AREALDELEN AV KOMMUNEPLANEN 2011-2023

3 UTFORDRINGAR OG PROBLEMSTILLINGAR
3.1 Plankvalitet
3.1.1 Føresegner
Det har vore ønskeleg at bustader i LNF-områda gjennom føresegnene får klarlagt rammer for
tilbygg og liknande mindre tiltak på bustadeigedomar som frå før er bygd på. Dette blant anna
for å unngå så mange dispensasjonar, som medfører mykje arbeid for kommunen, samstundes
som det påfører innbyggarane uforholdsmessig store utgifter til sakshandsaming. Det har vist
seg at slike føresegner ikkje er mogleg å gjere juridisk bindande, og ein har difor ikkje kunna
løyse denne problemstillinga slik det har vore ønske om. Det vert i staden teke inn retningsliner
til planen for å imøtekomma denne utfordringa, og det vert lagt opp til at det skal vurderast om
kommunen skal gje lågare gebyr for handsaming av dispensasjon i slike saker.
Rom for ulike tolkingar av føresegnene har vore ei stor utfordring ved gjeldande plan. Det er
difor lagt stor vekt på å få til føresegner med betre kvalitet og høgare grad av detaljering. Det er
ønskeleg at føresegnene til arealdelen av kommuneplanen og kommunedelplanane er mest
mogleg likearta, for å sikre lik handsaming av like saker over heile kommunen. Føresegnene for
arealdelen av kommuneplanen er såleis samkjørt med føresegnene for kommunedelplanane for
Lindåsneset med Mongstad og Lindåsosane, Lygra og Lurefjorden.
Blant grepa som er gjort i føresegnene, er å gjere kravet om reguleringsplan gjeldande for alle
område som er sett av til bygg og anlegg og samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Dei
noko diffuse unntaka i eksisterande plan er såleis tekne bort. For andre arealføremål er det teke
inn reguleringsplankrav der det er behov for det. Dette gjeld blant anna alle småbåthamner.
Samstundes er det gjort unntak for konkrete areal der det ikkje er behov for reguleringsplan.
Dei kommunale vedtektene som omhandlar parkering og leikeareal er no tekne inn i
føresegnene, og vil gjelde i staden for desse. I samband med dette er krava revidert og gjort
meir presise. Slik skal barn og unge sine interesser vere betre ivaretekne enn tidlegare. Når det
gjeld parkering, er det no innført makskrav i tillegg til minimumskravet. Dette for å imøtekome
behovet for ei meir miljøvennleg utbygging med høgare arealutnytting og reduksjon av bilbruk.
Det vil alltid vere ein vanskeleg balansegang mellom kor detaljerte føresegnene skal vere og
kor fleksibel planen skal verte. Det har vore viktig å gjennom planprosessen få fram kva
føresegnene skal løyse, slik som god og heilskapleg arealutnytting og kvalitet og rekkefølgje i
utbygginga. Dette har så vorte sett inn i det juridiske rammeverket. Det er eit mål at
føresegnene skal vere presise og lette å finne fram i.
3.1.2 Plankartet
Plankartet er oppdatert med dei nye arealføremåla etter ny plan- og bygningslov. I denne
prosessen er det avdekka ein del område der avgrensingane mellom ulike føremål har vore
noko tilfeldig. Dette har vore forsøkt ordna fleire stader, og det går då fram av
konsekvensutgreiinga eller planskildringa elles.
Det har vore eit ønske å oppdatere kartet på ein slik måte at eksisterande arealføremål ikkje
deler tomter eller andre små eigedomar. Etter ny plan- og bygningslov der nye byggjeområde
skal konsekvensutgreiast, har vi vurdert at slike justeringar ikkje kan gjerast utan at det nye
arealet vert konsekvensutgreidd eller i det minste er gjenstand for ei grundig vurdering. På
grunn av dette har ei slik justering vorte nedprioritert av kapasitetsomsyn. I samsvar med det
som var fastsett i planprogrammet, er dei viktigaste landbruksareala no vist i kartet som
omsynssoner. Det same gjeld dei viktigaste områda som vert nytta til friluftsføremål.
11