Kvinner, Liv og Vann - IKFF
Kvinner, Liv og Vann - IKFF
Kvinner, Liv og Vann - IKFF
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
34<br />
Gammel vannteknol<strong>og</strong>i billigst <strong>og</strong> best<br />
Mange av de nye prosjektene for vannforvaltning<br />
har vært mislykket fordi de ikke har tatt hensyn til<br />
lokal kunnskap. Dette har endret seg de siste<br />
årene. Forskere <strong>og</strong> utbyggere har fått øynene opp<br />
for tradisjonell vannhøsting, som ofte bygger på<br />
mange tusen år gammel kunnskap <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>i, <strong>og</strong><br />
stadig er i bruk. Det viser seg at ny teknol<strong>og</strong>i ikke<br />
nødvendigvis er det beste.<br />
Mange av dammene i Ecuador har vært i bruk<br />
sammenhengende i fire tusen år, <strong>og</strong> vil fortsette å<br />
være i bruk. Damanlegg, kalt ”albarradas”, ble<br />
utviklet <strong>og</strong> driftet av lokale indianere på halvøya<br />
Santa Elena, <strong>og</strong> anleggene betraktes av dem som<br />
etniske ikoner. Området har halvtørt klima <strong>og</strong><br />
mangler grunnvann. Det kommer regn, men med<br />
lange tørkeperioder i mellom. Samling <strong>og</strong> distribuering<br />
av regnvann har vært, <strong>og</strong> er helt avgjørende<br />
for bosetting <strong>og</strong> for å sikre at landsbygda kan<br />
overleve til neste regnværs periode.<br />
Området har vært kartlagt for å få en bedre<br />
forståelse av systemet. Man fokuserer på lokal<br />
småskala vannforvaltning. Oppsamlingsstedet ser<br />
ut som en liten naturlig dam, <strong>og</strong> det trodde man<br />
<strong>og</strong>så de var, inntil forskere fant ut at de var<br />
menneskeskapte. De representerte en veldig<br />
gammel <strong>og</strong> komplisert teknol<strong>og</strong>i. Dammene eller<br />
beholderne bygges fra 50 m. i diameter <strong>og</strong> oppover<br />
<strong>og</strong> med en dybde på rundt 3 m, <strong>og</strong> så ledes regn <strong>og</strong><br />
elvevann inn. Dammene overlever de tropiske<br />
regnstormene, <strong>og</strong> det er forskjellige damtyper for<br />
husdyr, drikke <strong>og</strong> matlaging. Sand <strong>og</strong> plantede<br />
vannplanter sørger for at vannet er rent <strong>og</strong> sunt.<br />
Fisk spiser planterøttene <strong>og</strong> forhindrer dermed<br />
overvekst. I tillegg spiser de moskitolarver, slik at<br />
forekomsten av malaria begrenses. De bidrar <strong>og</strong>så<br />
til å sikre biodiversitet i området. Kartlegging av de<br />
rundt 250 dammene har vist hvor viktig det er å<br />
lære av lokalbefolkningens kunnskap om natur <strong>og</strong><br />
ressursforvaltning.<br />
Lokalpolitikere er blitt mye mer bevisst på disse<br />
gamle metodene som er utmerkede løsninger på<br />
vannmangel. Stadig oftere tilbyr de hjelp, slik at<br />
innbyggerne kan få renset gamle anlegg <strong>og</strong> sette<br />
dem i drift igjen. Det bygges <strong>og</strong>så nye etter<br />
gammel oppskrift, mens noen er videreutviklet <strong>og</strong><br />
modernisert. Kunnskapen hadde de lokalt, <strong>og</strong> det<br />
var den nasjonale regjeringen som trengte opplæring,<br />
<strong>og</strong> ikke motsatt. Med noen lokale variasjoner<br />
er dette systemet kjent <strong>og</strong> i bruk fra Mexico<br />
i nord til Argentina i sør.<br />
Høsting av regnvann<br />
Jal Swara ved Center for Science and Environment i<br />
New Delhi har dokumentert Indias tradisjonelle<br />
høsting av regnvann <strong>og</strong> elvevann. I år 2001 kom en<br />
bok som omhandler praktisk vannhøsting, <strong>og</strong> målet<br />
er å gjøre denne kunnskapen til allemannseie.<br />
I tillegg til vannsamling fra tak til cisterne kan vann<br />
fra innkjørsler <strong>og</strong> andre asfalterte <strong>og</strong> tette områder<br />
renses før lagring i eks. underjordisk tank. Oppdemming<br />
av bekker <strong>og</strong> leding av flomvann er mye<br />
brukt, men det finnes <strong>og</strong>så andre moderne <strong>og</strong><br />
andre gamle metoder. Regnvann kan samles i et<br />
stativ, som ser ut som en omvendt paraply med<br />
diameter på 1,9 m. eller mer, med hull i midten.<br />
Dette fores med plastduk <strong>og</strong> settes ned i en form<br />
for bøtte. Dette regnvannet er rent nok til<br />
drikkevann. Fra denne bøtta går en ledning slik at<br />
overløpsvann går videre til en større beholder, <strong>og</strong><br />
kan ledes videre via en sil til en sementbeholder<br />
for lagring. <strong>Vann</strong>et egner seg til husdyr <strong>og</strong> vanning<br />
av dyrket mark. Teknikken likner det som nå<br />
benyttes i større skala i New York.<br />
Regnsamling i New York<br />
Bodo-stammen <strong>og</strong> andre Indiske stammer bruker<br />
bambusrør for å lede vann fra individuelt eide<br />
dammer til dyrket mark. 18-20 liter går gjennom<br />
systemet i minuttet, <strong>og</strong> reduseres til 20 til 80<br />
dråper når det når åkrene. Bambusrør med<br />
forskjellig diameter brukes <strong>og</strong>så til å lede <strong>og</strong><br />
fordele vann til dyrkingsområder langs åser, ofte<br />
med 4 eller 5 stadier i fordelingen.<br />
Risdyrking kan skje i terrasser, der både overflatevann<br />
<strong>og</strong> grunnvann kan benyttes i et såkalt<br />
Apartani system. Det er laget terrasser som er delt<br />
med 0,6 m høye jord dammer, forsterket med<br />
bambus rammer. Alle dammene har et inngående<br />
<strong>og</strong> et utgående løp, <strong>og</strong> terrassene kan oversvømmes<br />
eller tørke opp ved å åpne eller lukke<br />
vanntilførselen. Elvevann blir samlet i dammer som<br />
har vegger som er 2 – 4 m høye, <strong>og</strong> er 1 meter