Kvinner, Liv og Vann - IKFF

34
Gammel vannteknologi billigst og best
Mange av de nye prosjektene for vannforvaltning
har vært mislykket fordi de ikke har tatt hensyn til
lokal kunnskap. Dette har endret seg de siste
årene. Forskere og utbyggere har fått øynene opp
for tradisjonell vannhøsting, som ofte bygger på
mange tusen år gammel kunnskap og teknologi, og
stadig er i bruk. Det viser seg at ny teknologi ikke
nødvendigvis er det beste.
Mange av dammene i Ecuador har vært i bruk
sammenhengende i fire tusen år, og vil fortsette å
være i bruk. Damanlegg, kalt ”albarradas”, ble
utviklet og driftet av lokale indianere på halvøya
Santa Elena, og anleggene betraktes av dem som
etniske ikoner. Området har halvtørt klima og
mangler grunnvann. Det kommer regn, men med
lange tørkeperioder i mellom. Samling og distribuering
av regnvann har vært, og er helt avgjørende
for bosetting og for å sikre at landsbygda kan
overleve til neste regnværs periode.
Området har vært kartlagt for å få en bedre
forståelse av systemet. Man fokuserer på lokal
småskala vannforvaltning. Oppsamlingsstedet ser
ut som en liten naturlig dam, og det trodde man
også de var, inntil forskere fant ut at de var
menneskeskapte. De representerte en veldig
gammel og komplisert teknologi. Dammene eller
beholderne bygges fra 50 m. i diameter og oppover
og med en dybde på rundt 3 m, og så ledes regn og
elvevann inn. Dammene overlever de tropiske
regnstormene, og det er forskjellige damtyper for
husdyr, drikke og matlaging. Sand og plantede
vannplanter sørger for at vannet er rent og sunt.
Fisk spiser planterøttene og forhindrer dermed
overvekst. I tillegg spiser de moskitolarver, slik at
forekomsten av malaria begrenses. De bidrar også
til å sikre biodiversitet i området. Kartlegging av de
rundt 250 dammene har vist hvor viktig det er å
lære av lokalbefolkningens kunnskap om natur og
ressursforvaltning.
Lokalpolitikere er blitt mye mer bevisst på disse
gamle metodene som er utmerkede løsninger på
vannmangel. Stadig oftere tilbyr de hjelp, slik at
innbyggerne kan få renset gamle anlegg og sette
dem i drift igjen. Det bygges også nye etter
gammel oppskrift, mens noen er videreutviklet og
modernisert. Kunnskapen hadde de lokalt, og det
var den nasjonale regjeringen som trengte opplæring,
og ikke motsatt. Med noen lokale variasjoner
er dette systemet kjent og i bruk fra Mexico
i nord til Argentina i sør.
Høsting av regnvann
Jal Swara ved Center for Science and Environment i
New Delhi har dokumentert Indias tradisjonelle
høsting av regnvann og elvevann. I år 2001 kom en
bok som omhandler praktisk vannhøsting, og målet
er å gjøre denne kunnskapen til allemannseie.
I tillegg til vannsamling fra tak til cisterne kan vann
fra innkjørsler og andre asfalterte og tette områder
renses før lagring i eks. underjordisk tank. Oppdemming
av bekker og leding av flomvann er mye
brukt, men det finnes også andre moderne og
andre gamle metoder. Regnvann kan samles i et
stativ, som ser ut som en omvendt paraply med
diameter på 1,9 m. eller mer, med hull i midten.
Dette fores med plastduk og settes ned i en form
for bøtte. Dette regnvannet er rent nok til
drikkevann. Fra denne bøtta går en ledning slik at
overløpsvann går videre til en større beholder, og
kan ledes videre via en sil til en sementbeholder
for lagring. Vannet egner seg til husdyr og vanning
av dyrket mark. Teknikken likner det som nå
benyttes i større skala i New York.
Regnsamling i New York
Bodo-stammen og andre Indiske stammer bruker
bambusrør for å lede vann fra individuelt eide
dammer til dyrket mark. 18-20 liter går gjennom
systemet i minuttet, og reduseres til 20 til 80
dråper når det når åkrene. Bambusrør med
forskjellig diameter brukes også til å lede og
fordele vann til dyrkingsområder langs åser, ofte
med 4 eller 5 stadier i fordelingen.
Risdyrking kan skje i terrasser, der både overflatevann
og grunnvann kan benyttes i et såkalt
Apartani system. Det er laget terrasser som er delt
med 0,6 m høye jord dammer, forsterket med
bambus rammer. Alle dammene har et inngående
og et utgående løp, og terrassene kan oversvømmes
eller tørke opp ved å åpne eller lukke
vanntilførselen. Elvevann blir samlet i dammer som
har vegger som er 2 – 4 m høye, og er 1 meter