Miljø og helse i skolen (pdf) - Helsedirektoratet

42Bestemmelsen i § 15 utfylles av forskrift om fastsettelse av tvangsmulkt gitt avSosialdepartementet (nå Helse- og omsorgsdepartementet) 10. oktober 1988med hjemmel i folkehelseloven § 15 tredje ledd. Forskriftens § 3 med merknadfastslår at hvis det allerede er oppstått forhold ved en virksomhet som medførerfare for helseskade, skal tvangsmulkt ikke anvendes isteden for stansing.Kommunen har i slike tilfeller plikt etter folkehelseloven § 16 til å stanse virksomheten.StansingEtter bestemmelsen i folkehelseloven § 16 har kommunen en plikt til å stansevirksomhet eller aktivitet eller deler av denne dersom det oppstår forhold knyttettil virksomhet eller eiendom som medfører overhengende fare for helseskade.Stansingen skal da gjelde inntil forholdene er rettet. Stansing kan gjennomføresmed bistand av politiet. Kommunelegen har også her ved tidsnød kompetanse tilå handle på kommunens vegne, jf. § 9 annet ledd.Tilbakekall av godkjenningGodkjenningsmyndigheten kan i alvorlige saker tilbakekalle godkjenningen aven skole, jf. folkehelseloven §10 og forvaltningsrettens alminnelige vilkårslære.Konsekvensene av et tilbakekall blir de samme som konsekvenser ved manglendegodkjenning (se veiledning til § 6 Krav om godkjenning).DispensasjonKommunen har en viss anledning til å unnta fra kravene i forskriften permanenteller midlertidig ved å gi dispensasjon. Forskriftens bestemmelser er i storutstrekning utformet som funksjonskrav. Dette gir store muligheter for fleksibleløsninger med lokale tilpasninger og minsker behovet for å gi dispensasjoner.Mange av funksjonskravene er så grunnleggende at det vanskelig kan bli tale omå dispensere fra dem. Det gjelder f. eks. det generelle kravet i § 7 om at virksomhetersom omfattes av forskriften, skal være helsemessig tilfredsstillende, og § 14første ledd hvoretter barnehagen skal planlegges og drives slik at skader ogulykker forebygges.I merknader til forskriftens § 26 heter det bl.a.: «Bestemmelsen om dispensasjoner inntatt for ikke fullstendig å utelukke muligheten av å gjøre unntak i enkeltesærskilte tilfeller. Bruken av dispensasjon skal være restriktiv og forbeholdt dehelt særskilte og enkeltstående tilfeller. Det bør ikke dispenseres fra krav somutgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften, og det skal ikkedispenseres fra større deler av forskriften samlet.»Dessuten har daværende Sosial- og helsedepartementet klargjort at det ikke skaldispenseres fra røykeforbudet i § 18.Dispnsasjonsadgangen er nå ytterligere strammet inn ved Helse- og omsorgsdepartementetsrundskriv I-1/2012 (nevnt over) hvor følgende blant annetfremgår: «Dispensasjonshjemmelen gir mulighet for å gjøre unntak i enkeltesærskilte tilfeller og skal praktiseres strengt. Det kan ikke gis dispensasjon forkrav som utgjør et hovedformål eller en hovedintensjon med forskriften. Foreksempel vil det ikke være aktuelt å dispensere fra kravet om tilfredsstillendeinnemiljø i § 19 ved for høy radonkonsentrasjon.»