Kvinner, Liv og Vann - IKFF

12
medfører de tunge børene stor fare for belastningsskader.
Det hindrer særlig jentenes mulighet
for skolegang og utdannelse, og kvinners mulighet
for inntektsgivende arbeid. Er det lang vei til
vannkilden og familien må velge mellom å sende
barn på skolen eller etter vann, vil særlig jentene
bli holdt hjemme for å hjelpe til med å hente
dagens vannbehov.
det er derfor viktig at deres behov ivaretas. Kvinner
må trekkes med i alle ledd av beslutningsprosesser
som gjelder vannforvaltning. De er viktige samtalepartnere
både i planleggingsarbeidet, når det
gjelder hvordan ressursene skal forvaltes og
hvilken løsning det skal satses på.
Kvinners deltakelse
Kvinners manglende deltakelse i samfunnets
beslutningsprosesser gjelder også for mange
industriland, men er enda mer tydelig i utviklingsland.
Dette gjelder ikke bare innenfor vann- og
sanitærområdet, men oftest innen alle samfunnsfelt,
fra politisk deltakelse, skole/utdanning,
bygging av veier, industri, gruver, dammer,
forurensing, miljøspørsmål, helse osv.
Det er menn som velger krig som løsning på
konflikter, mens det oftest er kvinnene som bærer
de tyngste børene i konfliktsituasjoner og som må
ta ansvar og rydde opp i etterkant. Kvinner er ofte
fratatt muligheten til å delta, eller blir lett skjøvet
ut når beslutninger skal tas, og deres medvirkning
blir begrenset til å være familiens omsorgspersoner.
De har ansvar for hus og hjem, skaffe
mat og vann, stelle dyr og ta seg av barn og andre
som trenger omsorg. Manglende deltakelse i
beslutningsprosesser innebærer at deres stemme
ikke blir hørt, og at det svært ofte velges løsninger
som ikke er til deres beste, og der kvinner både
ville valgt og prioritert annerledes.
Kvinner og unge jenter må være aktive deltakere i
vann- og sanitærprosjekter hvis disse skal bli vellykket
for hele befolkningen. Derfor er det helt
nødvendig at likestillingsperspektivet tas med når
NGOer, FN, lokale regjeringer eller lokalsamfunn
utarbeider sine prosjekter.
Kvinner er familiens vannforsørgere, og er de mest
kunnskapsrike når det gjelder vann på lokalnivå.
Det er kvinnene som vet, og ofte bestemmer,
hvilke vannkilder som skal brukes til hvilke formål,
og når det må spares eller tas spesielle hensyn på
grunn av redusert eller manglende vanntilgang. En
vanskelig vannsituasjon, særlig mangel på rent
drikkevann, er en enorm byrde for kvinnene, og
FN-resolusjon 1325 Kvinner, fred og
sikkerhet
Denne resolusjonen ble enstemmig vedtatt av
Sikkerhetsrådet 31. oktober 2000. Den er bindende
for alle FNs 192 medlemsland, og slår fast at
kvinner har rett til å delta på alle beslutningsnivåer
i nasjonale, regionale og internasjonale institusjoner
som skal forebygge, håndtere og løse konflikter,
og bidra til gjenoppbyggingen.
Kvinneorganisasjoner og kvinnegrupper over hele
verden har tatt denne resolusjonen i bruk for å
fremme sine rettigheter lokalt og nasjonalt i
forhold til krig og væpnet konflikt, og i arbeidet for
demokratibygging og for bedret styresett. God
forvaltning av vannressurser er en vesentlig
forutsetning for positiv utvikling, som vi har gitt
eksempler på i dette kapitlet. En del regjeringer har
utarbeidet handlingsplaner for gjennomføring av
SR 1325 i sine land, og flere er i gang. Slike
handlingsplaner er gode redskaper for de som vil
følge med på hvordan myndighetene gjennomfører
sine forpliktelser og påvirke dem i riktig retning.