Kjemi – grunnstoffenes reaksjoner

kryohydrat. Kalsiumklorid (CaCl 2 ) og snø/is i vektforholdet 1:0.7 har eutektisk punkt-54.9 o C. Joseph Black viste på midten av 1700-tallet at man kunne utførekvantitative måling av varmemengde, en metode som ble kalt kalorimetri. En kalori(cal) tilsvarer varmemengden som skal til for å varme opp 1 ml vann (1 gram) fra14.5 o C til 15.5 o C, og er en gammel enhet som er erstattet med J (1 cal=4.186 J). Iernæringssammenheng beholdes enheten kalori standhaftig, og ofte forveksles detkalori og kilokalori (1000 kalorier). I noen tilfeller brukes 1 kostholdskalori synonymtmed 1000 kalorier. Varmekapasiteten til vann er angitt per masseenhet 4.186 kJ/(kg K) og sier noe om varmemengden som er involvert når temperaturen tilmasseenhet av vann endrer seg.Varmekapasiteten til vann kan også uttrykkes permol og blir da lik 75.4 J/ (mol K). Varmemengder utveksles også vedfaseoverganger mellom is, vann og vanndamp, og vil foregå ved en konstanttemperatur f.eks. smeltepunkt eller kokepunkt. Vi snakker da omsmeltevarme/frysevarme og latent fordampningsvarme. Vann har høyfordampningsvarme og varmen går med til å bryte hydrogenbindinger. Ved 25 o C erfordampningsvarmen 44 kJ/ mol. Vann koker når vanndamptrykket er likatmosfæretrykket. Tilsettes salt i vannet senkes vanndamptrykket og vi må varmeopp til over 100 o C for at vannet skal koke, kokepunktet stiger. Det erhydrogenbindingene som gjør at vannet fremdeles er i væskeform ved 100 o C.Temperaturen kan derved bli høyere i en kjele med saltvann sammenlignet medferskvann, og eggene blir raskere kokt og potetene raskere møre med salt i vannet.Vann har svært høy overflatespenning. Overflatespenningen mellom luft ogferskvann er 0.0728 N/m ved 20 o C. Det er overflatespenningen som gjør at envanndråpe inntar en kuleform. En væskeoverflate vil motsette seg å endre form, noesom gjør at den virker som en elastisk hinne (overflatehinne). Det er på denne hinnavannløpere beveger seg og mygglarver henger i. Hvis man tilsetter sukker til vannetvil ikke dette påvirke overflatespenningen i særlig grad, men tilsettes såpe, som ersalter av fettsyrer med lange hydrofobe haler, så vil disse samles i overflaten mellomvæske luft og overflatespenningen reduseres betydelig. Denaturerte proteiner medhydrofobe sidekjeder vil også redusere overflatespenningen, jfr. hva som skjer nårskallet sprekker når man koker egg. Når trykket synker lavere enn omgivelsene i envæskestrøm kan det dannes bobler i væsken, et fenomen kalt kavitering. Slikekavitasjonsbobler kan vokse. Kommer boblene til områder med høyere trykk viloverflatespenningen til boblene stige raskt når radius til boblene blir mindre, raskereenn økning av gasstrykket i bobla. Boblene vil derved kollapse (implosjon) samtidigemed at det lages kraftige trykkbølger som gir lyd og vibrasjoner. Vanndamp er denviktigste drivhusgassen i atmosfæren. I is har vannmolekylene 6-tallssymmetri, noesom gjør at iskrystallene har 6 kanter.GasserGravitasjonskreftene virker på luftmolekylene og trekker dem mot jordoverflaten ogskaper et trykk som er kraft per, kalt arealenhet, kalt atmosfæretrykk.1 atmosfære = 101.325 Pa42