Kvinner, Liv og Vann - IKFF

38
antakelig større. Anslaget er at i 2035 vil 60% av
verdens befolkning bo i storbyer. Vannbehovet
øker ikke bare på grunn av befolkningsveksten,
men også med økt levestandard, tjenesteyting og
industri. Problemet kan løses enten ved å bringe
inn ferskvann fra kilder et annet sted, ved avsalting
av havvann eller ved gjenbruk, dvs. rensing. I
storbyer som Singapore og Tokyo brukes renset
avløpsvann til industriformål, jordbruk, våtmark,
parkanlegg, idrettsarenaer, bekker og dammer osv.
Det kan også benyttes til å hindre at grunnvannet
synker så saltvann trenger inn. Israel gjenbruker
allerede over 65% av sitt kommunale avløpsvann til
matproduksjon. California gjenbruker over 400
millioner m3, og dette kan femdobles i løpet av 25
år. Andre eksempler er vann fra Rhinen som renses
og brukes til drikkevann. Gjenbruk av vann er
økonomisk konkurransedyktig i forhold til avsalting.
Men fortsatt har mange motforestillinger
mot å drikke renset avløpsvann.
Avsalting
Denne teknikken har vært kjent i langt mer enn
100 år, men det har ikke vært økonomisk lønnsomt
før i det siste. Nå produseres det over 20 millioner
m3 ferskvann daglig fra sjøvann, men dette er bare
et par promille av verdens totale vannforbruk pr.
dag. Avsaltet vann kan brukes både som drikkevann,
til industri og jordbruk osv. Det er særlig i
Midtøsten at denne metoden benyttes. I Saudi-
Arabia og på Malta utgjør avsalting tilsammen 70%
av kapasiteten. Malta får halvparten av sitt behov
for ferskvann fra avsalting. Singapore, som mange
andre steder, er avhengig av en kombinasjon av
flere metoder for å skaffe nok vann til sine
innbyggere. En av dem er lokale vannreservoarer
og små innsjøer, der nedbør fanges opp under de
kortvarige tropiske regnskyllene. For det andre har
de en vannavtale med Malaysia som utløper i
2011. Digre rør frakter vann fra Johor til Singapore,
og de betaler bare 5 øre pr.4.500 liter vann. Denne
vannkontrakten ønsker ikke Singapore å måtte
fornye, fordi de forventer å måtte betale langt mer
pr. liter. Den tredje metoden er rensing og
gjenvinning av brukt vann, slik at tidligere kloakk
også kan benyttes som drikkevann. Vannet er så
rent at elektronikkindustrien, som har behov for
spesielt rent vann, benytter det. Den siste
metoden som i økende grad vil bli benyttet er
avsalting av havvann. Det er denne metoden
Singapore håper at skal kunne erstatte den delen
av vannavtalen som utløper i 2011. Den neste
kontrakten med Malaysia løper til 2061, og målet
er at heller ikke denne avtalen trenger å forlenges.
Osmose
Den teknikken som nå er mest aktuell ved avsalting
er omvendt, eller revers osmose. Osmose er en
naturlig prosess. Har man to tanker med forskjellig
saltkonsentrasjon, vil vann med lav saltoppløsning
strømme gjennom en membran over i beholderen
med en høyere konsentrert saltoppløsning. Membranen
skiller de små vannmolekylene fra saltmolekylene
som er større, og dermed filtreres
saltet bort. Osmotisk balanse oppnås når saltkonsentrasjonen
er lik i begge tankene. Osmoseprosessen
vil føre til en nivåforskjell i tankene når
det oppnås osmotisk balanse, selv om væskemengden
i utgangspunktet var lik. Nivåforskjellen
på de to tankene kalles det osmotiske trykket.
Ved å sette på et høyere trykk enn det osmotiske
trykket på den tanken som har størst konsentrasjon
av salt, kan prosessen reverseres. Saltvann
med høy konsentrasjon passerer membranen og
strømmer over til den mindre konsentrerte saltoppløsningen.
På denne måten blir vannet
avsaltet.
Når elvene renner ut i de salte havene, skapes det
store mengder kjemisk energi, som kan utnyttes til
energiproduksjon.
Foreløpig er prisen ved avsalting langt høyere enn
vanlig vannforsyning fra elver og grunnvann. Det vil
sikkert komme forbedret teknologi som en følge av
økt vannknapphet, og det vil antakelig også medvirke
til mer konkurransedyktige priser. Men
mange forskere mener at avsalting på sikt ikke er
en bærekraftig løsning. Økende saltinnhold i Rødehavet
og i jordsmonnet er allerede påvist, og de
frykter følgene for miljøet på sikt. I Norge ser vi at
salting av veiene har medført at nye arter overtar i
grøftekantene, fordi jorda har for høyt saltinnhold