Nr 1 - Fellesforbundet

Reisebrev forts.lyser bedriften. TgM har ikke hatt mulighettil å sjekke om dette stemmer.Arbeidstida er 40 timer pr. uke på alleskift. Trykkmaskinene går 24 timer idøgnet 7 dager i uka på fire skift. På binderietvarierer det mellom bare dagtid ogtreskift fra maskin til maskin. Latvisklovgivning gir de ansatte 50 % tilleggpå nattskift og all overtid betales med100 % tillegg. Lønna er bygd opp med enfast grunnlønn pluss en bonus for hvormye man produserer. For trykkere ogfalsere er det for eksempel et tillegg forhvert ark man får igjennom på skiftet.Bedriften holder arbeidstøy og verneutstyr,og betaler helseforsikring for sineansatte. Bemanninga på maskinene så uttil å være god; det er lenge siden TgMhar sett arkmaskiner bemannet med totrykkere!De ansatte i produksjonen må føre nøyaktigelister over forbrukt tid på hverjobb gjennom et tidsregistreringssytem.- Vi har veldig dedikerte medarbeideresom gjør en stor innsatts for bedriften,sier Bulma. Det er blant annet takketvære dem vi har hatt en sånn voldsomvekst. Gjennomsnittsalderen er ca. 35 år,og vi har stadig kontakt med folk somønsker å jobbe for oss.Deler av Den ene av to produsksjonshaller ved lavonia Print.! FAKTA OMLATVIA:Folketall:pr. 1.1.2010 2,2 millionerBNP Per iNNBygger:(PPS) 2008 57,3 eU27=100realvekSt BNP:Fremskrivning for 2009 -18 prosentarBeidSledighet:November 2009 (sesongjustert)22,3 prosentorgaNiSaSjoNSgrad:16 prosentdekNiNg av kollektiveavtaler:20 prosent6TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

Et lite Grafisk ForbundDet latviske grafiske forbundeter ganske nytt, og ikke veldigstort, i et land som sliter økonomisk.TgM har møtt lederen,Aldis Misevics.Av Kjetil LarsenDet opprinnelige Grafiske Forbundet iLatvia har røtter tilbake til 1805, og erett av Europas eldste. Men som hele fagbevegelseni Øst-Europa ble også detgrafiske forbundet i Latvia en del av detSovjet-kommunistiske styret etter krigen,og sleit derfor med lav tillit blantfolk etter at muren falt.Det finnes fremdeles rester igjen av detteforbundet, Book Industry Trade Union –LgrAS, men dette er helt marginalisertog opprettholdes kun fordi noen tidligeretillitsvalgte har et håp om at forbundetskal få tilbakeført noen eiendommerde ble fratatt, i følge våre kilder i latviskfagbevegelse. Det har vært umulig å fåkontakt med dette forbundet.Ny startAldis Misevics arbeidet for den latviskefagbevegelsen rett etter muren falt, ogjobba mye med å skaffe kontakter i vestenog å lære deres metoder å drive friog uavhengig fagbevegelse på. Aldis ledernå det latviske forbundet for ansatte ikultursektoren (LKDAF), som er tilsluttadet latviske LO (LBAS).For noen år siden blei Milsevics spurt avtidligere medlemmer av det gamle grafiskeforbundet om han kunne hjelpe tilå starte noe nytt. Det ville han og det nyegrafiske forbundet i Latvia (LPNA) sådagens lys i 2008. Han er nå leder bådefor kulturarbeiderforbundet og grafiskforbund. LPNA har i dag ca. 100 medlemmer.Aldis Misevics antar at det jobberca. 3000 personer i grafisk sektor iLatvia, så organisasjonsgraden er nede i3,3 %. LPNA har et visst samarbeid medden grafiske arbeidsgiverorganisasjoneni Latvia som har 48 medlemsbedrifter.Han kjenner også godt til Lavonia Print,og kan bekrefte at de som jobber der harbedre forhold enn noe annet sted i bransjen.– Det er vanskelig å få medlemmerder. Noen har vært medlemmer tidligere,men har meldt seg ut. På tross av atledelsen sier de er positive til fagbevegelsener folk redde for at de kan mistejobben hvis de organiserer seg, og det erdet ingen som vil risikere. På sikt håpervi å få medlemmer på bedriften.Svart arbeidNoe som fortoner seg veldig ukjent foross er de store problemene med svart arbeidi grafisk sektor i Latvia. Flere bedrifterbetaler ikke skatt og betaler deansatte kontant. Dette gjør at skatteinngangeni Latvia blir lav, det blir dårligmed pensjonspoeng for de ansatte oggjør det lettere for kriminelle elementerå operere i bransjen.Aldis Misevics sier at de helst hadde settat alle fikk hvit betaling, men sånn somden økonomiske situasjonen i Latvia ernå er folk glad bare de har en form forinntekt. Det fører også til at veldig fåtørr å kjempe for rettighetene sine.- Vi har en lang vei å gå og har store utfordringer,men håper det vil bli lettere ådrive fagforening når vi kommer opp avden økonomiske bølgedalen vi er inne i.Jeg håper også på å utvide det internasjonalesamarbeidet, avslutter Misevics.Tariffavtale i Allkopipå FornebuLesere av Typografiske Meddelelservil huske at det falt store og bitre ordi forbindelse med OGF sitt forsøk påå tegne tariffavtale i Allkopi. På dennetida i 2008 endte konflikten medet brev fra direktøren i Allkopi omat Fellesforbundet var velkomne til åverve medlemmer, og tegne tariffavtalei alle konsernets avdelinger.Før denne erklæringer hadde det værtpresseoppslag med sitater som: «Fellesforbundeter et fremmedelement»og Allkopi driver fagforeningsknusing.»Etter at roen senket seg har Fellesforbundettegnet tariffavtale med AllkopiGardermoen og på ny startet arbeidetmed verving av medlemmer.Avdelingen vår har som politikk atvi vil ha flere medlemmer enn avtaleverketkrever før vi krever tariffavtalei bedriftene, fordi vil ha en klubbsom kan være en kraft på arbeidsplassen.I Allkopi på Fornebu har nå OGF, ogspesielt vår organisasjonsarbeider,fått medlemstallet opp i 11, noe somgjorde at vi mente tiden var kommetfor avtale.«Vi i den nåværende ledelsen, hverkeni konsernet eller i avdelingen påFornebu har noen ? betenkelighetermed å inngå en slik avtale med Fellesforbundet,og vil selvfølgelig haordnede forhold på våre arbeidsplassermed en klart definert klubb ogforholde oss til.»Det er vel en del av bildet at ny ledelseogså gir nye standpunkter, ogvi har nå andre problemer og forholdeoss til enn å bekjempe fagbevegelsen,sier administrerende direktør ChristianPaulsen videre. Vi har nå ogsåtenkt å bli medlemmer i Opplæringskontoret,for å få struktur på, og hjelpmed opplæring, og ville satt stor prispå om de eller OGF kunne initiert enoppstart av en opplæring for digitaltrykkere.Et av trofaste medlemmer på Fornebu,Terje Hosle er ikke mindre entusiastiskved nyheten om at bedriftenhar undertegnet tariffavtalen. Vi erselvfølgelig beredt til samarbeid ogdialog nå også, men først og fremst ervi beredt til å bruke den mulighetentariffavtalen gir oss til å bli tatt på alvor,og til innflytelse aktivitet.”TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 7

MBLsatser:E-avisa kommeri rekordfart!E-boka har vært kjent en tidog har fått et marked. Avis- ogukebladbransjen sliter med åtjene penger på nett, og sermot lesebrettene for å tjenepenger på digitale redaksjonelleprodukter. 10 mediehuser med på lesebrettprosjekteti regi av MediebedriftenesLandssammenslutning (MBL).Av Kjetil Larsenhar dette liten kommersiell betydning,sier Rohde. – For magasiner og ukebladervil det kanskje stille seg litt annerledes.LeselighetMange stiller seg også skeptisk til omlesebrett er egnet for norske aviser ogukeblader, med en tradisjon for mer bilde-og fargebruk enn resten av verden.Dagens lesebrett er laget for primært ågjengi svart tekst.De 10 mediehusene som deltar i MBLslesebrettprosjekt er: Aftenposten,A-pressa, Budstikka, Dagens Næringsliv,Edda Media, Hjemmet Mortensen,Nationen, Polaris, VG og Vårt Land.Mikal Rohde er tidligere direktør i Schibsted-konsernet,og nå engasjert av MBLfor jobbe med prosjektet:- Arbeidet startet opp i november 2009med å finne ut hvilke av mediehusenesredaksjonelle produksjon som egnet segtil lesebrettpublisering. Så langt har vikommet til at ved å bruke PDF-teknologi,og gjennom noen prosesser få konvertertinnholdet over til Epub format(det samme som norsk bokdatabase vilbruke) er det mest hensiktmessige oggjør at vi kan bruke det meste av stoffet.Her har vi blant annet samarbeidet medfirmaet Solidam i Holland som er langtfremme på dette. De bruker også indiskeunderleverandører der det må manuelleoperasjoner til for å få et tilfredsstillenderesultat.Mye tid har gått med til å utrede de teknologiske,men Rohde håper at man vilkunne presentere noen produkter for lesebrettover påske. I løpet av året skal detogså startes storskala testing, med noenhundre ulike lesebrettMBL ønsker en løsning som kan passefor ulike mediehus. Fra små lokalavisermed begrensa ressurser til de største ilandet. Bransjen ønsker også og kunnepresentere seg samlet når man skal prøveå få avtaler med de store aktørene pålesebrettmarkedet som; Amazone, Appleog Google.VerdiskapningenEn av de store utfordringene knytta tillesebrett er at nettopp disse har nærmestmonopol på distribusjonen til brettene.Amazone har sagt at de skal ha rundt70 % av utsalgsprisen på det de selger tilsin Kindle. Google vil distribuere mot30 %, og Apple vil også ha en drøy delav kaka.- For deltagerne i prosjektet er det viktigå sitte igjen med mest mulig av verdiskapningen,sier Rohde. Det er klartdigital distribusjon også koster penger,men det virker ikke urimelig at mediehuseneskal sitte igjen med en større del nårde ikke har utgifter til trykk og distribusjonsom papirprodukter. Utsalgsprisentil leserne bør også være noe lavere ennpå papiraviser.KopisperreSpørsmålet om kopieringssperre (DRM)dukker alltid opp når det er snakk om digitalemedier. De som er med i dette prosjektethar litt ulike holdninger til dette.Noen ønsker full kontroll, og høy beskyttelsepå sitt produkt, men de flesteser ut til å ville nøye seg med såkaltsosial DRM. Det vil si at du må oppgihvem du er og hvem du evt. deler produktetmed.- De fleste tror ikke dette med fildelingblir noe stort problem for aviser. Stoffether er ferskvare og er aktuelt akkurat nårdet legges ut. Om noen velger å dele detmed andre utover dagen eller dagen etter- Teknologi med E-farge finnes, og vilgarantert utvikles videre. MBL tror atlesebrettet er en teknologi som avis- ogukebladlesere vil bruke i stort omfang iframtida. Utfordringen blir å gjøre detlike enkelt og hverdagslig som å kjøpeen avis i dag, avslutter Mikal Rohde iMBLs lesebrettprosjekt.- Ingen umiddelbartrusselAv Kjetil Larsen- Jeg vurderer ikke aviser på lesebrettsom noen umiddelbar trusselfor papiravisene, sier ØysteinSimensen leder for den grafiskeklubben i VG. - For ca et år sidenhadde adm.dir. i VG, Torry Pedersen,en gjennomgang av digitalesatsingsområder for VG. Da bleinyhetstjenester på mobil trukketfram, ikke lesebrett.VGs grafiske klubb er ikke involverti arbeidet med aviser på lesebrett,men blir holdt orientert.Simensen har heller ikke fått noensignaler om at denne satsinga kangi nye arbeidsoppgaver til grafikernei avisen.- Jeg tror aviser på lesebrett kanbli et supplement til papiravisen,på samme måte som mobiltelefortjenester,men man vet jo aldrihvordan teknologien utvikler seg,avslutter Simensen.8TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

Nytt fra byeNI VG var situasjonen den at det gikk motoppsigelser og strid på grunn av nedbemanningda forrige nummer gikk tiltrykkeriet. Det var manglende entusiasmefor ledelsens tilbud om sluttpakker,og heller ikke klubb eller OGF anbefalteat noen frivillig sluttet. På tross av dette,og på tross av bedriftens solide overskuddvalgte noen medlemmer å slutte.I DaGblaDet er det fortsatt drøftingerom nedbemanning, selv om det serut til at våre medlemmer ikke kommerdårligst ut denne gang er det en litentrøst for de som har vært under press iflere år.I DaGblaDtrykk er det lokal enighetom å drive videre på egenhånd medtotalt 45 årsverk. Det er noen saker påutvelgelse.I avdeling 850 er stemningen bra, menøkonomien er ikke som før. Selv om detikke er noen voldsom nedgang i medlemmer,er det kraftig fall i kontingentinntekter.Styret legger fram vedtaksforslag på avdelingensårsmøte, som innbærer driftmed underskudd i en treårsperiode, slikat ansettelsen av organisasjonsarbeiderkan evalueres.Hittil er styret veldig fornøyd, selv om etplussresultat når det gjelder antall yrkesaktivemedlemmer kan bli en tøff jobb,innebærer at noen er kontinuerlig utepå arbeidsplassene flere lyspunkt enn i2009.... og laNdetPålandetertrykkerietiHalDenarbeiDerblaD igjen utsatt for planerom nedleggelse. Som leserne sikkerthusker var det omtale av denne saken forbare et år siden i denne spalta. Den gangble styrets planer om nedleggelse av detlokale trykkeriet, ved innkalling av enekstraordinær generalforsamling stoppetav de lokale fag- og partiorganisasjonenesom utgjør majoriteten av eierne.Nå er ledelsen på ny på jakt etter trykkeriet,på tross av underskuddet fra 2008er snudd til et overskudd på 500 000 for2009.Heller ikke denne gang er saksbehandlingensom tatt ut av læreboka. Nårstyremøtet i februar, fattet det formellevedtaket, var dette uten at de ansattevar tatt med på råd, eller at saken bledrøft-et med de tillitsvalgte. Denne feilenhar styret erkjent, og nytt styremøteble innkaldt til 9.mars. I forkant av dettemøtet utalte den tillitsvalgte ved trykkeriet,Kent Bye, at de har god tro på etfor dem positivt vedtak, og at skeptikernekan overvinnes på tross av at styretsledelse går inn for at nedleggelsesvedtaketfra februar skal gjentas.De ansatte på sin side mener at styretstallgrunnlag som viser et budsjettunderskuddpå en million for 2010, er feil, ogde ansattes planer, som også inneholderinntekter fra avishuset, vil være det somseirer på styremøtet.Det spesielle med eiersituasjonen iHalden Arbeiderblad, er at A-pressa eier41,5 %, og at resten eies av lokale partilagog fagforeningerDet nye styremøtet 9. mars opprettholdtvedtaket fra februar om nedleggelse.Styrevedtaket fra forrige møte bledermed opprettholdt. Neste uke innkallesdet til eiermøte. Generalforsamlingenfår siste ord den 27. april.Urealistiske inntektsanslagForslaget til mindretallet var ikke spiseligfor flertallet i styret. Styreleder YngvarKarlsen sier mindretallet la fram etbudsjett for trykkeriet for 2011 som hananser som urealistiske inntektsanslag,fordi det ikke tar for seg helheten.– De vil også låne penger for å pusse oppog leie ut de to øverste etasjene. HA erikke i en posisjon der det kan lånes pengertil et eiendomsprosjekt, og HA harheller ikke noen kompetanse innen detteområdet, mener Karlsen, og fortsetter:– Vi skal lage en så god avis som mulig.Det er avisa styrets flertall vil konsentrereseg om.EiermøteNeste uke er det eiermøte i HaldenArbeiderblad. Der legges forslagenefram samtidig som det skal gis en orienteringom situasjonen HA står oppe i.Mindretallets Bjørn Larsen fra Fellesforbundetuttaler til NRK Østfold:– Jeg er skuffet, men vi har ikke gittopp kampen.styrespaltaSiden SiSt har Styret:- Vært representert på Trondheimskonferansenog Manifest sin årskonferanse.- Deltatt med fane på markering foranTinghuset i forbindelse med rettssakom allmenngjøring av tariffavtaler.- Deltatt med fane ved Opplysningen1881, i forbindelse med nedleggelse avdistriktskontor.- Arrangert merkeutdeling forjubilantene.- Arrangert møte for ledige medlemmer iSagveien.- Deltatt på mange av bedriftsklubbenesårsmøter.-Arrangert juletrefest med godt oppmøte.- Arrangert seminar for klubben vedPresis ferdiggjøring.TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 9

A-pressenvedtarsentralisert annonseproduksjon.Konsernledelsen vedtok, påbakgrunn av en rapport utarbeidetav to prosjektgrupper, å samle allannonseproduksjon i to sentre påLillestrøm og i Harstad.De ansatte i avisene har ikke fått svar på sentralespørsmål i disse rapportene, men prosessengår videre på tross av dette, og på trossav at den økonomiske gevinsten er redusert.Rapportene som er utarbeidet, som grunnlagfor saksbehandlingen, bygger på erfaringenemed denne type sentralisering som er gjennomførti Edda, og på nye tall om utgifter vedannonseproduksjon ved dagens modell.De ansatte på sin side har mange spørsmål demener de ikke har fått svar på gjennom rapportene,og mener også at lønnsomheten vedden framtidige modellen er tvilsom.De lokale tillitsvalgte, som også denne ganghar vært lite inne i bildet, har stilt spørsmålved framtida til de grafikere som fortsatt skalvære igjen for å arbeide med sideproduksjon.Det er også lokale aviser som alleredehar etablert lokalt samarbeid for annonseproduksjon,noe som heller ikke er omtalt i rapporten.Beslutningen er ikke fattet av styret, menav konsernledelsen, og har også på den bakgrunnutløst temmelig skarpe reaksjoner.Spesielt sterk har reaksjonen vært hos Fellesforbundetssine medlemmer i Midt-Norge,som også fikk Trondheimskonferansen medseg på et eget vedtak.Uavhengig av dette ruller saken videre, medet Pilotprosjekt som skal være i gang etterpåske, mens Fase 1 skal være startet senest1. september.Planene innebærer at; alle selskap skal væreimplementert i et av sentrene innenfor enperiode på tre år fra oppstarten i september2010.For å bidra til samarbeid, og avklaring avnoen juridiske spørsmål har Fellesforbundetnå innkalt klubber og avdelinger til et orienteringsmøtei Oslo i midten av mars.Grafisk svar på fugl Føniks–Naper:Konkursognydrift- Vi begynner nestenog bli vant til dette her,sier klubbleder ved NaperInformasjonsindustrigjennom en årrekke,Ingolf Sigurdsson.Onsdag 17. februarbegjærte styret i Naperoppbud, mandag 22.hadde de ny eier.Av Kjetil LarsenDet hadde vært kjent en stundat Naper Informasjonsindustria/s med rundt 45 ansatte sleitøkonomisk, men det kom somen overraskelse da de begjærteseg konkurs. De ansatte medfamilier så en utrygg framtidi møte; det er ikke flust medledige industriarbeidsplasseri Kragerø og omegn. Grafiskearbeidsplasser finnes nestenikke.Med dette i bakhodet startaklubben og bostyret å se etterløsninger for videre drift. Detvar ikke mange i det grafiskemiljøet i Norge som trodde detvar noe håp for bedriften.Ny eierDet meldte seg tre interessenter:Ålgård Offset, Aktietrykkerietog svenske JMS Mediasystems.Etter å ha sett på planenetil de ulike aktørene synes detsom JMS var mest seriøs.JMS har tidligere drevet JMSRulloffset (tidl. Elanders/Fabritius) og JMS Digitaltrykki Norge. Begge disse selskapeneble lagt ned for noen år siden,og produksjonen overførttil Sverige.I følge klubbleder IngolfSigurdsson virker det som JMSvil satse langsiktig på bedrifteni Kragerø.Steffan Mannfalk, direktør iJMS Mediasystems, sier tilTgM at de vil starte forsiktigmed mellom 15 og 20 ansatte,for så å øke kapasiteten etterhvert som man får inn flerejobber. JMS ønsker å byggevidere på den kundeporteføljensom Naper hadde, i tillegg harJMS en del norske kunder somman vil kunne tilføre bedrifteni Kragerø.- Vi er veldig glade for at vifår videre drift i Kragerø, oghåper vi kan bygge opp tryggearbeidsplasser, avslutterSigurdsson.grafiskeTYPO-MEDDELELSERNeste nummer kommer iposten uke 22.TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 11

Hvor syke er vi?Nyheten eksploderte i media idesember 2009. Sykefraværethadde økt med 10 % i løpet avåret. Og ikke nok med det:I følge NRK og Dagbladet.nohadde sykefraværet her i landet«aldri vært høyere».Av Brita BørresenI ettertid har det nærmest vært en kampanjei media hvor det kan framstå somom det eneste som kan få oss unnasluntrendelatsabber tilbake på jobb er dårligeresykelønnsordning for enten arbeidsgivereeller arbeidstakere eller gjernebegge deler. Har vi virkelig blitt så innmarimye sykere i det siste at landet ikkelenger har råd til en ordentlig sykelønnsordning?Det legemeldte sykefraværet økte fra7,0 til 7,7 prosent i 2009. Dette er ikkesensasjonelle tall. Det var kanskje flereenn undertegnede som var hjemmeei uke med mulig svineinfluensa i fjorhøst? Så mye som en tredjedel av økningenskyldes antakeligvis svineinfluensaeller mistanke om denne. Manifest analyseslår fast i rapporten sin «Myter ogfakta om sykefravær» fra januar i år, at«sykefraværet er lavere enn på startenav 2000-tallet og ligger på omtrent sammenivå som da sykelønnsordningen bleinnført i 1978». NHO og Statistisk Sentralbyråsstatistikk fra 70- tallet til i dag,viser at fraværet har svingt opp og nedhele tiden. Det har i all hovedsak fulgtarbeidsløshetsprosenten. Ved lav ledighetgår fraværet opp, ved høy ledighetgår fraværet ned. Når det er mangel påarbeidskraft får også de sykeste jobb, ogdet er de som ryker ut først når arbeidsløshetenøker. Det kan også hende at dutenker deg om to ganger før du blir sykemeldthvis det er mange ledige som vilha jobben din.Sykefraværet har økt ganske kraftig framidten av 80- tallet til i dag. SSB menerat bortimot hele denne økningen kommerav flere kvinner og eldre i arbeid.Eldre har flere helseplager enn yngre ogpå 2000-tallet har de store etterkrigskulleneblitt eldre og dermed sykere, og endel også uføretrygda. Kvinner er ogsåmer syke. Grunnene er man ikke sikrepå, men sykdom i forbindelse med graviditetforklarer noe. Tunge løft i omsorgsyrkerog liten medbestemmelse overegen arbeidssituasjon kan være andreårsaker. Det er ingen som mener at detvil hjelpe velferdsstaten og norsk økonomiå sende kvinnene tilbake til kjøkkenbenkenav den grunn.I Norge har vi nesten verdens høyestesysselsetting. Det at vi har et godt sikkerhetsnettnår vi blir syke gjør at mangekan jobbe og bidra til verdiskapinga.Vi har høyere sykefravær enn nabolandavåre. Det har mye med forskjellige ordningerå gjøre, derfor blir ikke talla heltsammenlignbare. Norge har forholdsvisfå på arbeidsløshetstrygd, men flerepå sykepenger, rehabiliteringspengerog uføretrygd. Sverige har fått ned sykefraværetved å kaste folk over på a-trygdeller sosialstønad. Prosenten blir kanskjepenere, men arbeidsstokken blir ikkefriskere, bare fattigere. Men det er jo etannet budsjett.Utfordringa er å skape et arbeidsliv hvordet er plass til halte, skakke og smågale.Dette vil ikke få sykefraværsprosentenned (kanskje den til og med vil gåopp), men det vil styrke menneskeverdetfor mange som vil jobbe, men som ikkeklarer å yte 110 prosent, kanskje bare 20,det vil øke toleransen for annerledeshetog de vil bidra til økt verdiskapning. Deter sløseri med menneskelige ressursernår unge folk blir dytta over på uføretrygdfordi arbeidsgivere ikke tør å ansettedem og NAV ikke klarer å gi demet tilbud.Selv om det ikke blir gjort drastiske kutti sykelønnsordninga nå, har høyresidaog Ap lagt et godt grunnlag for framtidigekutt ved å overdramatisere fraværsøkningog mistenkeliggjøre trygdemottakere.Som fagbevegelse må vi være påvakt og være klare for å slåss for hardttilkjempa velferdsordninger.12TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

Witamy wnaszychzeregach! ✱Presis Grafiske Klubb er stiftet.Klubben har seks medlemmer,alle fra Polen.Av Kjetil LarsenPresis ferdiggjøring as ligger på Karihaugeni Oslo, vegg i vegg med KampenGrafisk, som også er majoritetseieri bedriften.Presis er en rein ferdiggjøringsbedriftog leverer tjenester som falsing, samling,stifting, skjæring og pakking.Bedriften har norsk daglig leder, selgerog «alt-mulig»-dame, ellers er de øvrigesyv ansatte fra Polen.FagorganiserteI fjor høst blei seks av syv i produksjonenmed i Fellesforbundet og Oslo GrafiskeFagforening. Grunnen til at demeldte seg inn var noe misnøye med bedriften,og at de ikke kom fram med sinesynspunkter overfor ledelsen. De villeogså vite mer om det norske arbeidslivet.Derfor dro (nesten) alle medlemmene avklubben, tolken Barbara Kosiak, lederav Ogf Terje Fjellum og OrganisasjonsarbeiderKjetil Larsen til Kongsberg forå ha to dager med innføring i rettigheterog plikter i norsk arbeidsliv.Kurs og hyggeTerje Fjellum gikk igjennom de viktigstelovene og reglene i arbeidslivet, ogpoengterte særlig at det ikke hjelper å harettigheter hvis man ikke veit om demog krever at de blir fulgt av arbeidsgiver.Det ble en god dialog og mangespørsmål å besvare. Den som hadde detmest slitsomme oppdraget var nok tolkenBarbara, som sørget for at alle forstohva som foregikk. Et sånt kurs bestårav ganske mye tørt stoff, så lørdagen blebrukket opp med besøk på sølvgruvemuseeti byen. Dette er et flott museumsom viser hvordan det var å jobbe i gruveneog hvilke rikdommer som har blitthentet ut av fjellet.KlubbFor at de ansatte lettere skal bli hørt påarbeidsplassen er det viktig at man haren klubb som fungerer. Grunnlaget fordette blei lagt Da Presis Grafiske Klubbformelt blei stifta søndag 17. januar2010!På stiftelsesmøtet blei det også diskuterthvilke saker klubben skulle prioritere åjobbe med, og disse ansatte må være enhverarbeidsgivers drøm: Det første kravetvar å få mer tid til vedlikehold avmaskinene! Ellers ville de at klubbenskulle jobbe for å få til norskopplæring,bedre overtidsbetaling, få arbeidstøy ogverktøy og få tilgang til førstehjelputstyrpå arbeidsplassen.Ellers blei det vedtatt å ha en lokal kontingenttil klubben på 50,- kr pr. mnd.Følgende blei valgt til klubbstyre:Artur Szuprytowski leder/kasserer, SebastianPuczydlowski nestleder/sekretærog Andrezey Fierkel varamedlem.TgM ønsker OGFs nye «Polske» klubblykke til!*«Velkommen i våre rekker»Juleinnsamling2009Etter et års pause var det i 2009 igjen innsamlingtil arbeidsledige medlemmer. Styret kanoppsummere at det var en enestående oppslutning.Både klubber som alltid deltar, og noennye samlet til sammen inn i overkant av 55 000kroner. Det var i alt 16 klubber/pensjonistforeningerog enkeltpersoner som bidro i detsom styret vil karakterisere som en godt stykkesolidaritet i praksis!TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 13

FOLLUM BRUK- Vi har to omstillingsvennlige maskiner,ikke minst på grunn av maskinbredden.Vi har spesialisert oss på forbedraavispapir, noe som brukes til trykkingav bladet Motor. Som har valgt å brukeen norsk leverandør også utifra miljøhensyn.Papiret består derfor bare avnaturprodukter. Og det aller, aller mes-BEDRIFTS-BESØKSkodda betyr at det er liv på Follum.PAPIRFABRIKKEN VED ELVAEller som det heter i dag:Norske Skog Follum. En av trestore, norske papirfabrikkersom fortsatt dytter trestokkerinn i den ene enden og ruller utavispapir, bokpapir og magasinpapiri den andre enden.Tekst: P.C JohansenFoto: Finn JensenFor å lage papir kan folka i Hønefossog Buskerud. Bruke naturressursene tilå lage papir. Tømmerstokkene som blirtil rent avispapir, forbedra avispapir ogmagasinpapir. Som alle har sine oppskrifterog formler. Med varierende gradav fyllstoffer og tilsettinger. Basert på delange fibrene du finner i grana. Og somgjør den spesielt egna til papir. Dag utog inn hele uka igjennom på femskift.Utenom røde dager, triller stadig nyeruller ut av fabrikken som er planta bredsideselva Begna.For det er dette det handler omfor de250 medlemmene avden stolte, tradisjonsrikeforeninga Follum Bruks Arbeider-forening.Male og rive tømmerstokkenetil fibre ietevig kretsløp franyskog til tømmerhogst. Et kretsløpsom aldri vil taslutt. Hvis ikke destoreherrer i det verdensomspennendekonsernet Norske Skog vil det annerledes.For det handler om menneskerOm en Hønefoss by og bygd som kantakke bruket for sin eksistens. Og selv idag regner man med at bruket har storeringvirkninger for andre bedrifter i området.Hele 2000 personer har inntekta simer eller mindre takket være at det rørerpå seg ved Follum. For det er dettedet handler om her og nå. Et stykke Norgeså helnorsk at pizza Grandiosa virkereksotisk. Nesten som vi aner at tida harstått stille og at det går en rød tråd fraEinar Gerhardsens etterkrigs Norge. Ognesten så vi ser for oss historieboka ogbildene fra den gang. For ikke å snakkeom filmavisa.Men bruket har en lengre historie ennsom så. I 2006 feira Follum Bruks Arbeiderforeninghundre år. Med mottoet«samholdstanken selv er grunnpilaren».En historie å være stolt av. En kamp moturett og undertrykkelse. Som i 1931da papirarbeidsgiverne i Norge stengte12000 arbeidere ute fra jobbene sine.Mens de samma folka kunne telle opp etoverskudd på seks millioner, som må havært en stor sum dengangenEller som det heter i forordet til jubileumsbokafra 2006, skrevet av PerKveseth som henviser til møteprotokollenefra foreningas unge år: «Ord møysommelignedtegnet med fem års skolegangi lomma. Kanskje ikke engangdet. Men det var ord fylt av kraft og besluttsomhet.Ord som kunne sprenge arken,men også knytte bånd sterke somkjetting. Bånd herdet av solidaritet, medfølelseog kameratskap».For det handler om så mye merenn bare profittNår en bedrift blir en så stor del av samfunnetrundt. Her på grunnplanet langtborte fra geo, kraft eller industripolitiskeføringer og overbygninger. Som sammenmed den enøyde neokapitalistiske tenkemåten, har herja vesten siden 80 tallet .Anført av britene og deres jernlady.Men ikke i dag, ikke her og nå. Som solaskinner over tømmervekta og knuses ihvite lyn fra bilpanseret. Og vi blir behørligregistrert av portvakta og sendtvidere til «admissen». Hvor klubbenholder til i velvoksne lokaler. Og der vimøter nestleder i klubben, Freddy Sollibråten.Som forteller oss om verden settfra en papirfabrikk.14TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

te av overskuddsmaterialet blir samla ogresirkulert, forteller Freddy ogfortsettermedhvordan de skal overleve iframtida:- Det gjelder å produsere det markedetetterspør. Bruke maskinens fordeler.Produsere de forskjellige kvalitetenei riktig rekkefølge, for det er viktigå tenke logistikk. Ellers er det bokpapirsom er det store nå, forteller Freddy ogblir supplert av hovedverneombudet TorØystein Henningsen. Som kan fortelle atbedriften har så stor tro på framtida at dehar tatt inn 40 lærlinger:- Disse er fordelt på mange faggrupper.Som elektriker, mekaniker og prosesslærlinger,forteller hovedverneombudetØystein. Som tar oss med på omvisningi produksjonshallene.Store forhold møter oss påpapirmaskinen PM 7Som er en av de to maskinene som er idrift. Her er det full rulle. I den ene endentyter det inn papirmasse fra innløpskassa.Den spruter inn masse i en fart av40 tusen liter i minuttet. Blandinga bestårav ti % trefibre pr. liter vann.Temperatureni massa er 45 grader.Nestleder Freddy solbråten og hoververneombud tor Øystein.Støynivået er på 100 decibel om ikkemer, og det er påbudt med verneutstyr.For her er det mye som rører og flytterpå seg, hyler og hviner, damper og tørkermens massa spruter inn på wirepartietfor å bli forma og tørka-Når massa kommer inn på wiren, bestården av mange og nitti prosent vann,forteller maskinfører/teamleder TorfinnSolli. Som forklarer oss at wiren formerog filtrer fibrene sammen samtidig somdeler av vannet renner avFra wiren fortsetter papiret til presspartiet.Her blir massa ført videre på en filtsom blir pressa mellom valser, og vanninnholdetskvises fra 82 % til ca 47.-Det er her papiret får bulken sin. Detvil si forholdet mellom tykkelse ogflatevekt, blir vi forklart av kranfører/kontrollant Svein Nesset. Som styrer tilsettingerav fyllmasser.tØmmervekta.-Papiret vi lager nå, er Norset classic.Altså forbedra avispapir. Her er det enbase på 43 % papirfibre, mens det i tilleggbestår av 17 prosent leire. For å fåtil en bedre og jevnere trykkgjengivelse.Men styrken er fortsatt det samme somfor avispapir. For leira bidrar ikke til ågjøre papiret sterkere, forklarer Svein.Kvalitet og logistikkEtter at papiret har passert enda fleretørkeprosesser for å få ned vanninnholdet,kommer det til softkalanderen somjevner ut papiret ved gnissing og pressing.For så å bli rulla opp på pope`n i enhastighet av 63 km i timen. Som fordelesmed ca 13 tonn på hver tambur (storepapirruller)koNtrollaNt Nesset hådterer tamburen som med papir veier 13 tonn.Så det er et stykke omfattende arbeidsom har gått med siden tømmerhoggerensatte sagkjeften i grana, fram tilCathrine Haakonsen kan kontrollere denferdige rullen og kvittere for at det ikkeer produksjonsavvik, alt overvåket vedskjermer og avlesingsutstyr. Som sierfra blant annet om huller i papirbanen.TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 15

Tariffoppgjøret 2010Allerede 12. mars startet åretsoppgjør for Fellesforbundet, ogdermed også for kartonasjeoverenskomstensom for andregang er en del av frontfagene.Frontfagsmodellen som erselve kjernen i filosofien iforbundet, innebærer at deter eksportindustrien som skalbestemme nivået, og trekkegrensene for andre som kommersenere.Av Adolf LarsenDisse forhandlingene skal/kan pågå i 14dager, og forhandler for fem overenskomster,og i overkant av 35 500 medlemmer.Den største og dominerende erVerkstedoverenskomsten, som er densom legger mye av premissene. Delegasjonenher, som ledes av Arve Bakke,har fått plass til Trude Tindlund Johansen,leder i avdeling 851, klubbleder vedSmurfitt Kappa, og leder i avdeling 43,Terje Berghagen.Det er i årets oppgjør, som er det førsteforbundsvise siden 2006, få felleskravog stor vekt på de overenskomstmessigeforhandlingene.For våre overenskomster legges det opptil forhandlinger på avisoverenskomstenfra begynnelsen av mai, mens de andre,som siviloverenskomsten, starter 13.april.Fellesforbundets leder, som har vært itil dels harde bataljer med noen grupperom synet på kvinnepott, har lovetkamp for lavtlønte av begge kjønn, menellers ikke kommet med sterke erklæringerforan oppgjøret.Det som foreligger av overenskomstkraver egentlig spennende nok, hvor det spesielter to krav som peker seg ut som littmer prinsipielle enn kravene om økningav skifttilleggene.Det første er kravet, som har oppståtti avissektoren, men som stilles på alleoverenskomster, om mulighetene for lokalesanksjonsmidler ved lokale lønnsoppgjør.Bakgrunnen her er den maktesløshetsom klubber har følt ved de seneste årenesutvikling, hvor lønnsdiktat er blittmer og mer vanlig ved oppgjørene. Deter også stilt krav om full innsynsrett ilønnsnivå for alle som arbeider på overenskomstensvirkeområde, og at skiftledereog arbeidende formenn ikke skaltas med ved beregning av gjennomsnittsfortjenesten,Det andre kravet, som nok også vil krevekamp for å få innfridd, er krav til endringav paragrafen om ansettelsesforhold: «Ansettelse på kortere tid enn énuke må ikke finne sted. For alle midlertidigeansettelsesforhold skal det inngåsavtale mellom de lokale parter.»Et flott krav vil mange si, etter de sisteåra utvikling med vikarbruk og midlertidige.Det er også verdt å merke seg at det vedoppgjøret 2008 ble det vedtatt at kartonasjenog sivil skal innføre samme prosentberegningav lærlingelønn som øvrigeoverenskomster. Dette skal gjeldefra 1/4 2010.JULETREFESTENOgfs tradisjonelle juletrefest ble avholdtsøndag 10. januar i Folkets hus. Det vargodt oppmøte av både barn og voksne.Populært som alltid var det med pølserog brus til barna. Det var gang rundtjuletreet og Oppsal janitsar fikk alle utpå gulvet. Og julenissen sviktet ikke i årheller. Han kom og hilste på de minsteog delte ut poser.16TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

ETTERLYSNING:Dagbladtrykker BjørnStenholen trenger sponsorer.Meninga er å pakke bruktgrafisk utstyr ned i en storcontainer. Sjøsette og fraktecontaineren strake sjøveien tilCuba.Tekst: P.C.JohansenFoto: Finn Jensen-Når containeren omsider når øya, vilutstyret bidra til en etterlengtet oppgraderingav avistrykkeriet CombinadoGrandma. Et trykkeri som har røttenesine planta i nærheten av Havana, fortelleridealist og «ståpågutt» Bjørn Stenholen.Som forteller videre:- De mangler alt,absolutt alt. Jeg har selv sett dem stå ogpakke avisbunter for hånd. Og det er ikkenoen liten jobb når det trykkes 250.000aviser daglig, i tillegg til 14 lokalaviserog ikke minst samlinger fra verdenslitteraturentrykt på avispapir som falsesned til A-4 formatet.-Alt dette gjøres på utstyr som i sin tidkom fra gamle Østtyskland, DDR. Så utstyretmå være mer enn 30 år gammelt.Dessuten mangler de reservedeler, fortellerBjørn. Som bare har møtt velviljehos ledelsen i Dagbladtrykk, fronta avtrykkerisjef Jan Hattestad:-Vi er positive til Bjørns planer. Men underforutsetning av at utstyret kan brukesog er kompatibelt. Og at vi ikke skalbruke eller får solgt deler av det., fortellerJan HattestadFor Dagbladtrykk sitter på en masse utstyretter at pakkeriet ble fornya og maskinerbytta ut:- Jeg håper å få sendt ned plastpakkere,stroppemaskiner og transportbånd blantannet, forteller en ivrig Bjørn. Som gjernevil høre fra folk som har noe å bidramed. Ikke minst når det gjelder regningafor containeren som samla med helesulamitten vil komme på et sted mellom25 og 30 tusen kroner.Så ærede lesere, her er det første manntil mølla for den som har noe å bidramed. Tgm vil følge med på utviklinga iprosjektet med argusøyne, så følg med.trykkerne på dagbladtrykk, Jon, Jarle og geir, er spente på hva bjørn får til.bJørn Stenholen er en skikkelig ståpågutt, men lurer på hvor han skal begynneTYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 17

Merkeutde25 år: Avtar Singh Bains - Knut Bøhler - Torvald Eriksen - Anne-Lise Evensen - Gunnar Gulbrandsen - HanneGrete Haraldsen - Nils Sverre Johannesson - Eli Tveita - Kirsten Vik, Benedikte Sterner og Jan Petter Westby.40 år: Arne Andersen - Jan Erik Andersen - Tor Belstad - Per Gulbrandsen - Bjørn Gunnarsson - Frank EdvardKristoffersen - Randi Arnlaug Sveen Nilsen - Per Elof Nilsson - Tron Arne Ramsøy - Yngve Fredrik Skar - LeifSyversen - Finn-Herman Torgersen - Hans-Dieter Wlasny og Bjørn Magne Øien.18 TYPOgrafiskemeddelelser-- mars 2010

lingen 200945 år: Thor Lyder Andersen -Tor Bamer -Ulf Børresen -Nils Henrik Døli -Jon Fredriksen -ArildGamborg-Nielsen -Solveig Irene Grue -Bjørn Helge Hopland -Svein Erik Karlsen -Egil Oddvar Lunga -Tore Olafsen -Kjell Rom -Per-Arne Rom -Stein Olav Skogli -Vidar Sommervold -Gunnar HermodSørensen og Finn Erik Thoresen.Og en spesiell takk til...Kveldens ansvarlige...Terje Fjellum bøyer seg dypt for klubbformann SteinarJensen ved Scibsted Trykk. Steinar fikk Fellesforbundetssølvnål etter 25 år sammenhengende tillitsverv.Kveldens hovedtaler var tidligere leder i Ogf, Sven HugoJohanson.TYPOgrafiskemeddelelser - mars - 2010 201019

I høst kravlet jeg ned fraHornet og meldte meg på entur til Spania! Et dristig foretagendefor en som ikke en ganghar vært på Kanariøyene – menfor folk flest er det vel ikke såmye å skrive hjem om, enn si iTyp.Med.!Av Ivar NygårdJeg tar allikevel sjansen på at det jeg opplevdehar en viss interesse, det blir nemligikke en beskrivelse av solrike strenderog velsmakende Sangria fortært tilildfulle flamenco-rytmer, denne gangen.Saken er at mange av min barndoms ogungdoms minner dreier seg om Spania,og da ikke som et reisemål hvor en kannyte sola og fordelene av en sterk kronekurs.I september 1947 var jeg som 13-åring tilstede på et møte i Birkelunden hvor denlegendariske kvinnen fra Den spanskeborgerkrigen, La Pasionaria, talte. Stemningenvar på høyde med den man kanoppleve på en rocke-konsert i dag, hørbare hva avisa skrev:«Det gikk som et sus i forsamlingenda hun, rank og høyreist, gikk opp trappenved talerstolen. Og da hun smilendesnudde seg mot forsamlingen, brøt begeistringenløs. Folk klappet og ropte,de vinket og smilte, det var et møte mellomtusener av antifascister og en av deresgamle kjenninger. – La Pasionaria,navnet som har vært selve legemliggjørelsenav Spanias frihetskamp.Fra første øyeblikk den store forsamlingenhørte hennes mørke, klingendestemme var den levende med.»Denne opplevelsen var èn av grunnenetil at jeg meldte meg på en tema-tur,arrangert av De danske spanienfrivilligesforbund, en tur de kalte: «I de nordiskespanienfrivilliges fotspor». Kona ogjeg var de eneste ikke-danske, og vi bletatt godt vare på. Da vi hadde lært forskjellenpå «morgenmad» og «frokost»,gikk det som på skinner! Vi var 32 stykkersom tok flyet til Barcelona, hvor vible i tre netter. Vi disponerte hele tidenen buss som bragte oss til steder med tilknytningtil borgerkrigen 1936-39. Blantannet besøkte vi festningen San Ferrandi byen Figueras hvor praktisk talt allesom reiste ned for å hjelpe regjeringeni kampen mot Franco, var innom før deble sendt videre.Veien dit, for de frivillige, gikk oftestover Pyreneene på smale stier langsbratte stup og med risikoen for å bli tattav de franske grensevaktene. Det varflere som satte livet til, allerede her, førde fikk meldt seg på San Ferrand for ågjøre sin innsats for den lovlige regjeringeni landet.Høsten 1936 iverksatte vestmaktene sin«nonintervensjons-politikk» som innebarat de ikke skulle støtte noen av partenei borgerkrigen. Det betydde ogsåat man skulle gjøre det som sto i deresmakt for å forhindre at frivillige kom tilSpania. Nygaardsvold-regjeringa støttetogså dette opplegget, så det var ikkebare, bare å løse billett fra Norge tilSpania. Politiet var tilstede på Østbanenog på brygga for å gripe «mistenkelige»– derfor ble megen oppfinnsomhet bruktfor å unngå å bli tatt. Norsk politi vistestor nidkjærhet og gjennomførte husransakingerhos de man mente organisertesendingen av frivillige.I dag regner man med at ca 45 000 frivilligefra hele verden reiste ned for å hjelpeden lovlige regjeringen med å stansedet fascistiske opprøret. Av disse var detom lag 1 300 skandinaver, hvorav 500svensker, 400 dansker, 200 finner ogdrøyt 200 nordmenn. Det overveiendeantallet var arbeidere og sjøfolk, menogså intellektuelle og kunstnere – alleforsto alvoret, og at dette var begynnelsenpå en fascistisk offensiv over heleEuropa. De fikk jo rett.Tre land brøt med nonintervensjonsavtalen,nemlig Tyskland, Italia og Sovjetunionen.Av disse var det bare Sovjetsom ydet bistand til regjeringa, og også imindre omfang enn Hitlers Tyskland ogMussolinis Italia. Disse bidro med soldaterog moderne krigsmateriell, fly ogartilleri. Det utviklet seg til en ujevnkamp, hvor regjeringssida ikke alltidhadde et gevær til hver soldat engang.For meg og mange andre nordmenn ernavn som Brunete, Jarama, Guadalajara,Belchite, Teruel og slaget ved Ebromer enn geografi, det vekker minner omharde kamper, heltemot og meningsløsetap.Så tilbake til «reisen i de frivilligesspor». Under oppholdet i Barcelona besøktevi gravplassen for republikanskesoldater og brigadister i Montjuic. Dettevar et steinbrudd hvor Franco, når hanhadde seiret, fikk myrdet hundrevis vedå stille dem opp øverst oppe i steinbruddet,for så å skyte dem og la dem fallened i steinbruddet og deretter dekker dethele med jord. Det gjorde et stort inntrykkå være der.I forbindelse med OL i Barcelona fikkman bygget en kopi av den paviljongensom Spania hadde på Verdensutstillin-Fra den rekonstruerte paviljongen på Verdensutstillingen i Paris i 1937, hvor«Guernica» ble vist første gangen. Her holder man på å male en kopi. Bildet ble forrestenvist i oslo også, før krigen. kom til norge.20TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

gen i Paris i 1937. Det var forøvrig i denoriginale paviljongen i Paris at Picassosfantastiske bilde Guernica ble utstilt førstegangen. Nå hadde man en kopi der,mens originalen er utstilt i DronningSofia-museet i Madrid, som vi også besøkte.Etter 3 dager i Barcelona ble det bussturtil Gandesa, så videre til Zaragoza.Reisen ble avsluttet i Madrid hvor vi vari 4 netter, før vi tok flyet hjem. På veienbesøkte vi Flix, Asco, Corbera d’Ebreog El Torre. Dette var steder som haddebetydning for Slaget ved Ebro, hvorskandinavene som de første gikk overelven Ebro og innledet slaget der. Ebroskulle forseres med båter, og blant skandinavenevar det mange sjøfolk som varbåtvante og det dro man nytte av.Spania har vel aldri tatt noe oppgjør medmed Franco-tiden og alt den innebar, ognasjonen er splittet i synet på hva somskjedde før, under og etter borgerkrigen.Franco døde i 1975 og hans pompøseæresgrav i «De falnes dal» er fremdeleset nasjonalmonument. I en enorm basilikasom er hugget ut i fjellet av 20 000republikanske krigsfanger, under et 150meter høyt kors er han begravet. Vi blefortalt at en amerikansk frivillig, somhadde blitt tatt til fange og tvunget tilslavearbeid for å bygge monumentet, varså opprørt at han avga det løftet at hvishan noengang kom dit, så skulle han pissepå Francos grav. Han fikk ikke anledningtil å innfri løftet, fordi han døde,men sønnen gjorde det på sin måte: Hanfylte en flaske med piss og helte det utover grava! Kirkens representanter, somalltid er til stede for å be og vokte oversin beskytter, trodde vel at det var «helligvann» – og det var det jo, på en måte!Det er jo noe som heter «hellig vrede»!DE grafiskE fag bidro med et utallplakater, som skulle holde moralen oppog mane til innsats.28. oktober i 1938 ble det holdt en avskjedsparadei Barcelona før de utenlandskefrivillige forlot Spania. I YngvarUstvedts bok fra 1975 står det:Ved torget i byen var det samling ogappell – for aller siste gang. Den ene bataljonenetter den andre marsjerte oppog tok stilling – spanske, polske, skandinaviske,italienske, franske avdelinger,allesammen overlesset med blomsterog hilst med øredøvende bifall framenneskemengden. Soldatene kommeri sine frontuniformer, ansiktene bærerpreg av de fryktelige påkjenningene iden siste tiden, men de smiler og vinkerog tar barna med seg i armene. Til sluttstår de oppmarsjert foran den offisielletribunen alle sammen, tusener av frivilligefra alle kontinenter, alle folkeslag,alle raser.Plutselig står den sagnomsuste skikkelsenPasionaria på tribunen. Hun taler –det gnistrer og spraker fra den lille kvinnen;og alle lytter til dette unikum av talerkunstog lidenskap:«Dere forlot alt – hjem, fedreland, lykke– fedre, mødre, hustruer, brødre, søstreog barn. Dere kom til oss og sa: Vi erher; deres sak, Spanias sak, er vår. Deter den sak hele den utviklede og progressivemenneskehet må kjempe for.»«Dere kan være stolte. Dere er historie.Dere er legende. Dere er det heroiskeeksempel på at demokratiet er solidariskog at det er universelt. Vi skal ikkeglemme dere!»Under ovasjonene etter Pasionarias talekom flyene inn over torget – og ikke fiendtligedenne gang. For en gangs skyldvar det republikkens jagere som demonstrertei luften over denne byen somnettopp i disse dagene holdt på å bli lagti ruiner av tyske og italienske bomber.Så ga troppene akt og kommandoenkom: spanjere ut til venstre, utlendingerut til høyre! Spanjerne, som var i flertall,stilte opp i geledd og marsjerte utav torget. Utlendingene ble ropt opp, énfor én. De gikk fram til sin bataljonssjef,presenterte gevær for siste gang – og avlevertedet under ropet: «Viva Espana!»«Jeg tror ikke mange hadde øyet tørt,»sa Lise Lindbæk som overvar det hele.«Det er det mest storslagne jeg har værtmed på», sa frivillig Per Moen (som jegforresten kjente!).Her hjemme het det etterpå i Arbeiderbladetat seremonien bidro til at de frivilligekunne forlate Spania i bevissthetenom å ha gjort sin plikt. Og i Arbeiderenskrev man at demonstrasjonen vitnetom den internasjonale solidaritet forSpanias sak. Aftenposten derimot haddeet annet syn: «Det var rottene som forlotdet synkende skip. Enhver anstrengelsefra de rødes side herefter kan bare bidratil å forlenge den bitre strid, men noenseier over det nasjonale Spania kan dekommunistiske ledere ikke mere tro på– enn si vinne.»– Kommunistene var langt fra de mesttallrike i den Folkefronten som sto bakregjeringa, men «kommunist-stemplet»var dengang, og har opptil våre dager,vært en effektiv måte å kneble sannhetenpå.Tilbake til høstens reise i de frivilligesspor: Det ga meg meget, og for mittindre øye så jeg for meg det som skjeddepå denne plassen i Barcelona, hvorjeg nå sto, for mer enn 70 år siden. Dettevar ett øyeblikk hvor jeg følte at jeg komnær på historien!PS: For de som er interessert i Den spanskeborgerkrig vil jeg anbefale ei boksom kom ut i høst: Tusen dager, av JoStein Moen og Rolf Sæther, Gyldendalforlag.Ennå kan En finnE skyttergraver fraborgerkrigens dager, nesten 70 år etter.Utallige ofret livet i kampene her påJarama-fronten. En høyde like ved her blekalt for «selvmordshøyden» fordi et ukjentantall mistet livet i forsøkene på å erobredette høyeste punktet i landskapet,hvorfra man kunne kontrollere områdeneTYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 21

HistoriespaltaSmudskonkurransenOm smudskonkurransenskriverN.Jul-Larsen iDentypografiskeforenings historie:Av Niels Edvard Killi«Et uvæsen som foreningen helt fra sinetidligste virkeaar begynte aa bekjæmpe,var den frie konkurranse eller ’smudskonkurransen’som den betegnende harvært kaldt. ... ’Billig arbeidskraft’ varsærlig i 80-aarene og en lang række avaar fremover en meget efterspurt vare ivort fag. Det var ikke sjelden dengangaa se at der avertertes efter ’en øvet gut,vant med sætning og trykning’, eller ogsaaefter en sætterske som kunde paatasig det samme. For aa kunne opta konkurransenmed sine kolleger om arbeidet,gjaldt det for disse principaler saameget som muligt aa faa trykket prisenned. ...Men denne praksis har hat baade mangeog fordærvelige følger. Ikke minst forprincipalene. Ti det sier sig selv at ogsaade mere grundfæstede av dem – defagmæssig utdannede boktrykkere – varnødt til aa være med i den vilde jakt somefterhvert antok en friere og friere form.Resultatet av denne usunde konkurranseblev da ogsaa at flere og flere principalerefterhvert begynte aa ty til den billigearbeidskraft for aa holde det gaaende.Men herved blev faget oversvømmetmed et uforholdsmæssig antallæregutter i forhold til svendene,og det var fornemlig for aa faaen fast norm for dette at typografenestreiket 18 uker i 1889.Man har undertiden hørt denpaastand fremholdt, at denfrie konkurranse kun angaarprincipalene og derfor er noesom arbeiderne i det hele tat ikke børbekymre sig om. Men dette er en like saafalsk som dristig paastand. Hvad arbeidernehar tapt ved dette forhold, er langtmer end mange av dem har noen anelseom. Ti naar en principal, for aa kunnedelta i konkurransen med sine kolleger,reduserer sine arbeidspriser til et minimumav, hvad han under regulære forholder nødt til, saa følger gjerne deravsom fastsat regel ogsaa et nedslag iarbeidernes fortjeneste. Og der hvordette ikke har latt sig realisere paagrund av personalets henvisning til vorlønstarifs bestemmelser, der er det islike tilfælder gjerne endt med at principalenhar tyd til den ’billige arbeidskraft’for aa naa sine maal. For kun aanævne et eksempel herpaa kan anføresat bogtrykker Jensen i 1887 hadde optil24 læregutter og 5 sættersker. Og flereandre gik ham en høi gang.»(N. Jul-Larsen, Den Typografiske foreningshistorie 1872– 1922)Kampen mot smudskonkurransen varikke bare et anliggende for typografene,også trykkerieierne var opptatt avden; «Vor bogtrykkerbedrift har alleredei længere Tid maattet arbeide underForhold, der har været lidet gunstigefor Standens økonomiske Fremgangog Udvikling. Grunden hertil maafor en Del søges i, at de mange mindreAkcidensarbeider for Byens Handlendeog Forretningsdrivende, som tidligerehar været udført i Byens Bogtrykkerierog herigjennem bidraget ikkelidet til deres Fremgang, nu for den størsteDel er gaaet over til meget efemereOfficiner eller til udenlandske Aktiebolag,idet der først og fremst er taget Hensyntil den størst mulige Prisbillighed,men kun i mindre Grad til Arbeidetsvirkelige Godhed ... I den typografiskeVerden er den forlengst kjendt underNavnet ’Smudskonkurrance’ og atmodarbeide den tør være et af Hovedformaalenefor den stedfundne Sammenslutning, der danner et nyttigt Supplementtil den forlængst mellem Principalerneog Typograferne etableredeNormaltarif. De af Foreningen vedtagnePriser, som Medlemmerne har forplikt-etsig til at overholde lige overforKunderne ...»(O. A. Øverland – Den norske bogtrykkerforening1884 – 1909).Kampen mot smusskonkurransen stodsentralt i typografenes kamp til godt innpå 1900-tallet. Så lenge all sats ble fremstiltsom håndsats, var det en direktesammenheng mellom arbeidernes lønnog pris for trykksakene. Denne sammenhengenvar så direkte at arbeidsgiverforeningenhadde en paragraf i lovenesine som nøye fastsatte hvordan trykkerieneskulle beregne sine priser. § 6i ’Statuter for den norske bogtrykkerfor-ening’fra 1884 sa blant annet: «Satsenberegnes med et Tillægg af Halvpartenaf Sætterlønnen, ...» (Sitert etterØverland) - samme år ble det endrettil «et Tillægg af tre Fjerdeparter avSætterlønnen».Tgm ønsker sine lesere enriktig GOD PÅSKE!Foto Lars Penick22TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

Høyreorienterte kan være et betydelig arbeidsmiljøproblem.De driver fram konkurransejag, økt midlertidighet ogovertidsregler som beviselig går ut over liv og helse.DetgodearbeidslivGjestespaltaDette bør med i debatten, nåsom Jens Stoltenbergs regjeringinviterer det norske folk til«Samarbeid for arbeid». Rådslagetskal undersøke hva som«skal til for å skape et godtarbeidsmiljø». Som utreder iManifest Analyse kan jeg tilbynoen råd til samrådet, heltgratis.Ved Tines fabrikkanlegg på Heimdalved Trondheim har fagbevegelsen værtpådriver for et forsøk med fantastiskeresultater. LO-forbundet NNN fikk påplass et prøveprosjekt med seks timersarbeidsdag. Forutsetningen var at de ansattegjennom nye løsninger skulle klareå produsere like mye som de gjordemed vanlig arbeidstid. Nå produsererde ti prosent mer enn de gjorde før. Ogsykefraværet har gått ned.Hvordan har de klart det?De ansatte fikk rett og slett ansvaret for åfinne løsningene selv. De gikk sammeni grupper. De diskuterte. De forsøkte,lærte og implementerte. Og opplever nåeierskap til bedriften sin. Fordi de harfått utvikle arbeidsdagen og prosesseneselv. «Dette er vår maskin», sier arbeiderneder nå. Statsminister Stoltenbergburde ta seg en tur til Tine Heimdal.Han kan også vurdere en reise til Mandalfor å lære om kommunens Tillitsprosjekt.Mandal kommune tar utgangspunkti at de ansatte er voksne mennesker.Derfor stoler de på dem. Og har innførtadgang til 365 dagers egenmelding.Hva skjedde? Sykefraværet gikk ned.Ikke nødvendigvis på grunn av egenmeldingsordningen.Men fordi Mandalhar lyktes over flere år med å bygge tillit,fellesskap og ansvarsfølelse. Ved åsette de ansatte og deres kompetanse isentrum og ikke behandle dem som utbyttbareinnsatsfaktorer.Samtidig som man må lære av de somlykkes, vil Manifest Analyse løfte framhva som skaper «det dårlige arbeidsliv».Kunnskap om dette bør vektlegges meri norsk politikk, selv om den er en politiskbelastning for enkelte. Her følgerfem punkter til regjeringens rådslag,som også høyrepartiene kan ha interesseav.1. Anbud og konkurranseutsetting:Disse metodene for systematisk økningav konkurransejaget skaper perdefinisjon økt jobbusikkerhet, at folkfrykter for jobben sin og en usikkerframtid. Dette har dokumenterte, negativehelseeffekter. Likevel presserHøyre og Frp konsekvent på for meranbud og konkurranseutsetting.2. Mer overtidsarbeid: Høyresidenpå Stortinget presser på for lengrenormalarbeidsdag og økt bruk avovertid. Arbeidstilsynet har advartkraftig, på grunnlag av utvetydig,forskningsbasert kunnskap om helsevirkningene.Dette overhører høyrepartieneglatt, som da de i 2002ville innføre helseskadelige overtidsreglermed adgang til å jobbe 14timer om dagen syv dager i uken åtteuker i strekk.3. Mer bruk av midlertidighet: Høyresidenpå Stortinget vil øke adgangentil midlertidige ansettelser. Dettepå tross av at forskning viser at midlertidighet,i alle fall når varighetenav arbeidsforholdet er usikker forden ansatte, har negative helseeffekter.I 2005 vedtok høyresiden, underregjeringen Bondevik, helseskadeligeendringer i Arbeidsmiljøloven.Disse ble senere reversert. Men hvagjør regjeringen Stoltenberg medinvasjonen av vikarbyråer og kontraktørordningersom i bransje etterbransje underminerer hele loven ogenhver trygghet for de ansatte?4. Kommersialisering: Bedriftsøkonomiskorganisering av offentligevirksomheter har de siste 15 årenebeviselig bidratt til en økning i uføretrygdingog langvarig sykefravær.Omstilling og nedbemanning i offentligevirksomheter har ofte fungertsom frasortering av ansatte somikke har 100 prosent arbeidseffektivitet.Regjeringen bør som ledd i sittrådslag med folket nå oppsummeredisse erfaringene med markedsrettingav offentlig virksomhet.Magnus E. Marsdal.Utreder i Manifest Analyse.www.manifestanalyse.no5. Sparemani: Særlig innen helse ogomsorg har vedvarende innstrammingog svak kommuneøkonomiskapt en ødeleggende tilstand av ineffektivunderbemanning: Høy slitasjefører til sykefravær, som i budsjettbalansensnavn ofte ikke kompenseresmed vikar, slik at byrden påøvrige ansatte økes, noe som medførerny slitasje og økt sykefravær, somigjen gir økt slitasje på de ansattesom er på jobb. Denne onde sirkelenav ineffektiv underbemanning sliterned arbeidshelsa og øker utgiftene tilsykelønn og uførepensjon.Denne nedslitingen av arbeidshelsavil fortsette inntil politiske myndigheterbryter sirkelen av ineffektiv underbemanningved å prioritere en økt andelav tilgjengelige årsverk til offentligevelferdstjenester. Derfor sitter JensStoltenberg med en viktig nøkkel tilå få ansvarlige forhold i arbeidslivet:Opphev det borgerlige skattestoppet påHøyres 2004-nivå, slik at offentligtjenesteyting kan få forsvarlig bemanning.Forskningen viser det, mange ansatte erfarerdet og stadig flere samfunnsaktørerer i ferd med å se det: Høyreorientertepolitikere er blant norsk arbeidslivsfremste fraværsdrivere.Nå er det opp til fagbevegelsen og derødgrønne å sette en ny, positiv dagsorden.Den bør være bygd på tillit til deansatte som faktisk gjør jobben – ikkepå mistillit til alle som ikke har direktørtitteleller jobb i regjeringskvartalet.Magnus E. MarsdalUtreder i Manifest Analysemagnus.marsdal@manifestanalyse.noTYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 23

DITTPROBLEM-VÅRT ANSVARAt situasjonen innenfor detgrafiske miljøet er mer ellermindre kriserammet er noesom har gått opp for de fleste.Oslo Grafiske Fagforening harsett hvordan dette fører tilinnskrenkninger, konkurser,oppsigelser, intern uro ogmistrivsel både i og utenforarbeidssituasjonen for medlemsmassen.OGF ønsker å fylle sin rolle som støtteog medspiller for de som føler situasjonenpå kropp og sinn og i helgen 27. - 29.november 2009 inviterte man medlemmertil seminar på Clarion GardermoenHotel.18 personer møtte opp etter arbeidstid,noen i egen bil og andre i fellestransportfra Oslo.Første kveld gikk med til innsjekking ogen plenumssamling for å bli presentertfor deltagere og arrangører.Leder Terje Fjellum la frem opplegg ogfremdriftsplan for seminaret. Vi skjøntestraks at dette ikke kom til å bli en avslappendehotellweekend, men førstekvelden var trivelig nok med en hyggeligmiddag før vi slappet av og ble bedrekjent. Hotellet har gode fasiliteter, utmerketkjøkken, hyggelig og effektiv betjening,men skal man lete etter mindreheldige sider kan man kanskje ønske segmindre og mer «intime» forhold.Undertegnende var en smule skeptisktil tanken på å sove tett inntil landetshovedflyplass, men moderne støydempingog gode senger gjorde all skepsistil skamme. Lørdagen startet vi friske ogopplagte til stor frokost og kunne gyveløs på problemene i plenum.Tittelen på helgeseminaret var tidsriktignok: «Dine problemer - Vårt ansvar» ogda var det jo nok av temaer å ta for seg:Hvilke rettigheter har du når bedriftenvil redusere? Hva med ansiennitet?Hvordan forholder vi oss til kollegaer isamme bedrift som ikke er medlemmeri våre organisasjoner? Kan en oppsagtfå tilbake jobben sin? Er det verre foren ung trykker å måtte slutte enn for eneldre ringrev? Hvor mange goder kanman gi fra seg før det blir uforenlig medkrav til akseptabelt arbeidsforhold, etc.Vekselspill mellom innspill fra de forskjelligegruppene og bearbeiding igrupper for deretter å presentere forslagtil løsning på problemstillingene tilbakei plenum var måten vi arbeidet på. Møteledelsenkommenterte og korrigerte oss.Terje er en veldig hyggelig type, mensannelig også en tøff lærer. (Han er sikkertikke så artig å møte som motstander).Det var stramt skjema og dagene bleikke lange nok. De som trodde at søndagenbare skulle bli å komme seg hjempå måtte nok skjerpe seg enda en gangog arbeide seg gjennom oppsummeringi plenumssalen. Da alt var over haddevi fått mange tips og god veiledning iregel- og avtaleverk og dessuten fåtthøre mye om arbeidssituasjonen rundtomkring i grafisk bransje, både på trykkog førtrykk.Hyggelig var det at noen av de unge ogsåvar med selv om det kanskje ble et noeurimelig høyt fokus på pensjonsordningerog slikt. La oss håpe de ikke behøverå tenke så mye på det i årene fremover.En siste samling over spisebordet avsluttetet vellykket seminar selv om temaenestort sett omhandlet dagens sværtanstrengte situasjon i vår bransje.DJ24TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

Vi må ViTe mer!Stadig ny kompetanse erviktig i den grafiske bransjen.Nå setter Grafiskseksjon i Fellesforbundetigjen fokus på etter- ogvidereutdanning for degrafiske fagene, gjennomet nettverk for utdanningsspørsmål.Særlig på trykksidener det mye nytt på gang.Av Kjetil LarsenNettverket var samlet til konferansepå Gardermoen i begynnelsen avfebruar. Bakgrunnen for dette harvært en diskusjon om arbeidet i svennenemdenedet siste året, behovetfor et etter- og videreutdanningstilbudfor trykk og ferdiggjøring og atFellesforbundet sine representanter iinstitusjoner som har med utdanningå gjøre har et behov for å ha noen ådiskutere med.- Her er det plass til flere som er interesserti utviklingen inne de grafiskefag, bare ta kontakt, sier Niels E.Killi i Fellesforbundet.God finansieringForbundssekretær Knut Øygard innledakonferansen med å peke på at grafiskbransje er heldig som har gode fondsordningertil å finansiere etter- og videreutdanning:Grafisk utdanningsfond (GU),Grafisk stipendordning (GS) og utdanningsfondetfor kartonasjen. Utfordringener å legge til rette for utdanning ogkurs som medlemmer og bransjen etterspør.På førtrykksområdet har det værtet godt tilbud av kurs gjennom IGM ogandre. I det siste har for eksempel kurset«journalistikk for desktypografer» værtpopulært.I kartonasjeområdet har det stort settvært fokusert på opplæring av folk i bedriftenefor å sette dem i stand til å blifagarbeidere.Det er innenfor trykk og ferdiggjøring/bokbind at det har mangla et tilbud. Dethar vært gjort spede forsøk de siste åra,uten at man har funnet fram til oppleggsom har fått noen stor tilslutning fra utøverneav faget.En EngasjErtrolf jørn Karlsen.TrykkDerfor setter nå GU i gang med flere aktivitetersom skal munne ut i et tilbud fortrykkerne. Kursleverandøren Palografeni Bergen er invitert av GU til å se påom de kan ha en rolle med å koordinereulike kurstilbud for trykkere. En av muligheteneman ser for seg er et samarbeidmed København tekniske skole, hvornoen norske trykkere deltok på kursfor to år siden. Tilbakemeldingene hervar meget positive, men noen synes detvar litt mye teori og litt for lite praksis.Dette tilbudet er faktisk åpent i dag også,men det er lite kjent. Problemet med ådra til København er at man blir lengeborte fra arbeidsplassen, noe som ikkeer så lett på alle bedrifter. Derfor kan detogså være en ide å lage opplegg som harkortere samlinger og kanskje i kombinasjonmed undervisning på nett.SinapseSinapse er et trykksimuleringsprogramsom visstnok gir reelle muligheter til åse hva som skjer i en trykkmaskin, og åtrene på problemløsning uten at makulaturkostnadeneblir høye. Det diskuteresom ikke opplæringskontoret for visuellkommunikasjon kunne kjøpe dette ogtilby kurs både til elever i videregåendeskole, lærlinger og utlærte trykkerei etterutdanning.Det siste som har vært på dagsordener å se på mulighetene for å gjenopprettekurset «digitaltrykkerskolen».Forbundet fått flere medlemmer somjobber med digitaltrykk, og som erinteressert i å øke sin kompetanse.Det som har vært en utfordring i arbeidetmed EVU for trykkergruppahar vært å få trykkerne selv til å innseat de ikke er utlært en gang for alleden dagen de har avlagt svenneprøven!Bokbind/ferdiggjøringDet er også lite tilbud om etter- ogvidereutdanning for medlemmerinnen ferdiggjøringsområdet. Såvidt man veit fins det ingen kurstilbudfor denne gruppa utover detleverandører av maskiner og utstyrtilbyr her i landet. Det som er mindrekjent er at København tekniskeskoleogsåharflerespesialisertekursiferdiggjøring som arbeidere i dennedelen av bransjen kan få støtte tilå delta på så lenge de tilfredsstillerkriteriene i GU og GS.FagopplæringKonferansen diskuterte også innholdetog kvaliteten på fagopplæringa og hvordanstyrke rekrutteringa til fagene i etstramt arbeidsmarked. Diskusjonen vilsikkert gå videre i nettverket.Rolf Jørn Karlsen fra Fellesforbundet,som var med å laga en rapport omyrkesutdanninga for regjeringa, holdtinnledning om dette. Han konkludererbla. med at man må få sterkere fokus pådet yrkesfaglige i yrkesutdanningene, ogat lærerne må få opplæring i å undervisepå yrkesfag.. Bedre integrasjon mellomskole og lærebedrift og mer ressurser tilinstruktører i bedriftene er også viktig.Han var opptatt av å gi yrkesfaga høyerestatus, bla gjennom økt forskning påyrkesfag.Han avslutta med å poengtere at det kuner politisk press fra fagbevegelsen somkan få igjennom de endringene somtrengs.TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010 25

Oslo Grafiske fagforeninggratulerer sine jubilanterApril 2010:50 år:010460, Selbæk, Tor Odd,Hagen 12, 2150 ÅRNES080460, Myers, Tom Benny,Grågåsv. 13, 1440 DRØBAK140460, Sæterlien, Gunhild,Bentsebrugata, 18 C, 0476 OSLO220460, Torp, Roar, Olstadfaret 11,2040 KLØFTA260460, Vedaa, Sølvi, Kurv. 421,0495 OSLO60 år:010450, Nymoen, Sidsel Marie,Beverv. 9, 0596 OSLO090450, Ernestus, Jan, Amundrudv. 5,2074 EIDSVOLL VERK120450, Svendsen, Trygve Ståle,Skøyen Terr 28, 0276 OSLO170450, Hansen, Reidar Tøger,Mortensrudv. 14 K, 1283 OSLO190450, Emanuelsen, Kjell,Kjørbokollen 47, 1337 SANDVIKA200450, Nguyen, Loc Van,Kurlandstien 58, 1052 OSLO230450, Hovland, Ole Kristian,Høgås, 2170 FENSTAD270450, Strømberg, Sissel June,Orionv. 1 C, 2165 HVAM290450, Halvorsrud, May Polla,Furulundvegen 59, 1920 SØRUMSAND300450, Heierstad, Rolf,Odvar Solbergsvei 48, 0970 OSLO70 år:050440, Sørlie, Anne Karin,Bølerskogen 17, 0691 OSLO060440, Pedersen, Ingar Terkel,la-Narr 12, 0563 OSLO090440, Bjerkelund, Steinar Wilhelm,Lavrans Vei 30, 0670 OSLO130440, Jacobsen, Tore Haakon,Fjordveien 55, 1363 HØVIK210440, Olsen, Arne, Collettsgt. 75,0456 OSLO210440, Tariczky, Gyørgy Istvan Vi,Haugerudv. 28, 0674 OSLO220440, Mortensen, Kjell, Litlamo 5,4200 SAUDA250440, Holmsen, Jan Erik,Lofthusv. 55, 0588 OSLO75 år:050435, Wilhelmsen, Svein-Erik,Kolderupsvei 8 B, 0587 OSLO130435, Svendsen, Roald, Skovv. 22,0257 OSLO140435, Andresen, John Otto,Solbergliv. 83, 0683 OSLO230435, Brenne, Eva Ingrid, Svalev. 12,1182 OSLO80 år:110430, Olsen, Ingrid Helene, Grønlien,1929 AULI130430, Haraldsson, Rolf Willy,Rustadsaga 14, 0693 OSLO140430, Nærby, Per-Andreas,Vevelstadåsen 6, 1405 LANGHUS150430, Grønlund, Grethe Irene,Lindebergv. 43 B, 1069 OSLO85 år:030425, Alnæs, Erik, Trondheimsv. 307,2016 FROGNER90 år:040420, Gjerstad, Ivar Ørnulf,Pilestredet 53 D, 0350 OSLO080420, Johansen, Willy Storm,Sponstugrenda 20, 1263 OSLO110420, Lind, Henny Margot,Ensjøsvingen 4 B, 0661 OSLO130420, Wedde, Ingrid, Nordalv. 71,0584 OSLO230420, Opsahl, Trygve Otto, Duev. 38,2016 FROGNER95 år:080415, Hansen, Leif Frithiof Joha,Linderudsletta 15 A, 0597 OSLOMai 2010:50 år:100560, Zak, Adam Henryk,Holteveien 30 A, 1410 KOLBOTN110560 Pettersen, Kjell Lasse,Fiskestien 20, 1404 SIGGERUD60 år:010550, Torre, Bjørn, 1960 LØKEN030550, Iqbal, Pervez,Haugerudveien 50, 0674 OSLO050550, Martinsen, Terje,Haugerudv. 48, 0674 OSLO140550, Bråthen, Thor Egil,Leilighet 7016, 0670 OSLO150550, Grenieng, Sverre,Sjøstrandveien 24 A, 1391 VOLLEN200550, Eng, Margareth,Myrerskogv. 30 C, 0495 OSLO210550, Jørgensen, Dag, Raschs vei 13,1178 OSLO310550, Dahlstrøm, Rita, Lia 20,1385 ASKER70 år:020540,Løvgro, PerOskar,Tærudstien93,2020 SKEDSMOKORSET020540, Øvland, Tore,Lille Stensrud 950, 1295 OSLO050540, Berntsen, Hans Olav,Inges gt. 22 B, 2004 LILLESTRØM180540, Pettersen, Robert, Skogv. 132,1369 STABEKK180540, Ødegaard, Leif Roar,Fartein Valensvei, 1410 KOLBOTN240540, Jansen, Jan Edvard,Hellerudstubben 44 A, 0671 OSLO260540, Riise, Kjell, Dannevigsv. 7 B,0463 OSLO270540, Bjørnstad, Kjell Harry,Vevelstadåsen 31, 1405 LANGHUS280540, Skjæret, Svein, Snøklokkevn 7,1475 FINSTADJORDET75 år:020535, Berg, Tove Gunhild,Ammerudhellinga 62, 0959 OSLO050535, Prestegårdshus, Torleiv,3560 HEMSEDAL100535, Theigen, Arild, Hagaliv. 8 B,1358 JAR200535, Syvertsen, Tor Harry,Salmakertunet 5, 1400 SKI26 TYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010

80 år:080530, Håve, Synnøve,Oppegårdv. 211, 1405 LANGHUS100530, Ophaug, Anna, Grenaderv. 2,1396 BILLINGSTAD170530, Mathiassen, Ingeborg,Lifaret 10, 1414 TROLLÅSEN220530, Larsen, Thorfinn Bjørn,Emil Korsmos vei 20, 0678 OSLO280530, Jahnsen, Thor, Kruttmøllev. 18,1414 TROLLÅSEN85 år:110525, Bråten, Edel, Stensg. 2,0358 OSLO160525, Dalen, Jonny, Utsiktsv. 12,1482 NITTEDAL190525, Staff, Georg Fredrik,Vikshøgda 2, 3530 RØYSE90 år:250520, Løken, Thor,Rødskrubbgrenda 42, 1352 KOLSÅS260520, Mathisen, Oscar,Fjellstubben 19, 1481 HAGAN100 år:310510, Løv, Solveig Synnøve H.,Cathinka Guldberg-senter,Lovisenberggata 7 B, 0456 OSLOJuni 2010:50 år:020660, Enger, Marianne, Ringv. 11,1970 HEMNES060660, Kirkesæther, Runa,Åslandhellinga 99, 1274 OSLO100660, Gamre, Øyvind,Arthur Nordlies Vei 7, 0956 OSLO60 år:010650, Hoff, Terje, Nordlisletta 9,0952 OSLO070650, Hansen, Poul Erik,Granittv. 76, 2008 FJERDINGBY100650, Skavås, Tormod Ingvald,Randemfaret 36, 1540 VESTBY150650, Berntsen, Bjørn Kristian,Gislevollv. 4, 2050 JESSHEIM260650, Hinkel, Bror Reidar,Munkebekken 189, 1061 OSLO70 år:010640, Bøhren, Per Gunnar,Gamle Oslov. 31, 1440 DRØBAK120640, Løvstad, Tor, Østerliv. 46,1153 OSLO160640, Nilsen, Jan Erik, Sagstubben 5,1930 AURSKOG210640, Eriksen, Jan Ingvar,Kløfterhagen 7 F, 1067 OSLO260640, Minde, Arvid, Kurlandstien 6,1052 OSLO270640, Hermansen, Arvid, Postboks344, 8483 ANDENES75 år:010635, Herwig, Tron, Brusletta 18,2016 FROGNER070635, Kløckl, Walter, Fossv. 15,1925 BLAKER130635, Ahmad, Bashir,Dr. Dedichens vei 106, 0675 OSLO170635, Jensen, Kjell, Østmarkv.1,0687 OSLO260635, Olsen, Jan270635, Kristiansen, Kjeld Erling,Østmarkveien 13 C, 0687 OSLO280635, Harp, Bjørg,Joh Castbergs vei 36, 0673 OSLO290635, Stava, Kristoffer,Grevlingv. 9 C, 0595 OSLO80 år:090630, Langtvedt, Ivar, Diriks gt. 1 B,0457 OSLO120630, Tandberg, Ole, Myrv. 73,2050 JESSHEIM85 år:160625, Schmidt, Per Ingebrigt,Høybråtenv. 85, 1088 OSLO90 år:270620, Furset, Jan Bjørn Anker,Glimmerv. 8, 1155 OSLO95 år:020615, Uppstad, Rigmor Doris,Ringg. 1 A, 0577 OSLORetting:Som våre observante lesere sikkert lamerke til, hadde det sneket seg inn enfeil jubilant i forrige nummer av TgM.Laila Amundsen hadde ved en feilhavnet sist blant de som fylte 70 år ifebruar, men hennes store dag er ikkefør i oktober. Vi kommer tilbake tiljubileet når det virkelig finner sted, ogbeklager feilen.Red.HEI ALLE PENSJONISTER!Kan det være noe for deg å treffe tidligere kollegaer en gang i blant?Du har muligheten hvis du besøker Oslo-typografenes pensjonistforening,Vetlandsveien 99-101 (Oppsals Samfunnshus), kl 12.00-14.00.Vi har fine turer og teaterbesøk! Vi har røykfritt miljø.Møtedager (onsdager) for 2010 er: 17/3 – 28/4 – 19/5 – 16/6 – 18/8 – 29/9 –13/10 – 10/11 – 15/12En fin sosial sammenkomst! Ta en tur! Vel møtt!Ring Steinar Bjerkelund - tlf. 22 75 50 73 - mob.906 83 317TYPOgrafiskemeddelelser - -mars 2010 27

B-bladReturadresse:Oslo Grafiske ForeningSagveien 240459 OsloISSN 0809-758Årsmøte 2010Oslo Grafiske Fagforening avholderårsmøte:Torsdag 25. mars klokken 17.00SAMFUNNSSALEN,ARBEIDERSAMFUNNETS PLASS!FORSLAG TIL DAGSORDEN:● Åpning● Konstituering● Beretning● Regnskap● Innkomne forslag● Bevilgninger● ValgForslag som ønskes behandlet på årsmøtet måvære hos foreningen innen:Torsdag 4. mars 2010.Samme frist gjelder forslag til valgkomiteen.Alle forslag sendes Oslo Grafiske Fagforening,Sagveien 24, 0459 Oslo.Etter at årsmøtet er avviklet inviterer vi til:Middag og hyggelig sosialt lag med kaffe avecog forfriskninger.Påmelding.Med hilsenOslo Grafiske FagforeningStyretOGF ARRANGERER OGSÅIÅRFROkOST 1. MAI.Appell, mat og drikke –og kanskje litt sang og musikk.Dørene åpner klokken 08 30VelkommenStyretFoto: Finn JensenTrykk: Aktuell GrafiskTYPOgrafiskemeddelelser - mars 2010