Nr 4 - desember - Fellesforbundet

More documents

Recommendations

Info

lederEtter at vi er blittmedlemmer iFellesforbundeter det ikke slikat vi kan si at nåstarter oppgjøretfor 2008.Tariffoppgjøret 2008Ikke at det var noe galt med den organisatoriskebehandlinga i NGF, men i vårtnye forbund starter det kommende oppgjøretnår det forrige er over.Det er en omfattende evalueringsprosess,med både forbundsstyret og seksjonsrådeneinvolvert.Deretter lages det et debatthefte sombrukes under forberedelsene til nesteoppgjør.Da forslagsfristen gikk ut for forslagtil forbundet 26. oktober hadde det kommetinn 2347 forslag, noe som er flereenn for to år siden. I tillegg kommer forslagsom ble sendt inn til landsmøtet, ogoversendt derfra.Vi må kunne si at dette er en imponerendeaktivitet, spesielt når en vet atmedlemmer og avdelinger har vært opptattmed landsmøte. Den organisatoriskebehandlingen går nå sin gang via seksjonsrådenetilbake til forbundsstyretsmøte i januar. Her skal det også tas stillingtil hvilken oppgjørsform Fellesforbundetgår inn for. Et endelig vedtak avhovedkrav og oppgjørsform gjøres i representantskapeti LO 19. februar.Nå er jo tariffoppgjøret også politikkog ikke bare organisasjon, og her liggerdet klare prioriteringer fra landsmøtet.Og for å holde oss tidas retorikk; så erlandsmøtets kravAFP, AFP, AFP. Og ikke bare likegod, men minst like god som både forbundslederenog statsministeren erklærteunder det samme landsmøtet.Når det gjelder kravene for våre overenskomsterer det noen områder som pekerseg ut; Økt lønn for lærlinger, bedrebetingelser for overtidsarbeid og skiftarbeid.Et krav som må sies og være relativt nyttinnefor våre overenskomstområder erkravet om høyt generelt tillegg. Begrunnelsenher er både at grunnlønna for ansatteinnenfor grafisk industri begynnerog bli lav sammenlignet med andre, og atlave generelle tillegg, og store ulikheter ilokale tillegg, skaper alt for store lønnsforskjeller.Som dere vil lese et annet sted iTgM, er det stadig tilbakevendendetemaet om helgearbeid i siviltrykkerienei ferd med og gå inn i en mer konkret løsning.Når det gjelder det som vil være hovedkravet,uansett oppgjørsform, nemligAFP har OGF engasjert seg førog under landsmøtet. Vi har ogsåstøttet opp under aksjonen «ForsvarAFP» både økonomisk og på andremåter. Vårt halvårsmøte som bleavholdt i slutten av oktober vedtokfølgende formulering som sier noe omat arbeidet med dette spørsmålet ikke erover:«Oslo Grafiske Fagforening vil aktivtfølge kampen om bevaring av en fullgodAFP frem mot tariffoppgjøret i 2008, ellerså lenge det er nødvendig. OGF vilaktivt delta på markering-er og oppfordreklubber og medlemmer til å gjøre detsamme i aksjoner med sitt utspring fra«Aksjon forsvar AFP.»Hvis nødvendig vil foreningen øketsitt økonomiske bidrag.Forside bildet:Fasaden på Folkets Hus underFellesforbundets landsmøte iOslo, 6.-11. oktober.Foto: Finn JensenSide 3: Gjestespalta Side 4-5: Avistypografenepåjournalistkurs Side 6-7: HornetInnhold, nr. 4 - 2007:på veggen Side 8-9: Landsmøtet 2007 Side 10: HjemmetMortensen Trykkeri -NyttkonserniOslo-området Side 11: Trykkerutdanning iDanmark Side 12: Historienom Haraldssøns trykkeri frakrigens dager Side 13: Hilsen fraOsloBygningsarbeiderforeningSide 14-15: Studieturtil Boston,USA Side 16-17: Bedriftsbesøk: Schibsted TrykkAS Side 18: BjørnBertilFagerstrømsminne Side 19: Halvårsmøtet 2007 Side 20: Tørduværekreativ og Visste du at? Side 21-22: Møte fortillitsvalgte idyptrykkogheatsektoren-SituasjoneniDagbladet Side 23: Møte fortillitsvalgte ideeuropeiskedyptrykkeriene Side 24-25: NorskGrafiskForbund 125årSide 26: Debatt:Møter iforeningenogMarkering av AFP-ordningen Side 27: Oppmykning av frontene Side 28: Kollegaen min- Lina MeritJacobsen Side 29: Ungdomskonferansen Side 30-31: Jubilanter ijanuar,februar og mars 2008.grafiskeTYPO-MEDDELELSERMedlemsblad forFellesforbundet, avd. 850, OsloGrafisk Fagforening.Sagveien 24 - 0459 OsloUtkom første gang i 1876.Ansvarlig utgiver: Terje Fjellumi Redaksjonen:anita FRølandAndvord Grafisk l anita.froland@andvord.nokjetil laRsenHjemmet Mortensen Trykkerikjetla@bbse.noeva-lill Bekkevadlo media l eva-lill@lo-media.nolaRs PenickDagbladet l lpe@dagbladet.noknut øygaRdknut.oygard@fellesforbundet.noPeRcHRistian joHansenHjemmetMortensen Trykkeri l per_joh@chello.no.Finn jensenpensjonist l tlf.: 95 82 26 92ole M. BlakisRudomb@dagbladet.noadolF laRsenadolf.larsen@fellesforbundet.orgDu kan også ta kontakt med Adolf når det gjelderstoff og andre henvendelser på tlf.: 22 80 98 75.t rykk: aktuell gRaFisk2TYPOgrafiske meddelelser - desember 2007
Styrke og troverdighet?EUs tjenestedirektiv? Da jegførst leste om elendigheten,syntes jeg dette hørtes likeinteressant ut som å puggetelefonkatalogen for Pyongyang.Men så har jeg forstått atdet handler om sosial dumping.Om noe som foregår midtiblant oss.Ettersom Fellesforbundet har vært i førsterekke mot sosial dumping, ble jeg interessertda jeg hørte at det kunne blikampavstemning om EUs tjenestedirektivpå landsmøtet i oktober. StatsministerJens Stoltenberg kom. Han ønsketikke at Fellesforbundet skulle kreve vetomot å innføre tjenestedirektivet. Han erikke så redd for at det skal hindre ossi nødvendige tiltak mot sosial dumping.Næringsminister Dag Terje Andersenkom. Han mente det samme. Daværendeforbundsleder Kjell Bjørndalen var enig:Bare hvis direktivet hindrer oss i å bekjempesosial dumping, skal Fellesforbundetkreve at Norge sier nei takk.Statsminister, næringsminister ogforbundsleder stod sammen. De ble hørtpå. Men da det kom til stykket, haddede i denne saken en overbevisningskraftlike sterk som Mulla Krekar ville hatt iNorsk Luthersk Misjonssamband. Toppfolkeneble nedstemt så det sang, da etoverveldende flertall vedtok at «Regjeringamå bruke retten til å reservere segmot EUs tjenestedirektiv for å unngå åsvekke vilkårene for å bekjempe sosialdumping».Direktivene kommer inn i norsk lovgjennom EØS-avtalen, som noen kalleren husmannskontrakt. Men vi har altsåen rett til å si nei til direktiver vi ikkeønsker. En rett som Stortinget aldri harbrukt. Stortinget har svelget unna enhverEU-lov, også når det har gått ut overnorske arbeidsplasser. Hvorfor? Kanskjefordi det er Ja-flertall på Stortinget, trossNei-flertallet i befolkninga. Hvis Norgenå bruker sin vetorett mot tjenestedirektivet,vil dét i seg selv bevise at vi harmuligheter til å bekjempe sosial dumpingutenfor EU som vi ikke ville hattved EU-medlemskap. Ingen EU-landkan si nei til direktivet.Jeg forstår at det kan være litt ubehageligfor EU-tilhenger Stoltenberg at Fellesforbundetkrever veto. Men for allesom ønsker en uavhengig fagbevegelse,er vedtaket gledelig. For det viserat landsmøtet ikke tok hensyn til «toppenespartnerskap» inne i maktens korridorer.Landsmøtet tok hensyn til saken,som er medlemmenes og samfunnetsbeste.Var det overraskende? Litt, kanskje.Spesielt toppene i Fellesforbundet harliksom ikke vært dem man ser oftestpå barrikadene. Da privatiseringsbølgenslo inn over våre sosialdemokratiskestrender, ikke minst underJens Stoltenbergs første regjeringi 2000-2001, var det Fagforbundetunder ledelse av Jan Davidsen som tokopp kampen.Mens Fagforbundet bygde breie alliansermellom offentlig og privat sektor tilforsvar for velferdsstaten, stod FellesforbundetsKjell Bjørndalen i beste fall påsidelinja. Mens bussjåfører og omsorgsarbeiderelandet over sloss mot privatiseringog konkurranseutsetting, menteBjørndalen at det var helt OK å sette tilog med helse og skole ut til private selskaper:«For meg kan de private godt utføreoppgavene, så lenge vi bevarer offentligstyring,» sa forbundslederen tilDagens Næringsliv i 2001. Det er detsamme som Høyre og Frp mener.Nå har Fellesforbundet fått en ny ledelse.Lederne har, med AFP-striden ogkampen mot tjenestedirektivet, en gyllenanledning til å vise at deres plass erinnenfor arbeidsfolks fellesskap, ikketoppfolkenes partnerskap.Et viktig steg, kunne være å utvikle etgodt forholdt til Fagforbundet. Dette erLOs største forbund, med nær 300.000medlemmer. Det er ingen hemmelighetat det har vært en del harde motsetninger.Det er kanskje heller ikke så rart,hvis Fellesforbundets ledere ikke visersolidaritet med sjåfører, pleiere, renholdereog andre kommuneansatte somslåss mot forverra vilkår gjennom outsourcingeller privatisering? Her børFellesforbundet bli entydig solidarisk.Så må selvsagt Fagforbundet vise forståelsefor interessene til arbeidsfolk innenfor«Jern og krystall» (som noen sier, etterat Hotell- og restaurant kom inn i Fellesforbundet).Forbundslederne bør gå i bresjenfor et sterkere samhold. Men dettehandler ikke om Arve Bakke og JanDavidsen. Det handler om noe større:fagbevegelsens styrke og troverdig -het.GjestespaltaMagnus E. MarsdalStyreleder i Stiftelsen ManifestForfatter av Frp-kodenTYPOgrafiske meddelelser - desember 2007 3
Page 1: grafiskeTYPO-MEDDELELSERLandsmøtet
Page 5 and 6: Gunnerudsgt. 14 A Journalistkurs i
Page 7 and 8: godt å være AFP-pensjonist.For al
Page 9 and 10: debut-eller fullseier?vekkelse i fo
Page 11 and 12: Trykkerutdanning i DanmarkDelegasjo
Page 13 and 14: Hilsen fra Oslo Bygningsarbeiderfor
Page 15 and 16: g formaktmed å gå grundig gjennom
Page 17 and 18: Trykk ASka sammen»Hovedtillitsvalg
Page 19 and 20: HALVÅRSMØTET 2007De siste årene
Page 21 and 22: Møte for tillitsvalgte i dyptrykk-
Page 23 and 24: Møte for tillitsvalgte i de europe
Page 25 and 26: 125 årsig da ganske naturlig et ø
Page 27 and 28: Oppmyking av fronteneSiste uka i no
Page 29 and 30: UngdomskonferansenHelgen 19.-21. ok
Page 31 and 32: 150238, Kristiansen, Finn, Selvbygg

Nr 4 - desember - Fellesforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?