Trendy nyttår Fuglemat - Lokalavisen

UKE: 51.2009
47
GJESTESKRIBENT
Velferdsgoder i arbeidsforhold
Dette omtales i dagligtalen
gjerne som frynsegoder, og
kan for den enkelte ansatte i
mange tilfeller være skattemessig
meget gunstig.
Dette er og årsaken til at
mange arbeidsgivere bevisst
markedsfører frynsegodene
som gis til selskapets ansatte
som en del av selskapets
personalpolitikk.
Målt i verdi, kan frynsegodene
gi betydelige fordeler i forhold
til en lønnsøkning en må skatte
av. Men det er viktig å være oppmerksom
på at en mister pensjonspoeng,
og derfor risikerer å
ende opp med lavere pensjonsrettigheter
om en tar ut lønn i
form av frynsegoder. For de aller
fleste vil det imidlertid lønne seg
med såkalte frynsegoder.
Skattemessig er det mer korrekte
å benytte begrepet naturalytelser
i stedet for frynsegoder.
Uansett språkvalg fremstår
disse ytelsene som et tillegg til
kontantlønnen som utbetales fra
arbeidsgiver, og da gjerne i form
av en nærmere bestemt vare
eller tjeneste.
Nært beslektet med disse
frynsegodene er de tilfeller
hvor arbeidsgiver i stedet
for å gi en vare eller tjeneste
forestår betaling til dekning av
utgifter som har sammenheng
med arbeidet som utføres for
arbeidsgiveren. Disse ytelsene
vil imidlertid også innebærer en
viss privat nytte for den ansatte,
f. eks dekning av telefon, avis,
hjemme-pc ordning mv. Slike
frynsegoder vil være skattefrie
dersom nærmere fastsatte satser
og legitimasjonskrav følges.
Ytelsene kan for slike tilfeller
utbetales trekkfritt, og uten at
det påløper arbeidsgiveravgift.
Det finnes av det som i dagligtalen
oppfattes som frynsegodet
et bredt utvalg av ordninger,
hvorpå mange er helt skattefrie,
mens andre kun er delvis
skattefrie. Selv om frynsegodet
man mottar er fullt ut skattepliktig,
kan det etter forholdene
likevel være mer gunstig for den
ansatte enn en høyere lønnsutbetaling.
Vi skal i en artikkelserie på tre
deler se nærmere på en del av
de ulike typer naturalytelser om
tilbys av arbeidsgiver i tillegg,
eller istedenfor kontant lønn, i et
skattemessig perspektiv.
I denne første artikkelen ser vi
nærmere på ulike velferdstiltak
som gis i regi av arbeidsgiver til
dennes ansatte og familie.
Det skattemessige utgangspunktet
for alle naturalytelser som en
arbeidstaker mottar fra arbeidsgiver,
er at disse ytelsene vil
være skattepliktige som fordel
vunnet ved arbeid. Dette gjelder
uansett om ytelsen gis i form av
en vare eller tjeneste, eller om
det er tale en kontant utbetaling
som f. eks ordinær lønn,
jf skatteloven § 5-1. Fra denne
hovedregelen er det i dagens
skattelovgivning gitt en rekke
unntak.
VELFERDSTILTAK
Naturalytelser som etter en
nærmere vurdering kan anses
som rimelige velferdstiltak for
alle eller en betydelig gruppe
ansatte i bedriften, for eksempel
rimelig mat i bedriftskantine,
julebord o.l., er et slikt unntak,
og regnes derfor ikke som
skattepliktig inntekt for mottageren.Begrunnelsen
for at
slike rimelige velferdstiltak er
unntatt skatteplikt er at disse
er ment å øke trivselen og
samhørigheten på arbeidsplassen.
Lovgiver har imidlertid
gitt begrensinger i hvor omfattende
slike tiltak kan være.
Dette uttrykkes ved at tiltaket
må være rimelig og vanlig i
arbeidslivet. Det er likevel ikke
ligningsmyndighetene som
bestemmer innholdet i begrepet
“rimelig velferdstiltak”. Begrepet
skal derimot forstås dit hen at
det som er innarbeidet, alminnelig
akseptert og vanlig i
arbeidslivet, er unntatt skatteplikt
som et ”rimelig velferdstiltak”.
Vi vil her gi noen eksempler på
velferdstiltak som er vurdert av
skattemyndighetene.
Tilstelninger, hotellopphold
mv.
Enkeltstående tilstelninger, som
julebord, årsfest, jubileumsfest
for runde år i bedriften mv. vil
være å anse som et velferdstiltak
for de ansatte. Fordel av
et slikt arrangement vil være
skattefri hvis fordelen er rimelig
og tilbys alle eller en betydelig
gruppe ansatte. Skattefritaket
omfatter også den ansattes families
deltakelse, innenfor rammen
av hva som er rimelig.
Slike tilstelninger kan kombineres
med kortere opphold på
hotell, og likevel anses som
velferdstiltak. Det er imidlertid
gitt begrensning på oppholdets
lengde. Unntaket gjelder bare
inntil to overnattinger. Det er
i denne sammenheng uten betydning
om oppholdet er lagt til
virkedager eller til en helg.
Dersom en slik reise består både
av et velferdstiltak og en tjenestereise
(kongress, seminar e.l.),
må en vurdere hver del isolert.
Dersom kravene til skattefritak
for henholdsvis velferdstiltaket
og tjenestereisen begge er oppfylt,
er utgangspunktet at hele
turen er skattefri.
Bedriftskantine
Rimelig mat som serveres i
bedriftens kantine er skattefri.
Likeledes vil en arbeidsgivers
dekning av kostnader til
frukt, juice, melk, kaffe, te eller
lignende være å anse som et
rimelig velferdstiltak. Tilsvarende
vil også gjelde ved arbeidsgivers
subsidiering av kantine.
Sistnevnte anses som rimelig så
lenge de ansattes egenbetaling
dekker arbeidsgivers selvkost
for råvarene
Teater, konserter og idrettsarrangementer
Betaler arbeidsgiver enkeltstående
fellesarrangement for de
ansatte i form av turer på teater,
konserter, revyer, idrettsarrangementer
etc. er fordelen for
de ansatte skattefri. Det gjelder
imidlertid også her den begrensning
at fellesarrangementer må
gjelde alle eller en betydelig
gruppe ansatte. Skattefritaket
omfatter også den ansattes families
deltakelse innenfor rammen
av hva som er rimelig.
Men hva hvis arbeidsgiver går
til anskaffelse av sesongkort
til bruk i ulike sosiale arrangementer
f.eks fotballkamper,
og som brukes av hver ansatt
enkeltvis? Dette vil normalt
ikke aksepteres som et rimelig
velferdstiltak i skattelovens
forstand. En slik fordel utløser
derfor innberetning og skatteplikt
som lønnsinntekt for den
ansatte. Dersom arbeidsgiver
ikke fører kontroll over bruken
av disse sesongkortene, vil det
ved et eventuelt kontrolltiltak
fra skattemyndighetene antagelig
bli vurdert om reglene
for summarisk fellesoppgjør
skal gis anvendelse. Dette kan
bli en relativt kostbar affære for
bedriften.
Bedriftshytte
Fordelen ved bruk av en bedriftshytte
er ikke skattepliktig inntekt.
Dette forutsetter at alle eller
en betydelig gruppe ansatte i
bedriften har lik disposisjonsrett
til bedriftshytten hele året. Det
er uten betydning om bedriften
faktisk eier eller leier hytten.
Likeledes er det uten betydning
om hytten er i Norge eller utlandet.
Hytten kan således også
bestå av en leilighet i Syden.
Bruken av hytten bør sannsynliggjøres
ved vedtekter for hvem
som kan bruke den, og hvordan
bruken fordeles. Videre bør
det være en oversikt over den
faktiske bruken.
Bruken er imidlertid skattepliktig
hvis det er mindre enn ti personer
som har disposisjonsrett.
For bedrifter som har mindre
enn ti ansatte, vil det derfor
ikke være mulig med skaffefri
benyttelse av bedriftshytte med
mindre hytten eies/leies sammen
med en eller flere andre
bedrifter. Da vil kravet om at ti
eller flere har rett til å disponere
hytta være oppfylt. Merk at arbeidsgivers
dekning av utgifter
til reise til bedriftshytte alltid er
skattepliktig.
Arbeidstakers bruk av arbeidsgivers
bobil, campingvogn eller
hvor arbeidsgiver kjøper feriereise
til sine ansatte, med eller
uten familie, vil ikke klassifisere
som et velferdstiltak i skattelovens
forstand Tilsvarende dersom
arbeidsgiver har en seil- eller
lystbåt i stedet for bedriftshytte.
Tilgang til en mindre båt i
tilknytning til bedriftshytte vil
imidlertid kunne anses som et
rimelig velferdstiltak.
Bedriftsidrett
Arbeidsgivers dekning av
kostnader til bruk i et bedriftsidrettslag
er et skattefritt velferdstiltak.
Idrettslaget må være
organisert som et eget subjekt
og bør ha egne vedtakter el.
Helsestudio, treningssenter etc.
Arbeidsgivers dekning av personlig
medlemskort som gir de
ansatte rett til fri bruk av helsestudio,
treningssenter mv., vil
ikke anses som et velferdstiltak
i skattelovens forstand. Arrangeres
det i derimot fellesopplegg
for de ansatte på et helsestudio
mv., vil dette likevel kunne
anses som velferdstiltak, f .eks
når bedriften har egne fellestimer
i et treningssenter, eller når
det engasjeres en instruktør til
fellestrening i bedriftens lokaler.
Eget trimrom i bedriftens lokaler
er skattefritt.
Reglene er tilsvarende for det
tilfelle at bedriften bare betaler
en viss sum i året for at alle
ansatte skal kunne benytte
seg av helsestudioet. Dette vil
være skattepliktig ytelser for de
ansatte. Unntaket ovenfor om
fellesopplegg vil gjelde og her.
Betaler arbeidsgiver treningsutstyr
for ansatte, for eksempel
treningsdresser, bager og sykler,
er dette i utgangspunktet skattepliktig.
Unntatt beskatning er
slikt utstyr til bruk i bedriftsidrettslag.
Arbeidstakeren kan
likevel motta deler av dette etter
reglene om gaver.
tekst: Erik Sand, KPMG
www.jadarhus.no
Kvalitetsboliger til en pris du kan leve med.
Sjekk oss på www.jadarhus.no