdet stående på et anna grunnlag, i dette tilfelle for lovlig fredning av ungskog etter
serv. l. § 15. Dette gjelder uansett om grunnlaget for aktsom god tro ellers har vært til stede
p.g.a. en viss uklarhet i utgangsdokumentene, noe overretten finner kan ha vært tilfelle.
Jordskifteoverretten legger da til grunn for sitt skjønn at Treider p.g.a. hevd og passivitet i
ca. 30 år uten videre har rett til å ha sitt gjerde stående for det areal som ikke er tilplanta med
skog. Men plantearealet er ikke frihevda for beiterett.
Også jordskifteretten har ved sin ordningsplan gitt Treider rett til å ha gjerdet stående. Det er
med andre ord på grunnlag av et jordskiftetiltak at Treider etter vedtaket i 1. instans kan beholde
gjerdet.
Overretten bemerker at forutsatt dette jordskiftetiltaket holder mål og er tjenlig, kan Treider
beholde sitt gjerde, også der skog er kommet opp.
Rettens merknader om dette tas med i premissene til ankepost 5.
F O R E L Ø P I G S L U T N I N G :
1. Anken imøtekommes ikke når det gjelder det rettslige grunnlag.
2. De materielle vilkår for jordskiftetiltaket (beitepleieplanen) behandles under post 5.
Ankepost 4 – Fellessætra – blir behandla under ett.
Ankepartens anførsler går i hovedsak fram av rettsboka foran side 17, som retten her viser til.
Advokat Ola Brekken har for denne post lagt ned slik
p å s t a n d :
4.1 Prinsipalt: Gjerdene omkring fellessætra fjernes.
4.2 Subsidiært:

1. Det ytre gjerdet fjernes.
2. Eieren av gnr. 181 bnr. 123 gis rett til å slutte seg til fellessætra.
39
4.3 Atter subsidiært:
Beiteretten avløyses og gnr. 181 bnr. 123 gis vederlag i form av areal fra Sel kommune
fra den ikke – dyrka del av fellessætra.
Magnar Leirflaten og de 3 øvrige leiere av Fellessætra har i hovedsak de samme anførsler
som til post 1 og 2 fra Bergdølmo – se rettsboka foran side 26 – 27.
Sel kommune har v/advokat S. Mageli de samme anførsler som til post 1 og 2 fra Bergdølmo –
se rettsboka foran side 27.
Jordskifteoverretten viser til sine generelle merknader til ankepostene 1 og 2 fra Bergdølmo,
som også gjelder den tilsvarende post fra E. Lusæter. Her har retten etter sin verdsetting på
grunnlag av Jord- og Myrselskapets registrering av dyrkingsjord kommet til at bnr. 344 F 2 , som
ble leid ut til Lusæter, har en relativ snittverdi på 0.50 på de 173 dekar som ble utlagt, mot h.h.v.
0.80 og 0.65 på F 1 og Fellessætra.
Totalarealet 962 dekar på bnr. 344 omrekna til 1. grads jord blir 620 dekar. Gnr. 181/123 skal
med sin beiteandel 13.3 % i bnr. 344 ha utlagt ca. 80 dekar 1. grads jord i erstatningsareal og har
ved jordskiftet fått utlagt om lag tilsvarende. De arealer som ble utleigde til Lusæter (og
Bergdølmo) i 1980 måtte bli noe tilfeldig i forhold til andel i beitefellesskapet, som først nå er
fastlagt. Det går ellers fram av tallene, noe som overretten også fikk inntrykk av ved rettslige
synfaringer – at mens Bergdølmo har fått et kvalitativt godt leigeareal etter jordskifteplanen, er
vederlagsstykket utlagt til E. Lusæter av betydelig svakere kvalitet, men noe større areal. De
arealer som ikke er registrert som dyrkbare, skjønnes av retten å være så lite tjenlig til
jordbruksdrift at arealene bør få tilnærma 0 – verdi som sådan og bare en låg arealverdi.
Nyborg/Venåsen har etter verdsettinga foran fått et tilleggsareal på 35 dekar 1. grads jord utlagt
ved jordskiftet. Dette kan skjønnes å være et ledd i ”tapsgarantien” eller skiftegevinsten for
Bergdølmos eiendom. Selv har både Bergdølmo og E. Lusæter etterlyst eventuelle gevinster ved
jordskiftet og har fokusert sterkt på de ulemper disse bruk i lang tid har blitt påført på grunn av
utbygging.
Beregninga foran viser at Bergdølmo har fått en gevinst ved jordskiftet. At han tidligere har gjort
seg nytte av arealene i form av rimelig jordleige er avtalebasert og ikke interessant for rettens
vurdering av jordskiftet.
Erling Lusæter, med sin eiendom liggende mellom hyttefeltene, skjønnes av retten å ha fått
minst like store ulemper som Nyborg/Venåsen av utbygginga foretatt av Sel kommune, også når
det gjelder utnytting av det felles beitet.
For å bøte på disse ulemper og oppnå en tilsvarende ”tapsgaranti” også for gnr. 181/123 er det
etter rettens skjønn tjenlig at Lusæter får utlagt noe mer arealvederlag enn F 2 fra bnr. 344. Da vil
en oppnå en mer rimelig fordeling av ”skiftegevinsten”. Tillegget må i så fall utlegges på den
del som ikke er dyrka til fellesbeite. Det er ikke unaturlig at ankemotpartene har stilt spørsmål
ved om jordskifteoverretten har lovheimel til å gripe inn i et område der ei partsgruppe har

40
partsgruppe har leigeavtale med Sel kommune som grunneier. Her viser retten til jordskiftelovas
§ 5, siste punktum som lyder:
”Avtale som jordskifteretten finn hindrar eit tenleg jordskifte, treng han ikkje ta omsyn til.”
I Austenå’s kommentarer (1993) til denne lovregel uttales bl. a. følgende:
”Jordskifteretten treng ikkje søkje etter motiva for at ein avtale er komen i stand, men finn retten
at avtalen kan hindre krav om eit tenleg jordskifte, treng han ikkje ta omsyn til avtalen i den
samanheng.”
Retten bemerker at en ved utlegget tar omsyn til realiteter avtalen har ført til, ved ikke å berøre
dyrka arealer på Fellessætra.
Jordskifteoverretten kan ikke ta stilling til eventuelle erstatningsspørsmål mellom leietakere og
grunneier (Sel kommune). Dette må i tilfelle avgjøres av de vanlige domstoler.
Jordskifteoverretten finner med dette at den formelle lovheimel er til stede for å legge et
vederlagsstykke på den udyrka del av bnr. 344. Vilkåret er at dette er nødvendig for å oppnå et
tjenlig skifte for gnr. 181/123. De materielle vilkår må med andre ord også være til stede. Dette
er ikke uten videre klart, da det kan synes vanskelig å oppnå ei god arrondering ved et slikt
utlegg til gnr. 181/123. Retten har ikke funnet noe tjenlig vederlagsstykke i austre del av
bnr. 344, der det arronderingsmessig ville høve best for bnr. 123. Sørvestre hjørne av det
udyrka fellesbeitet kunne også være tjenlig arronderingsmessig, men her finnes lite dyrkingsjord
– mest blokkmark og vassjuk jord. Rettens medlemmer har sett på arealene lengst vest på bnr.
344, der de midtre deler inneholder relativt bra dyrkingsjord. I snitt for et
100 – meters belte langs vestre grense for bnr. 344 settes arealet til relativ verdi 0.45 i høve til 1.
grads dyrkingsjord på bnr. 344. Dersom gnr. 181/123 skal komme ut av skiftet med klar
nettogevinst vurdert etter jsk. l. § 3 a, bør denne eiendom etter rettens skjønn få utlagt et
tilleggsareal i storleiksorden ca. 30 dekar 1. grads jord, d.v.s. 30/0.45 eller tilnærma
60 – 70 dekar i dette vestre område av bnr. 344. Et 110-metersbelte langs vestgrensa utgjør et
slikt netto areal, da en brei kanal går langs yttergrensa.
For å kunne legge ut et slikt areal her må bnr. 123 ha vegrett langs sørgrensa for fellesbeitet fra
ferista i atkomstvegen til Fellessætra.
Ved et slikt utlegg blir vestgrensa for fellesbeitet parallellflytta austover 110 meter. Da synes det
mest tjenlig at eier av bnr. 123 setter opp nytt gjerde langs sin austgrense, men at leierne av
Fellessætra tar framtidig gjerdehold her. E. Lusæter må ta framtidig gjerdehold på nord, vest og
sørgrensa for utlagt teig til bnr. 123.
Utlegget er ikke ideelt vurdert ut fra kartet, men det er mulig å oppnå tjenlig arrondering på
arealer som kan kultiveres.
Retten bemerker at dette foreslåtte utlegg ikke skal ha noen betydning for andre beiterettshavere
på utsida av Fellessætra.
For å gi åpning for beitedyr mellom ”Lusæter Fritidsgrend” i sør og i nord F 1 og Fellessætra
foreslår retten å legge ut en korridor på 20 – 30 meter av bnr. 344 langs vegen til F 1 . Beitedyr
kan da komme over fra marka kring Lusætertjønn vestover til gnr. 181/1 og gnr. 181/134 sin
grunn uten å måtte krysse hyttefeltet eller gå nord og vest for Fellessætra.

41
Behandling av ankepost 4 fører til endring i skifteplan, som vil bli lagt inn på kartutsnitt og
forelagt de berørte parter skriftlig.
S L U T N I N G :
4.1 Den prinsipale ankepost imøtekommes ikke.
4.2.1 Den subsidiære post 1 imøtekommes ikke.
4.2.2 Den subsidiære post 2 avvises.
4.3 Den atter subsidiære post imøtekommes ved den foreløpige behandling, men endelig
vedtak utsettes til partene har fått uttale seg om et kartfesta framlegg til planendring.
Ankepost 6 – (skifteplan pkt. 4.4)
Ankeparten har påstått bestemmelsene om avløysing av beiterett og inngjerding av
hytteeiendommene opphevet.
Jordskifteoverrettens tilviste merknader til ankepostene 3.1 – 3.3 gjelder også post 6.
Overretten viser til sine merknader under post 3 og 4 fra Bergdølmo i rettsboka foran
side 31 – 36.
Skifteplanens pkt. 4.4 blir i hovedsak gjennomført som ved jordskiftet, men pengevederlag noe
endra i ankepartens favør.
S L U T N I N G :
1. Ankeposten imøtekommes ikke, men pengevederlag blir noe endra i ankepartens favør.
2. Pkt. 4.4 blir endra/oppheva i samsvar med overrettens behandling når overjordskiftet
sluttføres.
Jordskifteoverrettens avgjørelser er enstemmige.
Dagen var gått med til dokumentgransking og arbeid med ankepostene. Utforming av vedtak
om de gjenstående poster ble utsatt inntil forarbeid er utført.
Kostnader ved dagens møte:
Utgifter til meddommere i følge saksbilag: kr. 12 362.-
Utgifter til vitne 16.09.02 (inkl. reiseregning) ” 2 545.-
_____________
Sum kr. 14 907.-
som dekkes av innbetalt forskott.

42
Retten hevet.
Øvre Heidal 21.11.2002
Dag Juvkam
(sign)
Rune Nørstegård Marit Kolstad Torbjørn Torstad Bjørner Hole
(sign) (sign) (sign) (sign)
Den 19. mars 2003 ble jordskifteoverrett holdt i Heidalshallen i Sel kommune.
Rettens formann:
Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik.
Meddommere:

1. Marit Kolstad, 2665 Lesja.
2. Torbjørn Torstad, 2665 Lesja.
3. Bjørner Hole, 2665 Lesja.
4. Rune Nørstegård, 2666 Lora.
Ankesak nr. 3/2002 – Luseter i Sel – utsatt fra 21.11.2002.
43
Fullstendig liste over parter og prosessfullmektiger i ankesaka finnes i rettsboka foran side 1 – 8.
Siden ankeforhandlingene er gitt melding til retten om følgende eierskifter ( ny eier oppføres
her):
24. Eier av gnr. 181/89, 181/344:1 i Sel, Rune Ivar Bergdølmo, 2676 Heidal.
63. Eier av gnr. 181/214, 181/387 i Sel, Ivar Nestaas, Ånnerudjordet 17, 1383 Asker.
Ingen parter var innkalt til møtet i dag.
Senioringeniør Jon Eivind Utby møtte og bisto retten med det omfattende saksmaterialet.
Følgende nye dokumenter ble framlagt:
35. Brev fra Sel kommune 28.11.2002, m/vedlegg, om vinterparkeringsplass og justering av
vegtrasé.
36.1 Rettens brev 28.11.2002 m/kopi av rettsboka til alle parter.
36.2 Rettens brev 28.11.2002 m/svarfrist til parter berørt av planendringer(kartvedlegg).
37. Brev 12.12.2002 fra Lusetergrend Vel, m/vedlegg.
38. Prosesskrift 18.12.2002 fra advokat S. Mageli p.v.a. Sel kommune.
39. Rettens brev m/utsatt svarfrist til 06.01.2002 etter søknad fra advokat O. Felland.
40. Prosesskrift 19.12.2002 fra advokat T. Kolden p.v.a. Magnar Leirflaten m.fl.,
m/vedlegg.
41. Rettens brev m/utsatt svarfrist til 15.01.2003 etter søknad fra advokat O. Brekken.
42. Prosesskrift 03.01. 2003 fra advokat O. Felland p.v.a. Rune Ivar og Lars Bergdølmo,
m/vedlegg.
43. Brev 14.01.2003 fra B. E. Vinnan, m/vedlegg.
44. Prosesskrift 15.01.2003 fra advokat O. Brekken p.v.a. E. Lusæter, m/vedlegg.
45. Rettens brev 21.01.2003 til advokatene i saken samt Stein Tofte, Aase og Thor
Treider, m/vedlagt kopi av dok. nr. 35, 37, 38, 40, 42, 43 og 44.
46. Prosesskrift 07.02.2003 fra advokat F. Grøstad p.v.a. Lusetergrend Vel.

44
47. Telefax 12.02.2003 fra Aase Treider.
48. Brev 10.02.2003 fra Bjørn Emil Vinnan.
49. Brev 14.02.2003 fra Karlis Valdmanis.
50. Prosesskrift 20.02.2003 fra advokat O. Brekken p.v.a. Erling Lusæter, m/vedlegg.
51. Prosesskrift 19.02.2003 fra advokat S. Mageli p.v.a. Sel kommune.
52. Prosesskriv 20.02.2003 fra advokat O. Felland p.v.a. Lars og Rune Ivar
Bergdølmo, m/vedlegg.
53. Prosesskrift 17.03.03 fra adv. O. Felland.
Dokumentene er kjent for de berørte parter og ble nå gjennomgått av rettens medlemmer.
Disse dokumenter gjelder i hovedsak de planendringer som kan følge av rettens avgjerd om
ankepost 4 fra Lusæter og post 1 – 2 fra Bergdølmo. På grunn av nødvendige synfaringer må
dette utføres på bar mark til våren.
Til dok. nr. 35 bemerker overretten at justering av vegtrasé og vinterparkeringsplass ikke berører
overrettens arbeid med ankesaka. Retten har ingen merknader til at disse spørsmål behandles av
kommunen.
Etter ankeforhandlinger med partene, supplerende synfaringer og interne drøftinger i retten på
seinhausten 2002, ble avsagt rettslige vedtak om ei rekke ankeposter 21.11.02.
På møtene 16.10 og 21.11.02 var de gjenstående ankeposter i hovedsak gjennomdrøfta med
nødvendige notater av rettens formann. For oversiktens skyld nevnes samtlige ankeposter i det
følgende, med tilvisninger til rettsboka foran, der vedtak er avsagt.
Etter rådslagninger for lukkede dører ble om gjenstående ankeposter avsagt slike
v e d t a k :
Ankepart Erling Lusæter v/advokat Ola Brekken:
Ankepost 1 - pkt. 2.1.3 i jordskiftet (r.b. s. 233) –
Ordning i forhold til beiterettshaverne i Djupdalsgrenda – bytte av areal mellom Treider og
Lusæter/Sel kommune.
Ankeparten har ved advokat Ola Brekken i hovedsak gjort gjeldende de anførsler som går
fram av rettsboka foran side 16 (fra midten).
Ankepart Erling Lusæter har lagt ned slik
p å s t a n d :

Skifteplanen endres slik at gnr. 181 bnr. 123 får seg utlagt teig A til eiendom.
45
Eierne av gnr. 181 bnr. 134 v/Aase Treider har i dok. nr. 10 bl. a. vist til kjøpekontrakten da
Sel kommune kjøpte areal A m.m. av Treider i 1977: ”Den gamle ferdselsvei som går fra Luseter
til Vågå skal som hittil kunne benyttes av alle.” Treider har i følge dok. nr. 10 etter dette ment at
”råket med det praktfulle terrenget omkring med einer, vier, steiner og store furuer skulle være et
friareal for folk og fe.” Treider har anført det som er påpekt overfor kommunen at det er i strid
med kjøpekontrakten å gjerde inn området. Det er påberopt at arealet rundt Vågåråket er ødelagt
estetisk av Lusæter etter at skiftefeltet var bandlagt 21.09.2000 av jordskifteretten. Store steiner
er buldosert vekk og einer og vier er knust og stablet i store hauger. At arealet er gjødslet og
stelt i 20 år som anført av Lusæter, bestrides av Treider, som mener det er uforståelig at Lusæter
skriver at han har investert kr. 200 000.- i arealet. Etter de nevnte inngrep har Treider gitt uttrykk
for at det nevnte arealbytte heller ikke er ønskelig fra eierne av gnr. 181/134.
Ellers er anført av Treider at vegatkomst til teig 3 utlagt til E. Lusæter (181/123) etter jordskiftet
ikke er fastlagt. Treider ønsker ikke slik atkomst lagt verken på Grønstulvegen eller på
Vågåråket, men som traktorveg på innsiden av gjerdet sørvest for Vågåråket og med overgang
ved rør eller bru over grøfta mot teig 3.
Tomteeier Erik Haarstad (39) har (også i dok. nr. 10) anførsler om arealbyttet mellom Lusæter
og Treiders eiendom ved Vågåråket. Haarstad har anført at når det gjelder arealet aust for
Vågåråket (A på jordskiftekartet) har ikke Erling Lusæter gjødslet og stelt dette i 20 år. Det er
påberopt at dette arealet fram til seinsommeren 2000, i det vesentligste var bevokst med vier og
kratt, og Lusæters aktivitet i dette området var begrenset til anleggtrafikk på den gamle vegen i
forbindelse med arbeider på det vestenforliggende området. I 1997 medførte denne trafikk
vegødeleggelser som gjorde vegen uframkommelig for biler fram til hyttene. Haarstad mener
Lusæters holdning, at hytteatkomstene var ulovlige, er urimelig, da den første atkomst er fra
1955 og atkomst til Haarstads tomt bnr. 180 ble etablert i 1976. P.g.a. en barrikade av stor stein
gjør Haarstad gjeldende at atkomsten til hytta er blokkert med hensikt.
Jordskifteoverretten viser til jordskifterettens behandling i rettsboka side 233 – 234 i
1. instans. Ellers vises til rettsboka side 193 – 194, der partene har uttalt seg om spørsmål i
tilknytning til Vågåråket 15.10.2001. Ankeposten fra Erling Lusæter gjelder i hovedsak om gnr.
181/123 skal avgi ei arealstripe (A) av Sel kommunes tidligere grunnareal til gnr. 181/134 og
som arealvederlag få igjen teig 2 (vest for Lusetertunet) og teig 3 (nordvest for bnr. 344/F 2 ).
Tilviste teiger refererer seg til jordskiftekartet, dok. nr. 735 ved 1. instans. Arealet A som
Lusæter avstår er ifølge jordskifterettsboka 24 dekar. Bnr. 123 mottar i arealvederlag 9 dekar i
teig 2 og 23 dekar (inkl. 8 dekar myr) i teig 3. Myrarealet er av jordskifteretten satt til verdi 0
som dyrkingsjord.
Jordskifteoverretten bemerker først at ankepost nr. 1 kan sees på som et sjølstendig arealbytte
mellom E. Lusæter og Treider, men dette byttet har også ringvirkning for andre beiterettshavere
og tomteeiere i området.
Overretten har ved de rettslige synfaringer med partene fått påvist de faktiske forhold. I tillegg
foretok jordskifteoverretten ei supplerende synfaring her 25.09.2002. Jordskifteoverretten har

46
kommet til at det skiftet jordskifteretten her har vedtatt samla sett gir et tjenlig resultat.
Jordskifterettens merknader i pkt. 2.1.3 (side 233 – 234) gir etter overrettens syn ei tilstrekkelig
framstilling av de faktiske forhold i det aktuelle området, slik disse var ved jordskifterettens
behandling. Arealene ble verdsatt slik at E. Lusæter fikk igjen 32 dekar for de 24 dekar han
avga. Av de 32 dekar var 24 dekar fastmark og 8 dekar myr. Med den eksisterende kanal langs
grensa mellom Treider og E. Lusæters leieareal, vil også myrarealet på grunn av sin beliggenhet
ha en viss verdi for Lusæter sammen med mottatt fastmark. Overretten ser det videre slik at
mottatt teig 2 vest for tunet er et viktig tilleggsareal for Lusæter, spesielt av arronderingshensyn.
De spesielle verdier for beitedyr som er påberopt av Lusæter i avgitt teig A, mener overrettens
beitekyndige medlemmer finnes i de udyrka områdene sørvest for Vågåråket, med nødvendige
learealer for Høglandsfeet.
Overretten må videre si seg enig i jordskifterettens vurderingsgrunnlag for arealet aust for
Vågåvegen, slik dette er omtalt i jordskifterettsboka side 234 øverst.
Jordskifteretten skriver i sin rettsbok side 233 om Vågåråket:
”På arealet som er tiltenkt Treider, kviler det i dag felles beiterett, gamalt råk og rett til fri
ferdsel etter det gamle Vågåråket. Arealet er eigd av Sel kommune og leigd av Erling Luseter
som del av bnr. 344/2.”
Overretten slutter seg til den faktiske beskrivelse og ser det rett og viktig at det gamle Vågåråket
her holdes åpent for gjennomgang både for folk og dyr.
Utenom det som foran er presisert vises til jordskifterettsboka, pkt. 2.1.3, som overretten i
hovedsak slutter seg til.
Jordskifteretten har i sin rettsbok side 248 under pkt. 4.5 beskrevet utlodningsreglene nærmere,
uten at en kan se noe spesifisert om vegatkomst til teig 3. Om dette har Treider satt fram
anførsler, se foran. Overretten bemerker at det neppe er slik at atkomst til teig 3 er glemt av
jordskifteretten. Teig 3 er lagt inntil Lusæters avløysingsstykke som et tillegg langs
nordvestgrensa. Da har Lusæter mulighet for atkomst direkte fra egen innmark med rør eller bru
over grøfta. Slik situasjonen er og med de eksisterende grunnforhold ned mot Lusætertjønn er
også overretten kommet til at direkte atkomst fra egen grunn til teig 3 vil skape minst problemer
for partene.
Hytteeiendommene bnr. 116, 146, 148 og 180 fikk ved jordskiftet stadfesta vegrett langs
austgrensa for bnr. 344/F 2 . For å unngå to veger ved sida av hverandre flytta jordskifteretten
vegretten for de nevnte hytteeiendommer til Vågåråket med rett til å legge sideveger fram til sine
tomter. Overretten bemerker at jordskifteretten har nødvendig lovheimel til slik flytting når
bruksordning er tjenlig. Her viser overretten til jordskifterettsboka side 245 (under pkt. 3). Også
denne rett finner slik flytting tjenlig og stadfester ordninga for de nevnte hytteeiendommer, med
rett til å legge sideveger fram til sine eiendommer.
I jordskifterettsboka side 260 (under pkt. 6.5) finnes gjerderegler for de arealer som går i bytte.
Erling Lusæter er pålagt å foreta de endringer i gjerdeholdet som skiftet fører med seg og er gitt
en frist på om lag et halvt år for å ta ned gjerdet langs nordaustgrensa for Vågåråket og fjerne
grind og gjerder som stenger råket i begge ender. E. Lusæter vil få en del kostnader med
gjerdeflytting p.g.a. dette jordskiftet, men vil slik overretten ser det, oppnå en betydelig gevinst

47
ved å bli eier av jorda vest for driftssenteret. Overretten ser det også slik at Lusetereiendommen
ved å avgi areal langs det kontroversielle Vågåråket vil kunne unngå en del konflikter mot beiteog
turistinteressene i framtida. I ettertid er det lett å se at dette areal i sin tid ikke skulle vært
utleid av Sel kommune til gnr. 181/123. Dette rettes opp ved jordskiftet nå.
For beiterettshaverne i Djupdalsgrenda vil åpning av Vågåråket til de gode beitearealer i vest
være viktig.
Når det gjelder nytte og ulemper/kostnader ved jordskiftet, skal overretten bemerke at det er
helheten som skal vurderes og ikke det enkelte jordskiftetiltak isolert sett for hver part. Her
bemerkes at gnr. 181/123 etter behandling av ankepost 4 og ankepost 3 er sikra en bedre
helhetsløsning ved et betydelig større vederlagsstykke og noe større vederlag for beiteulemper.
Etter overrettens syn vil førstnevnte endring sikre at ankepartens eiendom kommer ut med netto
nytte etter jordskifte, uansett om arealbyttet mellom bnr. 344/F 2 /bnr. 123 og gnr. 181/134 ikke
skulle medføre større gevinst for sistnevnte bruk isolert sett.
S L U T N I N G :
Ankepost 1 imøtekommes ikke.
Ankepost 2 – pkt. 2.1.1 i jordskiftet (r.b. s. 230) –
Avløsning/ordning av beiterett på inngjerda landbruksareal, ikke bnr. 344.
Jordskifteretten har (i rettsbok s. 230) lagt til grunn at arealene som Erling Lusæter har gjerdet
inn i nærheten av gården, er underlagt felles beiterett.
Ankeparten har gjort gjeldende at arealene her fra gammelt har vært underlagt eksklusiv
rådighet fra Luseters side som en del av seterens nærområde. Arealet skal da inn som et
eksklusivt areal på Lusæters eiendom i skifteregnskapet.
Det er fra ankepartens side gitt uttrykk for at beiterettshaverne ikke kan likestilles etter et
matematisk skiftegrunnlag, slik som er fastsatt av jordskifteretten, men at beiteverdien for den
enkelte bør fastsettes etter aktuell og påreknelig bruk. Skiftegrunnlaget kan ikke brukes dersom
det ikke gir uttrykk for reelle verdier, mener ankeparten. Det er påberopt som meningsløst at
Tofte på Bjølstad skal ha samme rettsgrunnlag som Lusæter i høve til aktuell og påreknelig bruk.
Ankeparten meiner det er uriktig å vurdere beiteverdien likt overalt. Luseter som bruker retten
må få høgere verdi, sies det. De arealer Erling Lusæter har gjerda inn er unntatt fra felles
beiterett, fordi areala ligg så nær Luseter og har vært brukt eksklusivt fra denne setra fra
gammelt av.
Ankepart Lusæter har satt fram slik
p å s t a n d :
Ved utforming av ny skifteplan legges den særlige verdi arealene har for gnr. 181 bnr. 123 til
grunn.

48
Jordskifteretten har i rettsboka side 211 uttalt at det ikke er kjent ”kor stor del av det inngjerda
landbruksarealet det kviler felles beiterett på.”
Generelt går det fram av rettsboka (s. 230) at flere av de tidligere husmannsplassene utskilt fra
Bjølstad fra 1920 og utover dyrka opp utmark i egne teiger uten noen avløysing eller ordning av
beiteretten. Noen inngjerdinger er gamle og noen er av relativt ny dato.
Jordskifteretten skriver videre (r.b. s. 230):
”Spørsmålet om frihevd, alders tids bruk, festna bruk m.m. har det ikkje vore nødvendig å ta
stilling til ettersom partane på møtet 15. oktober i år godtok at retten kunne legge til grunn at
felles beiterett ikkje lenger kviler på desse areal. Det siste innspelet frå advokat Brekken for
Erling Lusæter er ikkje i tråd med den aksepten også Erling Lusæter gav på dette møtet.”
Rettsboka fra 15.10.01 s. 192 sier om dette:
”Ingen av partane hadde merknad til framlegget (pkt. 2.1.1)”
Jordskifteoverretten viser til at rettsgrunnlaget for det felles beitet i Lusetermorkje er fastlagt
av jordskifteretten 04.12.1998. De tvister som var reist i jordskiftesaka om hvilke bruk som
hadde beiterett i Lusetermorkje er avgjort i jordskifterettsboka side 61 – 90, også storleiken på
hvert enkelt bruk sin beiterett er fastsatt i rettsboka side 89.
I rettsboka (nederst)side 68 er uttalt:
”Jordskifteretten kan difor ikkje sjå det annleis enn at frå gamalt må heile Lusetermorkje ha
vore naturleg beiteområde for Bjølstad og husmannsplassane som sokna til området ….”
Av den historiske utviklinga av Luseter, som dels er omtalt i jordskifterettsboka side 84 m.v.,
går det fram at setra inntil 1908 var hovedseter for Bjølstad og utgangspunktet for Bjølstad si
beiting i Lusetermorkje – et eksklusivt område for Bjølstad. Det er forklart at heile
Lusetermorkje ble gjerda inn for å holde ute andre dyr enn de som hørte til Bjølstad og
husmannsplassene. Fra 1908 var Lusetra bygselbruk under Bjølstad fram til 1958.
Av jordskifterettsboka (s.88) går fram at ved fastsetting av delingsgrunnlag for beitet i
Lusetermorkje er leigejord vurdert likt med innkjøpt areal, som ikke skal utvide
beiterettsgrunnlaget.
Jordskifteretten har drøfta beitegrunnlaget relativt inngående og kommet til at Lusæters beiterett
i Lusetermorkje stort sett bør bygge på de ressurser som lå til Lusetra ved fradelingstidspunktet.
Jordskifterettens avgjerd ble satt til forhands påanke og er i dag rettskraftig.
Ankepartens argumenter om ”eksklusiv rådighet” til beite for Luseter i gardens nærområder
virker på denne bakgrunn lite aktuell. Det foreligger i dag rettskraftige sameigeandeler for
beiterettighetene i Lusetermorkje. Dette rettslige grunnlag må respekteres av alle. Det er vanlig
og vel kjent i sameigerettslige beiteforhold at den praktiske beitebruk innafor et stort fellesskap
nødvendigvis vil avvike fra det rettslige grunnlag. Om dyra fra ei seter eller et gardsbruk beiter
stort sett aleine i sitt nærområde er ikke dette ”eksklusiv bruk” for den aktuelle eiendom så lenge
det skjer i et felles beiteområde.
Overretten er som jordskifteretten kommet til at de ”nærområdene” som er blitt gjerda inn
utenom og i tillegg til sætervollen (jfr. s. 229 i jordskifterettsboka der 30 daa dyrka og 46.6 daa
kulturbeite er nevnt) på Luseter, skal tas med sammen med de inngjerda landbruksarealer som er

49
er omtalt under pkt. 2.1.1 i jordskifterettsboka side 230. Jordskifteretten har foretatt gjensidig
avløysing av beiteretten på disse arealer etter signalisert enighet mellom de frammøtte
interessenter på rettsmøtet 15.10.01. Etter de arealoversikter som foreligger, har Lusæter utenom
leid areal gjerda inn mer enn sin beiteandel av omtalte landbruksområder.
Overretten finner det etter dette riktig vurdert av jordskifteretten når den i jordskifterettsboka
side 231 øverst skriver følgende om den gjensidige beiteavløysinga:
”Retten kan difor ikkje sjå det annleis enn at Lusæter må ha spesiell fordel ved at beiteretten på
slike areal blir sletta.”
S L U T N I N G :
Ankepost 2 imøtekommes ikke.
Ankepost 3 – avgjort tidligere med unntak av pkt. 2 for Grønstulen.
Det vises til rettsboka foran side 36 (nederst) – side 38. Et punkt som gjelder Grønstulen (s. 38,
pkt. 2 i slutning) tas med under post 5 i det følgende.
Ankepost 4 – Fellessetra.
Vedtak om denne ankepost finnes i rettsboka side 39 – 41 med tillegg av de generelle premisser i
rettsboka side 27 (midten) – 29.
Punkt 4.3 i slutning side 41 gjelder planendring som utsettes til rettslig synfaring våren 2003.
Ankepost 5 – Lusetermorkje beitelag.
Denne ankepost er identisk med ankepost 5 fra Bergdølmo, slik at disse poster behandles under
ett i det følgende.
Ankepartene Lusæter og Bergdølmo har i hovedsak gjort gjeldende at jordskifterettens forslag
om beitepleieplan ikke har heimel i jordskiftelova.
Beiterett kan neppe avløyses ved å påby tvungent medlemskap i et beitelag som skal disponere
avløysingsvederlaget.
For øvrig framstår planen som lite realistisk. Framlegget til ordning løyser ikke de problemer
som skal løyses og som knytter seg til nedbygging og inngjerding av felles beiteområde.
Ankepart Lusæter har gått imot at Vågåråket stenges ved inngjerding av Grønstulen.
Til vedtektene har ankepartene stilt seg kritisk til regler om at laget skal være forplikta til å få en
bestemt organisasjon til å utarbeide plan som laget så må arbeide etter uten tidsgrense.
Ankepartene har gått imot forslaget om beitepleie og meiner dette ikke er noen tilfredsstillende
løysing når det blir akseptert at arealer nær driftssentrene skal gå ut av bruk.

50
Ankepartene har for post 5 med litt ulik ordlyd, men med samme innhold i realiteten lagt ned
slik
p å s t a n d :
Jordskifterettens pkt. 4.7 i skifteplanen om Lusetermorkje beitelag oppheves.
Jordskifteoverretten vil først kort vise til de intensjoner jordskifteretten har hatt for å vedta
beitelaget. I jordskifterettsboka side 235 står bl. a. følgende:
”…………. Ettersom tilgroing av beitemarka er aukande, ser retten ei beitepleieplan som den
viktigaste måten å sikre beiterareal for framtida på. Dei dyr som går der i dag, er ikkje
tilstrekkeleg for å hindre tilgroinga.
Retten vurderer det såleis at det er tilgroing som er den største trusselen mot utmarksbeitet. Skal
dette beite for framtida sikrast, må det til ei planmessig beitepleie i området.
Ved å pleie dette beitet på ein fagleg måte, meiner jordskifteretten at presset mot hytteområda vil
bli vesentleg redusert og konfliktane mellom dei ulike brukargruppene burde kunne bli borte.
Føresetnaden for at dette skal kunne fungere, er at hytteområda blir mindre attraktive for
beitedyra, kombinert med at dyreeigar er aktiv i å styre beitedyra inn i dei gode beiteområda.
Jordskifteretten har tru på at dersom dyra slik får etablert gode beitevanar, vil det bli gode
beiteforhold for dyra i Lusetermorkja.
For å realisere ei beitepleieplan, ser retten det som nødvendig å etablere eit lag som har ansvaret
for å få arbeidet utført.
Beitepleieplan vil i all hovudsak vedkoma areal under bnr. 134. Det er spesielt der dei gode
beiteområda ligg, kfr. beiterapporten. Ettersom eigaren av bnr. 134 ikkje har beiterett, ser retten
det slik at det må ligge føre samtykke frå grunneigar for at beitepleieplan skal kunne
gjennomførast. Eigaren har gjeve slikt samtykke ut frå føresetnaden i skifteplanframlegget og
forslag til vedtekter.
Det er ingen som har protestert mot at ei slik plan blir utarbeidd. Jordskifteretten legg dette til
grunn. ”
Jordskifteoverretten vil først se på hvilken lovheimel som foreligger i jordskiftelova for å
opprette beitelag. I denne saka gjelder prosessreglene før endringene som ble iverksatt 1999.
I ei jordskiftesak har retten generelt vid kompetanse for å gi regler om bruken etter § 2 c 1 der
det er rettslig sambruk mellom eiendommer, f. eks. i et beitefellesskap som Lusetermorkje.
Etter § 33 kan retten ”ordne tilhøva mellom eigar og bruksrettshavar, og mellom
bruksrettshavarane innbyrdes. Mellom anna kan retten avgrense feltet for utøving av ein
bruksrett, gi reglar om bruksmåten og flytte bruksretten frå ein eigedom til ein annan eigedom.”
I § 35 a om ”hamnelag” er spesielt nevnt at retten kan ”skipe nye lag”. Vilkåret er at tiltaket er
tjenlig og at ingen lir tap.

51
Det går fram av sitatet fra jordskifterettsboka foran og av vedtektene side 249 i jordskiftet at
målsettinga er ”å samle medlemmene for i fellesskap å tilrettelegge beitebruken til det beste for
landbruksnæringa.” Formålet er m.a.o. en mer tjenlig bruk av beiteressursene i Lusetermorkje.
Overretten bemerker at det går fram av jordskifterettsboka at partenes syn på oppretting av
beitelag og utarbeiding av ”beitepleieplan” i rettsboka side 217 – 220 synes å være positiv, også
fra dagens ankeparter Lusæter og Bergdølmo. Ved jordskiftet er foretatt en grundig
gjennomgang sammen med partene og alle viktige bestemmelser i vedtektene er drøfta – med
hovedanførsler fra partene innført i rettsboka.
Det går fram at de endelige vedtekter er justert noe etter de tilviste anførslene fra partene.
Retten vil først ta stilling til oppretting av beitelag. Det kan være noe ulikt syn på hvor tjenlig det
er å opprette et slikt beitelag før en beitepleieplan er utarbeidd. Jordskifteoverrettens medlemmer
har også vært noe i tvil om dette. Avgjørende for at overretten finner å ville opprettholde
beitelaget er de gode intensjonene som er referert foran og den i hovedsak positive respons fra
alle parter som går fram av rettsboka fra jordskiftet side 217 – 220 og som bare på enkelte
punkter konkret er imøtegått av ankepartene under ankeforhandlingene.
Overretten kommer i det følgende tilbake til disse anførsler fra ankepartene som retten må se
nærmere på. Overretten er kommet til at oppretting av beitelag med vedtekter bør stadfestes.
Men retten vil nå se på om enkelte punkter i vedtektene som ankepartene har påberopt under
ankeforhandlingene må endres.
Medlemskapet må være obligatorisk, da det er knytta til rettighet for fast eiendom.
I § 3, siste setning er det tatt inn følgende: ”Laget er forplikta til å arbeide i samsvar med denne
plan”, d.v.s. en plan som NIJOS skal utarbeide for pleie/bedring av utmarksbeitet. Overretten
finner det ikke rettslig holdbart å vedta en plan som ennå ikke er utarbeidet. Dette blir en form
for ”blancovedtak” som retten ikke har heimel til. Det retten kan gjøre er å opprette et beitelag
med vedtekter som i medhold av jsk. l. § 34, andre ledd, gir et flertall i beitelaget mulighet til å
gjennomføre en beitepleieplan ved flertallsvedtak når planen foreligger.
Ankepartene har også hatt innvendinger mot avløysingsmåten for beiteretten på inngjerda areal
kring Grønstulen. Jordskifterettsboka sier om dette side 235 :
” Avløysingsmåten er spesiell. Jordskifteretten kan ikkje sjå at jskl. § 37 er så lett å bruke. Alle
med sameigerett skulle i tilfelle få utlagt ein teig som vederlag for beiteretten på snautt 50 dekar.
Ein slik avløysingsmåte ser retten på som lite tenleg og praktisk. Ettersom bnr. 134 ikkje har
beiterett, vil heller ikkje ei ordning føre fram. Retten meiner såleis å ha heimel for sitt framlegg i
jskl. § 38 siste punktum. Rett til å rydde beitemark for betring av beitet, er etter jordskifteretten
sin oppfatning ”andre verdiar”.”
Overretten viser til sitatene foran fra jordskiftet side 235, der det går fram at grunneier av
bnr. 134 for det første må samtykke dersom beitepleieplan skal kunne gjennomføres, for det
andre at grunneieren i dette tilfelle har gitt slikt samtykke ut fra skifteplanframlegg og
vedtektsforslag. Overretten viser til det som er nevnt foran at det ikke kan kreves at noen kan gi
samtykke til en plan som ikke er utarbeidet. Retten forstår dette slik at Treider har vært positiv
til at slik plan utarbeides. Beiterapporten viser at kring Grønstulen er det meget godt beite. Da er

52
er det også av interesse for Treider at dette blir nytta slik at arealene ikke gror igjen med ufarbar
krattskog som ikke kan nyttes. Dersom en realistisk plan for i noen grad å rette på slik
gjengroing kan utarbeides og gjennomføres, vil dette også slik overretten ser det være tjenlig for
så vel beitebrukere som eiere av gnr. 181/134. Jordskifterettens ide om et samspill mellom
flerbruksgruppene, der også hytteeiere kan bidra og kanskje gjøre seg nytte av tynningsvirke fra
ryddingsarbeidet er så ”idealistisk” og god at også denne rett meiner den bør forsøkes
gjennomført.
Ankepartene har stilt spørsmål ved om det er heimel i jordskiftelova til å nytte
avløysingsvederlaget til et bruksordningstiltak. Spørsmålet kan være relevant både m.h.t.
pengevederlaget for avløysing av den felles beiterett på hyttetuna (kr. 1000/tomt) og m.h.t.
eventuell avløysing av den felles beiterett på tilplanta areal på Grønstulen ( se rettsboka foran
under post 3 side 38).
Begge avløysingsformer er spesielle, som jordskifteretten har nevnt i sin rettsbok bl.a side 235.
Overretten har tidligere (jfr. rettsboka foran s. 34 – 35) avgjort at felles beiterett på hyttetuna
skal avløyses etter § 38 med pengevederlag.
Det neste spørsmål retten må ta stilling til er om beitelaget i medhold av § 10 i vedtektene skal
disponere de innbetalte avløysingsbeløp til utarbeiding av beitepleieplan og rydding av
trevegetasjon til forbedring av beitet etter en plan. Alternativet er å utbetale de beiteberettiga
enkeltvis disse pengebeløp etter beiterettsandel.
Spørsmålet har en prinsipiell side – om hvilken heimel jordskiftelova gir og i tillegg en mer
skjønnsmessig side – hva som er mest tjenlig for partene. Overretten viser til at avløysings- og
bruksordningsreglene i jordskiftelova gir meget vid og fleksibel kompetanse ved avløysing og
ordning. Dette går blant annet fram av jsk. l. § 40, som gir heimel for en viss kombinasjon
avløysing/ordning :
”Det kan leggast ut sams vederlag for bruksrettar av same slag som blir avløyste samstundes
dersom dette er mest formålstenleg. I slike høve gir jordskifteretten nødvendige føresegner om
sambruken.”
Her er primært tenkt på utlegg av en felles eiendomspart til felles bruk, og med utarbeidde
bruksregler, som på vanlig måte kan materielt prøves først etter 10 år.
Jsk. l.§ 42 om felles investeringer gir retten heimel til å planlegge og påby felles investeringer
som ledd i jordskiftet.
Når avløysingsvederlaget her fastsettes i penger, finner overretten det tjenlig og nødvendig med
felles investering til beite for å sikre at vederlaget blir nytta til beiteformål isteden for at ei rekke
mindre pengebeløp blir delt ut til de beiteberettiga.
Den formelle lovheimel finnes her klart i jsk. l. § 42, når investeringa er et nødvendig ledd i
jordskiftet. Etter overrettens merknader foran skjønnes dette å være tilfelle her.
Inngjerding av Grønstulen er foreløpig behandla i rettsboka foran under post 3 side 37 – 38.
Overretten konkluderte der med at ankeposten ikke kunne imøtekommes når det galdt det
rettslige grunnlag. Det ble lagt til grunn for rettens skjønn om avløysingsspørsmålet at eier av
bnr.134 p.g.a. hevd og passivitet har rett til å ha sitt gjerde stående for det areal som ikke er
tilplanta med skog, men at plantearealet ikke er frihevda for beiterett p.g.a. hevdsl. § 5, jfr. servl.
§ 15.

53
Det overretten ikke tok stilling til under post 3 – og som her skal behandles – var om
jordskiftetiltaket i pkt. 4.7 formelt og materielt var forsvarlig. Merknadene foran viser at
overretten har kommet til at beitelaget kan opprettes med vedtekter, men at eventuelt vedtak om
gjennomføring av beitepleieplan må utstå til planen er utarbeidd av NIJOS og kan behandles av
beitelaget ved flertallsvedtak etter jsk. l. § 34, 2. ledd. Materielt er det dermed for tidlig å
kvantifisere nytten for beitebrukerne av vegetasjonsrydding etter en fremtidig plan og eventuelt
avveie dette mot gjenværende beiterettsverdi på Grønstulen som ledd i eventuelt avløysing. Etter
overrettens avgjerd under post 3 er den felles beiterett i dag innafor gjerdet på Grønstulen
redusert til omkring halvt areal, det som nå er tilvokst med planta barskog. Verdien av beitet her
er noe redusert p.g.a. tett, ung barskog som vil bli stående i lang tid. Vederlaget som
beiterettshaverne har krav på fra eier av bnr. 134 ved eventuell avløysing skjønnes etter dette å
være bare en brøkdel av det jordskifteretten har lagt til grunn. Det fører til at § 37 som
avløysingsmåte blir enda mindre tjenlig enn ved jordskiftet. Et avløysingsstykke ville bli av
ubetydelig verdi for den enkelte beiterettshaver, enda om det ble utlagt som fellesareal.
Bruksordning innafor gjerdet på Grønstulen er heller ikke realistisk.
Når beitepleieplanen ikke vedtas av retten finner overretten det unødvendig å ta stilling til om
dette ville være en lovformelig avløysing av beiteretten på tilplanta areal innafor Grønstulen.
Derimot ser overretten andre muligheter for å avløyse den felles beiteretten som kviler på
tilplanta areal opp for Grønstulen.
Verdien av denne beiterett er etter overrettens behandling så beskjeden at vilkåra etter § 38 med
pengeavløysing skjønnes å være til stede.
Det går fram foran at
– utlegg etter § 37 er helt utjenlig/umulig
– bruksordning kan ikke gjennomføres
– beiteverdien er så liten at den ikke kan sies å være ”umissande” for beiterettshaverne.
For grunneier har det en viss verdi å bli kvitt bruksretten også her, slik at hele gjerdet kring
Grønstulen kan beholdes.
Arealet beiteretten kviler på er tilplanta med granskog som er kommet i h. kl. II – III .
I denne høgde over havet (900 – 1000 m) vil en barskoggenerasjon vare lenge og i mange
10 – år redusere beiteverdien sterkt. Etter jordskifteoverrettens skjønn kan ikke
avløysingsvederlaget settes høgere enn til ca. kr. 200 pr/dekar. På samme måte som
avløysingsvederlaget nevnt foran, blir vederlaget å utbetale til beitelaget, jfr. jsk. l. § 42
og § 40.
S L U T N I N G :
Verdien av den felles beiterett skjønnes av jordskifteoverretten til kr. 5000, som eieren
av bnr. 134 skal betale til beitelaget når ankesaka blir rettskraftig.
Følgende endringer foretas i vedtektene for Lusetermorkje beitelag:
§ 3 Siste setning strykes og erstattes slik:
Laget tar stilling til gjennomføring av planen ved fleirtallsvedtak etter § 6.2
§ 8 Her tilføyes under styrets plikter: Halde oppsyn med oppsette gjerder.

54
§ 9. Første setning sløyfes og erstattes slik:
Når beiteplan er vedtatt på årsmøte er grunneigar pliktig til å rydde areal for trevegetasjon i
samsvar med beiteplan og arbeidsplan fastsett av årsmøtet.
§ 14. Første setning strykes og erstattes slik:
Blir beiteplan vedtatt på årsmøte, kan ikkje laget oppløysast før 10 år etter planvedtaket
med mindre alle beiterettshavarane er samde om det. Skulle beiteplan ikkje bli vedtatt, kan
laget løysast opp ved fleirtallsvedtak på første årsmøte etter planbehandling.
De to siste setninger er uendra.
Ankepost 5 er etter dette delvis imøtekommet.
Ankepost 6 – (skifteplan pkt. 4.4) er avgjort tidligere, jfr. rettsboka foran side 41.
Ankepost 7 – om pkt. 5 og 6 i rettsforlik 05.07.1999.
Ankepart E. Lusæter har ved advokat Brekken i hovedsak gjort gjeldende at bestemmelsene i
pkt. 6.5 i jordskiftet (r. b. s. 260) om gjerde må endres. Det er peikt på at jordskifteretten har
bestemt at det ikke skal foretas noen endringer i gjerdebestemmelsene i rettsforliket mellom
Treider og Lusæter av 5. juli 1999, til tross for at Lusæter i skifteplanen har fått utlagt
eiendommene dette gjelder og veglaget som blir berørt, ikke har vært part i forliket.
Ankeparten har lagt ned slik
p å s t a n d :
Pkt. 5 og 6 i rettsforlik 05.07.1999 endres.
Jordskifteoverretten bemerker at ankeposten gjelder rettsforlikets punkt 5 og 6. Begge disse
punkter er berørt i kjæremålssaken som er til behandling ved Eidsivating lagmannsrett.
Etter tvistemålslovas § 64 er jordskifteoverretten avskåret fra å behandle spørsmål som står for
en annen domstol. Av saksdokumentene går fram at kjennelsen 13.09.2001 ved
Nord-Gudbrandsdal namsrett ble påkjært v/advokat Brekken 17.10.2001 og tilsvar inngitt
v/advokat Grøstad 26.10.2001. Kjæremålet ble oversendt lagmannsretten 01.11.2001.
Identitetsproblemene i forhold til tv.m.l. § 64, jfr. note 3 side 314 i Tore Scheis
2. kommentarutg., synes her å være av en slik art at ankeposten om rettsforlikets pkt. 5 og 6 bør
avvises på et slikt grunnlag.
Jordskifteoverretten vil ellers legge til at det går fram av rettsforlikets pkt. 3 at ”hensikten med
denne avtale var å få bedre adkomst for dem som benytter Lusæterveien og Grønstulveien. Det
er videre et formål også å løse konflikten mellom dyr og mennesker/biler.”

55
Slik overretten ser det, ville det vært lite tjenlig dersom dommeren under jordskiftet utarbeidet
detaljerte avtalebestemmelser mellom parter i saka om forhold der tanken var å endre dette ved
skifteplanen. Her er det ikke primært snakk om rettsgrunnlag for jordskiftet, men om
avtalepunkter som skal være tjenlige for de berørte i framtida. Riktignok har ikke
veginteressentene underskrevet forliket, men ved rettskraft blir de parter som har underskrevet
rettsforliket 05.07.1999 bundet av de formelle punkter.
For øvrig kan heller ikke overretten se at skifteplanen har endra det forhold som foran er sitert
som hensikten med forliket (pkt. 3). At gjerdebestemmelsene langs begge sider av vegen mellom
A og B ikke nødvendigvis er bare tjenlige når en ser isolert på Lusæters beitebruk kan ikke
rokke ved dette.
S L U T N I N G :
Ankeposten avvises.
Ankepost 8 – atkomstveg til gnr. 181 bnr. 288 og bnr. 292.
Ankeparten, E. Lusæter har v/adv. O. Brekken i hovedsak gjort gjeldende at vegtraséen til
bnr. 288 er i strid med avtale om etablering av kvileplass for dyra og at det er til skade og
ulempe for Lusæter. Det fastholdes etter dette at veien ikke kan bli liggende der den er
opparbeidet.
Ankeparten har lagt ned slik
p å s t a n d :
Opparbeidet atkomst til gnr. 181 bnr. 288/289 fjernes. Ny felles atkomstveg opparbeides lenger
vest fra Grønstulveien til denne eiendom og bnr. 287, 290, 291, 292, 293, 294, 295.
Ankemotpart B. E. Vinnan har i utgangspunktet gjort gjeldende at E. Lusæter må holde seg til
de inngåtte avtaler om veg og samleplass for kyr i nærheten av Vinnans hytte. Da vil ikke
hyttevegen være til hinder for de kvilende dyra, men motparten vil ikke bli hindra av Lusæter i å
bruke den opparbeida atkomstveg. Videre er anført at samleplassen ifølge avtalen skulle utgjøre
1 dekar og ligge sør-aust for Vinnans atkomstveg. Men E. Lusæter rydda våren 2002 også
området på motsatt side av hyttevegen og påsto deretter at Vinnan har anlagt vegen tvers
gjennom kvileplassen. Høglandsfeet tråkket hausten 2001 vegen nærmest i stykker og p.g.a. en
saltstein plassert noen meter fra hyttevegen blir det mye tråkk og møkk i vegen. Vinnan har pekt
på at det går fram av jordskifterettsboka side 245 – 246 at Lusæter sjøl har anlagt Vinnans veg.
Dette skjedde etter at jordskiftedommeren hadde anmodet Vinnan om å finne en trasé som
Lusæter og Treider kunne akseptere. Ankemotpart Vinnan har gitt uttrykk for at han tror det ville
være det beste om retten vurderer en annen plassering av Lusæters samleplass for dyr. Han har
gjort gjeldende at hyttevegen hans må settes i stand igjen ved å legge på ny sand og at han får
beholde vegen.

56
Aase Treider for gnr. 181/134 har som eier av grunnen gjort gjeldende (ved jordskiftet) at
hyttevegen ikke bør flyttes og pekt på hensynet til furuskogen i området.
Jordskifteoverretten har ved de rettslige synfaringer sett nærmere på hyttevegen til gnr. 181
bnr. 288 og atkomstveger ellers til hytteeiendommer i nærheten. Det bemerkes at ankepartens
påstand trekker inn tomter som ikke er berørt av jordskifterettens vedtak. Behandling av felles
atkomstveg for bnr. 291, bnr. 293 og bnr. 294 avvises fra jordskifteoverretten.
Retten kan ikke se at Vinnans atkomstveg er nevnt i rettsforliket 05.07.1999 mellom Aase
Treider og Erling Lusæter.
Som nevnt ved behandling av ankepost 7 foran, ser overretten på nevnte rettsforlik som et
”vanlig” rettsforlik om framtidige løysinger av interessekonflikter mellom Lusæter og Treider og
ikke som et rettsforlik om skiftegrunnlaget for jordskiftet. Jordskifterettsboka side 260 om
skifteplanens pkt. 6.5 og 6.6 viser at dette også har vært jordskifterettens meining. Her finnes
bare ei presisering av rettsforlikets pkt. 13, ellers ingen endringer.
Rettsforliket har bindende virkning som en rettskraftig dom for de som har underskrevet dette.
Lusæter og Treider var bundet av sitt forlik da Treider inngikk avtale 21.03.2000 om Vegrett
med eierne av bnr. 287, bnr. 288, bnr. 290 og bnr. 296 over bnr. 134 sin grunn. Da var pkt. 9 i
rettsforliket om kvileplass for dyra på ca. 1 dekar og veg til 3 hytteeiendommer fra
Grønstulvegen rettskraftig, men ikke klart fastlagt i marka. Partene tok ikke høgde for ulempene
ved at hyttevegen som ble valgt til bnr. 288 ved sistnevnte avtale kom i konflikt med
kuoppsamlingsplassen til Lusæter. Trasévalget ville vært et naturlig og rasjonelt valg uten
denne, men det har vist seg svært lite vellykket slik kvileplassen var plassert med hytteveg
gjennom området.
For å få gjennomført rettsforliket etter intensjonene, krevde Treider namssak. Kjennelsen i
namsretten ble påkjært og ligger til behandling i lagmannsretten, jfr. dok. 729 ved jordskiftet.
Jordskifteoverretten har vært noe i tvil om hvorvidt ankepost 8 kan realitetsbehandles av denne
rett, da Treiders påstand også galdt gjennomføring av pkt. 9 (om kvileplassen) i rettsforliket,
mens namsretten i sin slutning ikke har berørt dette punkt. Plassering og opparbeiding av
kvileplassen skjønnes å ha sammenheng med Vinnans vegtrasé. Erling Lusæter har v/adv.
Brekken også påkjært som saksbehandlingsfeil at pkt. 9 ikke er behandla av namsretten. Her kan
stilles spørsmål om tolking av pkt. 9 i rettsforliket kunne få betydning for om Vinnans hytteveg
bør flyttes eller kan opprettholdes i framtida. Det siste er jordskifteoverretten bedt om å ta
stilling til i ankepost 8.
Jordskifteoverretten har vurdert spørsmålet i høve til litispendensreglene i tv.m.l. § 64 og
kommet til at denne rett kan ta stilling til ankepost 8 uavhengig av kjæremålssaka som behandles
i lagmannsretten. Ankeposten kan da sees på som et skifteplanspørsmål.
Her vises til jordskifterettsboka side 227 under pkt. 3:
”Vegtilkomst
Sel kommune har i saka bede om at jordskifteretten får formalisert vegtilkomst for hytter som
manglar slik tilkomst.”

57
Dok. nr. 696 ved jordskiftet kan tyde på at Vinnan og Lusæter etter at avtalene var inngått
samarbeidet for å få til ei vegløysing for bnr. 288 på tross av den etablerte dyreplassen.
Det kan synes som begge har sett noe optimistisk på ”sambruk” av areal til hytteveg og
kuoppsamlingsplass. Jordskifteoverretten ser betydelige problemer ved slik kombinert arealbruk.
Kvileplassen for dyr er fastlagt ved rettsforlik, men kan ha lagt beslag på for stort areal.
Gjennomføringa av pkt. 9 er tidligere nevnt som tema i kjæremålssaka for lagmannsrett. Uansett
vil interessemotsetninger og gjensidige ulemper for Vinnan og Lusæter lett føre til irritasjoner og
unødvendige nabokonflikter også i framtida.
For jordskifteretten har Vinnan i følge rettsboka s. 227 gjort gjeldende ”at vegen ikke er til
hinder for dei kvilande dyra”, mens Lusæter har ønsket vegen fjerna. Jordskifteretten har i sin
rettsbok s. 246 uttalt: ”Vegen ligg godt utanfor kvileplassen. Slik kvileplassen no framstår, er
den på om lag to dekar. Etter forliket skal den berre vera på eit dekar.” Jordskifteretten har ellers
vurdert det slik at Lusæter i vesentlig grad kan hindre at dyr og veg fører til konflikt ved å legge
til rette kvileplassen ved å bruke saltsteiner nær sitt gjerde for å lede dyra vekk.
Overretten har syn for deler av jordskifterettens argumentasjon, også at vegplasseringa tidligere
er akseptert fra Lusæter. Ser en bort fra kvileplassen, er jordskifterettens valg den klart beste
atkomst for Vinnan. Likevel har overretten kommet til at slik situasjonen nå er blitt mellom
Lusæter og Vinnan, vil denne rett bidra til å ta bort det konfliktskapende element som
hyttevegen til Vinnan her utgjør. Overretten har da også tatt hensyn til framtidig veg til
bnr. 292, som er ubygd i dag. Blir denne tomta utbygd, vil konfliktene p.g.a. kvileplassen auke
ytterligere, dersom vegen ikke flyttes. Det er enighet i jordskifteoverretten om at Vinnan får
flytta sin vegrett vestover slik at begge Vinnans tomter bnr. 288 og bnr. 292 får felles vegrett
over bnr. 134 sin grunn sammen med eierne av bnr. 287, bnr. 290 og bnr. 296.
Med inngjerding i samsvar med overrettens generelle avløysingsbestemmelser i post 3 og 4 fra
Bergdølmo og post 3 fra Lusæter, rettsboka foran side 36, vil Vinnans tomter med sin utsatte
beliggenhet kunne avskjermes noe bedre fra fremtidige ulemper oppstått p.g.a. nærhet til
beitedyr og oppretta kvileplass. Retten har lagt vekt på den ikke ubetydelige risiko for skader
som kan oppstå ved å ha atkomst ved/over en kvileplass for Høglandsfe. Sikring mot skader på
personer og biler er et vesentlig element ved skifteplanlegging. Dette og hensynet til et potensielt
bedre naboskap i framtida har vært avgjørende for at overretten har valgt å flytte Vinnans vegrett
vestover slik at den faller sammen med vegretten for de foran nevnte tomter, tilhørende h.h.v.
Asbjørn Brandsrud, Kari Torsnes og Eva Torsnes, der denne vegrett går over Treiders grunn.
Vegretten er beskrevet i dok. nr. 361 vedlegg 1 (avtale) og avlagt på dok. 367 – kartbilag.
Vegtraséen er da lagt i grensa mellom bnr. 287 og bnr. 296 fram til bnr. 290. Med atkomst også
til Vinnans tomter må vegtraséen forlenges ca. 60 meter over bnr. 287, Brandsrud sin grunn,
fram til bnr. 288 sitt sørvestre hjørne. Traséen bør fortrinnsvis ligge inntil grensa mot bnr. 290.
Vegbredde skal være som beskrevet (avtalt) i dok. 361 vedl. 1 ved jordskiftet. Det samme
gjelder anlegg og vedlikehold. Ny vegstrekning over bnr. 287 sin grunn fram til
bnr. 288 vil legge beslag på et areal ca. 300 m 2 .
I samsvar med forliket 21.03.2000 skal vegen være en fellesveg der de fire tomteeiere tar
kostnader til anlegg og vedlikehold etter nytte. Dette betyr at hver bebygd tomt tar sin del av
vegkostnadene etter tilknytningsavstand fra Grønstulvegen.
Eventuelle grunnkostnader fordeles mellom veginteressentene etter ovanevnte nyttenøkkel.

58
Bjørn Emil Vinnan skal være tillitsmann for vegen.
Nødvendig vegplanlegging foretas av Sel kommune, som også er godkjenningsmyndighet, jfr.
avtalen 21.03.2000.
Sluttingsbestemmelsene ved jordskiftet endres i samsvar med dette vedtak.
S L U T N I N G :
1. Ankeposten blir i hovedsak imøtekommet ved at Vinnans hytteveg flyttes til fellesvegen
lenger vest, jfr. avtale 21.03.2000.
2. Fellesvegen skal omfatte følgende tomter:
Gnr. 181/287 (A. Brandsrud)
Gnr. 181/288, 292 (B. E. Vinnan)
Gnr. 181/290 (K. Torsnes)
Gnr. 181/296 (E. Torsnes)
Ankepartene Lars og Rune Ivar Bergdølmo v/advokat Olav Felland:
Ankepost 1 og 2 – Fellessetra.
Ankeposten er avgjort tidligere, jfr. rettsboka foran side 26 – 29, slutning side 29 (nederst).
Planspørsmålet om utlegg av reksle for beitedyr er utsatt til synfaring våren 2003.
Ankepost 3 og 4 – hyttegjerder og avløysing.
Ankepostene er avgjort tidligere, jfr. rettsboka foran side 30 – 36, slutning side 36.
Ankepost 5 – om Beitelag.
Ankeposten er behandla sammen med identisk post fra Lusæter, se rettsboka foran
side 48 – 53.
Ankepost 6 – Jordskifteoverrettens utgifter.
Ankeparten har krevd at motpartene betaler utgiftene til jordskifteoverrettens behandling.
Overretten bemerker at rettens kostnader ved sluttføring av ankesaka vil bli utlikna etter reglene
i jsk. l. §§ 75 og 76.
Ankepost 7 – Kostnader til sakkyndig hjelp.
Det vises til eget avsnitt om dette i det følgende.
Vederlag for kostnader til sakkyndig hjelp.

59
Flere parter og partsgrupper har vært representert ved advokat og har påstått seg tilkjent vederlag
for kostnader til sakkyndig hjelp.
Jordskifteoverretten viser til jordskiftelovas § 81, første ledd som gjelder vederlag for kostnader
til sakkyndig hjelp. Dette er ikke vanlige sakskostnader som etter jordskiftelovas regler skal
utliknes etter kapittel 8.
Når jordskifteparter engasjerer advokat oppstår en tredje type utgifter – utenom
rettsgebyr og jordskiftekostnader.
Jsk. l. § 81, første ledd regulerer kostnader til ”sakkyndig hjelp” ved jordskifte. Slike
utgifter skal bare kunne dekkes etter tvistemålslovas kap. 13 så langt det gjelder tvister i
jordskiftelovas forstand. Her kan vises til Ot. prp. nr. 56, 1978 – 79, som viser
lovgiverens intensjoner med den nye § 81 i jordskiftelova. Retten viser til side 92,
første spalte – spesielt 3. ledd. Det lovgiverne sier er i samsvar med prof. T. Austenå
sine kommentarer (1994) til jsk. l. § 81 note 2 (side 299): ”I ei jordskiftesak er det vanlegvis
ikkje nokon som ”vinn” og andre som ”taper”. Høvet til å gi vederlag for kostnader til sakkyndig
hjelp gjeld difor ikkje allment for jordskiftesaker …… Den hjelp ein part
nyttar til jordskiftet generelt og dei skjønnsavgjerder som blir tatt der, må han betale sjølv……”
Overrettens vedtak om ankepostene foran gjelder jordskiftefaglige og skjønnsmessige
vurderinger og ikke tvister i jordskiftelovas forstand.
Retten har foretatt de vanlige materielle vurderinger etter jordskiftelovas § 3 a. Det har ikke vært
reist tvist om det rettslige grunnlaget for jordskiftet.
De parter som har hatt kostnader til sakkyndig/juridisk hjelp ved overjordskiftet, må da hver for
seg dekke slike kostnader.
Alle framsatte ankeposter er behandla.
Jordskifteoverrettens avgjerder foran er enstemmige.
Sluttføring av ankesaka utsettes p.g.a. nødvendig synfaring på bar mark for planspørsmål nevnt
foran. Retten har avsatt tid for møte om dette i veke 22 (27.05.03) med de som kan bli berørt.
Disse vil få skriftlig innkalling med minst to vekers varsel.
Kostnader
ved dagens møte er i følge saksbilag kr. 5 916.-
For å dekke dette og resterende behandling er krevd inn mer forskott.
Retten hevet.
Heidal 19.03.2003
Dag Juvkam (sign)
Torbjørn Torstad (s) Bjørner Hole(s) Marit Kolstad (s) Rune Nørstegård (s)
Den 26. mai 2003 ble jordskifteoverrett satt med frammøte i Heidalshallen i Sel kommune.
Rettens sammensetning var som tidligere, jfr. foregående side i rettsboka.
Ankesak nr. 3/2002 O – 21 – utsatt fra 19.03.2003

60
Til behandling: Planspørsmål i tilknytning til ankepost 1 fra Bergdølmo (side 29 i rettsboka,
slutning pkt. 3) og ankepost 4 fra Luseæter (side 41 i rettsboka, slutning pkt. 4.3.)
Rettslig synfaring på nevnte punkter sammen med de parter som er berørt.
Til stede:
Lars Bergdølmo, Rune Ivar Bergdølmo og adv. O. Felland,
Erling Lusæter,
Magnar Leirflaten, Ola Fjerdingren, Arne Barkenæs, Magne Sveen og adv. T. Kolden,
Stein Tofte, Lars Hauglid, Bjørg Hauglid, Grete Sæter, Sigrun Borchgrevink og Bjørn Emil
Vinnan, Eva og Øistein Berg, Eli Nesse og Jan Sverre Kinnerud, varaordfører Ingrid Glesaaen,
jordbrukssjef Svein Sletten, teknisk sjef Ola Næprud og Aase Treider.
Alle innkalte parter var representert, unntatt part nr. 22, nr. 161, nr. 25 og 27.
De to førstnevnte har skrevet til overretten om sitt syn på planspørsmål i tilknytning til Magnar
Leirflatens teig (dok. nr. 49 og 55). Ivar Valdvik har meldt over telefon til rettens formann at han
ikke møter.
Framlagt ble:
54. Prosesskrift 27.03.2003 fra advokat Tor Kolden.
55. Brev 30.03.2003 fra part 22 v/Eva M. Halvorsen.
56. Innkalling datert 22.04.03 til dagens rettsmøte.
Jordskifteoverdommeren orienterte kort om bakgrunnen for møtet og refererte fra
vedtaksslutninger i rettsboka for postene 1 fra Bergdølmo og 4 fra Lusæter. Videre ble referert
fra rettsboka 19.03.03 der sluttføring av ankesaka ble utsatt p.g.a. nødvendig synfaring på bar
mark for planspørsmål nevnt foran. De aktuelle dokumenter var kjent for de berørte parter.
Advokat Felland fikk ordet til et kort innlegg der han la fram:
57. ”Hjelpedokument adv. Felland 26. mai 2003” (3 udaterte kartkopier fra 1980 – 90 åra
som viser leieareal for Bergdølmo med vasskjelde og ”lebelter”, jfr. prosesskrift
dok. nr. 53 , 17.03.03 fra Felland side 2, 2. ledd).
Advokat Felland ba overretten se nærmere på Bergdølmos arealer ved dagens synfaring.
Erling Lusæter gjorde nærmere greie for sitt syn på de framlegg til utlegg for gnr. 181/123 som
nå foreligger og som skal synfares. Han nevnte og to andre utleggsarealer som han meinte var
bedre for hans bruk enn de som nå er foreslått. De av Lusæter bebudede sakkyndige vitner møtte
ikke ved dagens synfaring og ble da frafalt.
Advokat T. Kolden viste til sitt siste prosesskrift (dok. nr. 54) og ønsket at dagens møte skulle
avvikles som ei rein rettslig synfaring.

61
Varaordfører Glesaaen viste til innsendt prosesskrift fra Sel kommune, dok. nr. 51.
Jordbrukssjef Svein Sletten hadde en merknad til advokat Fellands framlagte kartkopier og ville
kommentere dette nærmere ved synfaringa.
Jordskifteoverretten og de parter som ønsket å delta foretok nå synfaring, først langs Luseterveg
2 inntil Magnar Leirflatens skogteig gnr. 181/85. Den del av teigen som Leirflaten ønsket skulle
gå i bytte med Sel kommunes vestre del av bnr. 344, ble nå påvist for overretten. Magnar
Leirflaten ønsket at bnr. 85 kunne motta den udyrka del av Fellessætra som var foreslått lagt til
bnr. 123, som vederlag for den del av bnr. 85 som nå ble påvist for jordskifteoverretten. Ved
denne påvisning fikk de parter som ønsket det, komme med anførsler og synspunkter. Ved
synfaringa ble tatt noen borprøver av jordsmonn og undergrunnsjord som rettens medlemmer så
nærmere på.
Jordskifteoverretten så på eventuell avgrensing oppe og nede i teigen, dersom et utlegg her
skulle bli valgt. Partene fikk ellers uttale seg om hvilken atkomst som ville bli mest tjenlig,
dersom bnr. 123 her skulle få utlagt en eiendomsteig.
Synfaringa her ble avslutta til lunsj.
Eli Nesse og Aase Treider meldte fra at de fant det unødvendig å delta videre.
Etter ei lunsjpause fortsatte synfaringa langs den ”beitekorridor” som er foreslått langs grensa
mellom bnr. 344 i nord og hytteområdet ved Nyborghaugen i sør. Beitebrukere og hytteeiere var
stort sett positive til en ”beitekorridor” nord for hyttefeltet på nevnte strekning. Bredde,
utforming og plassering av gjerdet ble diskutert. Eierne av Fellessætra sa seg villige til å flytte
gjerdet langs sin aktuelle grense på den vestre strekning. Lars Bergdølmo ga uttrykk for at han
ikke hadde noen interesse av å ha inngjerda sitt leareal sør for kanalen og ønsket å sette gjerdet
helt inn til sin dyrka mark nord for kanalen.
De som deltok fra Fellessætra forlot nå retten, som deretter fikk påvist av Bergdølmo og advokat
Felland den vasskjelde og ”lebelter” som er skissert inn på dok. nr. 57 innafor Bergdølmos leide
areal.
Bjørn Emil Vinnan og de 3 øvrige tomteeiere hadde skriftlig gitt uttrykk for til
jordskifteoverretten at de ikke var tilfreds med rettens avgjerd av ankepost 8 fra Erling Lusæter.
På vegne av disse tomteeiere ønsket Vinnan at overretten skulle se på denne post på nytt. Rettens
medlemmer rådslo nå om dette spørsmål uten at partene var til stede. Retten bemerker til dette
krav at ankeposten er ferdig behandla av retten. Det er ikke kommet nye opplysninger som gir
grunnlag for å ta opp til ny behandling overrettens vedtak. Dette galdt en fellesveg for disse
tomter fra Grønstulvegen over bnr. 134 sin grunn, med trasé og standard stort sett som avtalt for
bnr. 290 og 296 i dok. nr. 361 vedlegg 1 ved jordskiftet, men av overretten vedtatt som
fellesveg for de 4 tomteeiere, med forlenging inn til bnr. 288 og 292. Retten besluttet etter dette
ikke å foreta ny synfaring her. Ved slutten av dagens synfaring ble Vinnan gjort kjent med dette,
men rettens formann opplyste at dersom en gyldig skriftlig avtale mellom de berørte parter blir
sendt retten i underskrevet stand før overjordskiftet er sluttført, vil overretten ta stilling til om de
aktuelle endringer kan tas inn i sluttbestemmelsene fra overjordskiftet.

62
Dagen var gått med til synfaringsmøtet med partene, som nå ble permittert.
Rettens medlemmer kom sammen i Heidalshallen tirsdag 27.05.03 og rådslo for lukkede dører
om de planspørsmål som skal avgjøres.
Etter disse rådslagninger besluttet retten enstemmig at et konkret framlegg til teigutlegg for bnr.
123 i
bnr. 85 sin skogteig ca. 500 meter aust for Luseter gard skal sendes de berørte parter til uttale
med en kort svarfrist før retten tar stilling til planspørsmålene.
Retten tar sikte på ei slik løysing, men ønsker partenes syn på et kartfesta, konkret planframlegg
med grenser og vegtilknytning innlagt. For at utlagt areal skal kunne inngjerdes, må de som har
beiterett få høve til å uttale seg.
Endelig vedtak om planspørsmålene utsettes til svarfrist for de berørte er gått ut.
Kostnader
for rettsmøtene 26. – 27.05.2003 er etter lønnsoppgaver kr. 11 682.-
Beløpet dekkes av innbetalt forskott.
Retten hevet
Heidal 27.05.2003
Dag Juvkam (sign)
Torbjørn Torstad (s) Bjørner Hole(s) Marit Kolstad (s) Rune Nørstegård (s)
Den 29. august 2003 ble jordskifteoverrett holdt i Heidalshallen i Sel kommune.
Rettens formann:
Meddommere:
Jordskifteoverdommer Dag Juvkam, Gjøvik.
1. Gardbruker Marit Kolstad, 2665 Lesja.

63
2. Gardbruker Torbjørn Torstad, 2665 Lesja.
3. Gardbruker Bjørner Hole, 2665 Lesja.
4. Gardbruker Rune Nørstegård, 2666 Lora.
Ankesak nr. 3/2002 O – utsatt fra 27.05.2003.
Ingen parter var til stede.
Framlagt ble:
58. Rettens brev 05.06.2003 med svarfrist 19.06.03 til parter berørt av planendringer.
59. Prosesskrift 11.06.03 fra advokat Tor Kolden.
60. Omdisponering av skogbruksareal, behandla 11.06.03 av skogbrukssjefen i
Nord – Fron.
61. Brev 16.06.03 fra Karlis Valdmanis for Lusetervegen II.
62. Prosesskrift 16.06.03 fra advokat Olav Felland.
63. Brev 17.06.03 fra Bjørn Emil Vinnan.
64. Prosesskrift 19.06.03 fra advokat Ola Brekken. Vedlagt fra Erling Lusæters brev
15.06.03 (mottatt 25.06.03): side 7 – 11 ”2. Arealbytte …. øst for Lusæter.”
65. Rettens brev 26.06.03, der dok. nr. 59 – 64 er meddelt de berørte parter.
66. Rettens brev 26.06.03 til Bjørn Emil Vinnan m/kopi til eierne av bnr. 123, bnr. 134,
bnr. 287, bnr. 290, bnr. 196 og Sel kommune.
67. Prosesskrift dat. 27.06.2003 fra advokat Tor Kolden p.v.a. M. Leirflaten m. fl.
68. Brev fra overretten dat. 30.06.03 til adv. Brekken, Felland, Kolden, Mageli, Grøstad og
til Aase og Tor Treider med meddelelse av vedlegg til E. Lusæters brev 15.06.2003 og
prosesskrift fra adv. Kolden.
69. Brev 02.07.2003 fra advokat Brekken – om lagmannsrettens kjennelse 19.06.2003.
70. Brev 11.07.2003 fra advokat Grøstad – om lagmannsrettskjennelsen.
71. Brev 21.07.2003 fra Aase Treider.
72. Rettens brev 12.08.2003 om lagmannsrettskjennelsen samt meddelt dok.69 – 71.
De framlagte dokumenter er kjent for de berørte parter og ble nå gjennomgått av den samla
jordskifteoverrett.
Dok nr. 60 er omdisponeringsløyve for endra arealbruk på aktuell del av gnr. 181/85 nord – aust
for Luseter. Etter rettslig synfaring og interne drøftinger i retten 27.05.03 ønsket retten å klarere
dette i arealforvaltningen før endelig vedtak. P. g. a inhabilitet i Sel kommune ble saka behandla

ehandla av skogbrukssjefen i Nord – Fron.
64
Dok. nr. 63 er et nytt brev fra Bjørn Emil Vinnan om tidligere avgjort ankepost 8 fra Erling
Lusæter. Der har Vinnan på nytt framhevet sin misnøye med overrettens vedtak 19.03.03 på
dette punkt. Vinnan har lagt ved ei ny avtale om ”Endra veitrasé fra Grønstulveien til gnr. 181
bnr. 288”, underskrevet av eierne av gnr. 181 bnr. 134 og eier av gnr. 181 bnr. 288.
Jordskifteoverretten viser til rettsboka fra 26.05.03 (side 60 nederst m.v.), der dette spørsmål var
oppe. Retten besluttet da at det ikke var grunnlag for å ta avgjerda opp til ny behandling. Videre
går fram av rettsboka at dersom gyldig skriftlig avtale mellom de berørte parter ble sendt retten
før overjordskiftets sluttføring, ville retten ta stilling til om de aktuelle endringer kunne tas inn i
sluttbestemmelsene fra overjordskiftet.
Den samla jordskifteoverrett besluttet nå at den avtale som er sendt retten, underskrevet av to
eiere, ikke gir verken formelt eller materielt grunnlag for at det rettslige vedtak om ankepost 8
fra Erling Lusæter kan behandles på nytt eller endres av overretten.
Dokument 64, prosesskrift fra adv. O. Brekken, har av retten fått vedlagt den del av E. Lusæters
brev datert 15.06.03, mottatt i retten 25. og 26.06.03, som gjelder de planspørsmål overretten nå
har til behandling. Pkt. 1 i Lusæters brev gjelder spørsmål som er avgjort av overretten tidligere
eller spørsmål som ligger utenfor den ramme ankesaka omfatter. Disse spørsmål skal ikke
behandles av retten nå og nye anførsler dokumenteres ikke.
Erling Lusæter bebudet flere vedlegg ettersendt til retten. Jordskifteoverdommeren har presisert
at disse måtte være retten i hende seinest 25.06.03 (fristen var generelt satt til 19.06).
De bebudede vedlegg er dels dokumentert tidligere og gjelder stort sett ankeposter der
rettsavgjerd allerede foreligger fra overretten. Hva som gjenstår til behandling i retten nå, vil gå
fram av det følgende vedtak.
De nevnte vedlegg gjelder stort sett andre spørsmål enn de som gjenstår til behandling ved
overjordskiftet i dag, jfr. tv. m. l. § 189 pkt. 1. Advokat Brekkens prosesskrift supplert med
Lusæters vedlagte utredning side 7 – 12 uten de nevnte vedlegg, ansees fullstendig for å belyse
de gjenstående to delposter fra gnr. 181/123 sin side.
Erling Lusæter har på side 8 i vedlegg til dok. nr. 64 en uttømmende punktvis oppstilling av de
relevante anførsler for overrettens gjenstående delposter. De bebudede, innen fristen ikke
innkomne vedlegg fra E. Lusæter synes å være overflødige. Partene har hatt flere muligheter
innen flere gitte frister for å komme med anførsler om de aktuelle planspørsmålene. Fra E.
Lusæter foreligger dok. nr. 44, prosesskrift v/advokat O. Brekken, gitt etter utsatt frist til
15.01.03, videre dok. nr. 50, prosesskrift fra adv. Brekken 20.02.2003, vedhefta E. Lusæters
brev 03.02.03 og endelig omtalte dok. nr. 64.
Ellers minner retten om sitt brev 21.01.03 (dok. nr. 45) der det er innskjerpet overfor sakas
prosessfullmektiger hva som heretter kunne være tema for anførsler fra partene.
De bebudede vedlegg (ca. 30 sider) fra E. Lusæter ankom rettens kontor som telefax 30.06.03 i
ett eksemplar. Vedleggene er kopiert og meddelt følgende prosessfullmektiger:
Advokatene Brekken, Felland, Kolden, Mageli og Grøstad 01.07.2003.
I vedtakene nå vil retten ta med bare de anførsler og momenter som har med de to planspørsmål
å gjøre og se bort fra anførsler og synspunkter på ankespørsmål der rettsavgjerd foreligger.

65
Rettens medlemmer rådslo nå om de to gjenstående planspørsmål og avsa slikt
v e d t a k :
1. Planspørsmål under ankepost 1 og 2 – fra Bergdølmo.
Denne ankepost ble behandla i rettsmøtet 21.11.02, side 26 – 29 i rettsboka foran.
Etter innspill fra leierne av Fellessetra og Bergdølmo under ankeforhandlingene, fant
jordskifteoverretten det tjenlig å foreslå for de berørte parter å opprette en ”korridor”
mellom hyttetomtene på Nyborgshaugen i sør og den inngjerda Fellessetra og
Bergdølmos inngjerda avløysingsstykke i nord.
Utenom nevnte spørsmål ble ankepost 1 og 2 avgjort i slutningen side 29 som i sin helhet
lyder slik:
1. Ankepost 1 imøtekommes ikke.
2. Ankepost 2 avvises.
3. Spørsmålet om utlegg til reksle for beitedyr langs sørgrensa på bnr. 344 utsettes
til partenes syn er hørt.
Den 28.11.02 ble dok. nr. 36.2 med forslag til ”korridor” (30 meter brei), lagt av på
kartvedlegg, sendt ut til de berørte parter (prosessfullmektiger og to berørte parter, som
var sjølprosederende).
Partene fikk svarfrist til 20.12.2002 og to parter som ba om det, fikk utsatt svarfrist til
medio januar.
Ankepartenes prosessfullmektiger, advokat Felland og advokat Brekken, sendte inn
prosesskrifter til retten. Det gjorde også advokat Mageli for Sel kommune og advokat
Kolden for Magnar Leirflaten m. fl.
Også Lusetergrend Vel samt noen enkeltparter sendte merknader til rettens utkast.
Jordskifteoverretten fant det nødvendig, p.g.a. et anna planspørsmål å holde ei rettslig
synfaring på bar mark, derfor ble saka utsatt til 26. mai 2003. Retten viser til rettsboka
foran om dette møtet.
Den 25.06.2003 sendte retten ut et kartfesta framlegg, dok. nr. 58 m/vedlegg 2, der
korridorbredde var justert til ca. 20 meter langs søre kant av Fellessetra og foreslått
gjerdelinje var lagt nord for kanal på bnr. 344 F 1 sin grunn etter ønske fra Lars
Bergdølmo.
Partene fikk ny svarfrist til 19.06.03. Som nevnt tidligere har partenes
prosessfullmektiger fått muligheter til å komme med skriftlige innspill til planforslagene
i tillegg til den mulighet partene sjøl hadde ved den rettslige synfaring 26.05.2003. Som
påpeikt av retten i dok. nr. 45 har flere av prosessfullmektigene og partene brukt mye

66
partene brukt mye ressurser og dokumentplass på en form for ”etterprosedyre” på
ankeposter der rettslige vedtak foreligger. Dette gjelder i forhold til begge de gjenstående
planspørsmål.
Ankepartene Bergdølmo har v/advokat Felland i prosesskrift, dok. nr. 52, 53 og 62 bl. a.
stilt spørsmål ved verdivurderinga til Det Norske Jord – og Myrselskap og
jordskifteoverretten på det arealet som Bergdølmo har fått. Bergdølmo meiner verdien
må ses ut fra hva som kan dyrkes. Prosessuelt er gjort gjeldende at en part skal ha høve
til å uttale seg om den vurdering jordskifteoverretten har gjort.
Videre er igjen påberopt driftsulemper for Venåsen og Nyborg p.g.a. at det inngjerda
Fellesseterområdet stenger for at dyra kommer inn i hovedbeiteområdet ved
Slombesætrene – Grønstulen. Det er påberopt som ”heilt spesielt” at jordskifteoverretten
har kommet fram til at Bergdølmo sitter igjen med gevinst når han får ”et sperregjerde
som gjer at han ikkje kan nytte ut beitepotensialet.”
Dersom det blir tatt et areal på 20 – 30 meter av Bergdølmo til åpning for reksle
(korridor), krever Bergdølmo å få igjen tilsvarende areal av Fellessetra i tilknytning til
det han har fått utlagt. Av de 145 dekar Bergdølmo fikk leie opplyser han å ha dyrka 62
dekar. Av leid totalareal er utlagt lebelte til hyttebygginga som Bergdølmo er pålagt ikke
å dyrke opp. I dok. nr. 57 har ankeparten et utrekna areal på i alt 61 dekar som han
meiner må trekkes fra som lebelter og vernearealer for vasskjelde.
I dok.. nr. 62 er anført at korridoren med lebelte (av de nevnte 61 dekar) utgjør
ca. 20 dekar. Dette areal krever Bergdølmo nå full kompensasjon for av det
fellesseterarealet som blir liggende vest for arealet til Bergdølmo. Sistnevnte krever
videre at Fellessetra og kommunen, som har forårsaket at det trengs en korridor, skal
bære kostnadene og arbeidet ved gjerdeflyttinga. Bergdølmo ønsket at gjerdet ble plassert
helt inn til hans dyrka mark nord for kanalen.
Magnar Leirflaten m. fl., som leiere av Fellessetra har v/adv. Kolden bl. a. gjort
gjeldende at inngjerdinga kring Fellessetra er avgjort ved rettens slutning, jfr. rettsboka
side 29 pkt. 1. Avgjørelsen må da eventuelt angripes av advokat Felland ved anke.
Fellessetra gir sin tilslutning til det forslag som overretten har lagt fram om utlagt
korridor til felles beite på gnr. 181 bnr. 344 og 344.1. Gjerdet vil bli flyttet i tråd med
rettens planframlegg.
Ankepart E. Lusæter har ikke hatt innvendinger mot en beitekorridor som foreslått av
retten. Han har ønsket en fortsetting av denne korridor videre austover sør for
Lusetertjønn fram til nærområdene ved Luseter. Her har hytteeierne (Velforeninga) og
Treider som grunneier gått sterkt imot alle inngrep i naturen.
Sel kommune har vært representert v/varaordfører Ingrid Glesaaen og advokat
S. Mageli, som har inngitt prosesskrift, dok. nr. 38.
Det er ikke noen merknad fra Sel kommune om framlegget til beitekorridor.
Jordskifteoverretten viser til sitt justerte framlegg til beitekorridor i dok.
nr. 58 m/kartvedlegg 2. Kartvedlegget viser hvor beitekorridoren er planlagt på ei

67
ca.20 meter brei stripe av bnr. 344 fra vegkrysset der fellessetervegen og vegen til
bnr. 344 F 1 skiller lag. Herfra og østover vil korridoren omfatte sistnevnte veg med ei
rommelig stripe på begge sider. Gjerdet skal etter flyttinga følge nordsida av nevnte veg
fram til Bergdølmos dyrka mark og kanal østover til grensa for bnr. 344 F 1 . Ferista sør
for vegkrysset i vest skal flyttes og flukte med det nye gjerdet der dette krysser
fellessetervegen og skrår inn mot sørgrensa for bnr. 344.
Grinda over vegen mellom bnr. 344 og bnr. 344 F 1 skal flyttes til sørvestre hjørne av
Bergdølmos dyrka mark. Nødvendig rør i kanalen skal legges for at beitedyra kan krysse
kanalen sør for grinda.
På den rettslige synfaring 26.05.03 ble framlegget påvist og drøfta med de berørte parter.
Ved skriftvekslinga har det ikke kommet nevneverdige innvendinger mot framlegget til
beitekorridor. Jordskifteoverretten finner en slik korridor tjenlig så vel for beitebrukerne
som av hensyn til tomteeierne. Når beitedyra blir tilvendt å gå langs denne reksla, vil
dyra fra Luseter ha ei åpen, god lei vestover mellom hytteområdene i sør og bnr. 344 og
344 F 1 i nord til beiteområdene i vest. Beitedyr fra Venåsen/Nyborg og eventuelt sørfra
som beiter i områdene langs fellessetervegen, får ei god lei og reksle austover til de gode
beiteområdene kring Grønstulen.
Jordskifteoverretten finner at nytten ved å opprette en slik beitekorridor klart vil oppveie
kostnadene ved tiltaket. Retten kan ikke se, og partene har ikke påvist, at det kan oppstå
spesielle ulemper ved dette tiltak. Leierne av Fellessetra har sagt seg villige til å flytte
ferista og gjerdet på sin del av korridoren. Bergdølmo har for sin del anført at Fellessetra
og kommunen, som har forårsaket behovet for en korridor, skal ta kostnadene og arbeidet
med gjerdeflyttinga.
I overrettens framlegg er foreslått at kommunen skal koste nødvendig rør i kanalen sør
for den nye grinda. Sel kommune solgte i sin tid hyttetomter kring Nyborgshaugen, og
hadde gevinst av dette, samtidig som noen naturlige reksler ble stengt sør og vest for
Lusetertjønna. Retten finner det rimelig at Sel kommune som tidligere grunneier av de
tilstøytende arealer på begge sider av korridoren, pålegges å sørge for flytting av gjerde
og grind på den østre strekning.
Om rettstilstanden bemerker jordskifteoverretten at framlegget til beitekorridor ikke
medfører endringer i grunneiendomsforholda i høve til jordskifterettens vedtak. Sel
kommune skal fortsatt være grunneier i beitekorridorens vestre del på bnr. 344.
Bergdølmo beholder eiendomsretten med skog og grunn på austre del av beitekorridoren.
For beiteretten i korridoren skjer ei bruksordning i medhold av jsk. l. § 33 slik at
beitekorridoren legges ut til felles beite for de eiendommer som har beiterett i
Lusetermorkje. Bruksordning og gjerdeflytting fører ikke til endra vedlikeholdsplikt for
de aktuelle gjerdestrekninger med grind. I samband med synfaringsspørsmålet 26.05.03
ønsket advokat Felland p.v.a. Bergdølmo å påvise for rettens medlemmer den i
dok. nr. 57 omtalte vasskjelde og de lebelter som ligger på bnr. 344 F 1 . Denne ankepart
har anført at Bergdølmo må få igjen tilsvarende areal av Fellessetra som han avgir til
felles beite. Overretten kan ikke se at det er grunnlag for et slikt krav. Som nevnt foran
beholder Bergdølmo beitekorridoren med skog og grunn, men legger beitet ut i

68
fellesskap. Med de restriksjoner som ligger på bruken av dette areal, kan ikke retten se at
dette fører til nevneverdig tap i bruksverdien for Bergdølmo.
Denne ankepart har lagt sterk vekt på at sammenhengende hyttetomter og Fellessetra til
sammen er det største hinder for hans beiteutøving i Lusetermorkje. Overretten meiner
det går klart fram av beiterapporten at det i dag er overskudd av beite i Lusetermorkje og
at de beste beitearealer finnes i områdene opp mot og kring Grønstulen, ikke på
Nyborghaugen. Da er det viktig for beitedyra fra Venåsen/Nyborg å komme videre fra
Nyborghaugen, vest for Lusetertjønn og til de beste beitene. Dersom de to eksisterende
passasjer over Nyborghaugen ikke er funksjonelle for å oppnå dette, må det være av
betydelig verdi for de nevnte eiendommer å få ei god reksle utenom hytteområdene.
Dette oppnås ved den utlagte beitekorridor. Etter overrettens skjønn vil nytten av dette
langt overstige tapet i bruksverdi for Bergdølmo ved at korridoren legges ut til
fellesbeite.
Til Bergdølmo/Felland sine anførsler om øvrige lebelter og arealer kring vasskjelda,
vises til rettsboka foran side 28, femte ledd til side 29, andre ledd, der Det Norske Jordog
Myrselskaps registreringer i 1978 – 79 er omtalt. J. og M.S. supplert av overretten har
her tatt prøver og figurert områdene i naturlig tilstand før inngrep. Det er sett på de
relative verdier av all jord på bnr. 344, bnr. 344 F 1 og bnr. 344 F 2 . Resultatet går fram
som tilvist foran. Det er en selvfølge at lebelter må settes igjen i denne høgde over havet.
Disse velges der arealene er uegna til dyrking eller kultivert beite. Det er ikke slik at
lebeltene skal tas ut av arealene som er vurdert i naturlig tilstand. Overretten kan heller
ikke se at det er riktig å ta ut arealer omkring vasskjelda. Arealene som ble leid av
Bergdølmo, kunne han velge å bruke til det som var mest tjenlig for eiendommen. Når
Bergdølmo fant det mest tjenlig med en slik utnytting, var dette hans valg. Han skjønnes
ikke å ha krav på noe tillegg for dette.
Etter å ha sett nærmere på de nye anførsler, finner ikke overretten noe materielt grunnlag for
endring i sitt tidligere vedtak i postene 1 og 2 fra Bergdølmo.
Spørsmålet om korridor fører til slik
S L U T N I N G :
1. Beitekorridor legges ut til felles beite på gnr. 181/344 og bnr. 344 F 1 i samsvar med
kartvedlegg 2 til dok. nr. 58.
Eiendomsretten til grunnen endres ikke i høve til vedtak i jordskiftet.
2. Bruksrettsgrenser beskrives etter innmåling og koordinatfesting ved overjordskiftet.
Kostnaden ved grensearbeidet utliknes ved sluttføring.
3. Leierne av Fellessetra skal flytte ferista og gjerdet på sin del av beitekorridoren til ny
beitegrense, avmerka ved overjordskiftet med impregnerte stolper i alle knekkpunkter og
endepunkter.

69
4. Sel kommune pålegges å sørge for flytting av grind og gjerde til ny beitegrense på
bnr. 344 F 1 sin grunn etter jordskiftet. Beitegrensa er avmerka ved overjordskiftet med
impregnerte stolper i knekk- og endepunkter. Sel kommune skal også sørge for
nødvendig rør i kanalen sør for ny grind, slik at beitedyra her kan krysse kanalen.
5. Bruksordning og gjerdeflytting fører ikke til endra vedlikeholdsplikt for de aktuelle
gjerdestrekninger inkludert grind.
2. Planspørsmål under ankepost 4.3 fra Erling Lusæter.
Ankeposten ble behandla i rettsmøtet 21.11.02, side 39 – 41 i rettsboka foran.
Jordskifteoverretten fant ved behandlinga av denne post at gnr. 181/123 ved utlegg av
bnr. 344 F 2 fikk et kvalitativt svakt erstatningsstykke i vederlag for sin beiteandel på 13.3 % i
totalarealet på bnr. 344. For at bnr. 123 skulle sikres en klar skiftegevinst, skjønnet overretten
at han burde få et tillegg som kunne nyttes til inngjerda beitemark eller kultivering. Arealet ble
skjønnet til storleiksorden 30 dekar 1. grads jord og foreløpig framlegg fra retten var et areal
stort 30/0.45 eller tilnærma 60 – 70 dekar i det vestre området av bnr. 344. Etter framlegget
skulle eier av bnr. 123 sette opp nytt gjerde langs sin austgrense, mens leierne av Fellessetra
skulle ta framtidig gjerdehold her og Erling Lusæter framtidig gjerdehold (vedlikehold) på
nord - , vest- og sørgrensa for utlagt teig.
Overretten fant ikke det foreslåtte utlegg ideelt, men ønsket å sende et kartfesta framlegg til
partene for uttale på grunnlag av rettsbokas slutning side 41, som lydde slik for post
”4.3. Den atter subsidiære post imøtekommes ved den foreløpige behandling, men endelig
vedtak utsettes til partene har fått uttale seg om et kartfesta framlegg til planendring.”
Den 28.11.2002 ble dok. nr. 36.2 sendt partene for uttale.
Saksgangen videre går fram av rettsboka foran under 1, det vises til side 64 nederst.
Sel kommune som eier av fellesseterarealet og Magnar Leirflaten som leier av dette og som
eier av skogteigen gnr. 181/85 aust for innmarka på Luseter, satte ved skriftvekslinga fram et
forslag om et arealbytte mellom disse, slik at Erling Lusæter for bnr. 123 kan overta en del av
Magnar Leirflatens skogteig i stedet for den av retten foreslåtte teig til Erling Lusæter på vestre
del av bnr. 344.
For å få sett nærmere på dette alternativ på bar mark ble sluttføring av overjordskiftet utsatt og
rettslig synfaring holdt 26.05.03. Deretter satte retten fram et konkret planendringsforslag med
svarfrist 19.06.03 for de parter som kan bli berørt, jfr. dok. nr. 58.
Retten bemerker at så vel ankepartene som grunneier og leiere av Fellessetra i sine prosesskrifter
ikke har avgrensa sine anførsler til de aktuelle planspørsmål, men forsøkt å prosedere videre på
avgjorte ankeposter. Retten tar her bare med relevante anførsler om de gjenstående planspørsmål
i sin framstilling.

70
Ankepartene Bergdølmo v/advokat O. Felland har i hovedsak om dette gjort gjeldende at det er
”eit heilt anna fundament mellom Lusæter og Bergdølmo enn mellom Bergdølmo og Leirflaten.
Leirflaten held til nede i Rindhølgrenda og dei har aldri hatt noko samarbeid ….. Det vil vera
mykje enklare for Bergdølmo å kunne få til ei avtale eller ordning med Lusæter i framtida
dersom han blir eigar av det arealet jordskifteoverretten har gjort framlegg om. Dei vil kunne
koma fram til løysingar knytt til gjerdehald, som båe vil kunne vera tente med.”
Bergdølmo har v/adv. Felland videre gitt uttrykk for at han vil sette seg sterkt imot at det skjer ei
ny inngjerding aust for Luseter. Det vil være svært uheldig om Luseter får gjerde inn det arealet
som nå er foreslått av jordskifteoverretten. Dersom det lar seg gjøre, vil Bergdølmo måtte
forsøke å få dyra til å komme over i området aust og nord for Luseter når de blir pressa bort fra
sitt naturlige beiteområde.
Ankepart Erling Lusæter v/advokat O. Brekken har om det aktuelle spørsmål i hovedsak gjort
gjeldende at jordskifteoverrettens skifteplan fører til at Erling Lusæter påføres tap og kostnader
som følge av jordskiftet og at forslaget derfor ikke kan fremmes slik det foreligger. Det er anført
at jordskiftesaken har hatt katastrofale følger for jordbruksdrifta på Luseter, bl. a. på grunn av tid
og kostnader ved gjennomføring av rettsforlik med Treider. Landbruksinntekta er redusert
vesentlig, fra en inntekt i 1998 på kr. 256 000.- til en inntekt i 2002 på kr. 37 000.-
Forslaget til skifteareal fra Magnar Leirflaten ansees ikke egnet som jordbruksareal for
oppdyrking/bearbeiding, da kostnadene ville overstige den økonomiske nytten.
Advokat Brekken anfører også at E. Lusæter ble avskåret fra å føre sakkyndige vitner om
arealkvaliteten og dyrkingskostnadene. Ved at forslaget er fremmet ved overjordskiftet, har
Lusæter blitt avskåret fra behandling i to instanser av den jordskiftemessige side om utforming
av plan og jsk. l. § 3 a. Jordskifteoverretten har ikke vært villig til å ta opp til behandling to
andre alternative arealer som er lettere å dyrke og ligger helt inn til gården Luseter. Her kunne
jordskiftelovens tapsgaranti blitt oppfylt.
Lusæter har nå også reagert på at vegatkomst i samband med ankepost 1 er klarlagt ved
overjordskiftet og har anført at den konkrete løysing er utjenlig og ikke forelagt E. Lusæter.
I vedlegg til dok. nr. 64 har E. Lusæter på side 8 nevnt ei rekke fordeler han meiner å få ved å
overta fellesbeitearealet i høve til å overta arealet i M. Leirflatens skogteig øst for Luseter. Her
gir Lusæter uttrykk for at det dreier seg om mangedobbelte fordeler ved fellesbeitearealet og
”Mangedoblet minusverdi mange ganger” ved å overta skogteigen øst for Luseter.
I hovedsak er følgende fordeler/ulemper påberopt:
”Arealet i fellesbeitet er dobbelt så stort, areal- tilskuddsmessig pluss bjørkeverdien, i forhold til
arealet øst for Lusæter som utgjør bare halvparten av arealet i fellesbeitet.
Arealet i fellesbeitet er tilknyttet godkjent ferdig opparbeidet veg, i stor motsetning til arealet øst
for Lusæter der det skisseres store kostnader med nettopp vegbygging.
Arealet i fellesbeitet er kanalisert og drenert og er godkjent for opparbeidelse både til gjødsla
beite og dyrking, i motsetting til arealet øst for Lusæter.

71
Arealet i fellesbeitet er ferdig inngjerdet slik at arealet kan tas i bruk som gjødsla beite, som
umiddelbart utløser arealtilskudd for gjødsla beite på ca. kr. 200.- pr. da.
i motsetning til arealet øst for Lusæter som må tilføres store kostnader med rydding,
kanalisering, drenering, inngjerding og oppgjødsling av arealet for å kunne søke om
arealtilskudd som gjødsla beiteareal for mjølkeku.
Arealet i fellesbeitet er ferdig tilknyttet strømforsyning for el. gjerde for ev. stripebeiting for
mjølkekyr og vanntilførsel og lignende. I motsetning til arealet øst for Lusæter der det er svært
lang avstand til strøm da strømnettet i hyttefeltet er overbelastet.
Arealet i fellesbeitet har tilgang til rennende vann for beitedyr på arealet, i motsetning til arealet
øst for Lusæter der det ikke finnes vannkilder på arealet.
Arealet i fellesbeitet er ca. 86 da. og som representerer et årlig tilskudd over produksjonstillegget
i landbruket som utgjør ca. kr. 200.- pr. da. = kr. 200.- pr.da. * 86 da. utgjør et årlig tilskudd på
dette arealet på = kr. 17 200.- ”
E. Lusæter har etter disse sammenlikninger presisert følgende:
”Jordskifteoverretten må holde fast på at jeg får tildelt arealet jeg først er tilkjent av overretten i
fellessæterarealet og i tillegg øke arealet til ca. 400 dekar for utnyttelse til gjødsla beite for
mjølkeproduksjon og eller gi Lusæter gard den rettmessige andel i hele fellessæterarealet
som min far kjempet for å få i stand i ett tjuetalls år.”
Avslutningsvis peker E. Lusæter på at Sel kommunes retningslinjer 15.04.1980 for disponering
av kommunens eiendom på Luseterhøgda fastsatte at det er Sel formannsskap som skal
bestemme hvem som til enhver tid skal få leie areal til fellesbeite eller fordyrking her. Erling
Lusæter meiner jordskifteoverretten må bidra til at forvaltningen av fellesbeitet kommer tilbake
til de folkevalgte i Sel kommune, slik at arealet kan komme flere brukere til nytte.
Advokat Tor Kolden p.v.a Magnar Leirflaten (181/85) og leierne av Fellessetra
har i dok. nr. 59 gitt sin tilslutning til overrettens framlegg for utlegg til gnr. 181/123 i skogteig
tilhørende gnr. 181/85. Hensynet til tilgrensende hytter vil bli ivaretatt ved at avstand til
nærmeste hytte blir 110 meter og at det legges et lebelte mellom hyttene og det området som er
foreslått utlagt. Foreslått nedre grense nær råket fra Djupdalsgrenda ansees å være en fornuftig
avgrensning. Magnar Leirflaten overlater til rettens skjønn å fastsette størrelsen på den teig som
foreslåes makeskiftet og utlagt til bnr. 123.
Disse parter har ingen innvending mot foreslått vegatkomst.
Magnar Leirflaten ønsker selv å foreta avskoging av området innen en frist satt av overretten.
Ellers er anført at de kostnader som måtte påløpe ved den formelle gjennomføring av
makeskiftet, bør pålegges Sel kommune. Som beiterettshaver har ikke Leirflaten noen merknad
til framlegget.
Sel kommune v/advokat Steinar Mageli har i dok. nr. 51 vist til sitt prosesskrift av 18.12.2002
om det aktuelle planspørsmål. Her har kommunen støttet forslaget fra Magnar Leirflaten og
leierne av Fellessetra om å legge ut til eksklusiv eie for Lusæter en parsell av Magnar Leirflatens
eiendom gnr. 181/85. Dette areal har bedre beskaffenhet enn det areal jordskifteoverretten først

72
jordskifteoverretten først har foreslått til gnr. 181/123 innafor fellesarealet.
Forslaget vil innebære at gnr. 181/85 ved jordskifte overtar det areal som jordskifteoverretten
har foreslått skal legges ut til gnr. 181/123, mot at Lusæter får eksklusiv eiendomsrett til en
parsell av Leirflatens eiendom gnr. 181/85. Ved en slik løsning vil arealet ligge bedre til rette for
utnytting for Lusæter enn arealet lengst vest på gnr. 181/344. Kommunen har videre anført at det
forutsettes at ”Vågå-råket” ikke forskyves nord-østover, slik at det blir vanskelig for brukerne i
Skogbygda å passere gjennom råket, dersom overretten aksepterer forslaget fra Leirflaten.
Karlis Valdmanis har for Lusetervegen II anført at disse veginteressenter og tomteeiere ikke har
noe i mot at bnr. 123 får utlagt en slik teig av bnr. 85 som nå er foreslått. Disse tror dette er en
løsning som alle vil være tjent med. Lusetervegen II forutsetter at den endelige løsning blir slik
retten foreslår:
– at eier av bnr. 123 deltar på lik linje med hytteeierne ved ombygging av Lusetervegen II
(en kostnad i størrelsesorden kr. 3 000 – 4000)
– eier av bnr. 123 yter en årsavgift på ca. 50 – 60% i forhold til hytteeierne.
Videre forutsettes at eieren av bnr. 123 retter seg etter vedtektene for vegen.
Jordskifteoverrettens syn:
Først vil retten vise til hva som ble avgjort i vedtaket 21.11.02 under ankepost 4.3
fra E. Lusæter:
Denne delpost var ”atter subsidiær” og galdt spørsmålet om bnr. 123 sin beiterett på bnr. 344
skulle avløyses og hvor stort vederlagsstykke bnr. 123 skulle ha.
Som kjent hadde jordskifteretten fastsatt storleiken av beiteretten for bnr. 123 til 13.3 % av hele
beiteverdien og dette spørsmål var ikke påanka og dermed rettskraftig. E. Lusæters eiendom
hadde samme beiterett innafor kommunens grunnareal bnr. 344 som ellers i Lusetermorkje.
Jordskifteretten fant at bnr. 344 F 2 var et tilstrekkelig vederlagsstykke. Overretten vedtok at bnr.
123 skulle ha et tillegg og dette tillegg ble ved overrettens skjønn satt til ca. 30 dekar
1. grads jord etter den bonitering som var utført av Jord- og Myrselskapet og
jordskifteoverretten. Dette går fram av overrettens premisser side 40 i rettsboka foran. Tillegget
skulle legges ut innafor bnr. 344, da bnr. 344 F 2 pluss dette tillegget da skulle utgjøre bnr. 123
sin andel av totalarealet 962 dekar som Sel kommune i sin tid kjøpte av Treider.
Et arronderingsmessig problem ved dette tillegget til bnr. 123 var at bnr. 344 ikke hadde mer
grunn nær Luseter gard enn F 2 utlagt ved jordskifte. Da Sel kommune og Magnar Leirflaten i
sine anførsler kom med et tilbud om arealbytte med bnr. 85 og utlegget til bnr. 123, fant
overretten dette så vidt interessant for bnr. 123 at den samla jordskifteoverrett besluttet å se på
forholdet på bar mark, enda sakas sluttføring da måtte utsettes. Når advokat Brekken og
E. Lusæter her trekker inn de rettslige uryddigheter som er oppstått etter rettsforliket med
Treider og at jordskiftet av den grunn skulle ha forvoldt vesentlige inntektsreduksjoner for
Lusæter, kan ikke retten se at dette har noen relevans til det arealbytte overretten nå skal ta
stilling til.

73
Når Lusæter v/advokat Brekken gir uttrykk for at foreslått areal på bnr. 85 ikke er egnet til
kultivert beite og at vestre del av bnr. 344 er mer velegnet, er dette helt i strid med både Det
Norske Jord- og Myrselskaps registreringer og med jordskifteoverrettens syn. At overretten har
avskåret Lusæter fra å føre sakkyndige vitner om nevnte spørsmål er faktisk uriktig. Rettens
formann ga i forkant av de rettslige synfaringer høve til slik vitneførsel, men de aktuelle
jordbrukssjefer møtte ikke fram. Nå kan det også sies å ha vært et overflødig og lite
prosessøkonomisk ønske av Lusæter å ville føre slike vitner, med den kompetanse den samla
jordskifteoverrett sitter inne med om bonitering og arealvurdering.
At det skulle være noe formelt betenkelig ved å endre jordskifteplanen ved overjordskifte kan
sies å være en underlig anførsel. Materielle vurderinger og tjenlige planendringer har i medhold
av jsk.l. § 67 alltid vært hovedoppgaven ved overjordskifte. Det er heller ikke uvanlig at nye
arealer må vurderes i ankesaka.
Det er også påberopt at overretten ikke har vært villig til å ta opp til behandling to andre
alternative arealer innafor Lusetermorkje som Lusæter meiner er lettere å dyrke og som ligger
nær garden. Jordskifteoverretten forstår at Lusæter ønsker seg andre og større arealressurser og
at dette ville være tjenlig for han. De arealbytter Lusæter nå har vært inne på, faller utenom den
ramme ankepostene setter for overrettens behandling. Videre bemerkes at jordskiftedomstolene
ikke har lovheimel til å drive jordpolitikk. Dette er jordlovsmyndighetenes arbeidsområde. Da
blir det spørsmål om kjøp og salg.
Lusæter v/Brekken har også kommet tilbake med ”prosedyre” om ankepost 1 (skiftet med
Treider). Retten bemerker at denne ankepost ble ferdig behandla i overretten 19.03.2003.
Det er ikke gjort noe rettslig vedtak om foringsplass og fjøs for Highland Cattle. Dette er opp til
Erling Lusæter og PBL – myndighetene å ta stilling til når overjordskiftet er rettskraftig.
Men Lusæter har i sitt brev 25.06.03 også en rekke anførsler som er relevante for overrettens
behandling av arealbyttet bnr. 123/bnr. 85. Overretten har tidligere i rettsboka gjort greie for
arealene og vurderinga av disse. Begge arealer er i sin naturlige tilstand skjønnet å ekvivalere
30 dekar 1. grads jord i dette feltet.
Vestre del av bnr. 344 er meget uensartet med dårlig arrondering på den gode beitemarka og
betydelige arealer i både øvre og nedre del som nærmer seg uproduktiv mark. Av totalarealet går
dessuten ca. 15 – 20 dekar med til uproduktiv kanalgrunn.
Vegavstand til teig aust for Luseter langs Luseterveg II inkludert ca. 125 meter ny veg til teigen
blir ca. 700 meter total vegavstand. Til utlagt teig vest i Lusetermorkje blir vegavstand ca. 3200
meter inkl. 350 meter ny veg.
Beitereksle østover dreier seg om ca. 500 meter og vestover ca. 2000 meter. Innspart
driftsavstand har vært mest avgjørende for overretten for valg av utlegg til bnr. 123. Det er med
andre ord etter rettens skjønn uriktig når Lusæter bruker vegkostnader som et argument mot
utlegg aust for garden. Overretten har kommet til at ei ordning med årsavgift for gnr. 181/123 sin
bruk av Lusetervegen II bør velges.
Etter vedtektenes § 4 har eier av bnr. 123 vederlagsfri bruksrett til vegen som beiterettshaver.
Etter rettens skjønn settes årsavgift for bnr. 123 til 50% av hytteeiers avgift, uten
tilknytningsavgift.

74
Om kanalisering og drenering er det i bnr. 344 en kanal langs vestre grense og nordgrensa som
avskjærer vatn fra utsida. En bekk går på skrå gjennom teigens nedre del.
I bnr. 85 skrår en bekk gjennom øvre del av utlegget. Ellers har hele arealet jevn fin helning med
mye sjøldrenert areal. Med tanke på kultivering er arealet på bnr. 85 klart bedre på grunn av
samla ensarta arealer. Begge arealer er dels skogvokst med fjellbjørk. På en del av bnr. 85 er det
spredt furuskog. Omdisponeringsløyve fra skog til jordbruksareal foreligger. Som nevnt finnes
vassforekomster til beite på begge arealer.
Strømforsyning kan komme tilnærma i samme stilling, dersom strømnettet i hyttefeltet er
overbelasta.
Gjerdekostnader for de to alternative utlegg for bnr. 123 blir tilnærma de samme. I vest vil det
bli 800 meter nytt gjerde og 980 meter gjerde å vedlikeholde i framtida.
Aust for Luseter vil det bli 810 meter nytt gjerde og framtidig vedlikehold på 875 meter gjerde
(forutsatt halvt vedlikehold mot dyrka mark på bnr. 95)
Det Lusæter har forespeilet om umiddelbart arealtilskudd for gjødsla beite i vestre del av
bnr. 344 er et spørsmål for tilskottsmyndighetene som jordskifteoverretten ikke skal gå inn på.
Arealet Lusæter går ut fra skal i alle høve ikke være så stort som oppgitt. For øvrig er begrepet
gjødsla beite nå erstatta med ”innmarksbeite”, som skal være inngjerda med visse kriterier for
skog og anna vegetasjon. Aust for Luseter bør et slikt beite kunne ferdigstilles relativt raskt.
Samarbeidsforholdene mellom dagens eiere er vanligvis ikke momenter som skal vektlegges i
større grad ved valg av skifteplan. De mer langsiktige forhold som ovafor er omtalt kommer i
første rekke. Vanligvis blir disse avgjørende. Men Bergdølmo har anført at han vil gå sterkt imot
ny inngjerding aust for Luseter, selv om dette ikke ligger i Venåsen sitt naturlige beiteområde.
I følge Bergdølmo vil han måtte forsøke å få dyra til å komme over til arealene aust og nord for
Luseter når de blir pressa bort fra det naturlige beiteområdet.
Jordskifteoverretten bemerker at denne nå har vedtatt å åpne for fereksle mellom hytteområdene
og Fellessetra, slik at dyra får lettere atkomst til de gode beiteområdene nedenfor Grønstulen.
Det bør da være ei unaturlig og unødvendig problemstilling det advokat Felland her anfører for
Bergdølmo.
Men overretten må likevel vurdere om Venåsen/Nyborg’s beiterett får større ulemper dersom
bnr. 123 gjerder inn ca. 45 dekar av gnr. 181/85 aust for Luseter. Ingen av de øvrige
beiterettshavere i Lusetermorkje har kommet med innvendinger eller betenkeligheter ved den
foreslåtte utlagte teig til bnr. 123. Overretten finner det bevist ved beiterapporten og ved sine
rettslige synfaringer at det er et stort overskudd av beite i Lusetermorkje i dag. Inngjerdinga vil
ligge i tilknytning til dyrka mark på gnr. 181/95 som brukes av Erling Lusæter. Den teoretiske
beiteretten til Venåsen/Nyborg vil etter andel dreie seg om utmarksbeite
på 5 – 6 dekar som ”forlises” ved inngjerding. I praksis antar overretten at beite her er lite
interessant for dyr fra Venåsen. Men retten eksisterer og den aktuelle eier protesterer mot
inngjerding. Med ”overflod” av beite på mange hundre dekar av Lusetermorkje kan en slik
anførsel fra eieren av Venåsen virke urimelig. Men tidligere konflikter og uheldige disponeringer
kan også være grunn for dette. Jordskifteoverretten viser til sin rettsbok foran side 28 der
vederlagsstykket til Venåsen/Nyborg er behandla.

75
Etter rettens vedtak her har denne eiendom krav på 80 dekar 1. grads jord og har ved jordskiftet
fått 115 dekar, omrekna til ”normalisert” dyrkingsjord for hele bnr. 344. Etter overrettens
skjønn har denne eiendom fått så vidt ”flust” med vederlagsareal for sin beiterett på gnr.
181/344 at dette kan sies å kompensere det Venåsen/Nyborg eventuelt måtte forlise ved
inngjerding av 45 dekar aust for Luseter. Retten presiserer at sistnevnte eiendommer etter
avløysing og nå jordskifte ikke lenger har noen beiterett på det utlegg som nå vil tilfalle
gnr. 181/85 vest for Fellessetra. Det samme gjelder bnr. 123, mens de øvrige beiterettshavere
ikke har fått sine beiteretter avløyst på samme måte fra bnr. 344 og dermed heller ikke fra dette
vestre areal. De øvriges beiteretter kan være frafalt, jfr. jordskifterettsboka side 247, pkt. 4.2.
Beiterettighetene for disse ansees frafalt etter overrettens behandling på de 45 dekar som legges
ut til gnr. 181/123 aust for Luseter.
Til det framlegg som ble sendt ut 05.06.03 med svarfrist for de berørte parter har det ikke
kommet innvendinger eller protester fra andre enn de to ankeparter. De øvrige som har uttalt seg
har stilt seg positive til framlegget.
Ved behandling av ankepost 4.3 ble gnr. 123 delvis imøtekommet ved at dette bruk etter
overrettens skjønn skulle ha et noe større vederlag enn leiearealet bnr. 344 F 2 .
Jordskiftelovas § 29 krever at en eiendom skal legges ut så samla som råd er. Utlegg på bnr. 85
ga den beste samling som det var mulig å oppnå for bnr. 123. Når bnr. 85 ble foreslått som
tilleggsvederlag, ser overretten det slik at det ville være i strid med jsk. l. § 29 om retten hadde
valgt tilleggsarealet så langt fra garden som vest for Fellessetra. Driftskostnadene for bnr. 123
ville blitt for store da. Overretten viser til sine merknader foran om jordskiftelovas krav til et
normert syn på brukets situasjon. Der den aktuelle eiers syn klart avviker fra ei objektiv
vurdering fra rettens side, kan retten se bort fra krav og ønsker fra den aktuelle eier så langt dette
tjener brukets interesser. Overrettens medlemmer er samstemt om at bnr. 123 på sikt vil være
bedre tjent med å ha den nye beiteteig nær garden i nåværende bnr. 85 sin teig.
Stående skog – fjellbjørkeskog og litt furu – skjønnes av overretten å kunne følge arealene og gå
i bytte uten vederlag. Større utdriftskostnader i vestre teig skjønnes å oppveie skilnaden i
skogvolum.
Spørsmålet om plassering av tilleggsareal for gnr. 181/123 i tilknytning til ankepost 4.3
(rettsboka foran side 39 – 41) fra Erling Lusæter fører til slik
S L U T N I N G :
1. Gnr. 181 bnr. 123 skal som vederlag for sin beiterett innafor gnr. 181/344 ha et tillegg til
det tidligere leieareal som ble tilkjent av jordskifteretten.
2. Tilleggsarealet legges ut aust for Luseter gard og avgrenses i samsvar med dok. nr. 58.
3. Vegatkomst er skissert inn på kartvedlegg 1 til dok. nr. 58 langs Lusetervegen II (omlagt)
fram til nordhjørnet av dyrka jord på bnr. 95 og videre over bnr. 85 sin grunn.
Eier av bnr. 123 skal delta på linje med hytteeierne ved omlegging av Luseterveg II og
ellers yte ei årsavgift på 50% i forhold til hytteeierne.
4. Grensene for tilleggsarealet beskrives av overretten etter innmåling og avmerking etter
dagens vedtak.

76
Advokatene Ola Brekken og Finn Grøstad har på vegne av sine klienter begge sendt inn brev
primo juli 2003 – dok. nr. 69 og 70 – der de har gjort jordskifteoverretten merksam på
lagmannsrettens kjennelse av 19. juni 2003 i kjæremålssak mellom Erling Lusæter og Thor
Treider.
Advokat Brekken har for E. Lusæter gitt uttrykk for at jordskifteoverretten ikke kan la ”den
ordning av gjerdespørsmålene som er foreslått bli stående når rettsforliket er opphevet med den
begrunnelse som er gitt av lagmannsretten …..”
Advokat Grøstad har pekt på at lagmannsretten for sin del antar ”at jordskifteretten vil ha
anledning til å foreta ny behandling av de aktuelle spørsmål.”
Aase Treider har i brev, dok. 71 til overretten 21.07.2003 stilt spørsmål ”om
jordskifteoverretten vil foreta ny behandling av et par punkter i saken som var uklare.”
Rettsformannen har på denne bakgrunn i brev til de forannevnte 12.08.03 (dok. nr. 72) opplyst
følgende:
– rettsforlik er ikke gjenstand for anke til jordskifteoverrett.
– jordskifteoverretten viser til behandling og avvisning av ankepost 7 foran i rettsboka
side 53 – 54.
– det vises også til overrettens merknader til ankepost 8, side 55 fra fjerde ledd.
– den nevnte kjennelse får ingen virkning for overrettens ankebehandling, sluttføringsarbeid
fortsettes etter rettsferien.
Et brev datert 18.08.03 fra advokat Brekken er ikke meddelt og framlagt, da det gjelder det
samme som dok. nr. 69 og ikke inneholder noe nytt.
Den samla jordskifteoverrett slutter seg til jordskifteoverdommerens brev til partene 12.08.2003
og beslutter at lagmannsrettens kjennelse ikke får noen virkning for overrettens behandling.
Denne rett skal heller ikke ta stilling til det lagmannsretten har nevnt i sin kjennelse om
jordskifterettens behandling av rettsforliket. Det måtte i så fall bli et spørsmål for
jordskifteretten, der rettsforliket er inngått. Det bemerkes for øvrig at de skifteplanspørsmål
overretten har hatt til behandling, kan vurderes og er vurdert uavhengig av om rettsforlikets
gjerdebestemmelser langs Treiders atkomstveg iverksettes eller ei.
På vegne av byggekomiteen (Lusetervegen II) søkte Karlis Valdmanis 05.05.2002 Sel kommune
om opparbeiding av vinterparkeringsplass og justering av vegtrasé. Kommunen oversendte saka
til Valdres jordskifterett, som da hadde saka, til uttale p.g.a. bandlegginga (dok. nr. 35 for
overretten). I brev 19.08.02 til Eidsivating jordskifteoverrett (samme dok. nr.) gjorde Valdmanis
nærmere greie for hva byggekomiteen ønsket på det tidspunkt. P.g.a. at flere naboer hadde
innvendinger ønsket byggekomiteen at jordskifteoverretten bare tok stilling til dispensasjon fra
bandlegging for omlegging av Lusetervegen II. Ved synfaring under ankeforhandlingene ble
Valdmanis orientert om at overretten ønsket å ta stilling til ankepostene før en ga dispensasjon i
dette tilfelle.
Med utlegg av tillegg til vederlagsstykke for gnr. 181/123 aust for Luseter, er retten kommet til
at saka bør bli rettskraftig før Lusetervegen II bygges om.
Alle ankepostene om realitetene i saka er da ferdig behandla i jordskifteoverretten.

77
Dette har ført til endringer i sluttingsreglene for jordskiftet s. 247 – 260. Overretten nytter den
samme nummerorden her som jordskifteretten har nytta.
Ankebehandlinga har ført til slike endringer i følgende punkter:
4.2 gis slikt nytt siste ledd i medhold av vedtaksslutning i overrettens rettsbok side 74 :
Gnr. 181 bnr. 123 skal som vederlag for sin beiterett innafor gnr. 181/344 ha eit tillegg
aust for Luseter i samsvar med dok. nr. 58.
Vegatkomst er skissert på kartvedlegg 1 til dok. nr. 58 langs Lusetervegen II (omlagt)
fram til nordhjørnet av dyrka jord på bnr. 95 og videre over bnr. 85 sin grunn fram til
vestre hjørne av inntegna vederlagsstykke.
Eigar av bnr. 123 skal delta på linje med hytteeigarane ved omlegging av
Lusetervegen II og elles yte ei årsavgift på 50 % av den avgift hytteeigar betaler.
Grensene for tilleggsarealet blir skrive etter innmåling og avmerking av overretten.
4.3 Nytt andre ledd etter overrettens slutning om ankepost 5
(jfr. post 3 pkt. 2 – Grønstulen):
Verdien av den felles beiterett blir etter jordskifteoverrettens skjønn sett til
kr. 5000 som eigar av bnr. 134 skal betale til beitelaget med forfall når ankesaka er
rettskraftig.
4.4 I samsvar med overrettens merknader i sin rettsbok s. 31 – 36 erstattes/suppleres
pkt. 4.4 i jordskiftet til slik ordlyd:
1. Det blir avløyst beiterett på 500 m 2 for kvar hytteeigedom. Bygningane skal
reknast med i arealet.
Beiteretten på nevnte areal blir avløyst i pengar for den beiteverdi som ei vanleg
hytte m/tun legg beslag på, inklusive ulemper for servitutthavarar. For den felles
beiteretten på dette areal skal kvar tomteeigar betale
kr. 1000.-
– dette gjeld alle hytteeigedomar uansett om eigaren vel å gjerde inn eller ikkje.
Avløysingsbeløpet blir å betale inn til jordskifteretten som vil vidaresende beløpet
til Lusetermorkje beitelag.
2. Oppføring av gjerde kring hytte skal etter søknad godkjennast av kommunen.
Nabovarsel skal sendast til granne og beiterettshavarane i området.
Ved vurdering av søknaden skal det særleg takast omsyn til:
– at gjerder ikkje skapar feller for dyra.
– at det ikkje blir vanskeleg for dyr å gå rundt gjerdet.
– at den frie ferdsla ikkje blir hindra.
Det kan gjevast dispensasjon i høve til arealgrensa 500m 2 . I alle høve blir den
felles beiteretten avløyst slik som nevnt under pkt. 1.

78
3. Ved inngjerding av større areal enn 500 m 2 , skal tomteeigar etter overjordskiftet
betale serskilt ulempeserstatning til dei to gardsbruk (brukseiningar) som ligg
nær hytteområda på Luseterhøgda, d.v.s. gnr. 181/123 og gnr. 181/73 og 89.
Vederlag for alt areal over 500 m 2 av kvar tomt (bruksnummer) som blir
inngjerda, skal betalast med kr. 5000.- pr. dekar. Vederlaget for ulemper skal
betalast før inngjerding skjer, med ein halvdel til kvar av eigarane av dei to
nevnte driftseiningar.
4. Eksisterande inngjerding.
Overjordskiftet legg til grunn at dei eldste tomtene, med oppførte gjerder
i 1960 – åra, kan behalde sine gamle inngjerdingar overskytande 500 m 2 utan å
betale tilleggsvederlag som nevnt i pkt. 3.
Dette gjeld etter dok. nr. 691 ved jordskiftet:
Gnr. 181/85F 1 eigar E. M. Halvorsen
Gnr. 181/115 eigar S. Fjerdingren
Gnr. 181/116 eigar L. Resberg
Gnr. 181/132 eigar G.K. Arntzen (fra bnr. 123 sin innmark)
Gnr. 181/147 eigar R. E. Nesse
Gnr. 181/286 eigar L. K. Hauglid
Tomtebruk som etter 1970 har inngjerda meir enn 500 m 2 , skal betale kr. 5000
pr. dekar for overskytande inngjerding, dersom dei ynskjer å behalde
inngjerdinga slik.
Dette gjeld, i følgje dok. nr. 691 ved jordskiftet, 14 hytteeigedomar. Desse kjem
då i same stilling som eventuelle nye inngjerdingar når det gjeld oppgjør, men
utan søknad til kommunen.
Oppgjør skal skje uoppfordra og direkte til eigarane av gnr. 181/123 og
gnr. 181/73, 89 med ein halvdel til kvar med forfall når denne saka trår i kraft.
Teknisk etat i Sel kommune skal om nødvendig foreta arealkontroll.
Blir ikkje tilleggsvederlaget betalt ved forfall, blir tomteeigar pålagt å ta ned
inngjerding overskytande 500m 2 .
Dyreeigar har ingen vokteplikt, jfr. beitelovas § 6, på dei areal som har fått
avløyst beiteretten.
4.5. – som etter jordskiftet, men med retting til littera B (feilskreve C) ved utlodninga
til gnr. 181/123.
Tillegg om vegrett til teig 3:
Atkomst skal gå over teig 1.

79
4.6 Vegtilkomst.
– første ledd som ved jordskiftet.
– andre og tredje ledd erstattes slik etter overjordskiftet:
Bjørn Emil Vinnans vegrett frå Grønstulvegen flyttast vestover slik at den fell saman
med vegretten for Asbjørn Brandsrud (bnr. 287), Kari Torsnes (bnr. 290) og
Eva Torsnes (bnr. 296), der desse har fått avtalt vegrett skriven i dok. nr. 361 vedlegg 1
og avlagt på kartbilag. I samsvar med forliket 21.03.2000 skal vegen vera ein fellesveg
med vegbredde 3 meter og minimumsstandard for kjøring med personbil og traktor.
Dei fire tomteeigarar tar kostnader til anlegg og vedlikehald etter nytte. Dette betyr at
kvar bebygd tomt tar sin del av vegkostnadene etter tilknytningsavstand fra
Grønstulvegen.
Eventuelle grunnkostnader skal delast mellom veginteressentane etter ovanevnte
nyttenøkkel.
Tillitsmann for vegen: Bjørn Emil Vinnan.
Frist for gjennomføring: 1. juli 2004.
Rettens brev, dok. nr. 66, er til orientering for partane. Nødvendig vegplanlegging skal
utførast av Sel kommune, som og skal godkjenne vegen, jfr. avtalen 21.03.2000.
4.7 Vedtekter for Lusetermorkje beitelag.
Overjordskiftet fører til følgende endringer i vedtektene:
§ 3 Siste setning går ut og erstattes slik:
Laget tar stilling til gjennomføring av planen ved fleirtallsvedtak etter § 6.2
§ 8 Her føyer en til (presiserer) under styrets plikter:
Halde oppsyn med oppsette gjerder.
§ 9 Første setning sløyfes og erstattes slik:
Når beiteplan er vedtatt på årsmøte er grunneigar pliktig til å rydde areal for
trevegetasjon i samsvar med beiteplan og arbeidsplan fastsett av årsmøtet.
§ 14 Første setning går ut og erstattes slik:
Blir beiteplan vedtatt på årsmøte, kan ikkje laget oppløysast før 10 år etter
planvedtaket med mindre alle beiterettshavarane er samde om det. Skulle
beiteplan ikkje bli vedtatt, kan laget løysast opp ved fleirtallsvedtak på første
årsmøte etter planbehandling.
De to siste setninger er uendra.
6.3 Grensemerking.
– første ledd uendra som etter jordskiftet.
– nytt andre ledd ved overjordskiftet:

80
Utlodning og grenseskildring for tilleggsarealet (rettsbok, slutning s. 74 – 75) til
gnr. 181 bnr. 123 aust for Luseter gard (jfr. dok. nr. 58) og utlagt teig til gnr. 181/85
innafor vestgrensa for bnr. 344 (jfr. kartvedlegg til dok. nr. 36.2) utarbeidast etter
endeleg avmerking av overretten før ankefristens utløp. Utlodning og grenseskildring
vedheftast rettsboka og blir ettersendt dei partar dette vedkjem. Kostnadene blir
stipulerte og tekne med nå ved sluttføringa av overjordskiftet.
6.5 Gjerdebestemmelser.
– de første 3 ledd som ved jordskiftet.
– nytt tredje ledd etter overjordskiftet:
Nødvendig gjerdehald for teigane utlagt ved overjordskiftet til gnr. 181/123 og
gnr. 181/85 blir pålagt den nye grunneigar i teigen.
– nytt fjerde ledd etter overjordskiftet:
I samsvar med overrettens slutning i rettsboka side 67 – 68 blir det lagt ut til felles beite
ein beitekorridor på gnr. 181/344 og bnr. 344F 1
Bruksrettsgrenser blir skildra etter innmåling.
Leigarane av Fellessætra skal flytte ferista og gjerdet på sin del av beitekorridoren til ny
beitegrense, avmerka ved overjordskiftet med impregnerte stolpar i alle knekkpunkter og
endepunkter.
Sel kommune blir pålagt å sørge for flytting av grind og gjerde til ny beitegrense på bnr.
344 F 1 sin grunn etter jordskiftet. Beitegrensa er avmerka ved overjordskiftet med
impregnerte stolpar i knekk- og endepunkter. Sel kommune skal også sørge for
nødvendig rør i kanalen sør for ny grind, slik at beitedyra her kan krysse kanalen.
Bruksordning og gjerdeflytting fører ikkje til endra vedlikehaldsplikt for dei aktuelle
gjerdestrekningar inkludert grind.
Frist for gjennomføring: 1. juli 2004.
8. Kostnadene.
1. Jordskifterettens kostnader og fordeling av disse står uendra.
2. Overrettens kostnader:
Sakskostnader (jsk. l. § 74, etter regnskap):
Ankegebyr: Rettsmøter 2002: kr. 670 ·5·6 = kr. 20 100.-
Rettsmøter 1. halvår 2003 ” 700·5·3 = ” 10 500.-
Rettsmøter 2. halvår 2003 ” 740·5·1 = ” 3 700.-

81
Sideutgifter etter bilag:
R.møter 16.-18. og 25.09.02: kr. 23 836.-
R.møter 16.10 og 21.11.02: ” 14 907.-
Rettsmøte 19.03.03: ” 5 916.-
R.møter 26.05 og 27.05.03: ” 11 682.-
______________ ” 56 341.-
Målehjelpskostnader i følge bilag: ” 4 825.-
Grensemerker v/o.jsk (20 stk. a kr. 40.-) : ” 800.-
Sluttingsmøtet 29.08.03 ” 5 676.-
_____________
Sum kr. 101 942.-
Etter jsk. l. § 75, 2. ledd må den som krever overjordskifte bære kostnadene om overjordskiftet
ikke fører til monaleg endring i jordskiftet.
Etter jsk. l. § 76, 1. ledd skal kostnader som ikke kan pålegges ankepartene aleine utliknes på
partene i jordskiftet etter den nytte de skjønnes å ha hatt av skiftet. Utgift som omsyn til bare
enkelte eiendommer eller parter har valda, kan leggast på vedkommende aleine. Det samme
gjelder kostnader som kommer av at opplysninger er satt fram for seint.
Ut fra disse lovregler må her flere enn de som har anka være med å bære utgiftene til
overjordskiftet. Kostnadene fastsettes skjønnsmessig av overretten ut fra den tid som gikk med i
retten til behandling av de enkelte anker.
Rettens arbeid med påstander framsatt av Erling Lusæter skjønnes til 60 % og arbeid med
påstander framsatt av Bergdølmo skjønnes til 40 %. Rettsarbeidet med jordskiftet krevd av
Magnar Leirflaten og Sel kommune i samband med vederlagsstykket til bnr. 123 belastes de
førstnevnte med størstedelen på Sel kommune.
Jordskifteoverretten har drøfta hvorvidt endringene ved overjordskiftet har vært monaleg for
ankepartene. Erling Lusæter har ved overjordskiftet fått tillagt ca. 45 dekar jordbruksareal som
sammenlikna med jorda ellers i Lusetermorkje skjønnes å være verdifull. Dette ansees å være
tilstrekkelig aleine for at gnr. 181/123 har oppnådd ei monaleg endring. For Bergdølmo
(gnr. 181/73, 89) er situasjonen noe annleis da disse eiendommer etter overrettens skjønn
allerede ved jordskiftet har oppnådd et fullgodt vederlagsstykke for sin beiterett innafor
bnr. 344.
De forbedringer Venåsen/Nyborg har fått ved overjordskiftet er
1) nytten av beitekorridoren mellom hytteområdet i Nyborghaugen og ”Fellessetra”
(sluttingsreglene foran under pkt. 6.5 fjerde ledd) og
2) pengevederlag ved tomteinngjerding nevnt i sluttingsreglene foran under pkt. 4.4.3 og
4.4.4. – som skal tilfalle Venåsen/Nyborg med kr. 2 500.- pr. dekar ved større
inngjerding enn 500 m 2 på hvert tomtebruk.

82
Jordskifteoverretten har vært noe i tvil om dette vil utgjøre betydelige endringer for denne part,
men er kommet til at disse forbedringer til sammen sett på sikt er påreknelig som ”monaleg”
endring etter jsk. l. § 75, andre ledd.
Rettens arbeid med ankene har dels vært knytta til gjerde- og beiteordning mellom ankepartene
og hytteeierne, dels har arbeidet med ankespørsmålene dreid seg om avløysing av beiterett og
bruksordning bl. a. på Sel kommunes grunneiendom gnr. 181/344, herunder jordskifte mellom
gnr. 181/344, gnr. 181/85 og gnr. 181/123. Jordskifte og avløysing/ordning mot gnr. 181/134
(Treiders eiendom) har også vært behandla.
De hytteeiere som har størst interesse i saka har vært representert ved advokat Finn Grøstad. De
som har gjerda inn sine hytter, skjønnes å ha større interesse av ankesaka enn de øvrige
tomteeiere. Etter rettens skjønn er de tomteeiere som har vært representert ved advokat Grøstad,
hver pålagt en kostnad på kr. 200.- av den andel som skal fordeles etter nytte. I tillegg skjønnes
en kostnad på kr. 300.- for alle tomteeiere som har gjerda inn sine hytter i felles havn. Av de
tomteeiere som har vært representert ved advokat Grøstad gjelder dette i følge overrettens
oversikt disse partsnummer:
Part nr. 44, 53, 64, 68, 74, 75, 82, 95, 104, 109, 115, 128, 129 og 150.
Sel kommune har som part i denne sak en spesiell interesse som tidligere utbygger, grunneier og
rekvirent av jordskiftet. Etter overrettens skjønn bør den part pålegges en betydelig andel av de
kostnader som ikke skal belastes ankepartene.
En rekke eiere som er lite berørt eller har mindre nytte av jordskiftet, skjønnes å burde fritas for
utgifter til overjordskiftet idet de må reknes å ha betalt for den nytten de har hatt og fordi et
ekstra pålegg nå ville bli beskjedent.
Etter disse retningslinjer har jordskifteoverretten skjønnet en utlikning mellom de parter som
nedenfor er oppført. Sakskostnadene for tomteeiere representert v/adv. Grøstad er på nevnte
grunnlag rekna sammen til ett beløp som skal innbetales til jordskifteoverretten av
prosessfullmektigen.
Utlikning av kostnadene, innbetalte forskott samt skyldig/tilgodehavende beløp går fram av
følgende oppsett:
Kostnadsfordeling:
Part
Gebyr/
nr. Eier/pr.fullm. Kostnad(Sum) forskott Skylder Tilgode

83
_____________________________________________________________________
4. Tofte, S. 2000 2000
7. Rindhølen,A.M.og A. 1000 1000
8. Steinehaugen,O.J. 1000 1000
9,21,37,186 Leirflaten M.m.fl.
v/adv.Kolden 5900 7000 1100
10. Sanden,A.R. 2000 2000
11. Steine, K. 1000 1000
17. Kleiven,Å. og I. 1000 1000
20 og 24 Bergdølmo L.og R
v/adv.Felland 14000 26700 12700
22. Halvorsen,E.M. 150 150
22. Wiese-Haugland,K. 150 150
23. Ødegård,O.M. 1000 1000
26. Rudi,E. og J. 1000 1000
27. Fjerdingren,S. 300 300
28. Resberg,M.L.og L. 300 300
29. Lusæter,E.
v/adv.Brekken 20566 33700 13134
31. Treider, Aa. og T. 5000 5000
34. Nesse, E. 300 300
36. Sel kommune 21776 7000 14776
43-48 /advokat F.Grøstad
50 – 55 ” 1) 21100 21100
57 – 68, 70 – 84, 90 – 95,
97 – 99, 101 – 102,104 – 107
109 – 112, 114 – 115, 117 –
123,125, 128 – 130, 133 – 134
136, 142, 144, 148 - 150
85. Martinsen, O.W. 300 300
86. Tomter,H.M. 300 300
100. Hjelmset, M. 300 300
160. Buen,S. 300 300
161. Valdmanis,K. 300 300
167. Kjærstad,A og J. 300 300
178. Holm,J. 300 300
183. Thomassen,A. 150 150
183. Thomassen,T. 150 150
_____________________________________________________________________
101942 74400 54476 26934
1)Inngjerda tomter:300.- · 15 = 4500.- ikke inngjerda tomter: 200.- · 83 = 16600.- (tils.21100.-)
De som er oppført med skyldige beløp, vil få tilsendt innbetalingskort vedlagt
forkynningsdokumentene. Overskytende forskott (til gode) vil bli utbetalt når skyldige beløp
kommer inn.

84
Kostnader (skyldig beløp) forfaller til betaling 15 dager etter forkynningstidspunktet,
jfr. jsk. l. § 80, 2. ledd. Jordskiftekostnader er tvangsgrunnlag, jfr. jsk. l. § 91.
Vederlag for kostnader til sakkyndig hjelp.
Dette er behandla foran i rettsboka side 58 på rettsmøtet 19.03.2002. Der går bl. a. fram at
overrettens vedtak om ankepostene i det alt vesentlige gjelder jordskiftefaglige og
skjønnsmessige vurderinger og ikke tvister i jordskiftelovas forstand.
Etter 19.03.2003 har overretten behandla de resterende skjønnsmessige vurderinger om
jordskifte mellom gnr. 181/344, gnr. 181/85 og gnr. 181/123. Dette er slike spørsmål som
professor T. Austenå i sine kommentarer (1994) til jsk. l. § 81 note 2 (side 299) omtaler slik:
”……. Den hjelp ein part nyttar til jordskiftet generelt og dei skjønnsavgjerder som blir tatt der,
må han betale sjølv ……”
Her vises ellers til rettsboka foran, side 58, som gir slik
S L U T N I N G :
De parter som har hatt kostnader til sakkyndig/juridisk hjelp ved overjordskiftet, må da hver for
seg dekke slike kostnader.
Ikraftsetting og frister.
vedtatt ved jordskiftet
erstattes slik:
Jordskiftesak nr. 20/1995 ved Nord-Gudbrandsdal med dei endringar som går fram av ankesak
nr. 3/2002 ved Eidsivating jordskifteoverrett trår i kraft under rettslig tvang
1. november 2003.
Alle fristar sett av jordskifteretten i sluttingsreglane frå 1. instans blir etter overjordskiftet
fastsett til 1. juli 2004.
Tinglysing.
– som ved jordskiftet.
Forkynning.
– som ved jordskiftet.
Jordskifteoverrettens avgjerder foran er enstemmige.
Overrettens skjønnsmessige avgjerder kan ikke ankes, unntatt ved feil rettsbruk eller
saksbehandling, jfr. jsk. l. § 71.

85
Frist for bruk av rettsmidler er 1 – en – måned, rekna fra forkynningstidspunktet.
Ankesak 3/2002 ble slutta i medhold av jsk. l. § 22, andre ledd, tredje punktum ved at rettsboka ble
lest for meddommerne.
Retten hevet.
Heidal 29.08.2003
Dag Juvkam
(sign)
Torbjørn Torstad Bjørner Hole Marit Kolstad Rune Nørstegård
(sign) (sign) (sign) (sign)