JM 1/2001 NORSK 5.0 (Page 1) - Jotun

Salg av skipsmaling til hvalfangstflåten var grunnlagetfor virksomheten da Odd Gleditsch startetJotun Kemiske Fabriker A/S i 1926.I 1920 startet Odd Gleditsch en kombinert fargehandelog skipshandel i disse lokalene i Kongensgate i Sandefjord.muntret til samarbeide selv om det var klarthvem som var sjefen. Slik måtte det væreombord i en liten hvalbåt som skulle trosse elementeneskjempekrefter.I 1916 – under den 1. verdenskrig – tokkarrieren som sjømann slutt. Norge var enbetydelig skipsfartsnasjon – og samtidig nøytral.Norske rederier tjente gode penger på risikofyltsjøtransport for de allierte. Det ga segogså utslag i aksjemarkedet. Optimisten Gleditschstartet som aksjemegler. Det gikk fint etpar år. Men endelig kom freden. Alle var glade,men bunnen falt ut av aksjemarkedet og OddGleditsch tapte alle sine penger.Men optimisten fikk en ny scene – sin egen.Som en etterhvert etterspurt visesanger og konferansierga Odd Gleditsch til fulle bevis for athan var et overskuddsmenneske med humør ogcharme. Han ble kjent i vide kretser for sittscenetalent, og ble blant annet tilbudt engasjementpå Norges mest kjente revyteater, ChatNoir i Oslo.At Odd Gleditsch hadde mye moro i deårene kan det ikke herske mye tvil om. Hanlærte betydningen av humor, også som et viktigvirkemiddel i sin senere forretningsvirksomhet.Med sin charme og sitt humør varhan alltid et midtpunkt når han var tilstede påmøter og arrangementer, enten det var medfarvehandlere, malermestre eller skipsredere.Debut i farvebransjenI mai 1920 åpnet han en farvehandel og skipsrekvisitaforretningi Sandefjord. En stor del avomsetningen var skipsmaling. Alt det andreåret fikk han store bestillinger fra hvalfangstselskapene.Han fortalte selv fra den tiden:«Jeg var min egen selger, min egen reisende.Jeg brød meg ikke om å stå i forretningen,måtte farte rundt. Det var på mange måter enstrevsom tid for jeg hadde fortsatt en massegjeld fra aksjemeglertiden. Men optimist harjeg alltid vært». Og farvehandelen ble raskt ensuksess.Det var atskillig optimisme inne i bildetogså i 1926. Da hadde salget steget så mye atGleditsch fant å ville produsere malingen hansolgte selv. Sammen med et par venner fikkhan kjøpt et konkursbo og startet en beskjedenproduksjon av skipsmaling. Det var salget tilden store hvalfangstflåten som utgjorde kundegrunnlaget.I 1931 kjøpte han patentrettighetenfor den rusthindrende malingen Arcanol. Dermedvar suksessen sikret. Han hadde et produktsom var unikt.En mester i markedsføringAt han kunne selge var det liten tvil om.Men han hadde en unik forståelse for markedsføringi videste forstand. Et godt eksempel pådet er hans utsagn da han introduserteFemkronerslakken (se også omtale på s. X) på1930-tallet.: «Jotun blir aldri store, vi vil aldritjene gode penger ved kun å konkurrere påpris. Vi må lage de best mulige produkter, og såta den prisen denne kvaliteten berettiger. Detvil alltid være noen der ute som er villige til åbetale for høy kvalitet». Med dette utsagnetfastla han den forretningsfilosofi som har værtgrunnlaget for Jotun gjennom 75 år.Et annet eksempel var hans holdning til reklameog merkevarer. Han ga klare instrukserom hvordan annonser skulle utformes;produktnavnet skulle være dominerende oghelst trykkes i rødt, og med bare én setningsom beskrev produktets egenskaper. Dermedkunne annonsen være ganske liten, men likevelgodt synlig. Og den kunne gjentas i alle landetsaviser uke etter uke, måned etter måneduten å knekke reklamebudsjettene. Annonsenfor interiørmalingen Fenom i 1950-årene ertypisk for hans holdning. Til og med navnetJotun var gjengitt med liten skrift. Daværendereklamesjef prøvde å argumentere med sin sjefog kom med følgende utsagn: «Men herr Gleditsch,folk kan jo omtrent ikke se firmanavnetslik De ønsker annonsen utformet!» Svaret fraGleditsch er klassisk, og beskriver mannensforståelse av reklame: «Det spiller da ingenrolle om folk vet hvem som har laget malingenbare de kjøper den!» Dette var mange tiår førbegrepet merkevarebygging ble et begrep ireklamebransjen.Charme og menneskelighetLike typisk for gründeren Gleditsch var hanssvar den gangen han ble spurt om smilet varhans hemmelige våpen under oppbyggingen avfirmaene. Svaret kom kontant: «Hemmelig?Jeg gjør da ingen hemmelighet av det, gjør jeg?Men hvis jeg overhodet hadde noe hemmeligvåpen, må det ha vært evnen til å finne dyktigemedarbeidere, og evnen til å lytte, og lytteomhyggelig til deres tanker, forslag og idéer.Det er noe fundamentalt galt hvis det sies omen bedriftsleder at det ikke nytter å snakke medham.»11 JOTUN Magazine