Nr 4 - desember - Fellesforbundet

Fors. fra side 5 - Fafo-undersøkelsen– Hva skyldes den lave organisasjonsprosenten,hvis du tillater en digresjon?– At kontingenten er for høy og at manikke vil ha tariffavtale, er det vi får høre.Vi prøver stadig å rekruttere nye medlemmerog våre beste innsalgsmomenterer økonomiske medlemsfordeler ogå peke på de positive sidene et stort nettverkkan gi.Med andre ord som i fagbevegelsen!Framtida– Over til kompetanse og først av altlærlinger. Nå har vi i fagforeningen ingenregistrert ledige trykkere og gjennomsnitsalderener i noen trykkerier54 år. I denne situasjonen svarer ledernei rapporten at de vil ta inn færre lærlingerde neste 2 årene enn de foregående.Hva skjer?– Lederne svarer nok med bakgrunn ien stor usikkerhet for bransjens framtid,mer enn sin egen bedrift. Det er også muligat det er de lederne som har hatt og harlærlinger som svarer. Lederne i småbedrifterFors. fra side 3 - Arbeidsplassen minarbeidsoppgaver er blitt enklere å utføreså hvorfor er hverdagen i dag mer krevende? Har det noe med bemanningen ågjøre? Eller kan det ha sammenheng medat tempo var lavere før?- Ellers vil jeg si vi har gode arbeidsforholdselv om ikke alt er rosenrødt såhar vi det vi ganske bra. Kunne kanskjehatt litt høyere grunnlønn siden viligger under Oslo-lønningene men likt medlandet ellers. Men jeg må si vi har værtheldig som har fått muligheten til åjobbe med det nyeste utstyret til enhvertid, maskinparken har blitt byttet ut mednytt utstyr fortløpende så lenge jeg harjobbet her.Gaute Hartberg fortellerJeg spurte Gaute Hartberg som er dagligleder og hovedaksjonær om han kunnefortelle noen ord om hvilke planer og tiltakPDC Tangen gjør for å møte den tøffe konkurransensom bransjen befinner seg i.Konkurransen fra utlandetGrafisk bransje har vært i en sterkutvikling – og PDC har hele tiden værti front med det nyeste av systemer ogmaskiner. Vi var tidlig ute med elektroniskutskyt-ing på film og plate, vi skaffetoss tidlig åttefargere og senere også endastørre maskiner.Etter hvert øket kravene til produk-er kanskje også redd for å utdanne ferdigetrykkere for sine konkurrenter, eller allerverst for avistrykkeriene, som kan tilbybedre lønn i sin skjermede verden.Fra den konkurranseskjermede verdenog tilbake til virkeligheten. Et paradoks,som også Fafo ble overasket over; Ledernei bedriftene mener det er et stort problemat de ansatte ikke er tilpasningsdyktigeoverfor forandringer. Blant tillitsvalgtesvarer hele 83 % at de aner ingen tingom bedriftens planer for framtida.– Har den dårlige, eller mangelfulledialogen på toppen i organisasjonenesmittet over til bedriftsplanet?– Her vil jeg ikke bruke egen bedriftsom mal, da jeg mener at slike forhold ersystematisert og blir sett på som en fordelav begge parter. I en del småbedrifterer det nok en beklagelig sannhet formange at ledelsen ikke ser verdien ifaste møter og jevnlig dialog. Det kanskyldes tidspress, at mye av ledernesarbeidstid benyttes mot kunder og atmange beslutninger kanskje tas i fora hvortivitet og ledelsen la stor vekt på automatiseringder det kunne lønne seg. Somførste bedrift i Norge (og i Skandinavia) innførtePDC Tangen et administrativtsystem som kunne takle JDF. Forkortelsestår for Job Definition Format ogkobler sammen alt utstyr i et nettverk og allinformasjon er tilgjengelig for alle. Dethar allerede gitt gevinster, men her harvi enda mer å hente.For vi er nødt til å være konkurransedyktige.Store deler av det vi produsererpå Aurskog i dag er i konkurranse medutlandet. De vi konkurrer med har laverelønn – da må vi til gjengjeld være merproduktive og vi må yte den beste servicen.På Aurskog er det mange som sørgerfor at kundene får varene som avtalt!I mange år har også PDCTangen tilbudt mangfoldiggjøringpå nett.Vi trykker over 100tidsskrifter og mangeav disse er tilgjengeligepå nett samtidigsom de kommer i postkassa.Det er derfor detheter parallellpublisering.For oss er det smartå tilby publiseringbåde på nett og papir– noen vil ha det eneog noe vil ha det andre,men de fleste vil habegge deler.de ansatte ikke er tilstede.Det vet jeg mye om som jobbet i mange år,også som produksjonssjef, i en bedrift hvordu gikk glipp av både småprat og store beslutningerhvis du ikke var på røykerommet.Men det gjelder vel her som mellomViskom og Fellesforbundet, at uten dialogså kan en ikke forvente enighet og at allejobber for bedriftens beste?–Vi i Viskom er forbauset over hvorstort sprik det er i resultatene fra Fafoundersøkelsenom intern dialog i bedrifteneog vil i tiden fremover forsøke å tydeliggjørefor våre medlemsbedrifter hvorviktig vi mener det er for bedriftens utviklingå ha en god dialog med de ansatte.Det er dessverre slik at vi i de flestetilfeller ikke har noe instruksjonsmyndighet– vi kan bare anbefale våre medlemmerhva de skal gjøre.Vi har sendt ut Fafo-rapporten til allebedriftene som var med i undersøkelsen,har saken oppe på styremøte i neste ukeog håper rappoprten og videre prosess fraBEGGE parter kan virke positivt inn påfelles fremtid for grafisk i Norge!!!Det viktigstePDC Tangen satser også på lærlinger.De siste årene har det vært 6-8 lærlingertil enhver tid, både trykkere og mediegrafikere.Bedriften har meget god erfaringmed å utdanne sine egne ansatte.Jeg begynte jo selv som lærling i bedriften!PDC Tangen vil også i framtida væreen bedrift som satser på det beste utstyretog de beste datasystemene. Men detviktigste er uansett dyktige medarbeidere.Kunden krever stadig bedre kvalitet ogkortere leveringstider. Da blir det vår jobbå sørge for at kundene blir fornøyde imange år fremover.Klubben@pdctangen.noAmicus – Fellesforbundet på engelsk!Med over en million medlemmer,er Amicus det størstebritiske og irske fagforbundet iprivat sektor. Forbundet dekkernærmest samtlige sektorerfra grafisk til verksteds- ognæringsmiddelindustri, finansoghelsesektor og ansatte isivil luftfart for å nevne noe.Av: BENEDIKTE STERNERForbundssekretær i FellesforbundetOrganisasjonsstrukturen teller over 20sektorer samt noen strukturelle spesialitetersom egen kvinne- og egen likeverdstruktur,vedtektsfestet støtte til LabourParty og pensjonistkomiteer.Amicus er resultatet av en rekke sammenslutningergjennom tidene. I dagframstår de som en organisasjon riggetfor fellesskap på tvers av fag, bransjer,næringer og sektorer med en vesentligstemme i politisk sammenheng. I sin visjonsnakk-er de om engasjement somstrekker seg lengre enn det nasjonale, ogutvikling av en medlemsstyrt og demokratiskorganisasjon med politiske ambisjoner.Da er det kjekt å ha medlemmerbåde i det engelske underhuset og i EUsparlament.Strukturen er i hovedsak veldig likFellesforbundets, med unntak av denspesielle kvinne- og likeverdstrukturen.Det vil si klubber, avdelinger, regionaleog nasjonale komiteer/råd både sektorvisog i kvinne- og likeverdsstrukturen,samt forbundsstyre (64 representanter)og den såkalte «Policy Conference» somøverste organ for behandling av den generellepolitikken. Konferansen finner stedhvert 2. år, og hvert 4. år foretas behandlingav vedtektene (Rule Amendment) itilknytning til denne konferansen. Selvedagsordenen kan virke noe ulik den vikjenner fra våre landsmøter.GPM SectorSiste tilskudd så langt er våre kamerater itidligere Graphical, Paper and Media Union(GPMU) som nå er blitt til GPM Sector.Akkurat som vi er blitt Seksjon grafiski Fellesforbundet. Sektorene har mandatfor utstrakt selvstyre såframt politikkenikke går på tvers av generelle standpunkterbehandlet av «Policy Conference». Slik jegkjenner det tidligere engelske forbundetskultur, vil jeg anta at de har klare ambisjonerom å bruke det nye fellesskapet tilfulle for sine medlemmer. Selv kjenner jegbest aktivitetene som retter seg inn motmitt eget arbeidsområde, fagopplæring ogkompetanseutvikling for medlemmene.GPM Sector har nettopp lykkes i å videreføredet nasjonale prosjektet «NationalSkills Initiative» og sikret seg finaniseringav opplæringsaktiviteter for medlemmerog deres familier gjennom «The UnionLearning Fund» fram til 2008. Aktiviteteneer stort sett rettet inn mot grunnleggendeIKT-kurs, men også andre tiltak ergjennomført i stor skala. Det interessanteer opprettingen av såkalte «Union LearnerReps» som har ansvar for organiseringog tilrettelegging av lokale opplæringsaktiviteter.En del av jobben er å motivere kollegertil å tørre å sette seg på «skolebenken»for å lære noe nytt. Jeg skulle ønske atvi i fellesskap kunne bli flinkere til dettegjennom klubb, forening og sentral innsatsher hjemme også. Vår egen akti-vitetinnen kompetanseutvikling ser ut til åvære i ferd med å tørke inn mange steder,samtidig som behovet for å holde seg fagligoppdatert aldri har vært større. Hvor bledet av den faglige nysgjerrigheten?Jeg ble veldig glad da Oslo-foreningensleder Terje ringte for å diskutereen mulig gjenoppretting av vår tidligereOslo Typo-Lito klubb, en klubb for fagliginteresserte medlemmer på førtrykksområdet.Jeg håper at det finnes noenunge i alder og unge i sinn der ute somvil gå sammen med Oslo-foreningen ogstarte opp på ny!Felles utfordringer i grafisk påtvers av landeneVi har stått, og står overfor mange avde samme utfordringene som følge avteknologiutvikling, endringer i bransje, nyeeierskapsstrukturer, nye medier osv.For å møte disse utfordringene harulike organisasjoner på arbeidsgiversidenog kompetanseutviklere tatt opp samarbeidmed Amicus gjennom initiativet«Partnership at Work» Det er utarbeideten strategisk plan for den grafiske industriensom man håper skal gi ny giv og forhind-revidere marginalisering. Den britiskegrafiske industrien består av rundt 12300 bedrifter med cirka 170 000 ansatte.Der, som i Norge, består bransjen hovedsakeligav små og mellomstore bedrifter.(90 prosent har færre enn 20 ansatte).Erkjennelsen ligger i at det må samarbeidtil for å makte dette. Denne dialogen synesfor meg som en mer fruktbar vei framoverenn den VISKOM har klart å demonstreregjennom sine kommentarer i AGI ettervårens tariffoppgjør her hjemme. Likevelskal det framheves med god vilje at partenei Grafisk Utdanningsfond har vært enigeom å få utarbeidet en bransjerapport gjennomFafo som ble presentert i oktober2006. Denne legger fram en del bransjefaktaog utviklingstanker basert på intervjuerog spørreundersøkelser i de tre overenskomstområdene,avis, sivil og kartonasje.Kanskje kan denne danne grunnlagfor interessante diskusjoner om hvordanvi kan gripe an utfordringene?Den grafiske identitetenTil slutt vil jeg anta at GPMU hadde noenav de samme tankene omkring sammenslutningsom vi hadde i NGF.Vil vi klare å beholde nærheten tilmedlemmene?Vil vi klare å beholde den grafiske identiteten?Amicus ser ut til å legge stor vektpå det regionale og lokale tillitsvalgtapparatetnært til sine medlemmer, og det eret valg av retning vi også kjenner fraFellesforbundet. Men det blir håpløst å forventeat Fellesforbundet skal ivareta dengrafiske identiteten hvis vi ikke selv er bevisstpå hva den innebærer og hvordan viskal fremme den. I tiden som kommer vilvi forhåpentligvis ha litt større pusteromtil å tenke framover og tenke utvikling,ikke bare brannslukking. Da bør vi brukedenne identiteten på en måte som bidrar po-6 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 7

En ny tid i Nydalen?Seniorpolitikk og rekruttering i Schibsted TrykkEtter mange år med arbeid frade tillitsvalgte ved SchibstedTrykk i Nydalen, ser det nå uttil at ledelsen er kommet pånye og bedre tanker.Av: ADOLF LARSENadolf.larsen@fellesforbundet.orgDet har lenge vært steile fronter, og myefrustrasjon ved trykkeriet når det gjelderledelsens holdning til sykefraværet.Det har i flere år vært et høyt sykefraværi Schibsted Trykk, i enkelte perioderhar fraværet ligget på over 20 %.Det er langtidsfraværet som er det storeproblemet. Slitasjeskader i skuldre oghåndledd er en gjenganger, og har manførst fått en slitasjeskade kommer dendessverre raskt tilbake. Ledelsen harheller ikke vært villig til å se dette isammenheng med stadig økende overtidsarbeidog manglende rekruttering.Selv om samarbeidsforholdene, etterklubbens mening, på ingen måte er tilfredsstillende,er det nå tegn til at ledelsentar problemene på alvor.Det er i løpet av høsten inngått lokalavtale ved bedriften hvor flere av problemenesom har vært der i mange år, nå ertatt tak i.Lokalavtalen danner grunnlaget for enseniorpolitikk og enighet om rekrutteringav lærlinger fra 2007.Konkret vil dette bety at ansatte somi løpet av kalenderåret fyller 58 år får 2ekstra fridager, 2 nye dager ved 59 år ogved 60 år til sammen 6 ekstra dager.Avtalen dekker også en videreføringav gavepensjonsordningene innenfor bedriften.I tillegg skal det ansettes lærlingerfra høsten 2007.Det klubben har gitt i avtalen er enutvidelse av reglene for at ekstramannfjernes i alle ferieperioder og en mer fleksibelbruk av bemanning på dagtid.Det er også enighet om at nyansattebare opparbeider fridager i henhold tiltariffavtalen, og at lokale særavtaler vedrørendefritid ikke omfatter disse før etter5 års ansettelse.TGM har snakket med Steinar Jensen,hovedtillitsvalgt ved trykkeriet og nestformanni AGK.–Er lokalavtalen et utrykk for at ledelsenogså tar på alvor problemene medsykefraværet?–Ja, men de finner ikke de rette virkemidlene,og tror at straffetiltak ellersanksjoner mot den enkelte kan være enløsning.–Hvor viktig har det vært i denne prosessenog sikre gavepensjonene?–Meget viktig pga av at det er en forståelsei bedriften for at et fåtall vil klare skiftarbeidefram til 67 år eller eldre.Ingen rettssak om pensjonVG og VGs Grafiske Klubb har inngått forliki pensjonssaken. Ankebehandlingen av denseks år lange konflikten skulle egentlig hastartet i Borgarting Lagmannsrett den 28.november.Steinar Jensen, hovedtillitsvalgt vedtrykkeriet og nestformann i AGK.–Hvor sikre er klubben på at intensjoneneom lærlinger blir fulgt opp?–Bedriftsledelsen har gått på kurs for atbedriften skal bli godkjent som lærlingbedrift,og det vil bli tatt inn lærlinger fraskolen til høsten.–Har dere noen betenkeligheter medat nyansatte bare omfattes av tariffavtalen,og at de ikke omfattes avlokalavtalene før etter 5 år?–Ja, men det innebærer bare at de ikke vilfå en uke fri med lønn for ekstrabelastendeskift. Alle andre særavtaler vil ogsåomfatte nyansatte.Forliket innebærer at de omstridte tilleggene som skift,ulempe, vakt og stillingstillegg nå blir medregnet i denenkeltes pensjonsgrunnlag fra 1. mai 2001. I tillegg betalerVG et kontantbeløp til den grafiske klubben, som fordelestil de vel 70 saksøkerne, yrkesaktive og pensjonertegrafikere, ut fra en fordelingsnøkkel som klubben selvregner ut. Forliket innebærer også at medlemmene i NJog Parat Media i VG nyter godt av forliket. VGs GrafiskeKlubb fikk i den anledning blomster og takk fra lederne ito andre klubbene for at grafisk klubb hadde ført kampenfor en mer rettferdig tjenestepensjon i VG. Tvisten i VGgår tilbake til slutten av 90-tallet da NGF reiste sak mot18 norske avis- og mediebedrifter på grunn av at skift-, vakt- og stillingstillegg ikke ble pensjonsberegnet noeNGF og klubbene mente bedriftene var pliktige til. Noenav disse bedriftene er forlikt, men det står fortsatt noenuløste saker igjen.Dårlige tiderI begynnelsen av det forrige århundretvar det vanskelige tider i typograffaget.Det var generelle nedgangstider i økonomien.Settemaskiner ble innført i storskala og tok arbeidet fra mange typografer,nye og effektive trykkpresser bleinnført og i tillegg lå produksjonen avtrykksaker nede.I Typografiske Meddelelser nr 33 fra 15.august 1903 ble det trykket følgende:Advarsel!Kolleger udenbys advares paa det bestemtestemod at søge hid til Kr.a efterplads, da her fortiden er ca. 70 mandledige og liden udsigt til, at der snartskal bli noget.Samtidig advares forældre mod at sendesine barn i bogtrykkerlære, da forholdeneer saa daarlige, som vel muligt og det absolutvil være spildt tid og møie at la demoplære i faget for senere at maatte gaaledige eller ty til anden livsstilling.Kr.a afd. bestyrelseLANDSMØTE I FELLESFORBUNDET 2007Landmøteforberedelser et år før landsmøtet virker kanskjeoverdrevet forut for sin tid? Ikke for Oslo GrafiskeFagforening. Erkjennelsen av at mye er nytt for oss somnykommere i Fellesforbundet, også landsmøtet, bidro tilat det første forberedelsesmøtet ble arrangert på Sørmarkaførste helga i november.Til å opplyse oss hadde vi to av profilene fra Fellesforbundeti Oslo; Åge Limbodal, som er distriktssekretær forOslo og Akershus snakket om landsmøteforberedelsene iFellesforbundet.Som mye annet i Fellesforbundet er dette en grundig, langog omfattende prosess. Forbundet er nå ferdige med etdebattopplegg som klubber og foreninger kan bruke somgrunnlag for diskusjon om landsmøteforslagene.Osloforeningen vil komme tilbake på nyåret med hvordanvi skal skape aktivitet ute blant medlemmene. Fellesforbundethar tradisjon for god deltakelse og mange forslag,så vi bør også skjerpe oss i forhold til de seneste landsmøtenei NGF, hvor det ikke var veldig stor aktivitet i forkantav landsmøtene. OGF vil i god tid skaffe tilveie protokollenog forslag fra siste landsmøte i FF, slik at vi har et bestmulig grunnlag for vår egen debatt.I nummer 37 av 12. september samme årble det utdypet i følgende redaksjonelleartikkel:En pegepind for forældreI «Morgenposten» forefandtes forledenfølgende annonce:BogtrykkerlærlingEn flink, opvagt Gut, som har lyst til Faget,kan straks faa Plads i større Trykkeri,hvor han kan faa blive efter Læretiden.Billett mærket «Lærling, 16» nedlæggesi dette Blads Ekspd.«Hvor han kan bli efter læretiden.»Man mærke sig dette; thi det er betegnendefor, hvordan vort fag for tiden er stillet.At gi sig i lære i bogtrykkerfaget erherefter omtrent det samme som at kastebort 4 à 5 år af sin ungdom, - den tid, enskulde anvende til at lægge grundlagetfor sit fremtidige liv. Faget er i tilbagegangmed hensyn til at kunne beskjæftigeet saa stort antal arbeidere, som tidligerehar kunnet beskjæftiges, fordi maskinerneudfører meget af det arbeide, som før harhistorikkværet udført ved haanden.Dette bør forældre mærke sig, før desætter sine børn i bogtrykkerlære, og kollegernelandet rundt bør gjøre sit bedstefor at bringe til almindelig kundskab:At gi sig i lære i bogtrykkeri er i mangetilfælde at gaa til et fag, som senere ikkekan ernære sin mand!Lad forældre faa vide dette, kolleger,nu, da konfirmationstiden igjen nærmersig.Forslagsfristen fra forening til forbundet er 5. mai,mens valg av delegater ikke vil finne sted før etter sommerferien.Roy Pedersen, leder i Oslo Bygningsarbeiderforening, varden andre av innlederne på Sørmarka. Vi fikk en bra diskusjonom den konkrete sitasjonen for fagbevegelsen, ogeventuelle landsmøteforslag.Det som virker klart, er at vil bli en omfattende diskusjonom tariffpolitikken, på bakgrunn av årets oppgjør.Det er relativt stor missnøye, spesielt i byggfagene, medfrontfagmodellen slik den nå virker. Dette er diskusjoner somvi bør delta i, i tillegg til våre spesielle krav og forslag.Også diskusjonen om sosial dumping er interessant foross, da den dreier seg om forholdene i Polen og Baltikum,som også grafisk rammes av, men på en annen måte ennved import av arbeidskraft.Det er viktig at vi både aktiviserer og engasjerer medlemmene,og også evner og samarbeide med andre forening-er.Dette gjelder både de andre grafiske avdelingene rundt ilandet, og foreningene Fellesforbundet her i Oslo.Vi kommer tilbake med mer stoff etter hvert!8 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 9

edda mediaMye usikkerhetDe tillitsvalgte i Edda Mediaopplever stor usikkerhet omkringrasjonaliseringene ikonsernet.Av: KJETIL LARSENkjetil.larsen5@bredband.noEtter at Orkla Media Dagspresse ble kjøptopp av Mecom har de fått navnet EddaMedia. Det er kanskje den endringen sombekymrer de tillitsvalgte i konsernet minst.Rasjonaliseringsprosjektet PEO (ProsjektEffektiv Organisasjon) ruller videre.Dette er et tredelt prosjekt; en del somhandler om å lage en sentral organisasjonfor annonseproduksjon, en om et senterfor kundeservice og en del handler ommalstyring av sideproduksjonen i avisene.I kundeservice delen er det stort sett folkorganisert i Parat media, men bare i dennedelen av prosjektet regner konsernet medå spare 5 millioner.To annonsefabrikkerEtter mye fram og tilbake har konsernetnå bestemt seg for at det skal være tosentere for annonseproduksjon i Norge.Ett i Tønsberg i Vestfold og ett på Vestnes,et fergeleie mellom Molde og Ålesund.Dette betyr omfattende nedbemanninger.Fra å være 105 grafikere da PEO startatil å være omkring 50 når bare disse tosentrene står igjen, fordelt med rundt 37i Tønsberg og 13 i Vestnes.Mange av de som jobber med annonseproduksjonrundt omkring i lokalavisnei landet vil av geografiske grunner ikkekunne ta de jobbene som blir flytta tilTønsberg og Vestnes. Derfor er det flereenn de ca. 50 som kommer fram på papiretsom i realiteten mister jobben. Detser ut til at man må rekruttere nye medarbeideretil begge steder. Hvis man ikkelykkes med å bemanne opp det planlagtesenteret i Vestnes er det mulig at alt leggestil Tønsberg.SluttpakkerDet har kommet tilbud om sluttpakkerfra Edda sentralt. Disse gir maks lønn i21 måneder redusert nedover etter ansiennitet,i tillegg til karriereplanlegging.Et annet alternativ som er gitt til med-Marianne Østlie, Sirius media og Arvid Rotbakken, Østlendingen ser mørkt på framtida.arbeiderne over 59 år, er såkalt driftspensjon.Med denne modellen vil en gjennomsnittsgrafiker i en Edda-avis få ca.190 000 utbetalt i året fram til fylte 67 år.Man kan jobbe så mye man vil i tillegg tildenne pensjonen, men innbetalingene tilalderspensjon vil ikke bli de samme somom man sto i jobb. Foreløpig har det værtliten interesse for denne modellen.Sinte– Vi er sinte og oppgitte, sier MarianneØstlie tillitsvalgt for Fellesforbundeti Edda Media.– Både vi og NJ har advart mot dennemodellen, vi tror konsernet undervurdererverdien av å ha lokalkompetanse ogkjennskap til kundene. I tillegg er det storusikkerhet om hvem som må ta sluttpakkeå gå, og hvem som får bli ute i avisene,dette sliter på folk.Malstyring med SaxoNår det gjelder malstyrt sideproduksjon iredaksjonene har teknikken så langt værtet hinder. Det valgte Saxo-systemet viserseg å ikke fungere etter forutsetningene.Det er satt i gang ett forprosjekt, og Saxoer pålagt å videreutvikle programvaren.Når teknologien er på plass vil det bli kjørtpilotprosjekter i noen aviser, også vil detbli lokale tilpassninger til hvordan teknikkenblir brukt lokalt.– Derfor er det noe uklart hvor mangearbeidsplasser som vil gå tapt på stoffdeskene,sier Arvid Rotbakken fra Østlendingenog tillitsvalgt i Edda Media.– Men Orkla Media ble solgt til Mecommed en forventning om at disse prosjekteneskal gi betydelige besparelser.Tillitsvalgte samlet til møte omnedskjæringene i Edda Media-avisene,her representert ved fra v.: Kristin Andam,Sunnmørsposten, Svein Winge, DrammensTidende, Aud Andersen, Varden og DagfinnRassmusen, Haugesunds avis.Edda MediaFikk til lokal løsningI avisa Østlendingen på Elverum har man klart å beholdeannonseproduksjonen på lokale hender.– Klubben kom med ideen om at vi kunne beholdeannonseproduksjonen lokalt ved å inngå en avtale omsamarbeid med en lokal bedrift. Vi har jo mange aksjonærerfra di-striktet som er representert i styret. De synes dettevar en god ide, sier klubbleder Arvid Rotbakken.– Av 8 annonsetypografer vil 5 få jobb hos den nyesamarbeidspartneren, 2 vil fortsette med annonseombrekkingi avisa og en går over til arbeid som annonsekonsulent.Rotbakken tror ikke denne løsningen haddevært mulig hvis avisa hadde vært 100 % Edda-eid. Nårdet gjelder malstyrt sideproduksjon kan han fortelle atSaxo ble installert uke 6-2006, det fungerte ikke etter forventningene,og siden har ingen av problemene blitt løst.Dramatisk– Dramatisk, kaller Anders Skattkjær leder av GrafiskSeksjonsråd i Fellesforbundet, det som skjer i Edda Media.– Det at langt de fleste avisene i Norge nå tilhører etkonsern, gjør det mulig å sentralisere funksjonene. Detbegynte med å lage fellesfunksjoner for lønn for flere år siden,nå rammer denne tankegangen våre områder. Vi har erfaringerfra Danmark om uflagging av annonseproduksjontil land som India og Sri Lanka. Derfor følger forbundetnøye med på det som nå skjer i Edda Media.Denne sentraliseringsiveren og jakten på synergier erikke unik for Edda. De to andre store avishusene A-pressenog nykomlingen Media Norge(de store regionsavisenepluss Aftenposten) har nok det samme tankegodset,fortsetter Skattkjær. – Noe vi ser blant annet i A-pressensrasjonaliseringsprosjekt kalt Vei-prosjektet. Det erstore strukturrasjonaliseringer i bransjen. Resultatet eren skvising av grafikerne i konsernavisene.Forbundet har fulgt prosessen rundt PEO nøye, og biståttde tillitsvalgte med råd og advokathjelp.– Det er viktig for oss å kjenne prosessen godt fordidet kan dukke opp mange tvistesaker i kjølevannet.Hvem skal gå hvis det er to stykker som har jobbahalvt på desk og halvt på annonse? Her kan det blimange utfordringer.10TYPOgrafiskemeddelelser TYPOgrafiskemeddelelser 11

Oslo Grafiske TrykkerklubbKlubben ble stiftet i 1898. På den tidenhadde nok klubben en annen rolle enni dag.I tidligere tider var det de månedligemedlemsmøtene med bestemte temaersom utgjorde hovedstrukturen i vår virksomhet,supplert med enkelte bedrifts-/fabrikkbesøk.Nå er det økning av den faglige opplysningsvirksomhetensom er vår hovedoppgave.Gjerne ved besøk i nisje bedrifter,eller bedrifter som ligger langt foran iteknologi. Vi har fagkvelder med bestemteJørn Austbø:Jørn Austbø har vært samboer isnart 4 år, er leder av Oslo GrafiskeTrykkerklubb og skiftarbeider, hvorhver tredje uke er kveld. Jobber vedIt-Grafisk som arktrykker, hvorjobben består av to uker med trykkog en uke ferdiggjøring. Arbeideter variert, og stort sett alt blir ferdigprodusert innenfor huset, Bedriftenhar Komori trykkmaskin, falsemaskin,stiftemaskin, skjæremaskiner, sylindrer og Vinge.Han har stor interesse for faget, liker å sette seg inn i forskjelligemaskiner og se hvordan det jobbes andre steder. Har mangeinteresser, og liker seg like godt på vinteren som om sommeren.Står på snowboard, går langrenn og er glad i isfiske. Trenerpå Elixia, og om sommeren koser han seg på hytta, men enreise er heller ikke å forakte. Har ingen verv utenom OGT, menmed tiden kommer det kanskje flere.Per Bjarne Hansen: (nestleder)Per Bjarne Hansen er 46 år, gift og har 3 barn, er nestlederi Trykkerklubben, og jobber for tiden som lagermedarbeiderhos Icopal. Er utdannet og har jobbet som trykker, og han venterpå bedre tider i bransjen, slik at han kan ta opp faget igjen.På fritiden er han aktivt med i boligbyggerlaget, Tourett- foreningenog ADHD foreningen, så mye av tiden går med til foreningslivet.Allikevel skyter han med svartkrutt, og liker tureri skog og mark.Hans Nordli:(kasserer)Hans Nordli er 53 år og samboermed Eva. Han er kasserer i OsloGrafisk Trykkerklubb og i TrykkernesLandssammenslutning, i tillegget nokså massivt medlem av fanekomiteeni OGF. Jobber til daglighos Printing som ferdiggjører, ogsom trykker på GTO og Vinge vedbehov. Ellers så går det i skjæring,falsing, rilling, samlestifting ogpakking. Et variert og greit arbeid. På fritiden trives han i skogog mark og er glad i jakt og fiske. Jobber også som frivilligpå arbeidslag for Oslomarkas Fiskeadministrasjon, og har flereverv i Oslomarka JFF.temaer, som diverse leverandører av grafiskutstyr stiller opp på. Vi ser at det erstørre interesse for bedriftsbesøk enn temakvelder,og forsøker derfor å arrangeredette oftere. Bedriftsbesøkene har imidlertidden fordel fremfor medlemsmøtermed teoretiske oppbyggende foredrag, atvåre medlemmer kan få faglige impulsergjennom den praksis som skjer på de enkeltebedrifter.Vi mottar bevilgninger fra Fellesforbundet,grafisk avdeling 851, for vårt fagopplysningsarbeid,noe vi setter stor prispå og som gjør driften mulig. I tillegg erdette er det en medlemskontigent på 375kroner pr. år.Oslo Grafiske Trykkerklubb deltar aktivtpå de årlige lanstrykkerstevner somarrangeres av Trykkernes Landssammenslutning.Ønsker du mer informasjon, eller ønskerå melde deg inn i Oslo GrafiskeTrykkerklubb, ta kontakt medJørn Austbø på tlf 924 12 570.Freddie Lørendal:(sekretær)Freddie Lørendal er 61 år, har værtgift med Berit i snart 30 år og har datterenIda på 24 år. Han er sekretæri trykkerklubben hvor han satt somleder fra 2001 og fram til årsmøtet ivåres. Har vært aktiv i TrykkernesLandssammenslutning fra begynnelsenav 70-taller og fram til slutten av90-tallet, både som leder og nestleder. Underviser på Sogn videregåendeskole som timelærer i grafisk produksjon ved sidenav videreutdanning. Er glad i sang og musikk, og liker å holdeseg i form. Er aktivt med i styret i Furuset Vel. Reiser så oftehan kan i både Norge og i utlandet.Arne Danielsen:(styremedlem)Arne Danielsen er 58 år og har værtgift med Åshild i 29 år. Han er styremedlemi Oslo Grafiske Trykkerklubb,og Trykkernes landssammenslutning.Jobber nå hos Flexi Trykk i Stanseveien.Han er trykker og jobber fordet meste på en Speedmaster 52.Siv G. Gilberg:(1. vararepresentant)Sive G. Gilberg er 36 år, gift og har2 barn på 1 og 7 år og er 1. vararepresentanttil styre i trykkerklubben.Bor på Langhus i Ski kommune oger nettopp ferdig med fødselspermisjonog er om dagen arbeidssøkende.Hennes interesser er familien, venner,hytta og båten på Hvaler i tilleggtil dykking.Kathrine Møller: (2. vararepresentant)Kathrine Møller er 30 år, 2. vararepresentant i trykkerklubben,og jobber som trykker på Aktietrykkeriet, hvor hun har værtder siden 1998. Har vært aktivt med i klubben de siste 5 årene,hvorav et år som klubbformann. I tillegg har hun vært kasserer iungdomsgruppa og vara til styret i OGF. På hjemmebane er hunAv: NIELS KILLIsamboer og fikk en datter i juni. Etteret halvt år hjemme begynner huni disse dager på jobb igjen. Hun ogsamboeren har valgt å dele permisjonstidenmed et halvt år hver, noepappaen er stor fornøyd med.Geir Eliasen:(3. vararepresentant)Geir Eliassen er 48 år, gift, 3 barnog 3. vararepresentant til styre itrykkerklubben. Han jobber på ITGrafisk som trykker. Mye av fritidengår med til familie og barn, menhan bruker også en tid på hobbysnekringog gamle biler.Ny giv for sammarbeid i NordenI begynnelsen av novemberavholdt det danske nettverketfor tillitsvalgte i heatset ogdyptrykkerier sitt årlige møte.Normalt møter tillitsvalgte fra alle dedanske trykkeriene, men i år var detet par som av ukjent årsak ikke haddeanledning til å møte.Bra oppmøte fra SkandinaviaVåre danske kolleger hadde i år inviterttillitsvalgte fra de nordiske land, Tysklandog Polen til en internasjonal konferanse.Våre polske kolleger har svært vanskeligearbeidsforhold i det faglige arbeidet.Den faglige organiseringen er nestenikke-eksisterende og kolleger som forsøkerå organisere på arbeidsplassene blirofte sagt opp og svartelistet. Vi vil derforomtale dem i svært generelle vendingerfor ikke å risikere å gjøre livet vanskeligerefor dem.Fra Norge møtte to fra hver av klubbeneved Hjemmet Mortensen, Aller Trykk ogNorprint. For kollegene ved Norprint bledette møtet ekstra viktig ettersom de fikkanledning til å treffe tillitsvalgte fra Colorprintsom kjøpte Norprint i sommer.Fra Sverige møtte klubbleder fra Sørmlandskaog Aller Tryck samt GrafiskeFörbundets nestleder og to sekretærer.Fra Finland møtte Christian Bäckund fraForbundet, men ingen fra klubbene. Ingenfra Tyskland fant anledning til å møte.NGU satte i sommer ned et utvalg for åarbeide med tillitsmannsspørsmål i Nordenog østersjølandene og alle representantenei utvalget var tilstede.Samlet var vi 36 tillitsvalgte og forbundsansattesom møttes på Klinten vedFakse bugt.Status fra landeneDet ble avlagt rapport fra alle deltagendeland. I Danmark og Sverige er de i ferdmed å starte tariffoppgjørene og våre svenskekolleger så ikke bort fra at det dennegangen kan ende i storkonflikt. Den nyeborgerlige regjeringen i Sverige vil endrearbeidsledighetstrygden fra nyttår, denenkeltes innbetaling til A-kassen, som iForsamlingen fra alle de nordiske land + Polen, følger intenst med på møtet.(legg spesielt merke til den norske delegasjonen øverst til høyre…)Sverige ligger under fagforbundene, skaløkes betydelig og ytelsene skal senkeskraftig. Fagforeningskontingenten skalikke lengre være fradragsberettiget påselvangivelsen. Lønnskravene er uvanlighøye – minimum 825 kroner pr måned. IDanmark er et av arbeidsgivernes hovedkravat det ikke lengre skal betales skifttillegg– det begrunner de med at mangeansatte ønsker arbeidstider utover normalarbeidstid og at det derfor ikke lengerskal være forskjell på betalingen for dag,kvelds- og nattarbeid. I Danmark fortsetterogså presset på vilkårene i trykkerieneog da særlig bemanningen. Det finnes nåtrykkerier der de ansatte er presset ned tilen bemanning på 2,5 pr maskin – 5 mannkjører to 16 siders maskiner.Våre polske kolleger kunne fortelle omen verden som er svært forskjelling fraden vi er vant til. Det finnes trykkeriersom fremdeles har en faglig organisering– det er gjerne på tidligere statstrykkeriersom er privatiserte. På de nye trykkerienesom er bygget opp av utenlandskkapital finnes det ingen faglig organisering,ansatte som forsøker å organiseresine kolleger risikerer å bli sagt opp ogsvartelsitet, ufaglærte har ofte ingen fastjobb og blir ofte kun noen uker i trykkeriene.Lønnsforholdene varierer etter fagog geografisk plassering av trykkeriene.Trykkere i noen pressområder synes å fåen forholdsvis bra lønn, andre ligger påunder halvparten. Ufaglærte synes gjennomgåendeå ligge svært lavt – 500 Europr måned inklusive alle tillegg synes åvære vanlig. Det finnes ingen tariffavtale,lovverket er i utgangspunktet svakt og deter to faglige sammenslutninger – Solidaritetog NSZZ.Mangel på faglærte trykkereDet er en mangel på trykkere i flere avlandene, bl.a. Polen og Danmark. I Danmarkhenger dette sammen med de mangegratisavisene som har blitt startet – ogForts. på side 1612 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 13

PÅ PLAKATEN: OSLO SILKETRYKKOslo Silketrykk sprer produkterog budskap overalt. På hjørner,langs gater, ved togstasjoner,bensinstasjoner og andre stasjoner,møter du produktenederes. Bevisst eller ubevisst, erde med på å forme hverdagenvåres. Med digre boards og plakater,får du budskap om hvordu skal reise, hvilken film duskal se, hvilken mobiloperatørsom er den beste, eller er duklar for «en virkelig grov en».Tekst: PER-CHRISTIAN JOHANSENFoto: FINN JENSENFor budskap er så mye, enten det er røyksignalermot horisonten, runer meisla igrunnfjell, morsesignaler fra blåmyra,radiobølger over eteren, binære enereog nuller satt i system som bits og bytes.Dyptrykk eller høytrykk, plantrykk ellersilketrykk, så har de noe til felles:Det handler om å overføre. Fra mennesketil menneske, fra deg til meg – fraland til land. Til alle tider, helt fram til vien rå novemberdag i 2006 står foran døratil Oslo Silketrykk i dalføret Groruddalen,i bygda Furuset. Hvor det eneste somfortsatt minner om et dalføre, er ulvenei Furuset Forum som kriger i ishockeyenseliteserie.TevlingveienEllers er dalføret rydda etter alle kunstensregler, og opp av skorpa har detgrodd et jernteppe av terminaler, industrismier,verksteder og asfaltstriper som likblodårer pumper liv til dalføret.Her i Tevlingveien på Furuset jobberdet 20 travelt opptatte og dyktige mennesker.Elleve av dem betjener ikke mindreenn seks silketrykkpresser og femdigitalprintere, dessuten diverse annetutstyr som skal til for å tapetsere gaterog veier. Hele maskinparken er spreddover tre plan, for maskinene er ikke av detbeskjedne slaget.– Produktene våre er veldig mye detdu kan kalle plakater og boards. De stårbåde inne og ute. Og da med litt forskjelligekrav til materialene som brukes. Menvi produserer sjokkselgere, display oganna utstyr også, forteller daglig lederJan Erik SjølieLange røtter i historiaSilketrykk finner vi kanskje så langt tilbakesom 20 000 år før Kristus, brukt tilå dekorere datidens Obosleiligheter i formav hulemalerier. Vi veit i hvert fall medsikkerhet at det blei brukt såkalte sjabloneropp gjennom middelalderen. Derbudskapet blei fresa ut på ei plate ogplassert oppå trykkmaterialet, for så åpresse farva gjennom sjablonen.Seinere, så seint som på 1700-tallet, komden ganske så gløgge japaneren Yu-Zenog forbedra teknikken. For kamerat Yu-Zen la ei matte laga av menneskehårunder sjablonen, og fikk på den måtengjort prossesen mer stabil. Om kvinnfolkai omgangskretsen hans blei særligstabile av å ofre hårpryden, sier historiaingenting.I dag er prinsippet mye av det samme,men forbedra og raffinert til en høytspesialisert trykkmetode med mangenisjer. Ifølge silketrykker og klubblederNyansatt av året, Heidi Jensen, stortrives på arbeidsplassen sin.Thor Erik Kristiansen, kan metoden brukedet meste som trykkmateriale. Glass,varmetråder i bilglass, kretskort, emballasje– ja, til og med vannflate er blitt bruktsom trykkmateriale.– Men her hos oss dreier det seg mestom plakater. Vi bruker silketrykk så velsom digitaltrykk. Hvis bare bildene erlette nok, kan vi bruke digitaltrykk heltopp til 200 eksemplarer. Etter det blir detmer økonomisk å bruke silketrykken.Investeringer har blitt gjortOg ikke så reint lite heller, ifølge medeierog daglig leder Jan Erik Sjølie:– Hele 13 millioner. For få år siden varvi ved et veiskille og måtte foreta noenvalg. En stund lukta vi på tekstiltrykk.Sånn gikk det ikke, og vi valgte å satsetungt på digitale løsninger. Som haddeflere fordeler.– Som at dere slipper å bruke grafisketrykkere?– Nei, det fungerer ikke sånn. Kanskjehar ungdommen bedre pc-kunnskapernår det gjelder digitalbiten, men det kanikke erstatte en trykkers evne til å vurderedet som kommer ut. I tillegg kan vi bruketrykkerne både på silke- og digitaltrykken.Fortsatt sender vi folk på kurs i serigrafi,dessuten tar vi en tur til utlandethvert tredje år og oppsøker fagmesser.– Ja, jeg føler at vi har et bra samarbeidpå sånne ting, bryter klubblederThor Erik inn.– Stort sett vil vi det samma , selvom han noen ganger kan bli bedre til åinformereJames BondHer forlater vi Jan Erik Sjølie og gårsammen med klubbleder Thor Erik forå møte James Bond. Men først tar vien snartur innom typograf og macoperatørEgil Paulsen. Han tar imot detsom kommer inn fra kundene, enten deter reklame-byråer, Statoil, Norsk Hydroeller andre. Dytter filene gjennomprogrammet «proof your self». Finner utom input har det som trengs av format ogkoder, for så å gå videre i prosessen.– Det er ikke så mange år siden vi bruktefilm. Framkalleren står der. Nå går det såmye raskere, forteller Paulsen.Nå Paulsen har gjort sitt, går jobbenvidere til klargjøring av silketrykkrammene.En plotter sprer voks ogemulsjon utover en finmaska duk.Rammablir belyst slik at det påførtebelegget herder der det ikke skal væratrykk, og fra nå av vil ramma bareslippe igjennom farge på de trykkendestedene.Her overtar silketrykker Hans PetterChristensen ramma. Parkerer den ipressa og klagjør, før han slenger på eipasselig mengde farge som blir fordeltmed en fordriver. En rakel blir ført overduken og presser farga ned til trykkmaterialet.Og ut kommer agent 007, James Bondhimself, with licence to kill. Hvis duskulle væra det minste i tvil. Foreløpigbare i gult, for han må gjenta prosessenfor hver eneste farge. Hjelp får han aven dyktig kar som heter Erik Birkeland:– Dette er gøy, og jeg kan godt tenkemeg å gå i læra som silketrykker.Christine Sjolie har oppsyn med stort og smått hos Oslo Silketrykk. Lille bildet: Digitaltrykk krever plass, mye plass.Silketrykker Hans Petter Christensen overvåker ramma og passer på at alt blir riktig.Erik Birkeland kunne godt tenke seg ågå i læra og bli silketrykker.14 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 15

Fra vrengte polvottertil de hjemløseEn hissig telefonringing rivermeg ut av dvalen. «Har du noenmeninger å presentere fra dinutkikspost i overflødighetshornet»?En artig utfordringog det kunne være fristene åmene noe om ordbruken til EliHagen, men «den vrengte polvotten»har med sine uttalelserkarakterisert seg sjøl, så drahjelpfra meg skal hun ikke få.Av: TRULS GERHARDSENHva med utsendelsen av Tara, jentungenfra Irak, som kom til Norge for 6 år siden?Nå skal hun sendes hjem fordi hun løy dahun som 12-åring kom til verdens rikesteland! Anders Heger kommenterer dette iDagsavisen 12. november og han skrev:«Det er flaut. Flaut å være landet somklarer å mobilisere en moralsk begrunnelsefor at direktører skal ha tolv millionerog en jentunge skal ha et tvangsekteskap.Verdens beste land å være oss i.Og oss selv nok.»Og så er det jul – igjen! Det betyr glede,fritid, familie, gaver, mat, sanger, juledram,levende lys, julepynt, mat til fuglene,juleplater, julekonserter og Ole Paus.Ole Paus som dette året har spilt inn eijuleplate i Skippergata – hos de hjemløse!Var det ikke det han var denne tømmermannsønnenfra Nasaret? Han kan få sagtdet, eller sunget det, denne Paus.For det er faktisk slik at noen ikke erglade, ikke har familie, ikke har julepynteller juleplater. Kan hende det enestede har er ei fille dyppet i lynol, en urensprøytespiss, ei flaske brennevin som etresultat av langvarig tigging – også julepyntenog Ole Paus i Oslo Bymisjonslokaler i Skippergata.Ellers krangles det om hvem som har retti hvor mange barn som gruer seg til Jul.Er det justisministeren, Røde Kors, ReddBarna eller innholdet i en kronikk i Aftenposten27. november i år? Er et 300.000,200.000 eller «bare» 50.000? Om så baredet var ett barn som gruer seg til Jul erutfordringen stor nok til å bry seg omdet.Slike og liknende refleksjoner harhornbeboere tid til å utøve. Som oppegåendemennesker et sted i livet - skal ikkevi mene noe om det som skjer rundt oss?Skal ikke vi kunne kommentere uvettighetog uforstårlighet når vi opplever demi hverdagen vår? Naturligvis skal vi det!HornetpåveggenVi har plikt til å observere og vi har plikttil å si ifra.Fra veggen sender vi alle bladets lesereen oppriktig Julehilsen. Bruk Jula til enberikelse for deg sjøl, dine nære og de duvelger å øse dine aktiviteter utover.God Jul til dere alle – spesielt til desom besluttet opsjonsavtalene! Måttede sette juleribba i halsen!«Jeg sørget over at jeg ikke hadde sko– til jeg møtte en mann som ikke haddeføtter.»Bendik ble norgesmester i grafisk designBendik Andreas Høibraatengikk til topps og tok gullmedaljeni finalen i UngdomsNMi grafisk design somble arrangert på den storeYrkes- og ungdomsmessa iLillestrøm 23. – 25. oktober.Tekst: Rolf Wesenberg,Opplæringssenteret for visuell kommunikasjonFoto: Anne Cappelen GrandtBendik er 19 år, har lærekontrakt med Opplæringssenteretfor visuell kommunikasjonog er ansatt som mediegrafikerlærlinghos produksjonsbyrået Morten LundsteinGrafisk AS i Oslo. Han har gått grunnkursog VK1 medier og kommunikasjonpå Skedsmo videregående skole.UngdomsNM, som ble finansiert av GrafiskUtdanningsfond og arrangert av Opplæringssenteret,startet med en landsomfattendekvalifiseringskonkurranse i september.55 mediegrafikerlærlinger og eleverfra VK1 og VK2 medier og kommunikasjondeltok med innsendte bidrag. Blantdisse ble Bendik og fire andre mediegrafikerlærlingersamt en VK1-elev tattut til finalen på Lillestrøm.Finalen gikk over to dager med avsluttendeoppgaver hver dag.Den første dagen besto oppgaven i åredesigne en brosjyre på 20 sider forDjuice mobilabonnement. Her var det myetekst og mange bilder som skulle inn på etlite A6-format. Med 8 timer til rådighet bledet en intens arbeidsøkt som ble avsluttetmed utskrift, renskjæring og oppklebingpå kartong. Oppgaven den andre dagen varå utforme en plakat og dekor til en T-trøyehvor temaet var FN´s tusenårsmål.Dette var nok mer takknemlige oppgaverhvor det ble større spillerom forbåde idéutvikling og kreativitet. Juryen,som ble ledet av grafisk designer AnneCappelen Grandt, hadde en krevendeoppgave med å skille de gode designløsningenefra hverandre, men det var enenstemmig jury som til slutt kåret Bendiksom en klar vinner. I juryens uttalelseheter det blant annet at - vinneren utmerkerseg spesielt ved å variere sitt uttrykketter målgruppen og tema, og har vist enevne til å spille på flere strenger.Sølvmedaljen gikk til Helene HofstadHavro som er lærling hos MediehusetGan i Oslo, mens bronsemedaljen bledelt mellom Vigdis Tøndel, lærling hosNTNU Trykk i Trondheim, og BetsyCarina Traran, lærling hos ØstlandetsBlad på Ski. Fjerdeplassen ble delt mellomLars Sæhli Karlsen, lærling hos IGM i Osloog Andreas Røen Pettersen som er VK1-elev på Gjøvik videregående skole.Til v.: : Fornøyde finalister samlet før dommen faller. Foran fra venstre VigdisTøndel, Helene Havro og Betsy Traran. Bak fra venstre: Andreas Pettersen, Lars Karlsenog Bendik Høibraaten.Under: Stolte og glade vinnere får sine medaljer av kunnskapsminister ØysteinDjupedal som syntes det var ekstra stas å få dele ut medaljer i sitt tidligere fagområde.Fors. fra side 13 - Ny giv for...de skal trykkes. I Polen avspeiler mangelenpå trykkere seg i lønnsnivået og detble sagt at arbeidsgiverne ønsker å læreopp ufaglærte som de så vil gi langt laverelønn og sparke de som er der nå påhøyere lønn.Sammarbeid på tversI gupper og i plenum diskuterte vi hvordanvi kan utvikle samarbeidet mellomtillitsvalgte over landegrensene og i særdeleshethvordan vi kan støtte våre østeuropeiskekolleger. En ting som våre polskekolleger var opptatt av var at vi i vestenskal bry oss; så lenge arbeidsgiveretror de kan gjøre som de vil uten at noenreagerer i utlandet så gjør de det. Vi kangjøre lite så lenge vi ikke får gode informasjonerom hva som foregår og derforvil god og detaljert kommunikasjon væreavgjørende. Vi diskuterte hvordan vi kanhenvende oss til utgivere som trykker iøsteuropeiske trykkerier og oppfordredem til å legge press på trykkeriene omat de skal overholde retten til fagorganiseringog velge trykkerier som overholderreglene om den frie retten til organisering.Videre diskuterte vi behovet for enform for økonomisk beredskap eller fondfor å støtte fagorganiserte som får problemerpå arbeidsplassene når de forsøker åorganisere kollegene sine. Vi ble enigeom å fortsette å diskutere hvordan vi kanhjelpe våre kolleger i de østeuropeiskelandene som ønsker å bygge opp en fagorganiseringi trykkeriene. Det sier seg selvat det vil ta noe tid før vi kommer frem tilkonkrete forslag.Arbeidet med å bygge opp en fagorganiseringi østeuropa må nødvednigvisbegynne på arbeidsplassene. Det erliten vits i å fremheve den nordiske modellenmed trepartssamarbeid når den eneparten ikke finnes. Våre østeuropeiskekolleger trenger all den støtte vi kan gidem slik at de selv kan ta tak i de problemenede har og finne sin vei til å bedre sinelønns- og arbeidsvilkår.Tommy Andersson – nestformann i detsvenske forbundet – orienterte om arbeidetmed å lage en global avtale med Quebecor.Se egen sak på side 22.NGUs utvalg for tillitsmannsarbeid iheatset og dyptrykkeriene orienterte omsitt arbeid, og det ble gitt en kort orienteringom UNI Europa grafisk sitt tillitsmannsnettverk.Avslutningsvis fikk de internasjonalegjestene en omvisning på Aller Tryk iTåstrup mens de danske kollegene fortsattemøtet med å diskutere kravene i det16 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 17

halvårsmøtetVEDTATTE FORSLAGNorway Cup 2007::Foreningens jubileumsår i 1997 var førstegang OGF bevilget penger for at palestinskeungdommer skulle få mulighet til ådelta i fotballturneringen i Norge.Vi kan slå fast at situasjonen for ungdommenefra Vestbredden, Gaza ogLibanon ikke er lysere enn ved vår førstebevilgning, men norsk fagbevegelsesinnsats har bidratt til en stor opplevelse forde ungdommene som har fått delta.OGF vil også få framheve FrodeKyvågs store innsats og engasjementfor å skaffe disse lagene mulighet til ogdelta i Norway Cup, på tross av israelskemyndigheters sterke motvilje.Halvårsmøtet i Oslo Grafiske Fagforeningbevilger kr 15 000 til NorwayCup 2007.Juleinnsamling til arbeidsledige medlemmer:Styret i OGF tar initiativ overfor klubbenetil en juleinnsamling til arbeidsledigekolleger.Studietur 2007:Oslo Grafiske Fagforening arrangereren studietur til USA i løpet av 2007 med10 deltagere pluss reiseledere.Egenandelen settes til kr. 4000 pr.deltager.TV- aksjonen 2006;Leger uten grenser:Halvårsmøtet i OGF støtter årets innsamlingtil Leger uten grenser med kr 10 000.UTTALELSEOslo Grafiske Fagforening vil på detsterkeste tilbakevise påstanden fra Israelsambassadør i Norge om at det er ensammenheng mellom det å være en aktivmotstander av staten Israels maktmisbruki Midtøsten, og det å ha en fiendtliginnstilling ovenfor jødiske folk.Oslo Grafiske Fagforening vil fortsettesin kamp mot staten Israels maktmisbrukog brudd på folkeretten i Midtøstenparallelt med vår kamp mot antisemittismeog rasisme.Når det gjelder den vedtatte studieturen til USA, vil denneetter all sannsynlighet bli arrangert i siste halvår i 2007.Medlemmene fulgte godt med under halvårsmøtet.Niels Killi la fram fakta om studieturene.Pensjonistene, her Gunnar Nordby...... Svein Hugo Johnsen og Roger Andersen hadde mye på hjertet.Terje Fjellum åpnet halvårsmøtet.DirigentbordET med fra v: AdolfLarsen, Tone Granberg Løvlien og TerjeFjellum.Styret i OGF vil sende ut invitasjon i god tid, etter at opplegg,tidspunkt og eventuelle krav til deltakelse er klare.Høyesterett slår ned på bruken av tilkallingsvikarerEn viktig domI en dom avsagt 21. septemberi år fastslo Høyesterett atordningen med tilkallingsvikarerslik den ble praktisertav ambulansetjenesten i Akershus(nå Ullevål UniversitetssykehusHF) var i strid medarbeidsmiljølovens regler omvilkår for å ansette midlertidig(lovens hovedregel er fastansettelse). Høyesterett menteat ambulansesjåføren somhadde gått til sak var å ansesom fast ansatt med oppsigelsesvern.Ambulansesjåføren inngikk i mai 2001avtale med arbeidsgiveren om å være«vikar/tilkallingsvikar med sporadisktjenestegjøring/ubestemt arbeidstid».Han hadde da på forhånd gjennomgått 3måneders kursing i arbeidsgivers regi.Avtalen innebar at ambulansesjåføreninngikk i en vikarpool av ambulansesjåførerhvor de ble ringt opp medtilbud om å ta vakter ved fravær i denfaste arbeidsstokken. Hver vakt ble regnetsom ett midlertidig arbeidsforhold,og avtalen ga ingen rett til å bli tilbudtnoen bestemt mengde arbeid. Dette varmåten ambulanstjenesten rekrutterte på,først en tid som tilkallingsvikar, og såfast ansettelse etter noen år om arbeidsgivervar fornøyd med innsatsen.Oppsagt over telefonenEtter å ha jobbet i tilnærmet 50 prosentstilling fram til februar 2003 fikk ambulansesjåførenbeskjed – pr. telefon – omat han ikke var ønsket lenger og ikke villefå flere vakter. Først under hovedforhandlingeni tingretten fikk han beskjedom årsaken: Noen kollegaer mente hanvar vanskelig å samarbeide med, han utførteikke alltid ordre uten å mukke, menhadde til tider egne meninger om klokskapeni de pålegg som ble gitt. Ledelsensjekket ikke ut sannhetsgehalten i dette,men ga bare mannen beskjed om at hanheretter var uønsket.Ambulansesjåføren tapte både i tingrettog lagmannsrett. Han meldte seg inn iFagforbundet, og med støtte derfra bledet anket til Høyesterett.I dommen uttaler Høyesterett følgende:«Om en vikaravtale skal settes tilside som stridende mot § 58A, har etterdette for det første en side til bedriftensbehov – et fast arbeidskraftbehov skalikke dekkes ved vikariater, men med enstørre grunnbemanning av fast ansatte.»- Denne setningen bør tillitsvalgtekunne utenat, og den bør brukes for altden er verdt som brekkstang for øktgrunnbemanning.Ambulansetjenesten i Oslo og Akershushadde omtrent 260 årsverk. Hver månedhadde den utgifter til vikarer med omtrent900.000 kroner – med andre ordet konstant og forutsigbart behov forarbeidskraft. Høyesterett var ikke i tvilom at ordningen med tilkallingsvikarervar praktisert i strid med loven.For at akkurat denne ambulansesjåførenskulle ha krav på fast ansettelse, måttehan ha en tilstrekkelig fast tilknytningtil tjenesten («fast, over lang tid, har fyltet generelt, stort vikarbehov for bedriften»).Og det hadde han. 14 månederstjeneste fordelt på alle måneder (minusferie), tilsvarende litt under 50 prosentstilling, var mer enn nok for Høyesteretttil å erklære ham for fast ansatt.Midlertidig på gummisålerDommen illustrerer hva det vil si å væremidlertidig ansatt og mangle oppsigelsesvern:Hvis noen på jobben (med godtilgang til sjefen) får noe i mot deg fårdu ikke fortsette, og du kan heller ikkegjøre noe med det. Du bør med andreord liste deg rundt på gummisåler, ogfinne deg i det meste. Ti prosent av arbeidsstokk-eni Norge i dag er i dennesituasjonen, og tendensen er at omfangetøker. I store virksomheter som Posten ogTelenor er prosenten langt høyere, ogorganisasjonsgraden stuper. Fagforeningenesvekkes, flere og flere av medlemmenehar fått «gummisåler»...Bedriftsøkonomene («blårussen») lærerat dette er den optimale bedriftsorganisasjon,også kalt «The Flexible Firm».Etter deres lære er den perfekte bedriftHans Christian Monsen regjør forHøyesterettsdommen.delt inn i A-, B- og C-lag. A-laget erden faglærte kjernen i arbeidsstokkensom bedriften satser på at skal være mestmulig oppdatert til enhver tid – bedriftens«human-kapital». Disse skal være fastansatte, og gjerne med lang oppsigelsestidog karantene-klausuler så de ikke forsvinnertil konkurrenten. B-laget skalbedriften kunne trimme etter mer kortvarigekonjunktur- og sesongsvingninger.De må derfor være midlertidig ansattepå relativt korte kontrakter uten oppsigelsesvern.C-laget er «dagleierne»,tilkallingsvikarer og innleide som kan inntas og avsies ut fra bedriftens behovden enkelte dag eller uke.Viktig domHøyesterett har gjennom denne dommensagt fra om at blårussvisjonen om «TheFlexible Firm» er ulovlig i Norge. Menhadde ikke Bondevikregjeringen blittkastet ved valget i fjor, så hadde arbeidsmiljølovensoppskrift vært «The FlexibleFirm». Norge er i dag på Europatoppenmed hensyn til strikt lovregulering avadgangen til midlertidige ansettelser. Dethar ikke kommet av seg sjøl. Dagsordenenble satt av streikende hotellarbeidere ogstuepiker ved SAS-hotellet, de snuddeopinionen vedrørende «ringehjelper» ogvi fikk strengere regler for midlertidigansettelser i 1995. En stor takk til dem!Hans Christian MonsenTidligere mask.ass.,nå advokat i Fagforbundet18TYPOgrafiskemeddelelser TYPOgrafiskemeddelelser 19

debattVil vi ha det sånn?TI PROSENT AV DEN SAMLEDEARBEIDSSTYRKEN er midlertidigeansatte. Fra år 2000fram til denna dag har gruppamidlertidig ansatte økt fra 9,6prosent til 10,2 prosent. I kjøttog blod utgjør detta 220.000personer. 90 prosent av dissaigjen ville helst hatt fast jobb.Så hvis du regner med at cirka femtiprosent av dissa nitti prosentene av alle de220.000 kroppene vi varma opp med, harselvstendig forsørgeransvar – så blir detet ganske så stort kjøttberg som ermidlertidig, men som likavæl på en underligmåte er alt anna enn midlertidig. Derramler jeg litt av, sånn midlertidig.Men vil du og jeg ha det sånn? I hvertfallikke jeg, og ikke han Hans. Og heller ikkearbeidskameratene mine som som etter30 år som faste og lojale arebeidere på«Fabern» har rykka tilbake til start ogbegynt som vikarer og midlertidige.Riktignok uten datostempling om sisteforbruksdag eller best før, men likavælmed et usynlig merke som «midlertidig».Heller ikke døm i forbundet og høyere oppi lagdelinga, vil ha det sånn. Selv ikke derød-grønnkledde vil ha det sånn.Enten hu heter Kristin , Jens eller enHaga –,you name it, – vil ha det sånn.Slettes ikke, fysj a’ meg, – vil ikke ha detsånn, vil bare ikke…Alt henger sammenMen sånn har vi det, og sånn vil det fortsette.Til noen tar til vettet og skjønnerat det er en sammenheng. Mellom økendeantall uføre, økende antall langtidssykeog økende bruk av midlertidige ogvikarer. Du kan bare ikke ta fra ett steduten at det blir ubalanse et annet sted. Og!detta gjelder ikke bare budsjettbalansentil Jens, eller kanskje er det akkurat dendet gjelder.Men regjeringa gjør noe. Spørsmålet erbare om døm gjør det rektige. Istedenforå bruke store ressurser på å få langtidssyketilbake i jobb, burde døm ha begynt iden andre enden og spurt seg hvorfor folkblir langstidssyke, enda vi har et fleksibeltarbeidsliv. Eller kanskje akkurat derfor.Lønn utgjør en en vesentlig kostnad forbedriftene, og med midlertidig ansatteoppnår de mer fleksibilitet, uttaler konsernsjefTerje Nygaard i Manpower til avisaDagsavisen – For ledere som ønskeransatte som hopper når de knipser,kan midlertidige ansatte være en fordel.I tillegg må du være blid og positiv om duskal ha håp om å få fortsette i stillingen,uttaler forsker Nina Amble ved ArbeidsforskningsinstituttetDu behøver ikke å være rakettforsker forå forstå at sånne forhold skaper utrygghet,selv om det er aldri så mye fleksibelt.Og selv om det er bedriftsherrer som trorat midlertidige er mindre syke, er deten forbanna løgn og myte. Du blir ikke friskereenn andre av å ikke vite om du harjobb i neste måned, du blir ikke friskereav å hele tida væra på b-laget og vite duryker så fort du har en selvstendig mening.Du blir ikke friskere enn andre av å sitteved telefonen og vente på nye oppdragBlir ikke midlertidige sjuke?Men midlertidig ansattes korttidsfraværsyns ikke like godt, for der har vi denden omtalte fleksibiliteten. Han eller hunblir bare ikke reengasjert og registrert påarbeidgiverens statistikker. Men hva skjerså med den syke midlertidige? Og hva medregjeringa som har lovt å få langtidssyketilbake i jobb? Eller hva med å gjøra noemed rammebetingelsene i arbeidsmiljøloven?Ikke gjøra det like lett å spekulerei midlertidig ansattes liv og helseJeg siterer forsker Asbjørn Grimsmo vedNasjonal overvåking av arbeidsmiljø oghelse: – Vi veit at tre av fire midlertidigansatte ønsker seg fast stilling, og at endel av de midlertidige stillingene heltsikkert burde ha blitt omgjort til faste stillinger.Også fordi faste stillinger fører tiltryggere, gladere, mer fornøyde og merproduktive arbeidstakereSå hva venter vi på? Hva venter regjeringapå, for det bør jo skje noe mer ennat døm bare stabler noen langtidssykepå beina og viser døm fram, sånnmidlertidig Venter døm på at vi får et nytteuropa med en underklasse av midlertidigenomader som sirkler fra by til byevig siklende etter en jobb å gnage på?Eller en statue slik Sam Eide fikk på torgeti Rjukan, enda han hadde folk til å gjørajobben for seg. Det var fleksibelt arbeidslivdet, belønna med statue.Ford skjønte noeEller venter dem på at folk som har fåttlivet sitt ødelagt av detta kyniske spillet,skal ende opp som «game over», – ogda mener jeg virkelig «game over» og«error» over hele flatskjermen.Du kan si mye gæærn’t om Henry Fordpå begynnelsen av 1900-tallet, men hanhadde i hvert fall skjønt at han trengteen arbeiderklasse som hadde en forutsigbartpluss økonomi til å etterspørrebilene hans. Den filosofien har holdtseg nesten fram til i dag , men barenesten.av Per Christian JohansenNESTE NUMMER SOM VIL KOMME UT TIL DEREI MIDTEN AV MARS VIL BL. ANNET HA ENFYLDIG DEKNING FRA FORENINGENS MERKE-UTDELING.Mediegrafiker fikksvenneprøvemedaljeMediegrafiker Frida Knoopfikk svenneprøvemedaljenved svennebrevutdelingen iOslo Rådhus 16. november i år.Svenneprøvemedaljen er denhøyeste utmerkelsen som kandeles ut til en lærling som haravlagt svenneprøve.Tekst og foto: Rolf WesenbergDen deles ut årlig, etter innstilling fraprøvenemndene, til inntil tre av de bestekandidatene uansett fag. Viktige kriterierer at de har avlagt en prøve som erlangt over gjennomsnittet i faget og atalle de tre delene av prøven (planlegging,gjennomføring og dokumentasjon) ermeget godt bestått. I år var det to som blefunn-et verdig til denne utmerkelsen ogen av dem var altså mediegrafiker FridaKnoop. Den andre var møbelsnekkerHåkon Andreas Seiertun. I tillegg tilmedaljen fikk kandidatene et innrammetdiplom og et stipend på kr 20.000.Frida er 21 år og har jobbet som lærlingi bedriften Visuelt AS som er medlemsbedrifti Opplæringssenteret for visuellkommunikasjon. Etter tre år på medierog kommunikasjon på Skedsmo videregåendeskole søkte hun læreplass hosOpplæringssenteret som formidlet søknadenvidere til Visuelt. Hun begynte somlærling i bedriften høsten 2004 og avsluttetmed svenneprøve i august i år.Frida Knoop får høytidelig overraktmedalje, diplom og stipend av Per Sannes,styreleder og oldermann i Oslo HåndverksogIndustriforening.Store bilde: Stolt mediegrafikersvenn,Frida Knoop og daglig lederTrond-Ivar Bengtson i Visuelt AS.Komplisert svenneprøveVisuelt er et kreativt lite produksjonsbyråsom profilerer seg som totalleverandørav visuell kommunikasjon. Svenneprøveoppgaventil Frida besto i å utvikle enkomplett grafisk profil for et nytt firmasom skulle ha ny logo, visittkort, brevark,konvolutter, fasadeskilt, vindusdekor, skissetil bildekor samt forslag til medieprodukttil bruk på messer og stands.Prøvenemnda, som består av ToneGranberg Løvlien fra Dagbladet og JonKåre Melhus fra markedsavdelingen tilNycomed Pharma, skriver bl.a. i sin godtbegrunnede innstilling at prøven var sværtomfattende, at kandidaten var i stand tilå planlegge prøven ned til minste detaljmed gode tidsmarginer, at prøven visteen kandidat med kreativitet innen designsom langt overgår gjennomsnittet, attypografien fremhever produktet, og atden meget omfattende prøven ble gjennomførtinnen den fastsatte tidsfristenog viser en kandidat som arbeider megetsystematisk og effektivt.På spørsmål om hva som har gjort hennetil en dyktig mediegrafiker legger Fridavekt at hun har hatt en god instruktørsom har vist henne tillit og gitt henne myeansvar med utfordrende arbeidsoppgaver.Hun fremhever også at hun lært mye påkursene hos Opplæringssenteret. Dagligleder og instruktør i Visuelt, Trond-IvarBengtson som er utdannet reproteknikker,er naturligvis svært stolt over at hanslærling fikk medaljen. Om Frida trekkerhan spesielt frem at hun er pliktoppfyllende,kreativ, nøyaktig, rask og et ordensmenneske.Han legger til at det ikke varsærlig grunn til å nøle med å tilby hennefast jobb i bedriften.Frida er den første mediegrafikeren somhar fått svenneprøvemedaljen. Den forrigemedaljen i beslektet fagområde bledelt ut i 1997 til typograf Eva SeljesethStokke.20 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 21

Quebecor Printing IncSosial dumping og EUs forslag– Ännu har vi inte nått målet,att få den grafiska koncernenQuebecor att teckna globalaavtal för sina anställda. Mendet fackliga arbetet har variten stor framgång. Vi har idagväl fungerande nätverk, informationsvägaroch samordnarvåra aktioner mellan grafiskafackförbund över hela världen.Det säger Tommy Andersson,vice ordförande för det svenskaGrafiska Fackförbundet.Tekst: HELENA JOHANSSONFoto: LEIF CLAESSONQuebecor Printing Inc. är ett av världensstörsta företag med mer än 37 000anställda, på 160 anläggningar i 17länder. Under det senaste årtiondet harföretaget utvidgats med hjälp av enaggressiv upphandlingspolitik, som förändratden kommersiella tryckeriverksamhetenvärlden över.I Latinamerika är företaget verksamt iArgentina, Brasilien, Chile, Colombia,Mexiko och Peru.– Fackliga ledare, särskilt i Colombiaoch Peru, har haft stora svårigheter attorganisera på företaget och att utvecklafackliga företagsstrategier, berättar TommyAndersson.Motarbetar facklig organiseringMen också i länder som exempelvisUSA agerar Quebecor stark antifackligt.Enligt det avtal Quebecor ingått med deninternationella grafiska federationen, UNIGraphical, ska en fackklubb på arbetsplatsenkunna organisera sig så snart minst50 procent av personalen vill det.–Istället för att leva upp till avtalet avskedarman de fackliga ledare som driverpå i arbetet för facklig organisering, sägerTommy Andersson.I Europa är Quebecor också verksamti flera länder. Europakontoret finns iFrankrike. Genom det så kallade EWCavtalet(European Work Council) harQuebecor förbundit sig att informera defackliga företrädarna om man planeraromstruktureringar eller företagsnedläggningarsom berör personal i minsttvå länder och på företag med fler än 200anställda.Tommy Andersson er glad for at detfaglige arbeid har vært i framgang.–Också här bryter man mot ingångnaavtal och kör över fack och personal.I Sverige hade vi för ett par år sedanen nedläggning av ett Quebecor-företagi Stockholm. Drygt 180 grafiker förloradesina jobb, som flyttades till Finland ochBelgien. Nu är man på väg att göra sammasak i Frankrike.Trots påstötningar tycks Quebecor inteheller den här gången vara villig att levaupp till informationsskyldigheten enligtEWC-avtalet.Globalt avtal är måletFlera grafiska fackförbund från berördaDemonstrasjon utenfor et Quebecore trykkeri i Peru.länder har nyligen träffats för att läggaupp en strategi för hur man gemensamtska agera mot företaget.–Vi har med framgång använt oss avsvenska Ikea och spanska Telefonica, storkunderhos Quebecor, för att genom ettvisst kundtryck förmå företaget att skrivaunder rätten till facklig organiseringi enskilda länder. Vårt mål är ett globaltavtal som medger fackliga och mänskligarättigheter för alla anställda inomkoncernen, oavsett var i världen de äranställda, säger Tommy Andersson.Ännu är man inte där. Däremot har detgemensamma fackliga arbetet blandförbunden, tillsammans med UNI Graphical,gjort att det internationella fackligasamarbetet stärkts. Förbunden har idagväl fungerande kanaler och nätverk föratt hålla varandra informerade och göragemensamma aktioner.ArbeiderenE må identifisere seg for åslippe inn på egen arbeidsplass!til tjenestedirektivEU vedtok erklæring i 2000 iLisboa om at EU skulle bli denmest konkurransekraftige handelsblokki verden dvs foranUSA og Asia.Av: BOYE ULLMANNFor å få opp veksten ønsket EU mer konkurransepå et økende tjenestemarkedsom nå er på ca 70% av BNP. EU ønskettiltak for å øke tjenestemarkedet overlandegrensene. Da kom EUs tjenestedirektivkalt «Bolkestein» direktivet i 2004som utløste store protester i fagbevegelsen.70 000 demonstrerte mot det fagbevegelsenkalte «Frankenstein» direktivet. Denbygde på «opprinnelseslandsprinsippet»dvs at en tjeneste i et land skulle godkjennesi alle EU/EØS-land. Det betyddepolske eller latviske regler skal gjelde iNorge. Begrepet «opprinnelseslandsprinsippet»er borte etter vedtak i EU 16februar. Likevel skal fortsatt prinsippet omat en tjeneste eller tjenesteyter godkjenti et land automatisk godkjennes i restenav EU/EØS. Uklarheter i direktivet skalEF-rettenavgjøre. Tjenestedirektivet medøkt konkurranse og fri flyt vil legge størrepress på helse, miljø, sikkerhet, kvalitet,lønns og arbeidsvilkår siden direktivetønsker enklere regler i tjenestemarkedet.Sosial dumping som følge av EUsØst-utvidelse har allerede blitt et betydeligproblem for fagbevegelsen og norskarbeidsliv. Offisielle tall viser at det erover 50 000 arbeidere fra Øst-Europa iNorge. Den polske ambassade snakker om120 000 polakker. Til sammen snakkervi kanskje opp i mot 150 000.Liberalt regelverkDet er mange flere øst-Europeere i Norgeenn i Sverige og Danmark til sammen. Endel skyldes behov for arbeidskraft, meni tillegg er det norske regelverk liberalt iforhold til Danmark og Sverige. Pga A-kasse systemet i våre naboland, er organisasjonsgradengodt over 80% i Danmarkog Sverige, mens i Norge ligger den ioverkant 50%. Å bekjempe sosialdumping er ressurskrevende for bådearbeidstilsynet og fagbevegelsen. I kjølvann-etav sosial dumping er det økonomiskkriminalitet. At over 90% av sakeneblir henlagt avpolitiet, viser at fagbevegelsenog arbeidstilsynet må få sanksjonsmuligheter.Nå får arbeidstilsynetmulighet å stoppe useriøse utleiefirmaerog vikarbyråer samt å kunne skrive utbøter som svir.Faksimile av Dagbladet, 27. september 2006Tiltak mot sosial dumpingHelt siden landsmøtet i Fellesforbundeti 2003, har fagbevegelsen diskutert tiltakmot sosial dumping. Erfaringen er atkravene MÅ være konkrete. Nå er gamle§58 A, nå §14.9, gjeninnført om forbudom midlertidige ansettelser. Det betyr atogså «innleide» skal ansettes fast i denordinære virksomhet. I tillegg må §14.13endres fra drøftingsrett til avtalerett.LO har konkretisert krav for å motvirkesosial dumping. Nå kommer legitimasjonspliktog ID kortkrav på anleggsplasserinn som et viktig tiltak. Innsynsrettenblir forsøkt i ulike bransjer. Vetoretti forhold til inn- og utleie har blittvedtatt på to LO-kongresser. I tillegg ønskerfagbevegelsen å utvide retten til allmenngjøringi hele landet for bygg&anlegg.I tillegg trapper fagbevegelsen opp sittarbeid for å fagorganisere arbeidstakere fraØst-Europa. Dette er et viktig strategiskarbeid i tillegg til økt makt og innflytelsebåde i lov- og avtaleverk i tariffavtalene.Hvor kommer EUs forslag til Tjeneste-direktivi dette bildet? Poenget er attiltak mot sosial dumping vil være i stridmed EUs Tjenestedirektiv. Det gjelderkravet om ILO 94, solidaransvar, legitimasjonsplikt,krav til autorisasjon til utleiebedrifter,lover mot kontraktørerm.v..Dette står det en del om i De Factosrapport om tjenestedirektiv (Kr.70.-).Dette aktualiserer kravet om at Norge dvsregjeringa kan bruke sin vetorett som liggeri EØS-avtalen.Dette krever skolering og aktivitetblant faglige tillitsvalgte utover høsten.Landsmøtene i El&It og NTL kreverveto. Det samme gjør LO i Osloenstemmig. Kampen for veto, må nåvinnes i Fellesforbundet og LO.22TYPOgrafiskemeddelelser TYPOgrafiskemeddelelser 23

Bilder og kvalitettekniskhjørneSom nevnt i forrige artikkelskal jeg denne gangen kommelitt inn på oppløsning på bilder.Jeg bruker Photoshop på engelsk,så en del ord og uttrykkkan nok skille seg fra dennorske versjonen.72dpi, 300dpi, lavopp, høyopp,ppi, dpi, megapixel???Hva betyr og hvilken betydninghar disse benevnelsene?Av: TERJE SVENSENAvdelingsleder PrePress, Printing ASOppløsning er den viktigste delen av billedproduksjon,dog er mange av oss uvitendeom hvordan det fungerer.Benevnelsene dpi og ppi blir vanligvisbrukt omhverandre når det gjelder det å beskriveoppløsningen på et bilde, muligensmed en overvekt av dpi-benevnelsen.Dette trass i at ppi er den korrekte beskrivelsenav oppløsningen på et bilde.PPIstår for Pixels per Inch (tommer på norskog tilsvarer 2.54cm) og beskriver antallpixler (billedpunkt) per inch i et bilde.PPI er en funksjon av det antallet pixlersom et fotoapparats sensor støtter (megapixler),samt den størrelsen bildet skalproduseres i.DPIstår for Dots per Inch og beskriverden maksimale fysiske oppløsningenpå en utskriftsenhet (printer/plotter). Printere finnes i oppløsningerfra billigmodellenes600dpi og opp til 2400dpi og høyerefor proffutgavene til trykkeriene.Bilder er som sagt bygd opp av pixler(billedpunkter) og det er disse pixlene somdikterer om hvor skarpt et bilde er, ellerhvor stort det kan printes. Jo flere pixleret bilde består av desto høyere oppløsninghar det.En generell regel er at det trengs 300ppifor et høykvalitativt trykkresultat.Om du da har et digitalkamera, hvormange megapixler trenger du da?Vel det kommer litt an på hvor stort duskal printe bildene, men ved et standard15x10cm bilde så trengs det bare 2MP forå produsere det i 300ppi.Skal du printe bilder i A4 (210x297mm)og 300ppi så trengs det et kamera på noeunder 9MP.Så et bilde består bare av et gitt antallpixler (gitt av kameraets megapixel-størrelse)i sin rene digitale form, og får førsten oppløsning når en størrelse er angittpå bildet.Disse tre variablene går hånd i hånd,vet man to av dem kan manregne seg frem til den tredje.F.eks. halverer man størrelsen pået bilde så vil oppløsningen fordobles,og omvendt.Men som alt annet kan man gå rundtdisse reglene om man ønsker.I Photoshop kan man ikke bare skaleremen også resample bildene. Dvs. atPhotoshop «låser» oppløsningen i bildet.Ved en halvering av bildets størrelse vildet beholde sin opprinnelige oppløsning(overflødige pixler blir «kastet» av Photoshop)eller man kan øke oppløsningenmens størrelsen forblir den samme(Photoshop «gjetter» seg til hva de omkringliggendepixlene skal være).I begge disse metodene er farenfor at bildet synker i kvalitet stor. Vedresampling av bildet opp vil det bli dusereog få et softere utseende. Et tips herer å resample bildet med innstillingen«Bicubic Smoother»ved forstørrelser påopptil 200% og bruke «Bicubic Sharper»ved større forstørrelser en dette samtresampling nedover. Har du behov for åresample bilder mye oppover (økestørrelsen og antallet pixler i bildet)anbefal-es det å bruke tredjeparts pluginssom f.eks. Genuine Fractals Print Proog pxl SmartScale (1600%), da disse gjørjobben noe bedre enn Photoshop. Og huskå skarpe bildet etter at det er forstørret.Ved resampling nedover mister manikke noe av kvaliteten, men får samme«problemer» som nevnt oven om dettrengs å forstørre bildet igjen senere. ICS2 har man muligheten til å bruke SmartObjects og man unngår da problemene ved åforstørre et allerede forminsket bilde opptil den originale størrelsen.Så mye å si og så liten plass. Jeg vil fortsettedenne artikkelen i neste nummer.ET EKSEMPEL TIL ETTERFØLGELSE!Norsk Tjenestemannslag, NTL, vedtok på sitt landsmøte,som nettopp er avsluttet, følgende:« NTLs INNKJØP AV VARER OG TJENESTER SKALSKJE GJENNOM VIRKSOMHETER SOM HARTARIFFESTEDE LØNNS- OG ARBEIDS-VILKÅR»Dette er et vedtak som vi i grafisk er meget fornøyd med,og som vi håper flere forbund og foreninger i fagbevegelsenvil slutte seg til.Vi innser at det ikke like lett i praksis og at slike forholdlett kan skli ut. Men vi har erfaring med at forbund i fagbevegelsenikke bare trykker i bedrifter uten tariffavtale,men også produserer fagblader og andre trykksaker utenforlandets grenser.24 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 25

Jubilanter desember 200650 år:161256 Ruud Frank Haukelikroken 11, 1415 OPPEGÅRD60 år:091246 Andersen, Carl Petter, Bølerskrenten 13, 0691 OSLO091246 Karlsen, Finn Sigmund, Frydenbergv. 31, 1415OPPEGÅRD151246 Dugstad, Evapia, Frognerseterv. 58, 0776 OSLO241246 Andersen, Odd, Furuv. 22, 1825 TOMTER70 år:071236 Watterud, Kjell, Kranv. 7, 0684 OSLO101236 Lognsli, Henry, Gamle Strømsv. 78 C,2010 STRØMMEN141236 Eriksen, Grete Marit, Ammerudv. 33 E, 0958 OSLO141236 Garmann, Jan Alexander, Rastastien 40,1476 RASTA151236 Holmsen, Signe, Strømsv. 108 B, 2010 STRØMMEN75 år:091231 Engebråten, Bjørn, Møllev. 4, 2010 STRØMMEN161231 Strømdahl, Olaf, Manglerudv. 1 A, 0678 OSLO221231 Johnsen, Anders, Drømtorpv. 16 E, 1400 SKI241231 Kristiansen, Per Kr., Fasanv. 1, 1348 RYKKINN291231 Øktan, Arild Roger, Solbergliv. 92, 0683 OSLO311231 Pedersen, Frank Otto, Kalbakkv. 13 A, 0953 OSLO80 år:031226 Johansen, Trygve B. Fururabben 6 A,1361 ØSTERÅS121226 Gulliksen, Olga, Markavegen 22, 2760 BRANDBU311226 Fagerstrøm, Bjørn Bertil, Smedstusvingen 5,1178 OSLO85 år:211221 Hagen, Kjell Normann, Kjelsåsv. 5 C, 0488 OSLO241221 Garhovd, Odvar, Rastastubben 2, 1476 RASTA311221 Green, Einar, Skiferv. 21, 1151 OSLO90 år:111216 Ellinger, August, Gabbilundsv. 8, 0677 OSLO211216 Thorstensen, Aase, C/O Sissel Blandehoel, Østaveien 63,1476 RASTA241216 Pedersen, Kåre Ludvig, St. Jørgensv. 19, 0662 OSLOJubilanter, januar 200750 år:150157 Riddervold, Terje, Setervollveien 11, 0496 OSLO200257 Gheorghe, Virgil Marius, Storgata 63, Hus 5, Leil. 428,0182, OSLOOslo Grafiske fagforeninggratulerer sine jubilanter.60 år:040147 Andersen, Bendt Andreas, Hellebakken 1,1900 FETSUND050147 Løkke, Bjørn Terje, Skøyenåsv. 15, 0686 OSLO140147 Bada El Hassan, Mohamed, Ålesundg. 4, 0470 OSLO180147 Fossum, Dag Viggo, Moerv. 27, 1430 ÅS70 år:020137 Andresen, Viktor, Skoledalen 8 A, 3482 TOFTE120137 Teian, Odd Reidar, Myrstubben 1, 1930 AURSKOG140137 Jansen, Aud Esther, Agmund Boltsv. 33, 0664 OSLO200137 Wang, Tove Reidun, Kalbakkslyngen 3, 0951 OSLO270137 Jørgensen, Arne William, Rustad Trygdebolig,Rustadgrenda 1, 0693 OSLO300137 Håkensen, Jarl Sverre, Ulsholtv. 26, 1053 OSLO75 år:040132 Haugen, Thorbjørn, Sølve Solfengsv. 13, 0956 OSLO130132 Larsen, Roy Edgar, Ole Reistadsv. 21 C, 1068 OSLO160132 Østby, Gerd, Rustadgrenda 20, 0693 OSLO80 år:210127 Horgen, Unni Marie, Etterstadgata 10, 0658 OSLO290127 Pettersen, Eva Irene Østern, Rustadgrenda 15,0693 OSLO290127 Steiner, Franz Josef, Karl Staaffsv. 58, 0665 OSLO85 år:120122 Bakke, Margit, Haakon Tvetersv. 59, 0686 OSLO120122 Kjeldsbøl, Robby Valentin, Grensev. 61, 0663 OSLO190122 Amundsen, Erling, Traverv. 27, 0588 OSLO270122 Berge, Jon Asbjørn, Andr Nilsensv. 40,3040 DRAMMEN270122 Grefsrud, Olaf, Ammerudv. 45 B, 0958 OSLO290122 Rogne, Bjørn, Hesteskov. 18, 1484 HAKADALJubilanter, februar 200750 år:100257 Bekkevad, Eva-Lill, Teglverksgata 9 A, 0553 OSLO60 år:040247 Engerholm, Grete S., Gransdalen 23 A, 1054 OSLO100247 Kristiansen, Jan Olaf, Vestlisvingen 70, 0969 OSLO110247 Haltug, Jon-Ingar, Stikkv. 2, 1808 ASKIM120247 Løkkeberg, Inger Karin, Tårnbyv. 33,2013 SKJETTEN130247 Nilsen, Bjørn, Togv. 11, 1960 LØKEN220247 Jansen, Odd Børre, Odvar Solbergsvei 75 A,0973 OSLO70 år:110237 Moberg, John, Smørsoppv. 19, 1476 RASTA150237 Brovold, Bjørg, Maria Dehlisv. 57, 1084 OSLO190237 Angeltvedt, Harald Kristian, Gunnulvsv. 321,0670 OSLO270237 Hansen, Jarl Frode, Ole Brummsv. 16 A, 0979 OSLO280237 Sørum, Sven, Gydasv. 93, 1413 TÅRNÅSEN75 år:050232 Nordahl, Lilly, Birchreichenwaldsgt. 6, 0483 OSLO070232 Gulliksen, Leif Egil, Nadderudv. 74, 1362 HOSLE180232 Hermansen, Arne Jonny Euge, Rute 5,2890 ETNEDAL80 år:110227 Olsen, Erika Margot Hilda, Bølerlia 13, 0691 OSLO120227 Hansen, Grethe, Enebakkv. 180, 0680 OSLO150227 Øien, Ole Annar, Rugdefaret 8 C,1341 SLEPENDEN190227 Sand, Dagmar Synøve, Rognev. 7, 1440 DRØBAK210227 Solberg, Kjell Olaf , Schousv. 7, 0572 OSLO250227 Engh, Kari Njøs, Løvenstadtorget 11,2006 LØVENSTAD85 år:010222 Larsen, Synøve, Vårv. 11, 1182 OSLO90 år:030217 Hauge, Birger Andreas, Landingsv. 58, 0767 OSLOJubilanter, mars 200750 år:100357 Bråthen, Ann Karin, Karisv. 290, 2013 SKJETTEN120357 Pedersen, Aage Eyvind, Ammerudveien 56,0958 OSLO140357 Austad, Kjell, Einerv. 83, 1405 LANGHUS160357 Berger, Nils-Reidar, Østaveien 101, 1476 RASTA220357 Johnsrud, Åse, Ølstadv. 28, 3440 RØYKEN270357 Mjøen, Merete, Konvalveien 2 B, 7340 OPPDAL60 år:020347 Vamstad, Sølvi, c/o Liv Thoresen, Hovinveien 13 A,0576 OSLO090347 Nygård, Jan Thore, Lofsrudhøgda 209, 1281 OSLO160347 Mortensen, Tor, Kapellv. 157 B, 0493 OSLO190347 Eriksen, Erik, Ryenstubben 6 B, 0679 OSLO210347 Myrvang, Svein Arne, Maridalsv. 372, 0881 OSLO230347 Dalby, Rune-Haarek, Søren Jaabæks Gate 4,0460 OSLO250347 Helmersen, Anne-Lise, Gråsteinv. 7, 1157 OSLO260347 Nilsen, Randi Arnlaug, Ammerudgrenda 123,0960 OSLO260347 Oskarsen, John-Arne, Valdresg. 3 A, 0557 OSLO270347 Rørstrøm, Cato, Orreveien 2, 2006 LØVENSTAD70 år:070337 Bjørsrud, Berit Hanna, Hvalsenga 16,1900 FETSUND090337 Nordanger, Tor. C/O Tom Larsen, OddvarSolbergsvei 202, 0973 OSLO110337 Bjerke, Bjørg, Østre Solberg Vei 77, 1400 SKI130337 Larsen, Alf Willy, Åshagan 14 A, 1481 HAGAN210337 Bugge, Einar, Dr. Dedichensv. 96, 0675 OSLO250337 Bolstad, Audun, Idunnsv. 47, 1386 ASKER270337 Thorstensen, Elin, Rødtvetveien 22, 0955 OSLO75 år:050332 Hansen, Stein Hartvig, Brobekkv. 63 B, 0598 OSLO060332 Kristiansen, Astrid Alida, Salhusoddan 18 B,8900 BRØNNØYSUND070332 Klemetsen, Inger Johanne, Gustav Bjerkes Veg 4 H,2040 KLØFTA150332 Newell, Herbert Collin, Nebbejordet 43, 1266 OSLO270332 Solberg, Rolf Thormod, Birger Oliversv 16 A,1176 OSLO80 år:010327 Olaussen, Idar Johan, Rugv. 28, 0679 OSLO030327 Dekov, Mogens Alfred, Frank, Avstikkeren 17 B,1807 ASKIM040327 Bidne, Gerd Karin, Plogveien 14, 0679 OSLO040327 Brynildsen, Alfhild, C/O Turid Lindaas,Dønskitoppen 16 G, 1346 GJETTUM130327 Gunther, Signe, Trondheimsv. 56,7300 ORKANGER190327 Hansen, Astri, Ormerudveien 32, 1410 KOLBOTN250327 Nyborg, Helge Johannes, Oppegårdv. 8, 1400 SKI85 år:140322 Berntsen, Egil Asbjørn, Vækerøv. 130 H,0383 OSLO280322 Sørensen, Finn Robert, St. Jørgensv. 12, 0662 OSLOHEI ALLE PENSJONISTER!Kan det være noe for deg å treffe tidligere kollegaer en gang i blant? Du har muligheten hvis dubesøker Oslo-typografenes pensjonistforening, Vetlandsveien 99-101 (Oppsals Samfunnshus), kl12.00-14.00. Vi har fine turer og teaterbesøk! Møtedager for 2007 er: Onsdag 3/1- 31/1-7/3- 2/5- 6/6- 22/8- 5/9- 3/10- 31/10- 21/11 og 19/12.En fin sosial sammenkomst! Ta en tur! Vel møtt!Ring Steinar Bjerkelund - tlf. 22 75 50 73 - mob.906 83 31726 TYPOgrafiskemeddelelserTYPOgrafiskemeddelelser 27

B-bladReturadresse:Oslo Grafiske ForeningSagveien 240459 OsloÅPENT HUS!Det ble før sommerferien gjort forsøk på å etablere et møtested for medlemmer i Oslo Grafisk Fagforening. Forsøkenevar på ingen måte mislykkede, på tross av svært mangelfull informasjon. Foreningsstyret vil derfor annonsere nye datoerhvor vi kan møtes til en prat om fag, fagforening eller politikk. Eller rett og slett bare møtes og prate om hva vi vil!Vi mener at det er viktig og møtes utenfor møtelokalene, og at medlemmer kan treffes og utveksle erfaringer.Møteplassen vil bli Teaterkjelleren i Akersgata, rett overfor Dagbladet. I første omgang med to datoer på nyåret, hvor viprøver ut torsdag /fredag, for å finne ut hva som fungerer best. For ordens skyld gjør vi oppmerksom på at dette ikke ernoe offisielt OGF-møte, men møtested hvor vi selv betaler det som forteres!Sett av disse dagene for å møte kamerater, kollegaer og andre fra det grafiske miljøet i Oslo:JANUAR: TORSDAG 25. KL. 17.00 - FEBRUAR: FREDAG 23. KL. 17.00TgM og OGFønsker alle en riktig god julog ett godtnytt årTrykk: Aktuell GrafiskTYPOgrafiskemeddelelser