JM 1/2001 NORSK 5.0 (Page 1) - Jotun

Jotun inngikk i 1967 et samarbeide med Alf Bjerckeom lansering av en manuell fargeblandemaskin.Jotun hadde liten tro på maskinen, menfølte seg presset fordi svenske Nordsjø haddelansert en blandemaskin på det norske markedet.Ideen om å flytte noe av «produksjonen» ut i butikkene ble lansert i 1950-årene av Den Kjemiske FabrikNorden i Oslo. Ideen var basert på baser som dag, men med den forskjell at istedenfor blandemaskin bledet benyttet plastputer med brekkfarver, og blandingen av ønsket farge var nokså primitiv.Da maskinen var ferdig utviklet, forlangte Gracosom skulle produsere den at Jotun alene måttebestille 236 maskiner. Det var en betydelig utfordringå få fargehandlerne til å kjøpe en kostbarmaskin ingen hadde sett i bruk bortsett fraden prototyp Jotun hadde for demonstrasjon.Fargehandlere fra hele landet ble fløyet til Sandefjordhvor hele salgsledelsen brukte all sin energipå å overbevise forhandlerne. I løpet av énmåned var alle maskinene solgt!Dette var jo lett å si, men vi hadde ingen kompetanseforteller Arne Langnes. Han var prosjektetspådriver. Vi sa OK, dette kan vi ikke,men hvem har den riktige kompetanse? Vi såoss omkring i Europa for å finne noen somkunne noe om dette og som samtidig hadde enkonkurranseprofil som ikke kunne skade oss.Valget falt på finske Tikkurila. De var sterke påbrekkfarger. På en reise til Chicago traff jegblant andre Penti Sippilä som var administrerendedirektør i Tikkurila og hans nestkommanderende,Bo Gustaf Berg. Vi komsnart til forståelse av at vi hadde de sammetankene om fargeblandemaskiner og ble enigeom at dette kunne vi gjøre sammen – bygget påderes brekkfargeteknologi.Maskin som ikke kunne brekke feilEn kontrakt som ga oss retten til å utnytte Tikkurila’skunnskap på resepter og brekkfarger blelaget. Utviklingen av en helt ny type fargeblandemaskinble startet i fellesskap. Vi haddeen visjon om hvordan maskinen skulle være.Det skulle ikke være mulig å gjøre feil. Etterhvertfant vi frem til amerikanske Graco, somvar mest kjent for malingsprøyter. De hadde enmaskin på tegnebrettet, hvor de blant annethadde en idé om bruk av strekkoder oglyspenn. Med en slik løsning ville feilmuligheterelimineres. Etter en del diskusjonermed Tikkurila og Graco, så vi at dette var etinteressant konsept.Jotun ønsket en helautomatiskmaskin som sikret motfeilbrekking, men en slik maskinfantes ikke på markedet.Et utviklingsarbeide bleigangsatt på initiativ av Jotunog finske Tikkurila. Jotunpåtok seg å utvikle det elektroniskestyringssystemet formaskinen, mens den mekaniskedel av maskinen bleutviklet av amerikanske firmaetGraco. Tikkurila haddeansvaret for utvikling og produksjonav brekkfargene. OleKval var Jotuns prosjektansvarligepå elektronikksiden.JOTUN Magazine18