09.02.2015 Views

Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget

Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget

Kreativt arbeidsjern • 7 - Hekta på røtter • 13 - Ny ... - Bygdekvinnelaget

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Tekst: Tove M. Bolstad l Juridisk hjelpetelefon<br />

"Det er ikke noe tull<br />

med en vedstabel. Den<br />

taper seg ikke på børsen.<br />

Den ruster ikke. Den tar<br />

ikke ut skilsmisse. Den<br />

bare står der og gjør<br />

Tove M. Bolstad er rådgiver for den juridiske hjelpetelefonen<br />

som Norges Bygdekvinnelag tilbyr sine medlemmer.<br />

Tove er pensjonist, men har jobbet som distriktskvinneforsker<br />

ved Universitetet i Oslo. Hun er bosatt på Fosser i Aurskog-Høland.<br />

én eneste ting - venter<br />

på vinteren." Lars Mytting<br />

Forsørgervarme<br />

Boka HEL VED av Lars Mytting<br />

toppet salgslistene før jul. Det har<br />

vakt oppsikt at en bok om noe så<br />

hverdagslig og enkelt kunne bli så populær<br />

at den solgte bedre enn geniforklarte<br />

Knausgårds siste kubbe i bokstabelen.<br />

Begrepet laget av hel ved brukes gjerne om<br />

folk som er ærlige, pålitelige og som har<br />

stor integritet. Helstøpt er et annet ord for<br />

det samme. Mytting forteller at etter et<br />

gammelt amerikansk kjerringråd bør jenter<br />

bør se på guttens vedstabler før de velger<br />

han som ektemann. Vedstablen sier mye om<br />

egenskapene gutten har. Bare synd at det er<br />

så få unge som har ved å vise fram. Det er<br />

helst gamlekara en ser rundt hoggestabben.<br />

Ved er mer enn varme, den er symbol på<br />

varme. Vedavarme og menneskelig varme.<br />

Forsørgervarme. Nå bruker folk flest ved<br />

bare til å varme opp huset og til å hygge<br />

seg i peislyset. Tidligere var det direkte<br />

forbindelse mellom ved, koking og steking.<br />

Mannen skaffet veden, kvinnen kokte<br />

maten. Slik var arbeidsdelingen blant folk<br />

flest. Begge omsorgsforsørget. Industrialiseringen<br />

delte opp kvinners og menns<br />

arbeid i pengeforsørgelse og omsorgsforsørgelse.<br />

I vår tids likestilling bidrar kvinner<br />

og menn med begge deler i sitt underhold<br />

av kjernefamilien.<br />

Ved er også brukt som betalingsmiddel - og<br />

generasjonsbindemiddel. Når gården skulle<br />

overdras var det svært vanlig at naturalier<br />

var en del av kjøpesummen. I eldre kårkontrakter<br />

kunne en lese av veden ikke bare<br />

skulle hogges og stables, den skulle bæres<br />

inn til ildstedet til den eldre generasjonen*.<br />

Det arbeidet falt ofte på ungene. Rettigheter<br />

til ved for selgeren er gjerne en del av dagens<br />

overdragelsesavtaler også, men siden eldre<br />

holder seg spreke lengre, er det ofte “kårkallen”<br />

som ordner veden, både for seg og<br />

yngre generasjoner.<br />

- og om veden bare venter på vinteren, så<br />

holder den folk i gang, og varme, hele året.<br />

* Tove M. Bolstad: Bondekvinne - liv og lov,<br />

Landbruksforlaget 1991, og Eiendomsforhold<br />

til gårder, Landbruksforlaget 1995.<br />

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid<br />

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom,<br />

uhell, ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring rådgiver Tove<br />

§M. Bolstad på tlf. 92 26 12 40, hun kan gi råd om hvordan du bør gå videre med saken.<br />

01/2012 BYGDEKVINNER I SIDE 29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!