Det er mange usikkerhetsmomenter i området, spesielt når det gjelder trafikkavvi<strong>kl</strong>ingen. For åfå en tilfredsstillende jernbanetrase gjennom Fredrikstad må banekurvaturen endres, og dettefører til at eksisterende jernbanestasjon i Fredrikstad ikke kan benyttes. Det er avsatt areal påGrønli til dette i sentrumsplanen. Dersom det etableres ny stasjon og trafikknutepunkt påGrønli, må veienes høydeplassering endres, siden det er minimalt med justeringsmuligheterfor jernbanen.Dermed vil Rolvsøyveien mest sannsynlig måtte ligge lavere enn i dag, og da vil det ikke væremulig å opprettholde dagens kryss mellom Freskoveien og Rolvsøyveien. Når dette skjer, måreguleringsområdet ha adkomst fra nord ved Hassingveien. Planforslaget har slik rådmannenser det, fått til en utvi<strong>kl</strong>ing som rommer en endring av forutsetningene for området. Blant anneter parkeringshuset på felt GA 3 vist med en foreløpig adkomst fra Freskoveien mellom Statoilog Freskobygget. Etter hvert skal adkomst løses fra Hassingveien, men dette forutsetter ateiendommen 208/320, Grønliveien 21 erverves, og at boligen og vognskjulet rives. I stedetskal det lages lekeplass på deler av dette området.Det er en forutsetning at minimum 25 % av lekearealet opparbeides før boligene tas i bruk.Dersom det ikke inngås en avtale med eier av eiendommen, vil det kunne måtte foretas enekspropriasjon av eiendommen. Så fremt planforslaget blir godkjent, kan ekspropriasjon væreen konsekvens av planen. Denne muligheten vil være tidsbegrenset, og ytterligere begrenset iforslag til ny plan- og bygningslov enn i dagens, der ekspropriasjon må foretas innen 10 år.Rådmannen anbefaler at det inngås en avtale. Av denne grunn er det ikke krav om at altlekearealet opparbeides før boligene tas i bruk, siden 25 % av avsatt lekeareal er på arealsom de i dag selv eier. Boligene er på skisseprosjektet vist med relativt store uteareal i form avbalkonger.Den nye veien i bakkant langs Grønlifjellet blir liggende høyere enn dagens situasjon. Dette vilføre til at det må lages lysgraver utenfor 1. etasjevinduene på Freskobygget på denne siden.Dette er slik rådmannen ser det, vanskelig å unngå for å løse den fremtidig usikretrafikksituasjonen i området. Det vil også kunne bli behov for en fremtidig passasje for beboerepå nedre del av Grønlifjellet når krysset ved Freskoveien stenges. Om dette er forenlig medstasjonsutvi<strong>kl</strong>ingen er noe tidlig å si. Etter rådmannens vurdering legger planen til rette for enutvi<strong>kl</strong>ing av området. Den hindrer ikke fremtidig utvi<strong>kl</strong>ing i området, selv når fremtiden er uviss.Det kan synes som om de fleste forhold er ivaretatt i planen, mens offentlig ettersyn/ høringkan gi nye innspill i det videre arbeidet.Planforslaget viser en utbygging der frittliggende bygninger ligger i et gatesystem i to plan.Gateløpene bindes sammen for myke trafikanter med trapper og en rampe integrert i byggetpå felt D. Det skal være åpent for gangtrafikk gjennom området.Vertikalnivå 1 viser en sammenbygging på underetasjenivå med dagens gulvnivå på Rema1<strong>00</strong>0. Nord for Rema 1<strong>00</strong>0 i rundkjøringen ved Hassingveien kan terrenget heves for å fåtilknytning til den høye 1. etasjen. Rådmannen anbefaler at terrenget heves gradvis, for åunngå en høy forstøtningsmur ut mot krysset.Utnyttelsesgraden er satt til 1<strong>00</strong>%, og dette kan normalt synes høyt. Sidenreguleringsplanforslaget er prosjektrettet, er det mer lesbart enn om det settes en lavereutnytting der bygningenes plassering ikke er vist. Etter rådmannens vurdering er utnyttingenakseptabel så lenge det er satt av tilstrekkelig areal til andre formål. Høyden er i hovedtrekksatt til inntil kote 26 med rom for en økning på 1 meter dersom nye myndighetskrav krever øktetasjehøyde/ dekkehøyde. På felt C tillates kotehøyde inntil kote 30. Opparbeiding avområdet ligger i dag på kote 10,5 til 14,5 meter, slik at bebyggelsens høyde kan bli inntil 19,5(20,5) meter. Byggehøyder er oppgitt som maksimum kotehøyde, og ikke med etasjetall.
Felt GA3, parkeringsbygget, bygges inntil Freskobygget med høydebegrensning på kote 22.Denne siden av Freskobygget er av nyere dato, og det er bare en brannvegg der i dag.Garasjeanlegget ligger trukket tilbake i forhold til Freskobygget, slik at det er mulig åopprettholde gavlveggen, hjørnene i tillegg til gesimsen der den er mest synlig.Bebyggelsens plassering avhenger av frisiktsoner, noe som gir andre forutsetninger på felt E iforhold til sikt mot Rolvsøyveien, enn på de andre feltene.Sammen med beskrivelsen ligger et skisseprosjekt. Rådmannen minner om at dette kun er åanse som illustrasjoner, siden det er planforslaget med plankart og bestemmelser som er dejuridisk bindende dokumentene som skal danne grunnlag for en utvi<strong>kl</strong>ing av området.Planforslaget er prosjektrettet, og gir derfor en del rammer i forhold til bebyggelsens plasseringog høyder. Dersom det kommer nye aktører kan forslaget til en viss grad endres, spesielt nårdet gjelder fasadeutforming og dermed hovedinntrykket av området.OppsummeringSlik rådmannen ser det, er utbyggingen ikke i strid med de intensjoner og planeradministrasjonen har for området. Dette kvartalet er en naturlig avslutning påsentrumsutvi<strong>kl</strong>ingen, mot de etablerte boligområdene.Eier ønsker at planen legges ut til offentlig ettersyn/høring. Etter rådmannens vurdering kanplanforslaget legges ut til offentlig ettersyn/ høring slik det nå foreligger. Rådmannen vurdererområdet til å ligge innenfor sentrumsplanen, spesielt med tanke på byens videre utvi<strong>kl</strong>ing medGrønli stasjon, selv om det ikke er definert som bykjernen i ATPNG II. I det planforslaget blepåbegynt var ikke vurderingene om en ytterligere innskjerping av kjøpesenterbestemmelsenekjent. Forslaget er utformet for å ivareta kravet om enheter på over 8<strong>00</strong> m² med egneinnganger. Om planforslaget er gjennomførbart i forhold til kjøpesenterbestemmelsene iATPNG II med tilhørende nyere vurderinger må det tas stilling til gjennom offentligettersyn/høring.Det forutsettes at reguleringsforslaget med tilhørende dokumenter blir vurdert og bearbeidetpå grunnlag av eventuelle merknader etter høring og offentlig ettersyn.