Heile notatet i pdf-format - Høgskulen i Sogn og Fjordane

2. Bakgrunnen for prosjektet
Norsk Autismeforening, avd. Hordaland arrangerte 2 fagdager i mars 1999 for sine
medlemmer. Seminarets tema var: Viktigheten av fysisk aktivitet for mennesker med
Autisme og Asperger syndrom.
Foreningen inviterte foreleserne Karen Inge Halkier, Universitetet i København, Johan
Kaggestad, Modum Bad og Wenche Fossen, Eikelund kompetansesenter som bidro
med kunnskaper om idrettens positive virkning på mennesker generelt, og på
mennesker med autisme- og Aspergerproblematikk spesielt. Foreleserne viste til
forskningsresultater fra Danmark, Norge og Japan.
Det er få kommuner og organisasjoner i dag som tilbyr idrettsaktiviteter tilrettelagt for
barn og unge med autismeproblematikk. Dette ønsket Norsk Autismeforening, avd.
Hordaland å gjøre noe med, og i etterkant av seminaret besluttet styret å søke
prosjektmidler for å starte et prosjekt i Bergen, med fysisk aktivitet som et sentralt
element.
Wenche Fossen og Åse Stevnebø Hegrenæs fikk forespørsel om å være faglig
ansvarlige for et eventuelt prosjekt.
Professor Karen Inge Halkier og hennes medarbeider ved Universitetet i København,
idrettslektor Thomas Thomsen var sterkt medvirkende til at det første prosjektet i
Norge på dette området kom i gang.
I mars 1999 ble det arrangert et møte mellom Halkier, Thomsen, prosjektledelsen og
styret for Autismeforeningen i Hordaland for å drøfte muligheten av et prosjekt i
Bergen.
Styret i foreningen henvendte seg til Sandgotna bofellesskap, Loddefjord bydel med
forespørsel om å delta i prosjektet.
Foreldre ble invitert til et informasjonsmøte der Karen Inge Halkier sammen med
prosjektledelsen redegjorde for tanker og framdrift. 4 foreldrepar ønsket sine gutter
med i prosjektet, den yngste var 13 år og den eldste var 29 år.
Barn og unge med autismeproblematikk skiller seg ofte ut som hyperaktive eller
hypoaktive, og de har et bevegelsesmønsteret som ofte er anspent og preget av
stereotype bevegelser.
Vår tanke er at denne gruppen vil ha utbytte av trening i form av styrke, kondisjon og
utholdenhet, noe som trolig vil gjøre det lettere å mestre dagliglivets oppgaver og
hindre belastningsskader.
Likeledes mener vi at sansemotorisk trening vil bedre kjennskap til egen kropp, få
bedre kontroll, gi stimulans, velvære og glede - totalt sett vil de kunne oppnå en
generell helsegevinst.
Gjennom prosjektet ønsket vi å se om tilrettelagt fysisk aktivitet vil føre til økt aktivitet
på fritiden, gi utøverne mulighet til å aktivisere seg i et fellesskap og ikke minst på sikt
å få fysisk aktivitet inn i organiserte former.
6