Kjemi – grunnstoffenes reaksjoner

kvantemekanikk som den også kalles. Bølgene har har helt bestemte energinivåer.Energiforandring i et atom skyldes at et elektron endres fra et bølgemønster til etannet. Det er stående elektronbølger i atomer. Det mest stabile nivå ergrunntilstanden når elektronet har en bølgefunksjon med lavest mulig energi.Fysikeren Erwin Schrödinger (1887-1961) var den første som kunne forklarebølgenaturen til materien med Schrödingerligningene. Elektronbølgen er enstående bølge, og de tredimensjonale bølgeformene kalles orbitaler.Igrunntilstanden for et atom har elektronene en bølgeform med lavest mulig energi,og elektronene fyller orbitalene med lavest energi. Den tredimensjonaleelektronbølgeformen kan beskrives av 3 kvantetall n, l og m. Orbitalene ersannsynlighetsfordelingen for å kunne treffe på et elektron rundt en kjerne, ogamplituden til bølgen angir en slik sannynlighet for å finne et elektron. Det erbegrensninger på hvor mange elektroner det kan være i et orbital, og elektronenefylles i orbitalene etter et spesielt mønster avhengig av elektronspinnet. Fordelingenav elektroner i orbitaler kalles elektronkonfigurasjon eller elektronstruktur.Hovedkvantetallene n har verdier fra n til uendelig. Elektroner i sammeelektronskall har samme n. Alle orbitaler som har samme verdi på n sies å være isamme elektronskall. Disse skallene har fått bokstaver K, L, M, O, P, Q... , forhenholdsvis n = 1, 2, 3, 4, 5, 6.... Hovedkvantetallene (prinsipalkvantetallene) siernoe om størrelsen og energien til orbitalene (elektronbølgen). For en bestemt verdiav n holder elektronene seg i et spesielt område fra kjernen. For ett hovedkvantetalln kan det være maksimalt n 2 orbitaler dvs. 2n 2 elektroner.Sekundærkvantetallene l , (bikvantetallene) også kalt orbitale kvantetall, delerskallene i orbitaler, samt underskall (subskall). Bikvantetallene kan ha verdiene s,p, d, f, g, h (0, 1, 2, 3, 4, 5..., n-1). Elektroner med samme bikvantetall hører med tilen gruppe. Denne gruppe må ikke forveksles med gruppe brukt om kolonner i detperiodiske systemet. Det kan være maksimalt 2l+1 orbitaler i en gruppe. For atomermed flere elektroner vil man får en rekkefølge med stigende energi: 1s; 2s; 2p; 3s;3p; 4s; 3d; 4p; 5s; 4d; 5p; 6s; 4f osv. For en gitt verdi av n kan l variere fra l=0 til l=(n-1). Man bruker bokstavkoder s, p, d, ... for å beskrive verdiene av l0 1 2 3 4 5 ..(n-1)s p d f g h ..For å vise i hvilket underskall man er oppgir man først hovedkvantetallet etterfulgt avbokstavkoden for underskallet. Hvert skall har et s underskall, og alle bortsett fra detførste har et p underskall osv.De magnetiske kvantetallene m deler subskallene i orbitaler avhengig av deresorientering i rommet. Verdiene for m kan variere fra +l til -l. Hvis l = 0 kan m bare haen verdi: m = 0. Hvis l = 1 kan m ha verdiene +1, 0 og -1. Antallet muligheter for mfor s, p, d, og f tilsvarer 1,3,5,7.. osv.Elektroner oppfører seg som om de hadde egenrotasjon og spinner enten den eneeller andre veien. Parallelle spin hvis de spinner i samme retning og antiparalelle10